johncons

Stikkord: Holmsbu

  • Jeg følger ikke så mye med på TV-er for tida. Men når det står ‘HD Ready’, er det ordentlig HD-TV da? Jeg synes det høres litt ut som lureri. Men men

    Photo 9371

    PS.

    Ja, det var visst ikke den beste HD-typen ihvertfall, for det er visst noe som heter HD Ready 1080p også, (som er bedre da):

    http://en.wikipedia.org/wiki/HD_ready

    Så her er det mye å følge med på.

    Som kanskje ikke er så aktuelt for meg, som er arbeidsledig og blakk.

    Men men.

    Vi får se hva som skjer.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Så spørsmålet er, hvis jeg hadde hatt penger.

    Skulle jeg kjøpt den TV-en der, eller burde jeg flydd rundt i alle butikkene i byen, i et halvt år, for å være sikker på at jeg gjorde det beste kjøpet?

    Hva er det beste å gjøre i sånne tilfeller?

    Her hadde det kanskje bare vært greit å dratt med seg den TV-en der hjem i en taxi, og blitt ferdig med det?

    Hvem vet.

    Vi får se.

    Jeg har jo ikke penger uansett så.

    Men men.

    Vi får se hva som skjer.

    PS 3.

    Her er den TV-en jeg har nå.

    Det var en jeg kjøpte på Argos for 100 pund, for snart fire år siden:

    Photo 9372

    PS 4.

    Det var fordi at grandonkelen min, i Holmsbu, døde, og jeg fikk ca. 50.000 kroner vel.

    Så da hadde jeg også råd til å betale depositum, til den leiligheten jeg bor i nå.

    Så det var flaks.

    Og jeg har skrevet mye dritt om faren min og hans familie.

    Men han ville ikke ha arven etter han onkelen sin, (av en eller annen grunn, kanskje han har en hemmelig far?).

    Så av min fars familie, så fikk jeg ihverfall arv.

    Til og med arv jeg ikke hadde krav på.

    Men fra min mors familie, så er det jo bare som et mareritt.

    De nekter å gi meg arv jeg har krav på.

    Så faren min har gjort mye dritt, (som jeg har skrevet om i avstemninger på bloggen osv.), men jeg fikk ihvertfall en god del arv, utrolig nok.

    Så de er ikke like jævlige som min mors familie, vil jeg si.

    Ihverfall ikke hvis man skal dømme ut i fra arv osv.

    Men men.

    Det finnes vel flere måter å dømme sånt på og.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 5.

    Noen ganger synes jeg det virker som at jeg blir tulla med ‘big time’.

    Her er det en som simulerer Magne Winnem, (kan det virke som)

    (Og andre ganger virker det som at noen simulerer Øystein og Glenn, f.eks., tremenningen min og kameraten hans).

    Er det noen ‘big time’-luringer som prøver å simulere livet mitt fra da jeg bodde i Oslo?

    Også har det skjedd noe der, som dem ikke vil fortelle om?

    Hva vet jeg.

    Han her synes jeg virker som en Magne Winnem-simulator litt, ihvertfall.

    Så sånn er det.

    Her er mer om dette:







    Gmail – [johncons] New comment on Jeg følger ikke så mye med på TV-er for tida. Men ….







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    [johncons] New comment on Jeg følger ikke så mye med på TV-er for tida. Men ….





    HenrikM

    <noreply-comment@blogger.com>





    Fri, May 14, 2010 at 12:05 AM





    To:

    eribsskog@gmail.com



    HenrikM has left a new comment on your post "Jeg følger ikke så mye med på TV-er for tida. Men …":

    HD-Ready betyr at skjermen støtter over 1280×720 i oppløsning og opp til 1920×1080 med interlacing.

    Full-HD betyr at skjermen støtter oppløsning på 1920×1080 med progressiv scan.

    Så HD-Ready er ikke lureri syntes jeg, men det er kanskje litt vagt skrevet.

    Publish this comment.

    Reject this comment.

    Moderate comments for this blog.

    Posted by HenrikM to johncons at 14 May 2010 00:05




    PS 6.

    Hvis det er noen som leker med livet mitt.

    Så er det sånn, at ingen har lov å sette seg over andre og leke med deres liv.

    Så dette er terrorisering, vil jeg si.

    Så sånn er det.

    Så her er det ingen respekt, fra myndighetene, (eller hvem det er), ovenfor meg.

    Og mange sitter og ser på, men ingen gjør noe.

    Det er en skam for Norge, vil jeg si.

    Så her er det noen som ikke bryr seg om landet sitt, vil jeg si.

    ‘Landssvikers’, som kanskje Magne Winnem ville ha kalt dem.

    Selv om han kanskje er en av dem?

    Hvem vet.

    Vi får se.

    PS 7.

    Og Magne Winnem, han ville ofte komme med råd, som jeg egentlig ikke trengte.

    Sånn som han ovenfor der, i e-posten.

    Det kunne jeg jo bare sjekke på Wikipedia.

    Og jeg hadde jo ikke spurt noen.

    Så skal jeg liksom stå i gjeld til han da, siden han skrev om dette her i en e-post.

    Men dette var jo bare noe jeg funderte på, for meg selv.

    Og ikke trengte hjelp til å finne ut av.

    Han tulla også, for han forklarte ikke om forskjellen mellom ‘HD Ready’ og ‘HD Ready 1080p’.

    Som Wikipedia forklarer om, at der et faktisk en ganske stor forskjell.

    Ihvertfall hvis man er HIFI-entusiast, eller hjemmekino-entusiast da.

    Han gjør jo rede for ‘Full HD’, men han forklarer ikke forskjellen mellom ‘HD Ready’ og ‘HD Ready 1080p’

    Så han der Henrik, i e-posten, han later som om han har peil.

    Og er veldig skråsikker.

    Men et blikk på Wikipedia, så ser man at han egentlig er på bærtur.

    Så sånne ‘besservissere’, de har jeg aldri vært noe glad i å stole på.

    Så når Magne Winnem begynner med de besservisser-greiene sine.

    Så har jeg bare hørt på han med et øre da, for å si det sånn.

    Og ofte knapt nok det.

    For jeg liker å orientere meg selv da.

    Og ikke høre på andre, som kanskje bare tror at de har peiling.

    En sånn type kan kanskje Magne Winnem være noen ganger.

    Ihvertfall liker jeg best å tenke selv da, istedet for å la andre tenke for meg.

    Så når andre, (som Magne Winnem), har begynt å skulle tenke for meg, så har jeg bare hørt på han sånn delvis, for å si det sånn.

    Bare for å få en annen mening.

    Men ikke for å blindt adlyde det, som noe diktat.

    For jeg trodde egentlig ikke at han Magne Winnem var noe mer fornuftig, som person, enn meg selv.

    Men det trodde han kanskje selv.

    Men det blåste jeg, i hva han selv trodde.

    Da fikk han bare bo oppå skya si.

    Han hadde kanskje blitt litt såret, hvis jeg hadde begynt å hakke på han.

    Det er vel heller ikke noen hensikt, å hakke på folk, som vel bare prøver å hjelpe, eller være kamerater.

    Sånn som jeg oppfattet Magne Winnem som da.

    Men det er mulig at det var noen baktanker ved denne hjelpsomheten, eller ‘hjelpsomheten’, hans.

    Hvem vet.

    Det er mulig.

    Vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Men det var ihvertfall ikke sånn at råd fra Magne Winnem var noe jeg trengte i livet.

    Men jeg lot han holde på å gi råd, for vi var liksom kamerater da.

    Men jeg klarer meg like fint uten hans mer eller mindre gode råd.

    I tilfelle noen lurer på det.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    PS 8.

    Han Henrik som skriver kommentar, skriver også om ‘progressiv scan’ og ‘interlacing’.

    Hva er det, lurer jeg nå.

    Skal jeg i det hele tatt gidde å lære meg det?

    Det får jeg tenke litt på her.

    Vi får se.

    PS 9.

    Her var det også en sånn TV.

    De er visst billige for tida, de.

    Det virker som at man får mye TV for pengene hvis man kjøper en sånn HD Ready 32# LCD-TV.

    Sånne HD Ready-e 32# LCD-TV-er er kanskje den nye 28# nå, (altså noe slags folke-TV)?

    Hvem vet.

    Vi får se.

    Her er mer om dette:

    billig for tida

    http://www.dustinhome.no/pd_5010382765.aspx

  • Vi kan se at familien Røed, de eide et hus i Holmsbu. Så da ble nok budeia og unge Madsen, sendt til Holmsbu fra Filtvedt, og Røed tok nok ansvar vel

    støa

    http://www.hurum.kommune.no/holmsbu.html

    PS.

    Men hvorfor det står Rødtangen, og ikke Røed Gård, i kirkeboka, for hu Gunild, det får jeg ikke til å passe men.

    Han grandonkelen Idar, sa ihvertfall at hu var budeie ved Røed Gård.

    Så det med Rødtangen, det får jeg ikke helt til å passe.

    Men kanskje hu flytta til Rødtangen, etter at hu ble gravid?

    Hvem vet.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Og man ser at det har vært mye kunstnere, i den delen av Holmsbu.

    Og det mener jeg at jeg har sett og, at noen av de brødrene har drivi med kunstmaling.

