johncons

Stikkord: Holmsbu

  • Idag er julemat reker fra Grønland. De kostet cirka 30 kroner vel, for en halv kilo, ferdig rensede reker, på Lidl, hvor jeg handler en sjelden gang

    Photo 2729

    Photo 2730

    PS.

    Det brødet er gluten-fritt brød, som er mye dyrere enn vanlig brød, her i England, dessverre.

    Det brødet koster £1.49, altså cirka 15 kroner, på Tesco Superstore, for 400 gram brød.

    Så det blir altså cirka 30 kroner, til sammen, for 800 gram brød, som er den vanlige størrelsen på brød vel, her i England.

    Til sammenligning, så kan man få et vanlig brød, fint eller helkorn, for 4-5-6 kroner, for et brød på 800 gram, på Tesco eller Lidl, osv.

    Så det er litt ‘drawback’, med å finne ut at man har gluten-allergi.

    På den annen side, så hadde jeg veldig vondt i magen, for noen uker siden.

    Og jeg måtte kjøpe plastglass, for å spytte i, for jeg fikk opp noe sånn betennelse, (eller hva det var), fra magen.

    Men det har gått over nå, heldigvis.

    Men nå går enda mer av budsjettet mitt til mat, siden det ikke er så lett å finne mat for glutenallergikere, som er billig.

    Men, jeg merker at magen er veldig mye bedre, så det er skikkelig digg.

    Og også at fordøyelsen fungerer bedre, merker jeg vel.

    Og jeg ser ikke så bleik ut, som jeg gjorde før, da jeg spiste brød osv., med gluten, synes jeg at jeg merker.

    Så sånn er nok det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Sånne her rekesmørbrød spiste jeg forresten på Holmsbu bad, tror jeg det var, på 80-tallet.

    (Selv om de vel var med majones og persille og sitron vel).

    Like etter at faren min, Arne Mogan Olsen, bygde på huset til onkelen min Runar, i Son.

    For da pendla faren min og onkelen min Håkon, til Son, med båt, fra Berger, etter en bilulykke, på Mosseveien.

    Og da kjørte jeg den båten, mens faren min lå og solte seg, foran i båten vel, i en sommerferie da.

    (Eller om jeg satt foran og styrte, (og at den båten hadde ratt), mens faren min lå bak i båten, og solte seg.

    Det kan ha vært sånn det var og.

    Det er en del år siden det her, og jeg har kjørt ihvertfall 3-4 båter, på Drammensfjorden, på 70- og 80-tallet.

    Det var en cabin cruiser vel, (som faren min bygde selv, på 70-tallet), sammen med tvillingene i Hellinga der, og faren deres og faren min vel.

    Og tvillingene klagde på at jeg holdt på å kjøre mot et skjær.

    Men jeg var bare 5-6 år vel, og på ferie fra mora mi i Larvik, så jeg var nesten i sjokk, da jeg måtte kjøre båten, for jeg hadde ikke ordentlig lært det.

    Men men.

    Men vi var et stykke fra det skjæret da, (da tvillingene klagde på meg), så jeg hadde nok svingt unna etterhvert.

    Men jeg trengte noe å holde kursen etter da, så derfor kjørte jeg mot det skjæret.

    Så sånn var det.

    Men hvilken side jeg skulle passere møtende båter på osv., det hadde jeg jo ikke lært noe om da.

    Så det var nok ganske uansvarlig av faren min, å la meg kjøre den båten, for jeg var jo bare 5-6 år, og den båten gikk ganske fort, og vi var vel fem personer i den båten.

    Og faren min fulgte ikke med på kjøringa mi heller, men han skravla med faren til tvillingene. (De tvillingene så jeg forresten ikke så så mye til, etter at jeg flytta til Berger, noen år seinere, i 1979, men de var et par år eldre enn meg vel).

    Men de tvillingene fulgte med, og det var kanskje bra, for jeg hadde egentlig ikke lært å kjøre den båten, men var litt i sjokk da.

    Så sånn var det.

    Den andre båten jeg kjørte på Drammensfjorden, det var vel den båten faren min og onkelen min Håkon, kjørte med til Son vel, for å jobbe på huset til Runar, i sommerferien.

    Ellers så var det båten til Haldis, en cirka 16 fots vel, Askeladden seilbåt, som bare ble brukt som vanlig båt, med påhengsmotor.

    For seile den båten gikk vel også for å være litt tung å seile.

    Jeg kan ikke seile, og Jan og Viggo hadde jo seilt over til Rødtangen, og ikke klart å seile tilbake, så den båten lå i Rødtangen, i en del år.

    Men den båten kjørte jeg en del aleine da, (etter at min far lærte meg å kjøre den. Men han hadde bensindunker med rusk i, i båten, så jeg måtte være forsiktig og ikke bruke fra feil dunk, selv noen kanskje blanda de dunkene etterhvert, som jeg har vært inne på, på bloggen tidligere), med min fars påhengsmotor, en 7.5 hesters Mercury motor.

    Og båten til ØA aka. Øystein Andersen og dem, kjørte jeg også en del, på Drammensfjorden og Holmestrand og Sande, etter at båten til Haldis, ble ødelagt, i en kjent høststorm, på Østlandet, høsten 1987 vel, da Oslo Havn ble oversvømt osv.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Karl Frederik Fallen, han fikk meg forresten til å kjøre sin/deres båt, med en 9.9 hesters motor vel, en runde i Bergerbukta, en gang, da enten Ulf Havmo eller Espen Melheim var med vel.

    For de hadde vel båten i Bergerbukta, (eller Blindsand heter det kanskje der), og ikke på Sand, hos faren til ØA og dem, Kai Andersen, av en eller annen grunn.

    Og hvorfor Karl Frederik Fallan absolutt skulle låne meg båten hans, det veit jeg ikke.

    Men han skulla absolutt det da, når vi var sånn 15-16 år gamle, var det vel kanskje.

    Av en eller annen grunn.

    Så sånn var det).

    Og da var jeg ikke så gammel, så folka i de andre båtene kikka rart.

    Så faren min ga opp det.

    Men han prøvde vel kanskje å bruke meg som ‘båt-sjåfør-slave’, eller noe, da kanskje, den sommeren.

    Hvem vet.

    Men det var gode rekesmørbrød og karbonadesmørbrød, på Holmsbu Bad, var det vel, (hvor det nå vel er Spa-hotell, tror jeg).

    Faren min dro ikke på Privaten, husker jeg, et annet kjent serveringssted, eller kro vel, i Holmsbu.

    Men men.

    (Det her lurte jeg også litt på, om kunne ha vært på Rødtangen først, (mens jeg spiste istad), at jeg spiste rekesmørbrød.

    Men jeg tror det nok var i Holmsbu.

    Gode smørbrød var det ihvertfall uansett).

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 3.

    Og mora mi, Karen Ribsskog, i Larvik, på 70 og 80-tallet.

    Hu var fæl til å dra på kafeteria.

    Enten Carina eller hva de kafeteriaene het.

    En ved siden av Thorfinns, i Jegersborggate.

    En i 2. etasje over Narvesen, ved Torget, i Larvik.

    En kafetera var det også i 2. etasje i Domus-bygget, (altså Forbrukersamvirke-bygget), som ligger litt ned fra Torget, mot jernbanestasjonen.

    Og jeg hadde spist sånn fint tilgjort rekesmørbrød, på kafeteria, ihvertfall en gang før vi dro på Holmsbu bad der, på 80-tallet, jeg og faren min, (husker jeg).

    (Det var ikke sånn at jeg ikke visste hvordan sånne rekesmørbrød smakte liksom, mener jeg å huske).

    Så det er mulig at jeg fikk det en gang, av mora mi, i Larvik, på et sånt kafeteria-besøk da.

    Jeg mener å huske at de hadde sånne rekesmørbrød, i den kafeteriaen, ved siden av Thorfinns der.

    Men de var nok veldig dyre, tror jeg, så det var nok ikke ofte, at jeg fikk sånne smørbrød, (som var veldig gode).

    Men en sjelden gang kanskje.

    Kanskje en eller to ganger av mora mi, og kanskje en eller to ganger, av faren min, under oppveksten.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men det var nok ikke i kafeterian til Forbrukersamvirke, for den var den minst hyggelige av de tre kafeteriaene, som mora mi pleide å gå på i Larvik, synes jeg nå, når jeg tenker på dette nå.

    Men men.

    Så sånn var nok det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Ringte Idar Sandersen i Holmsbu

    Nå ringte jeg grandonkelen min, Idar Sandersen, i Holmsbu, igjen.

    Det var litt dårlig linje, så han hørte ikke alt jeg sa.

    Jeg kjenner ikke han omtrent i det hele tatt egentlig, så jeg sleit litt med å finne tonen.

    Men men.

    Han var også litt ordknapp, synes jeg, og svarte bare på akkurat det jeg spurte om da.

    Han forklarte ikke noe mer liksom.

    Han svarte bare et eller to ord, på hvert spørsmål liksom.

    Så det var liksom sånn at jeg ikke var sikker på om jeg kunne ringe.

    Men men.

    Det eneste han våkna litt av, det var da jeg fortalte at bestemor Ågot var kristen, og stemte Kristelig Folkeparti.

    Men men.

    Men han sa det gikk greit, når jeg spurte hvordan det gikk, så han var ikke sjuk, eller noe sånn, sånn som jeg kunne skjønne ihvertfall.

    Men men.

    Jeg spurte om hvordan utdannelse, som farfaren min Øivind hadde, og det var Folkeskolen, (eller førskolen som det het nå), sa han.

    (Det heter vel kanskje ikke førskolen men.

    Han mente nok Grunnskolen.

    Noe sånt).

    Han sa det var kaldt i Norge, det var 15 kuldegrader, og frostrøyk på Drammensfjorden, (som dem har panoramautsikt til der, over til Sand og Bergeråsen, osv).

    Men men.

    Jeg sa det var kaldt i England også.

    Øivind hadde gått ‘alminelig’ skole.

    Og han var ikke kjent for å være dum, for å si det sånn.

    (Da jeg spurte om Øivind var klok, eller lærd, eller hva man skal si).

    Jeg fortalte at Ågot hadde sagt at Øivind var slem, da han døde.

    Men Idar Sandersen sa at Øivind ikke gikk for å være slem.

    Øivind kunne være skøyeraktig, og kom med morsomheter.

    Så sånn var det.

    Jeg spurte om det faren min skrev, om at han gikk tilbake til Iver Huitfeldt.

    Idar Sandersen fortalte at hans mor, (som var fra Svelvik), hadde en bestemor, fra Hurum, som gikk tilbake til Iver Huitfeldt.

    Idar Sandersen kjente ikke noe til noen malerier av Kittelsen, sa han.

    Selv om han svarte litt uklart først, men det var kanskje på grunn av at han ikke forstod hva jeg spurte om.

    Jeg sa ‘malerier’, og han svarte ‘mange ja’.

    Men jeg får nok tolke det som at han ikke hadde noen malerier fra Kittelsen.

    Men maleren Henrik Sørensen hadde vært innom hos dem, fortalte han.

    Flere ganger, synes jeg det virka som på han.

    Da heva han røsten litt, når han forklarte om det.

    Broren hans Gunnar Bergstø, hadde ikke vært elev av Henrik Sørensen.

    Men han hadde fått litt undervisning, i maling, av Henrik Sørensen, noen få ganger vel.

    Det stemte at Gunnar Bergstø, grandonkelen min, hadde malt en altertavle, i en kirke nordover.

    Det var visst i Buskerud, sa han Idar Sandersen.

    Henrik Sørensen bodde i Støa, som var et sted like ved der.

    Så det var ikke sånn som jeg trodde, at Henrik Sørensen hadde bodd på Bergstø.

    Men faren min kaller Bergstø for Støa, tror jeg, så jeg blanda litt der.

    Jeg spurte om han Idar Sandersen kunne sende kopi av noe slektsforskning, som han hadde liggende.

    (Som han fortalte meg om, forrige gangen jeg ringte).

    Men, han hadde ikke tilgang til kopimaskin der, sa han, så det kunne han nok ikke fått ordna.

    Så sånn var det.

    Jeg spurte om hu budeia fra Eggdal igjen, som var en av formødrene til faren hans.

    Hu kom til Filtvedt, til Røed gård.

    Da spurte jeg, om Rødtangen, (som er like ved der han Idar Sandersen bor), om det kommer fra Røed gård.

    Men det gjorde det ikke, kunne han Idar Sandersen fortelle meg.

    Det kom av at det var noe rød granitt, osv., der borte, på Rødtangen.

    Stedet Bergstø, hvor han Idar Sandersen bor, det ligger vel nesten midt i mellom Rødtangen og Holmsbu, hvis jeg husker det riktig.

    Eller, kanskje litt nærmere Holmsbu enn Rødtangen da.

    Det ligger rett overfor Sand/Bergeråsen, (der hvor Teskjekjærringa bor/bodde), på Berger-sida, mener jeg å huske.

    Det ligger altså rett over fjorden fra Strømm Gamlehjem, (eller det tidligere gamlehjemmet i Strømm), som kanskje fler veit hvor er.

    Men men.

    Så det er ikke så langt fra Rødtangen, for å si det sånn.

    Og det er ikke i Holmsbu sentrum.

    Og det er ikke i det stedet som heter Støa heller.

    Selv om det visst er like ved.

    (Jeg er ikke så kjent der.

    Jeg har bare kjørt dit en gang.

    Og det var i begravelsen til han grandonkelen min, Gunnar Bergstø, i 2001 vel.

    Og da fikk jeg ikke kjørt innom hverken Rødtangen eller Holmsbu, så jeg fikk ikke orientert meg helt da, på landjorda liksom.

