johncons

Stikkord: Glenn Hesler

  • Nå skulle jeg skrive kommentar om Røkke, men så klikka Dagbladets kommentarsystem

    dagbladet klikka paint

    http://www.dagbladet.no/2010/01/12/nyheter/rokke/innenriks/9884289/#comments

    PS.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Jeg mener å huske at Glenn Hesler en gang nynna på den sangen, i PS-et ovenfor, (da vi bodde på Ungbo).

    (Og det ligna ikke han i det hele tatt, for han hørte ellers bare på utenlandsk heavy, mener jeg ganske sikkert å huske).

    Og en annen gang, så sa Glenn Hesler ‘capiche’, på en megetsigende måte.

    Kan det være noe Røkke/Vestlands-mafian.

    Med Røkke og Gjeldsten og Glenn Hesler og stesøstra mi Christell Humblen og broren min Axel Thomassen osv.

    Kan det være noe sånt som foregår?

    Hvem vet.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Jeg skrev om ‘Aker ånden’, på Dagsavisens debattsider. (Så får vi se om det blir publisert)

    ‘Aker ånden?’.

    Jeg var på Aker Sykehus, i 1996, og jeg har johanittordenen i slekta, og ble tulla med på sykehuset.

    Johanitterordenen blir også kalt hospitalordenen.

    Sykepleieren klagde på at jeg hadde kalde hender, og brukte fem stikk for å finne en pulsåre.

    Jeg måtte få en dansk lege, Dj. Bjerre, uten noen grunn.

    (Jeg skulle egentlig ha hatt en norsk lege, men han skulle plutselig ikke operere kneet mitt likevel, sa bemanningen der, så jeg fikk en dag fri fra sykehuset).

    Når jeg ble kjørt ned til operasjonen, så sa han som kjørte sykesenga mi, at ‘du har blodtype 0 du, har du ikke’, som om det var noe spesielt.

    Så begynte de å krangle, om jeg skulle få satt kateter, før eller etter narkosen.

    Jeg hadde aldri blitt operert før, så jeg visste ikke hva kateter var engang.

    Så han som rulla meg ned, sa at det er best etter narkosen, med kateter, for oss gutta, så da sa jeg bare ok.

    Dr. Bjerre sa ikke noe.

    Men da kjente jeg gjennom narkosen, at hu som satt kateter, tok fart på ledningen, og prøvde å lage sår i urinrøret, gang på gang.

    Så jeg skreik ut det jeg klarte, gjennom narkosen.

    Det hører med til historia at søstra mi, Pia Ribsskog, hadde foretatt en sånn ‘tante-trussel’, mot meg, et par år før, da hu hadde med tre afrikanere hjem fra byen og jeg ble litt satt for lufta på Ungbo, der vi begge bodde, og leide av Oslo kommune, var så tjukk, av soveluft, så jeg tenkte ikke helt klart, og sparka en fotball i veggen, siden noen hadde stjålet fra meg i kjøleskapet.

    Men men.

    Så lot de søstra mi slippe inn på post-operasjonsrommet med sjokoalde og se og hør, for bestemor hadde bedt henne dukke opp der, sa hun.

    Og jeg hadde fått et laken som klødde helt innmari, og jeg tok av det, og det var dobbelt laken på senga.

    Så det innerste lakenet klødde ikke, så gudene vet hva det var.

    Jeg ble sendt hjem, før operasjonssårene var leget.

    Kneet ble aldri bra.

    Bedøvelsen de satt meg på, fikk meg til å nesten besvime, når jeg skulle på do, jeg fikk noe sånn slags anfall.

    Men men.

    Og han var potte-sur han legen som jeg var på kontroll hos, en eldre kar, og kjefta på meg, siden operasjonssårene ikke hadde grodd, en uke ca. etter at jeg kom hjem, da jeg var på kontroll.

    Operasjonssårene ble aldri vaska, som jeg kan huske, og jeg kjøpte meg pyrisept på apoteket, når jeg kom hjem, for sårene var ikke grodd.

    Ingen tok ut katetere, og søstra mi dukka opp der, på Aker, og hinta om at jeg måtte ta det ut selv, men jeg hadde vel ikke noe erfaring med sånne kateter, så jeg visste ikke helt hvordan man gjorde det, og hvor langt den ledningen gikk osv.

    Så det var helt horribelt, både fra søstra mi og Aker, vil jeg si.

    Jeg måtte ha krykker, men da måtte en kamerat, Magne Winnem, hente de, ved Ensjø der vel.

    Man kunne ikke få krykker på sykehuset.

    Hva hvis man ikke hadde kamerater som hadde tid å kjøre å hente krykker?

    Helt bakvendtland.

    Heia de som ville lege ned dette skrekkens sykehus, la aldri de mafiaene som jobber der få lov å tulle med pasientene igjen.

    Det er visst ikke noe bedre på Romerike.

    Jeg har en sånn halv-kriminell tremenning, Øystein Andersen, som er fra Lørenskog.

    En gang satt jeg på etter jobb på OBS Triaden, med han og en kamerat av oss, Glenn Hesler.

    (Tidligere kamerater er dette).

    Så prata de seg imellom om at de hadde måttet bytte ut vinduene, på sentralsykehuset i Akershus, (SIA).

    Dette var på begynnelsen av 90-tallet.

    Fordi så mange pasienter hadde tatt selvmord ved å kaste seg ut fra de høyeste etasjene.

    Så smilte og lo de.

    Så spurte jeg hvorfor de heiv seg ut.

    Og da ble de helt stille og mutte.

    Så det er tydelig at de glemte at jeg satt der, og at det er noen krig mot norske folk, eller noe, på mafia-stadiet, i det norske samfunnet.

    De ville ikke fortelle meg hvordan dette med at pasientene kasta seg så ofte ut, for å ta selvmord, at de måtte bytte til selvmordssikre vinduer, hang sammen.

    Så sånn var det.

    Så ‘Aker ånden’.

    Du kunne nesten like gjerne sagt ‘Auswitz ånden’, synes jeg.

    Så det er min mening.

    Selv om det kanskje var litt overdrevet, det siste, men i mangel av andre eksempler.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Her kan man se at jeg har sendt inn kommentar:

    takk for kommentar

    PS 2.

    Her er link til artikkelen:

    http://www.dagsavisen.no/meninger/article460558.ece

  • Det her er tremenningen min Øystein Andersen, fra Lørenskog, adoptert fra Korea og heavy-digger og ‘råner’, må man vel si

    tremenning øystein andersen

    PS.

    Så Øystein må vel sies å være ganske norsk, selv om han er adoptert fra Korea.

    Siden han er fra Lørenskog og er råner og heavy-digger osv.

    Og Øystein har sommerhus på Sand, på Berger, hvor jeg vokste opp.

    Mora hans er kusina til fatteren.

    Og han var kamerat med kameraten min, Kjetil Holshagen, fra Bergeråsen.

    Så jeg tenkte jeg måtte være høflig, (for jeg var ikke uvenn med faren min, rundt 1986).

    Så jeg slapp Øystein inn i leiligheten min, på Bergeråsen, når han var der i helger og ferier.

    Siden jeg tenkte jeg måtte være høflig mot tremenningen min.

    Så flytta jeg til Oslo, og møtte Øystein på Oslo City, i 1990 vel, og hadde da ikke så mange kjente i Oslo/Lørenskog, så jeg ble kamerat med Øystein igjen.

    Og en gang, i 1992 eller 1993, eller noe.

    Så var jeg og Øystein og Glenn Hesler, (en kamerat av Øystein, fra Skedsmo VGS., eller noe).

    Vi var i Oslo, for vi pleide å spille masse flipperspill.

    Og de hadde et kult flipperspill, på en rockebar, i Oslo.

    I Kirkegata, eller noe.

    Og da hørte jeg at noen sa bak meg, ‘er det noe slags mini-blitz’, eller.

    De syntes vel at f.eks. Øystein så ‘far out’ ut da.

    Så politiet har sikkert trodd at Øystein var muslim, og at vi var en muslimsk gjeng?

    Også har de drevet å overvåket og tullet med meg.

    Bare fordi jeg har vært høflig mot tremenningen min, adoptivsønnen til kusina til faren min.

    Er det det som har foregått?

    Er det derfor jeg blir tulla med, fordi Øystein er adoptiv-tremenningen min?

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Søstra mi Pia, er nok ikke noe bra kone-emne. For da vi bodde på Ungbo, så sa hu at vi ikke hadde saks, men hu la ikke ut for en saks til leiligheten

    saksedyr

    PS.

    Hvis søstra mi dør før meg.

    (Noe som vel ikke er umulig, siden vi er omtrent like gamle, men søstra mi røyker sigaretter og hasj).

    Da skal jeg sende en saks.

    Så kan de begrave den med henne, hvis de vil.

    Så slipper hun å tenke på det, etter døden, at hun ikke har noe saks.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Og hvis broren min Axel dør før meg.

    Noe som vel ikke er umulig, siden han lever et ‘helt om dagen, helt om natta’-liv.

    Eller ‘brenner sitt lys i begge ender’, som det også kalles.

    At han jobber hardt på jobben, og at han fester hardt, med kokke og utelivs-kollegaer osv., på kveldene og i helgene.

    Og vel bruker opp tusenlappene like fort som han tjener dem.

    Men men.

    Hvis Axel dør før meg, så skal jeg sende en kvittering fra Studenten, (et utested i Oslo).

    (Hvis de holder på enda, på den tiden da).

    Som de kan begrave med han, hvis de vil.

    Siden han var så frekk en gang, og brukte meg som søppelbøtte, og krølla sammen en kvittering fra Studenten, og kasta den innenfor t-skjorta og genseren min.

    Så sånn er det.

    På toppen av andre ting han har gjort da.

    Og det er det samme med søstra mi, hu har gjort mer tull hun og.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 3.

    Det er kanskje litt dumt å dra helt til Studenten, hvis broren min dør før meg.

    Og de har kanskje stengt ned, før den tid.

    Men jeg kan jo dra på en bar, og kjøpe to drinker, en for meg og en for broren min.

    Hvis han dør før meg.

    Så kan jeg drikke en drink for meg, og en drink for broren min.

    Så kan jeg sende kvitteringa, til de som skal begrave han.

    Det er egentlig mer enn han fortjener.

    Men men.

    Vi får se hva som skjer.

  • Kan det stemme at Romerike er en illuminati-bastion i Norge? Lillestrøm kalles jo kanarifugla. Og Kanariøyene ligger jo sørpå, hvor illuminati er fra

    1208509087000_No_name_1841796m

    http://www.rb.no/lokale_nyheter/article3483280.ece

    PS.

    Min tidligere kamerat Glenn Hesler, fra Skjetten, er jo ihuga LSK-supporter.

    Og han har ‘krig mot blonde’.

    Han bruker mora si som slave.

    Han kontrollerer søstra, (som er blond som mora), virker det som for meg.

    Og en gang jeg var med han på utebadet i Lillestrøm, så sa jeg ei blond dame der var fin, og da ble han sur.

    Så han er nok noe illuminati/krig mot blonde, vil jeg si.

    Andre LSK-supportere, var han Tom, som var butikksjef på Kiwi, i W. Thr. gt., like ved der jeg bodde, i Oslo, da jeg jobbet for Rimi.

    Kiwien hans lå W. Thr. gt. 1 vel, og jeg bodde i W. Thr. gt. 5.

    Og Kiwi hadde åpent til kl. 23, så det hendte jeg dro der og handla, hvis det hadde vært mye stress på jobben, på Rimi, for jeg orka ikke sure kassadamer, som ble sure fordi jeg skulle handle, på slutten av dagen, og de da kom et minutt seinere hjem.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Fra johncons-MUSIKK: Kent er ute med nytt album nå, her er de fra slutten av 90-tallet vel, med ‘En himmelsk drog’

    PS.

    Denne sangen hadde Glenn Hesler, en kamerat av meg og tremenningen min Øystein Andersen, på sin FTP-server da.

    Han ville visst at jeg skulle laste ned denne, husker jeg riktig.

    Uten at jeg helt skjønte hvorfor, for han digga vel mest heavy?

    Eller han digga også tysk og amerikansk og engelsk musikk vel.

    Jeg sier tysk, for jeg kom på en sang han og Øystein digga, som het ‘Für immer’, vel.

    Skal jeg se om jeg finner den.

    Vi får se.

    PS 2.

    Her var den sangen, Doro het visst den artisten:

    PS 3.

    Her er en annen versjon vel, hvor artisten har skiftet navn til Warlock:

    PS 4.

    For lesere av johncons-blogg, så syntes jeg forresten at jeg kjente igjen illumianti(?)-symbolet solstrålene, i videoen i PS 2 der, og symbolikk som elven Styx, fra romersk mytologi vel, går vel også igjen.

    Men men.

    Men var Øystein og Glenn noe innen illuminatiet, kan man kanskje lure på.

    Alex, var det vel, (nick fra irc mm., Darkdog), forklarte at Glenn brukte mora si som ‘slave’ hjemme.

    Mora hadde lyst hår, det samme som søstra, mens Glenn hadde mørkt hår.

    Dette kan passe med at det var en krig mot lyshårede, fra illuminati osv.

    Glenn heter jo Hesler til etternavn, en fornorsking av Hessler, så her skjønner man at dette illuminati-greiene kommer fra Tyskland, (Glenn holdt også med Tyskland, i fotball-VM, i 1994 husker jeg, da han leide rom i samme Ungbo-leilighet, som meg og søstra mi), det var jo også der Illumianti oppstod i Bayern, det heter jo det bayeriske illuminati.

    Så sånn er nok det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 5.

    Det her er Kent igjen, med ‘Dom andra’, som var populær da jeg studerte i Sunderland, for fem år siden, hvis jeg husker riktig:

    http://johncons-musikk.blogspot.com/2009/10/kent-er-ute-med-nytt-album-na-her-er-de.html

  • Jeg hadde en Everton-blogg, da jeg bodde i Oslo, i 2004

    Det her er en Everton-blogg, som jeg hadde, mens jeg bodde i Oslo, før jeg flyttet til Sunderland, for å studere, høsten 2004.

    Jeg fikk en del penger, da moren min døde, i 1999, (siden hun hadde noe slags livsforsikring, merkelig nok).

    Og da hadde jeg gått nesten hele 90-tallet, uten noe særlig penger, som fattig student, fattig vernepliktig og lavt lønnet Rimi-medarbeider.

    På de samme årene, så hadde jeg bodd i Oslo Sentrum, blant annet, og sett hvor mye penger andre på min alder, brukte på klær og all mulig morro på byen osv. da.

    Så da jeg fikk drøye 100.000, i 1999, etter at moren min døde, siden hun hadde noe slags livsforsikring, (ukjent for meg men, men både søstra mi og broren min, fikk det samme beløpet da).

    Så kjøpte jeg en del datating og ny TV og sånn.

    Og bilen var det alltid noe galt med da, så den brukte jeg vel en 20-30.000 på, ihvertfall.

    Og jeg oppgraderte PC-en da, med nytt hovedkort osv., og lærte å bygge PC-er.

    Jeg kjøpte også TV-kort, så jeg kunne ta opp fra TV-en, med PC-en.

    Så da tok jeg opp Everton-scoringer, siden jeg hadde parabolantenne også, for jeg syntes det var artig å følge med på nyheter og sport da, så jeg hadde canal pluss, het det vel.

    Noe sånt.

    Så da lagde jeg den bloggen her da:

    http://www.angelfire.com/al4/evertonfc/index.html

    Så jeg kunne lage blogg også før jeg flytta til Liverpool, i 2005.

    Denne bloggen jeg lagde i Oslo, den er fra august 2004, altså en måned før jeg flytta til Sunderland da.

    For det finnes fortsatt debattinnlegg, som jeg skrev på VGD, fra tiden før jeg flyttet til Sunderland:

    cons
    Innlegg: 2659
    31.08.04 05:12Del
    Ja så han der jeg og.

    Rykter om at McFadden skal byttes mot å få Michael Ball tilbake nå:

    Everton and Rangers could be set to swap players.

    Striker James McFadden could leave Goodison Park for the Scottish club in a loan deal that would see former Everton left-back Michael Ball return to his former club.

    Both moves would be with a view to permanent transfers.

    http://www.sublimefootball.com/article.php?artid=4225

    Ellers så skulle vi hatt straffe mot manu.

    http://www.angelfire.com/al4/evertonfc/straffe.mpg

    http://vgd.no/sport/fotball-premier-league/tema/633490/tittel/evertons-transferaktiviteter/innlegg/8224892#post8224892

    Så selv om jeg hadde en litt ‘dum’ jobb, (nemlig å jobbe på Rimi), så ville jeg ikke være ‘dum’ på fritiden da.

    Så jeg lærte meg mye data, i alle årene, etter at jeg kjøpte meg min ‘internett-PC’, i 1996 da, fra et datafirma på Bislett, som en kamerat av meg, Glenn Hesler, hadde anbefalt.

    Så selv om jeg f.eks. i 1996 til 1998, mest dreiv med hardt kroppsarbeid, som assistent, på Rimi Bjørndal, så var det ikke sånn, at jeg ikke fikk brukt hue.

    For selv om jeg brukte beina mye mer på Rimi Bjørndal, enn hue, (bortsett fra da jeg tok tippeoppgjøret).

    Så brukte jeg hue hjemme, og lærte meg selv mye data og internett-greier da.

    Jeg hadde nok ikke klart å fått opp en blogg, som denne, på nettet, hvis det ikke hadde vært for den tida der, 1996 til 2004, da jeg bodde i Oslo, og lærte meg litt om data og internett da.

    Så selv om man har en litt ‘dum’ jobb, hvor sjefene ens, ikke lar en bli forfremmet, oftere enn annenhvert år, for eksempel, så kan man jo kompansere for dette, (sånn som jeg gjorde), ved å lære seg nyttige ting hjemme.

    Så derfor var det ikke så ille for meg, å ha en treg karriære, i Rimi, for jeg dreiv og lærte meg masse datating osv., på egenhånd, hjemme.

    Og jeg dreiv også og trente og gjorde andre fornuftige ting, på fritiden.

    Og jeg hadde jo mye plager med kviser og sånn, så jeg var litt nedfor også da, på hele 90-tallet, og hadde litt komplekser for det her da.

    Så jeg prøvde å finne noe som hjalp mot kviser og sånn da.

    Og noen rynker fikk jeg, i 1998.

    Så jeg hadde masse ting, som jeg prøvde å ordne i livet mitt da, sånn at jeg etterhvert kunne fått meg en bra betalt jobb, sånn at jeg kunne fått meg hus og kone og sånn da.

    Men da ville jeg ha alt sånt i orden, at jeg jobbet i en bra jobb, og hadde kommet meg over komplekser for kviser og rynker osv.

    Så jeg kjempet hele tiden, for å få til en slags karriære og sånn da.

    For å få noe ut av livet mitt.

    Jeg prøvde å lære meg om biler og om klær og om alt mulig.

    Så jeg dreiv ikke bare å hadde en ‘dum’ Rimi-jobb.

    Neida, jeg prøvde å få noe ut av livet mitt.

    Men jeg var tålmodig da, og hvis karriæren gikk tregt på jobben, så brukte jeg heller fritiden min, til å lære noe nyttig.

    Sånn at hvis karriæren på jobben, gikk trått, så fikk jeg heller prøve å drive med givende ting på fritiden da, tenkte jeg.

    Så det var ikke sånn at jeg kjeda meg, selv om jobben kanskje i perioder var kjedelig.

    Neida, jeg hadde hele tiden nye utfordringer, som jeg brynte meg mot, og jeg var også sosial, og spilte på tre eller fire vel faktisk, bedriftsfotball-lag, (og jeg gikk også på dater hele tiden, med damer som jeg traff på byen, eller på nettet).

    Det var Rimi Oslo, Rimi Langhus, IT-akademiet, (for Magne Winnem jobba der, og de trengte fler folk, selv om jeg var redusert pga. kneet da), og et lag som jeg og Glenn Hesler trente med, i en hall ved Fjellhamar vel, og jeg spilte en omgang som keeper, for det laget, (som jeg ikke husker hva heter), i en utendørskamp, i Lillestrøm.

    Så sånn var det.

    Men jeg kan nok takke den tiden der, 1996 til 2004, for at jeg klarer å få en blogg opp og kjøre nå.

    For da lærte jeg en del om data og internett.

    Og jeg har hatt veldig mange blogger slettet, med uklare begrunnelser, så det er ikke så lett alltid, å få en blogg opp og kjøre.

    Men Angelfire og Blogger, har jeg stort sett hatt gode erfaringer med, selv om det også har vært tull med de og, til tider, men de har ihverfall ikke slettet bloggene.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Det her er Brynseng t-banestasjon. Her bytta jeg tog, to ganger om dagen, da jeg bodde på Ellingsrudsåsen, og jobba på Rimi Nylænde, på Lambertseter

    brynseng

    PS.

    Jeg begynte å jobbe på Rimi Munkelia, også på Lambertseter, i juleferien 1992.

    Og jeg fikk meg lappen og bil, rundt juleferien 1996.

    Så det var altså i fire år, at jeg pleide å ta t-banen mellom Ellingsrudåsen og Lambertseter da.

    Det tok vel en drøy halvtime, tenker jeg, eller kanskje tre kvarter, med venting.

    Noe sånt.

    Og en kamerat av meg, fra skolen i Drammen, Magne Winnem, han var sjef på først Rimi Munkelia og så Rimi Karlsrud, begge på Lambertseter.

    Jeg jobba fra høsten 1993, på Rimi Nylænde, som også lå på Lambertseter.

    Men da jobba jeg ikke fulltid, fra starten, så jeg jobba også en del på Rimi Karlsrud, fra høsten 1993, etter at jeg var ferdig med militæret, og Winnem ble butikksjef der.

    Så jeg kjente alle de tre Rimi-butikkene på Lambertseter bra, vil jeg si.

    Det var f.eks. ei dame som het Sophie, (med noe fransk etternavn, tror jeg), som jobba på Rimi Karlsrud, og som jeg ble kjent med såvidt der.

    Og hun dukka noen ganger opp, på samme t-banen, tilbake mot byen, etter jobbing, på lørdager, f.eks.

    Eller noen få ganger, så var jeg på samme t-banen som henne, mot Lambertseter og, hvis jeg hadde seinvakt, og hu var på vei til jobb, fra universitetet i Oslo, hvor hu studerte juss.

    Hu bodde vel på Haugerud, eller noe, tror jeg, så vi byttet mellom de samme t-banene, for det toget som gikk forbi Haugerud, det var 6 Ellingsrudåsen, hvor jeg gikk av på endeholdeplassen da, som var stasjonen etter Furuset, hvor jeg hadde pleid å ta t-banen fra, da jeg bodde et år hos familien til stebroren min, Axel Thomassen, skoleåret 1990/91, da jeg hadde et friår, fra NHI.

    Så jeg følte meg ganske hjemme oppe på Ellingsrudåsen og Furuset-traktene da, selv om jeg ikke ble kjent med så mange der.

    Men, det var nærme Lørenskog, hvor tremenningen min, Øystein Andersen bodde, så jeg hang en del sammen med han, og en kamerat av han, som het Glenn Hesler, med flere.

    Så jeg følte meg vel så hjemme, som var mulig for en fra Berger vel, i Oslo, vel.

    Jeg kjente jo som sagt også Magne Winnem, som var butikksjef, på to Rimier, på Lambertseter.

    Og jeg hadde også bodd et år, på Abildsø, det første året jeg bodde i Oslo, som er like ved Lambertseter.

    Så jeg kjente meg ganske hjemme, i Oslo der da, selv om jeg ikke flytta til Oslo, før jeg var 19 år, så var det nesten som hjemme en stund.

    For da Glenn og søstra mi flytta fra Ungbo, og Magne Winnem, slutta i Rimi, og flytta til Spikkestad.

    Da ble det litt kjedeligere å bo i Oslo da.

    Men sånn er det vel, det er vel sånn som skjer.

    Men jeg følte meg ihvertfall ganske hjemme der, noen år, på slutten av 90-tallet, etter militæret da, sånn på den tida jeg jobba på Rimi Nylænde, som butikkmedarbeider og assistent, fra 1993 til 1996.

    Så sånn var det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    tbane_kart paint

    Man kan se t-banene stasjonen på Lambertseter.

    Det er Karlsrud, Lambertseter og Munkelia.

    Og alle disse tre stedene hadde sin egen Rimi da.

    (Men på Bergkrystallen, så hadde de to Prix-butikker).

    Men på Lambertseter, ved t-bane stasjonen, så var det en Fakta-butikk, som ble ICA Supermarked.

    Så Rimi Nylænde, hvor jeg jobba som butikkmedarbeider og assistent, fra 1993 til 1996, og så som butikksjef, fra 1998 til år 2000, (etter å ha jobbet to år som assistent, på Rimi Bjørndal, i to år, i mellomtiden).

    Rimi Nylænde, den lå ned Lambertseterveien, mot Abildsø, så man måtte gå, i fem minutter, fra Lambertseter t-bane, for å komme til den butikken.

    Mens Rimi Munkelia, den lå like ved t-banestasjonen der, og Rimi Karlsrud lå også ganske nærme Karlsrud t-banestasjon.

    Så sånn var det.

    Man kan også se at Helsfyr t-banestasjon, der jeg gikk 2. året, på NHI, den lå også nærme Ellingsrudåsen, hvor jeg bodde på Ungbo, så det passa meg bra, sånn sett, at NHI flytta fra Frysja, vel Kjelsås og til Helsfyr, siden jeg da fikk kortere skolevei, 2. året jeg gikk der.

    Første året, det gikk jeg to år før, (for jeg hadde et hvileår), og det var mens jeg bodde på Abildsø og mens NHI lå på Frysja, ved Kjelsås, så da hadde jeg veldig lang skolevei.

    Jeg kunne nesten like gjerne ha bodd i Drammen, eller på Berger, ihvertfall hvis jeg hadde hatt bil.

    Det var omtrent så ille.

    Men det var fordi at faren min hadde sagt det, at Abildsø, var like i nærheten av der NHI lå.

    Men det var det altså ikke.

    Faren min hadde blanda med NKI, sa han seinere, som lå på Helsfyr da.

    Så det var upraktisk for meg, som da også bodde på en hybelleilighet, hvor kona i huset, ikke tålte matlukt.

    Så jeg var konstant sulten, det året jeg bodde på Abildsø.

    Så når jeg gikk av bussen fra Abilsø, ved Oslo S., og Oslo City der.

    Da ble det nesten uimotståelig for meg, å gå på burgerrestauranten Wendy vel, på Oslo City.

    Da pleide jeg å kjøpe en burger med grovt hamburgerbrød, til frokost.

    Så pengene mine fløy veldig fort, for jeg pleide å spise pizza, som ‘vomfyll’, da jeg bodde på Bergeråsen, så da ble jeg ikke så sulten der.

    Men jeg fikk ikke lov å lage pizza, (eller annen middagsmat), på Abildsø, av de som leide ut der.

    Så jeg måtte jo bruke mye penger på mat, så studielånet holdt ikke lengre enn til påskeferien, så jeg måtte gå på Ryen sosialkontor, og få penger derfra, i to-tre måneder, på slutten av det første året mitt i Oslo.

    Men så tok jeg meg et friår, og fikk jobb på OBS Triaden, i Lørenskog, som var nærme Furuset og Ellingsrud, hvor jeg bodde fra 1990 til 1996, så da hadde jeg råd til å fullføre NHI da.

    Men, da jobba jeg såpass mye, så det var et par fag, som jeg ikke fikk tatt eksamen i.

    Så jeg fikk ikke noe grad da, fra NHI, som var en data og økonomi-høyskole.

    Så jeg har fortsatt 33 (av 40) vekttall, fra NHI, men ingen grad.

    Men, jeg har jo også studert to år, på HiO, bachelor informasjonsbehandling.

    Så jeg burde klarer å få disse to karakterutskriftene, til å tilsammen bli en grad.

    Det burde holde til enten en toårs-grad, eller kanskje en treårs-grad, på universitetsnivå.

    Men, jeg klarer ikke å få hverken NITH, (som kjøpte opp NHI), eller HiO ingeniørutdanningen, til å sende meg en sånn grad.

    Men men, så det er noen som tuller med meg, vil jeg si, av overvåkingspoliti, eller lignende, antagelig.

    Noe sånt.

    Søstra mi bor forresten på Helsfyr, nå, hvis jeg har skjønt det riktig, men jeg er ikke sikker på nøyaktig hvor på Helsfyr hun bor, men jeg mener at jeg har sett det, i telefonkatalogen online, at hu flytta dit, fra en leilighet hun leide, ved Sofienbergparken, i Tromsøgata, for et par-tre år siden.

    Noe sånt.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg kom på.

  • Denne artikkelen viste Glenn Hesler meg, da vi bodde på Ungbo. Jeg lurte på om det kunne være plagiat av mitt kryssordprogram, som fikk lav karakter

    glenn hesler

    glenn hesler 2

    glenn hesler 3

    PS.

    Det var da jeg studerte 2. året, på NHI, at jeg laget det dataprogrammet.

    For jeg var interessert i kryssord, etter min farfar, Øivind Olsen, som var en kløpper til å løse kryssord.

    Og jeg pleide å spise middag hos dem, hos han og farmora mi Ågot, på Sand, da jeg bodde aleine på Bergeråsen.

    Så hendte det at jeg løste kryssord etter middagen da.

    Så sånn var det.

    Det var Ole Øren, rektor ved NHI, som var rådgiver, for meg, for den oppgaven.

    Men han var så spesiell, så jeg bare lagde programmet selv, uten hans hjelp.

    Og jeg fikk 3.7, var det vel, i karakter.

    Så klagde jeg da, men jeg var på militærøvelse, under rekruttperioden, og troppsjef Frøshaug, ville ikke la meg gå av bussen, på vei tilbake til Terningmoen, for å ringe NHI, og si at jeg ikke kunne komme på klagemøtet, siden jeg var i militæret.

    Jeg var ganske tynn, så rekrutten i infanteriet, var ganske tøff for meg, så jeg glemte litt av mitt vanlige liv, i de ukene, for vi ble drevet ganske hardt, under rekrutten, i militæret.

    Så sånn var det.

    Jeg har hørt senere, at Ole Øren, sluttet ganske kort tid etter dette.

    Så spørsmålet er om Øren, har tjent masse penger på mitt kryssordprogram, i samarbeid med han på bildet da.

    Hva vet jeg.

    Men det er vel kanskje en mulighet.

    Jeg vet heller ikke hvorfor Glenn Hesler viste meg det her, han forklarte det ikke ordentlig.

    Jeg vet ikke hvor han fikk artikkelen fra heller.

    (For han pleide vel ikke å lese så mange aviser, tror jeg).

    Han bare kom inn på Ungbo der, mens jeg satt og så på TV, og viste meg den artikkelen da, som han hadde revet ut av en avis vel, uten å si noe mer.

    Og jeg sa ikke noe jeg heller, jeg bare leste, og syntes artikkelen så spesiell ut, angående hvordan den var designet osv.

    Men men.

    Og mista litt troen på meg selv da, selvfølgelig, siden jeg var litt stolt av det programmet da, og hadde kanskje tenkt å prøve å selge det.

    Så sånn var det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Jeg skrev mer om dette, på Facebook:

    facebook

    http://www.facebook.com/group.php?gid=2425370951&ref=ts

  • Flashback til 90-tallet. (In Norwegian)

    Jeg husker sommeren 1991, var det vel.

    Da dro Glenn Hesler, Øystein Andersen, Kjetil Holshagen, Magne Winnem og meg, vi dro på campingferie, til Gøteborg.

    Askim camping het det vel.

    Og jeg måtte skrive personnummeret mitt, for å leie campingplass.

    Enda jeg var norsk, og ikke svensk.

    Jeg fortalte, at i Norge, så behøvde vi ikke opplyse om vårt personnummer, for å leie en campingplass.

    Men jeg fikk til svar, at i Sverige så måtte man det.

    Men jeg lurer på hva de gjorde da, hvis f.eks. noen fra England skulle ha campingplass, for i England og andre land, så har de jo ikke personnummer.

    Så det var rart at norske måtte skrive personnummer, synes jeg.

    Så Sverige, det er litt for strengt, tror jeg, eller hva man skal si.

    Man må visst opplyse om personnummer, for å kjøpe røyk og lettøl i butikkene og.

    Men men.

    Også hadde de noen burgere, som het Sibylla, som ikke var så gode, syntes vi, som var vant til norske gatekjøkken-burgere.

    Men men.

    Og det eneste brødet de hadde, både på OBS og Femman-senteret eller Nordstan, eller hva det het, det var oppskjært loff.

    Eller ‘white bread’, heter det vel her i England.

    Så fordøyelsen min tetta seg.

    Så jeg klarte vel ikke å gå på do en eneste gang, på de dagene vi var der, nesten en uke vel.

    Men men.

    Men jeg møtte en jente som var hyggelig da, hvis jeg husker riktig.

    Øystein, tremenningen min, han maste på meg hele ferien, så jeg var ikke helt meg selv.

    Men jeg klarte å driste meg opp til å spørre en jente, hvor hun var fra, og om jeg kanskje spurte hva hun het og.

    Og hun var visst fra Dalarna, eller noe, tror, ihvertfall så var det et landskap, forstod jeg.

    Et tradisjonelt landskap, tror jeg.

    Og det gjorde hun et poeng av da, at hun var fra et sånt tradisjonelt landskap da.

    Og spurte om jeg forstod, vel.

    Jeg forstod vel sånn halvveis kanskje, men kanskje ikke helt alikevel.

    Men jeg husker at jeg syntes det hørtes ganske fint ut vel.

    Men men.

    Et tradisjonelt nordisk landskap, kan man kanskje si, at det nok var.

    Istedet for å si at hun var fra ‘Fucking Åmål’, for eksempel, eller noe lignende.

    Så hun tror jeg må ha vært en ganske ordentlig jente, tror jeg egentlig.

    Det var den sommeren jeg fylte 21 år vel.

    Det var bare noe jeg tilfeldigvis kom på nå.

    Men Øystein stod ved siden av meg hele tida, og observerte meg.

    Så jeg bare sa noe tull, som jeg hadde sett på svensk TV, at ‘jag heter Lennart’.

    Men det trodde hun visst ikke da.

    Så skjedde det ikke noe mer.

    Så jeg var ikke så flink til å sjekke damer på den tida der.

    Jeg var litt sjenert, tror jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Så noen damer fra Sverige, er nok fine, selv om de kanskje har litt dårlig rykte i utlandet, det er mulig.

    Men det er kanskje ufortjent.

    Hva vet jeg.

    Men det er mye rart.

    Vi får se.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog