johncons

Stikkord: Flashback

  • Trodde typen til Heidi var Ove

    Nå kom jeg på den gangen, som ble invitert, til fetteren min Ove, som bodde i farens leilighet, på Galgeberg, var det vel.

    Og da, så hadde jeg ikke sett Ove, på så mange år.

    Så da jeg ringte på døra, og typen til kusina mi Heidi, (som jeg aldri hadde møtt før), åpna døra, så sa jeg ‘hei Ove’.

    For jeg trodde det måtte være Ove.

    For jeg hadde ikke sett Ove på kjempemange år, siden før jeg var i militæret osv.

    Eller like etterpå.

    Det virka ihvertfall som en evighet.

    Så jeg trodde den nåværende ektemannen til Heidi, Steinar vel, (som kjører drosje i Moss), måtte være Ove, siden det var så lenge siden jeg hadde sett Ove, og det var Steinar som åpna døra, enda det var onkel Runar, faren til Ove og Heidi, sin leilighet.

    Enda Ove og Steinar ser helt forskjellige ut.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Så det er en rar verden, når slektninger du ikke har hatt så bra kontakt med, pga. familieproblemer osv., plutselig tar kontakt igjen, etter mange år.

    Så sånn er nok det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Fire danske kronestykker, i tivoli i København, sommeren 1978

    I 1977 eller 78, så fikk jeg noen mynter av faren min, på Sand eller Bergeråsen, når jeg var på besøk der.

    Så sparte jeg de myntene, i en sparebøsse.

    Så var mora mi og stefaren min, Arne Thomassen, blakke.

    Så lånte de myntene mine, som jeg måtte gå å kjøpe kaffe til dem for, hos Fru Landhjem, i Jegersborggate, i Larvik, i hennes kolonial.

    Så maste jeg om å få tilbake de pengene.

    Så sa de, at jeg skulle få de i Danmark, dit vi skulle på sommerferie.

    Så fikk jeg fire danske kronestykker, i tivoli i København.

    (Enda de skyldte meg 15 kroner, eller noe, tror jeg).

    Så sånn var det.

    Så spilte jeg på flipperspill, for to kroner, kanskje.

    Så kjøpte jeg et kandisert eple, til søstra mi, for resten av pengene.

    (For jeg trodde jeg skulle få mer penger, siden de skyldte meg mer, men det fikk jeg ikke).

    Så sånn var det.

    En dag før vel, så hørte vi en eksplosjon.

    Kan baron Adeler ha dødd da?

    (Som hevn fra danskene, siden jeg klagde til bestermor Ingeborg, om at danskene ikke var snille mot Norge, under dansketida, som jeg hadde lært på Østre Halsen skole, i første klasse?).

    Også er det noe ‘mafian’-plott, at man skal få mynter, når noen dør?

    Jeg fikk en femkronemynt, da min farfar Øivind Olsen døde, av min farmor, en mynt det var jord på.

    Også fikk jeg fire kronestykker, var det vel da, danske, av min stefar Arne Thomassen, på tivoli i København, sommeren 1978.

    Så om det var noe ‘mafian’-greier, med de her myntene, lurer jeg på nå.

    Min fetter Ove, stjal jo også to tikrone-mynter, fra meg en gang, husker jeg, på slutten av 90-tallet, var det kanskje.

    Var det noe ‘mafian’?

    Hvem vet.

    Det er mye rart, ihvertfall.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Og den siste dagen vi var i Danmark.

    Så skulle Arne Thormod (Thomassen), på galoppbanen, like utafor København, var det vel.

    Jeg likte ikke mora mi og stefaren min så bra.

    Så jeg spurte om jeg kunne få fem kroner, å spille for.

    Så spilte jeg fem kroner, på en kusk som het Ole Olsen vel.

    (For det var navnet på faren mins familie, Olsen).

    Og da vant han Ole Olsen løpet da, så fikk jeg en god del danske sedler.

    Kanskje 30-40 kroner, eller noe, i noen rare danske sedler.

    Noe sånt.

  • Jan-Henrik aka. Janer’n fra Lambertseterveien, som tuller?

    Nå lurte jeg på om det kunne være han Jan Henrik, som jeg nevnte i den tredje siste bloggposten vel, som tuller.

    Jeg skjønte det ble noe krøll med han, siden Stian, den nye assistenten, sa et eller annet, da han Jan Henrik nettopp hadde dratt i militæret, høsten år 1999 vel.

    Noe sånt.

    Og da, så ville vel ikke Jan Henrik jobbe mer.

    Jeg hadde ‘dulla’ mye med han, enda han jobba treigt syntes jeg.

    Han klarte å stable opp brøda og frukta, på en tidligvakt.

    Men han Stian gjorde jo mye mer da, når han begynte.

    Men men.

    Men kanskje han Stian fikk litt mye arbeidsoppgaver, det er mulig.

    En mellomting mellom Stian og Jan Henrik, hadde kanskje vært det beste.

    Det er mulig, for han Stian han jobba så mye at han falt i trappa ned til lageret, og fikk hjernerystelse.

    Jeg vet ikke om han skada hue etter det, for etter det så syntes jeg at han var litt surrete.

    Men men.

    Mer da.

    Jo, mora til Jan Henrik, er jo dansk.

    Så kanskje Jan Henrik er i noe danske-mafia?

    Hm.

    Jan Henrik har jeg møtt på Stedet, hvor han var sammen med en gjeng kamerater, og jeg prøvde å skvære opp fra Rimi-tida.

    Og han klagde ikke til meg da, ihvertfall.

    Men det var jo på byen vi møttes da.

    Men han virka ikke full da.

    Jeg har også møtt Jan Henrik et par ganger på byen, etter den gangen jeg traff han på Stedet, var det vel.

    Han begynte jo som dørvakt på Onkel Donald.

    En svær og kraftig kar, med mørkt, krøllete hår vel.

    Jeg gikk ut fra Studenten, eller noe, og skulle ringe noen da.

    Så så jeg Jan Henrik, også gikk jeg bort til der han stod, utafor Onkel Donald.

    For jeg tenkte det var uhøflig å ikke si hei.

    Jeg tenkte ikke på det først, at han jobba borti gata der, når jeg skulle ringe.

    Men jeg så han tilfeldigvis da.

    Og da hørte jeg at Jan Henrik sa til en kollega, eller bekjent, at han gadd ikke å stå ute, når jeg prata i en Nokia 3330, var det vel.

    (For det var ikke kul nok mobil, til at Jan Henrik ville bli sett sammen med meg. Hvis jeg skjønte det riktig. Enda den mobilen ikke var ny, så var den helt strøken, det var ikke noe riper eller noe sånn på den. Jeg trengte liksom ikke noe dyrere mobil. Men men

    Jeg tror han Dagga, fra HiO IU, som hadde vært vokalist i Autopulver, Hamar-bandet, kjøpte den mobilen av meg, for en billig penge, (eller om han fikk den gratis), da jeg kjøpte en Nokia 3510, eller hva de heter igjen, en sånn hvit med polyfoniske ringetoner vel, høsten 2002, må vel det ha vært. Noe sånt.).

    Så det er ikke bare på vestkanten de tenker sånn, det er også på Lambertseter.

    Så sånn er det.

    Hu Hilde, som var låseansvarlig, på Rimi Nylænde, da jeg begynte som butikksjef der, i 1998.

    Hu sa, etter at jeg hadde jobba der noen uker vel, at Wenche Berntsen og Jan Henrik, hadde tigget ei eldre dame, om å ringe hovedkontoret og klage på meg, for noe jeg ikke skjønte hva egentlig var.

    (Men det var et eller annet med melka).

    Det må ha vært noe misforståelse, for jeg svarte ihvertfall på hva hu spurte om, sånn som jeg husker det nå, ihvertfall.

    Det var hu eldre dama, som jeg kjente igjen seinere, for hu pleide å kjøre handlevogna, inn i mannfolka, som var i butikken.

    Så hu må man vel si var klin gæern.

    Det gjorde skikkelig vondt å få noen metallgreier fra handlevogna, i full fart inni beina.

    Så hu var nok ikke helt vel bevart nei, dessverre.

    Så hadde Wenche og Jan Henrik tigget henne om å ringe hovedkontoret, og klage på meg.

    Jan Henrik hadde gått ned på knærna, og tigget henne om å ringe og klage på meg da, sa hu Hilde.

    Jeg innrømmer at den ledelsesstilen jeg hadde, på den tida, ikke var så bra.

    Men det var tross alt den ledelsesstilen, som jeg hadde blitt opplært av mine tidligere sjefer i Rimi å ha.

    Jeg prøvde da jeg ble leder på Rimi Nylænde, i 1994, å være en leder som ikke var autoritær.

    Men da fikk jeg beskjed, av assistent Hilde, (som seinere begynte i Rema. Altså ikke låseansvarlig Hilde, fra 1998, men assisten Hilde, fra 1994), om å ikke være snill med medarbeiderne.

    For da ble hu og butikksjef Elisabeth upopulære.

    Så jeg måtte være autoritær og streng, fikk jeg beskjed om, for ellers ble de upopulære.

    Og jeg var ny som leder i Rimi, og den jobben i Rimi var alt jeg hadde egentlig.

    Jeg hadde ikke noe nær familie, eller noe særlig gode kamerater, jeg hadde to yngre søsken, som var like fattige som meg omtrent.

    Så det var ikke så mye, for jeg var ikke på godfot med de andre i familien.

    Så derfor var jeg avhengig av jobben min i Rimi.

    Så sånn var det.

    Mer da.

    Jo, og da jeg begynte som assistent, på Bjørndal, i 1996, så klagde butikksjef Kristian Kvehaugen og assistent Irene, på at medarbeiderne var så umedgjørlige.

    Så de skulle vi ‘ta’ da.

    Så de ville at jeg skulle være autoritær da og tøff, mot medarbeiderne.

    Så det var den ledelsesstilen, som jeg ble pålagt, vil jeg si, å ha.

    Seinere prøvde jeg å forrandre det.

    Men som ny butikksjef, så var det så mye annet som var nytt, så da var det ikke sånn at jeg la om ledelsesstilen, med en gang.

    Selv om jeg gjorde det gradvis, gjennom de fire årene jeg var butikksjef.

    Så på Rimi Langhus, så klagde jeg ikke og maste hele tida, på medarbeiderne.

    Da lot jeg dem være for det meste i fred, og hadde heller møter, hvis det var noe.

    Så jeg skjønner egentlig at Wenche og Jan Henrik klagde på meg.

    Men da burde det blitt tatt opp innen Rimi.

    For det mener jeg var et Rimi-problem, for det var Rimi som fikk meg til å ha den ledelsesstilen.

    Så hvis dem har gjort noe ‘mafian’ pga. det her, så synes jeg det er råttent gjort.

    Men værst er politiet som bare står og ser på, eller hva de gjør, mener jeg.

    Så sånn er nok det.

    Hvis jeg har forstått det riktig.

    Så det er mye rart.

    Det er helt sikkert.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Troppen vår, (tropp 1), fikk klage fra tropp 2, var det vel, etter vinterøvelsen, på fjellet ved Lillehammer, i 1993

    Og det var fordi, at når vi ble satt til å gå opp et veldig bratt terreng på ski, med pulk og sekk, og det hele.

    Så begynte hele troppen vår å synge Jon Blund, fra Jul i Skomakergata.

    ‘Hvem er denne karen med sekk og lue på?

    Han ligner litt på nissen igrunn.

    Det er ikke han, det er Jon Blund.

    Han besøker store og små’.

    (Også sa Nybø, ‘Alle barn har rett til’, tror jeg det var).

    Som på signal.

    Enda dette ikke var noe slags tropps-sang, eller lignende.

    Så hva dette skyldes, det vet ikke jeg.

    Men jeg håper ikke det har noe med farmora mi og noe ‘mafian’ å gjøre, fordi jeg pleide å se Jul i Skomakergata, hos farmora mi, da jeg var snørris, etter skolen, i desember da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Så det er mye rart.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Familien min er som albanere, kan man kanskje si

    Nå vet vi det, at onkelen min, Runar, han studerte i Oslo, på 70-tallet vel.

    (Jeg husker jeg var og besøkte han og kona hans Inger, og Ove da, på Kolbotn, på 70-tallet, når jeg var med faren min).

    Så sånn var det.

    Og farmora mi sa mange ganger, at noen i Oslo spurte Runar om han ville selge narkotika.

    Men Runar hadde visst svart ‘nei’ da, istedet for å bare holde kjeft, så han var nok litt på gli.

    Og jeg husker også, en gang rundt 1980 vel, at et fly dukka opp over huset til Ågot.

    Et Cesna-fly, eller hva det heter vel, og så dukka det over huset til Ågot, og snudde, og kjørte tilbake til Oslo.

    Det var visst onkel Runar, som hadde råd til å ta flylappen, under studiene.

    Så Runar han mistenker jeg at nok var noe ‘mafian’.

    Og det var kanskje albanere han traff i Oslo, på 70-tallet?

    Ove dro ihvertfall til Gøteborg, har jeg jo skrevet om, sønnen til Runar, han dro til Gøteborg, og hadde seg med pene ballerinaer, som han skrøyt av seinere, på Sand.

    Og i Gøteborg, så har vel albanerne kontrollen.

    Faren min dro også med meg og søstra mi til Gøteborg, og den gangen jeg og Christell og Pia og Ågot og Haldis og Solveig, telegrafist på Scandinavian Star, var i Gøteborg med buss fra Oslo, det har jeg vel også skrevet om.

    Hvor noen hadde sniki en gjennomsiktig shorts inn på badet mitt, og Christell og Pia prøvde å få meg kåt i bassenget, på hotellet, ved å sprute vann på meg, og lene seg fram, begge to, gjorde dette samtidig, at de lente seg framover og viste fram puppa, (som bare Christell hadde egentlig, siden de gikk i 7. klasse), da jeg gikk i 9. klasse.

    Og så skreik Christell at ‘Erik har gjennomsiktig shorts’, når jeg gikk ut av det ganske lille svømmebassenget på hotellet, siden Christell og Pia oppførte seg så horete.

    Var dette for at jeg skulle få problemer med den albanske badevakta?

    Hvem vet.

    Jeg hadde langt hår, og var tjukk fra å ha drukket mye cola og jeg spiste mye potetgull.

    Var det for at Christell og Pia, prøvde å få albanerne til å tro at jeg var homo.

    Ja, det var det nok.

    Derfor gikk de ned først.

    Og grunnen til at Haldis sa det, at jeg skulle vente ute, i Sverige, mot grensa, når vi skulle spise middag, på veien tilbake, på en restaurant, ved veien, ved en trollpark, var nok for at albanerne nok følger etter folk dem ikke liker.

    Hvis jeg skulle gjette.

    Så de ville nok at jeg skulle få problem med albanerne i Gøteborg.

    Noe sånt.

    Hm.

    Søstra mi pleide også å gå på Baronen, så søstra mi kan også være som en albaner, Pia Ribsskog.

    Hm.

    Og broren min, Axel Thomassen(?)

    Hm.

    Og fetteren min, Ove Olsen, og kusina mi Heidi Olsen.

    Ja, det må nok være sånn.

    At de er illuminister.

    Og at albanerne nok også er illluminister, de hadde jo kongen i Egypt, på 17-1800 tallet, Muhammad Ali, het vel han.

    Sa University of Cambridge, i en e-post.

    Så sånn er nok det.

    Mer da.

    Ja, jeg får ta en pause nå.

    Jo, Haldis leide ut leiligheten deres på Bergeråsen, da de flytta til Drammen, til noen albanere, mener jeg søstra mi sa.

    Og jeg tror også at Runar muligens leide ut huset til Ågot, som han arva, til noen albanere.

    Noe sånt.

    Hvem vet.

    Det er nok mer og.

    Jeg får bare ta en pause her.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Nå synes jeg Christell virker litt mistenkelig, hun har jo slektninger i Johannitterordenen mm.

    Og Christell kalte Nina Monsen, som tok selvmord før hun ble 30 vel, for ‘Nasse Nøff’, da hun var liten.

    Og Christell var også veldig dominerende ovenfor Nina Monsen, som faktisk bodde hos Haldis og Christell og dem mye, som en søster nesten, for Christell.

    For mora til Nina Monsen bodde i Oslo, og Nina Monsen bodde hos onkelen sin, av en eller annen grunn, på Bergeråsen.

    Jeg var mye nede hos Haldis og dem, det året jeg var ti år, det første året, som faren min og Haldis var sammen.

    Og en gang så fortalte Christell og Nina meg, på doen til Haldis, (vi løp rundt i huset og leika da, som unger).

    Men plutselig ble det som om vi var voksne, enda de jentene bare var 8-9 år.

    For da fortalte Christell at onkelen til Nina Monsen, hadde sagt at hu skulle få hundre eller to hundre kroner, for å suge tissen hans.

    Fortalte de meg på doen til Haldis, av en eller annen grunn.

    Ville Christell at jeg som ti-åring skulle gi Nina Monsen penger for å suge meg mens Christell så på?

    Det var vel kanskje det, Christell er veldig skrudd, vil jeg si.

    Kan ihvertfall hende, at det var sånn, men jeg skal ikke si det sikkert.

    Men jeg reagerte sånn, at jeg fortalte faren min og Haldis om det her.

    Men faren min sa ikke noe, og Haldis bare skreik ‘nei’.

    Så jeg tror ikke de gjorde noe med det her.

    Det var kanskje bare jeg som var nerd siden jeg ikke ga penger til Nina Monsen da, men jeg syntes ikke sånt var noe særlig, i den alderen der.

    Jeg tenkte på hva jeg gjorde.

    Hva hvis besteforeldrene mine fikk høre ting, for eksempel, da hadde det ikke blitt så hyggelig å dra bort til Ågot og Øivind, for eksempel, på Sand.

    Men men.

    Mer da.

    Jo, så ser vi at Christell var venninne noen ganger ihvertfall, med Annika, og Tom-Ivar Myrberg, han ble kalt Tommy.

    Så her har vi Tommy og Annika.

    Og jeg var som pappaen til Christell, kanskje hun trodde, som bodde langt borte på en sydhavsøy, eller ihvertfall oppe i Leirfaret.

    Hvem var hesten og apekatten?

    Det må vel ha vært faren min og Haldis?

    Faren min da som apekatten og Haldis som hesten?

    Hvem vet.

    Noe sånt.

    Men men.

    Og Christell ble kalt ‘Chris-tell Koppe-stell’ (det tror jeg var noen sånne små kopper og asjetter, som jenter hadde(?)), av Tom-Ivar og Tore Myrberg vel.

    Tore var forresten en ramp, som han andre broren, Ole-Petter, eller noe.

    Det første jeg så av Tore, var at han lagde ugang, i hagen til Aina og dem, som var naboene mine.

    Så gikk jeg inn i hagen og lurte på hva som foregikk, så tror jeg at jeg og Tore begynte å leikeslåss eller noe.

    Jeg husker ikke helt.

    Men det endte med at Tore stakk hjem, men kasta stein mot meg.

    Og da måtte jeg bli kjent med Tom-Ivar og, og høre om jeg kunne få banke opp Tore.

    Men nei, det fikk jeg ikke lov til av Tom-Ivar, som var enig i at Tore var umulig da.

    Så da måtte jeg bli kamerat med Tom-Ivar, som var fra Nord-Norge, for å prøve å ha noe kontroll på Tore, som var et uromoment, kan man si, på Bergeråsen.

    Mora til Tom-Ivar og dem, jobba på CC Elektro, i samme butikken som Haldis jobba.

    Så sånn var det.

    Mer da.

    Jo, jeg kom på nå at da Haldis og dem flytta til Drammen, så hadde de visst leid ut til noen kosovoalbanere, mener jeg søstra mi sa.

    Og det er mulig at Runar også gjorde det, på Sand.

    (For han arva huset til Ågot og Øivind der).

    Så det har kanskje vært noe albansk eller jugoslavisk mafia, som har kontrollert Bergeråsen da, tenkte jeg?

    Siden hun Annika hørtes litt rar ut i stemmen, når jeg prata med henne ifjor, husker jeg.

    Så jeg lurer på om det er noe som har foregått.

    Men det er jo ikke sikkert at det er noe sånt.

    Tommy, fetteren min, pleide å si at Ola Uglum og dem, var så rabagaster, på 90-tallet vel, så Bergeråsen var visst mye tøffere enn på 80-tallet, mener jeg Tommy sa.

    Det spilte ikke så stor rolle for meg, for jeg hadde ikke kontakt med noen fra Bergeråsen.

    Espen Melheim var vel den eneste kameraten min der, i 1989, da jeg flytta til Oslo, men han dro for å studere, i Kongsberg, og Belgia, tror jeg.

    Og faren min solgte jo leiligheten i Leirfaret, så jeg hadde ikke noen kjente, eller noe sted å bo, på Bergeråsen.

    Eller jeg hadde jo kjente, men ingen som jeg kjente bra nok til å besøke, for eksempel.

    Annet enn farmora mi Ågot, på Sand, de første årene jeg bodde i Oslo.

    Så det er mye rart.

    Vi får se om det er mulig å finne ut hva som har foregått.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Jeg måtte nesten spørre Annika om hva det var, da Christell tok henne med for at jeg skulle se på tenna hennes, sånn at bloggen ikke blir for kjedelig







    Google Mail – Tull med e-post/Fwd: Levering forsinket: Re: Forespørsel om kopi av referat fra time med skolepsykolog/Fwd: Adresse







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Tull med e-post/Fwd: Levering forsinket: Re: Forespørsel om kopi av referat fra time med skolepsykolog/Fwd: Adresse





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Thu, Nov 5, 2009 at 8:52 AM





    To:

    Annika Horten <Annika.Horten@d-ikt.no>



    Hei,

    ok, men Annika, hva var det, med den gangen, som Christell tok deg med opp i leiligheten min, i Leirfaret, og hu ba meg om å se på tenna dina, om de var firkanta eller ikke, som om du var en hest, eller noe.

    Hva var egentlig det greiene, det skjønte jeg ikke.
    Og du visste vel da at jeg bodde aleine, du så vel at det bare var meg og deg og Christell der, eller hva?
    Mvh.

    Erik Ribsskog

    2009/11/5 Annika Horten <Annika.Horten@d-ikt.no>

    Hei

    All e-post ble formidlet til mottakerne når driftsavbruddet var

    over.

    Jeg har dessverre ikke noe svar på spørsmålene dine.

    Lykke til.

    Med vennlig hilsen

    Annika Horten

    d-ikt.no

    Fra: Erik Ribsskog

    [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sendt: 4. november 2009 16:43

    Til: Annika Horten

    Emne: Re: Tull med e-post/Fwd: Levering forsinket: Re: Forespørsel om

    kopi av referat fra time med skolepsykolog/Fwd: Adresse

    Hei,

    takk for hjelp!

    Jeg lurte på om jeg kunne stole på Christell skjønner du, eller om hu jugde,

    det var derfor jeg prøvde å finne ut om det med Borgen.

    Han slutta jo som rektor, kanskje det var fordi han gikk for

    mye inn i jentegarderoben?

    Samme det.

    Men, jeg har lest at familien til Christell er i noe

    Malteserordenen/Johanitterordenen.

    Du gikk jo i klasse til Nina Monsen og Christell, virka Nina Monsen som noe

    jente som ville ta selvmord for deg, hvis det er greit at jeg spørr?

    Husker du at jeg bodde aleine forresten, i Leirfaret og Hellinga, for jeg

    driver å starter en sak mot min far, for omsorgssvikt, og lennsmannen i

    Svelvik, sier at det er umulig å finne ut om dette nå.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Her er er link til det om at familien til Christell

    (Humblen) er i Maltserordenen/johanitterordenen:

    PS 2.

    Må jeg sende den e-posten på nytt til Svelvik kommune, eller?

    2009/11/4 Annika Horten <Annika.Horten@d-ikt.no>

    Hei

    Det var problemer med e-post serveren i

    går ettermiddag og derfor kom ikke e-post frem til Svelvik kommune.

    Jeg er litt lei meg for at jeg svarte på

    spørsmålene dine ufullstendig. Leif Borgen kom inn i dusjen en gang og det var

    ikke for å spionere på oss, han trodde vi var ferdige i dusjen og ble nok mer

    fortvilet enn det vi eleven ble for hendelsen.

    Hadde jeg visst at du kom til å bruke

    dette i blogger og i kontakt med andre personer så skulle jeg forklart det mer

    detaljert i stedet for å bare bekrefte hendelsen. Måten dette ble fremstilt på

    er helt feil og henvise til politi og anmeldelse er jo bare tull. Denne

    hendelsen ble beklaget av Leif Borgen i det den skjedde og var så absolutt ikke

    gjort med hensikt. Vi hadde han i gym i flere år og lignende hendelser skjedde

    ikke.

    Håper det går bra med deg og at du har

    funnet ut av alt du lurte på.

    Med vennlig hilsen

    Annika Horten

    Fra: Erik

    Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sendt: 3. november 2009 17:39

    Til: Annika Horten

    Emne: Tull med e-post/Fwd: Levering forsinket: Re: Forespørsel om kopi

    av referat fra time med skolepsykolog/Fwd: Adresse

    Hei,

    hva

    er det du driver å tuller med nå da Annika?

    Hvorfor

    sender du ikke e-posten til Svelvik kommune?

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Har

    rektor Borgen vært og spionert noe mer på deg siden sist?

    (Bare

    fleiper).

    ———-

    Forwarded message ———-

    From: <postmaster@drammen.kommune.no>

    Date: 2009/11/3

    Subject: Levering forsinket: Re: Forespørsel om kopi av referat fra time med

    skolepsykolog/Fwd: Adresse

    To: eribsskog@gmail.com

    Leveringen er forsinket til disse mottakerne

    eller distribusjonslistene:

    Berit

    Wetterstad

    Emne: Re: Forespørsel om kopi av

    referat fra time med skolepsykolog/Fwd: Adresse

    Denne meldingen er ennå ikke

    levert. Microsoft Exchange vil fortsatt prøve å levere meldingen på dine vegne.

    Meldingen vil bli forsøkt levert

    frem til 05.11.2009 16:57:07 (GMT+01:00) Brussel, København, Madrid, Paris.

    Microsoft Exchange vil ikke varsle deg hvis meldingen ikke kan leveres til den

    tiden.


    Sendt av Microsoft Exchange Server 2007

    Final-Recipient: rfc822;Berit.Wetterstad@svelvik.kommune.no

    Action: delayed

    Status: 4.4.7

    Diagnostic-Code: smtp;400 4.4.7 Message delayed

    Will-Retry-Until: Thu, 5 Nov 2009 16:57:07 +0100

    X-Display-Name: Berit Wetterstad






  • Annika Horten har dessverre ikke noen svar på spørsmålene mine. Det var litt rart, for hun var på besøk hos meg en gang, med Christell, så..







    Google Mail – Tull med e-post/Fwd: Levering forsinket: Re: Forespørsel om kopi av referat fra time med skolepsykolog/Fwd: Adresse







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Tull med e-post/Fwd: Levering forsinket: Re: Forespørsel om kopi av referat fra time med skolepsykolog/Fwd: Adresse





    Annika Horten

    <Annika.Horten@d-ikt.no>





    Thu, Nov 5, 2009 at 8:02 AM





    To:

    Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>




    Hei

    All e-post ble formidlet til mottakerne når driftsavbruddet var

    over.

    Jeg har dessverre ikke noe svar på spørsmålene dine.

    Lykke til.


    Med vennlig hilsen

    Annika Horten

    d-ikt.no

    Fra: Erik Ribsskog

    [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sendt: 4. november 2009 16:43

    Til: Annika Horten

    Emne: Re: Tull med e-post/Fwd: Levering forsinket: Re: Forespørsel om

    kopi av referat fra time med skolepsykolog/Fwd: Adresse


    Hei,

    takk for hjelp!

    Jeg lurte på om jeg kunne stole på Christell skjønner du, eller om hu jugde,

    det var derfor jeg prøvde å finne ut om det med Borgen.

    Han slutta jo som rektor, kanskje det var fordi han gikk for

    mye inn i jentegarderoben?

    Samme det.

    Men, jeg har lest at familien til Christell er i noe

    Malteserordenen/Johanitterordenen.

    Du gikk jo i klasse til Nina Monsen og Christell, virka Nina Monsen som noe

    jente som ville ta selvmord for deg, hvis det er greit at jeg spørr?

    Husker du at jeg bodde aleine forresten, i Leirfaret og Hellinga, for jeg

    driver å starter en sak mot min far, for omsorgssvikt, og lennsmannen i

    Svelvik, sier at det er umulig å finne ut om dette nå.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Her er er link til det om at familien til Christell

    (Humblen) er i Maltserordenen/johanitterordenen:

    PS 2.

    Må jeg sende den e-posten på nytt til Svelvik kommune, eller?

    2009/11/4 Annika Horten <Annika.Horten@d-ikt.no>

    Hei

    Det var problemer med e-post serveren i

    går ettermiddag og derfor kom ikke e-post frem til Svelvik kommune.

    Jeg er litt lei meg for at jeg svarte på

    spørsmålene dine ufullstendig. Leif Borgen kom inn i dusjen en gang og det var

    ikke for å spionere på oss, han trodde vi var ferdige i dusjen og ble nok mer

    fortvilet enn det vi eleven ble for hendelsen.

    Hadde jeg visst at du kom til å bruke

    dette i blogger og i kontakt med andre personer så skulle jeg forklart det mer

    detaljert i stedet for å bare bekrefte hendelsen. Måten dette ble fremstilt på

    er helt feil og henvise til politi og anmeldelse er jo bare tull. Denne

    hendelsen ble beklaget av Leif Borgen i det den skjedde og var så absolutt ikke

    gjort med hensikt. Vi hadde han i gym i flere år og lignende hendelser skjedde

    ikke.

    Håper det går bra med deg og at du har

    funnet ut av alt du lurte på.

    Med vennlig hilsen

    Annika Horten

    Fra: Erik

    Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sendt: 3. november 2009 17:39

    Til: Annika Horten

    Emne: Tull med e-post/Fwd: Levering forsinket: Re: Forespørsel om kopi

    av referat fra time med skolepsykolog/Fwd: Adresse

    Hei,

    hva

    er det du driver å tuller med nå da Annika?

    Hvorfor

    sender du ikke e-posten til Svelvik kommune?

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Har

    rektor Borgen vært og spionert noe mer på deg siden sist?

    (Bare

    fleiper).

    ———-

    Forwarded message ———-

    From: <postmaster@drammen.kommune.no>

    Date: 2009/11/3

    Subject: Levering forsinket: Re: Forespørsel om kopi av referat fra time med

    skolepsykolog/Fwd: Adresse

    To: eribsskog@gmail.com

    Leveringen er forsinket til disse mottakerne

    eller distribusjonslistene:

    Berit

    Wetterstad

    Emne: Re: Forespørsel om kopi av

    referat fra time med skolepsykolog/Fwd: Adresse

    Denne meldingen er ennå ikke

    levert. Microsoft Exchange vil fortsatt prøve å levere meldingen på dine vegne.

    Meldingen vil bli forsøkt levert

    frem til 05.11.2009 16:57:07 (GMT+01:00) Brussel, København, Madrid, Paris.

    Microsoft Exchange vil ikke varsle deg hvis meldingen ikke kan leveres til den

    tiden.


    Sendt av Microsoft Exchange Server 2007

    Final-Recipient: rfc822;Berit.Wetterstad@svelvik.kommune.no

    Action: delayed

    Status: 4.4.7

    Diagnostic-Code: smtp;400 4.4.7 Message delayed

    Will-Retry-Until: Thu, 5 Nov 2009 16:57:07 +0100

    X-Display-Name: Berit Wetterstad






    PS.

    Fortsettelse fra overskriften:

    Så hun Annika må ha visst at jeg bodde alene.

    Det var da vi vel alle tre, var i begynnelsen av tenårene.

    Og Christell skulle ha meg til å se på tenna til Annika, for å si om de var firkanta eller ikke, altså tannradene.

    De var kanskje litt firkanta, men jeg fikk meg ikke helt til å klage på de tenna hennes, for både Annika og Christell var begge veldig pene jenter, så det var liksom ikke sånn at det var så mye man fant å klage på, selv om kanskje tenna var litt firkanta, så var det vel ikke det så farlig, for hun så ikke stygg ut av den grunnen liksom, mener jeg å huske.

    Så jeg svarte ingenting.

    Men hvorfor Christell tok med Annika, for at jeg skulle se over tennene hennes, som om hun var en hest, eller noe, nei det vet jeg ikke.

    Men det vet dem kanskje selv.

    Kanskje Annika hadde komplekser for tenna sine.

    Hvem vet.

    Noe var det nok.

    Så sånn var nok det.

    Det er nok mulig.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Christell fra Bergeråsen

    Jeg tenkte mer på Christell Humblen, fra Bergeråsen.

    Hun var jo to år yngre enn meg, og foreldrene våres kjente hverandre, (veldig bra, de var samboere, men jeg bodde alene).

    Men det var jo ikke som om vi var søsken, eller stesøsken.

    For Christell bodde jo nede hos Haldis, i Havnehagen, og jeg bodde jo i Leirfaret, noen hundre meter unna.

    Og vi var jo ikke i slekt, Christells familie var jo fra Vestlandet, og min familie var fra Østlandet.

    Og Christell var også en av de peneste jentene, på rundt min alder, på Bergeråsen.

    Så det ble ikke så enkelt, for meg, å vite hvordan jeg skulle oppføre meg overfor Christell.

    Jeg oppførte meg ovenfor henne, som om hun var en vanlig jente på Bergeråsen, og ikke som min søster, for det var hun jo ikke.

    La oss si at faren min hadde vært moren min da.

    Da hadde Christell blitt som datteren til en venninne av moren min.

    Og da skjønner man jo det, at Christell og jeg, ikke var i slekt.

    Men det ble litt komplisert, siden min far og hennes mor, var samboere.

    Men faren min lot altså meg bo for meg selv, så jeg var ikke ‘samboer’ med den familien, eller ‘familien’.

    Så jeg behandlet vel Christell som en mellomting mellom at hun var en vanlig jente fra Bergeråsen, og som om hun var i slekta.

    Mest som det første vel.

    Så det ble litt anspent, forholdet mellom meg og Christell.

    Jeg vet ikke hvordan de andre i familien ville at jeg skulle oppføre meg ovenfor henne, det var aldri noen som tok opp dette.

    Men det var et komplisert tema, under oppveksten min.

    Og dette var jo på 80-tallet, da jeg var barn og ungdom, så det var ikke så lett for meg, å takle det, for jeg var ikke så vant til å kommunisere om sånne ting.

    Så jeg skjønner det, at noen kanskje sier noe dritt om meg, og at jeg kyssa med søstra mi osv.

    Men hu var altså ikke søstra mi, i det hele tatt.

    Hun var en to år yngre jente, fra Bergeråsen, siden jeg kjente siden min far og hennes mor var som ‘venninner’ nesten.

    Og faren min var mer hos venninna si, enn hjemme hos sønnen sin.

    Så da ble det enda mer komplisert, for da ble det som en krig, om faren min, mellom meg, og familien til Haldis og Christell da.

    Så man kan si at Haldis og Christell stjal faren min.

    Så det var som en krig, under oppveksten min på Bergeråsen, husker jeg.

    For jeg hadde jo ikke noen mor heller, så det ble litt ensomt for meg da, når de her stjal faren min.

    Så jeg hadde det ikke så artig, under oppveksten, de ti årene jeg bodde på Bergeråsen.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Og Haldis og de, de adopterte søsteren min, etter at hun ikke ville bo hos moren vår i Larvik lengre, i 1982, var det vel.

    Så søstra mi er også mer i familien til Haldis, egentlig, enn i familien min.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg kom på.

  • Fetteren min Ove, er nok noe ‘mafian’

    Jeg skrev jo et såkalt ‘note to self’, som jeg har sett i en amerikansk tegneserie, var det vel, om fetteren min Ove (Olsen), fra Son, sønn av tannlege Runar Mogan Olsen, som har praksis i Ås, i Follo, eller Akershus, eller hva de sier der.

    Jeg skrev et ‘note to self’, om at han Ove er en raring.

    Og har har gjort mye rart, opp gjennom åra.

    For det første, da jeg og faren min og familien til Ove og onkel Runar og dem, og familien til onkel Håkon og familien til Roger Stenberg, også fra Bergeråsen.

    Vi var på ferie l Jugoslavia, sommeren 1980.

    Og da måtte jeg bli med Runar og dem, når vi dro på en dagstur, (merkelig nok), til Pula(!), sør på Istra-halvøya, i Jugoslavia.

    Da kjørte vi i Runar sin bil, jeg tror det var Gelendewagen.

    Og da, så kjørte Runar ned en bratt bakke, utenfor hovedveien, som han sikkert må ha sett seg ut på kartet, som var 30 grader bratt.

    Og lagde et poeng av at den bakken var bratt, da.

    Det neste som skjedde, var at vi kom fram til det romerske coluseumet, som er i Pula.

    Det er kanskje som coluseumet i Roma, omtrent.

    Da sa onkel Runar at jeg og Ove, skulle løpe opp til toppen av coluseumet, hvor det var en utkikksplass, for å kikke innover i coluseumet.

    Det var jo over hundre meter høyt, og det var jo et flere tusen år gammelt coluseum, og i det tidligere Jugoslavia, så det var en ruin da, for å si det sånn.

    Og vi var omtrent de eneste folka, som var der på det ganske tidlige tidspunktet, for det var vel ikke så utrolig mange turister der, på den tiden, i Jugoslavia.

    Selv om det kanskje var vi som var tidlig ute, det er mulig.

    For oppe ved utkikksplassen, (som var over hundre meter over bakken vel. Noe sånt), så var det et hull i gulvet, på en eller to meter.

    Og jeg merka det sånn, etter at jeg og Ove hadde løpt opp, at Ove ville at jeg skulle gå fram å se, også stod han bak meg, som om han var klar for å dytte meg ned i det hullet, i gulvet, i ruinen.

    Men jeg merka det, at han liksom ville snike seg inn bak meg.

    Så jeg lot Ove stå lengst framme.

    Men da ble han litt redd, tror jeg.

    Men jeg er jo ikke noe ‘mafian’, så jeg hadde ikke tenkt å dytte Ove ned i noe hull, så han var trygg han.

    Selv om jeg skjønte at han Ove, nok hadde fått i oppdrag, av onkel Runar, å dytte meg ned i det hullet, som var kanskje hundre meter over bakken.

    Og da ville de sikkert bare sagt det sånn, at jeg hadde falt ned i det hullet.

    Runar sa at vi skulle løpe opp.

    Men hvis jeg hadde dødd, så hadde han sikkert sagt det sånn, at Erik var så vill, så han bare løp foran, og datt ned av ruinen, og døde.

    Men jeg merka faren da, ved Ove.

    Så Ove og onkel Runar er nok noe mafia.

    Jeg vil ikke spekulere på hvilken mafia, men en eller annen mafia, det er de nok i.

    Det er mer jeg kan skrive om det her og.

    Men Ove er ikke den man vanligvis tror er mafia.

    Han er litt nærsynt, og pleier å sitte med briller på seg, og et donaldblad oppi trynet.

    Så han er kanskje ikke den første man skulle tro var noe ‘mafian’.

    Men nå har ikke jeg hatt så mye med Ove å gjøre, siden 80-tallet, så det er mulig at han ikke sitter med Donald-bladet oppi trynet lengre, det er mulig.

    Hvem vet.

    Men jeg mener det var sånn, at han og onkel Runar, prøvde å drepe meg, på ferien i Jugoslavia, sommeren 1980.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Ove er jo et par år yngre enn meg, og jeg kjente han mest, på 80-tallet, da vi var barn og tenåringer.

    Så flytta han til Oslo, på 90-tallet, noen år etter meg, og da har jeg møtt han tilfeldig, i byen et par ganger, eller han har ringt, og har villet at jeg skal besøke dem i leiligheten til faren hans, i Gamlebyen da.

    Så jeg har drukket litt sammen med Ove, en kanskje 4-5 ganger, på 90-tallet.

    Noe sånt.

    Men jeg kjente han vel best på 80-tallet, for da var de på besøk, på Sand, hos farmora mi, like ved der jeg bodde, kanskje en helg i måneden.

    Noe sånt.

    Men, jeg var vel mer som storebroren til Ove, enn jeg var som kameraten til Ove.

    Det var på 80-tallet.

    Og på 90-tallet, så har jeg ikke kjent Ove så utrolig bra.

    Så jeg har ikke vært som kamerat med Ove.

    Ove har vært mer som tremenningen min, egentlig, enn som fetteren min.

    Ihvertfall har han vært mer som en slektning, enn som familie.

    Så det har liksom vært litt formelt, når jeg har hatt med Ove gjøre.

    Ikke som i høytidelig, men som at jeg ikke kjenner han så bra, men han er fetteren min, så jeg må liksom oppføre meg høflig.

    Men jeg kjenner ikke Ove bra nok, til å være som kamerat med Ove.

    Men som en slektning, som man ihvertfall prøver å oppføre seg høflig, når man har med å gjøre.

    Det ble liksom mer som pliktbesøk, å besøke Ove, enn som noe som var artig.

    Nå sier jeg ikke at Ove er som en gammel tante, men for meg så ble det liksom litt, som å besøke en gammel tante, å besøke Ove.

    For Ove er nærmere faren mins familie, enn meg, og jeg kjenner ikke Ove bra nok, til å være ordentlig kamerat med han.

    Og jeg har ikke syntes at jeg kunne være så uhøflig, på 90-tallet, da jeg tilfeldig, eller ’tilfeldig’?, møtte han på Stortorget(!), ved bussholdeplassen min, (hva gjorde Ove der?).

    Jeg syntes ikke at jeg kunne si til han, at jeg ikke ville drikke sammen med han heller.

    Men Ove er så nærme faren sin, så det ble som å drikke med onkel Runar, som jeg ikke liker så bra, pga. temperamentet hans, (som Ove vel også har arva litt av, vil jeg vel si).

    Så det har vært litt som en plikt, for meg, å ha med Ove å gjøre, siden jeg var tenåring, og ikke så mye fordi vi var kamerater, for Ove er liksom ikke typen du ville ha gått i krigen med da, for å si det sånn.

    Du avtaler at han skal være på besøk hos deg, også ombestemmer han seg, midt i besøket, og drar heller hjem.

    Så han er litt den upålitelige og svikefulle typen, har vært mitt inntrykk.

    Så det har liksom ikke vært sånn, at Ove og jeg har vært ordentlig som kamerater.

    Det har liksom vært sånn, at han har vært kamerat den første dagen, hvis vi hang sammen, i en ferie, også skulle han ikke være kamerat igjen, på slutten av ferien, men da ville han dra bort til bestemor Ågot og sånn da, istedet for å være hos meg, der jeg bodde aleine, i faren min sin leilighet i Leirfaret, på Bergeråsen.

    Litt den stilen der.

    Så jeg har liksom ikke stolt helt på Ove, og har ikke vært helt på bølgelengde, med Ove.

    Siden han er litt svikefull, tror jeg ordet er, og er så nærme faren sin, som jeg er litt skeptisk til.

    Så selv om Ove ved et par anledninger, uoppfordret, har skrytt av sine seksuelle erobringer osv., ovenfor meg.

    (Som jeg stusset litt på, siden jeg så for meg han, som en litt sånn nærsynt fyr, som sagt, som helst satt med et donaldblad oppi trynet).

    Så selv om Ove har skrytt av sine seksuelle eventyr, ovenfor meg, og fortalt såkalte ‘røverhistorier’, sammen med et par kamerater av han, på Underwater Pub, på St. Hanshaugen en gang, (det siste rundt 1997 vel. Og det første var at han skrøyt av at han hadde skikkelig hatt seg med en svensk ballerina, i Sverige, Gøteborg, tror jeg, mens han var der sammen med noen kamerater, som ca. 18 åring vel, fortalte han vel rundt 1990 kanskje da. Noe sånt).

    Så har jeg aldri jeg vært så komfertabel, med Ove, at jeg har fortalt han om lignende episoder.

    For det første så er jeg eldre enn Ove, og ser på det som litt harry, å sitte å fortelle røverhistorier, om hvilke stillinger du pulte hu og hu dama i.

    Det er liksom noe jeg holder for meg selv, så rart dette enn kan høres.

    Det er liksom noe jeg ser på som privat da, jeg skjønner ikke hva vitsen er, ved å sitte kringkaste sånn høyt, ovenfor noen rølpete og kanskje litt kjedelige kamerater?

    Det har jeg aldri skjønt.

    Så jeg er ikke vant til å fortelle sånne røverhistorier, som fetteren min Ove, satt hele kvelden å fortalte, på Underwater Pub, på St. Hanshaugen.

    Jeg er vant til å prate om mer stuerene ting.

    Da jeg gikk på barneskolen og ungdomsskolen, så prata jeg om noe sånt som, (det teoretiske ved), sex osv., med klassekamerater og sånn.

    Men å prate om sex-stillinger og sånn, det er liksom noe jeg synes jeg har kommet meg over, på en måte.

    Og noe som jeg kanskje synes er privat.

    Jeg kunne kanskje prata med damer om det, men ikke med kamerater eller den par yngre fetteren min.

    Nei, da hadde jeg heller prata om data eller sport eller filmer, liksom.

    Ihvertfall ikke med Ove, som er litt som en sånn brille-nerd, og det blir liksom som noe litt vel vulgært og nerdete og ekkelt, synes jeg, når Ove begynner å fortelle om sex-eventyrene sine.

    Hvertfall synes jeg at det blir sånn.

    Han har liksom ikke noe sperrer, og kringkaster om sitt privatliv, til alle mulige av kamerater og familie, osv.

    Sånn virker det ihvertfall som for meg.

    Er det ikke vanlig å ha noe privatliv også ovenfor kamerater og familie, osv. da?

    Ikke vet jeg, hvordan han Ove har det, man jeg synes han prater for mye om sex.

    Eller, det er greit å prate om damer, synes jeg.

    Men han bare prater om sex-detaljer, som om man måtte se på en pornofilm.

    Hvis man skulle sett en pornofilm, så ville man ikke sett en, som den par år yngre fetteren sin var med i.

    Det samme blir det med sex-historiene hans, synes jeg.

    Hvis jeg ville hørt sex-historier, så ville jeg ikke hørt dem fra den to-tre år yngre fetteren min.

    Det synes jeg er litt for spesielt, synes jeg.

    Men dette skjønner nok ikke Ove.

    Så jeg tror Ove nok mangler litt sosiale antenner.

    Derfor stusser jeg også litt på den her ballerina-sexen, til Ove, i Gøteborg, som tenåring.

    Hvordan kan en litt nærsyn og nerdete tenåring, uten sosiale antenner, klare å erobre sånne snertne ballerinaer osv?

    Jeg lurer på om det er fordi at Ove er noe ‘mafian’, og dermed kan velge og vrake i sexy, unge damer, enda han vel egentlig er litt som en nerd?

    Ikke vet jeg, men det kan kanskje virke litt sånn for meg.

    Men det er kanskje noen andre som vet dette?

    Hvem vet.

    Vi får se.

    Jeg liker ihvertfall ikke å høre på sex-episoden som Ove forteller om.

    For å høre en sånn litt nerdete, yngre fetter, som vel er litt uten sosiale antenner, fortelle om sine mange sex-eventyr og erobringer, nei, det blir litt som noe litt ekkelt og litt som noe herk, for meg, vil jeg si.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg kom på.

    PS 2.

    Men jeg lurer på om politiet ser meg gjennom øynene til Ove?

    For jeg skjønner det, at politiet må seg meg gjennom øynene, til noen som ikke kjenner meg helt bra, men kanskje tror at de gjør det.

    (Siden de ikke gir meg rettighetene mine, mener jeg).

    Og det kan eventuelt være Ove, for han mangler litt sosiale antenner, vil jeg si, samtidig som han nok ikke skjønner dette selv, og er i noe gjeng eller ‘mafian’ vel, og har masse damer osv.

    Jeg husker Ove sa til meg, at han kjente masse damer på So What, som var single.

    Men jeg ville ikke skaffe damer gjennom den yngre fetteren min liksom, jeg syntes det ble litt for flaut, så det var ikke sånn at jeg begynte å tigge om å få treffe de single venninnene hans, akkurat.

    Men Ove er kanskje noe innen illuminatiet, det er mulig, siden So What vel var et Illuminati-aktig sted(?)

    Med masse gothere osv., mener jeg, før vel Garage tok over.

    Etter det, så har jeg ikke vært der så mye, (siden jeg flyttet til England, i 2004), så nå vet jeg ikke hvordan det er der.

    Men jeg lurer på om det kan ha vært derfor, at Ove kjente så mange single damer på So What, at han er noe innen et eller annet illuminati-nettverk, eller lignende.

    Det er vel kanskje ikke umulig, mora hans er også i Jehovas Vitner, forresten, så om det kan være noe link der?

    Det er vel ikke umulig.

    Hvem vet.

    Vi får se.

    PS 3

    Nå tenkte jeg på det.

    Fetteren min, Ove, og de to kameratene hans, som satt og fortalte røverhistorier, på Underwater Pub.

    De fortalte om damer de hadde knulla, (tatt bakfra), mens familien var hjemme osv.

    Så her var det mer eller mindre barnerov, vil jeg si.

    De fortalte dette rundt 1997, altså da Ove var ca. 24-25 år, vil jeg si.

    Men når han gjorde dette her, det veit jeg ikke.

    Men kan det være sånn.

    F.eks. Jehovas Vitner, de sier jo det, at det bare kommer noen få hundre tusen, til himmelen.

    Så da gjelder det kanskje å ødelegge for de andre?

    Å gjøre flest mulig damer til horer?

    Sånn at de ikke skal få komme inn i himmelen.

    Er det disse gutta dreiv med, lurer jeg.

    Nå sier jeg ikke at det var akkurat sånn.

    Men folk i Oslo, på nattbussen hjem, osv., de sier jo ofte at ‘alle damer er horer’.

    Det er en sang de har, som går sånn.

    Og Jehovas Vitner, de går jo på døra til alle, så de vet hvem som bor der og der.

    Kanskje det var derfor Ove kunne ha seg med de og de ungjentene, for han visste hvem som var aleine hjemme, fra nettverket til mora som var i Jehovas Vitner, som hadde oversikten siden de gikk på husbesøk?

    Bare en tanke.

    Jeg sier ikke at dette er riktig.

    (Så det er ikke meningen å såre eller fornærme noen, det beklager jeg i såfall).

    Men et lite varsko.

    PS 4.

    Og derfor tuller kanskje Jehovas Vitner med meg og.

    For de vil ikke at jeg skal ta en av de få hundre tusen plassene, i himmelen.

    Så de prøver å få meg til å ta selvmord.

    Er det sånn det henger sammen?

    Hvem vet.

    PS 5.

    Nå skjønte jeg litt mer av den vitsen, tror jeg.

    ‘Hva får du hvis du krysser en Jehovas Vitner, med en satanist?’.

    ‘En som banker på døra di, og ber deg dra til helvete’.

    Her har tydeligvis noen satanister tatt over Jehovas Vitner, kanskje.

    Og de ber deg dra til helvete, (gjøre noen synder), for da blir det bedre sjangse for at de selv får plass i himmelen.

    Jeg trodde det bare var et artig ordspill, at satanister ber folk dra til helvete.

    Men Jehovas Vitner, de vil nok at folk drar til helvete, bokstavelig talt, for da kan de selv få plass i himmelen, da vel, og arbeider ivrig kanskje, for dette, at vanlige folk skal synde, og på den måten havne i helvete.

    Er det dette som foregår.

    Hvem vet.

    Vi får se hva som skjer.

    PS 6.

    Og det er kanskje derfor jeg er i live enda.

    For disse har kanskje kontrollen.

    Og hvis jeg gjør noe alvorlig galt, da sier de at jeg har syndet.

    Og da dreper de meg.

    For da kan jeg ikke havne i himmelen.

    Er det sånn det henger sammen.

    Hvem vet.

    At de prøver å få en dødssynd på meg, før de får noen til å kverke meg, disse folka som bestemmer over politiet osv., tydeligvis.

    PS 6.

    For det er sikkert folk som lar hagedøra stå oppe om natta osv., som de ‘Jehovas Vitne-mob’-gutta angriper.

    Så går de bare inn hagedøra f.eks., om natta kanskje, og opp til dattera i huset.

    (Jehovas vitner vet hvor rommet til dattera i huset er, og om hagedøra står oppe. Noe sånt).

    For Ove fortalte, at mens han holdt de her ungjentene i flettene vel, og ‘dunka’ dem bakfra.

    Han sa sånn, ‘se ingen hender’ osv., og tulla da, mens han knulla disse ungjentene bakfra.

    Så han hadde nok holdt på en stund, med det her.

    Så gikk han noen ganger, for å hente mat i kjøleskapet, uten å ta på seg klær.

    Så hadde han visst truffet faren i huset, mens han robba kjøleskapet, med ‘snabben’ i giv akt.

    Det var visst noe sånt.

    Det her fortalte han Ove, på Underwater Pub, rundt 1997, så jeg husker det ikke helt nøyaktig.

    Men en av kameratene hans, trengte jobb, og vi trengte folk, på Rimi Bjørndal, hvor jeg jobba som assistent.

    Så jeg ga telefonnummeret, til butikken, til kameraten til Ove, som ikke hadde jobb.

    Men, han karen ringte bare, og sa at han ikke ville ha jobben, likevel.

    Så etter det, så så jeg ikke noe til de kameratene hans.

    Og jeg så bare Ove en sjelden gang.

    Ove kom ikke i begravelsen til bestemor Ågot, forresten, i år 2000, like etter at han ikke ville besøke henne, (da han ringte i fylla og spurte om dette. Og jeg fikk med søstra mi, og da ville han ikke dra likevel), så det syntes jeg også var ganske rart.

    Bare noe jeg kom på.

    Så sånn var det.

    PS 7.

    Så Ove er nok som en ulv i fåreklær, for han ser alltid velstelt ut, og går med kule, eller ‘kule’, dresser osv.

    Mer da.

    Jo, og jeg har jo skrevet et ‘note til self’, (som jeg har sett om i en tegneserie), om at Ove er en raring.

    Men jeg får vel kanskje rette det til ‘røver’.

    At Ove er en røver.

    Note to self: ‘Ove er en røver!’

    (Skal vi se etterhvert om det her amerikanske ‘note to self’-greiene virker).

    Han er ihvertfall god til å fortelle røverhistorier.

    Om at han har tatt kjempemange ungjenter bakfra.

    Og vel i røven da, siden han kaller det røverhistorier?

    Man får vel kanskje gjette på det.

    Men, hvorfor gikk Ove, midt i akten, for å tømme kjøleskapet?

    Var det fordi at han tok disse ungjentene i røven, for at de skulle oppføre seg som horer?

    For å gjøre de kåte?

    At han ikke lot de få orgasme, men at han avbrøt seansen midt i akten, og heller gikk for å tømme kjøleskapet, for å bli fornøyd.

    Sånn at disse ungjentene skulle bli som horer, i tiden etterpå, og ligge med alle mulige.

    At Ove hadde dette som jobb, å gjøre ungjenter så kåte, at de ble som horer, fra noe ‘mafian’-nettverk?

    Sånn at de andre i den her ‘mafian’, lett kunne utnytte de her ungjentene i tiden etterpå?

    Var det dette Ove dreiv med, lurer jeg litt på.

    Noe var det nok ihverfall.

    Så sånn var kanskje det.

    Bare noe jeg lurte på.

    Hvem vet.

    Vi får se.