    Jeg hadde nok enklere funnet det stedet, Bergstø, hvis jeg hadde kjørt båt på Drammensfjorden, enn hvis jeg skulle kjøre bil på Hurumlandet, for å si det sånn.

    Men men).

    Han Idar Sandersen, han kjente ikke noe til historia til Ågot, om spritflaska, som fabrikkeier Jebsen bestilte på rasjoneringskortet hennes, under krigen.

    Og som hu hadde tatt med ned til ‘n Ola.

    Men Idar Sandersen, han kunne fortale at Ola, det var broren, til a Ågot.

    Så sånn var det.

    Øivind hadde begynt som snekker, på den gamle skolen, (på Berger sikkert), i 1954.

    (Etter først å ha jobba i mange år, for fabrikkeier Jebsen.

    Siden før krigen ihvertfall, tror jeg).

    Idar Sandersen, visste ikke hvem ØA var.

    Jeg trodde at kanskje Idar Sandersen var i slekt med tremenningen min Øystein Andersen.

    Som er adoptert fra Korea.

    Og som bor rett over fjorden, fra Bergstø, nedafor Teskjekjærringa, (eller Solveig, som jeg sa til Idar Sandersen. For hu Teskjekjærringa/Solveig, er venninne av min fars samboer, Haldis Humblen, så jeg har faktisk vært på besøk der en gang, hos Teskjekjærringa. Selv om jeg har tulla mye med hu og, og en gang som barn ropte ‘jævla teskjekjærring’, og en annen gang, så kjørte jeg radiostyrt bil, med en fæl sirene festa på, bort til huset hennes, (på det som hu alltid kom ut og sa var privat vei, hvis noen ville kjøre ned til stranda der), når jeg var i tenårene. Men men), på Sand.

    Eller de bor i Lørenskog.

    Men de har sommerhus der, som vel er den gamle boligen/gården til foreldrene til mora til Øystein.

    Så sånn var det.

    De navna, (Kai, Reidun og Øystein Andersen), de var ikke noe kjent for han Idar Sandersen.

    (Selv om de bor tvers over fjorden, fra han.

    Men men).

    Det snekkerverkstedet, som farfaren min, Øivind, bygde, på Sand.

    Jeg spurte om det var noe der før.

    Men han Idar Sandersen, trodde ikke at det var noen bygninger der før.

    (Ikke noe bondegård, eller noe sånt, altså).

    Men men.

    Men Idar Sandersen visste ikke noe om hvordan det var med tomta.

    Han Idar Sandersen, visste ikke hvem han Lersbryggen var, som eide tomta, og hvordan det greiene rundt tomta der var.

    Så sånn var det.

    Arnestø, det var der dem bodde før, han Idar Sandersen, og de.

    Det var på det samme området, (ihvertfall mer eller mindre).

    Arnestø, det var nede ved stranda der, sa Idar Sandersen.

    Men det huset, det hadde brent ned.

    Så da bygde de nytt oppå fjellet.

    Jeg prøvde å høre, om faren min, (som heter Arne), var oppkalt etter den eiendommen som het Arnestø.

    Men Arnestø, det hadde det visst hett, fra før Idar Sandersen og farfaren min Øivind sin familie, flytta dit.

    Noe sånt.

    Så sånn var visst det.

    Jeg spurte også, ganske tidlig i samtalen, om farfaren min Øivind, var kristen.

    Men nei, Øivind var ikke noe spesielt kristen, sa Idar Sandersen.

    Ikke noe mer enn alle andre, eller som var vanlig, ihvertfall.

    Det var da jeg sa at Ågot var kristen.

    Og at hu stemte Kristelig Folkeparti, osv.

    Og det visste ikke han Idar da.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Så jeg får sende noen e-poster til Tingretten i Drammen nå, tror jeg.

    For faren min har jo sagt at han Idar Sandersen, og brødrene, hadde mange malerier etter Kittelsen.

    Men, det var visst ikke sant da, ettersom jeg skjønte på han Idar Sandersen.

    Så det får jeg kanskje sende til politiet om og.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Og under krigen, (det spurte jeg også om), så var ikke Øivind med i noe greier, hverken på den ene eller andre sida.

    Sa han Idar Sandersen.

    (Han sa det vel ikke ordrett sånn, men det var vel ihvertfall meninga, i det han sa.

    Sånn som jeg skjønte det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • I Holmsbu, er det jeg eier en del av en ganske stor eiendom, nede ved fjorden. På andre siden av fjorden her, er Grunnane vel, like ved ‘Ågot-huset’

    holmsbu hurum

    http://www.aftenposten.no/bolig/inspirasjon/article3833778.ece

    PS.

    Så hvis noen synes at den utsikten der er fin.

    Så skulle de ha sett utsikten, fra panorama-vinduet, mye lenger ned ved fjorden.

    Som de grandonklene mine, fra Bergstø, i Holmsbu, har i den ene stua si.

    (Det var som å få fjorden inn i vinduet omtrent, vil jeg si.

    Det var ihvertfall veldig bra utsikt.

    Men men).

    Det var kjempefin utsikt, husker jeg, fra begravelsen til han ene grandonkelen min da.

    Det var begravelsen til Gunnar Bergstø, kunstmaleren, som døde i år 2001, var det vel.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Og grunnen til at jeg fikk råd, til å flytte til den leiligheten her.

    Fra det ikke så artige vel, bofellesskapet, som jeg bodde i, i Walton.

    Det var fordi, at han andre grandonkelen min, (som også var Bergstø, som er ved det stedet her, Holmsbu), Otto Bergstø, også døde da, i år 2005, var det vel.

    Så da fikk jeg ca. 50.000 sendt over fra Norge, husker jeg, hit til Liverpool, i arv da.

    For faren min, Arne Mogan Olsen, han vil ikke ha noe arv, etter sine grandonkler, i Holmsbu.

    Av en eller annen merkelig grunn.

    Se så fin utsikten osv. er, mener jeg.

    Så det syntes jeg var veldig rart, egentlig.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Holmsbu er kanskje mer kjent enn Berger, så nå har jeg tegna inn ‘Ågot-huset’, på et kart som egentlig hører til en Facebook-gruppe for Holmsbu

    holmsbu mer kjent enn berger

    http://www.facebook.com/#!/pages/Holmsbu/106047676094221?ref=ts

    PS.

    Siden det har vært forfatterstudenter, osv., på bloggen, mener jeg.

    Så blir det kanskje enklere, for folk, å skjønne det, at de stedene jeg skriver om, på bloggen, som ‘Ågot-huset’, Sand, Strømm og Berger, osv.

    At dette faktisk er ekte steder, (som finnes i virkeligheten), og ikke noe jeg finner på.

    Som kanskje noen tror, siden det at man ikke får rettighetene sine, i dagens Norge, nok må høres veldig usannsynlig ut, for enkelte, det skjønner jeg.

    Men den gåten er det altså politet i Norge, som sitter på.

    Så sånn er det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Min fars onkel, Gunnar Bergstø, (som min far ikke ville arve, men ga arven rett til meg og min søster), han har malt altertavlen i Kinn kapellkirke

    gunnar bergstø malte altertavle

    PS.

    Her er mer om dette, (selv om at her har det også dukket opp en Arne Sørum, som også har malt på den nevnte altertavlen, visstnok. Hm):

    altertavle gunnar bergstø

    http://img6.custompublish.com/getfile.php/854821.1116.yqebsywree/Kinn+kirke+-+Jubileumsskrift.pdf?return=www.nordre-land.kommune.no

    PS 2.

    Kinn kirke så ganske norsk ut, synes jeg forresten.

    Det kunne ha vært artig å dratt dit, og sett mer på den altertavlen, til han grandonkelen min, Gunnar Bergstø, hvis jeg hadde hatt tid og råd til det.

    Men men, jeg er jo flyktning i England så, så det blir nok en stund til, i såfall.

    Så sånn er nok det.

    Her er mer om dette:

    kinn kirke

    http://norske-kirkebygg.origo.no/-/bulletin/show/478903_kinn-kirke

    PS 3.

    Her er mer om at jeg arvet noen penger og en del av et hus og en eiendom, i Holmsbu, (med utrolig fin utsikt til Drammensfjorden og mitt tidligere hjemsted Bergeråsen), etter maleren Gunnar Bergstø, og broren hans Otto.

    Siden faren min ikke ville ha arv, etter disse.

    De var kanskje for norske, sånn at faren min, (som vel kanskje er mer ‘tysk’, eller noe, illuminist?), ikke likte dette.

    Hvem vet.

    Her er ihvertfall mer om dette:

    ikke arv holmsbu

    PS 4.

    Her er mer om min grandonkel, Gunnar Bergstø, sin lærermester, Henrik Sørensen, som blant annet malte religiøse malerier:

    min grandonkels lærermester henrik sørensen

    http://no.wikipedia.org/wiki/Henrik_S%C3%B8rensen

    PS 5.

    Man kan se ovenfor, at han kom hjem fra Paris, på 1920-tallet, og kjøpte stedet Støa, i Holmsbu.

    Og Støa er det samme stedet som Bergstø, (ettersom jeg har skjønt).

    Så det er nok det stedet, som jeg har arvet en del av, og tilsammen kommer til å arve ca. 1/12 av vel, med tid og stunder, (for jeg kommer vel også, (ihvertfall muligens), til å arve han siste grandonkelen min, som bor der, nemlig Idar Sandersen).

    (Hvis ikke noen forandrer mening da.

    Vi får se).

    Så det stedet jeg har arvet en del av, (Støa/Bergstø), det er visst et kjent sted, kan det virke som.

    (Hvis jeg har skjønt det riktig da, at Støa og Bergstø er det samme stedet).

    Vi får se.

    Så det var artig, at det stod om Bergstø/Støa, på Wikipedia.

    Det er helt sikkert.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 6.

    Faren min kalte det stedet, for ‘Støa’, på telefon, her i forfjor, eller noe, vel.

    Så jeg regner med at det er det samme stedet, som Bergstø.

    Her er forresten noen fler dokumenter om denne arven, som jeg fikk i 2006.

    (Grunnen til at jeg har skrevet tall på de arkene, er fordi at jeg fakset dem til Nordea, i forbindelse med en lånesøknad, som ble avslått, (noen måneder før jeg måtte overtrekke kontoen hos dem, og Nordea sletta kontoen min, selv om jeg hadde avtalt med dem, at jeg skulle få beholde kontoen. Så sånn var det).

    Her er mer om dette:

    img128

    img129

    img130

    img131

    PS 7.

    Her er mer om den nevnte lånesøknaden, (som ble avslått, uten noen særlig god grunn vel), fra 2006, fra Nordea:

    https://johncons-blogg.net/2009/03/jeg-gikk-gjennom-noen-gamle-papirer-og.html

    PS 8.

    Faren min sa forøvrig, på telefon, i forfjor, (før han begynte med telefonterror, som jeg anmeldte), at i det huset, så skulle det være masse malerier etter Kittelsen osv., som var verdt masse millioner osv.

    (Uten at jeg vet hvor sant det var).

    Men jeg har ihvertfall sendt om det til Tingretten i Drammen.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Olavsgård het det der jeg var på smilekurs, med Matland/OBS Triaden. Jeg blanda det litt med Dørumsgaard. Så jeg kjente ikke min mors familie så bra

    olavsgård smilekurs

    http://www.dagbladet.no/2010/07/22/nyheter/innenriks/hjemmesykepleien/12638835/

    PS.

    Jeg bodde jo hos faren min, fra jeg var ni år.

    Og hverken før eller etter det, så var det noen som tok meg med, f.eks. og besøkte oldemora mi, Helga Dørumsgaard, fra Leirsund.

    Min morfar, Johannes Ribsskog, sin mor.

    Ihvertfall ikke som jeg kan huske.

    Og min morfar var jo ikke så på talefot, med sin søster Dagny Ribsskog Holmsen, sa hennes datter.

    Min morfar tok meg aldri med, for å vise hvor han var fra, (i Leirsund, i Skedsmo).

    Og det gjorde aldri noen av mine andre besteforeldre heller.

    Selv om faren min, og onkelen min Runar, tok meg med, til Holmsbu, hvor min farfar var fra, og brødrene hans bodde.

    (Men min farfar dro visst aldri dit, ihvertfall ikke som jeg kan huske).

    Men jeg har ikke sett barndomshjemmene, eller barndomsbyene/stedene, til noen andre av mine besteforeldre.

    Så jeg må vel si at jeg er mest i slekt med farfaren min da, som var fra Holmsbu.

    Og som faren til var fisker der.

    Men farfaren min slo seg opp, meg egen trevarefabrikk.

    Så han var selvstendig næringsdrivende da.

    Så min fars familie, de var nok middelklasse vil jeg si.

    (Hvis man kan bruke det klasse-system-greiene i Norge da).

    Nesten som amerikansk middelklasse noen ganger, vil jeg nesten si.

    Sånn virka det ihverfall for meg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Her er den stormen, når båten til Haldis ble ødelagt. Jeg fikk skylda, fordi jeg sist hadde brukt båten. Men faren min burde vel ha tatt opp båten?

    dårlig halvstikk

    PS.

    Så jeg fikk skylda for at båten til Haldis, ble ødelagt i denne høststormen, som vel også ble kalt orkan, så jeg.

    Men, det å ta båten til Haldis på land, hver høst, det var jo faren min sin jobb.

    Burde ikke faren min ha tatt opp båten på land, innen 16. oktober?

    Eller roter jeg nå.

    Jeg synes ihvertfall at det var urettferdig, at jeg skulle få skylda, for den orkanen.

    Jeg fortøyde båten, på vanlig måte, mener jeg.

    Jeg kunne jo ikke vite, at det skulle komme en orkan.

    Jeg var jo bare 17 år jeg da.

    Faren min burde ha fulgt med på værvarslinga, mener jeg.

    Det var visst også en høststorm, i 1985, som gjorde mye skade i Horten osv., så jeg, i Aftenpostens tekstarkiv.

    Så det var vel ikke et ukjent fenomen, for faren min, dette med høststormer.

    Burde ikke faren min ha fulgt med på dette?

    Jeg hadde jo bodd flere år i Larvik, (hos mora mi), og hadde bare lært å kjøre båt, et par tidligere, så jeg var ikke så ekspert på det med båtlivet, dessverre.

    Men faren min hadde jo bodd på Berger hele livet, og hatt båt på fjorden, siden han var tenåring.

    Og hadde til og med bygget flere båter selv.

    Så han burde vel ha hatt vett til å ta båten på land, før orkanen/høststormen kom?

    Han skjønte vel det, at jeg ikke var verdensmester i halvstikk enda?

    Hvis jeg hadde vært en gammel sjøulk, så hadde jeg skjønt det, hvis jeg hadde fått kjeft for dårlig fortøyning.

    Men jeg var jo en gutt fra Larvik, og til å være en gutt fra Larvik, som ikke var noe spesielt sjøulk, så vil jeg si at jeg gjorde en grei, eller vanlig, fortøyning.

    Likevel så fikk jeg skylda for dette.

    Så det syntes jeg var litt urettferdig, må jeg innrømme.

    Men jeg var jo liksom litt som Askeladden, en kar som måtte bo for seg selv, i det ‘dårligste’ huset.

    Mens Humblen-familien, med faren og søstra mi, bodde i det fineste huset.

    Så jeg var vel en som lett ble til syndebukk da, må jeg si.

    Så den oppveksten der, var ikke helt best må jeg si.

    Så det syntes jeg var urettferdig, husker jeg.

    Hvis jeg hadde tenkt på at det kom en høststorm, så hadde jeg vel fortøyd båten bedre.

    Men, han faren til Øystein Andersen, Kai, og faren hans, eller noe, var der.

    For det var litt bølger, siste gangen jeg brukte båten.

    Så da fikk jeg ikke kjørt inn til brygga.

    Men måtte slå av motoren, og ta av meg olabuksa, og gå med tauet til båten, inn til brygga.

    (For det var vel et stykke ut i september det her, kanskje.

    Så jeg var kanskje litt seint ute på fjorden).

    Og da hang han Kai Andersen og en eldre kar, rundt meg, hele tida.

    Uten at de sa hvorfor de var der.

    (De ville vel kanskje ha det til at de var urolige da?).

    Og da gikk jeg der i bare underbuksa.

    Og da følte jeg meg ukomfertabel da.

    For det ble så dårlig plass på bygga liksom.

    For Kai Andersen og han eldre karen, de skulle liksom klenge rundt meg da.

    Så jeg ble litt sånn stressa og ukonsentrert.

    Der jeg gikk rundt i underbuksa, på brygga.

    Hvis ikke dem hadde vært der, så hadde jeg fått litt mer roen på meg.

    Og kunne tatt på meg buksa i fred og ro, og dobbeltsjekka knuten.

    Som jeg vel vanligvis gjorde.

    Men, de skulle liksom ikke gå derfra, før jeg gikk derfra.

    Så det ble sånn kjempedumt.

    Dem patroniserte meg da.

    Så det var egentlig Kai Andersen, som fortøyde den båten sist, sånn som det ble.

    For Haldis leide båtplass av han, for han, (som var adoptivfaren til tremenningen min), Øystein Andersen.

    Han eide brygga.

    Siden den hørte til huset dems, som lå nede ved Drammensfjorden.

    Så den fortøyinga, som jeg fikk kjeft for.

    Den skjedde under overoppsyn, vil jeg si, av bryggesjefen, Kai Andersen.

    (Ufrivillig fra min side, men likevel).

    Og han klagde ikke noe, på den fortøyinga.

    Han sa vel ikke et kvekk.

    Han forklarte ikke hvorfor dem var der heller.

    Kanskje det var for å se meg i underbuksa?

    For han har jeg sett, i det huset, med en ung neger, (som snakka engelsk), en gang.

    Så han Kai Andersen, liker nok unge gutter.

    Men jeg regna med dem var der, siden det hadde blåst opp litt.

    Men det var ikke den høststormen, men det var kanskje et forvarsel da, som kom noen uker før.

    Men da gikk jo ikke jeg ned dit igjen, for det var så flaut, at jeg måtte gå rundt i underbuksa, for å få fortøyd båten til Haldis.

    Fordi Kai Andersen, og en eldre kar, stod og så på.

    Så det var en ikke så artig opplevelse, husker jeg.

    Så det var vel det mest flaue, og nedverdigende, som skjedde, under min båtfører-karriære, vil jeg tippe på.

    Det var en flau og døv opplevelse, vil jeg si.

    Så jeg var ikke så fokusert og konsentrert.

    For det irriterte meg, at de to ‘gubbene’ var der.

    For jeg hadde fint klart meg aleine.

    Så da førte kanskje det til, at det halvstikket, (eller hva det heter), ikke ble så bra.

    For det var nesten utført under en storm.

    Eller ihvertfall kuling, eller noe sånt.

    Så da skjønner jeg det, at den båten sleit seg, under en storm, som var nesten som en orkan, (se bildene ovenfor), som kom noen uker seinere.

    Men det syntes jeg var leit, for jeg var glad i å kjøre med den båten.

    Det kan jo være at de bare tulla, og ødela båten, under stormen, og skyldte på meg?

    Hvem vet.

    At faren min er i noe ‘mafian’, mener jeg.

    Jeg ville ikke sett helt bort fra det.

    For jeg tok et vanlig halvstikk, vil jeg si.

    Ingen av de ‘gubbene’, hvorav en vel var ‘sjøulk’, klagde noe ihvertfall.

    Men men.

    Og seinere, så fikk jeg låne båten til Kai Andersen og dem.

    For tremenningen min, Øystein Andersen, han klarte ikke å kjøre båt.

    Men jeg fikk ikke låne båten når jeg ville.

    Men jeg fikk lov å kjøre, når Øystein var med.

    Så sommeren 1988, så kunne man se meg og Øystein, ute på Drammensfjorden, for å kjøpe burgere, på marinaen, nesten ved Holmsbu der.

    Og den båten hadde vindskjerm, og større motor, enn båten til Haldis.

    Men det gikk helt greit å kjøre den, syntes jeg.

    Det skjedde vel ikke noen uhell akkurat, da jeg kjørte den.

    Men men.

    Selv om nok de i klassen min, som hadde bodd på Berger, hele livet, de var nok flinkere og mer båtvant enn meg.

    Men jeg var ikke helt umulig selv heller.

    Selv om jeg ikke var av de værste ‘sjøulkene’ på Berger.

    Så jeg syntes det var litt urettferdig, at jeg fikk skylda for det at båten til Haldis ble ødelagt.

    Den skylda burde blitt delt på faren min og, (og muligens bryggeieren Kai Andersen, siden han blanda seg), mener jeg da.

    Da hadde det vel kanskje blitt litt mer rettferdig.

    Men men.

    Faren min er jo sånn, at han drikker for mye, (som Christian Grønli sa, på G-mail chat, her om dagen).

    Så da er det kanskje ikke så lett, å få det riktig alltid.

    Det er nok mulig.

    Og det var også veldig mange andre båter, som sleit seg, den høsten.

    En seilbåt vel, ble skylt opp på land, til like ved der skolebussen tok av, inn til Sande videregående, husker jeg.

    Så det var ikke bare båten til Haldis som ble ødelagt, i den stormen.

    Selv om det selvfølgelig var leit.

    Og burde ikke faren min ha tatt opp båten på land?

    Hvem vet.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Jeg mener.

    Dette var jo den største stormen der, i manns minne.

    Jeg visste ikke at stormene der, kunne bli så kraftige.

    Jeg var jo bare 17 år.

    Og jeg tror ikke at faren min hadde sagt fra til meg om det.

    At om høsten, så kunne det noen ganger, kommer stormer med opp til orkan styrke.

    Det kan jeg ikke akkurat huske.

    Da burde jeg vel kanskje ha lært meg helstikk, og ikke bare halvstikk.

    Eller hva alle de knutene heter.

    Det er mulig.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 2.

    Her kan man se at det at båten til Haldis ble ødelagt, nok var faren min sin feil:

    Pkt 3. Forsikringen gjelder ved fritidsbåtbruk i sommersesongen regnet fra 1.april til 30. september og i opplag fra 1.oktober til 31.mars…ved forhøyet premie kan forsikringen gjelde hele året.

    http://baatplassen.no/i/index.php/topic/14488-naar-tar-dere-baaten-opp-paa-land/page__st__20__p__170625?s=21ff9408df1ada9d5d2f7f8ac6594c77#entry170625

    Siden faren min ikke hadde tatt opp båten, midt i oktober.

    For da er sommersesongen ferdig.

    Og faren min hadde jo sagt til meg, at jeg skulle bruke halvstikk.

    Men halvstikk er kanskje bra nok om sommeren.

    Men kanskje ikke om høsten?

    Kanskje det er mulig å finne ut mer om dette.

    Vi får se.

    PS 3.

    Det var kanskje dobbelt halvstikk, som det var snakk om?

    Det knutegreiene husker jeg dessverre ikke nå.

    Det er over 20 år siden vel, at jeg var ute på fjorden så.

    Men men.

    Kanskje jeg vinner arbeidssaken min mot Bertelsmann/Microsoft, og kan kjøpe meg en hytte ved fjorden, en gang?

    Da kan jeg heller ta kurs i knuter da, eller noe.

    Vi får se hva som skjer.

    Det hadde vært digg ihverfall.

    Å kjøre med båt på fjorden, (hvis det ikke er regatta, eller noe da).

    Det er nesten som meditasjon for sjelen det, vil jeg si.

    Så det savner jeg, noen ganger, når jeg tenker på det, må jeg innrømme.

    Og man kan også kjøre til en strand eller et svaberg, og ligge og sole seg og ta en øl eller spise mat.

    Eller kjøre til Holmsbu, og se på brygga, og kjøpe seg et rekesmørbrød eller karbonadesmørbrød, og kanskje en halvliter, i kafeteriaen på Holmsbu Bad.

    (Ihvertfall kunne man det for 25 år siden).

    Eller kjøpe seg en burger, på marinaen, (som tremenningen min Øystein syntes var artig).

    For han var fra Lørenskog.

    Og han var mer en burger-spiser, enn meg.

    Jeg var mer en pizza-spiser, på den tiden.

    Så det var liksom Øystein som bestemte mest over båt-kjøringa, enda jeg var to år eldre.

    Siden det var deres båt, og brygge.

    Og siden Øystein var fra Lørenskog, og kjente kjempemange folk der, og i Oslo og i Drammen osv.

    Så vi var nesten som to likeverdige kamerater, enda jeg var et par år eldre enn Øystein.

    Siden Øystein kjente så mange folk og alltid hadde mye penger osv., som han fikk fra faren sin da.

    Jeg kjente Øystein gjennom min kamerat Kjetil Holshagen, som er et år eldre enn Øystein, og et år yngre enn meg.

    Og som jeg ble kamerat med, da min klassekamerat, Tom Ivar Myrberg, introduserte meg for han, som var deres nye nabo, fra Drammen og Konnerud, var det vel.

    Noe sånt.

    Men men.

    Ihvertfall så har jeg savna fjordlivet, en gang i blant, opp gjennom årene i Oslo også.

    Man kan også prøve å fiske, og kjøpe agnsild, på Holmsbu, for eksempel.

    Så det er trivelig med båtlivet, vil jeg si.

    En gang tenkte jeg på å kjøpe hytte på Krok.

    Når jeg fikk litt penger.

    Krok er like ved Sand og Bergeråsen.

    Og da spurte jeg søstra mi, og broren min Axel, om de var klare for å spleise på en sånn hytte.

    For hytter er ganske billige på Krok.

    Det kan kanskje ha noe med, at noen ganger, så blir alle rutene, på bilene til hytte-eierne der, smadret.

    Av noen folk som jeg ikke er sikker på hvem var.

    Men noen jenter fra Drammen, som gikk i klassen til Eva Olsen fra Svelvik, da hu var russ, husker jeg, for jeg dro på Danmarks-tur med de, med Stena Saga, da jeg møtte hu fra Svelvik og typen hennes, på Oslo City, våren 1990 vel.

    De stod ved de knuste bilene da, husker jeg, de jentene fra Drammen.

    Som lot meg sove på gulvet i lugaren dems, for jeg sneik meg med danskebåten, for moro skyld.

    For det var artig å treffe noen folk som jeg kjente igjen, syntes jeg, da jeg møtte de fra Svelvik osv., i Oslo.

    Men men.

    Søstra mi og halvbroren min, de svarte ikke noe klart på det her, (da de var på besøk hos meg, i Rimi-leiligheten min, på St. Hanshaugen, en gang).

    Om de hadde lyst til å bli med å spleise på hytte på Krok, etterhvert.

    Så hva de tenkte da, det veit jeg ikke.

    Men det er det kanskje like greit å ikke vite.

    Det er mulig.

    En gang, som jeg var med å besøkte grandonkelene mine på Holmsbu, eller var med en båt Runar hadde kanskje, til marinaen, på Holmsbu.

    Så hadde Ole Paus, konsert i Holmsbu, på marinaen vel.

    På slutten av 80-tallet eller begynnelsen av 90-tallet vel.

    Og da ville Runar dra tilbake med båt, til marinaen, sammen med faren min, og se på Ole Paus, seinere den kvelden.

    En fredag i sommerferien, var det vel.

    Så Runar var kanskje i Johanitterordenen, han også?

    For Paus-familien, de var en av, adelig i Johanitterordenen, mener jeg.

    Jeg skal se om jeg finner mer om dette.

    Så kanskje dette var Runars måte å gjøre narr av meg på.

    For den ordenen den er nok ganske mektig, hvis jeg skulle gjette.

    Så de liker kanskje å tulle med meg, siden jeg er i slekta etter Cort Adeler, (og muligens Noah).

    Vi får se om jeg klarer å finne mer om det.

    Vi får se.

    PS 4.

    Her er mer om dette:

    Paus (de Paus) – norsk slekt, et medlem ble opphøyet i grevelig stand av paven, har hvertfall historisk pretendert norsk uradelskap, blant annet av nevnte greve (se I)

    http://no.wikipedia.org/wiki/Norske_adelsslekter

    PS 5.

    Så jeg tenker nå sånn.

    At grunnen til at Haldis kom inn i min fars liv.

    Kan ha vært for at hun var i Johanitterordenen.

    Og at de ville tulle med meg.

    Siden jeg er adelig, (baron), etter Cort Adeler.

    I Norge, siden de var i Danmark, da adelen ble avskaffet i Norge.

    Samtidig er de en norsk adelsslekt, siden de var fra Brevik, og ble adelige, da Danmark og Norge var et rike.

    Så hvis jeg blir baron.

    Så får jeg Johanitterordenens Paus, som ble adlet av paven, til å muligens se dum ut da.

    Så vil kanskje Johanitterordenen forhindre dette.

    Pga. noe æresgreier.

    Siden Paus og norske myndigheter, vel delvis kranglet om Paus var en norsk adelig, eller ikke.

    (Eller kanskje fordi at Johanitterordenen skryter av, at den siste norske adelige, var greve hos dem.

    Noe sånt?).

    Her har vi et motiv, fra Johanitterordenen, for å tulle med meg, (synes jeg det kan virke som).

    Så sånn er nok antagelig dette, tenker jeg nå.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Det kan virke som at ihvertfall en av min farfar, Øivind Olsen, sine brødre, Gunnar Bergstø, mer eller mindre ble adoptert, av ‘sommermalere’ fra Oslo

    adoptert av sommermalere

    PS.

    Her kan man se at jeg arvet Gunnar Bergstø, og hans bror, Otto Rene Bergstø, i 2006, (fordi min far ikke ville ha arven etter sine grandonkler, eller ‘grandonkler’):

    ikke arv holmsbu

    PS 2.

    Jeg sendte begjæring om offentlig skifte, i boene etter Otto Rene og Gunnar Bergstø:







    Gmail – Offentlig skifte i boene etter Otto Rene Bergstø og Gunnar Bergstø







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Offentlig skifte i boene etter Otto Rene Bergstø og Gunnar Bergstø





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Sun, Jun 13, 2010 at 7:43 PM





    To:

    drammen.tingrett@domstol.no



    Hei,

    jeg har kuttet ut min far, for han drev med telefonterror mot meg, for et drøyt år siden, (som jeg har anmeldt til Politiet i Drammen).
    (Og også omsorgssvikt, i barndommen).

    Men før jeg kuttet han ut, så sa han at mine grandonkler i Holmsbu, Otto og Gunnar Bergstø, og Idar Sandersen, hadde masse malerier etter Kittelsen.
    Så det huset deres, (som min far frasa i arv, av en eller annen grunn, han likte kanskje ikke at disse brødrene ble 'adopert' av kunstner-kolonien fra Oslo, som unge. Og jeg lurer på om min far egentlig er sønn av fabrikkeier Jebsen, på Berger, for min farmor jobbet for han under krigen, som tjenestepike, og Jebsen bestilte dram fra Drammen på rasjoneringskortet, til farmora mi, fortalte hu meg, på 80-tallet, og min far ble født i 1944, var det vel).

    Men disse maleriene til Kittelsen, har vel ikke blitt ordentlig oppgitt.
    Og, faren min sa at det huset var verdt mange millioner, for det har så bra utsikt til Drammensfjorden, og jeg tror det har brygge og kanskje strandlinje og.

    Her kan man se at jeg er arving:
    ikke arv holmsbu
    Så da ønker jeg offentlig skifte, for jeg tror det har vært noe lureri her.

    (Siden maleriene av Kittelsen ikke nevnes av advokaten, i brevet, fra 2006, som man kan se litt av ovenfor.
    På forhånd takk for hjelp med dette!
    Mvh.

    Erik Ribsskog






  • Oppdatering om Berger mm., fra Facebook



    Erik Ribsskog


    Erik Ribsskog Hei,

    jeg søkte på deg på nettet, siden du ikke svarte.

    En gang, så skulle jeg levere en bok, på Drammen bibliotek, hvor du jobba, så jeg, da jeg prøvde å skjønne hvem du var.

    Det var etter at jeg hadde flytta til Oslo, og for søstra mi.

    Hu som stod bak skranken, virka litt åndsfraværende, og virka ikke så interessert i å spørre meg hva jeg lurte på.

    Så jeg gadd ikke å stå der hele dagen, men la bare boka på disken der.

    Seinere, så har søstra mi klagd på at dere på Drammen bibliotek, ville ha betalt for boka.

    Hvordan bibliotek er det her da, lurte jeg nå, som jeg så du jobba der.

    Mvh.

    Erik Ribsskog


    11 timer · · · Se vegg-til-vegg


    Ingeliv Andreassen

    Ingeliv Andreassen


    Hei!
    Nei, jeg leste visst ikke hele meldingen din!
    Først : Jeg skjønte at du måtte være sønnen til Arne eller Håkon da du skrev
    om farmoren din som hette Ågot! Ågot var en snill dame ; jeg "hang" mye oppe

    hos henne! Forresten synes jeg du ligner på Håkon av utseende, men du er
    altså sønnen til Arne.
    Runar gikk i klassen min på folkeskolen og det siste året på realskolen. Vi

    gikk også parallelt på gymnaset. Kan dessverre ikke hjelpe deg med
    klengenavnet "Pruppen" – husker det rett og slett ikke! Men jeg husker at de
    kalte tre av guttene i klassen for "Snekker'n" (Runar), "Baker'n" og

    "Maler'n" etter fedrenes yrker.
    Tja,. hvordan skal jeg forklare hvor besteforeldrene dine bodde? Du vet
    kanskje hvor "gatene" på Berger er? Overfor gatene, rett under fjellet,
    ligger det noen hus. Fjellsbyen kalles det der, og like bortenfor Fjellsbyen

    ligger (eller lå) den gamle skolen. Vet ikke hvor Ågot og Øyvind opprinnelig
    bodde, men de bodde i hvert fall der i 1948 da mamma og pappa kom til
    Berger.
    Inger fra Sande tror jeg kom inn i bildet etter at vi hadde sluttet på

    gymnaset. Er de gift enda? Og har visstnok mange barn? Jeg fikk forresten
    hilsen fra Runar for noen år siden gjennom mannen til en venninne av meg som
    visstnok er pasient hos han! Jaja, tannleger er noe av det verste jeg vet,

    men det hadde kanskje vært annerledes med Runar. Han var jo en kjempegutt,
    og skarp til tusen!
    Sissel og Leiv Borgen kom til Berger da vi flyttet derfra i 1968. Vet ikke
    så mye om dem egentlig, men de bor jo på Berger fortsatt.

    Var det på det nye Drammensbiblioteket du var innom? Jeg har nemlig jobbet
    mye ute på skoler i Drammen (ikke som lærer altså, men jeg har holdt på med
    skolebibliotekene!). Nå jobber jeg på det nye biblioteket hver dag! Sikkert

    ikke alle som er like hyggelige! Dessuten har vi jo alle gode og dårlige
    dager! Men man prøver jo å gjøre sitt beste! Vi jobber jo tross alt i et
    service-yrke.
    Hvor i England bor du?
    Ja, det var veldig artig å komme i kontakt med deg! Jeg traff søsteren til

    en jente som gikk i klassen min på siden til Berger skole også, og det var
    gøy!
    Hilsen Ingeliv


    5 timer via Svar på e-post


    Erik Ribsskog

    Erik Ribsskog


    Hei,

    det var hyggelig at du forteller mye om Berger.

    Da Haakon kræsja bilen, da han og faren min bygde huset til Runar i Son, så ringte jeg sykehuset, og da ga de også telefonen til Haakon, for de på sykehuset klarte ikke å se forskjell på dem, sa Haakon, så jeg fikk ikke prata med faren min, men men.

    De bodde oppafor arbeiderboligene.

    Jeg gikk på fotball, men da pleide vi heller å gå grusveien forbi Berger kirke, Roger Edvartsen og dem, var ikke så hyggelige syntes jeg.

    Bergeråsen Nedre, (hvor jeg bodde), og Sand (hvor Ågot bodde), og Berger, er jo tre helt forskjellige steder, vil jeg si.

    Hva skrev du om han grandonkelen min Otto da, (sorry at jeg maser 🙂

    Det biblioteket var borte ved Park der, sånn som jeg husker det, på Bragernes-sida.

    Hun som jobba der, var ikke noe særlig serviceinnstilt og imøtekommende, sånn som jeg husker det, (og jeg burde vel vite det, siden jeg har jobba mange år som butikksjef).

    Så jeg la nå bare boka der, (i 1989/90), var vel det her.

    Og seinere så klagde søstra mi, på at hu måtte betale gebyr.

    Så det var en dårlig erfaring, syntes jeg, med det biblioteket.

    Skulle jeg stått der hele dagen da.

    Jammen ikke artig!

    Men men.

    Jeg bor i Liverpool nå, har jobbet på vegne av Microsoft, men nå går det trått å få ny jobb, så jeg lurer på å studere, fra høsten.

    Det er litt dårlig arbeidsmarked her.

    Inger og Runar er gift ennå.

    Inger er i Jehovas Vitner.

    Var Runar religiøs som skoleelev, vil du si?

    Ågot var jo nesten som en mor for meg, for mora mi bodde i Larvik, så jeg kjente det huset på Sand bra, så jeg vet at Runar drev med tegning, som barn, for jeg fant tegnekurset hans, i matboden til Ågot, av en eller annen grunn.

    Jeg traska ikke så mye i de gatene på Berger jeg, jeg bare gikk til fotballbanen og tilbake, så der er jeg ikke så kjent dessverre, men vi på fotballlaget var på historie-forelesning, på Fossekleiva, der hvor det er pub nå, så vi lærte litt om hvordan det var på Berger, til og med før krigen, så det var artig.

    Mange takk for svar, hadde vært artig å lest hva du skreiv om han grandonkelen min Otto, (som jeg knapt kjente, men alikevel, det var Runar og dem som oftest besøkte dem, så jeg var der like ofte med Runar som med faren min).

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    4 timer ·


    Erik Ribsskog

    Erik Ribsskog


    Heidi Sundby f. Olsen, er den eldste datteren til Runar og Inger, forresten.

    Jeg får ikke noe svar fra henne, for tida, men du kan jo eventuelt prøve du, hvis du vil, siden du gikk i klassen til Runar, mener jeg:

    http://www.facebook.com/#!/profile.php?id=751440093&ref=search&sid=3zql9WMtxuz7X6zlZqzGhA.249407580..1

    Igjen tusen takk for svar!

    Mvh.

    Erik Ribsskog


    2 timer ·


    Erik Ribsskog

    Erik Ribsskog


    Hei igjen,

    og grunnen til at jeg fant ut at Runar ble kalt for 'Pruppen'.

    Det var fordi han prompa, i hjørnet av stua til Ågot, under julemiddagen, i 1981, eller når det kan ha vært.

    For han gikk ikke ut på do, for å prompe.

    Neida, han bare reiste seg fra stolen, (for han satt ved enden av bordet, og ikke farfaren min), og gikk en halv meter bort i hjørnet, og prompa en 'jomfru'-fis da, som vi kalte det.

    Eller en 'smyger', for den lagde ikke noe lyd, den fisen.

    Så da måtte jeg spørre hva han dreiv med da.

    Og da kom det fram at han dreiv å prompa, og gjorde et nummer av det, under julemiddagen.

    Og at han ble kalt 'Pruppen', under sine yngre dager.

    Men det var kanskje vanlig i de arbeiderboligene rundt på Berger, at man bare reiste seg og gikk inn i prompe-hjørnet, under julemiddagene, når man måtte prompe etter krigen?

    Hvordan gjorde dere det, i den gamle skolen, på Berger, hvor du hadde bodd i samme huset som Runar og Ågot og Øivind og dem?

    Mvh.

    Erik Ribsskog








  • Det her er min farfars bror, som var kunstner i Holmsbu. Jeg mener det var hans begravelse jeg var i, da jeg var butikksjef på Rimi Kalbakken, i 2001

    grandonkel

    http://www.visitnorway.com/no/Product/?pid=55802

    PS.

    Det er huset han bodde i, da han levde, som jeg har arvet en del av da.

    (En arv som faren min ikke ville ha).

    Men han Idar Sandersen bor der nå da.

    Men han er bror av han Gunnar Bergstø og farfaren min Øivind Olsen da.

    (De hadde litt forskjellige etternavn, av en eller annen grunn, fordi dem kalte seg opp etter stedet, faren og farfaren vekselsvis vel).

    Men det var bare en brøkdel jeg arvet.

    Faren min arvet vel halvparten, sammen med sine to brødre.

    Så jeg og søstra mi, vi arvet halvparten av 1/6 hver ca. da.

    Så jeg arvet kanskje 1/12 da, eller noe, av det stedet, som heter Bergstø.

    Hvem vet.

    Noe sånt.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog