johncons

Stikkord: Geværkompaniet (Terningmoen)

  • En gang redda jeg junior-NM på ski, i 1993

    Jeg er ikke så bortskjemt med å få skryt, så jeg skjønner at jeg må skryte litt selv.

    Da jeg var i militæret, så skulle vi være med å arrangere junior-NM på ski, et eller annet sted, i Hedmark.

    Det var vel på nyåret 1993, vil jeg tippe.

    Så sånn var det.

    Så var vi en gjeng, på i underkant av ti soldater vel, som ble satt til å gi løperne tøyet sitt, etter at de kom i mål.

    Det var hundrevis av løpere, både unge kvinner og menn.

    Det var kanskje 500 til sammen, som var med å konkurrerte, den dagen, vil jeg tippe på.

    Alt tøyet lå i poser, som var merket med nr. 56, eller nr. 178, eller nr. 214, f.eks.

    Det var spikra opp noen planker, og noen spikere, til å henge posene på, når de ble levert med snøscooter, fra startområdet.

    Han litt ‘tjomsete’ karen, fra arranger-klubben, som var lederen vår.

    Han sa at vi måtte merke opp fra 1 til 163, var det vel, for det var 163 spikre ca.

    Men da slo jeg igjennom, enda jeg ikke hadde vært med på noen møter om det her, eller noe.

    (Jeg var bare vanlig menig fotsoldat).

    Og sa, at det måtte bli merka fra 1 til 100.

    Sånn at pose nr. 115, måtte henges på spiker 15.

    Ellers ville det bare bli kaos, forklarte jeg.

    Så vi måtte droppe å bruke spikerne fra 101 til 163, sa jeg.

    Og bare konsentrere oss om knaggene som var fra 1 til 100, mente jeg.

    Og da ga han ‘fjompen’ seg, fra Hedmark, som var lederen vår.

    Og når løperne kom, så kom alle på en gang, nesten.

    Så vi måtte stresse skikkelig mye, for å få gitt alle tøyet sitt.

    Hvis vi hadde begynt å surre med spikerne, fra 101 til 163, så hadde det blitt så kaos, at nesten ingen av de som var med på junior-NM, det året, hadde fått tøyet sitt, vil jeg si.

    Så jeg vil si at jeg redda Norge fra en skandale der altså.

    For da hadde alle skiløperne, blitt så misførnøyde, at de ville ha begynt med aerobic og bodybuilding istedet.

    Så jeg får skryte litt av meg selv, for at jeg redda ski-Norge, i 1993, siden jeg ikke kan huske at så mange andre har pleid å skryte av meg, hverken i militæret, eller senere.

    Nå i disse vinter-OL tider, mener jeg.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Troppen vår, (tropp 1), fikk klage fra tropp 2, var det vel, etter vinterøvelsen, på fjellet ved Lillehammer, i 1993

    Og det var fordi, at når vi ble satt til å gå opp et veldig bratt terreng på ski, med pulk og sekk, og det hele.

    Så begynte hele troppen vår å synge Jon Blund, fra Jul i Skomakergata.

    ‘Hvem er denne karen med sekk og lue på?

    Han ligner litt på nissen igrunn.

    Det er ikke han, det er Jon Blund.

    Han besøker store og små’.

    (Også sa Nybø, ‘Alle barn har rett til’, tror jeg det var).

    Som på signal.

    Enda dette ikke var noe slags tropps-sang, eller lignende.

    Så hva dette skyldes, det vet ikke jeg.

    Men jeg håper ikke det har noe med farmora mi og noe ‘mafian’ å gjøre, fordi jeg pleide å se Jul i Skomakergata, hos farmora mi, da jeg var snørris, etter skolen, i desember da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Så det er mye rart.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Jeg må nesten lage en bloggpost av det her, sånn at Løvenskiold fra militæret, kan forklare seg, hvis han leser det her



    3 comments:


    Lodin said…

    Det faktum at du ikke er dansk statsborger spiller og inn, din dumme pokemon.


    25 November 2009 16:08


    johncons said…

    Nja,

    nå er det jo ikke noe adelsforening i Norge vel, såvidt jeg har forstått.

    Og bestemor Ingeborg, sa også at Gjedde-familien var mye finere enn de Løvenskiold og de, som kom nordover senere.

    Så jeg har ikke lyst til å være medlem av noe norsk adelsforening, hvis Løvenskioldene er medlem der, for de er visst ikke så fine, sa mormoren min.

    Så det har jeg ihvertfall ikke lyst til.

    Så sånn er det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Jeg kjente også en Løvenskiold i militæret.

    Og han satt bl.a. og leste grisete Henry Miller-bøker, på bussen opp til en øvelse i Trøndelag, hsuker jeg.

    Og sa at jeg og en fra 'dalom', eller om det var Staff fra Hedmark, sov med rompa i været, på rommet, (stabs-rommet), for jeg og Staff var vel reserver, ihvertfall jeg.

    Så jeg vil ikke spørre Løvenskiold eller være i samme forening med de, så da får jeg heller prøve å spørre noen andre.

    Så sånn er det.

    25 November 2009 16:27


    johncons said…

    Den her boken var det Løvenskiold leste på bussen til øvelse i Trønderlag, senhøsten 1992, var det vel.

    Den var så grisete at det kun står om den på tysk Wikipedia, såvidt jeg kan se:

    Opus Pistorum
    Opus Pistorum ist ein pornographisches Buch, das dem amerikanischen Schriftsteller Henry Miller zugeschrieben wird. Der lateinische Titel bedeutet wörtlich übersetzt „Werk der Müller“ (Miller ist englisch für Müller).

    Es erzählt vom Leben im Paris der zwanziger Jahre und enthält dabei fast ausschließlich Erotisch-Pornografisches. Die Lust an der Erniedrigung, ausschweifender, hemmungsloser Sexualität ist dabei entscheidend. Der Protagonist genießt es ebenso, die Begierde reifer Frauen zu befriedigen, wie die Fantasien junger Mädchen real werden zu lassen. Dabei steht er stets im Zentrum ihrer Lust, während er sich ihrer bedient. Er beobachtet Sex mit kindlichen Mädchen und wie ein Schäferhund eine kleinwüchsige Frau vergewaltigt, die sich zwar zunächst wehrt, es jedoch später genießt. Er vergewaltigt mit seinen Kumpanen gemeinsam eine widerspenstige Nachbarin, genießt aber mindestens ebenso die willige "Verdorbenheit" seiner übrigen Partnerinnen. Kritiker bemängeln die deutliche und vulgäre Sprache sowie die fehlende Handlung, andere schätzen den „direkten“ Stil und werten das Buch als eines der besten Werke Millers. Der Rapper King Orgasmus One nimmt in seinem Titel "Elfenklänge", erschienen auf seinem Album "La Petite Mort" Bezug auf das Werk und auf den Autor ("Ich bin wie Henry Miller unterwegs…", "Nicht Reden ist Entspannung für mich, ich lese Opus Pistorum und denke an dich") „Opus Pistorum“ wurde erst 1983 und damit nach Millers Tod von dem Buchhändler Milton Luboviski aus Hollywood veröffentlicht. Er bezeichnete das Buch als Auftragsarbeit aus Millers Feder und fügte der ersten Auflage die folgende eidesstattliche Erklärung bei:

    „Henry, der Geld brauchte, schlug mir vor, er werde für mich verkäufliche Texte schreiben. Ich bot ihm ein Honorar von einem Dollar pro Seite, dafür erhielt ich alle Rechte … Ich bezahlte immer bar, wie ausgemacht. Nach wenigen Monaten ergaben die angesammelten Seiten ein komplettes Buch, dem er den Titel OPUS PISTORUM gab.“

    Seit einigen Jahren wird das Werk auch unter dem Titel „Under the Roofs of Paris“ neu verlegt.
    Das Buch wurde in Deutschland 1988 durch die Bundesprüfstelle für jugendgefährdende Medien aufgrund der expliziten sexuellen Darstellungen indiziert, 1993 aber wieder aus der Liste der jugendgefährdenden Schriften gestrichen. Auch der Bundesgerichtshof hat sich 1990 mit dem Werk befasst und in seinem Urteil festgestellt, dass pornographische Darstellungen nicht ausschließen, dass es sich um Kunst im Sinne des Grundgesetzes handelt.

    http://de.wikipedia.org/wiki/Opus_Pistorum

    (Jeg må innrømme at jeg også kjøpte den boken, i kantina, på Terningmoen, så derfor vet jeg at den var grisete.

    Men jeg leste den ihvertfall ikke på bussen i offentligheten, sånn alle så jeg leste den.

    Jeg leste den vel mest hjemme i Ungbo-leiligheten min og sånn.

    For jeg var en ordentlig lesehest som leste Hamsun og Bjørneboe og alt mulig jeg kom over, fra flere år før jeg var i militæret.

    Så sånn var det).

    25 November 2009 16:35








    https://johncons-blogg.net/2009/11/erik-ribsskov-dok393998-2.html#comments

    PS.

    Hvis noen var i militæret, på Terningmoen, samtidig med meg, (dvs. juli 1992 kontigenten), og ikke husker hvem Løvenskiold var, så var det han som var 12/7-ener, i tropp 1.

    Altså det var han som skøyt med det ekstra svære maskingeværet, som ble kalt 12/7.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Det norske forsvaret, lar amerikanerne få lov til å tulle med nordmenn

    Da jeg var på Terningmoen, i Elverum, under førstegangstjenesten, så ble vi en dag, uformelt, inspisert av en amerikansk offiser.

    Alle smilte og lo, av amerikaneren, som sa ‘What’s the spirit of the bayonet’?

    Og det betyr, ‘hva er bajonettens ånd’.

    Og svaret var: ‘To kill!!!!’.

    Så da skulle den vernepliktige da, gå i nærkamps-angrepsposisjon med AG3-en, da og stikke den ut i lufta, med bajonetten på da, og late som at han drepte en inbilt fiende, ved å stikke bajonetten, med hard kraft, inn i magen, på ‘fienden’ da.

    Så sånn var det.

    Og dette hadde jo aldri vår tropp hørt om, og alle syntes at det var artig, at en kul, eller ‘kul’, amerikansk offiser, lagde show og underholdning, for oss menige da, som hadde en til tider kjedelig førstegangstjeneste.

    Så sånn var det.

    Det var Bækklund, forresten, hvis jeg husker riktig, en kar fra Hedmark-traktene, med lyst hår, og tynn, (den eneste der, som var like tynn som meg, tror jeg, men han var en tøffing, han røyka vel ikke og sånn, så han var i bedre form enn meg, vil jeg si).

    Så sånn var det.

    Så kom amerikaneren bort til meg da, og spurte om det var 80 skudd vi hadde i magasinene våre.

    Men det er en drill, i Norge, at vi har 100 skudd, for vi regner med magasinet som er i AG-en også.

    Så da svarte jeg ‘one hundred’, da.

    For jeg svarte det vi hadde lært å si, men på engelsk da.

    Så spurte han igjen, om det var åtti.

    Og jeg svarte vel hundre igjen, for det var det vi hadde lært.

    Jeg syntes jo ikke at det var så artig, med en sånn amerikansk offiser, som ‘klovna’ da, med mine medsoldater i troppen, for jeg hadde jo vært i England, sommeren 1985, sommeren 1986, sommeren 1988, sommeren 1989 og sommeren 1990.

    Så jeg var vant med briter, og folk som snakka engelsk, da.

    Og der i Shoreham, ved Brighton, hvor jeg og tremenningen min, Øystein Andersen, var, sommeren 1988 og sommeren 1990, og jeg dro alene sommeren 1989, det var hos Hudson-familien, i Shoreham-by-Sea, ved Brighton.

    Og de var veldig kule og morsomme da, og vi satt og drakk sammen med faren i huset, om kvelden da, og så på fotball-VM osv., ihvertfall gjorde jeg det, Øysten mest bare satt der.

    Så jeg var ganske vant med folk som prata engelsk.

    Så jeg syntes ikke amerikanske offiseren, på Terningmoen, var så artig, så jeg våkna ikke helt, av han.

    Men han tror jeg ble sur på meg, fordi jeg retta på han, og sa hundre og ikke åtti skudd.

    For en dag eller to senere, så så jeg han og en annen amerikaner, assistenten hans, eller noe, at de luska på meg, ved brakkene våre.

    Så hørte jeg at han sa til assistenten sin da, på amerikansk-engelsk, at jeg var han som hadde retta på han da, om antallet skudd, som norske soldater hadde.

    Så de amerikanerne, fra CIA, eller hva de var, de dreiv og hang rundt brakkene våre da, (til oss vanlige, vernepliktige infanterisoldatene), i en dag eller to kanskje, etter tjenestetiden, for å spionere på meg, når jeg gikk for å spise middag da, etter dagens slutt, en eller to dager etter at den episoden med den uformelle inspeksjonen fra han amerikanske offiseren var.

    Så sånn var det.

    Men jeg tenkte jo sånn, at vi var jo i Norge, så da fikk jeg si det på den måten vi hadde lært i Norge, at det var hundre skudd, som hver soldat hadde kapasitet, til å ha med seg, fire magasiner av tjue skudd, i magasintaskene, dvs. åtti skudd.

    Også tjue i det siste magasinet, som gjerne var i AG-en da, eller i lomma.

    (Men man kunne jo ha flere patroner i lommene og sånn og da, men det var ikke egentlig ‘lov’, eller det ville vel ha vært litt på kanten da, for man skulle vel ikke legge skarpe skudd i lomma, og vi fylte vel aldri opp med så mange skudd, tror jeg.

    Ikke som jeg kan huske ihvertfall.

    Hvem vet.

    Men, noen syntes det var artig å si 101 skudd da, for du kunne faktisk ha et skudd i kammeret på AG-en og.

    Når du hadde lada AG-en, og spent avtrekkerfjæra da.

    Så kunne du ta ut magasinet, og sette i enda et skudd, i teorien.

    Så da kunne man ha 101 skudd i våpen og magasintasker.

    Men det var mest for morro skyld, tror jeg, at de sa det.

    Vi kunne jo fylt opp stridssekken med skudd og sikkert, hvis det hadde vært krig.

    Men i norske soldaters standardutrustning, så kunne man ha hundre skudd da.

    Det var derfor jeg svarte amerikaneren det, for det var vi så godt drillet, i å svare.

    Så jeg tenkte meg ikke om engang, jeg svarte det automatisk, for vi var jo drilla og nesten hjernevaska, til å svare et hundre da.

    Så begynte kanskje amerikanerne å tulle med meg, etter militæret, siden han CIA-offiseren, eller hva han var, antagelig ble sur på meg.

    Sånn var nok det.

    Så derfor fikk ikke jeg en jobb på kontor, f.eks., som jeg gjerne ville ha, sånn at jeg kunne drive med systemutvikling, som selvstendig næringsdrivende, på fritiden.

    Men jeg måtte få meg en jobb i Rimi, hvor jeg måtte stå på skikkelig, for å få fler arbeidstimer og for å få en karriære, så det ble ikke sånn at jeg hadde mye ekstra ‘ork’, som jeg kunne bruke til å lage dataprogrammer på fritiden, osv.

    Nei, det orka jeg ikke ved siden av Rimi, gitt.

    Så her var det nok noe CIA som tulla med norske folk, og det forsvaret lot CIA uoffisielt, inspisere og evaluere/granske de norske vernepliktssoldatene, som jeg forstår det.

    Så her er det mye møkk, i Norge, vil jeg si.

    Det er verneplikt, så folk har ikke noe valg, de _må_ avtjene verneplikten.

    Og så tuller forsvaret med folka i et år.

    Og ikke nok med det, de lar amerikanerne gå inn og, og finne folk de kan tulle med, resten av livene deres, mens de avtjener den ufrivillige verneplikten, da.

    Så Norge er råttent på rot, når det gjelder hvordan norske folk, (les blonde/lyshårede), blir behandlet i Norge.

    Her har nok egypterne kontrollen vil jeg si.

    (Les New World Order, som har pyramiden som symbol, dvs. de egyptiske faraoenes symbol).

    Så sånn er nok det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Jeg fikk en e-post fra Vernepliktsverket







    Google Mail – Forespørsel etter tjenestebevis







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Forespørsel etter tjenestebevis





    Molstad, Wenche

    <wmolstad@mil.no>





    Tue, Sep 15, 2009 at 11:21 AM





    To:

    eribsskog@gmail.com



    Hei!

    Viser til tilsendt mail til Forsvaret.

    Informerer med dette om at utskrift av tjenestebevis fra militærtjenesten vil bli sendt deg pr post.

    Når det gjelder det andre du bemerker i din mail, har Vernepliktsverket ingen synspunkter på dette.

    Mvh

    Molstad

    VPV






  • Her er en kommentar, hvor jeg skrev litt om hva som foregikk i norsktimene på Gjerdes Videregående. Så jeg tenkte at jeg kunne skrive en post om det

    Hei,

    ja, jeg mener Ragnhildsløkken bodde ganske i sentrum av Elverum jeg.

    Men det skal jeg ikke si helt sikkert.

    Han dreiv å spilte håndball ihvertfall, så han var vel ikke så gammeldags.

    Og han prata ‘brett’ da.

    Men jeg husker at han sa også det, at mange på hans alder prata ‘Oslo-mål’.

    Så det kan jo være at ungdommene i Hamar, har sett så mye på MTV, at de ikke skjønner dialekta i Elverum.

    Selv om jeg synes det høres rart ut.

    Jeg bodde på Berger, som var 3-4 mil unna Drammen, men det var jo ikke sånn, at vi ikke skjønte hva dem sa i Drammen, eller omvendt.

    Jeg sa ‘daua’, (uttales ‘dævva’), istedet for ‘døde’, og da ble jeg mobba av Kongsberg-folka i klassen, Helge og dem vel.

    (Det var da jeg gikk på skole i Drammen, siste året på videregående).

    Kongsberg-folka lo høylytt av meg, fra radene bak meg, midt i norsk-timen, så norsk-lærerinna, Høstmælingen måtte begynne å forklare dem at det også kunne hete ‘daua’.

    Så jeg lurer på om Kongsberg-folka, nesten er danske, etter han forfaren min, Ove Gjedde, fra dansk Skåne, som mer eller mindre grunnla Kongsberg.

    Sånn at Kongsberg-folk er så fine på det, så de tåler ikke østlandsdialekt, som er annet enn bokmål/riksmål?

    Men det var ikke sånn at Kongsberg-folka ikke skjønte hva jeg sa.

    Enda Kongsberg er vel 7-8 mil fra Berger kanskje.

    Så at folka i Hamar ikke skjønner hva folk i Elverum sier, det syntes jeg var rart.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    https://johncons-blogg.net/2009/06/jeg-sendte-en-anmeldelse-til-politiet-i.html

  • Nå sendte NITH meg endelig karakterutskriften min fra NHI (Norges Høyskole for Informasjonsteknologi). Tusen takk til NITH selv om det tok lang tid!

    img250

    PS.

    Jeg var en ganske slapp student på NHI, for jeg hadde gått datalinja, på Gjerdes VGS, i Drammen, året før.

    Jeg tok også et hvileår, mellom første og andre året på NHI, for jeg kjeda meg så mye der.

    Det første året i Oslo, så pleide jeg å gå mye på biblioteket, Hoved-Deichmanske, og låne masse artige science-fiction bøker, og andre artige bøker.

    Så leste jeg natt og dag før eksamenene da.

    Jeg var nesten aldri på forelesningene.

    Jeg var så B-menneske, og jeg bodde litt langt unna, så jeg forsov meg omtrent hver dag.

    Men jeg var vant til programmering, og er vel kanskje heldig og har litt IQ i huet da(?)

    Så det gikk greit der, selv om jeg og Magne Winnem, vi gikk veldig mye på byen det første året jeg bodde i Oslo.

    Så det var nesten som om russetida fortsatte.

    Så sånn var det.

    PS 2.

    Jeg fikk bare 4.0 på prosjektoppgaven 2. året.

    Her lurer jeg på om det var noe ‘mafian’.

    For jeg lagde et rimelig artig kryssordkompilator-program, som kunne lage kryssord.

    Og det fikk jeg først 3.7 på.

    Så klagde jeg, men jeg rakk ikke klage-møtet, pga. at jeg var på øvelse oppe i Kongsberg vel, i militæret, og troppsjefen lot meg ikke ringe NHI og si fra, at jeg ikke kunne komme på møtet.

    Så sånn var det.

    Men, en kamerat av meg, Glenn Hesler, han viste meg, året etter militæret vel, at en norsk kar, i VG eller Dagbladet, hadde blitt rik på et kryssordprogram.

    Kan noen på NHI, ha rappa algoritmen min?

    Ole Øren, rektor, som var rådgiver for meg, han slutta i 1994 vel, tror jeg de sa.

    Kan noe rart ha skjedd her.

    Den avissida, som Glenn hadde med til Ungbo i Skansen Terrasse, så litt rar ut.

    Var det en ekte avisside, eller var Øystein Andersen og Glenn Hesler i noe ‘mafian’, og hadde fått laget en ‘tulle’-avisside?

    Her er det mye rart, mange spørsmål og få svar.

    Hvem vet.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Terningmoen var nok et rottereir. (In Norwegian)

    Folk trodde kanskje at spionene, eller ‘spionene’, i dataavdelingen på Terningmoen militærleir, var de eneste snodige folka, på Terningmoen.

    Som jeg skrev om i den forrige bloggposten.

    Men neida.

    Vi hadde også en troppsjef, vår andre troppsjef, som vi fikk rundt påsketider 1993.

    Han var fra Elverum.

    Og på den tida her, så hadde jeg stillingen Geværmann 1 på lag 2, i tropp 1.

    Og på laget vårt, så var det en fra Elverum som het Ragnhildsløkken.

    De hadde noen ganske snodige navn oppi der.

    Så han ble vel kalt Ragnhild, tror jeg.

    Men men.

    Samme det.

    Mer da.

    Jo han Ragnhildsløkken da.

    Som spilte håndball vel.

    Han forklarte det, at han nye troppsjefen vår, han gikk under navnet ‘Kalesj-Bjørn’, (han het Bjørn da), i Elverum.

    Det var fordi han hadde rappa kalesjen, av en bil en gang.

    For han skulle ha kalesjen på sin egen bil, eller noe.

    Så han gikk visst bare under navnet ‘Kalesj-Bjørn’, i Elverum.

    (Nå husker jeg ikke hva han Kalesj-troppssjefen het til etternavn nå, men han første troppsjefen vi hadde het Frøshaug.

    Men han ble noe i staben, adm. off., eller noe).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Så Terningmoen må nok sies å nesten ha vært et rottereir, vil jeg si.

    Så sånn var det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Og da jeg hørte det her, så begynte jeg å spre det til resten av brakka.

    Så jeg fortalte det til hele lag 1, (på rommet dems, som var vegg i vegg), som var mye Oslo-folk osv.

    (Thomassen fra Bøler osv., og Pettersen fra Fredrikstad, og ihverfall to andre Oslo-folk, som jeg ikke husker hva het nå).

    Men dem ble så rare i maska.

    Og dem syntes visst ikke det var så morsomt.

    Så da fortalte jeg det ikke til lag 3.

    Men lag 3, med Warming og dem, det hadde vel kanskje blitt litt vel svett, å drive å fortelle rykter til dem og.

    Det er mulig.

    Så sånn er det.

    PS 2.

    Staben og kanonlaget.

    Om jeg ikke hadde tenkt å fortelle dem om ‘Kalesj-Bjørn’ og.

    Vel, jeg trokke det.

    På staben, eller hva det rommet dems het, som var bortafor lag 3 igjen.

    Der var han Øverland, tropps-assistenten og Løvenskiold, og dem.

    Jeg tror kanskje Øverland hadde gått å sladra.

    For jeg husker han var ganske kamerat med Frøshaug, hvis jeg husker riktig.

    Og, tropps-assistenten, han får jo til daglig ordre fra troppsjefen, så han var kanskje ikke den riktige personen å si fra om sånt til.

    Siden han nok hadde sagt fra hvem som sa det.

    Det ville nok betydd problemer, vil jeg tro.

    Men lag 3, dem hadde jeg nok sagt fra til, hvis ikke han høye lagføreren, (jeg husker ikke hva han het), Quigstad?

    Noe sånt.

    Fra Oslo Vest vel.

    Hvis ikke han hadde blitt så rar i maska, så hadde jeg nok fortalt det til lag 3 og.

    Men da måtte jeg liksom gått forbi Ragnhildsløkken og lag 2 igjen, som for det meste bare stod der dem stod et minutt før liksom.

    Så det droppa jeg.

    Og kanonlaget?

    Hvorfor gikk jeg ikke til nabo-brakka for å fortelle det her om Kalesj-Bjørn, til kanon-laget?

    Nei, dem hadde en lagfører, som het Davidsen, og som omtrent var fascist, eller noe, vil jeg si.

    Han ble skikkelig furten, fordi jeg klarte skiskytter-merke, og ikke han klarte det.

    Så da lagde han poeng av, på tropps-oppstillinga, at det var lettere å ta merke, den gangen jeg gikk, (for jeg hadde hatt vakt, eller noe, under den første avviklinga, av skiskytter-merke da).

    Og han var liksom sånn veldig sjefete og nesten som en fascist, vil jeg si, at det virka som.

    Jeg syntes han hadde for mye kustus på kanonlaget sitt.

    At folka der hadde ikke noe dem skulle ha sagt liksom.

    At dem ble ikke behandla som voksne folk da.

    Mens, på lag 1, 2 og 3, må man vel si.

    (Med untak av nestlagfører Henriksveen på lag 3).

    Så ble vel folk behandla litt bedre, vil jeg si.

    Han Henriksveen var også en sånn ‘fascist’-type, som begynte å dytte til meg, med noe han holdt i, på en øvelse en gang, og sa ‘gå da’, osv.

    Men han har var ikke så høy i hatten, i starten av året.

    Da husker jeg at han grein på oppstillingsplassen, under begynnelsen av rekrutten, for han ville ikke klippe håret sitt, for han var modell, sa han, til sersjant Breial, ble han kalt.

    Hva het han da.

    Han het noe nesten som Breial.

    Noe sånt.

    Man kan ikke huske alt.

    Men men.

    Og lagfører, på lag 2, vårt lag, Bricen, (broren til Silvanny Bricen fra TV-Norge og sånn, venninne av Mette-Marit visstnok, har jeg lest).

    Han Bricen, han var ikke helt på høyden, han heller, vil jeg si.

    En gang skulle han ha slåsskamp mot meg, på rommet osv.

    Og dem arrangerte boksekamper osv., og jeg måtte være med, selv om jeg egentlig ikke ville.

    Men jeg var nyest på laget, så jeg fikk en del tyn da, som jeg regnet med var på grunn av det.

    Jeg var på lag 2 i begynnelsen og.

    Men etter rekrutten, så søkte Paulsen, på geværmann 2, som jeg var.

    Så da ble Paulsen geværmann 2.

    Fra Kløfta.

    Men han bare gikk og ‘dassa’ nesten, eller hva man skal kalle det, det andre halvåret vel.

    Eller hva man skal kalle det.

    Han var ikke med troppen og på skytebanen og på øvelser og sånn.

    Han fikk noe sånn ikke-stridende tjeneste, vil jeg si.

    Det var sånn, at da vi skulle på vinterøvelse.

    To uker nesten vel, på fjellet, i mange minusgrader, ved Lillehammer.

    Da bare sa Paulsen til sersjant Dybvig, at han ikke ville være med.

    Så slapp han å bli med.

    Men Dybvig, han var flink til å skjønne det, når folk ikke var helt på høyden.

    Sånn som når jeg ikke ville være med på stenginga av stortinget, og stå parade i Karl Johan, igjen, våren 1993.

    Da spurte Dybvig, om jeg heller ville være med på Forsvarets dag, i Elverum, og skyte med ‘miles’, noe sånn laser-greier, som man setter på ag-en.

    Og det ville jeg da.

    For kongen, han hadde sett så stygt på meg, under åpninga av det samme stortinget da, høsten før.

    Og jeg hadde også lagt på meg en del kilo.

    Så jeg fikk helt ny perm-uniform.

    Og jeg var ikke så flink til å stryke bukser.

    Så den uniformen ble ikke så fin.

    Og jeg hadde heller ikke hatt tid til å sy på Birkebeiner-merket, på uniformsskjorta, siden jeg fikk ny skjorte.

    Men Bricen, han hadde heller ikke det merke på skjorta.

    Det var fordi at han var ‘neger’, sa han fra oppi Vågå, Skjellum.

    Så han slapp da.

    Men Bricen sa en annen gang, at han var bare mulatt, eller noe.

    Han sa vel at oss mulatter, er så flink med damer, eller noe.

    Noe sånt.

    Og han hadde visst blitt jaget gjennom Oslo, av noen med kjetting, ut av bilvinduet.

    Og en annen gang, så hadde ei nabokone betalt han for sex, sa han.

    Og noen trodde også at det var Bricen, som det var bilde av i Cupido, eller hva det bladet het, som noen i troppen kjøpte.

    Så det var mye rart.

    Så da hadde ikke jeg så lyst til å dra på steninga av Stortinget, våren 1993, uten Birkebeiner-merket på skjorta.

    For jeg hadde brukt for lang tid på å stryke buksa, for det fikk jeg ikke til.

    Jeg var kanskje litt sånn nervøs, for han kongen, som så så stygt på meg, forrige gang vi stod parade i Karl Johan.

    Det er mulig.

    Slutta orden, var heller ikke min sterkeste side, å ta gevær på skulder og sånn, i takt, med resten av kompaniet.

    Men skyting med ag og sånn, det var mer min ting.

    Og sånt her skjønte nok Dybvig, tror jeg.

    Så han var ikke så dum.

    Men jeg så bilde av han på nettet nå, med skjegg og sånn, så nå lurer jeg på om han har forrandra seg.

    Det er mulig.

    Hvem vet.

    Så det er mye rart.

    Det er sikkert.

    PS 3.

    Og noen fortalte meg, at noen hadde vært råtne mot han Warming, som var lagfører lag 2.

    Det var i treningshuset, med vekter og sånn.

    Så hadde Warming spurt om han kunne få sparre litt, eller hva det heter, i boksing da.

    Mens han vel egentlig dreiv på med noe annet.

    Så var han som dreiv med boksing.

    Han var egentlig veldig god i boksing.

    Så han bare slo ned Warming, rett ned.

    Enda Warming bare skulle prøve.

    Så det kan ha vært noe plott, muligens.

    Jeg fikk en dag ekstra fri, i påskeferien, for å lage regnskapsprogram, på data, for firmaet til Øystein, tremenningen min fra Lørenskog, og Glenn Hesler.

    Automatfirma.

    Og da måtte jeg ha møte med velferdsoffiser, eller noe.

    Og jeg hadde søkt om tre dager fri vel.

    Men jeg fikk en dag fri.

    Noe sånt.

    Og da skulle Warming også ha møte.

    Om noe økonomi-greier.

    For de skulle bygge ny flyplass, på Gardermoen, hvor Warming var fra da.

    Og da måtte de rive huset dems, eller noe.

    Så da ville Warming ha lån fra militæret, eller noe da.

    Men jeg tror ikke han fikk det.

    For han hadde ei forlovede, eller noe, som også bodde der, tror jeg.

    Så det var ikke bare bare, tror jeg, for dem som bodde på Gardermoen, det er mulig.

    Men det var vel noen regler man måtte lese med liten skrift da, som forklarte om sånne her ting.

    For jeg tror ikke han Warming fikk noe økonomisk støtte, av militæret, det er mulig.

    Jeg traff Warming et par ganger i Oslo, på 90-tallet.

    Den siste gangen, på Burger King, nederst i Karl Johan.

    Da jobba Warming med å gå på Oslo kai, med noe vakthold, eller noe.

    Og han hadde pause på Burger King da, på kvelden.

    Jeg var der vel etter jobben.

    Første gangen jeg prata med han, da var han blid.

    Men på Burger King der, så var han ikke så blid da.

    Jeg tror han klagde litt, over at han måtte gå der aleine og ha vakt, på havna i Oslo da.

    Så det var kanskje ikke den kuleste jobben.

    Det er mulig.

    Så sånn er det.

    Men han hadde nok familie og sånn, mener jeg han sa.

    Så han klarte seg nok.

    Selv om han hadde problemer i militæret, med økonomien osv.

    Så sånn var det.

  • Spioner på dataavdelingen på Terningmoen? (In Norwegian)

    Nå tenkte jeg tilbake til førstegangstjenesten min, på Terningmoen, i Elverum, i skoleåret 1992/93, siden jeg skrev litt om hva som skjedde der, i e-posten jeg sendte til Dagbladet idag, angående problemene der osv.

    Og jeg hadde et jobbintervju, med dataoffiserene på Terningmoen.

    For jeg søkte en programmeringsjobb der, var det vel, for hele året.

    Men jeg fikk tilbud om den litt kjedeligere jobben, som assistent på et tre-måneders kurs, i noe data-program, for høyere offiserer.

    Men den jobben mistet jeg etter en dag, for en offiser der sa at de heller ville bruke en som ikke var stridende.

    Jeg kunne brukes som soldat da, mente de, i infanteriet.

    Men en annen i troppen, en lav kar fra Hedmark vel, han fikk jobben istedet da, for han var vel ikke stridsdyktig, eller noe sånt.

    Noe sånt.

    Men, det som var, var at en i en annen tropp.

    Hvor de ikke hadde Oslo-folk.

    Oslo-folka var i tropp 1, og jeg hadde Oslo-adresse, siden jeg ville ha min egen adresse, da jeg studerte i Oslo, siden den adressen jeg da var registrert under, i folkeregisteret, hos Haldis, ikke var min adresse, jeg var ikke velkommen der.

    Mer da.

    Jo, en i tropp 2 eller 3.

    Fra Hedmark sikkert.

    Han forklarte meg, at det var bare surr i dataavdelinga der.

    De hadde et sånt sportsprogram, tror jeg det var, som dem dreiv og programmerte på.

    Som var veldig forsinka.

    Og det var skikkelig dårlig ledet, fikk jeg høre av han i tropp 2 eller 3.

    Det som var, var at de som hadde jobbet på programmet.

    De hadde vært inne til førstegangstjeneste da sikkert.

    Og så hadde de utviklet programmet helt forskjellig alle sammen da.

    Så det programmet var helt uoversiktlig og bare kaos da, sa han fra tropp 2 eller 3.

    Så her hadde ikke disse dataoffiserene, som jeg var i jobbintervju hos, styringa.

    Så hva dreiv de med, lurer jeg.

    De snakka pent om det idrettsprogrammet, i presentasjoner osv.

    Men det var jo bare tull og kaos.

    Hva dreiv dataoffiserene med på Terningmoen?

    De jeg var i jobbintervju med der.

    Var det spioner, lurer jeg.

    Det kom jeg på nå, at jeg tror de må ha vært spioner.

    Hvordan kan de ha tillatt det idretts-dataprogrammet å skeie ut så mye?

    Jo, fordi de dreit kanskje i dataprogrammet, fordi de var flinkere på spionting, og datajobben var bare noe skalkeskjul.

    Var det sånn det hang sammen, lurer jeg.

    Uansett så var dataavdelingen der utrolig dårlig drevet, utifra det han i tropp 2 eller 3 sa.

    Så her var det nok noe ugler i mosen, eller en utrolig grad av inkompetanse i forsvaret, vil jeg si.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog