Stikkord: Hm
-
Min fars onkel, Gunnar Bergstø, (som min far ikke ville arve, men ga arven rett til meg og min søster), han har malt altertavlen i Kinn kapellkirke
PS.
Her er mer om dette, (selv om at her har det også dukket opp en Arne Sørum, som også har malt på den nevnte altertavlen, visstnok. Hm):
PS 2.
Kinn kirke så ganske norsk ut, synes jeg forresten.
Det kunne ha vært artig å dratt dit, og sett mer på den altertavlen, til han grandonkelen min, Gunnar Bergstø, hvis jeg hadde hatt tid og råd til det.
Men men, jeg er jo flyktning i England så, så det blir nok en stund til, i såfall.
Så sånn er nok det.
Her er mer om dette:
http://norske-kirkebygg.origo.no/-/bulletin/show/478903_kinn-kirke
PS 3.
Her er mer om at jeg arvet noen penger og en del av et hus og en eiendom, i Holmsbu, (med utrolig fin utsikt til Drammensfjorden og mitt tidligere hjemsted Bergeråsen), etter maleren Gunnar Bergstø, og broren hans Otto.
Siden faren min ikke ville ha arv, etter disse.
De var kanskje for norske, sånn at faren min, (som vel kanskje er mer ‘tysk’, eller noe, illuminist?), ikke likte dette.
Hvem vet.
Her er ihvertfall mer om dette:
PS 4.
Her er mer om min grandonkel, Gunnar Bergstø, sin lærermester, Henrik Sørensen, som blant annet malte religiøse malerier:
http://no.wikipedia.org/wiki/Henrik_S%C3%B8rensen
PS 5.
Man kan se ovenfor, at han kom hjem fra Paris, på 1920-tallet, og kjøpte stedet Støa, i Holmsbu.
Og Støa er det samme stedet som Bergstø, (ettersom jeg har skjønt).
Så det er nok det stedet, som jeg har arvet en del av, og tilsammen kommer til å arve ca. 1/12 av vel, med tid og stunder, (for jeg kommer vel også, (ihvertfall muligens), til å arve han siste grandonkelen min, som bor der, nemlig Idar Sandersen).
(Hvis ikke noen forandrer mening da.
Vi får se).
Så det stedet jeg har arvet en del av, (Støa/Bergstø), det er visst et kjent sted, kan det virke som.
(Hvis jeg har skjønt det riktig da, at Støa og Bergstø er det samme stedet).
Vi får se.
Så det var artig, at det stod om Bergstø/Støa, på Wikipedia.
Det er helt sikkert.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 6.
Faren min kalte det stedet, for ‘Støa’, på telefon, her i forfjor, eller noe, vel.
Så jeg regner med at det er det samme stedet, som Bergstø.
Her er forresten noen fler dokumenter om denne arven, som jeg fikk i 2006.
(Grunnen til at jeg har skrevet tall på de arkene, er fordi at jeg fakset dem til Nordea, i forbindelse med en lånesøknad, som ble avslått, (noen måneder før jeg måtte overtrekke kontoen hos dem, og Nordea sletta kontoen min, selv om jeg hadde avtalt med dem, at jeg skulle få beholde kontoen. Så sånn var det).
Her er mer om dette:
PS 7.
Her er mer om den nevnte lånesøknaden, (som ble avslått, uten noen særlig god grunn vel), fra 2006, fra Nordea:
https://johncons-blogg.net/2009/03/jeg-gikk-gjennom-noen-gamle-papirer-og.html
PS 8.
Faren min sa forøvrig, på telefon, i forfjor, (før han begynte med telefonterror, som jeg anmeldte), at i det huset, så skulle det være masse malerier etter Kittelsen osv., som var verdt masse millioner osv.
(Uten at jeg vet hvor sant det var).
Men jeg har ihvertfall sendt om det til Tingretten i Drammen.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
-
Det kan ha vært morfaren min, Johannes Ribsskog, og nettverket hans, som har tulla med meg, mistenker jeg nå, og kanskje ikke mormora mi. Hm
Fordi, min morfar het jo Johannes, så at han var i Johanitter-ordenen, det er kanskje ikke utenkelig.
Og min morfars nevø, Ola Øyvin Ribsskog, (pensjonert lærer i Bærum), han er jo høyt oppe, i frimureriet, i en Johannes-losje og også i Landslosjen.
Så min morfars familie, de er kanskje en frimurer-familie.
Eller en ‘Døperen Johannes tilbeder’-familie.
Og da har vi en link, til Humblen-familien.
For min stesøster Christell Humblen, sin halvbror på Vestlandet, Bjørn Humblen.
Han var i Johanitterordenen.
Så vi har Døperen Johannes-tilbedere, både i min morfar, Johannes Ribsskog, sin familie.
Og i min stemor Haldis Humblen sin familie.
Så her kan det være en link.
Og det kan kanskje ha vært sånn, at Ribsskog og Humblen-familien, hadde en sammensvergelse, mot meg.
(Innenfor Døperen Johannes tilbeder-miljøene).
Og at min morfar da har tatt hevn mot meg.
Og har satt istand et plott, sånn at faren min flytta ned til Haldis.
Og at jeg måtte bo aleine, fra jeg var ni år, på Bergeråsen, etter at jeg flytta til faren min.
Kan det ha vært noe sånt som har foregått?
Hvem vet.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Jeg sendte en påminnelse til Liv Undheim, i Industri Energi
Gmail – Påminnelse/Fwd: Samboer Elisabeth Falkenberg

Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Påminnelse/Fwd: Samboer Elisabeth Falkenberg
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Thu, Aug 12, 2010 at 10:11 PM
To:
liv.undheim@industrienergi.no
Cc:
bjorn.kolby@lo.no
Hei,jeg kan ikke se å ha mottatt noe svar på denne e-posten, så jeg sender en påminnelse om dette.Mvh.Erik Ribsskog———- Forwarded message ———-From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Date: 2010/3/8
Subject: Re: Samboer Elisabeth Falkenberg
To: liv.undheim@industrienergi.noHei,
nei, men så prøvde ikke du og Elisabeth og verve meg heller, husker jeg, til LO.Det er Kolby jeg mener ja.Er ikke Industri Energi del av LO?Stille og fredelig liv? Sitter du ikke bakpå motorsykkelen til Elisabeth i ferier da?Kanskje han mente italiensk mafia?Med hilsenErik Ribsskog2010/3/8 <liv.undheim@industrienergi.no> Hei.
Hei.
Ja jeg tror jeg husker hvem du er. Det
høres ut som du er kommet opp i trøbbel med mye. Jeg jobber ikke i LO lenger
og kjenner ikke til saker du har der. Siden du har tatt sak opp med LO
vil jeg tro at du er medlem i Handel og Kontor og da er det dit du må henvende
deg. Hvis du ikke er medlem i et LO – forbund kan heller ikke LO ta opp
sak for deg. Slik er reglene. Jeg kjenner ingen i LO som heter Kolberg
men det er kanskje Kolby du mener.Måtte le litt av antydningene om kommunist
– mafia. Er det noe vi ikke er, så er det det. Vi lever et stille og fredelig
liv og vi er fremdeles samboere. Og slik jeg kjenner både Bettina og Elisabeth,
så tror jeg din kamerat tar veldig feil av dem.Det er tydelig at du har kommet opp
i noe som ikke er bra for deg. Jeg kan bare ønske deg lykke til med sakene
dine.Med hilsen
Industri Energi
Liv Undheim
Nestleder
Telefon kontor : 23061343
Tlf.mobil: 90157001
E-mail : liv.undheim@industrienergi.no
From:
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
To:
liv.undheim@industrienergi.no
Date:
07.03.2010 16:52
Subject:
Samboer Elisabeth Falkenberg
Hei,
er det ikke du som er samboer med Elisabeth Falkenberg,
tidligere butikksjef, Rimi Nylænde, hvor jeg var assistent, fra 1994 til
1996.Jeg var på personalmøte og personalfest hjemme hos dere, og dere viste
oss kolonihagen deres, osv.Jeg har overhørt i Oslo, i 2003 og 2004, at jeg er forfulgt
av noe 'mafian', så jeg har flykta til England.Politiet vil ikke forklare meg hva som foregår engang.
Jeg har arbeidssaker mot Rimi, Forsvaret, Coop og Bertelsmann/Microsoft,
som jeg har sendt om til Kolberg, tror jeg han heter, i LO, men ikke noe
skjer.Jeg får heller ikke fri rettshjelp, enda jeg kunne trengt advokat.
En kamerat av meg fra skole i Drammen, og som var butikksjef på Rimi Karlsrud,
Magne Winnem, omtalte Elisabeth og Betina, (som var butikksjef på Rimi
Ringen og Rimi Askergata), som 'mafian'.Er du og Elisabeth medlem i noe kommunist-mafia, e.l.?
På forhånd takk for svar!
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Liv Undheim er visst sykemeldt, for tiden.
Det er vel ikke helt gunstig, når hun er så høyt på strå.
Hun var vel leder eller nestleder for Industri Energi(?)
Det får jeg prøve å sjekke opp.
Men det kan jo være en naturlig forklaring på dette og da.
Hvis man brekker beinet f.eks., da er jo ikke dette noe dramatisk akkurat, for å si det sånn.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på, da jeg fikk den svar e-posten.
Her er mer om dette:
Gmail – AUTO: Liv Undheim is out of the office

Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
AUTO: Liv Undheim is out of the office
liv.undheim@industrienergi.no
<liv.undheim@industrienergi.no>
Thu, Aug 12, 2010 at 10:10 PM
To:
eribsskog@gmail.com
I am out of the office until 01.09.2010.
Liv Undheim er for tiden sykemeldt. Henvendelser som krever rask behandling kan sendes til Tone Hovland: tone.hovland@industrienergi.no
, evt telefon +47 48 10 23 51. Mrs. Liv Undheim is for the time being on sick leave. Important issues should be redirected to our International Adviser Nina A. Brattvoll: nina.brattvoll@industrienergi.
no Note: This is an automated response to your message "Påminnelse/Fwd: Samboer Elisabeth Falkenberg" sent on 12.08.2010 23:11:19.
This is the only notification you will receive while this person is away.
PS 2.
Liv Undheim kaller seg også ‘Mrs. Liv Undheim’.
Men det er litt villedende, vil jeg si.
For hun er lesbisk samboer, med min tidligere overordnede, som butikksjef på Rimi Nylænde på Lambertseter, Elisabeth Falkenberg.
Så ‘Fru Liv Undheim’, liksom.
Det synes jeg blir litt rart da.
Fru Liv Falkenberg, hadde jeg kanskje godtatt.
Men Fru Liv Undheim, hm.
Eller kanskje de har gifta seg.
Men så har hun Liv beholdt pikenavnet?
Hva vet jeg.
Dem blir kanskje sure, disse, (litt eldre), lesbiske damene, hvis man spør dem for mye om sånt og.
Så det kommer jeg nok ikke til å spørre om.
Men jeg kan vel skrive om det her, ihvertfall.
Det kan jeg nok.
Så sånn er nok det.
PS 3.
Her er mer om at Liv Undheim, er nestleder, eller nest_e_leder, (som de selv kaller det), i Industri Energi, (som er en av de største fagforenings-delene, innen LO, såvidt jeg har forstått):
http://www.industrienergi.no/modules/m02/article.aspx?CatId=2&ArtId=20829
-
Her er mer om den Berger-filmen, fra TV Vestfold, som jeg fant på nettet i går
http://www.facebook.com/video/video.php?v=1362355412556&ref=mf
PS.
Her er fra Svelvik kirke, hvor min fars foreldre er begravet:
PS 2.
Farmora mi, Agot Mogan Olsen, jobba som tjenestepike, på Berger gård, så jeg lurer på om en av de her, kan være Ågot:
PS 3.
Farmora mi jobba først som tjenestepike, et annet sted, ved Drammen, eller noe sånt, mener jeg å huske.
Før hu begynte å jobbe for Jebsen, like før krigen da, var det kanskje.
Noe sånt.
Og farfaren min, Øivind Olsen, han jobba også for Jebsen, med å spikre stamper, som ble brukt i produksjonen av tekstiler da.
Så de møttes kanskje på fest på lokalet, selv om farmora mi ikke drakk, for hu var kristen.
Mens Øivind stemte Arbeiderpartiet.
Så Ågot satt nok ganske edru, inne på danselokalet da kanskje, og så bøy farfaren min henne opp til den siste dansen, eller noe sånt kanskje.
Hvem vet.
Dem bodde ihvertfall på Berger, begge to, så dem traff nok hverandre der da, siden de begge jobba for Jebsen.
Men like etter at farfaren min døde, så sa farmora mi, mens jeg og onkel Håkon var der, at Øivind ikke var noe snill mot henne.
Og da prøvde jeg å få onkel Håkon til å trøste henne.
Men det ville han ikke.
Kanskje Ågot, var litt sånn dramatisk og skulle ha oppmerksomhet?
Hva vet jeg.
Ågot fortalte at en gang, så fikk hu kjeft på Berger gård.
Det var da dem skulle lage kylling.
Da hadde Ågot begynt å skjære av kjøttet, på kyllinglåra og kyllingvingene.
Men det var feil da, så da fikk hu kjeft da, av fru Jebsen, eller hvem det kan ha vært.
Så det var kanskje det dem gjorde i gamle dager, i Rollag, hvor farmora mi var fra, at dem ikke spiste kjøttet rett av kyllingvingene, men at dem skar av kjøttet på de, og stekte dem som om det var kyllingbryst da, f.eks.
Hvem vet.
Bare noe jeg kom på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 4.
Det var også noe med ‘gutta på skauen’.
For dem hadde visst spurt farfaren min, om han ville være med dem, under krigen da.
Men da hadde farfaren min sagt det, at ‘han hadde kjærring og ungær han’, så han ba seg fri, fra å være med dem på skauen.
Og når farfaren min fortalte det, hva han hadde sagt.
Så reiste farmora mi seg, og hysja eller fya, på Øivind da.
Og jeg mener at onkelen min Håkon, også begynte å heve røsten da.
Hvis det ikke var faren min.
Dette skjedde i stua til Ågot og Øivind, på begynnelsen av 80-tallet.
Mens dem forklarte noe om krigen for meg da, som var 9-10 år kanskje, og nettopp hadde flytta dit, fra mora mi i Larvik.
Det skjedde vel i en av pausene, fra arbeidet på snekkerverkstedet da, Strømm Trevareindustri.
Kanskje etter middagen i en skoleferie, eller noe.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 5.
Mens min mormor da, Ingeborg Ribsskog f. Heegaard, hennes far, eide en av Danmarks største industribedrifter, Jernstøperiet i Fredriksværk, da hun vokste opp, (før faren ble lurt av en svoger, var det vel).
Så min mormor hun var nok vant til å ha tjenestefolk.
Hun vokste opp i dette huset i Frederiksværk, i Danmark, (så min far og min mor, kom fra litt forskjellig bakgrunn da, kan man se, ihvertfall så kom min far og min mors foreldre, fra litt forskjellig bakgrunn):
https://johncons-blogg.net/2009/07/her-vokste-bestemor-ingeborg-opp-da.html
PS 6.
Og jeg fikk også med meg noe av den her danske industriherre-oppdragelsen, eller hva man skal kalle det.
For mange søndager, i løpet av en del år, mens jeg bodde hos moren min, i Larvik, på 70-tallet.
Så ville vi spise søndagsmiddag da, som min mormor lagde, i Nevlunghavn.
Og da ville vår mormor, (som var vokst opp i det store huset, på bildet ovenfor, og var vant til å ha tjenere osv.), hun ville da kritisere meg og søstra mi, for den minste ting ved matbordet.
Og gjerne finne opp noe mer å kjefte for og.
På en brysk og streng måte, på sitt dansk da, må man vel kalle det.
Så det var ganske streng disiplin, det er helt sikkert.
Så det var sånn, at det var nesten som tortur, å spise søndagsmiddag, i det huset deres i Nevlunghavn.
Og man gledet seg til man fikk gå fra bordet.
Og da måtte man si ‘kan jeg være så snill å få gå fra bordet’, (eller noe lignende).
Og da kunne det hende at man var så heldig å få lov til det.
Og slippe unna min mormors nitidig granskende blikk da, må man vel kalle det.
Og hennes nesten sermonielle middager, hvor hun spiste kjempesakte, (ihvertfall var det en gang, som jeg syntes jeg skjønte, at hun spiste veldig sakte, på ‘jurs’, altså at hun gjorde seg til, som for å pine meg og søstra mi, eller kanskje straffe oss, for noe som hadde skjedd, på den forrige søndagsmiddagen, eller noe sånt.), nesten som for å pine oss andre, eller hva det kan ha kommet av.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 7.
Selv om min farmora, hadde vært tjenestepike, på Berger gård, så kunne hun ikke noe om moderne kosthold.
Jeg var jo veldig tynn.
Og jeg fikk jo middag, borte hos Ågot, hver dag etter skolen.
Og det var knakkpølser, risgrøt, kjøttkaker, ertesuppe, osv.
Veldig god mat, i forhold til det mora mi lagde.
Mora mi lagde mi lagde mest lungemos og sånn, og var ikke så særlig renslig og sånn, som farmora mi var.
Så jeg klagde aldri, på maten som farmora mi lagde.
(Untatt hvis det var fisk da, for det var jeg ikke så glad i).
Men det var ikke sånn sunn, proteinrik mat, som folk spiser nå.
(Eller som jeg pleide å spise i Oslo, siden jeg jobba hardt, mener jeg.
Det var ikke noe sånn mat for arbeidsfolk, egentlig, vil jeg si.
Broren min Axel, han er jo kokk, og han sa det engang, at på kroer og restauranter og sånn, så kunne arbeidsfolk få en skikkelig svær porsjon, hvis de spurte.
Uten tillegg i prisen.
Men sånne porsjoner, det lagde ikke farmora mi.
Men hu lagde helt vanlig norsk mat da.
Men ikke sånn mat som man vokste seg så særlig svær av da, med mye proteiner osv., for å si det sånn.
Hu skjønte seg nok antagelig ikke så mye på hvilken mat som inneholdt mye proteiner og hva som inneholdt mye karbohydrater osv., tror jeg.
Men det var det nok bare bodybuildere, og sånn, som visste, på den tida.
(Og kanskje ikke alltid de heller).
Men men).
Hun lagde ikke kyllingfilet og sånn.
Og biff, det fikk hun ikke til.
Hun var nok mer vant til å lage steik.
Eller, biff ble nok for dyrt.
Så farmora mi kjøpte sånn biff, som rundbiff eller flatbiff, som egentlig var ment å brukes i gryter osv.
Og ikke ytrefilet eller entrecote.
Så biff fikk ikke farmora mi til.
Men det kunne faren min lage, en sjelden gang.
Kanskje en gang i året, eller noe, på en lørdag.
Men mest spiste jeg Pizza Grandiosa, på lørdagene, for da gikk jeg ikke bort til farmora mi.
Da lagde jeg mat selv.
Så sånn var det.
Men faren min smurte matpakke til meg.
Og jeg hata melk, for mora mi hadde servert meg noe melk, som lukta råttent, like før jeg flytta til faren min, når ei slags kone var på besøk hos henne, i Larvik.
(Det var som at de ga meg avsmak på melk, med vilje).
Så jeg kasta ganske ofte matpakka mi, for jeg likte ikke brødskivene med ost, som faren min lagde i full fart.
Da jeg gikk på Berger skole.
Svett ost da.
Eller jeg spiste kanskje maks halve matpakka.
Jeg ble stressa av å være på skolen og, for det var mye erting og mobbing, osv.
Og melk likte jeg ikke, så det var ikke sånn, at jeg så fram til skolelunchen.
Så sånn var det.
En gang, så var vaktmester Bullen innom klasserommet vår, da vi gikk i 6. klasse.
Og han begynte å grave oppi søppelbøtta, hvor han fant matpakka mi da.
Så begynte han å kringkaste, over hele klasserommet, med høy, ganske grov røst.
Om hvem som hadde kasta matpakka si, med ‘fin’ ost.
Men da holdt jeg kjeft gitt.
For det syntes jeg vel egentlig ikke var hans ‘business’, han som var vaktmester.
Men men.
De hadde også en forbrenningsovn, hvor vaktmester Bullen innimellom dreiv og brente noe greier da, på den skolen.
Og den ovnen stod ved siden av fotballbanen.
(Den med asfalt. Det var også en større fotballbane, med grus).
Så man måtte ha tunga rett i munnen, når man gikk på den skolen.
Du måtte ikke støtte deg mot den rustne, brune greia, ved fotballbanen for 1. til 3. klasse.
For den kunne være varm.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 8.
Det var kanskje litt rart, at farmora mi Ågot, ble tjenestepike.
For man kan se det, at foreldrene hennes, oppe i Rollag, de hadde også ‘hjelp’ på gården, eller tjenere da, (de ser jo nesten ut som fanger eller slaver, synes jeg), nemlig de to olderkonene der, (eller hva det heter), i svarte og hvite drakter, eller fangedrakter:
(Dette er bilder jeg har fått tilsendt fra min tremenning, i Drammen, som jeg ikke har møtt, men som jeg kontakta på Facebook, (siden hu hadde de samme etternavna som farmora mi), Stine Mogan Olsen).
PS 9.
Så hvorfor farmora mi da ble tjenestepike, det vet jeg ikke.
Men hu gikk vel da ned i stand, vil jeg si.
Hu burde vel da ha blitt bondekone, oppi Rollag der, eller noe.
Hvis hun skulle holdt seg i sin egen stand.
Så hvorfor hu gikk fra å være ganske fin bondedatter, til å bli kanskje ikke like fin tjenestepike, på Berger gård.
Dvs. at hun vel gikk fra å være vanlig klasseløs norsk, må man vel kalle det, til å bli arbeiderklasse.
Men hvorfor hun ikke ble værende vanlig klasseløs norsk bondekone, oppe på en nabogård, eller noe, oppi Rollag, i Numedal, nei det vet jeg ikke.
Men veldig mange av søsknene hennes, de flytta ned til Svelvik/Berger, og også Drammen da.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Men det er det kanskje
PS 10.
Det her er fra Rollag bygdebok, som Rollag bibliotek, var veldig greie, som de skannet gratis, (hører dere det dansker, dere som ikke vil sende meg testamentet etter Holger baron Adeler):
PS 11.
På bildet ovenfor, så kan man se det, at mange av Ågot og hennes søsken, de flyttet helt fra Rollag, (hvor jeg aldri har vært, men det er ganske langt fra Berger), og ned til Sand/Berger/Svelvik.
(Det står Drammen på Margit og Anne, men de hadde hytte ved Snippen på Sand, (hvor jeg ikke fikk lov å komme inn, for der skulle Ågot og søsknene prate da)).
Og Margit og Anne, de drev også systue på Sand, før de startet systue, på Strømsø, i Drammen, på 60 eller 70-tallet vel).
Så hvorfor alle disse skulle flytte ned til Berger/Svelvik/Sand, fra Rollag, i Numedalen, det vet jeg ikke.
Men det kan nesten virke som noen ganger kanskje, at det var nesten som en invasjon, som Ågot og hennes søsken utførte, mot Berger/Sand-området da.
Hvem vet.
Så hvordan dette henger sammen, det er kanskje som et mysterium?
Ågot tok også med søstra mi Pia, på diverse turer til ‘Dalom’, om sommeren.
Og da vet jeg ikke hva de dreiv med, for det var jo ikke noe man kunne gjøre der om sommeren, langt fra fjord og det som var vel.
Men Ågot nevnte ganske støtt ‘svarteboka’.
Ågot var kristen, men et par-tre ganger, så kunne hu begynne å bable litt om svarteboka da, (nesten truende).
Og om han ‘Styggen’ da, som vel var et navn på djevelen.
Så om det er noe ‘djeveldyrkers’ dette, at mora til Ågot var ‘djeveldyrkers’?
Hvem vet.
Men man kan vel lure, ihvertfall.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
-
Er det de samme som styrer verden nå, som på faraoenes tid? (Som det kanskje kan se ut som, i Stavern)
http://www.paaneset.no/index.php?side=1&sak=78
PS.
Det må nok antagelig være hu Unse i Danmark, tror jeg.
Hu grandtanta mi der.
Hu er jo etter Odin og Karl den Store, og det som er.
Hvis man ‘spoler’ langt nok tilbake, så kommer man kanskje til noen faraoer og.
Hvem vet.
Hm.
Vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Jeg irriterer meg så mye over Aftensposten
PS.
Min farfar, Øivind Olsen, han fortalte en gang, at han hadde blitt intervjua, av en avis.
Men han kunne ikke kjenne igjen, det som han hadde sagt, da han leste intervjuet.
Så han stolte ikke på journalister.
(Og han stolte heller ikke på leger, forresten.
Han gikk aldri til legen, for legekontroll, f.eks.
Han skydde leger da.
Antagelig fordi at leger kan ha politiske agendaer, og tulle med pasienter, som ikke er på samme side i politikk etc., som de selv, mistenker jeg.
Antagelig noe sånt, hvis jeg skulle gjette).
Så sånn var det.
Det her sa farfaren min, de par første åra, jeg bodde på Bergeråsen, etter at jeg flytta til faren min, som ni-åring.
For farfaren min fikk slag, etter at jeg hadde bodd hos faren min, et år eller to.
Så sånn var det.
Tilbake til artikkelen ovenfor.
Først så kaller Aftensposten huset til bestemor Ingeborg og bestefar Johannes, for ‘lite’.
Men det var stort.
Det var fire stuer, kjøkken, toalett, gang, og et veldig lite ‘rom’ under trappa, hvor telefonen var vel, nede, og fire soverom og bad oppe, (selv om det ene soverommet ble kalt ‘kammers’).
(Og jeg var oppe på loftet der, såvidt en gang, hvor det lå noen russiske kamera, som min mormor seinere har sagt var fra den forrige eieren, en fyrvokter, som skulle ha vært gal, og stjal blomster og gravde de ned i hagen, sa min mormor.
(Det betydde vel antagelig at han planta stiklinger, på Ingeborg-språk, mistenkte jeg da, ihvertfall).
Og det er mulig at det var kjeller og.
Hvor de hadde Grans brus og sånn kanskje.
Men jeg var aldri i noe kjeller der.
Men om det var noe lem i gulvet der?
I peisestua/gangen der liksom.
Var det sånn det var?
Hm.
Jeg tørr ikke å si det helt sikkert, men jeg synes å erindre noe sånt vagt da.
Men men.
Og to uteboder var det vel de hadde, ute i hagen der.
Hvis ikke tre.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Også sier dem at haven så ut som ‘sommeren selv’, (og at det var derfor dem banka på hos Ingeborg og Johannes).
Men man kunne ikke se mer en brøkdel av den hagen, fra veien.
(Hagen så ikke så uvanlig imponerende ut fra veien, du måtte liksom gå ut bakdøra, for å se hagen ordentlig der, med bekken osv. der.
For også noen trær skygga for innsikten fra veien.
Både huset og noen trær, (og et ganske høyt, hvitt stakittgjerde), stod i veien, for innsynet til den ‘beste’ delen av hagen).
Mesteparten av hagen var gjemt bak huset da.
De skriver så, ‘vi gikk inn den åpne porten’.
Men bestefar Johannes ville vel aldri latt den porten stå åpen, mener jeg.
Det syntes jeg hørtes rart ut.
(Bestefar Johannes, var veldig ordentlig.
Vi bodde et par mil unna, og var på besøk hos bestemor Ingeborg og bestefar Johannes, så og si hver, (eller annenhver), søndag, fra jeg var fire-fem år, til jeg var syv, åtte, ni år kanskje.
Noe sånt.
Og da, så kjørte mora mi f.eks. diverse bobler og Mini-Morris-er.
Det her var på andre halvdel av 70-tallet.
Så ville hu f.eks. parkere ved bedehuset, på andre sida av veien da.
Eller om hu parkerte på sida av veien der.
Og en gang så kjøpte vi en pakke tyggegummi, for mora mi måtte fylle bensin på veien.
Og mora mi kjøpte sjelden godteri, så det var omtrent som en begivenhet.
Men, mora mi turte ikke å gå inn hos Ingeborg og Johannes, med tyggegummi i kjeften.
Så hu sa vi måtte spytte ut tyggegummien.
Så vi måtte spytte ut den, utafor porten da, til huset til Ingeborg og Johannes.
Og etter at vi hadde vært der, en halvtime kanskje.
Så kom bestefar Johannes, triumferende og sint vel, med en tyggegummi-klyse, som han hadde funnet.
Noen slabbedasker, hadde bare spyttet den ut, rett utafor porten deres!
Og mora mi ble taus da, og flau da, (og kanskje også litt anspent/nervøs), mener jeg at jeg kunne se.
(Hu fikk nesten sjokk da, og frøys da, for å si det sånn.
Og hverken jeg eller søstra mi, sa vel heller noe.
Vi også frøys vel nesten.
Vi stod vel ihverfall ganske eller helt stille.
Men mora mi tok det nok værst tror jeg.
Det var ihvertfall sånn det virka for meg.
Men men).
Så mora mi tenkte seg kanskje ikke alltid å helt ordentlig om.
Men hu hadde litt skam da, vil jeg vel si, at det virka som, ihvertfall.
Og da kunne nok Johannes se på oss tre, mora mi og meg og søstra mi.
At det var vi som hadde tygd tyggegummi, og spytta ut, utafor porten.
(Tror jeg ihvertfall at han kunne).
Men det var jo fordi at mora mi ville at vi skulle være fine da.
(Noen ganger ville hu ta spytt i trynet mitt, i bilen, før vi gikk inn der.
Hvis hu så noen flekker, eller hva det kan ha vært, i trynet mitt da.
Mens til vanlig, så ga hu vel mer faen, tror jeg.
Hvis vi ikke skulle noe spesielt da.
Men men.
Det syntes jeg ikke var noe artig.
Da ville jeg klage.
Så ville mora mi si ‘jo’, eller noe sånt.
Og ikke bry seg om at jeg klagde.
Jeg kan forsatt nesten huske hvordan spyttet hennes lukta da, i trynet mitt, etter en sånn ganske ekkel behandlig.
Ikke så veldig digg/artig.
Men men).
For bestefar Johannes da antagelig.
Mora mi ville at bestefar Johannes skulle like oss da, tror jeg.
Men mora si, var hu nok ikke så begeistra for alltid.
For da vi på Østre Halsen skole, lagde en heks, i håndarbeid-timen.
Like før jul 1977.
Da jeg gikk i første klasse.
Da sa mora mi, at den skulle jeg gi til Ingeborg.
Noe jeg gjorde.
Og hu prøvde å få meg til å smile osv. da.
På julaften, (som vi feira nettopp hos bestemor Ingeborg og bestefar Johannes, i skipperhuset i Nevlunghavn), og også seinere.
Mens jeg lot som at jeg ikke skjønte noen ting.
(Noe jeg måtte gjøre.
For bestemor Ingeborg, hun kunne være veldig streng, og også veldig myndig.
Og også ganske sint vel.
Og hun kunne virkelig såre, noen ganger, hvis hun gikk inn for det.
På sin sarkastiske, underfundige og spissfindige måte.
Og på sitt litt nesten uforståelige, (for oss andre i Ribsskog-familien ihvertfall), dansk.
Så jeg var nok nesten litt redd, når bestemor Ingeborg sendte noen replikker til meg, gjennom TV-stua, var det vel, mener jeg å huske ihvertfall, (hvis det ikke var peisestua), etter å ha åpna gaven min, med heksa i, fra håndarbeidtimene på Østre Halsen skole da.
Ihvertfall ikke langt unna.
Jeg ville ikke engang turt å skylde på mora mi.
Jeg måtte bare late som at det ikke lå noen baktanker bak.
Noe jeg også lata som, ovenfor mora mi.
Jeg bare ga den heksa til Ingeborg, og lot som at jeg ikke skjønte sarkasmen fra mora mi da.
Som hu sa på kjøkkenet, i huset i Mellomhagen, på Østre Halsen, noen uker før jul.
Mens hu smilte da, når hu så at jeg hadde lagd heks på skolen.
Og sa at den måtte jeg gi til bestemor Ingeborg, i julegave.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på nå.
Så sånn var det.).
For jeg også syntes at bestemor Ingeborg kunne være litt som en heks noen ganger.
Så jeg syntes det var nesten greit, å gi den håndarbeid-heksa til bestemor Ingeborg.
Så da vi var på besøk, en del uker eller måneder seinere.
Så viste bestemor Ingeborg meg, at den heksa hang i taket, på soverommet hennes, ved himmelsengen hennes da.
Og da gjaldt det for meg å holde ansikt da, og late som at jeg var litt dum.
Og bare late som at jeg syntes at det var en fin ting å gi til mormora si, en heks, som man lagde i håndarbeid-timen.
(Kanskje dårlig valg av ting å lage før jul, Østre Halsen skole?).
Men men.
Så bestefar Johannes, han var nok ikke den som slurva med å lukke porten, tror jeg.
Han hadde nok full kontroll, også på veien utafor huset, vil jeg si.
Uten at jeg vet hva han gjorde uti veien der da.
For han hadde jo gjester, (meg og mora og søstra mi).
Men han hadde kanskje en grunn.
Han grunna kanskje på noe.
Hva vet jeg.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se).
Så skriver de at bestemor Ingeborg sa, ‘Jeg heter Ankerita’.
Men hu kalte seg aldri Ankerita, sånn at jeg hørte det.
Da vi leide moviebox, i Stavern, ut på 80-tallet, da jeg og søstra mi leide en film som het ‘Electic Dreams’ tror jeg, med den sangen med Georgio Moroder, så sa hu Ingeborg, når hu skulle betale.
(Enda mora mi var med.
Jeg og søstra mi var vel ikke myndige enda, så det kunne vel ikke stå i vårt navn, at vi leide film og moviebox.
(Eller om bestemor Ingeborg, sa det, at hu skulle betale.
Som hun noen ganger gjorde.
Kanskje vi hadde leid moviebox, sommeren før?
Jeg husker ikke helt nøyaktig.
Men bestemor likte den ‘Electric Dreams’, eller hva den het.
Men hu likte ikke ‘Youngblood’, husker jeg.
Bestemor hang seg nok litt for mye opp i dette.
For i videobutikken, så hendte det ofte, at man bare leide en film.
Som så kanskje litt artig ut på coveret.
Eller fra en trailer man hadde sett tidligere.
Det var jo ikke sånn, at man bare leide den samme filmen, hele tiden.
Det var nesten litt tilfeldig, hvilken film man leide, på 80-tallet, husker jeg.
Sånn var det ihvertfall da jeg bodde på Bergeråsen, husker jeg.
At jeg og søstra mi og Christell da kanskje, først fikk mast oss til, at vi skulle få leie film.
Og så valgte vi en film, etter hvilken som så mest artig ut da.
Det var aldri sånn, at vi ville leie ‘E.T.’, f.eks.
For da hadde vi nok allerede sett den på kino.
Enten i Svelvik, eller i Drammen.
Så det var sånn at vi bare fikk mast oss til å leie en film.
Og så bestemte vi oss bare for en film, i videobutikken.
Det lå ikke noe sånn politiske avveielser, eller noe sånt noe, bak hvilken film vi leide.
Vi bare leide en, som kanskje så artig ut, i en trailer, eller noe.
Men jeg tror at bestemor Ingeborg, la ganske mye opp i hvilken film vi leide.
Men da skjønte hu kanskje ikke at den filmen var kanskje 50-ende valget.
I video-butikken.
Men vi hadde sett de andre 49 tidligere.
Det tror jeg ikke bestemor Ingeborg skjønte, at vi så gjerne minst en film hver helg, hos faren vår på Berger.
Da ville Christell og Pia, og noen ganger Gry Stenberg, og noen ganger noen av mine kamerater, dukke opp hos meg da, i Leirfaret, og se på video.
Siden faren min lot meg ha VHS-video da, allerede fra 1980 faktisk, da jeg bodde i Hellinga.
Så jeg var nok den første på Bergeråsen, som hadde video.
Enda jeg bare var ni år.
For faren min lot meg ha video da.
Og det var jo han som eide videoen, strengt tatt.
Men det var jeg som brukte den da.
Men men.
Så sånn var det).
For Ingeborg hadde ikke video da.
Men fikk det seinere i Nevlunghavn vel).
Og da trodde video-butikk-mannen, husker jeg, (kanskje merkelig nok), at hu sa ‘Inge Borg’.
At hu var en mann, (eller dame), som het Inge.
Så det ble jo først bare tull.
Så ikke noe Ankerita da ihvertfall.
Og heller ikke noen andre ganger har jeg hørt at bestemor kalte seg Ankerita.
Men men.
Også står det at bestemor var ‘blid’.
Nei, hun var aldri blid.
Hun kunne være støyete blid kanskje, på det beste.
Men ihverfall aldri bare vanlig blid.
Nei, ikke sånn ‘blid’ blid, som en snill gammel og hyggelig kone.
Nei, det var hu aldri mener jeg.
Ikke bare blid, ihvertfall.
Blid og skrålete kanskje.
På sitt beste.
Men ikke bare ‘blid’.
Nei, den kjøper jeg nok ikke.
Dessverre, Aftenposten.
Mer da.
Ja det får være.
Men likevel.
Så mye feil!
Hvem er det som har skrevet det mølet her da?
Det får jeg prøve å finne ut mer om.
Vi får se om jeg klarer det.
Vi får se.
Mvh
Erik Ribsskog






















