Stikkord: Haldis Humblen

Jeg kontakta Lene, kusina mi fra Bergeråsen, som er døv. (In Norwegian).

Hei
Lene,

Between
Lene
Olsen
and You

Erik
Ribsskog

Today
at 00:09

hvordan
går det med deg?

Husker du meg, fetteren din fra
Bergeråsen?

Hilsen Erik

PS.

Jeg flytta til faren min, i 1979, fra mora mi i Larvik.

Og da flytta faren min ned til Haldis, noen måneder seinere, i 1980, må det vel ha vært.

Og sommeren 1981, så flytta jeg til Leirfaret, en gate like ved Hellinga.

Mens faren min fortsatt bodde hos Haldis i Havnehagen.

Så jeg bodde aleine i Hellinga fra jeg var ni år da.

Ni og et halvt da.

Og mens jeg bodde der, jeg tror det må ha vært i 1980 kanskje.

Eller muligens våren 1981.

(For jeg husker jeg flytta til Leirfaret, sommeren 1981).

Men da skulle Håkon og Tone og besteforeldrene mine, Ågot og Øivind, til Rhodos, eller noe sånn.

Så da skulle Lene være hos meg, i Hellinga.

For faren min bodde hos Haldis da.

Det var om sommeren det her, husker jeg.

Så om det var sommeren 1981 kanskje.

Ikke godt å si, men det kan også ha vært høsten 1980 kanskje.

Enten det, eller våren 1981 vel.

Noe sånt.

Og da, så var vel Tommy, broren til Lene, hos mora til mora dems, Tone, eller noe.

Eller hos søstra til Tone.

Noe sånt.

Men Lene var hos meg da.

For faren min bodde jo nede hos Haldis.

Så i en drøy uke, så hadde jeg hun døve Lene boende hos meg, i Hellinga da.

Og da fikk jeg faren min til å kjøpe masse godteri og sånn, i butikken, husker jeg.

Og vi dro på sirkus, tror jeg, i Drammen.

Med faren min da, som skulle noe greier i Drammen.

Og det gikk greit, for hun Lene hun er jo rolig og sånn, og hun klarer ikke å prate, så vi krangla ikke.

Og jeg hadde sånn tegneserie, som het Hakke Hakkespett og lykkevannet, eller noe.

Om noe sånn lykkeserum, som gjorde deg kjempeglad hvis du drakk det da.

Et artig tegneserie-album da.

Og Lene klarte å lese.

Så jeg lot henne lese det albumet.

Også hadde bestefar Øivind sukkersyke.

Så jeg blanda noe sånn suketter, oppi et glass vann.

Også etter at hu kusina mi hadde lest det albumet, mens hu satt på verandaen til Ågot, husker jeg.

Så det var nok sommeren.

Så satt jeg opp plakat.

‘Lykkevann 1 krone’.

Det var bare mest for tull da, for det var ikke så lett å prate med Lene, men da tenkte jeg at hun kanskje skjønte det da.

Og da kjøpte hun et glass ‘lykkevann’ da, eller ‘lykkeserum’, eller hva det het.

Men det virka nok ikke.

Det var bare vann med opphakka suketter i.

Men da lot jeg henne først lese det tegneserie-bladet da.

Så kjøpte hun det glasset med lykkevann da.

Men hun kjefta ikke da det ikke virka.

Så sånn var det.

Og jeg husker fortsatt at jeg faren min til å kjøpe mye godteri da, så jeg bla stappmett av godteri osv.

Det husker jeg enda.

Så jeg tror faren min hadde litt problemer med å kontrollere meg, for han var ikke så streng, som mora mi og stefaren min i Larvik.

Men men.

Og da, den uka der, eller hvor lenge det var.

Så måtte jo jeg prøve å tyde på trynet til hun Lene, hva hun mente om forskjellig da.

For det var først mange år etter, når vi var tenåringer, som jeg og søstra mi og Christell, dro på døvekurs, i Holmestrand og hjemme hos Lene og Tommy og Håkon og Tone og dem da.

Så i 1980, eller 1981, var det kanskje.

Da kunne jeg bare tegnet for ‘mamma’ eller om det var ‘pappa’.

Det er å ta pekefingeren, mot sida av nesa, eller noe.

Eller om det var på tuppen av nesa.

Noe sånt.

Og det betydde da mamma eller pappa.

Det var omtrent det eneste jeg skjønte av døvespråk.

De skulle komme hjem en søndag.

Og da trodde jeg, at Håkon og Tone kom til å være borte hos Ågot, fordi jeg vet ikke hvorfor jeg tenkte det, men jeg bare tenkte det, at da kom dem til å være der, den dagen dem kom hjem.

Så da forklarte jeg det til Lene, med døvespråk og noen tegn og sånn da.

At foreldra hennes var borte på Sand.

(Som jeg trodde da, at dem kom til å være der.

Antagelig fordi jeg og Lene hadde vært så mye på Sand, i huset til Ågot og Øivind, den uka da.

Så jeg tenkte litt feil).

Så når vi dukka opp der da, den søndagen.

Så var ikke Håkon og Tone der.

Så måtte vi gå tilbake til Bergeråsen da.

Så da var jeg litt dum.

Men sånn er det.

Eller så gjorde jeg ikke noe tull den uka.

Jeg prøvde å behandle hun Lene bra og sånn da.

Og det er kanskje derfor, at jeg noen ganger klarer å lese folk litt på trynet og sånn.

Noen ganger ihvertfall.

Fordi jeg er vant til å prøve å tyde hu kusina mi, fra hvordan grimaser hun hadde på tryne osv.

Siden jeg ikke skjønte døvespråk osv.

Så det er mulig at jeg skjønte mer sånt da, av det.

For vi klarte å kommunisere, på en måte da, jeg og Lene, selv om hun var døv da, selv om det ikke var så lett.

Og jeg lot henne mest være i fred.

Selv om jeg syntes det var artig å ha besøk i Hellinga der og.

For jeg bodde der jo aleine og sånn, så det var nesten som å ha en søster, eller noe, det da.

For jeg var jo vant til å bo i Larvik, hvor jeg hadde mor og stefar og søster (Pia) og lillebror

(Axel, selv om han var en del yngre enn meg og Pia, så vi kunne ikke prate med han.

Det var en TV-serie, som var populær, på 70-tallet, som het ‘I ville vesten’, eller noe sånt.

Hvis det ikke var en annen, lignende TV-serie.

Og Axel, han pleide å ligge å grine, på lørdagskveldene.

Så da måtte jeg eller søstra mi, gå inn på soverommet til Arne Thormod, mora mi og Axel, som hadde en vogge der, heter det vel.

En seng som man kunne vugge da, var det vel.

Og da måtte vi, annenhver gang når Axel skreik.

Da måtte vi vugge vogga, i 10-15 minutter, til Axel sovna igjen da, eller holdt kjeft.

Og da måtte vi se på TV, i et speil, som hang i stua, fra soverommet til muttern og Arne Thormod.

Men det var vanskelig å se noe på den TV-en, gjennom det speilet.

For teksten ble speilvendt, naturlig nok.

Og bildet og.

Og jeg og søstra mi, vi var bare 8-9 år da.

Så vi klarte ikke å lese teksten bakvendt, så bra.

Men jeg klarte det nesten, husker jeg.

Så derfor syntes jeg Christell var så dum.

Fem år etter det her, eller noe.

På Bergeråsen, i Havnehagen.

For da klarte hun fortsatt ikke å lese teksten riktig vei.

Hvis det var program med Erik Disen, eller hva han het, fra Disneyworld osv., som vi syntes var så artig da.

For på den tida, på begynnelsen av 80-tallet, så var det ikke sånne parker som Tusenfryd og Badeland og sånn, i Norge.

Nei, så vi hadde aldri sett noe lignende, som var på de TV-programmene fra USA, på NRK da.

Og Christell klarte ikke å lese teksten.

Så hun bare skreik ut, ‘hva stod det nå’.

Hele tida, for annenhver setning omtrent.

På en sur måte.

Og da måtte Arne og Haldis svare da.

Så det var Christell som var sjefen der omtrent, kunne det virke som.

Noe sånt.

Men men, men det var jo sånn jeg og søstra mi klarte, fra vi var mye yngre enn det Christell var da.

Så da syntes jeg Christell var dum, husker jeg.

Samtidig var hun veldig bortskjemt, og litt sånn primadonna der nede hos Haldis og på Bergeråsen da.

Og hun hadde jo Haldis og brødrene sine, Jan og Viggo, og masse slekt på Vestlandet og sånn.

Og hun hadde jo faren min og, må man si.

Så hun var ganske sånn at hun bestemte mye.

Ihvertfall over venninnene sine, Nina Monsen og Gry Stenberg, husker jeg.

For Christell kunne være ganske tøff og.

Men jeg vet ikke hvem som bestemte av henne og søstra mi, Pia.

Christell hadde mye mer ting da, klær og sånn.

Og Christell sitt rom var fint og med mange ting, og ryddig da.

Mens søstra mi sitt rom, var mer sånn spartant, uten så mye ting, og med masse rot på gulvet og sånn da.

Så det var litt urettferdig sånn, at søstra mi nok ikke fikk så mange ting som Christell.

Men jeg var ikke nede hos Haldis og dem så mye, så hvem som bestemte over hvem, av Pia og Christell, det skal jeg ikke si for sikkert.

Men det veit dem kanskje selv.

Søstra mi ble etterhvert en kløpper til å skru sammen vannsenger, og andre senger, i vannsengbutikken i Tordenskioldsgate, i Drammen.

Så søstra mi tok nesten over jobben min, når det gjaldt å bli med å levere senger og sånn, kunne det nesten virke som.

Så søstra mi hadde nok mye mer med faren min å gjøre, etter at hu flytta til Bergeråsen.

Og søstra mi, hun ville ikke, som f.eks. Lene da, når foreldrene hennes, var på ferie i Rhodos.

Søstra mi, hu ville ikke bo sammen med meg, i Leirfaret.

Neida, hun ville bo nede hos faren min og Haldis, i Havnehagen.

Så selv om søstra mi ville bo, i et halvt år, hos meg, i Leirfaret, av en eller annen grunn.

Så bodde hun, fra 1982, eller noe, i Havnehagen, hos Haldis og faren min.

Frem til 1989 da.

Så hun bodde syv år ca., hos faren min og Haldis.

Så søstra mi var nok mye mer faren min sin jente, enn hun var min jente, selv om jeg var storebroren hennes da.

Så jeg lurer på om det at hun flytta opp til meg, i 1989, om det var bare noe påskudd for å spionere på meg, for faren min, eller noe(?)

Og det hun sa, seinere i 1989, da jeg og Pia og Christell og Haldis og faren min og Jan, var på bryllup i Kristiansand.

At faren vår hadde misbrukt henne, som lita jente, mens Jan og Christell også satt der og hørte på.

Og Christell begynte å ta opp dette.

Det kan ha vært noe tull det og, for å få noe å bruke mot meg da, på noen måte.

For da tok jo jeg avstand fra faren min.

Jeg måtte jo det, syntes jeg, siden han hadde misbrukt søstra mi osv., som Pia og Christell sa.

Så etter det, så har nesten ikke jeg vært medlem av familien, i det hele tatt.

Så jeg bodde ti år nesten, for meg selv, på Bergeråsen.

Og så hørte jeg søstra mi sa, at faren min hadde misbrukt henne, som lita jente, for 20 år siden, hørte jeg at hun og Christell sa det.

Så da meldte jeg meg omtrent ut av familien.

Og åra før jeg bodde alene på Bergeråsen, så bodde jeg med mora mi i Larvik da.

Så jeg har egentlig ikke hatt så mye med faren min å gjøre.

Jeg bodde først i ni år i Larvik.

Så i ti år, aleine, på Bergeråsen.

Så 15 år i Oslo.

Så snart 5 år i England.

Så bortsett fra noen få måneder, så har ikke jeg bodd i samme hus som faren min.

Siden han flytta ned til Haldis, like etter at jeg flytta til Berger.

Selv om jeg vet at jeg har skrevet om det her, før, på bloggen.

Men jeg mistenker at faren min er noe mafia, eller noe, så kanskje det er derfor at jeg ikke får rettighetene mine, fordi faren min er noe kjeltring(?)

Hva vet jeg.

Men det vet kanskje myndighetene.

Det får man håpe.

Så sånn er det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

3. februar 2009
Flashback til 80-tallet. (In Norwegian).

Nå fikk jeg flashback til 80-tallet, da Christell fortalte meg at søstra mi hadde tatt abort, og nesten blødd ihjel, i huset til Haldis, i Havnehagen, da hun var sånn 16-17 år kanskje.

Jeg anmeldte jo søstra mi for barnedrap, for jeg lurer på hva det greiene der egentlig var.

For dette er ikke noe som hverken søstra mi, faren min eller Haldis har forklart om.

Så nå dreiv jeg og skulle lage meg noen brødskiver på kjøkkenet.

Med noe ‘Old Polish Ham’, som jeg har i kjøleskapet.

Men men.

Men så lurte jeg på om jeg kanskje skulle kontakte han Ludvig Nessa, eller hva han heter, han presten som er så mye i nyhetene om abort og sånn.

Og høre med han om det var abort eller om det må sies at det også var barnedrap da.

Så jeg får tenke litt mer på det her.

Det var bare noe kom på, så jeg tenkte jeg kunne skrive på bloggen før jeg glemte det.

Så sånn er det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

31. januar 2009
StatCounter: Noen søker på ‘erik ribsskog,det med nina stemmer.’, på Google. (In Norwegian).

http://www.google.com/search?hl=en&q=erik%20ribsskog,det%20med%20nina%20stemmer.&btnG=Google%20Search&aq=f&oq=

PS.

Det er sikkert noen på Bergeråsen, eller noe, som skriver det her da.

Det var jo trist det da, at hun skulle ta selvmord, når hun var i slutten av 20-åra.

Det var sikkert folk som kjente hun bedre enn meg, hun Nina Monsen.

Men, de første par åra, som faren min bodde nede hos Haldis.

Før søstra mi flytta til Bergeråsen.

Da pleide jeg å være en del nede hos Christell og dem.

Og også sammen med en i klassen som het Tom-Ivar, som bodde nede i Havnehagen der han og.

Og da pleide det å være en jente, som nesten bodde hos Christell og Haldis, som Christell kalte ‘Nasse Nøff’ da, og det var hun Nina Monsen.

Så da ble jeg jo kjent med henne og, siden hun var så mye nede hos Christell, hvor jeg var ganske ofte, siden faren min bodde der.

Så sånn var det.

Men jeg vil sette et spørsmålstegn ved det selvmordet.

Uten at jeg vet så mye om det.

Men hvorfor vil en jente i slutten av 20-årene ta selvmord.

Hun hadde jo barn å ta vare på også.

Så det syntes jeg var litt rart.

Jeg har aldri skjønt det sånn, at hun hadde noe psykiske problemer, eller lignende.

Så det syntes jeg var litt rart.

Jeg var jo en del nede hos Christell og Haldis og faren min og dem, i 1980 og 1981 og sånn.

Og da var hun Nina der ofte da.

Og vi var jo sånn 8-10 år da, Christell var vel 8 år da, Nina 9 år, og jeg 10 år da.

Så vi leika jo som unger pleide ihvertfall å gjøre da, på begynnelsen av 80-tallet.

Det var ikke så mye data og sånn, så vi løp etter hverandre inne i huset, og bare prøvde å finne på noe å gjøre da.

For det var ikke så mye å finne på da, når det ikke var internett og playstation og sånn.

Men men.

Men en gang, så løp jeg etter dem, for moro skyld, og jagde dem inn på dassen til Haldis osv.

Og da åpna dem opp døra etterhvert.

Det var bare for moro skyld da, det var ikke noe at jeg skulle banke dem opp, eller noe, vi bare måtte finne på noe, for å ikke dø av kjedsomhet da.

Vi leika, som vi kalte det da.

Så sier plutselig Christell, at onkelen til Nina, hadde sagt, at Nina skulle få 100 eller 200, hvis hun sugde tissen hans.

Og da var som sagt Nina ni år, og Christell åtte år.

Så jeg sladra til faren min, og Haldis, som var på kjøkkenet, ikke langt unna dassen dems.

Og Haldis bare skreik ‘nei’.

Og faren min sa ikke noe.

Så jeg veit ikke hva dem gjorde med det her.

Og det ble litt anspent stemning da, så jeg bare dro hjem, ganske raskt etter dette.

For jeg syntes ikke det var riktig da, av onkelen til Nina, at han skulle legge press på henne, at hun skulle få penger for å suge tissen hans osv.

Så jeg lurer litt på hva som foregikk oppe der hvor Nina bodde osv., i Ulvikveien, hos onkelen sin, var det vel.

Jeg veit ikke hvorfor hun ikke bodde hos mora si, på Romsås.

Men hu flytta dit, da hu var sånn 10-11 år vel.

Så etter det så ble hu litt sånn rølpete og litt sånn vill, vil jeg si.

Når hun var sånn 13 år og sånn, så hadde hun med ei venninne, fra Oslo da, og de var jo mye villere, enn jentene på Bergeråsen var, husker jeg.

Men det kan være, at det var fordi de var på ferie, det er mulig.

Men men.

Men da hu var 17 år, i 1988, husker jeg.

Da fortalte hu meg, at hu hadde blitt voldtatt osv.

Så jeg vet ikke helt hvor bra den settingen, rundt hun Nina Monsen var.

Da jeg flytta til Oslo, i 1989, så ringte jeg Christell.

For jeg visste jo at Nina bodde i Oslo.

Og jeg kjente ingen folk i Oslo omtrent.

Bortsett fra halvbroren min Axel, men han viste jeg ikke hvor bodde da.

Og bortsett fra tremenningen min, Øystein Andersen, som bodde på Lørenskog.

Men han var litt spesiell noen ganger, så den første tida jeg bodde i Oslo, så hadde jeg ikke så mye med han å gjøre.

Han var ikke med til Brighton, sommeren 1989, for eksempel, husker jeg.

Han oppførte seg så rart, på EF-språkreiser festen, på Sjølyst, høsten 1988.

Han skulle slåss mot kursleder Paul Wilkie, en norsk-amerikaner, som var 2-3 ganger større enn Øystein.

Så det opplegget der var litt rart.

Så jeg holdt meg kanskje litt mer unna Øystein, etter det, selv om jeg jo begynte å jobbe ute i Lørenskog, i 1990, på OBS Triaden, så da begynte jeg å vanke mer sammen med han igjen.

Men da hadde Nina flytta til Lillehammer, sa Christell på telefon fra Bergeråsen vel.

På noe institusjon(?)

Hva vet jeg.

Jeg tror det kan ha vært noe sånt.

Så etter det, så møtte jeg vel henne bare en gang, mens jeg var i militæret, tror jeg det var, i 1993.

Så sånn var det.

Så jeg sier ikke at noe var galt med det selvmordet.

For jeg traff henne bare en gang på 90-tallet vel.

Men, jeg ville ikke sett helt bort fra det da, med det jeg fikk høre, om hva som foregikk på 80-tallet, så hørtes ikke det alltid helt sunt ut.

Så jeg personlig synes det hørtes litt rart ut det som skjedde der da.

Men nå er det nok som sagt folk som veit mye mer om det, siden jeg bare prata med hun Nina Monsen en gang på de siste ti årene hun levde.

Så da er nok ikke jeg den som først burde uttale meg om det.

Men jeg har vel lov å si det jeg vet da.

Så da sier jeg det.

Så sånn er det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

27. januar 2009
Og enda mer fra Nevlunghavn. (In Norwegian).
Photos
from Costa del Nevlunghavn

Photo
1 of 19|Back
to Group|See
All Photos
- Previous
- Next
Drag
the corners of the transparent box below to crop this photo into your
profile picture.

Click
on people’s faces in the photo to tag them.

Added
by you
to the group "Costa
del Nevlunghavn"

Share

Tag
This Photo Edit
This PhotoRemove
This Photo

Added
24 minutes ago
– Comment

Erik
Ribsskog
at
12:13am January 17

Her
er meg og min morfar, Johannes Ribsskog, i Nevlunghavn, sommeren
1983, mener jeg det var.

Samt et brev fra bestemor Ingeborg,
som bor i Nevlunghavn ennå, fra 2005.

Hun skriver at
lege Ness i Nevlunghavn sa jeg avsluttet behandlingen.

Men,
jeg har ikke vært til noe behandling, jeg var bare noen timer
hos psykolog i Larvik, for å prøve å roe ned
onkelen min, i Kvelde, Martin Ribsskog, i 2005.

Men det var
bare timer for å prøve å roe ned onkelen min, hvor
jeg snakket med psykologen om hva som hadde skjedd, sånn at
onkelen min skulle skjønne at det ikke var noe jeg hadde
funnet på.

Så det var ikke snakk om noe
behandling, bare samtaler med psykolog, for å roe ned onkelen
min.

Bare for å gjøre det klart, jeg har ikke
vært noe sinnsyk, eller noe, som man kanskje kan tro på
brevet fra bestemor.

Erik
Ribsskog
at
12:18am January 17

Dette
bildet er fra sommer 1983.

Jeg flyttet til faren min, Arne
Mogan Olsen, på Bergeråsen, i 1979.

I 1980, så
flyttet han til en dame, Haldis, også på Bergeråsen,
og jeg ble boende i en leilighet alene.

Jeg var ikke så
flink til å få nye klær hver sommer, fra Arne og
Haldis osv.

Så jeg tror de klærna her var fra
70-tallet, da jeg bodde hos moren min.

Det bildet er vel fra
sommeren jeg fyllte 13 år.

Men jeg tror klærne var
fra jeg var 8-9 år og bodde hos moren min i Larvik.

De
er nok ihvertfall fra 70-tallet, siden det er cord-fløyel
bukse osv., og jeg mener å huske at den genseren var for kort
på armene, men at jeg ikke fant noen andre klær i skapet,
før vi skulle på ferie til Nevlunghavn, den
sommeren.

Og når jeg ser meg i speilet nå.

Så
har jeg gule tenner ennå.

Og det er fra oppveksten
aleine, hos faren min, på Berger.

For jeg tror ikke jeg
hadde gule tenner, da jeg flytta dit, i 1979.

Erik
Ribsskog
at
12:22am January 17

Men
da faren min flytta til Haldis, også på bergeråsen,
da jeg var ni år.

Da ble jeg litt sånn giddalaus,
som det vel heter, når det gjaldt forskjellige ting.

Jeg
ble litt sånn utafor, av å bo aleine.

Så jeg
orka ikke pusse tenna, noe regelmessig.

Og faren min kjøpte
alltid cola, så jeg ble avhengig av det.

Og jeg var også
giddaløs, når det gjaldt å gå på
skolen og sånn, en dag uke kanksje, så orka jeg ikke å
gå ut av senga, før i 10-11 tida kanskje.

Og
da satt jeg og så på skole-tv, på TV-en, før
jeg gikk bort til farmora mi, på ettermiddagen, for å
spise middag da.

Sånn ca. en dag i uka, skjedde det.

Så
jeg var nok litt i sjokk, etter at faren min flytta til Haldis.

Og
mormora mi, Nevlunghavn, hun ble jeg også litt sånn
nedbrutt av.

Da hun tok det bildet, mener jeg å huske,
så hadde hun kjefta og kommandert, i noen dager alt vel, så
da begynte nervene mine å rakne, som var ganske greie før
jeg dro ned dit.

Erik
Ribsskog
at
12:26am January 17

Og
katta jeg hadde med, den ble også nervøs, mener jeg å
huske.

Jeg ville ikke at katta skulle bli borte, så den
lot jeg bo på samme rommet som meg.

Det gamle rommet til
onkel Martin.

Og der ble det luktende kattepiss, tilslutt, for
jeg bare gleda meg til å komme tilbake til Bergeråsen da,
for hun bestemor Ingeborg var så slitsom.

Og jeg tror
katta ble litt nervøs av henne og.

Og jeg ble sånn
giddalaus, at jeg ikke orka å bytte kattesand, eller noe, men
bare leste bøker der da.

Og det var derfor jeg fant de
russiske kameraene på loftet der, for jeg og søstra mi
hadde lest ut alle bøkene, så jeg skulle opp på
loftet for å finne nye bøker.

Men det var etter
planen til bestemor og bestefar da.

Jeg kunne ikke finne på
sånt selv, i det huset, for de hadde så bra kontroll.

Erik
Ribsskog
at
12:27am January 17

Sånt
kunne jeg ha gjort på eget initiativ, i huset til farmora og
farfaren min, men ikke i huset til mormora og morfaren min, for de
var veldig kontrollerende og påpasselige og sånn,
ihvertfall bestemor Ingeborg.

Så det var omtrent som å
bo i en militærleir, å være på besøk
der, med bestemor Ingeborg som inspiserende og kommanderende general
da.

Noe sånt.

Hun er jo fra en dansk
militærfamilie, med mange kjente danske generaler osv., så
det er kanskje derfor det ble sånn.

Det
er mulig.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

Erik
Ribsskog
at
12:31am January 17

Og
det med at jeg gikk til psykologen, det var fordi at jeg hadde
overhørt i Oslo, i 2003, at jeg var forfulgt av noe
‘mafian’.

Men så fortalte jeg det til søsknene
mine, og onkelen min Martin Ribsskog, i 2005.

Og det står
jo ikke noe i avisene, om noe ‘mafian’.

Så da trodde han
onkel Martin, at jeg var blitt sinnsyk, og inbilte meg dette.

Så
han ville at jeg skulle gå til lege og psykolog.

Og jeg
sa det var greit, for å roe ned han onkel Martin, sånn at
skulle skjønne at jeg ikke tullet, med det ‘mafian’-greiene,
men jeg ville at han skulle ta det alvorlig da.

Det var derfor
jeg gikk med på det.

For jeg regnet med at da ville
onkelen min kunne bli forklart, at det ikke var jeg som hadde klikka,
av psykologen da.

Mer om det ‘mafian’-greiene i denne linken
forresten:

https://johncons-blogg.net/2009/01/jeg-sendte-en-ny-anmeldelse-til-oslo.html
17. januar 2009
Det er ikke så ofte det dukker opp kommentarer på bloggen, så jeg kan lage en egen post av de, som jeg pleier å gjøre noen ganger. (In Norwegian).

Daniel said…
Jeg tror at svenske pizzeriaer står for det meste av det samme markedet som Grandiosa har i Norge. Her serveres rykende fersk pizza (og det er ofte nærmere hundre sorter å velge i) for rundt en femtilapp. Mitt inntrykk etter å ha bodd i Göteborg et års tid nå, er at vi kjøper pizza på den lokale pizzabakern fremfor å putte frossenpizza i ovnen. Forresten, grandiosavariantene her er små, tynne og smaker papp.

13 January 2009 08:02

johncons said…
Hei,

jo jeg er med på den, at det er flere pizzeriaer i Sverige, og at det gjør at det selges mindre frossenpizza der.

Men skulle det slå mer negativt ut for Grandiosa Original, enn for de andre frossenpizza-slagene som selges i Sverige da.

Du skriver at Grandiosa-variantene i Sverige, er små og smaker papp.

Ja, det kan man se på Grandiosa.se også, at det er riktig det du sier.

Men jeg har da vært på pizzeriaer i Fredrikshavn f.eks., og også i Göteborg, på 80-tallet, ved et hotell vi bodde på som hadde svømmebasseng i kjellern, og som hadde måker utenfor på parkeringsplassen, på søndagsmorgenen.

Og de pizzaene, som vi fikk på pizzeriaene i Fredrikshavn og Göteborg, de var små og med tynn bunn, husker jeg.

De hadde nesten ikke mer pizzabunn, de albanerne, eller hva det var, som hadde pizzeria, i nærheten av hotellet vårt, på 80-tallet.

Så de delte opp pizzadeigen flere ganger, så pizzaen ble så tynn, at det var mer som flatbrød.

Men vi kom sent og bestilte mange pizzaer da, for vi hadde sittet på bussen fra Oslo, jeg og Haldis og Pia og Christell og Bestemor Ågot og Solveig som var telegrafist på Scandinavian Star.

Jeg var så glad i pizza jeg, så det var jeg som bestemte at vi skulle kjøpe det, da Haldis spurte.

Men men.

Men da skulle de vel ta markedet fra de små pizzaene, skulle man tro.

Hvorfor er det bare vanlig Grandiosa som ikke selges i Sverige.

Denne har jo over halvparten av markedet i Norge.

Hvorfor ble den trukket tilbake fra Sverige?

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

https://johncons-blogg.net/2009/01/mer-om-grandiosa-in-norwegian.html

14. januar 2009
Flashback til 1980. (In Norwegian).

Nå fikk jeg flashback til 1980 her.

Jeg tror det var det året ihvertfall, det kan ha vært 1981 også.

Det var ihvertfall om våren, og vi skulle ha idrettsmerke med Berger skole, nede ved banen til Berger IL.

Da var det vel 60 meter osv.

Og vi skulle også ha noe kulekasting, eller noe sånt.

Og jeg var ganske tynn fra å ha bodd hos mora mi i Larvik på 70-tallet, for hu var ikke så flink til å lage mat.

Så jeg havna vel sånn midt på treet på 60-metern.

Men jeg forklarte om det her idrettsmerke, til besteforeldra mine på Sand da.

Og da råda han farfaren min, Øivind Olsen, han råda meg da, til at jeg burde kaste kula i en bestemt vinkel, ikke for høyt men ca. 70 grader kanskje, da ville kula gå lengst.

Så han var egentlig ganske smart.

Jeg var jo vant til fra skolen i Larvik, på Østre Halsen og Torstrand skole, at jeg var den som var først ferdig med matteboka og fikk minst feil på norskprøvene osv.

Så jeg hadde litt konkurranseinstinkt da.

Så da ville jeg jo gjerne klare det her idrettsmerke da, selv om jeg var en av de mest pinglete folka i klassen.

Men jeg tror ikke jeg klarte det, men jeg prøvde ihvertfall å hive kula sånn som han bestefar Øivind sa da.

Og da klarte jeg nesten kravet ihvertfall.

Noe sånt.

Det var nok i fjerde klasse det her, altså i 1981, for jeg mener å huske at vi hadde Allum som lærer da.

Så han farfaren min, han var altså klar i huet fremdeles da, i 1981.

For faren min var sånn, at da jeg skulle konfirmeres, i 1984, var det vel.

Da gadd han såvidt å kjøre meg ned til kjerka, og han gadd ikke å sitte i kjerka, og han gadd ikke å være med på konfirmasjonsmiddagen.

Så han ga mer eller mindre faen.

Men han faren hans, han Øivind, han ga ikke så faen.

Han kunne gi råd og sånn, om skolegreier osv., så han må nok sies å ha vært rimelig ansvarlig.

Men han fikk jo slag etterhvert da.

Og da ble han jo ikke helt klar i hue lengre, og ble upopulær blant oss barnebarna da.

Men han var nok upopulær i familien før det og, han satt bare i sofaen sin og leste kryssord og sånn.

Og dem andre pleide å skjenne på han noen ganger.

Så her var det noe rart.

Men han var mer ansvarlig enn f.eks. faren min da.

Selv om han også kunne være grei noen ganger han og.

Men han var kanskje mye under pisken til Haldis.

Det er mulig.

Og mulig under pisken til onkel Håkon og, som jeg tror må ha vært noe mafia, eller noe.

Hm.

Ja, så det er mye rart.

Bare noe jeg kom på nå.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

PS.

Jeg skreiv at faren min ikke kom i konfirmasjon min, og det stemte nok.

Det var jeg og farmora mi som ordna med konfirmasjon.

Farmora mi var kristen, og stemte kristelig folkeparti osv.

Men jeg var ikke så kristen, men alle de andre skulle konfirmere seg, og jeg hørte dem andre fortalte, at når man konfirmerte seg, så fikk man mye penger da.

Og jeg var ganske glad i penger.

Men men.

Vi kjøpte ikke sanger til konfirmasjon.

Nei, farmora mi fant fram sangene fra konfirmasjon til den yngste sønnen sin, Runar, som da var tannlege i Ås.

Og så skreiv jeg sangene på skrivemaskinen, på kontoret, som var i huset til Ågot, for det hørte til snekkerverkstedet til familien da, Strømm Trevare, selv om det var kontor nede på verkstedet og, men det var vel mest for å svare på telefonen og pakke skruer til sengene osv.

Men men.

Så skreiv jeg de sangene på nytt på skrivemaskinen da, på kontoret der, og bytta til mitt navn i sangene osv. da.

Også var det kopimaskin der og, så vi bare kjøpte noen ark som var farget da, så ble det sanghefte da.

Men jeg har ikke noe fra konfirmasjon lenger, for det ble vel borte da faren min solgte leiligheten jeg bodde i, i Leirfaret, for han og Eirik Thorhaldsson, de bare tømte leiligheten, og heiv en del sånne ting som gamle konfirmasjonssanger osv.

Så sånn var det.

Det var ikke så mange folk som kom i konfirmasjon min.

Det holdt med spisestuebordet til Ågot.

Så det var kanskje 10-12 folk, eller noe.

Mora mi dukka vel opp, fra Tønsberg mener jeg at hu bodde da.

Søstra mi var vel der.

Fetterne mine Ove og Tommy var nok der, for vi spillte fotball husker jeg, for jeg fikk grønske på konfirmasjonsklærna.

Vanligvis hadde jeg veldig kjedelige klær, og ikke så mange av de.

Men før konfirmasjon, så tok Haldis med meg til en klesbutikk på Bragernes, like ved kinoen i Drammen, og kjøpte hvit jakke og sikkert skjorte da, og rosa skinnslips(!), som var moderne da, i 1984, eller om det var i 85.

Så da hadde jeg plutselig kule klær da, i konfirmasjon.

Men men.

Men Haldis var nok ikke i konfirmasjon.

(Og heller ikke sønnene hennes Jan og Viggo, naturlig nok, for de hadde jeg enda mindre med å gjøre enn med Haldis).

Men det er mulig onkel Runar og kona hans Inger var der.

Ruth Furuheim var der, som kjente faren min osv.

Om onkel Håkon var der, det husker jeg ikke.

Men det er mulig kona hans Tone var der.

Jeg husker ikke om Christell var der.

Men jeg husker at hun var med, ihvertfall en gang, å spilte fotball i hagen til Ågot, sammen med meg og Ove blant annet.

Men det kan ha vært en annen gang.

Det her var kanskje siste gangen omtrent som vi spilte fotball i hagen til huset til Ågot, som vi pleide å gjøre ganske ofte da vi søskenbarna vokste opp osv.

Vi fikk lov til det, men jeg tror ikke sønnene til Ågot fikk lov til det, men dem var nok ikke så glad i å spille fotball heller tror jeg.

Men jeg hadde begynt å spille fotball, på 70-tallet, da jeg bodde på Mellomhagen på Østre Halsen, i Larvik, og fikk en fotball til bursdagen min, da jeg var sånn seks år kanskje, fra morfaren min, Johannes.

Og i hagen til Ågot så var det noen sånne tre-lignende høye busker osv., som egnet seg veldig bra til målstenger.

Og det var en høy og tett hekk, så ballen gikk ikke så langt, hvis vi bomma på målet f.eks.

Så det egna seg veldig bra til å spille fotball der, selv om det var noe blomsterbed og sånn da, midt i hagen, nesten i en halvmåne.

Men der kutta vel Ågot ut å plante for mye blomster etterhvert, så vi fikk lov å spille fotball der noen år ihvertfall.

Så sånn var det.

Jeg konfirmerte meg fordi de andre folka i klassen skulle det.

Og det var konfirmasjonsundervisning, i bomberommet på Berger skole, en gang i uka vel.

Og vi måtte blant annet gå på møte hos Ole Skjellsbekk i klassen, i forbindelse med konfirmasjonsundervisninga.

I hvertfall en gruppe skulle møte der.

Og da ga Ole streng beskjed, om at alle måtte ta med kake, i konfirmasjonsmøte.

Så da fikk jeg penger av faren min, til å kjøpe mat, til leiligheten i Leirfaret, som jeg fikk et par-tre ganger i uka, så jeg var heldig sånn, jeg fikk hundre kroner hver gang jeg skulle handle, så det ble mye godteri og cola og tegneserier og aviser og sånn.

Men men.

Og da kjøpte jeg sånn sitronkake, i butikken på Sand.

Men den dagen, så kasta Ditlev og Geir Arne en isklump etter meg, som dem gjorde noen få ganger, hvis dem var to.

(Dem turte ikke å kødde så mye hvis dem bare var en, dem var nesten aldri aleine, dem var alltid minst to folk, mener jeg å huske

Men men).

Så da traff den handleposen, så da var det merke etter isklumpen i sitronkaka da, som jeg tok med på konfirmasjonsmøte.

Men isklumpen gikk ikke gjennom plasten som var rundt sitronkaka da.

Så det gikk ann å spise kaka likevel.

Så sånn var det.

Og den kaka tror jeg det gikk såvidt ann å spise.

De var ikke så gode de kakene de solgte i butikken der tror jeg

Men hvis man kikka på datoen, så gikk det ann å spise dem som ikke hadde gått ut på dato, ihvertfall noen slag, mener jeg noen hadde sagt da.

For det var ikke sånn at jeg kjøpte sitronkake i butikken, når jeg gikk å handla for de pengene jeg fikk av faren min til mat.

Jeg pleide å kjøpe potetskruer med paprika, det syntes jeg var veldig godt.

Og meierienes milkshake med sjokoladesmak.

Og coca cola da, det var jeg avhengig av omtrent, så det drakk jeg hver dag.

Og brød da, mest for syns skyld.

Og aviser og tegneserier, og sånn.

Og Pizza Grandiosa i helgene, når jeg ikke spiste borte hos farmora mi på Sand.

Det er stort sett ting som finnes i matbutikkene enda, så det var nok mye av de samme varene som var i butikkene på 80-tallet, som er i butikkene fremdeles.

Så det var en moderne butikk, det var ikke sånn at det her var rett etter krigen og man ikke hadde merkevarer, det var det ikke.

Og sånn var det også på 70-tallet, at man hadde coca cola og donald duck og sånn i de norske butikkene.

Så sånn som det er i dag, med merkevarer i butikkene, det har det vel vært i Norge så lenge jeg har levd, vil jeg si.

Så sånn er det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

PS 2.

Jeg skreiv at faren min og Haldis og sønnene hennes Jan og Viggo, ikke kom i konfirmasjonen min.

Og heller ikke Christell, tror jeg.

Så de her er egentlig ikke som i familien min.

I tilfelle de driver å forteller noen løgner om meg i Norge nå, siden jeg ikke får rettighetene mine.

Bestemor Ingeborg og onkel Martin kom heller ikke i konfirmasjonen min.

Og heller ikke tante Ellen i Sveits da.

Så disse er nok heller ikke å regne som i min familie, ordentlig.

For da hadde de nok dukket opp i konfirmasjonen min.

Mer da.

Jo, Pia og Christell, de ble konfirmert to år etter meg, samtidig.

Og da leide Haldis og faren min forsamlingslokalet Snippen, på Sand.

Og da dukket alle disse opp, blant annet Ingeborg og Martin da.

Og hele slekta til Christell.

Så 2. etasjen på Snippen var nesten like full som når det var bingo der.

Så jeg vil tippe at i konfirmasjonen til Christell og Pia, så dukket det opp kanskje 10 eller 20 ganger så mange folk, som i min konfirmasjon.

Så det var en slags apartheid i familien vår.

Jeg ble stuet bort i en leilighet for meg selv, mens Christell og Pia, ble gjort mer stas av da.

I hvertfall Christell, datteren til Haldis.

Men om det var ‘apartheid’ mellom Pia og Christell og, det får man nesten spørre dem om, for dem bodde jo i et annet hus enn meg, i Havnehagen.

Men men.

Men hvorfor de behandlet meg så dårlig, det var aldri noen som forklarte meg.

Og enda jeg gikk for å være intelligent og flink på skolen.

Jeg var alltid en av de flinkeste i klassen.

Og jeg flyttet til Bergeråsen da jeg var ni år, så hvis jeg sa noe galt, eller noe, så burde jeg vel ikke blitt dømt så strengt, siden jeg jo bare var ni år osv., da jeg flyttet dit, og avgjørelsene om hvem som skulle bo hvor, ble tatt.

Så det her virker litt uforståelig for meg nå, sånn sett i ettertid.

Hva var det Haldis og faren min og de andre hadde mot meg?

Jeg vet ikke helt, for jeg kjenner de ikke så bra, for de bodde jo i Havnehagen, og vi pratet aldri om sånne ting.

Så dette er fortsatt litt som et mysterium for meg.

Men jeg var alltid en av de flinkeste på skolen, og jeg var mye i Larvik og, hvor moren min bodde.

Så det var ikke sånn, at jeg selv så på meg selv som mindreverdig, i forhold til de andre i familien.

Selv om jeg forstår at nok Haldis og faren min og Jan og Viggo og Christell og Pia, nok må ha sett på meg som mindreverdig, iforhold til dem.

Men de har altså aldri forklart meg hvorfor det ble sånn, at jeg måtte bo alene i Leirfaret, og hvorfor de ikke dukket opp i konfirmasjonen min og sånn.

Så sånn var det.

Søstra mi var vel i konfirmasjonen min, men hun gjør så mye rare ting for tida.

Det er omtrent som at hun vil at jeg skal være som en slags slave for henne.

Så hun har jeg også kuttet ut nå.

Og de andre folk jeg nevnte ovenfor.

Jeg har satt et spørsmålstegn ved Christell.

Jeg har aldri klart å prate ut med henne om det som har foregått, så jeg vet ikke hvor jeg har henne.

Men hun har gjort mye rare ting opp gjennom årene hun også, så jeg burde vel kanskje egentlig kutte ut henne også.

Det er ikke så lett det her.

Jeg burde egentlig hatt noe sånn kartotekkort, for hver person omtrent, og skrevet opp hva dem har gjort galt.

For jeg glemmer det, nøyaktig hva dem har gjort, innimellom.

For det er så mange ‘tullebukker’ og ‘bukkinner’ i familien min, så det er ikke så lett å huske på alt sammen samtidig.

Så jeg får prøve å bli flinkere med det.

Det enkleste hadde kanskje vært å kutte ut alle sammen.

Vi får se hva som skjer.

Det er jo sånn det er i praksis nå omtrent så.

Vi får se.

5. januar 2009
Noen skrev kommentar om forholdene nede hos Haldis osv. (In Norwegian).

Pink said…
Kanskje de hadde det så varmt for at de skulle kunne gå rundt nakne uten å fryse. Skrev ikke du en gang at du ringte på for å få tak i faren din eller noe og så åpnet Christell naken i vinduet eller noe?

Sikkert en gigantisk sex-orgie i hele huset der. Og du var ikke invitert fordi du var gutt.

Eller noe sånt, kanskje? Jeg bare gjetter altså, men det høres litt mystisk ut.

31 December 2008 16:54

johncons said…
Nei,

jeg har ikke hørt noe om at de gikk rundt nakne der.

Christell var vel på badet den gangen som jeg banka på eller ringte på, og da var det mørkt på rommet hennes, og hun prøvde å skjule seg, men annet enn det så tror jeg de for det meste hadde klær på seg der, av det jeg har skjønt ihvertfall.

Jeg tror ikke de hadde sex på tvers av generasjonene der nede.

Ihvertfall ikke orgier.

Men Christell tok engang faren min på skulderne, ved en julemiddag, på 90-tallet, som om hun var elskerinna hans, eller hva det skulle bety.

Da fikk jeg litt sjokk.

En kamerat av meg, Glenn Hesler, i Norbyveien på Skjetten, han hadde det sånn at foreldra pleide å sitte i nettoen.

Han likte ikke at jeg dro på besøk der, for foreldra pleide å sitte nakne sa han.

Så der var det sånn, sa han Glenn ihvertfall, men jeg har ikke hørt at det var sånn hos Haldis og dem.

Men når dem hadde fester, så var restene av potetgullet helt ekkelt, dagen etter.

Men da var vi 9-10 år og sånn, og potetgullet var fullt av fuktighet fra festen da.

Det var litt ekkelt, synes jeg nå, men da, så synes vi jo det var artig med potetgull, så da gomla vi vel det ekle potetgullet.

Så hva dem hadde drivi med på festen for å få potetgullet så ekkelt, det vet ikke jeg.

Sexorgier har aldri vært min ting, hvis jeg skulle hatt sex med noen av dem så kunne jeg kanskje hatt sex med Christell i en privat sammenheng.

Siden hun ikke egentlig var søsteren min, men stesøsteren min, eller egentlig bare datteren til Haldis.

Det er det lengste jeg ville ha strukket meg, hvis jeg måtte.

Noen av de andre der nede ville jeg nok ikke hatt sex med, eller hatt sex i samme rom som, eller noe sånt.

Så det er ikke fordi jeg er misunnelig, at jeg skriver om dette.

Jeg ble utsatt for en følelskald mor, uten noe særlig morskjærlighet, til jeg var ni år.

Og så flyttet faren min ned til Haldis.

Jeg hadde nok trengt et par stabile år, etter at jeg flyttet til Bergeråsen, for å komme meg over hvordan det var å bo hos moren min i Larvik, som var litt forstryrret, og jeg tror søsteren min Pia, antagelig har traumer fra oppveksten ennå.

Så det er på det planet at min misnøye med at jeg måtte bo alene på Bergeråsen ligger.

Og ikke noe annet.

Jeg kom ikke i puberteten før i 17 års alderen.

(Antagelig fordi jeg bodde alene, at sånt kanskje tar lenger tid da).

Så sånn sex og sexorgier osv, var nok ikke det som var lengst fremme i bevisstheten min, som 9-10 åring.

Jeg var nok mer uskyldig på den tiden.

Og jeg har fremdeles til gode å være med på eventuelle sex-orgier f.eks.

Jeg synes sex må være noe privat, så sånne ting ville jeg nok heller stått over, hvis jeg hadde kjent folk innenfor slike miljøer som eventuellt hadde bedt kjente med på sånt.

Da tror jeg nok heller jeg ville søkt venner og kjente i andre miljøer.

Så sånn er det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

31 December 2008 20:00

johncons said…
Jeg kom på mer om dette.

Altså, da jeg var ni år, og flyttet til faren min, så satt jeg hver dag etter skolen, i et halvt eller et års tid, og løste kryssord, og leste Aftenposten og sånn, sammen med farmora mi og farfaren min.

Så jeg fikk roet meg litt da, i de månendene, etter oppveksten min, sammen med moren min.

For moren min var så intens og så hysterisk, så man ble sjokkskadet, er vel det rette ordet, av å bo hos henne.

Så dukket moren min opp, på Sand, i huset til Ågot og Øivind, etter noen måneder kanskje, og sa at jeg ikke fikk lov til å bare sitte å løse kryssord.

Men jeg synes det var kjempefint, for jeg trengte å få litt ro, etter den traumatiske oppveksten hos moren min.

Men moren min sa at jeg måtte begynne å spille fotball, eller noe, og da ordna farfaren min og farmora mi og faren min det sånn da, at jeg begynte å spille fotball på Berger IL.

For mora mi hadde klagd på at jeg bare satt inne som en gammel gubbe og løste kryssord.

Noe sånt.

Men jeg fikk ihvertfall noe av roen tilbake, og oversikten over livet mitt, av å være hos besteforeldrene mine på Sand.

For de var rolige og ansvarlige, og hvis jeg lurte på hva som var normalt, så kunne jeg spørre de da.

For å si det sånn.

Mens mora mi var ikke så normal vel, så hun kunne man ikke spørre om sånn.

Og faren min jobba min jobba mye.

Så jeg skylder besteforeldra mine på Sand at jeg fikk litt struktur i tilværelsen, etter at jeg flytta til Berger i 1979.

Mens søstra mi, hun var ikke på Sand noe særlig.

Og farfaren min fikk hjerneslag, så han var ikke noe sånn ansvarlig person for henne, (han ble upopulær blandt oss barnebarna, men det er mulig at var mest etter at han fikk slag, det er mulig.).

Men søstra mi, hun hadde ikke mye med Ågot å gjøre heller.

Hun flytta ned til Haldis, som 11 åring, eller noe.

Og der var det nok ikke så rolige forhold, som borte på Sand.

Men jeg var ikke nede hos Haldis noe særlig på den tiden, så jeg kan ikke si akkurat hvordan det var.

Men jeg fikk liksom kontrollen og roen, i livet mitt, da jeg flyttet til Berger i 1979, selv om jeg var forbanna på faren min som flytta til Haldis, og var trist fordi jeg bodde alene.

Men søstra mi tror jeg aldri fikk noe særlig ro på seg, på sinnet sitt, hun er så oppfarende osv., noen ganger, men hun er veldig innesluttet.

Hun er sånn, at hvis du sier noe personlig til henne, noe spørsmål, så begynner hun å gråte, og vil ikke snakke med deg.

Så jeg lurer på om sånne ting, som er ved henne, er noe slags traumer fra oppveksten.

At hun er litt sånn sårbar og litt urolig.

Men hun er som sagt vanskelig å komme inn på.

Hun bare begynner å gråte, og vil ikke si noe, hvis det er noe personlig.

Så hun er ikke så lett å skjønne seg på liksom.

Så det er mulig jeg tar feil når det gjelder søsteren min.

Det skal jeg ikke si for sikkert.

Så sånn er det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

https://johncons-blogg.net/2008/12/statcounter-noen-sker-p-arne-mogan.html

31. desember 2008
StatCounter: Noen søker på ‘arne mogan olsen drikker og drikker’, på Google. (In Norwegian).

http://www.google.no/search?hl=no&q=arne%20morgan%20olsen%20drikker%20og%20drikker&btnG=Google-s%C3%B8k&meta=&aq=f&oq=

PS.

Det er de her folka som har sitti på Fornebu med en Mac og søkt på Google, på ting de vet at jeg vil få inn på tracking-cookie programmet som er på bloggen.

Jeg vet ikke helt hvorfor dem driver med det.

Men det virker som at det må være jobben dems eller noe.

Men men.

Men det er også mulig å sende e-post til eribsskog@gmail.com, istedet for å søke på navnet til f.eks. faren min, på Google, og dermed vite at jeg vil få det opp på tracking-cookie programmet.

Så hilser de godt nyttår fra alle på StatCounter.

Jeg vet ikke om de da tror at jeg faktisk tror at de er inne i StatCounter-programmet.

Jeg skjønner ikke helt opplegget dems.

Men, jeg bruker noen ganger det som blir søkt på, på Google, for å forklare om ting som har skjedd, fordi at disse søkene, de trigger noen ganger ting fra hukommelsen, som jeg da tenker at jeg kan skrive om på bloggen, siden jeg skriver om alt mulig, siden det er noe tull som foregår i Norge siden jeg ikke får rettighetene mine, og familien min, som jeg ikke er så nære fra før, driver også å tuller med meg.

Her søkes det på at faren min drikker og drikker.

Vel, han drikker når han kjører, og drikker vel når han jobber, og drikker vel når han spiser og ser på TV og prater.

Men at han drikker når han drikker.

Tja.

Han gjør vel kanskje det og.

Men men.

Men han er ganske herda, etter å ha drikki hver dag i 30-40 år, så jeg tror ikke folk flest alltid kunne se på han at han hadde drukket da.

Det gikk mest i øl, og Haldis har bodd i Danmark, og er vant til å skjenke øl.

En gang skjenka hun øl til meg en kveld, i Drammen, rundt 1990, og da skjenka hun sånn, at hun skjenka før glasset ble tomt, så man mista oversikten over hvor mye man drakk.

Og det sa farmora mi en gang også, at Haldis skjenka sånn.

Så om det var noe hu hadde med fra da hu bodde i Danmark.

Hu stekte også knakkpølser, sånn at dem svømte i fett, antagelig smør da.

Så dem var ganske danske nesten, med at dem drakk hele tida, og var også frigjorte når det gjaldt sex og sånn, tror jeg.

Det var vel ikke en eneste ferie vi var på, som dem ikke holdt på i mange timer på hotellrommet.

Men det nytta ikke å ha prate med dem om sånne ting, dem gjorde som dem ville, og vrei seg unna samtaler om sånt.

Men men.

Så man bare ignorerte dem stort sett.

Så sånn var det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

PS 2.

Så Haldis oppfører seg som om hun har jobba på noe dansk vertshus, vil jeg si.

Kanskje hun har vært noe mafia-hore, eller noe, i Danmark på 60 og 70-tallet?

Hvem vet.

Jeg tror det var han danske ektemannen hennes, som heiv henne ut av vinduet sånn at hu blei lam i den ene armen en gang.

Så at hun kan ha omgåtts noe folk som ikke var så sunne i hue, det tror jeg nok.

Sannsynligvis noe mafia-folk, vil jeg tro.

At det er der hun har disse pubvertinne-vanene sine fra.

Noe sånt.

Så sånn er det.

Antagelig noe Illuminati-hore, tror jeg at Haldis må ha vært i Danmark.

Kanskje det er derfor at hun er så kåt at faren min må sleike fitta hennes i timesvis, sånn som det var, da Christell ferska dem på hotellet i Køge, og de lå med døra til hotellrommet åpent, da vi var der, i forbindelse med bryllupet til Viggo og Gretha, på midten av 80-tallet.

Og sønnen til Haldis, med mørkt hår, Jan.

Jan Snoghøj.

Han virker som å være noe Illuminati-medlem, for meg.

Så om Haldis og muligens Christell er noe Illuminati-horer.

Og at eks-mannen til Haldis fra Danmark og Jan, er noe Illuminati-medlemer.

Og at den eldste sønnen til Haldis, Viggo, er noe Illuminati-offer nå, siden han da ikke har mørkt hår, men lyst hår.

Noe sånt.

Så sånn er nok det.

PS 3.

Og Haldis skulle alltid ha det så varmt i huset dems, i Havnehagen.

Gjerne over 30 grader, vil jeg tro.

Det var ihvertfall som en badstu der nede, de ganske få gangene jeg var der, og så på TV osv.

Og om sommeren, så la Haldis seg oppå sølvpapir, aluminiumsfolie, på verandaen nede hos Haldis.

Sånn at hun ble ekstra brun og varm da.

Hun lå å steika seg i sola mest mulig om sommeren.

Kanskje det var fordi hun var så kåt, av å ha vært hore i Danmark, sånn at hvis hun hadde det varmt, så klarte hun å beholde kontrollen da.

Mens hvis hun dro på hotellrom, særlig i Danmark kanskje, så var det ikke så varmt der, så da måtte faren min trå til i flere timer osv., for å roe ned Haldis da.

Noe sånt.

Så sånn var nok det.

PS 4.

Haldis reagerte nok også litt på meg, da jeg var barn, mener jeg å skjønne, når jeg tenker etter nå.

Så hun er nok litt mer eller mindre pervers.

For jeg huska, da jeg og Christell og Annika Horten.

Vi satt på med Haldis til jobben hennes, på CC, eller om det var etter at hun hadde begynt på Cubus, i Drammen.

Noe sånt.

Og da satt jeg og pelte meg i nesa.

I bilen på vei tilbake til Bergeråsen.

For ingen av dem prata med meg så mye.

Men da begynte hun Annika å kjefte da, at jeg ikke skulle pelle meg i nesa.

Så begynte jeg å sende noen meldinger tilbake til henne, for det var jo ikke hennes bil, eller familie, eller noe.

Så jeg lo litt av henne og spurte hvor hun pellte seg i nesa.

Og da begynte Haldis å stønne omtrent, foran der.

Hun hørte på at vi prata da.

Så hva den stønninga til Haldis var om.

Kanskje hun ble så kåt av å være hore i Danmark, at hun reagerte på meg til og med, enda jeg bare var guttunge.

Hvem vet, det kunne nesten virke sånn.

Så sånn var det.

31. desember 2008
Eva Olsen fra Svelvik. (In Norwegian).

Nå driver jo jeg å prøver å finne ut hvorfor familien min ikke gidder å sende klærna mine og vitnemålene mine osv., over til England, hvor jeg har bodd siden jeg ble jaget fra Norge i 2005.

Uten å ha gjort noe galt da.

Men men.

Jeg tenker blant annet på dette, at søstra mi ble hevet ut, fra faren min og Haldis sin leilighet, og måtte bo oppe hos meg, i Leirfaret, det siste halve året som vi bodde på Bergeråsen.

Før faren min solgte leiligheten i Leirfaret.

Men men.

Jeg trodde at det kanskje var fordi, som Christell sa, at Pia tok abort i huset til Haldis, hvor hun bodde fra 83 til 89, eller noe, da.

Og blødde ned senga og blødde nesten ihjel, sa Christell, rundt 1987 kanskje.

Men nå kom jeg på en annen mulig grunn.

Og det er at søstra mi fortalte meg, at en venninne hun hadde fra Svelvik, Eva Olsen.

At en gang søstra mi var aleine i huset til Haldis.

Så hadde hun med hun Eva Olsen fra Svelvik, og en gutt fra Berger.

Knut Aase eller noe kanskje.

Jeg husker ikke helt.

Men dem hadde ihvertfall hatt sex i dusjen til Haldis, fortalte søstra mi meg.

Så det kunne kanskje vært derfor, at søstra mi måtte flytte opp til meg.

Det er mulig.

Men men.

Jeg visste ikke sikkert hvem hun Eva Olsen var da.

Men jeg begynte jo å henge litt sammen med søstra mi og venninnene hennes, fra Svelvik osv., det siste året jeg bodde på Bergeråsen.

For jeg hadde ikke så mange kamerater der, for Petter og Christian og Tom-Ivar og Kjetil Holshagen.

Alle dem hadde flytta opp gjennom åra.

Men men.

Men hun Eva Olsen viste seg å være en pen dame med lyst hår og som mora dreiv et solstudio, på Strømsø i Drammen, like ved vannsengbutikken til faren min og Haldis.

Så det hendte jeg møtte hun Eva Olsen i Drammen noen ganger også.

Og jeg var med henne og søstra mi på ungdomsdiskotek, på Skyline, tror jeg det het, i Drammen, hvis jeg husker riktig.

Og da dreiv dem og ‘headbanga’.

For dem var heavy-fans da.

Så det så ganske rart ut, ihvertfall når søstra mi gjorde det.

Men men.

Men en gang så var jeg hos Cecilie Hyde, en annen venninne av søstra mi fra Svelvik.

Jeg behandla de venninnene til søstra mi omtrent som jeg behandla damene i klassen på Sande Videregående osv., og det var at jeg dreiv ikke å sjekka dem opp og sånn, men behandla dem som damene i klassen da f.eks., som sagt.

Så dro plutselig hun Eva Olsen med meg hjem til besteforeldrene hennes.

Antagelig fordi hun syntes jeg oppførte meg bra.

Og hun Eva Olsen hadde dårlig rykte i Svelvik og på Berger.

At hun var noe horete osv.

Men men.

Så hun trodde nok at besteforeldrene hennes skulle bli fornøyd da.

For jeg hadde vel rykte på meg, for å være en ordentlig kar som det ikke var noe tull med.

Hun Eva nesten presanterte det som at jeg var typen hennes da, virka det som.

At hun ville at dem skulle bli fornøyde med henne, og derfor dro hun med meg, sånn at dem kunne se at hun også kunne få tak i ordentlige gutter.

Noe sånt.

Men besteforeldrene ble ikke fornøyd.

For de begynte å ymte om han hun var sammen med da.

En kar fra Oslo, eller noe, som jobba i Se og Hør, tror jeg.

Med mørkt hår, kanskje 18-19 år, eller noe, da.

Et par år eldre enn hun Eva Olsen vel, som var et år yngre enn meg.

Så de besteforeldrene ble ikke fornøyd i det hele tatt.

Hele greia ble egentlig ganske flaut.

Fordi jeg skjønte egentlig ikke opplegget.

Jeg visste jo at hun hadde dårlig rykte, men jeg synes jo at hun var pen, og hun oppførte seg alltid bra ovenfor meg, så jeg hadde egentlig ikke noe klage på henne.

Men jeg var jo ikke akkurat typen hennes da.

Jeg kjente henne jo bare gjennom søstra mi og Cecilie Hyde osv.

Så jeg skjønte ikke helt opplegget.

Men hvis hun absolutt ville dra meg med, noen hundre meter, fra Cecilie og dem, til besteforeldrene hennes.

Så kunne vel jeg gjøre det liksom, uten at det var noe big deal.

Det hjalp for å unngå å kjede seg ihjel for eksempel.

Noe sånt.

Men men.

Men om det her var noe lureri fra Cecilie Hyde for eksempel.

Hvem vet.

Men men.

Og at hun Eva Olsen var noe Illuminati-hore f.eks.

Det kan kanskje være.

Og at han mørkhåra typen hennes i Se og Hør var noe Illuminati-medlem.

Det kan nok tenkes.

Men hvorfor hun ville dra meg med til besteforeldrene sine.

Det vet jeg ikke.

Sånn som hun tyske Dorthe Gensow, som bodde i samme studentleilighet som meg, i Sunderland, i 2004.

Hun syntes jeg også virka som noe Illuminati-hore.

Og at han tyske Iwo, eller om det skrives Ivo, da var noe Illuminati-medlem.

Noe sånt.

Men, om hun da trodde at jeg var typen hennes, også dreiv hun og hora med han Iwo.

Er det noe sånn disse Illuminati-horene driver med.

Det kan man lure på, mener jeg.

Hva faen det er de driver på med.

At de må ha en, som f.eks. meg, som behandler dem hyggelig og sånn.

Også har de en Illuminati-fyr, som de er hora til da.

Er det sånn det foregår, lurer jeg på.

Ikke spørr meg.

Men man kan kanskje spørre hun Dörthe Gensow eller hun Eva Olsen.

Det er mulig.

Så sånn er det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

PS.

Nå kom jeg på at det kan også ha vært en tredje grunn til at søstra mi måtte flytte fra huset til Haldis.

Det kan ha vært fordi at søstra mi, hun satt på med en gutt fra Svelvik, som fyllekjørte uten lappen, tror jeg det var.

Eller om han hadde stjælt bilen til foreldra sine og kjørte uten lappen.

Noe sånt.

Og det var vel også hun Tina, som ble kallt Tina ‘Turbo’, som satt på med søstra mi og han som stjal bilen da.

Så kjørte de tre av veien på Grunnane.

Og der går veien ganske rett fram, så man kanskje lure på hvordan de klarte det.

Men men.

Men det som skjedde var at han gutten kjørte inn i en lyktestolpe eller en strømmast, eller noe, og strømmen gikk i Svelvik i mange timer.

Så jeg husker bestemora mi var litt skuffa over det her.

Hun likte jo ikke det, å høre fra andre pensjonister osv., at barnebarnet hennes satt på i den bilen.

Og Ågot klagde også noen år seinere, da jeg bodde i Oslo, på at Pia fløy så mye, som hun kallte det.

Så dette foregikk i flere år, denne flyinga til Pia.

Men men.

Nå tror kanskje folk at jeg hadde noe med det her å gjøre, siden jeg var broren hennes.

At jeg burde ha stoppa henne.

Men, jeg bodde i Leirfaret, og Pia bodde hos Haldis i Havnehagen.

Og Pia hang sammen med Christell mye.

Og jeg var mer eller mindre uønsket, i huset til Haldis.

For jeg og Haldis og farmora mi osv., vi hadde nesten en krig.

Fordi Haldis var på en måte en slags Yoko Ono-figur, i Olsen-familien, som farmora mi og faren min het.

Så jeg og farmora mi, og onkelen min Håkon, vi var motstandere av Haldis da, for hun hadde ødelagt en del av samholdet i familien da.

Men men.

Så jeg var nesten aldri nede hos søstra mi, i Havnehagen.

Så hvem som styrte hva der, det vet ikke jeg.

Men Pia hadde også en stebror der, halvbroren til Christell, Jan Snoghøj.

Og han mistenker jeg forresten kan være noe sånn Illuminati-medlem, og at han kan ha brukt Christell i noe plott f.eks.

Men men.

Og han Jan, han gikk ikke jeg så bra overens med.

Jan var vel kanskje åtte år eldre enn meg, eller seks år eldre kanskje.

Noe sånt.

Og han trente litt sammen med Viggo, og Jan var vel sånn 16-17 år kanskje, da jeg var ti år.

Så da skjønner man jo det, at jeg nok ble jaga litt rundt av han, nede hos Haldis, når han gikk på krykker og sånn, etter han kræsja og måtte på sykehuset, som skjedde et par ganger.

Så jeg var ikke så ofte der nede, for jeg gikk dårlig overens med Haldis og Jan.

Og også i perioder med Christell, for hun var også veldig sånn egenrådig og ganske bortskjemt egentlig, kan man kanskje si.

Men men.

Så søstra mi, hun kunne nesten like gjerne ha fortsatt å bodd i Larvik hun, for min del.

For da fikk jeg ihvertfall noen ganger prata med henne osv.

Men nede hos Haldis så var ikke det like enkelt.

Men vi dro noen ganger og besøkte muttern i Larvik sammen da.

Men det var søstra mi som hadde mye av kontrollen, for hun kunne komme opp å besøke meg i Leirfaret.

Men det var ikke like lett for meg å besøke søstra mi i Havnehagen, for der bodde også Haldis, Jan og Christell.

Så sånn var det.

Og jeg var nesten hver dag borte hos farmora vår, Ågot, på Sand, som var ca. 10-15 minutter å gå fra Bergeråsen.

Men søstra mi var mest i Havnehagen, for Christell og Pia lagde mat der, og varma opp kyllingboller og sånn.

Men jeg fikk ofte mat borte hos bestemor Ågot da, for jeg var vant til å gå dit etter skolen, fra jeg var sånn ni år, da jeg flytta til Berger.

Men der var nesten aldri søstra mi.

Jeg tror ikke hun gikk dit en eneste gang etter skolen, hun hang alltid med Christell og var i huset og familien til Haldis.

Men noe skjedde da, rundt juletider 1988.

Da skulle plutselig Pia flytte opp til meg, i Leirfaret.

Så hva som skar seg mellom Pia og Haldis, det er vanskelig å si.

For da jeg flyttet til Oslo, for å studere, i 1989.

Da solgte faren vår huset i Leirfaret.

Og da flytta Pia bort til Ågot.

Men de kjente nok ikke hverandre så godt.

Jeg trodde det kom til å gå greit, men Ågot klagde litt.

Hu begynte nesten å grine, et år etter ca., var det vel, at hu orka ikka all flyinga til Pia.

For dem var vel ikke så vant til hverandre.

Ettersom søstra mi var mest i familie med Haldis og Jan og Christell.

Og faren min da.

Mens jeg var mer i familie med farmora mi jeg da.

Og bodde aleine i Leirfaret.

Så det var nesten som om søstra mi like godt kunne ha bodd i Larvik fremdeles, for vi hadde ikke så mye kontakt, selv om vi bare bodde noen få hundre meter fra hverandre på Bergeråsen.

Så hva som foregikk nede i huset til Haldis, i de 5-6 årene som søstra mi bodde der, det vet ikke jeg så mye om.

Men det vet kanskje Pia eller Christell eller Jan eller Haldis eller faren min.

Det får man regne med.

Så sånn er det.

17. desember 2008