 |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Ad: Hva med Rema i Holmsbu?/Fwd: Ad: Re: Mulig Rema-butikk, på Sand, i Svelvik
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Mon, Apr 25, 2011 at 2:18 PM | |||||||||||||||||||||||||||||||
|
To: Vidar Halvorsen <vidar.halvorsen@rema.no> Cc: drammen.tingrett@domstol.no, anne-kathrine.skodvin@ica.no | ||||||||||||||||||||||||||||||||
| ||||||||||||||||||||||||||||||||
|
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Hva med Rema i Holmsbu?/Fwd: Ad: Re: Mulig Rema-butikk, på Sand, i Svelvik
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Mon, Apr 25, 2011 at 7:52 AM | |||||||||||||||||||||
|
To: vidar.halvorsen@rema.no | ||||||||||||||||||||||
| ||||||||||||||||||||||
|
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Deres referanse: 11052693. Saksnummer: 1872194 – agf
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Mon, Apr 4, 2011 at 2:19 PM | |||||
|
To: lto@aktivkapital.no | ||||||
| ||||||
PS.
Her er vedlegget:
PS.
Her er mer om dette:
|
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
familie
|
Arne Mogan Olsen <arnemogan@gmail.com> |
Sat, Nov 13, 2010 at 2:43 PM | |
|
To: eribsskog@gmail.com | ||
| ||
|
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Welcome to FreeLiveFooty!
|
FreeLiveFooty <webmaster@freelivefooty.com> |
Sat, Mar 25, 2006 at 12:14 PM | |
|
To: erik.ribsskog@googlemail.com | ||
| ||
PS.
Hvordan prøvde hun Melissa M’Betsa, (fra Zimbawe vel, opprinnelig), å få overtaket på meg, lurer kanskje noen.
Jo, for eksempel, så var det sånn, at hu, på slutten av 2005 en gang vel.
Da fortalte hu meg, at hu hadde blitt kjent med Everton-spillerne Joseph Yobo, Tim Cahill og Marcus (Bent).
Og hu var vel først sammen med Tim Cahill, tror jeg, og så med Joseph Yobo, en god del lengre.
Men jeg vet ikke om dette var sant, for jeg holdt meg bare på rommet mitt.
(Unntatt de første to-tre månedene der, da var jeg ganske sosial, og holdt meg mye i loungen der, og så på TV, og drakk øl, og spiste ferdigpizza, (såkalt ‘papp’-pizza).
Men jeg ble mer og mer skeptisk til de andre folka som bodde der da, så til slutt så bare ‘murte’ jeg meg inne på rommet mitt der, liksom.
Så sånn var det).
Men hu fortalte meg at hu og Joseph Yobo hadde ligget i rommet under meg da, og sånn.
Og han australieren som bodde over gangen for meg, (Steven Norris), hadde visst fått hilse på Tim Cahill, husker jeg overhørte at han takket hu Melissa for en gang, mens jeg var i, eller i nærheten av, rommet mitt der, eller noe.
Men da var det sånn, som at hu Melissa, venta seg, at jeg liksom skulle gjøre alt hu ville, eller noe.
(At hu forventa seg, at jeg da liksom skulle bli som en slags slave for henne).
Siden hu kjente de her fotballspillerne.
Og jeg fant aldri ut om dette her med fotballspillerne, egentlig var sant, eller ikke.
Men men.
For jeg var bare på rommet mitt.
For jeg ville ikke være slaven til hun Melissa liksom, som hadde en tøff kar, på besøk, som ligna på Snoop Doggy Dog osv., en gang, (og som jeg mistenkte var kriminell).
Og hu gikk alltid på døra mi og skulle tigge om ting da.
Og hu stod på kjøkkenet en gang toppløs og sånn.
Hun betalte nesten aldri noe strøm.
Hun, (eller noen andre), rappa maten min i fryseren.
Hu Melissa ville ha PC-en som stod på rommet mitt, og sa hun hadde kjøpt den av hu finske Taru, som bodde der før.
Men det sendte hu Taru seinere e-post om, at hu ville ha PC-en sin, så det stemte nok ikke.
Det var da jeg kjøpte laptop-en, på slutten av 2005, etter at hu Melissa hadde fått meg til å flytte den PC-en, (som egentlig tilhørte Taru), ned på rommet sitt.
Etter å ha fortalt meg, (en løgn?), om at hun hadde kjøpt den PC-en av Taru.
Og hu Melissa fikk også ei slektning av seg, ei dame, til å kikke inn på rommet mitt, for å spionere på noe, husker jeg.
Hu fortalte også at hu hadde fått en dyr bil, av Joseph Yobo.
Og lurte på hva jeg rådet henne å gjøre.
Jeg rådet henne til å forsikre bilen.
Jeg måtte også fjerne virus for henne, på Taru sin (gamle) PC, som stor på rommet til Melissa da, etterhvert.
Det skjedde vel ihvertfall to ganger, at hu Melissa ba meg fjerne virus.
Og den andre gangen var det så mye virus/trojaner, at jeg måtte formatere PC-en hennes, (eller om det var Taru sin PC).
Hu kom på døra mi for alt mulig, og det gjorde også hu andre jenta som bodde der, da hu Taru og Marianne Høksås på Arvato, fortalte meg at det var ledig rom der.
Hu Janine England, hu var også på døra mi hele tida, og skulle ha røyk og sånn.
Og hu heiv en gang ut tøyet mitt av tørketrommelen, på kjøkkenet, og heiv det på gulvet, for at hu skulle bruke tørketrommelen.
Noe sånt.
Så det var ikke noe koselig å bo der, i Mandeville St.
Jeg kunne ha fortsatt i hele kveld, om alle de ‘ujavne’ tingene, som skjedde der.
Så jeg lurte fælt på, om jeg skulle kjøpe bil, (og dra på besøk til Norge), for arven min fra grandonkelen min i Holmsbu, eller om jeg skulle få meg en ny leilighet.
Og jeg bestemte meg etterhvert for det siste.
Så sånn er det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
|
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Receipt for your Subscription Payment
|
service@paypal.com <erik.ribsskog@googlemail.com> |
Fri, Jun 23, 2006 at 10:34 AM | |
|
To: erik.ribsskog@googlemail.com | ||
| ||
PS.
Det brødet er gluten-fritt brød, som er mye dyrere enn vanlig brød, her i England, dessverre.
Det brødet koster £1.49, altså cirka 15 kroner, på Tesco Superstore, for 400 gram brød.
Så det blir altså cirka 30 kroner, til sammen, for 800 gram brød, som er den vanlige størrelsen på brød vel, her i England.
Til sammenligning, så kan man få et vanlig brød, fint eller helkorn, for 4-5-6 kroner, for et brød på 800 gram, på Tesco eller Lidl, osv.
Så det er litt ‘drawback’, med å finne ut at man har gluten-allergi.
På den annen side, så hadde jeg veldig vondt i magen, for noen uker siden.
Og jeg måtte kjøpe plastglass, for å spytte i, for jeg fikk opp noe sånn betennelse, (eller hva det var), fra magen.
Men det har gått over nå, heldigvis.
Men nå går enda mer av budsjettet mitt til mat, siden det ikke er så lett å finne mat for glutenallergikere, som er billig.
Men, jeg merker at magen er veldig mye bedre, så det er skikkelig digg.
Og også at fordøyelsen fungerer bedre, merker jeg vel.
Og jeg ser ikke så bleik ut, som jeg gjorde før, da jeg spiste brød osv., med gluten, synes jeg at jeg merker.
Så sånn er nok det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Sånne her rekesmørbrød spiste jeg forresten på Holmsbu bad, tror jeg det var, på 80-tallet.
(Selv om de vel var med majones og persille og sitron vel).
Like etter at faren min, Arne Mogan Olsen, bygde på huset til onkelen min Runar, i Son.
For da pendla faren min og onkelen min Håkon, til Son, med båt, fra Berger, etter en bilulykke, på Mosseveien.
Og da kjørte jeg den båten, mens faren min lå og solte seg, foran i båten vel, i en sommerferie da.
(Eller om jeg satt foran og styrte, (og at den båten hadde ratt), mens faren min lå bak i båten, og solte seg.
Det kan ha vært sånn det var og.
Det er en del år siden det her, og jeg har kjørt ihvertfall 3-4 båter, på Drammensfjorden, på 70- og 80-tallet.
Det var en cabin cruiser vel, (som faren min bygde selv, på 70-tallet), sammen med tvillingene i Hellinga der, og faren deres og faren min vel.
Og tvillingene klagde på at jeg holdt på å kjøre mot et skjær.
Men jeg var bare 5-6 år vel, og på ferie fra mora mi i Larvik, så jeg var nesten i sjokk, da jeg måtte kjøre båten, for jeg hadde ikke ordentlig lært det.
Men men.
Men vi var et stykke fra det skjæret da, (da tvillingene klagde på meg), så jeg hadde nok svingt unna etterhvert.
Men jeg trengte noe å holde kursen etter da, så derfor kjørte jeg mot det skjæret.
Så sånn var det.
Men hvilken side jeg skulle passere møtende båter på osv., det hadde jeg jo ikke lært noe om da.
Så det var nok ganske uansvarlig av faren min, å la meg kjøre den båten, for jeg var jo bare 5-6 år, og den båten gikk ganske fort, og vi var vel fem personer i den båten.
Og faren min fulgte ikke med på kjøringa mi heller, men han skravla med faren til tvillingene. (De tvillingene så jeg forresten ikke så så mye til, etter at jeg flytta til Berger, noen år seinere, i 1979, men de var et par år eldre enn meg vel).
Men de tvillingene fulgte med, og det var kanskje bra, for jeg hadde egentlig ikke lært å kjøre den båten, men var litt i sjokk da.
Så sånn var det.
Den andre båten jeg kjørte på Drammensfjorden, det var vel den båten faren min og onkelen min Håkon, kjørte med til Son vel, for å jobbe på huset til Runar, i sommerferien.
Ellers så var det båten til Haldis, en cirka 16 fots vel, Askeladden seilbåt, som bare ble brukt som vanlig båt, med påhengsmotor.
For seile den båten gikk vel også for å være litt tung å seile.
Jeg kan ikke seile, og Jan og Viggo hadde jo seilt over til Rødtangen, og ikke klart å seile tilbake, så den båten lå i Rødtangen, i en del år.
Men den båten kjørte jeg en del aleine da, (etter at min far lærte meg å kjøre den. Men han hadde bensindunker med rusk i, i båten, så jeg måtte være forsiktig og ikke bruke fra feil dunk, selv noen kanskje blanda de dunkene etterhvert, som jeg har vært inne på, på bloggen tidligere), med min fars påhengsmotor, en 7.5 hesters Mercury motor.
Og båten til ØA aka. Øystein Andersen og dem, kjørte jeg også en del, på Drammensfjorden og Holmestrand og Sande, etter at båten til Haldis, ble ødelagt, i en kjent høststorm, på Østlandet, høsten 1987 vel, da Oslo Havn ble oversvømt osv.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Karl Frederik Fallen, han fikk meg forresten til å kjøre sin/deres båt, med en 9.9 hesters motor vel, en runde i Bergerbukta, en gang, da enten Ulf Havmo eller Espen Melheim var med vel.
For de hadde vel båten i Bergerbukta, (eller Blindsand heter det kanskje der), og ikke på Sand, hos faren til ØA og dem, Kai Andersen, av en eller annen grunn.
Og hvorfor Karl Frederik Fallan absolutt skulle låne meg båten hans, det veit jeg ikke.
Men han skulla absolutt det da, når vi var sånn 15-16 år gamle, var det vel kanskje.
Av en eller annen grunn.
Så sånn var det).
Og da var jeg ikke så gammel, så folka i de andre båtene kikka rart.
Så faren min ga opp det.
Men han prøvde vel kanskje å bruke meg som ‘båt-sjåfør-slave’, eller noe, da kanskje, den sommeren.
Hvem vet.
Men det var gode rekesmørbrød og karbonadesmørbrød, på Holmsbu Bad, var det vel, (hvor det nå vel er Spa-hotell, tror jeg).
Faren min dro ikke på Privaten, husker jeg, et annet kjent serveringssted, eller kro vel, i Holmsbu.
Men men.
(Det her lurte jeg også litt på, om kunne ha vært på Rødtangen først, (mens jeg spiste istad), at jeg spiste rekesmørbrød.
Men jeg tror det nok var i Holmsbu.
Gode smørbrød var det ihvertfall uansett).
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 3.
Og mora mi, Karen Ribsskog, i Larvik, på 70 og 80-tallet.
Hu var fæl til å dra på kafeteria.
Enten Carina eller hva de kafeteriaene het.
En ved siden av Thorfinns, i Jegersborggate.
En i 2. etasje over Narvesen, ved Torget, i Larvik.
En kafetera var det også i 2. etasje i Domus-bygget, (altså Forbrukersamvirke-bygget), som ligger litt ned fra Torget, mot jernbanestasjonen.
Og jeg hadde spist sånn fint tilgjort rekesmørbrød, på kafeteria, ihvertfall en gang før vi dro på Holmsbu bad der, på 80-tallet, jeg og faren min, (husker jeg).
(Det var ikke sånn at jeg ikke visste hvordan sånne rekesmørbrød smakte liksom, mener jeg å huske).
Så det er mulig at jeg fikk det en gang, av mora mi, i Larvik, på et sånt kafeteria-besøk da.
Jeg mener å huske at de hadde sånne rekesmørbrød, i den kafeteriaen, ved siden av Thorfinns der.
Men de var nok veldig dyre, tror jeg, så det var nok ikke ofte, at jeg fikk sånne smørbrød, (som var veldig gode).
Men en sjelden gang kanskje.
Kanskje en eller to ganger av mora mi, og kanskje en eller to ganger, av faren min, under oppveksten.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men det var nok ikke i kafeterian til Forbrukersamvirke, for den var den minst hyggelige av de tre kafeteriaene, som mora mi pleide å gå på i Larvik, synes jeg nå, når jeg tenker på dette nå.
Men men.
Så sånn var nok det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Nå ringte jeg grandonkelen min, Idar Sandersen, i Holmsbu, igjen.
Det var litt dårlig linje, så han hørte ikke alt jeg sa.
Jeg kjenner ikke han omtrent i det hele tatt egentlig, så jeg sleit litt med å finne tonen.
Men men.
Han var også litt ordknapp, synes jeg, og svarte bare på akkurat det jeg spurte om da.
Han forklarte ikke noe mer liksom.
Han svarte bare et eller to ord, på hvert spørsmål liksom.
Så det var liksom sånn at jeg ikke var sikker på om jeg kunne ringe.
Men men.
Det eneste han våkna litt av, det var da jeg fortalte at bestemor Ågot var kristen, og stemte Kristelig Folkeparti.
Men men.
Men han sa det gikk greit, når jeg spurte hvordan det gikk, så han var ikke sjuk, eller noe sånn, sånn som jeg kunne skjønne ihvertfall.
Men men.
Jeg spurte om hvordan utdannelse, som farfaren min Øivind hadde, og det var Folkeskolen, (eller førskolen som det het nå), sa han.
(Det heter vel kanskje ikke førskolen men.
Han mente nok Grunnskolen.
Noe sånt).
Han sa det var kaldt i Norge, det var 15 kuldegrader, og frostrøyk på Drammensfjorden, (som dem har panoramautsikt til der, over til Sand og Bergeråsen, osv).
Men men.
Jeg sa det var kaldt i England også.
Øivind hadde gått ‘alminelig’ skole.
Og han var ikke kjent for å være dum, for å si det sånn.
(Da jeg spurte om Øivind var klok, eller lærd, eller hva man skal si).
Jeg fortalte at Ågot hadde sagt at Øivind var slem, da han døde.
Men Idar Sandersen sa at Øivind ikke gikk for å være slem.
Øivind kunne være skøyeraktig, og kom med morsomheter.
Så sånn var det.
Jeg spurte om det faren min skrev, om at han gikk tilbake til Iver Huitfeldt.
Idar Sandersen fortalte at hans mor, (som var fra Svelvik), hadde en bestemor, fra Hurum, som gikk tilbake til Iver Huitfeldt.
Idar Sandersen kjente ikke noe til noen malerier av Kittelsen, sa han.
Selv om han svarte litt uklart først, men det var kanskje på grunn av at han ikke forstod hva jeg spurte om.
Jeg sa ‘malerier’, og han svarte ‘mange ja’.
Men jeg får nok tolke det som at han ikke hadde noen malerier fra Kittelsen.
Men maleren Henrik Sørensen hadde vært innom hos dem, fortalte han.
Flere ganger, synes jeg det virka som på han.
Da heva han røsten litt, når han forklarte om det.
Broren hans Gunnar Bergstø, hadde ikke vært elev av Henrik Sørensen.
Men han hadde fått litt undervisning, i maling, av Henrik Sørensen, noen få ganger vel.
Det stemte at Gunnar Bergstø, grandonkelen min, hadde malt en altertavle, i en kirke nordover.
Det var visst i Buskerud, sa han Idar Sandersen.
Henrik Sørensen bodde i Støa, som var et sted like ved der.
Så det var ikke sånn som jeg trodde, at Henrik Sørensen hadde bodd på Bergstø.
Men faren min kaller Bergstø for Støa, tror jeg, så jeg blanda litt der.
Jeg spurte om han Idar Sandersen kunne sende kopi av noe slektsforskning, som han hadde liggende.
(Som han fortalte meg om, forrige gangen jeg ringte).
Men, han hadde ikke tilgang til kopimaskin der, sa han, så det kunne han nok ikke fått ordna.
Så sånn var det.
Jeg spurte om hu budeia fra Eggdal igjen, som var en av formødrene til faren hans.
Hu kom til Filtvedt, til Røed gård.
Da spurte jeg, om Rødtangen, (som er like ved der han Idar Sandersen bor), om det kommer fra Røed gård.
Men det gjorde det ikke, kunne han Idar Sandersen fortelle meg.
Det kom av at det var noe rød granitt, osv., der borte, på Rødtangen.
Stedet Bergstø, hvor han Idar Sandersen bor, det ligger vel nesten midt i mellom Rødtangen og Holmsbu, hvis jeg husker det riktig.
Eller, kanskje litt nærmere Holmsbu enn Rødtangen da.
Det ligger rett overfor Sand/Bergeråsen, (der hvor Teskjekjærringa bor/bodde), på Berger-sida, mener jeg å huske.
Det ligger altså rett over fjorden fra Strømm Gamlehjem, (eller det tidligere gamlehjemmet i Strømm), som kanskje fler veit hvor er.
Men men.
Så det er ikke så langt fra Rødtangen, for å si det sånn.
Og det er ikke i Holmsbu sentrum.
Og det er ikke i det stedet som heter Støa heller.
Selv om det visst er like ved.
(Jeg er ikke så kjent der.
Jeg har bare kjørt dit en gang.
Og det var i begravelsen til han grandonkelen min, Gunnar Bergstø, i 2001 vel.
Og da fikk jeg ikke kjørt innom hverken Rødtangen eller Holmsbu, så jeg fikk ikke orientert meg helt da, på landjorda liksom.
Jeg hadde nok enklere funnet det stedet, Bergstø, hvis jeg hadde kjørt båt på Drammensfjorden, enn hvis jeg skulle kjøre bil på Hurumlandet, for å si det sånn.
Men men).
Han Idar Sandersen, han kjente ikke noe til historia til Ågot, om spritflaska, som fabrikkeier Jebsen bestilte på rasjoneringskortet hennes, under krigen.
Og som hu hadde tatt med ned til ‘n Ola.
Men Idar Sandersen, han kunne fortale at Ola, det var broren, til a Ågot.
Så sånn var det.
Øivind hadde begynt som snekker, på den gamle skolen, (på Berger sikkert), i 1954.
(Etter først å ha jobba i mange år, for fabrikkeier Jebsen.
Siden før krigen ihvertfall, tror jeg).
Idar Sandersen, visste ikke hvem ØA var.
Jeg trodde at kanskje Idar Sandersen var i slekt med tremenningen min Øystein Andersen.
Som er adoptert fra Korea.
Og som bor rett over fjorden, fra Bergstø, nedafor Teskjekjærringa, (eller Solveig, som jeg sa til Idar Sandersen. For hu Teskjekjærringa/Solveig, er venninne av min fars samboer, Haldis Humblen, så jeg har faktisk vært på besøk der en gang, hos Teskjekjærringa. Selv om jeg har tulla mye med hu og, og en gang som barn ropte ‘jævla teskjekjærring’, og en annen gang, så kjørte jeg radiostyrt bil, med en fæl sirene festa på, bort til huset hennes, (på det som hu alltid kom ut og sa var privat vei, hvis noen ville kjøre ned til stranda der), når jeg var i tenårene. Men men), på Sand.
Eller de bor i Lørenskog.
Men de har sommerhus der, som vel er den gamle boligen/gården til foreldrene til mora til Øystein.
Så sånn var det.
De navna, (Kai, Reidun og Øystein Andersen), de var ikke noe kjent for han Idar Sandersen.
(Selv om de bor tvers over fjorden, fra han.
Men men).
Det snekkerverkstedet, som farfaren min, Øivind, bygde, på Sand.
Jeg spurte om det var noe der før.
Men han Idar Sandersen, trodde ikke at det var noen bygninger der før.
(Ikke noe bondegård, eller noe sånt, altså).
Men men.
Men Idar Sandersen visste ikke noe om hvordan det var med tomta.
Han Idar Sandersen, visste ikke hvem han Lersbryggen var, som eide tomta, og hvordan det greiene rundt tomta der var.
Så sånn var det.
Arnestø, det var der dem bodde før, han Idar Sandersen, og de.
Det var på det samme området, (ihvertfall mer eller mindre).
Arnestø, det var nede ved stranda der, sa Idar Sandersen.
Men det huset, det hadde brent ned.
Så da bygde de nytt oppå fjellet.
Jeg prøvde å høre, om faren min, (som heter Arne), var oppkalt etter den eiendommen som het Arnestø.
Men Arnestø, det hadde det visst hett, fra før Idar Sandersen og farfaren min Øivind sin familie, flytta dit.
Noe sånt.
Så sånn var visst det.
Jeg spurte også, ganske tidlig i samtalen, om farfaren min Øivind, var kristen.
Men nei, Øivind var ikke noe spesielt kristen, sa Idar Sandersen.
Ikke noe mer enn alle andre, eller som var vanlig, ihvertfall.
Det var da jeg sa at Ågot var kristen.
Og at hu stemte Kristelig Folkeparti, osv.
Og det visste ikke han Idar da.
Men men.
Så sånn var det.
Så jeg får sende noen e-poster til Tingretten i Drammen nå, tror jeg.
For faren min har jo sagt at han Idar Sandersen, og brødrene, hadde mange malerier etter Kittelsen.
Men, det var visst ikke sant da, ettersom jeg skjønte på han Idar Sandersen.
Så det får jeg kanskje sende til politiet om og.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Og under krigen, (det spurte jeg også om), så var ikke Øivind med i noe greier, hverken på den ene eller andre sida.
Sa han Idar Sandersen.
(Han sa det vel ikke ordrett sånn, men det var vel ihvertfall meninga, i det han sa.
Sånn som jeg skjønte det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
http://www.aftenposten.no/bolig/inspirasjon/article3833778.ece
PS.
Så hvis noen synes at den utsikten der er fin.
Så skulle de ha sett utsikten, fra panorama-vinduet, mye lenger ned ved fjorden.
Som de grandonklene mine, fra Bergstø, i Holmsbu, har i den ene stua si.
(Det var som å få fjorden inn i vinduet omtrent, vil jeg si.
Det var ihvertfall veldig bra utsikt.
Men men).
Det var kjempefin utsikt, husker jeg, fra begravelsen til han ene grandonkelen min da.
Det var begravelsen til Gunnar Bergstø, kunstmaleren, som døde i år 2001, var det vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Og grunnen til at jeg fikk råd, til å flytte til den leiligheten her.
Fra det ikke så artige vel, bofellesskapet, som jeg bodde i, i Walton.
Det var fordi, at han andre grandonkelen min, (som også var Bergstø, som er ved det stedet her, Holmsbu), Otto Bergstø, også døde da, i år 2005, var det vel.
Så da fikk jeg ca. 50.000 sendt over fra Norge, husker jeg, hit til Liverpool, i arv da.
For faren min, Arne Mogan Olsen, han vil ikke ha noe arv, etter sine grandonkler, i Holmsbu.
Av en eller annen merkelig grunn.
Se så fin utsikten osv. er, mener jeg.
Så det syntes jeg var veldig rart, egentlig.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
http://www.facebook.com/#!/pages/Holmsbu/106047676094221?ref=ts
PS.
Siden det har vært forfatterstudenter, osv., på bloggen, mener jeg.
Så blir det kanskje enklere, for folk, å skjønne det, at de stedene jeg skriver om, på bloggen, som ‘Ågot-huset’, Sand, Strømm og Berger, osv.
At dette faktisk er ekte steder, (som finnes i virkeligheten), og ikke noe jeg finner på.
Som kanskje noen tror, siden det at man ikke får rettighetene sine, i dagens Norge, nok må høres veldig usannsynlig ut, for enkelte, det skjønner jeg.
Men den gåten er det altså politet i Norge, som sitter på.
Så sånn er det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog