https://johncons-blogg.net/2011/07/jeg-sendte-en-ny-facebook-melding-til_08.html
PS.
Her er fra Rimi Langhus, hvor man hadde ekstra høye hyller, (noe som ikke var Rimi-standard), siden butikken egentlig hadde alt for lite hylleplass.
(Og likevel hadde man ikke en sjanse til å få plass til hele Rimi-sortimentet).
PS 2.
Her er mer om dette:
http://www.facebook.com/photo.php?fbid=11835185223&set=o.5368852887&type=1&theater
PS 3.
Når jeg var på kurs eller møter, (som leder i Rimi), på Rimi/ICA’s hovedkontor, på Sinsen, så hendte det at jeg stakk innom Rimi Sinsen, for å kjøpe avisa, for eksempel, i pauser, (og for å koble av litt, fra den kanskje litt spente atmosfæren, på hovedkontoret).
Og fra Rimi Sinsen, så mener jeg å huske, at det var en ganske ‘A4’-Rimi butikk, hvor det ikke var noen problemer, med at man ikke hadde plass til hele sortimentet.
Noe jeg også mener artikkelen nedenfor, fra Dagbladet.no, fra nettopp Rimi Sinsen, er med på å vise.
PS 4.
Her er mer om dette:
http://www.dagbladet.no/magasinet/2005/08/13/440073.html
PS 5.
Men sånn som jeg husker det, så var de som jobba på Rimi Langhus, de var ofte høflige og gode på kundeservice.
Hvis en kunde ba om hjelp, så ble de vel alltid bra behandla, (ihvertfall som regel vel).
Jeg fikk ihvertfall ikke noen klager, (på noen av de ansatte der).
Men når det gjaldt å ha øye for hva som er bra butikkstandard osv., så var det vel kanskje mer så som så.
Selv om vi hadde et møte, helt på slutten av den tiden jeg jobbet der.
(Regisert fra hovedkontoret).
Og da skulle de ansatte si hva de mente Rimi Langhus kunne bli bedre på.
Og da var det første svaret ‘Kundeservice’.
Og da spurte jeg.
‘Er det noe denne butikken er dårlig på’.
(For jeg syntes at kundeservicen var bra der).
Men da svarte de heller, ‘å rydde hyller’, osv.
Og det var butikken dårlig på, så det var sikkert en god ide.
(Selv om Rimi-profilen vel ikke sier at hyllene skal være strøkne hele tiden.
Det finnes en bok om dette, som heter Rimi Profilhåndbok.
Som jeg prøvde å gå etter den siste tida mi i Rimi.
Istedet for å prøve å være ‘verdensmester’ i alt, hele tiden, i butikken).
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så alt var ikke like ille, på Rimi Langhus.
Selv om da jeg pratet med Sølvi, assistenten, på Rimi Langhus, helt i begynnelsen, av da jeg jobbet der.
Så ble vi enige om å få en som het Trond, til å rydde hyller der, hver fredag, sånn at det så bra ut i butikken, før helgen.
(For jeg hadde vært innom butikken en lørdag, (før jeg begynte å jobbe der), som jeg syntes at butikken så veldig ‘bomba’ ut).
Men det som skjedde, var at Trond, (som viste seg å være Sølvi sin sønn forresten), slett ikke rydda hyller, men for det meste ble sittende nede på pauserommet vel, på denne nye fredagsvakta.
Og det skulle også egentlig bare være en vakt på et par-tre timer, men det skeia ut og ble en 16-20/21-vakt vel.
Så det ble komplisert, siden mora Sølvi, var en veldig fintfølende person, (må man vel si), som ofte hadde vært sykmeldt, grunnet konflikter, med de tidligere butikksjefene, (sånn som jeg skjønte det).
Så da måtte jeg være veldig forsiktig, med hu Sølvi.
For jeg hadde ikke noe back-up, hvis hu sykmeldte seg.
Og å jobbe der fra 7-21 hver dag, 5-6 dager i uka, det var lite fristende, syntes jeg.
Da hadde jeg nok blitt veldig utkjørt, vil jeg tippe på.
Og man må nesten hele tiden være på topp, ovenfor kunder og ansatte, ellers så kan det vanke klager eller andre problemer da.
(Nå i være dager, så vanker det vel kanskje heller forfølgelse, og det som verre er, hvis man er uheldig med en kunde.
Istedet for en klage til hovedkontoret.
Eller kanskje man blir forfulgt av firmaet også, nå i våre moderne ‘New Age’-dager?
Hva vet jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 6.
Men hva Anders Berle mener med uttrykket ‘jallabutikk’, som han bruker i Facebook-meldingen ovenfor.
Det er jeg ikke helt sikker på, hvis jeg skal være ærlig.
Men da jeg avtjente førstegangstjenesten, i Geværkompaniet, i 1992/93.
Så hendte det vel at f.eks. Schellum, på laget jeg var på, (lag 2), begynte å prate om, at ‘nå skal vi sikkert gjøre noe mer jalla-greier igjen’.
Noe sånt.
Og da var visst det noe arabisk, eller noe, mener jeg at lagfører Bricen sa, (eller om det var noen andre på laget).
(For da lurte jeg på hva ordet ‘jalla’ betydde da.
Og spurte de andre på laget om det.
Men men).
For der sa dem visst ‘jalla’, eller noe da.
Men men.
Uten at jeg kan si at det var noe arabisk, med Rimi Langhus, (eller med Rimi Sinsen heller vel).
Rimi Langhus var en nedslitt og gammel, (og vel typisk norsk), moderne selvbetjeningsbutikk, fra etter krigen, (sånn som jeg så det).
(Men som var i et lokale som vel tidligere hadde vært fabrikk, eller noe sånt, kanskje.
Ihvertfall virket ikke det lokalet, i Langhusveien 211, å være spesielt laget, for å være matbutikk, vil jeg si.
Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall.
Men men).
Bare noe jeg tenkte på.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 7.
Her kan man se det, at ‘jalla’, som Anders Berle bruker ovenfor, (og som vel også blant annet Schellum brukte i militæret), er et samisk ord.
(Og ikke et arabisk ord, som vel lagfører Bricen sa).
Så jeg var kanskje på et finsk/samisk lag, i militæret?
Var det derfor Sundheim sang ‘ta en potet’-sangen foran meg, (noe jeg ikke skjønte noe av).
Og nestlagføreren het jo _Ketil Juhani_ Frydenlund, (som vel er finsk, regner jeg med).
Så de delte kanskje lagene på Terningmoen inn i norske og finske/samiske/’sjamanistiske’ lag, (for Schellum likte ikke når jeg spilte Stone Roses, men han digga det når jeg spilte Shamen, som søstera mi, Pia Ribsskog, fikk meg til å høre på, (eller, hun ga meg ‘Boss Drum’-maxien, til jul, (og sa at hu trodde det var en LP, for det hadde de sagt på Innova, platebutikken i Karl Johan, eller noe, men da kjente jeg det bandet allerede, fra MTV, og digga litt den ‘Move any Mountain’-sangen), så hu er kanskje også på same/finne/djeveldyrker/’tater’/sjamanist-laget?).
Det er mulig.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
PS 8.
Her er mer om dette:
http://en.wiktionary.org/wiki/jalla
PS 9.
Og hvis man skal si hvilken butikk jeg har jobba på, som var mest ‘jalla’.
Så får man nok si, at det var Rimi Bjørndal, da han Johan var butikksjef der, i 2003.
Da jobba jeg som låseanvarlig der, og på den tida, så måtte alle løpe rundt, nesten som gærninger.
(Ihvertfall på den lørdagsvakta jeg jobba).
For alt skulle være perfekt hele tida.
Og han Johan, han hørte ikke på argumenter, han bare dikterte.
Han hadde en veldig autoritær lederstil, (for å si det sånn).
Så den jobbinga, under han Johan, det var nesten galskap, vil jeg si.
(Da var det ikke mye jeg orka å gjøre på søndagene, etter å ha jobba noen timer på Rimi Bjørndal, på lørdagen før, for å si det sånn.
Men men).
Så sånn var det.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 10.
Faren min, Arne Mogan Olsen, han var også sånn.
At da jeg var 11-12 år kanskje.
Så kjøpte han 3-4 bokser med Joikaboller, i butikken, når vi handla, (husker jeg).
Og spurte da om jeg ville ha ‘sånne’.
(Og jeg svarte vel da ingenting.
Men syntes vel at det her med Joikaboller, med bilde av en same på boksen, var litt spesielt.
Men men).
Så jeg mistenker litt at faren min også er litt sånn finsk/samisk/djeveldyrker/sjamanist/’tater’ da.
Hvem vet.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 11.
Farmora mi Ågot, hu var også sånn, at hu var ikke noe flink til å steike biff, (resultatet ble vel vanligvis alt annet enn mørt, og hu stekte vel også biffen for mye, hvis jeg husker riktig).
(Hu kjøpte vanligvis den billigste biffen.
Rundbiff kanskje, eller flatbiff, som egentlig kanskje egner seg best som grytekjøtt, har jeg seinere lært, mens jeg har jobba som butikksjef, osv).
Men kanskje en gang i måneden, eller noe, (jeg spiste jo middag hos henne, hver skoledag, i flere år, etter at mora mi sendte meg til faren min, som niåring), så ville hu lage finnebiff, eller reinsdyrskav, da.
Og det klarte hu å lage ordentlig.
Og faren min babla også om det engang, at han og Ågot hadde noe slekt fra Finnskogen.
Like etter at jeg flytta til faren min, som niåring.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