    Det er kanskje derfor, at han Idar Sandersen, som jeg ringte, han virka veldig flink til å prate, og var omgjengelig, og flink til å kle seg osv.

    (Det husker jeg fra vi var i begravelsen til en av brødrene hans, i Holmsbu, rundt år 2001 vel).

    Omtrent som om han bodde i Oslo kanskje.

    Og det kan være fordi at han har hengt hos de kunstnerne, som har holdt til like ved da, mens han vokste opp osv., kanskje.

    Hvem vet.

    Mens broren Otto, het han vel.

    Han var helt sånn taus og sa nesten ikke noe, og var helt forskjellig fra han Idar, vil jeg si.

    Han Otto kalte seg også Bergstø da.

    Mens farfaren min, flytta til Berger, på andre sida av fjorden, og kalte seg Olsen da.

    Så her var det mye etternavn å holde styr på, skjønner man.

    Så sånn var det.

    Men men.

  • Det store huset på løkka

    Da jeg ringte han grandonkelen min, i Holmsbu, i går, han Idar Sandersen, fra Bergstø.

    Da, så sa han, at farfaren min, Øivind, han hadde dratt over fjorden, fra Holmsbu, for å jobbe på Berger.

    (Han rodde kanskje over, eller seilte?).

    Hvis dem ikke hadde påhengsmotorer da, på 30-tallet.

    (Eller kanskje han tok bussen, eller rutebilen, som det vel het da).

    Det her var visst rundt 1930 da.

    Og farfaren min var vel født i 1912, så han var vel rundt 18 år da.

    Og da jobba han for noen som het noe med Andresen, eller noe, med snekkerarbeid, i ‘det store huset på løkka’.

    (For mora hans, Ingeborg Olsen, (Olsson), fra Svelvik, hadde ei søster, var det vel, som bodde i det huset da).

    Kan det ha vært noe med han tremenningen min Øystein Andersen og dem.

    For mora hans er jo fra Berger.

    Og de har et hus, på nedsia av ‘Teskjekjærringa’.

    Og dem har brygge der, akkurat som de har på Bergstø, som er rett over fjorden.

    Så da jeg kjørte farmora mi, for hu skulle besøke brødrene til farfaren min, en gang, på 80-tallet, mens farfaren min enten var syk, eller nettopp hadde dødd.

    Og da trengte jeg bare å kjøre omtrent nesten rett tvers over fjorden, vil jeg si.

    Så kanskje dem hadde slekt rett over fjorden der ja, og at det var noe med mora til han Øystein Andersen fra Lørenskog, som er adopertert fra Korea osv.

    Det er mulig.

    Det var han som var med meg på språkreise til Brighton osv., for han pleide å være i det huset, som kanskje var det ‘store huset på løkka’, i helger og ferier osv.

    Og da hadde vi en felles kamerat, på Berger, Kjetil Holshagen.

    Og noen fortalte meg det, at han Øystein var tremenningen min.

    Det var vel faren min vel.

    Så derfor lot jeg han vanke med Kjetil Holshagen da, hos meg, i Leirfaret, i helger osv., når han var på Bergeråsen.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Men nå sier han Øystein, at vi bare hang sammen, til vi var sånn 13-14 år, men det er ikke sant.

    For da kjente jeg ikke han Øystein, for da tror jeg ikke han var noe særlig ute på Sand.

    Ihvertfall så satt han nok mest inne i det huset på løkka da.

    For jeg tror at folk ville ha lagt merke til en koreaner på Bergeråsen, for der var det bare et par adopterte gutter, som ikke var norske, og de var eldre enn Øystein husker jeg, for dem var eldre enn meg og, det var Scott og en annen kar, som gikk i klassen over meg.

    Så sånn var det.

    Så han Øystein, han kjente jeg fra jeg var sånn 14-15 til jeg var sånn 23 vil jeg si.

    Så ikke _fram_ til jeg var 14-15, som Øystein sier nå, på Facebook, men _fra_ jeg var 14-15.

    Så Øystein lyver på Facebook, vil jeg si.

    Så der er det et eller annet galt, bare for å slå varsko om det.

    Og så kutta Øystein meg ut, da jeg var 23, på den tida, som søstra mi flytta inn hos meg, på Ungbo, på Skansen Terrasse, i Oslo, for søstra mi hadde ikke noe sted å bo, hverken på Berger, eller i Oslo vel.

    Så jeg lot hu bo på rommet mitt, på Ungbo, (for det var stor stue og kjøkken der, som var fellesareal, beregna på mange personer. Men da hadde de andre fire flytta ut, det året jeg var i militæret. Så fant vi en sofamadrass i en bod, også sov søstra mi på gulvet på mitt rom da, i noen måneder, til hu fikk eget rom, av Ungbo, siden hu kjente meg, som bodde i Oslo, og da hadde ‘Oslo-tilknytning’.

    Noe jeg husker at søstra mi seinere nekta for, ovenfor ei som het Hildegunn, som også flytta inn på Ungbo, i 1993, da nekta søstra mi for det, at hu hadde pleid å ligge på en madrass på gulvet inne på rommet mitt.

    Så da skulle jeg liksom ikke få noe ære da, for å ha hjulpet Pia.

    Så hu søstra mi, hu er ikke sånn, at hvis du gjør henne en tjeneste, at hu blir takknemlig for det.

    Neida, hu bare later som at det ikke har skjedd.

    Så søstra mi er ikke noe sånn raus person, akkurat, eller vennlig.

    Neida, hu er bare sånn at hu utnytter meg, som er broren hennes, og derfor har stilt opp, vil jeg si.

    Også får jeg aldri noe tilbake, for å ha stilt opp da.

    Eller, jeg var hos dem noen julaftener da, i Tromsøgata.

    Men da, så kjøpte jeg jo juletre og sånn da, for dem.

    Så jeg stilte opp jeg og.

    Så jeg må si at søstra mi har utnytta meg, siden jeg har hjulpet hennes, siden jeg er broren hennes.

    For hu bare utnytter, og hu er ikke takknemmelig, men er ofte bare ekkel og mistenksom tilbake, vil jeg si.

    Og hu har også kommet med stygge trusler, som om hu var ei sånn sjaman heks, eller noe.

    Så jeg har bestemt meg for å kutte ut henne, etter nøye overveielser.

    Så sånn er det.

    Hu er jo snart 40 år nå også, og har mann og barn, så hun burde stå på sine egne bein, istedet for å være avhengig av broren sin, vil jeg si.

    Hun har jo en mann fra Etiopia, Negib, og da må han gjøre sånt som å kjøpe juletre da, eller hva de feirer.

    Det mener jeg ihvertfall.

    Siden de jo er samboere.

    Sånn mener jeg at det må bli, ihvertfall.

    Så sånn er det).

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Ringte Idar Sandersen i Holmsbu

    Nå ringte jeg Idar Sandersen i Holmsbu, som var broren til farfaren min.

    Han var møbelsnekker.

    Og han var en av de fire yngste, som ikke ble døpt.

    Det var han og Harriet og Gunnar vel og en til da.

    Mens de som ble døpt, de ble vel hetende Olsen da, sånn som farfaren min.

    Mens de som ble hetende Olsen, som fortsatte å bo, på Holmsbu, de ville slippe det her Olsen, og de bytta navn til Bergstø.

    Som var navnet på eiendommen.

    Arnestø, det var det het nede ved brygga, hvor faren min kjøpte ferske reker av en fisker en gang, husker jeg.

    De pleide å fiske etter brisling, som ble til sardiner, i Drammensfjorden.

    (Jeg lurer på om det er det samme som mort?).

    Men fisket var utrygt, så de begynte som snekre, ihvertfall to-tre av dem, sånn som farfaren min Øivind, og han Idar da.

    Farfaren min han begynte å jobbe litt på Berger, for ei søster av mora dems, tror jeg det var, (mora het Ingeborg).

    Mulig en som het Andresen eller noe sånn, i det store huset på løkka.

    Og etter det så fikk Øivind jobb på fabrikken som snekker.

    Før han åpna Strømm Trevareindustri, i 1956 eller 57.

    Øivind hadde begynt som snekker, på fabrikken på Berger, i 1931, trodde han Idar.

    Faren til mora deres Ingeborg, var fra Sverige.

    Han var skomaker og het Ole Brummark, eller noe.

    Mora var fra Svelvik, tror jeg.

    (Jeg kikka jo i kirkebøkene for Hurum og Holmsbu, etter mora, men jeg fant hu ikke der, men det er kanskje mulig å finne hu i kirkebøkene for Strømm/Svelvik, da).

    Han ville ikke si hvorfor dem ikke var døpt, de fire yngste.

    Men men.

    Faren het også Sandersen.

    Men det var noe krangling med en som het Aleksander, så ville ikke han hete Aleksander Sandersen.

    Så ville han hete Aleksander Olsen.

    Eller noe sånt.

    Og da ville de som het Olsen hete Sandersen.

    Sander Madsen, het farfaren da.

    Og han ble far bare 15 år gammel.

    Med ei jente fra Eggedal, som var budeie, på Rødt gård, eller noe.

    Han var fra Filtvedt han Sander Madsen.

    Og de var da ugifte, så han farfaren deres ble det vel, het Ole Sandersen vel.

    Men det var til å forstå det da, at de ikke gifta seg, når han faren bare var 15 år osv.

    Da skjønte dem seg vel kanskje ikke så mye på sånt.

    Det er mulig.

    (Jeg hadde ikke det kartet foran meg, så jeg stokka det litt).

    Hans Otto Olsen, het faren.

    Ola Sandersen, het farfaren.

    Og Sander Madsen het oldefaren da, blir det vel.

    Det er det jeg husker.

    Så får jeg se på det her familietreet.

    Øivind hadde ikke bil eller båt.

    Han var med ute og fiske, en del somre.

    Men han ville heller bli snekker, for fisket var usikkert da.

    Så sånn var det.

    Jeg sa at Øivind var mest på Sand.

    Kanskje de fire yngste hadde en annen far eller mor da, siden de ikke var døpt.

    Hm.

    Det her skjønte jeg ikke helt.

    Men men, man kan vel ikke skjønne alt.

    Hm.

    Jeg får tenke litt mer på det her.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Han visste og, at mora mi Karen, bodde på Klokkarstua.

    Og at morfaren min jobba i kommunen der, tror jeg det var han sa.

    Men han kjente ikke de, selv om jeg veit at de bodde på Holmsbu, før de flytta til Klokkarstua.

    (Bergstø ligger også litt for seg selv, langs en sånn vei, som går bort fra Holmsbu sentrum, hvis jeg husker det riktig).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    PS 2.

    En gang, så kjørte jeg bestemor Ågot, over fjorden, fra brygga til tremenningen min Øystein Andersen og dem, med båten til Haldis.

    Og da konsentrerte jeg meg om å kjøre båten sikkert da.

    Ågot skulle til brødrene til Øivind, dvs. Idar Sandersen og dem.

    Men da ble Ågot sur på meg, for ingenting.

    For jeg var fokusert på å kjøre båten forsiktig, sånn at ikke Ågot skulle skade seg.

    (For hu var vel i 60-70 åra da vel).

    Men da mente Ågot at jeg hadde vært sur.

    (Men jeg var bare fokusert og konsentrert, på å kjøre båten fint, for Ågot hadde vært så bekymra, for å sitte på med meg, som bare var tenåring).

    Men faren min hadde overtalt Ågot, til å la meg kjøre henne da.

    Og jeg sa vel at det var greit.

    Men da tok Ågot bussen tilbake.

    Via ferga da, over til Svelvik.

    For hu mente at jeg hadde vært sur da, enda jeg bare var fokusert.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Men hva Ågot skulle der egentlig, det veit jeg ikke.

    Men man kan jo ikke vite alt.

    Så sånn er det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Faren min skylder på mora mi, når det gjaldt at jeg ikke fikk en så bra oppvekst

    Men mora mi var jo fra Nord-Norge, har jeg skjønt mer nå.

    For de bodde jo der i 11 år, fram til 1965.

    Så fra 1954 til 1965.

    Og mora mi var vel født i 1949, så hu var fem år, da de flytta til Stokmarknes, og sytten år, da de flytta til Holmsbu, i 1965, hvor hu traff faren min, et par år seinere da.

    Noe sånt.

    Og jeg ble født i 1970, og mora mi var også et år eller to i England, som au-pair, hos noen slektninger av Ingeborg, eller noe, tror jeg det var.

    Noe sånt.

    Mens faren min, han hadde jo bodd på Berger, fra han ble født, i 1944, eller om det var 1945.

    Og Berger er rett over fjorden, fra Holmsbu.

    Så faren min, han var jo mest hjemme, på Bergeråsen.

    Så han måtte jo da ta seg av mora mi.

    Men hu lå i senga og grein, en gang, husker jeg.

    Og faren min hadde visst slått henne, og hatt seg med elskerinner i Oslo, osv.

    Han hadde blant annet ei elskerinne i Oslo, veit jeg, som het Margrethe, og bodde på Bislett, og som var fra ei bygd på Vestlandet, tror jeg.

    Det vet jeg, for han var også sammen med henne, på en dansketur jeg fikk være med på, på begynnelsen av 80-tallet, mens han var samboer med Haldis.

    Så jeg vet at han har vært utro mot Haldis.

    Og jeg skjønte at han kjøpte horer i Aalborg, da jeg og søstra mi og faren min var der, på begynnelsen av 80-tallet, og også i Karlstad, syntes jeg det virka som, da jeg og faren min dro dit, et år før vi var i Aalborg, ca. vel, og han sendte meg rundt i byen, på søndagen, for å bruke noen penger, i noen timer, husker jeg.

    Så sånn var det.

    Så jeg vet at faren min var utro både mot mora mi, (har jeg hørt, jeg leste noen brev fra Ingeborg vel, som faren min viste meg), og mot Haldis, da.

    Så faren min var ikke så snill mot mora mi, som han burde ha vært, mot ei dame fra Nord-Norge, synes jeg.

    Så jeg synes at faren min nok må ta hovedansvaret, for omsorgssvikten, mot meg, under oppveksten min, siden faren min var mye mer etablert, vil jeg si, på Østlandet, enn mora mi var.

    Faren min hadde foreldre og en bror, (Håkon), og mye kamerater, på Berger, så han var bare bajas han, og casanova, i 20 og 30-åra, som ikke tok ansvaret sitt, for mora mi og meg og søstra mi, alvorlig, vil jeg si.

    Så han har svikta ansvaret sitt, vil jeg si, faren min som vel fyller 65 år idag.

    Men men.

    Mer da.

    Jo, og av samme grunn, så må vel jeg sies å være fra Berger da, og ikke fra Larvik.

    Siden faren min er fra Berger, men mora mi var fra Nord-Norge, og ikke fra Larvik.

    Larvik var bare et sted mora mi flytta til, for å komme unna faren min, vil jeg si at det virker som.

    Men ingen i Ribsskog-familien hadde bodd i Larvik, før mora mi flytta dit.

    Derfor vet jeg ikke om jeg kan sies å være fra Larvik da, siden vi var innflyttere.

    Mens min far var fra Berger, og jeg bodde der til jeg var tre år, men gikk jeg vel også for å være innflytter, siden jeg hadde bodd i Larvik, fra jeg var tre år, til jeg var ni år.

    Og hvis jeg regner mora mi, for å være fra Stokmarknes, hvor hu bodde fra hu var fem år til hu var sytten år.

    Er jeg fra Larvik da, hvor jeg bodde fra jeg var tre år til jeg var ni år?

    Tja, nei jeg er vel fra Berger da, tror jeg.

    Hvis jeg ikke kan si at jeg er fra både Berger og Larvik, da.

    Jeg sliter litt med å bli enig med meg selv, om den, men jeg må nok si at jeg fra Berger, ja, siden jeg bodde der først, og faren mins familie er derfra, og mora mi sin familie, flytta til Hurum, på andre sida av fjorden, når de flytta tilbake til Østlandet, fra Nord-Norge.

    Så sånn er nok det.

    En annen ting jeg tenker på, er at broren min Axel nok var bytting.

    Det var så mye rart rundt fødselen hans.

    Mora mi sa til meg og søstra mi, at vi ikke fikk fortelle noen, at mora mi skulle ha unge.

    Og selve det som skjedde, den dagen mora mi dro til sykehuset, 10. november 1978, det var som en militæroperasjon, omtrent, som var ‘tima og tilrettelagt’, som Olsenbanden ville ha sagt det.

    Jeg hadde klare ordre om hva jeg skulle gjøre, og jeg kan jo prøve å skrive om hva som skjedde.

    9.10:

    Mora mi sa at jeg skulle ligge i dobbeltsenga, i første etasje, sammen med henne, av en eller annen grunn.

    Arne Thormod var ikke hjemme.

    10.10:

    Arne Thormod vekker meg, og spørr om jeg skjønner hva som skjer.

    Og mora mi var ikke i senga, så hu var vel i bilen da.

    (Arne Thormod dukka opp fra ingen steder fra, han jobba egentlig i Oslo, på den her tida).

    Jeg dro på skolen vel, eller om jeg hadde fri, jeg og søstra mi gikk i kiosken og kjøpte godteri.

    Jeg skulle egentlig ha spart penger og kjøpe Nybrott, men jeg kjøpte godteri, for jeg visste om to kroner, som lå i en skuff i stua, antagelig i skrivebordet til Arne Thormod, eller noe.

    Så kom nok Johannes og henta meg og søstra mi, og kjørte oss til Nevlunghavn.

    11.10.

    Ingeborg ‘gura’.

    Jeg hadde fortalt henne når jeg slutta på skolen.

    Men da jeg kom til bilen, som venta ved Televerket, så sa Ingeborg at de hadde stått der i mange timer.

    Så Ingeborg ville ha det til, at jeg hadde sagt feil klokkeslett.

    Men jeg husker at jeg sa riktig klokkeslett.

    Og jeg gikk i 2. klasse, så skoledagen var ikke så lang.

    Så Ingeborg rota, de kunne ikke ha stått der i to-tre timer, tror jeg.

    Jeg hadde ihvertfall ikke sagt feil tid, som Ingeborg sa jeg hadde, det husker jeg, at jeg tenkte med meg selv, mens jeg gikk inn i bilen og fikk kjeft.

    Ingeborg var nervøs da.

    Jeg gikk ikke Herregårdsbakken den dagen, men gikk rundt andre veien, av en eller annen grunn.

    Bare noe som falt meg inn.

    Men men.

    Så kjørte vel Johannes, til sykehuset i Tønsberg.

    Mora mi kjefta enten på kvelden den dagen, var det vel, på at jeg ikke hadde kjøpt Nybrott.

    Men da henta jeg kronestykkene i skuffen i stua, i Jegersborggate, (for jeg visste hvor det lå penger og sånn, det var kjedelig på 70-tallet, uten tv-spill, internett og video og dvd osv., så det eneste morsomme var å kikke i skuffer og skap, og sånn).

    Men men.

    Så gikk jeg i kiosken ovenfor busstasjonen, på kvelden da, og kjøpte Nybrott.

    Så jeg tror fødselsannonsen til Axel, stod dagen etter han var født(?)

    Altså 11. november 1978.

    Men vi får se om biblioteket i Larvik klarer å finne den, vi får se.

    Men vi fikk streng beskjed, om å ikke si det til noen, at mora vår skulle ha unge.

    Ei dame, som var på besøk, sa etter at Axel ble født, at mora mi ikke så gravid ut, på fotografi, fra Danmarksferien, sommeren 1978, altså ca. fire måneder før dette.

    Jeg ble litt frika ut av, at vi ikke fikk lov å si til noen, at mora mi skulle ha unge.

    Så jeg glemte meg, og sa det til lærerinna i svømming, som vi også hadde i norsk, som vikar.

    Og så huska jeg det, og fortalte mora mi.

    Og mora mi visste hvem hu var.

    Så det her var alvorlig da.

    Så jeg tror at mora mi og Arne Thormod må ha vært noe ‘mafian’.

    Enten russisk eller kommunist-mafia?

    Hvem vet.

    Og at et par fra Tønsberg, den dagen, nok fikk høre det, at ungen deres, (Axel), var dødfødt.

    Og de fikk ikke se ungen.

    For jeg tror ikke mora mi var gravid, egentlig.

    Arne Thormod holdt seg i Oslo etter det her.

    Så jeg måtte ut og kjøpe Nybrott da.

    Arne Thormod var også i Oslo, i månedene før det her, og jobba, det var bare å kjøre mora mi til sykehuset, som han gjorde da.

    Eller hvordan det skjedde, men han vekte meg, om morgenen, 10. november 1978, ihvertfall, husker jeg.

    Så sånn var det.

    Mora mi hadde jo brunt hår, og Arne Thormod hadde vel mørkt hår, tror jeg, selv om det vel var mer grått kanskje.

    Men at Axel skulle få helt lyst hår, som han har, og begge foreldra har mørkt hår.

    Og hvorfor dro de ikke til Larvik sykehus, 2-300 meter unna?

    Og heller til Tønsberg, 3-4 mil unna?

    Nei her er det så mye rart, så jeg tror at Axel nok var en bytting, som ble stjålet på sykehuset, av et par som ikke fikk se ungen, men bare ble fortalt at det var dødfødt da.

    Og at de så skulle drepe Axel, kanskje, og si at han led krybbedøden, og at det var det de myntene var for, som lå i den skuffen, at de skulle ligge over øynene hans da, som mafia-offer.

    Noe sånt.

    Så her var det så mye rart, at her var nok Axel bytting, vil jeg tippe på.

    Så sånn var nok det.

    Så det er mye rart.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Jeg sendte en ny Facebook-melding til Anne Grosvold fra ungdomsskolen

    anne grosvold 2

    PS.

    Jeg tror at hun Anne Grosvold der, fra klassen min, på ungdomsskolen, juger.

    For jeg mener at broren hennes, som Christell var sammen med, var han her:

    SIMEN GROSVOLD 1971 3021 Drammen Nedre Eiker 341 039 0 131 324

    (Fra skattelistene i VG:

    http://www.skattelister.no/?do=search-year&a=1971&kommune=0625 )

    Og alle som gikk i klassen vår, var født i 1970.

    Så at Christell var sammen med noe eldre bror av henne, det er bare jug.

    For hun var sammen med den ett år _yngre_ broren hennes.

    Så sånn var det.

    Det mener jeg at jeg husker så og si 100% sikkert.

    Så sånn er det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Det var forresten ikke Tjøme det het, der hvor Karl Fredrik og Anne Grosvold i klassen rota, det var Tofte det het der, på Hurumlandet.

    Vi kjørte båt dit, på slutten av 8. klasse.

    Faren min hadde en båtmotor, som satt på båten til Haldis.

    Så dro jeg og Espen og Karl Fredrik, tror jeg det var, vi kjørte i en båt, som Espen hadde, tror jeg, og så lånte vi motoren til faren min, som stod på båten til Haldis.

    Men det var en Mercury-motor, som ikke satt ordentlig fast, på båten til Espen og dem, eller hvem det var.

    Så man måtte hele tida skru fast motoren igjen da, for den holdt på å riste av.

    Det var på slutten av 8. klasse, fant jeg ut, for jeg husker jeg hadde en kassett, som jeg hadde tatt opp, på stereoanlegget til faren min, som jeg var den eneste som brukte, siden faren min hadde flytta ned til Haldis.

    Og to av sangene husker jeg ennå, og det var ‘Maria Magdalena’, med Sandra og ‘Tarzan Boy’, med en eller annen gruppe.

    Så sånn var det.

    Karl fortalte meg og Espen eller Ulf vel, (vi var de fire gutta i klassen, sammen med Ole-Tonny, som bodde på Nedre, men Ole-Tonny bodde i Olleveien, som ikke var ordentlig Nedre, (synes jeg), siden det lå ganske nærme Øvre.

    Så sånn var det.

    Karl fortalte at han hadde liggi under hu Anne Grosvold, fra Svelvik, i klassen, og ‘knadd brød’ da, inne i et eller annet telt, tror, jeg på stranda, i en bukt like før Tofte, hvis du kjører båt fra Berger.

    Et sted som klasseforstander Aakvåg visste om.

    Så sånn var det.

    PS 3.

    Her er de sangen jeg husker fra den klasseturen:

    PS 4.

    Da vi skulle hjem, etter en natt.

    (Jeg sov ikke, for noen av oss bare satt rundt et bål, og spilte musikk på kassettspiller.

    Linda Moen var sjefen for musikkspillinga, mener jeg å huske.

    Jeg hadde kassettspiller jeg og, i båten, men Linda Moen og de, de hadde noe slags gammeldags ‘ghetto-blaster’ vel.

    Vi hadde ikke telt nemlig, såvidt jeg kan huske.

    Og det var digg når sola endelig kom, så fikk man litt varme igjen.

    Men men).

    Men jeg og Karl og Espen, var det vel.

    Vi drøyde til alle de andre hadde dratt.

    Så samla jeg alle tomflaskene, (jeg tror noen hadde drukket øl der også muligens).

    (Jeg var jo vant til å samle flasker, fra da jeg bodde i Larvik).

    Så kjørte vi til Holmsbu, og panta flaskene, som var ganske mange.

    Det var ganske mange små butikker, i Holmsbu, det visste jeg godt, for jeg pleide å dra dit noen ganger med båten til Haldis.

    Som jeg da fikk lov av faren min å bruke, fra jeg var sånn 14 år da vel, hvis jeg ikke tar feil.

    Og da pleide jeg å kjøre over til Holmsbu og Rødtangen og sånn.

    På det stedet der, Bergeråsen, så var det vanlig for ungdommer, å ha båt, og også moped, og også bil etterhvert da.

    Jeg hadde ikke så mye penger, men jeg kjørte en del med båten til Haldis da, før den ble vrak, i en høststorm, på Østlandet, rundt 1986 tror jeg, når mange båter osv. ble ødelagt på Østlandet.

    Butikkene i Holmsbu, var nærme bryggene der, derfor dro vi dit med tomflaskene, for vi gadd ikke å bære de helt til samvirkelaget, på Berger, eller til butikken på Sand f.eks.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

  • Her kan man se at faren min ikke ville ha arv etter onkelen sin, på Holmsbu. Det kan være fordi at faren min er sønn til Jebsen

    ikke arv holmsbu

    https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgxUmTGZoBCpsmYau6468GsyLGPUB3hpRYnfJcQFEXoIeX8vKB_KuhylnLscUh3ij69N0WJeGU8SLnku286MG_A_bsdV2LeihgnP4jweFec_O0IIsYmLDPI2NFmu9ytvMKAVvJWmvJMVXg/s1600-h/img129.jpg

    PS.

    Og at jeg og søstra mi, da er ungene til Ågot og Øivind da.

    Det stemmer med det, som Ågot sa, på 80-tallet, at hu ga meg melk, da jeg var liten.

    Og at Øivind så gjerne ville ha ei jente, og at det var defor dem fikk Pia.

    Noe sånt.

    Hvem vet.

    Og det stemmer med det, at i begravelsen til Ågot, så ble jeg satt til å bære foran på kista, og da hadde dem krangla hele natta, om det her, faren min og onklene mine, sa Susanne.

    Og Christell sa også, i begravelsen, at jeg hadde jo ikke så mye familie igjen nå, enda faren min og søstra mi osv., var der.

    Så hu regna ikke seg selv og faren min, som i min familie da.

    Så sånn var det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog