Stikkord: Forsvaret
-
Min Bok 4 – Kapittel 29: Rep-øvelse
Man skulle kanskje tro, at Forsvaret ville la meg hvile litt, etter den tøffe førstegangstjenesten, i infanteriet, som jo var det tøffeste, (ifølge Andre Willassen, fra Gjerdes VGS., ihvertfall).
Men neida, bare såvidt over et år etter at jeg var ferdig, i Geværkompaniet, så var det inn til rep-øvelse, i mob-hæren, i to-tre uker, (var det vel).
Det var vel til Jørstadmoen, at vi først skulle.
(Noe sånt).
Men jeg lurer på om jeg møtte opp på Lutvann, eller noe, og fikk utstyret der.
Men dette husker jeg ikke helt sikkert.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Eller nå kom jeg på det.
At jeg gikk vel alene inn på Jørstadmoen der vel.
Så jeg hadde nok tatt toget dit.
Og der møtte jeg Warming, fra Geværkompaniet.
Warming var en slags ansvarlig, på den her øvelsen, da.
Og Warming var faktisk en av de første, som jeg så, da jeg dukka opp på Jørstadmoen der, da.
Jeg var litt stressa, og lurte på om jeg skulle gå gjennom teltet, som de ansvarlige hadde satt opp der.
Men da forklarte Warming at det skulle jeg ikke, da.
Og en kvinnelig kollega av Warming lo av meg vel.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg kom på et lag, sammen med noen folk, som jeg ikke likte noe særlig, må jeg si.
Lagføreren var en kar, med skjegg, mener jeg å huske.
Og en av de andre på laget, han var fra Torshov, husker jeg.
For han fikk med seg fotballen min, (som jeg tok med iløpet av den første uka vel, for da fikk vi dra hjem igjen, om kveldene, de første dagene, da).
Så da måtte jeg dra oppom han karen, i hovedgata liksom, på Torshov der, for å få tilbake fotballen min, som han stakk av med da.
(For den lå i bilen hans, da).
Dessuten så var det en kar som jobba i Zurich forsikring, som dukka opp på laget vårt, i siste liten, husker jeg.
Og en kar fra Stabæk vel, (eller Bærum ihvertfall), som havna i bråk med en vestlending, på den her øvelsen, husker jeg, (og jeg måtte nesten prøve å hjelpe han da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg ble litt forfjamset, over å plutselig være i militæret igjen, (husker jeg).
Så jeg klarte å ringe faren min, og klage, husker jeg, fra en telefonkiosk, på Jørstadmoen der, da.
(Noe jeg hadde holdt meg for god til liksom, hele året, i Geværkompaniet).
Men faren min mente vel at når jeg klarte meg gjennom et år, i førstegangstjenesten, så burde jeg vel klare å komme meg gjennom noen uker, på rep-øvelse også.
Og det burde jeg vel.
Men jeg hadde vel kanskje ikke våkna helt opp, på den rep-øvelsen ennå da, da jeg ringte faren min.
Det er mulig.
Så sånn var kanskje det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var som sagt sånn, at man fikk lov, til å dra tilbake til Oslo, om kveldene, på den her øvelsen.
Og da var det sånn at jeg pleide å få sitte på, med noen medsoldater, som var på øvelsen, da.
Og da hendte det, at jeg ga dem jeg fikk sitte på med, noen røykpakker, husker jeg.
Av de som Glenn Hesler pleide å kjøpe med for meg, i Sverige.
(Når han tømte automater, like ved svenskegrensa).
Som takk for skyssen da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En annen av de på laget, det var en kar, som jobba på Tollpost-Globe, eller hva det firma heter igjen, på Karihaugen der.
(Like ved Ellingsrudåsen der, da).
Og han gadd faktisk å hente meg, (til og med), ved Torgbua der, ihvertfall en morgen, (husker jeg).
(En morgen som jeg var litt treig også vel).
Så det var ikke dårlig.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det gikk mye i grisehistorier, på det her laget, da.
Han lagføreren med skjegget, han fortalte det, at han hadde vært sammen med ei finsk dame, en gang.
Og hu hadde plutselig bare løfta på dyna og fisi, sa han.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Alle fortalte grisehistorier, unntatt han fra Tollpost-Globe og meg vel.
Men han fra Tollpost-Globe, han fortalte meg det, (da jeg hadde vakt, eller noe), at da han var i militæret, så var de i Amerika, (eller noe), som del av noe militære greier, da.
Og på en festival der, så hadde en soldat gått inn i et smug, for å pisse, og da hadde ei dame, (som også skulle pisse der), bare satt rumpa i været, og latt han pule henne der, da.
Og den historien gjenfortalte jeg da, til resten av laget, mens de fortalte grisehistoriene, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Han fra Torshov, han fikk hele laget til å bli med på å spleise på et fenalår, som han gikk og spikka på, og delte ut biter fra, under øvelse Elg-delen, av den her rep-øvelsen, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og mange av de på laget, var litt kua, til vanlig, tror jeg.
For når vi var på rep., så skulle de absolutt drikke så mye, da.
Inne i skauen og overalt da.
Noe jeg ikke helt skjønte poenget med da.
(For jeg syntes vel at det var artigere, å drikke på byen og sånn, da.
Istedet for i noen grøfter inne i skauen, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så jeg kjøpte ikke noe alkohol, under selve Øvelse Elg 1994, som var den øvelsen, som vi var med på da.
(Og vi forflyttet oss, fra Jørstadmoen til HV-leieren på Terningmoen, hvis jeg husker det riktig, under den her øvelsen, da.
Når vi ikke var i skogen, i Kongsvinger-traktene, da).
Og den første dagen, (var det vel), under Øvelse Elg.
Så huska ingen på laget, (unntatt meg), hvordan man kneppet syvduker-telt.
Men de andre på laget, (han fra Torshov vel), de hadde fått en bensinstasjon-kar, i Kongsvinger-traktene, til å levere noen kasser med ølbokser, opp til der vi hadde teltplass, da.
Inne i skauen, da.
(Uten at skjønte hvordan de klarte det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men det var liksom min tur, til å også gå og kjøpe meg noen aviser og potetgull og sånn da, på bensinstasjonen der, da.
Så da, så bare tegna jeg en tegning, av hvordan man knepte et sånt sjuduker-telt, da.
(For jeg huska det i huet da, fra Geværkompaniet).
Og så stakk jeg bare ned på bensinstasjonen, og lot de andre kara kneppe teltet, da.
Og da jeg skulle gå tilbake igjen fra bensinstasjonen, så stoppa han lederen for hele rep.-øvelsen meg, og ba om å få kikke oppi bæreposen min, da.
(For han så kanskje etter øl, eller noe sånt, da).
Noe jeg klagde over, (da jeg kom tilbake til laget), for jeg var ikke sikker på om han høye offiseren hadde lov til å liksom nesten ransake meg, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
10 Torp var forresten også på Jørstadmoen, husker jeg, på den her øvelsen.
Han gikk rundt aleine på Jørstadmoen der, en gang, mens jeg gikk rundt med noen fra det her laget, da.
Og 10 Torp, (fra Geværkompaniet, han verneombudet, som fikk sparken som verneombud der), han kalte meg ‘Ribs’, (som var klengenavnet mitt, på Terningmoen), og sa hei da.
Og jeg rakk vel bare såvidt å si fra, til 10 Torp, om at jeg også hadde møtt Warming der.
Før jeg måtte stikke, da.
For de her folka, på laget mitt, de venta vel ikke på meg akkurat, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Den første natta, som vi sov i telt der, så hadde visst jeg den uvanen fortsatt, som jeg vel også fikk tyn for, (eller ihvertfall ble baksnakket på grunn av), av Bø, i Geværkompaniet.
At jeg liksom, (som min fars kamerat Atle, fra Oslo, hadde gjort, husker jeg, på 70-tallet, i Leirfaret 4B, som jeg vel har skrevet om, i Min Bok), nemlig laget ‘koselyder’, når jeg skulle sove.
Og det reagerte de her på laget mitt skikkelig sterkt på da, (husker jeg).
Så det er kanskje ikke sånn, som min fars kamerat Atle, fra Oslo, fortalte meg, da jeg var barn, nemlig at ‘alle har koselyder’.
(Det er mulig).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg gjorde det ikke så bra på skytinga, på Jørstadmoen der, husker jeg.
Jeg hadde jo klart å få sju merker, da jeg var i Geværkompaniet.
Så jeg ble litt sur, når jeg skøyt så dårlig, på den her rep-øvelsen da.
Men det var kanskje fordi at min ‘øvelse-AG’ var ekstra skranglete.
Eller at siktet var dårlig stilt inn.
Eller at jeg var stressa da.
(Noe sånt).
Det er mulig.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og på bussen, etter skytinga, så var det en på laget, som tilbydde meg en slurk med tyrker-shot, (som han hadde laget selv vel), på en lommelerke da, var det vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg har jo aldri vært noe glad i melk.
Så på den her øvelsen, så prøvde jeg det, å unngå å drikke melk, da.
Og når noen spurte meg mer om det.
Så måtte jeg svare noe, syntes jeg.
Og da sa jeg at ‘melk er for kalver’, da.
Men de ordene måtte jeg nesten spise opp, husker jeg.
For jeg husker at jeg ble sliten, på slutten av den her øvelsen.
Så jeg drakk melk likevel, en av de siste dagene der da, husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker ikke alt fra den her rep-øvelsen så veldig bra.
Men det var sånn, at vi først var på Jørstadmoen da, i noen dager, (og bodde i lagstelt vel, som er sånne ganske store telt, med vedovner i, da).
Og så var vi noen dager, på Terningmoen, (i HV-leiren vel, som også består av sånne lagstelt, da).
Og så var vi en del dager på Øvelse Elg, da.
(En uke kanskje, i knappetelt, da).
Og på Terningmoen, så fikk vi også fri, om kveldene.
Og jeg var så vant, til å dra på diskoteket Alexis, på torsdagskveldene, fra da jeg avtjente førstegangstjenesten, i Elverum, et drøyt år, før det her, da.
Så jeg dro jo da selvfølgelig med meg hele det her laget, til Alexis da, på torsdagskvelden.
I feltuniform og sånn, da.
Noe som vel ikke var så vanlig, på Alexis.
Og jeg tenkte jo heller ikke på det, at vi jo var rep-soldater, og ikke unge førstegangstjeneste-soldater, (sånn som jeg hadde vært, da jeg var i Geværkompaniet, et drøyt år, før det her), da.
Så vi passa vel kanskje ikke så utrolig bra inn, på Alexis, for å si det sånn.
Men vaktene slapp oss inn, da.
Så de kjente meg kanskje igjen fra tiden i Geværkompaniet?
(Eller de syntes kanskje at det var greit, med rep-soldater der?).
Hva vet jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Vi skjønte vel det, at vi ikke passa så bra inn, på Alexis.
Så vi dro heller videre, til noen andre steder, i Elverum, da.
Blant annet til et sted, hvor folk tok av til trekkspill-musikk, (fra noen plater, vel), husker jeg.
Og der gikk en høy, kraftig kar, (med mørkt hår), på laget, (fra Stovner vel), på henda, på dansegulvet, husker jeg.
Noe jeg ble rimelig flau for, husker jeg.
Siden jeg liksom var i lag med han ‘harry’ karen som gikk på henda, på dansegulvet der, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Han på laget, fra Bærum, han gikk rundt og lukta skyllemiddel, på enten Jørstadmoen eller Terningmoen.
For dama/kona hans, hadde vaska feltjakka hans, og brukt skyllemiddel da.
(En av de kveldene, som vi hadde fått lov, til å dra hjem).
Men det var en på laget, som sa til han, (og det hadde vi vel også lært, i Geværkompaniet, mener jeg å huske), at man skulle ikke bruke skyllemiddel, på de feltjakkene.
For da ble impregneringa, på de feltjakkene, ødelagt da, (mener jeg å huske, at ble sagt, ihvertfall).
Og han fra Bærum, han kom også med noen grisehistorier da, husker jeg.
Han fortalte det, at kona hans pleide å suge han, når hu var gravid, (istedet for å la han knulle henne, da).
Jeg regner med at det var det han mente, ihvertfall, for han sa vel noe sånt, som at det var andre ting, som det gikk an, å gjøre og.
(Enn å ha samleie da, var det vel, som han ‘babla’ om, da).
Og en gang, (fortalte han også), som han og noen venner av han, hadde dratt til Sørlandet, (eller noe), i bil, (på hyttetur, eller noe), da.
Så hadde dama hans plutselig bare begynt å suge han, i baksetet, på bilen, mens folka, i de andre bilene, som også stod i kø der, kunne se alt som foregikk da, gjennom sidevinduene, i bilene sine da, (fortalte han).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og da vi kom på Øvelse Elg, så var det plutselig en vestlending, som stod og ‘gaula’, på vestlandsk dialekt, langt ute i skauen, ved Kongsvinger der, da.
Og da ble vi fra Østlandet ganske sure, da.
For å høre en som skriker på vestlandsk, (eller om det var bergensk), i skogene på Østlandet.
Nei, det var noe som skurra ved det, liksom, (syntes jeg da).
Så han fra Bærum, han gikk bort til han vestlendingen, som var så forbanna, da.
Og jeg gikk også bort til dem, da.
(Mens resten av laget så på, da).
For jeg tenkte vel det, at jeg måtte hjelpe han, på laget, (fra Bærum).
For han var kanskje litt utafor, siden han dreiv og fortalte sånne private sex-historier, om hva kona gjorde, mens hu var gravid, og sånn, tenkte vel kanskje jeg, da.
(Noe sånt).
Så jeg bare holdt AG-en foran meg, da.
Klar til å kline til han vestlendingen, med kolben, på AG-en, hvis han begynte å slåss med han fra Bærum, eller meg, da.
Og da bare gikk han vestlendingen bort, etterhvert.
Men jeg ble ganske skjelven, av det her, da.
(Men jeg tenkte vel det, at jeg måtte hjelpe han på laget, da.
Spesielt etter det som hendte, med at jeg ikke hadde hjulpet fetteren min Ove.
Da han ble banka opp, bak Stortinget der, mens vi venta på nattbussen, noen måneder før det her da, (sommeren 1994).
Da hu døve kusina vår Lene også var der, blant annet.
Så jeg syntes at det var tåpelig, av Ove, å starte å bråke da, med en svær brande der, mens vi venta på nattbussen, da.
Og jeg mente vel det, at det var mer min jobb, å prøve å beskytte Lene, som var døv, enn å prøve å beskytte Ove, som liksom var en ‘idiot’ da, og som begynte å bråke, på byen, i Oslo, selv om vi var i lag, med den døve kusina vår, og søstera mi, osv., der).
Men det ordna seg ihvertfall, uten at det ble noe slåsskamp og skader, eller noe sånn, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På Øvelse Elg, så ble ‘alle’ plutselig helt dritings, mens vi lå i knappetelt, inne i en skau, da.
Jeg også ble full, husker jeg.
Han fra Torshov tulla, og spurte om jeg skulle ha litt sprit oppi noe frukt-cocktail, som jeg dreiv og spiste av, da.
(Fordi ingen andre ville ha den boksen vel).
Og jeg sa at det var greit.
For det er mulig at jeg var med og spleisa på den spriten og.
Ihvertfall så var jeg med og spleisa på det fenalåret da, mener jeg å huske.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og vi på laget, vi hadde vel en vakt, som lå en del meter unna teltet, ved et jorde, eller noe.
Og han var det noen som skulle prate med, da.
(Muligens lagføreren vel).
Men det var vanskelig å finne han da, for mellom vakta og teltet, så lå det fler andre telt og.
(Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).
Og det var mørkt, og alle var fulle da.
Men jeg mener at jeg fant han vakta ‘borti der’ et sted, da, (i fylla).
Og fikk ‘babla’ noe greier til han, da.
(Jeg mener at han vakta kan ha vært han fra Stovner, som gikk på henda, inne på det utestedet, i Elverum, torsdagen før det her.
Det er mulig).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker at vi traska rundt, i Kongsvinger-skogene der.
Og en gang, mens vi stod ute i regnet, under en nattmarsj, da.
(Var det vel).
Så kom Warming, fra Geværkompaniet, bort til meg, husker jeg.
Også sa han bare ‘hater du nå, Ribsskog?’.
Også gikk han bort igjen.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg hadde blitt litt sterkere, på det drøye året, som hadde gått siden førstegangstjenesten.
Og jeg hadde holdt meg i form, for jeg hadde trent mye fotball, tennis og badminton, da.
Så jeg prøvde meg faktisk på å bære MG-en, noen få kilometer, ihvertfall.
Ute i skogen, på en marsj, på den her øvelsen, da.
Og det klarte jeg ganske greit, vel.
Så jeg hadde nok blitt litt sterkere, av å ha ansvaret for å stable kjølevarene, i Rimi.
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På et lag, så var det ei dame, som var med, (mener jeg å huske).
Og ifølge lagføreren vår, så hadde visst hu liggi, mer eller mindre, ‘kuk i ræv’, (som de kalte det, i militæret), med to mannfolk, (med arma dems oppå seg, og sånn, vel), i teltet, da.
(Enda hu hadde type vel, mener jeg at noen sa).
Altså at de nesten hadde hatt sex, med klærne på, mens de lå der, tett i tett, i knappeteltet sitt, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var vel også muligens på den her øvelsen, at jeg begynte å bable om noe som Magne Winnem hadde fortalt meg, den gangen som han dro meg med, på møte i Unge Høyre, i Stortingsgata, sommeren 1991.
Nemlig at Anniken Huitfeldt, i Arbeiderpartiet, hadde ei søster, (Cathrine Huitfeldt), i Høyre, (siden noen nevnte Anniken Huitfeldt vel, på den øvelsen da, antagelig).
(Selv om jeg seinere har funnet ut, at Winnem tok feil vel, og at de to egentlig er kusiner).
Men da var det noen som så stygt på meg vel, når jeg begynte å prate om de her Huitfeldt-politiker-damene, da.
Så det var det visst ikke lov å prate om, da.
(Så etter det her, som var på begynnelsen av øvelsen vel, så holdt jeg vel mest kjeft, vel.
Hvis det ikke var på en HV-rep, at jeg begynte å prate om det her, da.
Bare for å ha noe å prate om vel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Den siste dagen, på øvelsen, så gikk vi enda mer, inni skogene, på Kongsvinger, da.
Jeg husker at de fleste vel var rimelig lei all den her gåinga, på den her øvelsen.
Han troppsjefen, (eller hva han var), gikk rundt med en stor radio der da.
(Hvis det ikke var noen andre som hadde radioen).
Og jeg tulla litt da, og sa at de kunne hatt en sånn ‘Motorola’.
For Motorola hadde begynt å selge GSM-mobiler, (var det vel), på den her tida, da.
Og en gang, mot slutten av Øvelse Elg 94 vel, forresten.
Så spurte noen på laget vårt, (var det vel), han troppsjefen, om hva som skjedde.
Og da, så svarte ikke troppsjefen.
Men han begynte bare å synge på en sang, av ei svensk dame, (som var populær, på den her tiden), og som gikk sånn her, ‘vem vet, inte du, vem vet, inte jag’.
(Så det var nesten som at han var med i en musikal, eller noe, kan man kanskje si.
For å overdrive litt kanskje, men likevel.
Det var ikke langt unna, liksom).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg husker det, at jeg spiste tortilla-chips og salsa-dressing, fra Maarud vel, mens vi venta på et tog, eller noe.
Tilbake til Jørstadmoen, kanskje.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og da vi dro fra Jørstadmoen.
Så stakk han fra Torshov som sagt av, med fotballen min.
For med en gang vi fikk lov til å dra.
Så bare stakk han, fort som faen da.
Men jeg fikk telefonnummeret, til han fra Torshov, av noen på Jørstadmoen, da.
Så jeg ringte han da, og fikk adressen hans.
Og han stod i et vindu, i andre eller tredje etasje, ut mot ‘hovedgata’, (som lå i en bakke, må man vel si, hvor trikken kjørte vel, liksom oppover forbi Ringnes/Frydenlund bryggeri der, osv., overfor Birkelunden), på Torshov der, da.
Og han gjenkjente meg, da jeg kom traskende oppover den gata, etter å ha tatt trikken, (eller noe), et stykke, vel.
Også fikk jeg fotballen min da, og stakk tilbake Ungbo, på Ellingsrudåsen.
(Han var forresten rørlegger, eller noe, han fra Torshov, vel.
Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På veien tilbake, fra Jørstadmoen, til Oslo.
Så fikk jeg forresten haik, med en kar, i en svær, (og muligens gammel, men oppusset), amerikaner, (som til og med var en cabriolet, vel).
(Et ‘glis’, som man vel kaller det).
Han fikk jeg haik med til Eidsvoll, (eller hva det stedet i nærheten av Jørstadmoen, heter igjen).
Jeg huska det, at det hadde vært et mord, på ei tenåringsjente, ved Jørstadmoen, like før den her øvelsen.
(Noe jeg hadde lest om i VG og Dagbladet, vel).
Men jeg måtte nesten spørre han i amerikaneren, for å være sikker, da.
Og han kunne bekrefte det, at det var sånn, at ei tenåringsjente hadde blitt funnet myrdet der, (like ved der jeg stod og haika vel), et par uker tidligere, da.
Og etter det her, så ble han litt rar, han som kjørte den amerikaneren, vel.
(Ihvertfall så ble det ikke sagt så mye mer, etter det her, vel).
Og jeg gikk ut av bilen hans, midt i et kryss, i Eidsvoll der, (var det vel).
(Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).
Men det var jo kult gjort, å la meg få sitte på, inn til der toget gikk fra da, må man jo si.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mens jeg var på den her øvelsen, så leste jeg forresten om det, i avisene.
At det hadde vært ran, på en Rimi, på Lambertseter.
Og jeg lurte på om det var på Rimi Nylænde da, husker jeg.
(For det lå jo tre Rimi-butikker, på/ved Lambertseter, på den her tida, da.
Nemlig Rimi Nylænde, Rimi Munkelia og Rimi Karlsrud, da).
Og det var det visst, da.
Og det var Morgan Lunde, (en kjent håndballspiller og rocke-vokalist, i bandet Svidd Grevling, som kjente Sanne-brødrene, Thomas og Henning, som jobba på Rimi Nylænde, og derfor fikk ekstrajobb, i butikken, mens han studerte på BI, og spilte håndball, sammen med Sanne-brødrene, på Bækkelaget, vel), som hadde sitti i kassa, under ranet, (husker jeg at jeg fikk vite, da jeg kom tilbake på jobb igjen).
Raneren hadde visst tatt tak i Rimi-skjorta til Morgan, og trua han med kniv, da.
Og Morgan hadde da bare rygga tilbake, (så hardt han kunne vel), på kontorstolen sin, i kasse 2 der, da.
Og så hadde raneren tatt noen penger, i kassaskrinet der, da.
(Men man må vel si at han Morgan gjorde det riktige.
For vi lærte jo på ranskurs, i Rimi, at man ikke skulle ofre liv og helse, for å stoppe ranere, da.
Rimi ville heller miste noen penger, enn å miste sine medarbeidere, liksom.
Ble det sagt ihvertfall, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på Ungbo.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i den neste kapitlene, av Min Bok 4.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Jeg sjekka det på nettet nå.
Og det var ikke Jørstadmoen, som vi først var på, på den her rep-øvelsen.
Men det var Sessvollmoen, vil jeg si, at det virker som, når jeg søkte om navn på militærleire, osv., på nettet nå.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
På den her rep-øvelsen, så var det forresten en på laget vårt, som var web-designer, husker jeg.
Men han slapp unna øvelsen da, pga. jobb, eller noe, vel.
Og det var litt flaut for meg, husker jeg, som hadde gått på NHI og datalinja, på handel og kontor, og sånn.
Og som jobba på Rimi.
At det var en vellykket web-designer, på laget, som slapp unna øvelsen, da.
Så da ble jeg ikke akkurat mer fornøyd vel, på den her øvelsen, etter denne episoden.
Det var nesten som å få meg et slag på trynet, (eller noe), må jeg vel nesten si.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Han fra Torshov, (som ‘rappa’ fotballen min, den siste dagen, av den her øvelsen).
Han sa ikke pils eller øl, om pils, da.
Men han brukte ordet ‘bayer’, husker jeg.
Og det var et ord, som jeg ikke hadde hørt før, (mener jeg å huske, ihvertfall), brukt om pils, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Det var også sånn, på denne øvelsen, (må det vel ha vært), da vi var på Terningmoen, de dagene.
At vi skulle ha en økt, (var det vel), i skytebane-området der.
(Ikke så langt unna gassbua vel, på Terningmoen, da).
Og laget vårt, vi ble kjørt, i en Volvo Jeep, (var det vel), av en eller annen grunn.
Og han fra Torshov, (var det vel), og de andre på laget da, de visste vel det, at jeg nettopp hadde vært et år, i Geværkompaniet, da.
(For det hadde jeg vel sagt, når vi fikk vite at vi skulle være, på Terningmoen der, i noen dager, da).
Så de spurte meg, når det var en bil som stod i veien vel, på skytebaneveien.
Om jeg visste en annen vei, til det området, som vi skulle til, da.
Og da kunne jeg fortelle det da, at skytebaneveien, den gikk liksom i sirkel, da.
Så da kjørte han sjåføren ned igjen til ved skytebane 1 og 2 der, (hvor jeg hadde vært med i garnisjonsmesterskapet, i skyting, på Terningmoen, et par år før det her, da).
Og der så surra jeg litt, så vi tok av til nettopp de skytebanene da, husker jeg.
Men så klarte jeg å forklare den riktige veien, da.
Og så kjørte han Volvo Jeep-sjåføren opp der, hvor vi hadde gått på marsj, opp noen seige bakker, mens det fortsatt var sommer, (må man vel si), sommeren/høsten 1992, under rekrutten, i Geværkompaniet, da.
Noe jeg sa fra om til de andre i bilen og vel.
At her gikk vi ofte marsj, og sånn, da.
Da vi kjørte opp de fæle bakkene, da.
(På skytebaneveien).
Men vi kom fram dit vi skulle til slutt, da.
Ved å kjøre den omveien som jeg visste om, da.
Hvis ikke dette var på en seinere HV-rep, da.
For mob-hæren ble veldig redusert, noen år etter den kalde krigens slutt, så jeg ble etterhvert overført til Heimevernet, (til en slags elite/spesial-avdeling der, som het 2018 støtteområde, i HV02), seinere på 90-tallet, (et par år etter denne rep-øvelsen, med mob-hæren, i 1994, da).
For også på noen av HV-rep-ene, så hendte det at vi havna på min gamle ‘hjem-leir’, Terningmoen, da.
Så det er mulig at jeg blander litt mellom den ene mob-hæren rep-en, som jeg var på, høsten 1994, og noen av de første HV rep-ene, som jeg var på, fra 1996 da, (var det vel).
For på de første HV rep-ene, så var vi som nevnt også noen ganger på Terningmoen, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Jeg sjekka tjenestebeviset mitt nå, (som jeg har lagt ut på nettstedet mitt), og der står det, at denne rep-øvelsen, var fra 5. til 19. september, i 1994.
Og jeg dimma jo fra førstegangstjenesten, i slutten av juni, i 1993.
Så denne rep-øvelsen, den var jo bare et år og et par måneder, etter at jeg var ferdig, i Geværkompaniet.
Så det var jo nesten mer som at jeg hadde hatt en lang ferie fra Geværkompaniet, nesten.
Enn at jeg skulle inn på rep, da.
(Hvis man overdriver litt, men likevel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Min Bok 4 – Kapittel 6: Enda mer fra Rimi
En gang, som jeg møtte hu Sophie, på T-banen, på vei til jobb, (må det vel ha vært).
Så prata vi om studier og sånn, da.
Og jeg fortalte vel det, at jeg hadde gått to år, på NHI, men mangla sju vekttall da, på å få en grad.
(Jeg hadde 33 av 40 vekttall, da).
Men jeg fortalte vel også det, at jeg lurte på, om jeg skulle prøve å få meg en karriere, i Rimi.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var jo nedgangstider, på begynnelsen, av 90-tallet.
Og vi fikk jo høre det, det første året, på NHI.
(Av en elevrådsformann, eller noe).
At det ikke var lett, å få jobb, etter kun to år, på NHI.
Så det frista ikke så mye, husker jeg, å fortsette med studier.
For jeg var jo ikke garantert jobb, uansett, selv om jeg fikk med den kandidat-graden, fra NHI.
Og en ting som ihvertfall ikke fristet.
Det var å få mer gjeld.
For jeg syntes vel at jeg hadde nok studielån.
Den regningen, på 5-6.000, som jeg fikk fra Lånekassa, mens jeg var i militæret.
Den ga litt avsmak, på å ta opp mer lån, må jeg si.
Siden jeg jo fikk den regninga, mens jeg avtjente førstegangstjenesten.
Noe som jeg nesten syntes, at var som å få et slag på trynet.
Hvordan forestilte Lånekassa seg det, at en som tjente 900 kroner hver fjortende dag, skulle klare å betale en sånn regning?
Nei, det ble bare dumt, syntes jeg.
Så jeg bestemte meg for det da, (i 1993), at jeg ikke ønsket å ha mer studielån, da.
Og istedet så satset jeg bare på å få meg en karriere, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men det var ikke sånn, at det å jobbe i butikk, var plan A.
Nei, det jeg egentlig ønsket, etter at jeg var ferdig med militæret.
Det var å få meg en kontorjobb, som ikke var så slitsom, sånn at jeg kunne drive med programutvikling, (sånn som å for eksempel fortsette med kryssordprogrammet mitt), på fritida.
(Noe jeg vel også fortalte om, til Glenn Hesler og muligens søstera mi vel.
At jeg ville prøve å få til.
Og jeg prata vel også om det her, med han jeg haika med, fra ved Ilseng der, mens jeg var i Geværkompaniet, (innimellom EU-diskuteringa).
(Dagen før jeg møtte Nina Monsen, for siste gang, på Stovner Senter, våren 1993).
At jeg syntes at det var artigere, å jobbe med programutvikling, enn i kassa, i en butikk, for når man drev med programutvikling, så fikk man liksom se et resultat, av alt arbeidet, da.
Mens når man jobbet i kassa, i en butikk, så var det liksom ganske hardt arbeid, hele tiden, uten at man fikk se noen særlig resultater av det, da.
Ihvertfall ikke som en vanlig kassamedarbeider).
Så jeg søkte masse kontorjobber da, etter militæret.
Men jeg fikk ingen av dem.
(Av en eller annen grunn).
Så man kan si det, at å få en datajobb, det var plan A.
Men sjansen for å få det, trodde jeg var liten, etter at jeg ikke fikk en datajobb, i Forsvaret.
Så da gikk jeg for plan B, som var å få meg en enkel kontorjobb, mens jeg drev med programutvikling, som selvstendig næringsdrivende, på fritiden.
Men det gikk også i vasken, siden jeg ikke fikk meg en kontorjobb.
Så da gikk jeg for plan C, som var å få meg en karriere i Rimi.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og søstera mi bodde jo også hos meg.
Så studier var egentlig lite aktuelt.
For søstera mi var også arbeidsledig, og hu hadde enda mindre penger enn meg.
Og vi hadde felles økonomi, (må jeg vel si).
(Eller egentlig min økonomi, må jeg vel si.
For søstera mi var vel treig, med å registrere seg som arbeidsledig, (eller noe sånt)).
For jeg husker det, at etter at jeg fikk de tre vaktene i uka, på Rimi Nylænde.
Så tenkte jeg jo sånn, at stormen var ridd av liksom, (når det gjaldt økonomien min).
Men da var det en siste regning igjen da, å betale.
Husker jeg, at søstera mi gjorde meg oppmerksom på.
Også satt søstera mi meg liksom på prøve da, og spurte hvordan jeg skulle få betalt den regningen, da.
(Som jeg ikke husker akkurat hva var nå).
Og da sa jeg det, (siden jeg jo visste at jeg hadde kontroll, jeg hadde jo tre vakter i uka, på Rimi Nylænde, og en vakt hver fjortende dag, på Rimi Munkelia, så med ekstrajobbing på Rimi Karlsrud, (når noen var syke der), så ble det nesten som heltid, og husleia på Ungbo, den var jo bare 1600 kroner, i måneden, eller noe, så da klarte jeg meg jo greit, for å si det sånn), at jeg får ringe faren min, og høre om jeg kan låne noe penger av han.
For jeg måtte jo svare noe til Pia da, syntes jeg.
Og da fikk jeg låne tusen kroner, av faren min, husker jeg.
Som han satte inn på kontoen min, eller noe.
Når skal du ha tilbake de pengene, spurte jeg.
Det skal jeg si fra til deg om, svarte faren min, da.
Og det hørte jeg aldri noe mer om.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men da var jeg/vi egentlig over kneika.
For da hadde jeg jo fått en god del faste vakter og sånn.
Men Pia maste litt da, om en regning.
Nå husker jeg ikke hvilken regning, som det kan ha vært, igjen.
Men om den regningen hadde ligget, i en ukes tid, så hadde vel ikke det vært verdens undergang, kanskje.
(Uten at jeg husker nøyaktig hvordan regning det her var, igjen).
Men søstera mi maste da, så jeg måtte nesten svare noe da, syntes jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter at jeg hadde jobbet noen måneder, på Rimi Nylænde, så skulle jeg på jobbintervju, som assistent, på Rimi Klemetsrud, (der hvor det heter Rimi Mortensrud nå).
Distriktsjef Anne-Katrine Skodvin, hu hadde jeg hatt et eller to møter med.
Og til henne, så hadde jeg sagt det, at målet mitt, det var å bli assisterende butikksjef eller butikksjef.
(Så målet mitt var ikke å jobbe i Rimi, resten av livet.
Men Magne Winnem han sa det til meg.
At når man først hadde begynt å jobbe i Rimi, så så det bra ut, på CV-en, at man hadde vært butikksjef.
Så jeg satsa på å først bli assisterende butikksjef eller butikksjef da.
Og så kanskje fortsette innen data, som var mitt egentlig felt, da.
Når jeg hadde fått mer kontroll på økonomien, osv).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Dette jobbintervjuet, det var samme dag, som utenriksminister Johan Jørgen Holst døde, husker jeg.
(Og det var 13. januar 1994, så jeg på Wikipedia nå).
Dette dødsfallet, det hørte jeg om, på en radio, som stod på, på pauserommet, hvor jeg satt og venta, før jobbintervjuet.
Så jeg var litt nedfor, i jobbintervjuet, da.
Fordi Holst var nesten som en helt, i Norge, på denne tiden, siden han var en av hovedpersonene, bak Oslo-avtalen, i Midt-Østen, (mener jeg å huske).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Butikksjef på Rimi Klemetsrud, det var Rune Løvdahl, (mener jeg at han het).
Det viste seg at han hadde jobbet på OBS Triaden, (eller om det var Matland).
Ihvertfall så var han onkelen, til hu Cathrine Løvdahl, som jobba i frukta, på OBS Triaden, (og som jeg har skrevet om, i Min Bok 2).
Jeg fortalte at jeg visste hvem hu var da.
For jeg hadde jo prata med henne, på spiserommet noen ganger, på OBS Triaden, om at hu studerte juss, osv.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Løvdahl likte ikke OBS Triaden.
Men jeg hadde lest det et sted, at man ikke burde prate ‘dritt’, om sine tidligere arbeidsgivere, i jobbintervju.
Så jeg sa ikke noe dritt om OBS Triaden, da.
Før dette jobbintervjuet, så hadde jeg fått et tips, av Magne Winnem, forresten.
For distriktsjef Anne-Katrine Skodvin, hu var også med på dette jobbintervjuet, da.
(Hu heiv ut en far, av en ansatt, som satt på spiserommet der, forresten, husker jeg.
Før jobbintervjuet begynte).
Og Winnem hadde sagt til meg det, at Skodvin, hu likte å prate, om alt som hadde med ‘supermarked’, å gjøre, da.
Så det var kanskje derfor, at jeg begynte å prate om OBS Triaden da, (og at det var et stort supermarked, eller noe), da.
Det er mulig.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Vi tre gikk litt rundt, på Rimi Klemetsrud der, da.
Og jeg forklarte det, at når jeg rydda hyller, så rydda jeg sånn, at facingen, på varene, stod samme vei.
(Nemlig rett mot kundene da).
For sånn var det nemlig ikke, i de hyllene, som vi gikk forbi, på Rimi Klemetsrud, da.
Men jeg ville forklare det, at jeg prøvde å få butikken til å se bra ut, og sånn, på Rimi Nylænde, da.
Og at jeg var en perfeksjonist da, (må man vel nesten si).
Og da begynte han Løvdahl, å prate om det, at han trengte noen til å ta melkerommet.
Og da forklarte jeg vel det, at jeg var vant til å ta melkerommet, da.
(For det hadde jeg jo pleid å ta, på både Rimi Munkelia og Rimi Nylænde, da).
Uansett, så var Løvdahl og jeg, litt uenige, om ting, som hvordan OBS Triaden var og facing av hyller, (må man vel kanskje si).
Så det endte med at jeg ikke fikk den jobben, da.
Men Anne-Katrine Skodvin, hu fortalte meg det, at hu ville heller satse på meg, på Rimi Nylænde, da.
Så når våren kom, i 1994, så begynte jeg å få opplæring, som leder, på Rimi Nylænde, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, de årene, som jeg jobba, i Rimi.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 4.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 3 – Kapittel 57: Fler erindringer fra tiden i Geværkompaniet V
Da jeg la den sambandsledningen, oppå det fjellet, (ved Ørlandet travbane), på den øvelsen, i Trøndelag.
Så var det ikke sånn at jeg bare måtte legge en sambandsledning.
Neida, de radioene som jeg fikk med, de var ikke akkurat klar til bruk.
De måtte jeg få batteriene til å virke på, og jeg måtte ta isolasjon av noen ledninger, og sånne ting, (var det vel).
Samt at jeg måtte prøve å skjønne hvordan disse radioene fungerte, da.
Siden jeg ikke hadde drevet med de her radioene tidligere.
(For å sjekke at jeg virkelig fikk sambandet til å virke, da).
Og det var vel også ganske mørkt, mener jeg litt vagt å huske, ihvertfall.
Samt at dette var oppe på et fjell da, og været i Trøndelag, ganske seint på høsten, (var det vel), det kunne variere veldig da, (fant vi ut), med vind, snø, hagl, regn og oppholdsvær om hverandre, gjerne sånn at det skiftet en gang i timen omtrent, (for å overdrive litt kanskje, men likevel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, så var noen av oss soldatene, i tropp 1, avgitt, for å hjelpe noen høyere offiserer, som holdt til i kontorbygningen, til Ski og Vinterskolen, (var det vel), med et eller annet, da.
Og jeg husker det, at de offiserene, de var ikke så ‘militære’.
Så de hadde en nesten sivil omgangstone da, med oss vernepliktige.
Og han ene av dem, han fortalte det, at han fikk ikke lov, av kona si, til å spise maten, i messa, (han mente vel kanskje da offisersmessa, (som gikk for å ha god mat vel), og ikke den vanlige messa, (som vel hadde ganske dårlig rykte)), for kona klagde, (sa han), på at han prumpa så fælt, hvis han spiste den maten, som kokkene, på Terningmoen, hadde lagd, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En annen gang, når noen av oss soldatene, i tropp 1, var avgitt, for å gjøre noe arbeid, for infanteriregimentet, eller noe.
Så var det en grenader, (i 30-årene vel), som ledet arbeidet, som vi skulle gjøre, da.
Og en grenader, det var visst en med sivil utdannelse, som jobbet i Forsvaret da, (eller noe).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En annen gang, så var noen av oss soldatene, i tropp 1, avgitt, til å jobbe i et depot, som lå litt for seg selv, borte ved garasjene cirka, på Terningmoen.
Og da, så skulle vi vel ta imot noe utstyr, fra noen repsoldater, som hadde vært på øvelse, (eller noe).
Og jeg husker at jeg, (som jo hadde jobbet tilsammen tre år, på CC Storkjøp og OBS Triaden), jeg sa ‘takk’, hver gang noen leverte noe tøy, til meg, da.
(Som jeg pleide å si, når jeg jobba, i kassa, på OBS Triaden, for eksempel da, husker jeg).
Men da, så ble en av disse rep-soldatene sure på meg, (husker jeg), og sa at han ønsket å slippe dette med takk og hversågod, osv., i Forsvaret da, husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var forresten en som hadde falt ned i en elv, (eller noe), og som lukta litt rart vel, og som hadde TS, (tap/skade-melding), på mye utstyret sitt, husker jeg, som hadde vært med, på den rep-øvelsen.
Og da var det også andre, som mangla noe utstyr, på grunn av han som hadde falt i vannet da, for de hadde da lånt kanskje jakka eller buksa si, (eller noe), til han uheldige soldaten da, (husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og en annen dag, (var det vel), som noen av oss soldatene, i tropp 1, var avgitt, til det samme depotet, da.
Så var det en pause, mens vi venta på, at noen rep-soldater, skulle dukke opp der, for å levere utstyret sitt, (etter endt rep-øvelse), da.
Og så var det sånn, at det lå noen liggeunderlag, i noen hyller, inne på det depotet der da, (eller noe).
(Noe sånt).
Så vi infanterisoldatene, vi la oss da, til å hvile, oppå noen sånne liggeunderlag, (eller om det var noen soveposer, eller noe), som lå inne på depotet der, da.
Og han ene lederen, som jobba inne på det depotet der da.
Han ble ikke sint, da han så det, at vi vernepliktige, hadde lagt oss ned, for å hvile, (for det var en ganske tøff og allsidig førstegangstjeneste, som vi hadde, da).
Men han depot-arbeideren, som ledet arbeidet vårt, (den dagen), han fortalte oss istedet et ordtak, (som vi ikke hadde hørt før), nemlig at, ‘en infanterist, han hviler når han kan’.
Og det var visst et kjent ordtak da.
(Skjønte vi).
Som vi infanterisoldatene, ikke hadde hørt før, da.
Men som vi vel fortalte videre, (sånn som jeg husker det, ihvertfall), til de andre soldatene, på brakka, osv., etter tjenestetidens slutt, den dagen, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Nestlagfører Frydenlund, han tok en gang med, en kassett, (må det vel ha vært), med bandet Sisters of Mercy, (husker jeg), og satt på den, på kassettspilleren til Randen, (må det vel ha vært), som jeg, (og lag 2), lånte da, før han selv forsvant, inn på stabsrommet, for å spille Monopol, (eller noe), som vanlig, må man vel si, (mener jeg å huske, ihvertfall).
Og det var et album som det var en lang sang på, som het ‘Love is a Many Splintered Thing’, mener jeg å huske.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt en del mer, som hendte, dette året, som jeg var, i Geværkompaniet.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, en av de neste dagene.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Etter å ha søkt litt på nettet, så lurer jeg på om det Sisters of Mercy-albumet som Frydenlund satt på, på lag 2 sitt rom, må ha vært ‘Vision Thing’.
Og at den sangen jeg husket, (selv om jeg trodde at den sangen var lengre, enn jeg så at den var nå), må ha vært ‘Ribbons’.
Men jeg husker også at vi digga en sang, på det albumet, som het ‘Dr. Jeep’, vel.
Og med ‘vi’, så mener jeg da Skjellum, Sundheim og meg.
Siden vi vel var de som ble igjen, for å høre på det her albumet til Frydenlund, da.
Som vi vel hørte på flere dager og muligens.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Min Bok 3 – Kapittel 47: Enda mer fra Geværkompaniet
En av de siste dagene, i Geværkompaniet, så skulle vi gjennom noen store prøvelser, (husker jeg).
Først, så skulle vi kaste en ekte håndgranat.
Jeg hadde jo slitt, når jeg skulle ta idrettsmerket, på barneskolen.
(Som jeg skrev om, i Min Bok).
Og ikke klart kravet i kasting, da.
Så jeg var litt nysgjerrig, og lurte på hvor mange meter, som vi skulle kaste, den her håndgranaten da.
Og da var det en eller annen medsoldat, som svarte et tullesvar da.
For når det ble min tur til å kaste.
Så fant jeg jo ut det, at vi bare skulle kaste den her håndgranaten, et par meter da, (eller noe), over en mur.
Og det var også mange blindgjengere, blant disse håndgranatene, så det ble mye venting og surmuling, må man vel si, under den her økten da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter det her med håndgranaten, så skulle vi på en enda større prøvelse, (må man vel si).
Og det var at vi skulle sitte på tå, nede i en grøft, som gikk i en sirkel, mens det ble sprengt dynamitt, i midten av sirkelen da.
Det ble foretatt flere sprengninger.
Og mengden med dynamitt, den ble større og større, for hver sprengning da.
Så man kjente det skikkelig i kroppen.
Og det var derfor, at man måtte sitte på tå, når sprengningen gikk av, for ellers så ville man føle sprengningen mer da, (het det seg, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Plutselig, når den siste sprengningen skulle gå av.
Så kom det istedet en kar, med tåregass, som han spraya i trynet på oss soldatene, som satt i den grøfta da.
Og da var jeg ikke sikker på hva jeg skulle gjøre.
Så jeg herma etter mange av de andre soldatene, som bare løp opp av den grøfta da.
Jeg skjønte at vi ble tulla med, og at det ikke ville bli sprengt noen sprengning da.
Siden befalet begynte med det her tåregass-greiene.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da jeg kom opp av grøfta, så så jeg det, at for eksempel Skjellum og Sundheim, de tok bare kaldt på seg gassmaska, som om de hadde vært med på noe lignende før, omtrent.
Men det tenkte ikke jeg på, engang.
For vi var jo vant til å være i gassbua, (for å teste hvor godt vi tålte tåregass, (eller CS-gass, som det ble kalt), vel), og der måtte vi jo ta av oss maska.
Så jeg tenkte av en eller annen grunn ikke på det å ta på meg gassmaska, som en mulighet, engang.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men da jeg så at Skjellum og Sundheim, (og en del andre soldater), ikke løp opp av grøfta, (men rolig tok på seg gassmaska istedet).
Så skjønte jeg det, at jeg antagelig gjorde noe feil da.
Og jeg syntes også at vi ble fælt kødda med, av befalet, (for å si det sånn), på den her øvelsen.
Så jeg gikk bort til ved der troppsbefalet vårt stod, for å prøve å skjønne noe mer, av hva som foregikk, da.
Og der hørte jeg at troppsjef ‘Kalesj-Bjørn’, (som jeg ikke husker hva egentlig het), og sersjant Dybvig, prata sammen.
‘Hva med Ribsskog’, (eller noe), sa Kalesj-Bjørn.
‘Ja, han har minus på psykisk han’, (eller noe), svarte Dybvig.
(Noe som jeg vel også hadde sett på et legekort, eller noe, tror jeg, en gang som vi fikk en sprøyte, eller noe, kanskje.
Og som jeg lurer på om kan ha vært på grunn, av at jeg skrev på skjemaet, som vi skulle ha med oss på sesjonen, at min mor og morfar, var sinnsyke, (som min far svarte, at de var, da jeg spurte han, da jeg dreiv og fylte ut det her skjemaet), som jeg skrev om, i Min Bok)).
Og så, gikk jeg litt bort igjen, for jeg skjønte vel det, at troppsbefalet prata sammen da, og ikke var så klar for å forklare meg, om hva som foregikk, (i det kaoset, som man vel må si, at det var der, da).
(Og jeg ble vel overrasket, over at de prata på den måten sammen, om meg da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Den siste dagen, av førstegangstjenesten.
Så skulle vi skrive på et skjema, om vi mente at vi hadde fått noen varige skader, av førstegangstjenesten.
Og dette skjemaet, det skulle vi fylle ut i kantina, og levere til ei kantine-dame, (av en eller annen grunn).
Jeg kom på det, at jeg jo hadde fått en frostskade, på øret, på vinterøvelsen.
Og noen hadde kanskje sagt, at de tulla med de soldatene, som skreiv på skjemaet, at de hadde fått varige men.
(Noe sånt vel.
Det hendte at det gikk en del forskjellige rykter, om forskjellig, rundt i militærleiren.
Så det var ikke så lett å vite alltid, hva man skulle tro).
Så jeg var litt i tvil, om hva jeg skulle krysse av, på det skjemaet.
Så jeg spurte noen av de andre soldatene, som stod nærmest.
Og da sa en, at bare kryss for at du har fått varig skade da.
Så jeg gjorde det.
Så det er ikke sånn, at når jeg sender klager til Forsvaret nå, på at jeg fikk frostskade, når jeg var inne til førstegangstjenesten, her fra England.
Så er det ikke sånn, at dette er noe nytt, egentlig.
For jeg kryssa av på det skjemaet, som vi skulle krysse av på, den siste dagen av førstegangstjenesten, i juni 1993, at jeg hadde fått en varig skade, av å være inne til førstegangstjeneste da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt en god del fler ting, som hendte, det året, som jeg var, i Geværkompaniet.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 3.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Jeg sendte en ny e-post til Vernepliktsverket
Gmail – Ny oppdatering/Fwd: Oppdatering/Fwd: Klage på Forsvaret 
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Ny oppdatering/Fwd: Oppdatering/Fwd: Klage på Forsvaret
-
Min Bok 3 – Kapittel 38: Forsvarets dag
Den samme dagen, som lukkingen av Stortinget skulle være, våren 1993.
Så slapp jeg å være med, å stå parade, i Karl Johan, (igjen).
For sersjant Dybvig, han kunne se det, at jeg var litt ‘bleik rundt nebbet’ da, (eller noe).
Så jeg slapp å bli med ned til Oslo da.
(For jeg var litt nervøs for at Kongen skulle se stygt på meg igjen da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Før vi skulle på denne stengingen av Stortinget.
Så ble også perm-uniformene våre inspisert.
Av noen fra et depot vel.
Og jeg måtte bytte både buksa og skjorta, (av en eller annen grunn).
Og da måtte jeg stryke den nye buksa og skjorta, som jeg fikk.
Noe jeg ikke fikk til så bra, (for å være ærlig).
Og dette var noe jeg måtte gjøre på fritida da.
Og som de fleste andre slapp unna.
Og jeg måtte også sy på birkebeiner-merket, på skulderen, på den nye perm-uniform-skjorta da.
Noe jeg ikke fikk tid til, siden det stokka seg, med den her strykinga da.
(Som jeg ikke skjønte noe av).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da jeg strevde med det her, kvelden før vi skulle stå parade i Oslo, (eller noe).
Så sa jeg til folka, som var på lagsrommet, at Bricen, (som kanskje var og dreiv med noe nærradio, eller noe), jo ikke hadde noe birkebeiner-merke, på sin perm-uniform-skjorte.
Og da svarte Skjellum meg, (ganske høyt), at ‘men Bricen er neger’.
(Noe sånt).
Så det var visst sånn da, at negre, de slapp det, å ha på birkebeiner-merke, på perm-uniform-skjortene sine da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Istedet, så skulle jeg da bli med lag 1, (var det vel), på Forsvarets dag, i Elverum.
Det lå en gammel festning, (eller noe sånt), utafor leirområdet, inne i Elverum da.
Og Garde-musikken var der også, og masse folk da.
(Og jeg syntes nesten at jeg måtte se litt stygt på noen av de musikantene fra Garde-musikken da.
Siden jeg lurte på hva slags soldater de var, osv., da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og det vi fra Geværkompaniet skulle gjøre.
Det var at vi skulle ha laser, på AG3-ene våre da.
Et system som het Miles, som vi ofte brukte, på Terningmoen, når vi skulle øve oss på forsvar eller angrep, og også på strid i hus faktisk.
Og så skulle folk fra publikum, få lov til, å krige mot oss da.
Mens de lå i forsvar, og vi angrep da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og etter ‘ørten’ gjennomføringer, så begynte vi jo å kjenne lendet, (som det heter, altså bakken og steiner, osv.), bra.
Så da noen fra kompani-staben, skulle krige mot oss.
Så foreslo jeg det, at vi skulle ligge ekstra lenge, ved noen spesielt bra stillinger da.
Istedet for å rykke fram, med vanlig hastighet.
(Så jeg tulla litt da).
Og det her gikk lag 1 med på.
Og det som skjedde da, det var jo at de fra kompani-staben, de fikk suverent flest minus-poeng, av alle de som var med, i den her konkurransen da.
(De fikk vel mange hundre minus-poeng, tror jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter den her ‘tullinga’, med de kompani-stab-folka, så klarte jeg faktisk det, å bruke feil AG3, på en gjennomføring.
(Nemlig lagfører Quickstad, på lag 1, sin).
Og den AG3-en, den var uten Miles på da.
Så jeg hadde skutt med bare rødfis, (uten rekylforsterker, som liksom ‘stoppa’ trykket fra rødfisen, og som derfor gjorde at man fikk en kortere sikkerhetsavstand, enn når man ikke hadde rekylforsterker, på AG3-en), på en gjennomføring.
(Uten at jeg skjønner hvordan jeg klarte det).
Så da vi kom tilbake igjen til Terningmoen, så måtte jeg pusse Quickstad sin AG3 da, husker jeg.
(Men da hadde jeg pussa min egen AG3, så mange ganger, så da var jo dette bare rutine da, for å si det sånn.
Og jeg var bare glad, siden jeg hadde sluppet det, å bli med ned til Oslo, og stå parade i Karl Johan, med den perm-uniform-skjorta mi, som det mangla birkebeiner-merke på da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer, som hendte, dette året, som jeg var, i Geværkompaniet.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle skrive mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 3.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 3 – Kapittel 35: Streifvakt på Terningmoen
Når man hadde vakt, på Terningmoen, så var man enten portvakt eller streifvakt.
Jeg husker jeg satt i porten der, en gang, som den troppen jeg var i, (tropp 1), hadde vært ute, på sin første marsj, langs riksveiene, i Elverums-distriktet der da.
Og da åpna jeg bilporten, husker jeg, for troppen, når de kom tilbake.
Siden de var så mange da.
(Og siden jeg hadde sluppet unna den slitsomme marsjen, siden jeg hadde hatt vakt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det gikk også en historie, om en portvakt, som hadde tatt instruksen sin, litt vel høytidelig vel.
(Det var vel en i en annen tropp, eller noe, som fortalte det her vel).
Og det var at en vaktsoldat, hadde skutt vaskedama, fordi hu ikke stoppa i porten, når hu kom på sykkelen sin, en morgen.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det gikk også en historie, om at noen soldater, hadde skutt i stykker låven til en bonde, i Elverum, med kanon, ved et uhell da.
Og da hadde dette blitt dyssa ned, siden bonden var en venn av Forsvaret da, (eller noe).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, som jeg var streifvakt.
Så var det masse garasjer og sånn, som stod åpent.
Og enda jeg ikke var den første streifvakta, (på langt nær vel).
Så fant jeg mye som stod ulåst da.
Og da hadde visst noen stjålet noen biler der, eller noe, den natta, som jeg hadde streifvakt da.
(Muligens Frisell og Grønvold og de vel.
Men det skal jeg ikke si helt sikkert.
Men jeg mener at dette enten lå litt i dagen, eller at noen babla om noe sånt her vel.
Men dette tørr jeg ikke å si helt sikkert.
For jeg ble kanskje litt døsig, av å ha disse vaktene, for man fikk så rart sovemønster.
(Man hadde to timer på, og så fire timer av, gjennom et døgn da).
Så jeg husker bare dette her vagt da.
Så om noen sa at det var Frisell og de.
Eller om dette bare var noe jeg lurte på selv.
Det tørr jeg ikke å si helt sikkert).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Selv om jeg ikke så ofte var den første streifvakta.
Så fant jeg ofte mye som stod ulåst der da.
En gang, så stod kontorbygningen til Ski og Vinterskolen, (var det vel), ulåst, og inne på et kontor, (som også stod ulåst), så fant jeg blant annet en skarp AG3-patron, husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En annen gang, som jeg gikk streifvakt.
Så fant jeg et stort depot, (like ved troppsdepotet vårt), stående ulåst.
Dette var en av de siste månedene, av tjenesten, (mener jeg).
For vi hadde da fått noen nye walkie-talkier, som vi ikke hadde, i begynnelsen, av dette året, mener jeg.
Og da, så rapporterte jeg dette, til vaktkommandøren da.
Og da overhørte daghavende offiser dette, og ba meg vente, til han dukka opp der da.
Og da sa han daghavende til meg, at ‘vi kan vel ikke la Østerdalsdepotet stå ulåst’.
(Noe sånt).
Så dette var visst et depot som ble kalt for Østerdalsdepotet da.
Og som innehold masse pakksekker og sånn, (av det jeg kunne se, ihverfall).
Så dette var vel til rep-soldater da, som skulle være i Østerdalen, i tilfelle en krig da sikkert.
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, så hadde noen sett fotspor, i snøen, som gikk inn i leiren, når jeg hadde streifvakt, (husker jeg).
Og vi fikk pause, i fire timer, mellom hver streifvakt.
Og da kunne vi ligge og sove, i et rom, inne i vaktbygningen der da.
Med klærna på da, sånn som jeg husker det.
Og jeg mener at en gang, som jeg hadde vakt, så klagde Bø, fra Skotbu, (mener jeg at jeg overhørte), på at jeg hadde lagd så mye lyder, mens jeg prøvde å sove der inne da.
(Han lå på en annen benk, i det samme rommet da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og det var også en TV-stue, inne i den vaktbua.
Og da hadde jeg sitti med beina på bordet der, en gang, når et befal, (muligens daghavende vel), kom inn der da.
Og det var ikke lov da, så da fikk jeg litt kjeft vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, dette året, som jeg var, i Geværkompaniet.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 3.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
En gang, så var det også noen i en annen tropp, som hadde satt en 12.7, (altså et veldig stort maskingevær, som ble som en maskin-kanon nesten, med den nye multi-purpose-ammunisjonen, fra Raufoss Ammunisjonsfabrikk), på en Volvo Jeep, (var det vel).
Også begynte de å kjøre rundt på skytterbaneveien, for de skulle jakte på elg, (i fylla vel), ble det sagt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
