- Samtale startet 5. november
-
Erik RibsskogHei,jeg sendte en e-post til deg, som minister, til den e-post-adressen som står på ditt nettsted.I dag så fikk jeg melding om at du har byttet beite, og at din e-post ikke virker.Så jeg prøver å sende Facebook-melding:Erik Ribsskog
Klage på Kristin Halvorsen/Fwd: Oppdatering/Fwd: Klage på vitnemålErik RibsskogMon, Nov 4, 2013 at 10:57 AMTo:
ti@stortinget.no, “postmottak@kd.dep.no”Cc:
postmottak@hioa.noHei,jeg bor i England, men har sett at det har blitt ny regjering, i Norge.Jeg har sendt ti-talls klager, til Kristin Halvorsen sitt departement.(Først til de vanlige medarbeiderne, og så oppover i systemet.Men ingen svarte på en normal måte, vil jeg si.Så ti-talls saker ble aldri løst).Dette er klage-saker mot HIO, NHI/NITH, Sande videregående, Gjerdes
videregående og Svelvik ungdomsskole.(Med flere).Dette har hopet seg opp, siden de forrige regjeringene ikke gjorde
noe, med dette.Håper dere kan fikse dette nå.Jeg har vært såvidt innom Høyres Hus, i Stortingsgata.Ble dratt med dit av Magne Winnem et par ganger, på begynnelsen av 90-tallet.Og Jan Tore Sanner var kursleder for et kurs i konservativ politikk,
for Unge Høyre.Har prøvd å få Unge Høyre til å sende kursbevis og attest for
rådgivingsarbeid for valgkampprogrammet i 1991.Men de som er i Unge Høyre nå klarer ikke å få sendt dette.Erik Ribsskog———- Forwarded message ———-
From: Erik Ribsskog
Date: 2013/3/1
Subject: Oppdatering/Fwd: Klage på vitnemål
To: KD-ForvUH@kd.dep.no
Cc: tove.hatlen@hioa.no, NITH Oslo, Postmottak
SivilombudsmannenHei,jeg kom også på enda en klage, som dere ikke har svart på.Da jeg skulle studere i Sunderland, studieåret 2004/05, så tulla HiO med meg.– HiO mista søknaden min, som jeg leverte i resepsjoen.– Jeg søkte også Erasmus-stipend, men den søknadet ble avslått, med at
jeg ikke hadde grunnlaget, (fordi jeg mangla et par eksamener, siden
jeg hadde jobba mye, ved siden av studiene).Jeg viste da karakterutskrift, fra NHI, for å dokumentere at jeg hadde
hatt algoritmer, som fag der.Da ble Erasmus-søknaden avslått, med en ny begrunnelse.Og så søkte jeg igjen, og forklarte om dette på nytt, med et tredje
avslag, som resultat.– Frode Eika Sandnes satt opp et slags ekstra møte, med engelsk
kamerat, hvor han sa det var umulig for meg, å få ekstrajobb, i
Sunderland.(Enda en tysker, som het Christoffer, fikk ekstrajobb der, husker jeg.For jeg kom meg til University of Sunderland likevel, gjennom det som
nå heter Killroy Education).Så det var bare tull, må jeg si.– Ei dame hos HiO sitt internasjonale kontor, på Bislett, forklarte at
leveutgiftene var lave, i Sunderland.Så jeg trengte ikke ekstrajobb, for å klare budsjettet mitt der, fant vi ut.(Dette var ei som var mye i latin-Amerika, i forbindelse med jobben,
mener jeg å huske).Hu ville sende studielån-søknad for meg, til Lånekassa.Men da jeg kom til Sunderland, og ringte Lånekassa, så hadde ikke de
fått noen søknad.Og det regna jeg ikke med at skulle være noe problem.For jeg var seint med søknaden, det andre året, som jeg gikk, på NHI.For jeg jobba mye, sommeren 1991.(På Obs Triaden).Og da fikk jeg likevel studielånet, på et par uker, (var det vel).Men da jeg studerte i Sunderland, så fikk jeg ikke studielånet, før etter jul.Så det ble altså fire måneder forsinket.Så dette var tull fra Lånekassa og også fra HiO, (må man vel si).Det må da være mulig å klage på dette, til Kunnskapsdepartementet, har
jeg tenkt.Mvh.Erik Ribsskog———- Forwarded message ———-
From: Erik Ribsskog
Date: 2013/3/1
Subject: Re: Klage på vitnemål
To: KD-ForvUH
Cc: tove.hatlen@hioa.no, NITH Oslo, Postmottak
SivilombudsmannenHei,det er greit at jeg kan sende om dette igjen, til HIOA.For de er vel en del av statsforvaltningen, som jeg kan klage på, til
Sivilombudsmannen.For problemet er at de ikke svarer.(Det er Tove Hatlen der, som ikke svarer).Så jeg sender en kopi av denne e-posten, til henne.Det er ikke HIOA/HiO, som er værst.Det er NITH.For HiO har godkjent fag fra NHI, (nå NITH).Men NITH godtar ikke nyere fag fra HiO IU.Enda disse utdannelsene begge er høyere utdanning.Og NITH svarer ikke.NITH vil ikke sende min prosjektoppgave, (kryssordprogram, som var
komplisert å lage), fra 1991/92.Og NITH-studenter får jo studielån.Men hvem passer på NITH?NITH er jo privat, så jeg kan jo ikke klage til Sivilombudsmannen, på
NITH, liksom.Her må Kunnskapsdepartementet enten stoppe det, at NITH-studenter får studielån.Eller si fra til meg hvem jeg kan klage på NITH til.Kunnskapsdepartementet har ikke svart på mine andre klager.– Svelvik ungdomsskole vil ikke gi meg dokumentasjon på høyt fravær,
noe jeg kunne brukt i omsorgssvik-sak, mot min far.– Svelvik ungdomsskole vil heller ikke gi meg dokumentasjon på
‘mobbe-møter’, med sosiallærer Marit Enger, og heller ikke gi meg
dokumentasjon på time hos skole-psykolog, etter at klasseforstander
Åkvaag, sendte meg dit, i åttende klasse, eller noe.– Lånekassa har nektet meg studielån, enda jeg er beretiget til å få
studielån, mener jeg er klart.Jeg fikk studielån, før jeg studerte et år, i Sunderland.Så fikk jeg skriv fra sosiolog, i Sandefjord, som forklarte om
problemer, (jeg overhørte at jeg var forfulgt av ‘mafian’, osv).Og så får jeg _ikke_ studielån, etter dette.Det er jo som at denne mafian styrer Lånekassa, synes jeg, at det virker som.Dette har dere fått fra Sivilombudsmannen om.Så jeg etterlyser også svar på dette.Sender kopi e-poster til Sivilombudsmannen, NITH og Hatlen hos HIOA,
så kanskje det blir noe fremskritt her, (for å si det sånn).Mvh.Erik Ribsskog2013/3/1 KD-ForvUH
>
>
>
> Med hilsen
> Inger E. Fagernes (Lizzie)
> Seniorkonsulent
> Kunnskapsdepartementet
> Universitets- og høyskoleavdelingen
> Mob. 22 24 77 01 / 950 43 170
>
>
>
> - I dag
-
Torbjørn Røe IsaksenHei Erik. Dette må du sende via departementet da slike saker skal journalføres. TRI -
Erik RibsskogHei,ja jeg har jo sendt det til Lizzie før, som du ser.Så det står nok ikke på det, at dette ikke skal være journalført.Jeg hadde en troppsjef i Geværkompaniet, (Sverre Frøshaug), som seinere har blitt leder i Vernepliktsverket.Og han har jeg sett bli sitert på, (i noe militært tidsskrift), at hvis du ikke er sikker på hvor du skal sende noe, så send det til toppen.Dessuten så hadde du ikke oppdatert e-post-adressen på ditt nettsted, forresten.Hils dine med-ministre Sanner og Eriksen Søreide, ved kongens bord.For de mener jeg å huske fra Unge Høyre/politiske-møter, som deres medlem Magne Winnem pleide å dra meg med på.Mvh.Erik RibsskogPS.Jeg hadde forresten en distriktsjef i Rimi en gang, som kalte seg PØF.Så der har du kanskje en kamerat.(Selv om jeg kalte meg EOR i skoleavisa, (på Berger skole), må jeg innrømme.Men jeg ville ikke være med i elevrådet der, husker jeg, selv om jeg ble valgt som klassens tillitsmann, et år, siden klasseforstanderen vår Tore Allum begynte å prate litt merkelig til meg, om dette, sånn at jeg nesten ikke kunne si ja til det).
-
Erik RibsskogDer kan også begynne å lære elevene det, (siden du er skoleminster), at nå skal det hete ‘norskimoer’, (og ikke ‘nordmenn’).Siden nordmenn sitter som en flokk med eskimoer, og ser på det, at jeg ikke får mine rettigheter.Det er jo fullstendig eskimoisk.Min morfar Johannes Ribsskog var nevø av den kjente skolereformator Bernhof Ribsskog, som lagde normalplanen for grunnskolen, (like etter krigen).Så jeg synes at jeg kan uttale meg litt som ‘n Bernhof.Mvh.Erik Ribsskog
Stikkord: Høyre
-
Mer fra Facebook
- Samtale startet 5. november
-
- I dag
-
-
-
-
Problemer for den konservative politikken i Storbritannia
Siden jeg har en nettbutikk, så er jeg sårbar, for forrandringer, i portoen, her i Storbritannia.
Jeg har også vært på kurs, i konservativ politikk, hos Unge Høyre, (under Jan Tore Sanner sin tid som leder der), på begynnelsen av 90-tallet.
Jeg var bare på en eller to kurskvelder, men noe husker jeg da.
Blant annet at Høyre ville ha faste, (eller om det var forutsigbare), rammebetingelser, for næringslivet.
Det som skjedde, her i England, ifjor.
Når det gjaldt portoen.
Det var at portoen for enkelte pakker, (til utlandet), ble cirka fordoblet, over natten.
Dette er ikke konservativ politikk, mener jeg.
Her har det britiske samfunnet sviktet bedrifter som sender pakker til utlandet, mener jeg.
Hvor er de faste og forutsigbare rammevilkårene her?
Nei, de har vært totalt manglende, når en slik fordobling, (for enkelte pakker ihvertfall), skjer over natten.
Dette var visst i regi av en ombudsmann, ved navn Ofcom, (hvis jeg husker det riktig).
Så selv om det er konservativ regjering, (eller ihvertfall statsminister), i Storbritannia nå, så medfører visst ikke det alltid, at politikken som blir ført, er så konservativ.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på nå.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Magne Winnem jobber visst nå som rådgiver, i justisdepartementet. (Enda han er høyre-politiker og utdannet fra BI)
PS.
Magne Winnem jobber visst som IT-konsulent, i justisdepartementet, etter å ha gått datalinja, på Gjerdes videregående, (sammen med blant annet meg, skoleåret 1988/89):
PS 2.
Her er mer om hva Magne Winnem har jobbet med, etter at han sluttet, som butikksjef i Rimi, (på midten av 90-tallet):
PS 3.
Her er mer om utdannelsen til Magne Winnem:
-
Min Bok 5 – Kapittel 28: Mer fra St. Hanshaugen
Etter at jeg hadde hatt internett, i noen måneder, forresten.
Så kom Magne Winnem på besøk, i Rimi-leilighetene min der, da.
(Sikkert etter å ha ringt først, da.
Siden Magne Winnem vel må sies, å være ganske pertentlig og konform, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og da hadde Magne Winnem med seg web-sidene til Høyre, (husker jeg), på en diskett da, (må det vel ha vært).
For Magne Winnem var fortsatt i Høyre, da.
Og han hadde fått ansvaret, for å fikse noen ‘bug-er’, på Høyre sine websider, da.
Og da satt vi der og så dumme ut, husker jeg.
Og jeg skjønte ikke helt hva Magne Winnem tenkte på, (må jeg innrømme).
For selv om jeg hadde internett, så betydde jo ikke det, at jeg skjønte HTML.
Men Magne Winnem og jeg, vi hadde jo begge gått på datalinja, på Gjerdes videregående, da.
Og jeg hadde jo gått to år på NHI, (på linja for informasjonsbehandling).
Så vi klarte vel å få websidene til Høyre litt bedre, tror jeg.
(Selv om jeg vel ikke fikk sjekka det her helt nøyaktig).
For vi satt jo der, (i den sovesofaen fra Ungbo, må det vel ha vært), og liksom så over den HTML-koden da, (husker jeg).
Selv om vi vel ikke egentlig hadde noen særlig ferdigheter, i HTML, noen av oss.
Så vi tok det vel litt på ‘feelingen’ da, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).
For Magne Winnem var fortsatt aktiv i Høyre, da.
Og han hadde kanskje tatt på seg dette ansvaret, på et møte, (eller noe), i Høires Hus, da.
(Uten at jeg skal si helt sikkert, hva det var, som egentlig hadde foregått).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og Pia klikka på samme måte som Magne Winnem, (husker jeg), på rundt den samme tida.
For jeg husker at hu fortalte meg det, at hu hadde sagt til min fars familie, at jeg hadde fått meg hjemmeside.
Men jeg hadde jo ikke det, jeg hadde jo bare fått meg internett.
Så Pia ble også tøysete, da jeg fikk meg internett da, (husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og en av grunnene, til at jeg syntes at det var så artig, med den her chattinga.
Det var det, at jeg følte at jeg liksom nesten ble ‘kvalt’ da, i livet mitt.
For jeg omgikk meg bare med sånne herda og tøffe folk da, husker jeg, at jeg syntes.
(Som Magne Winnem og Pia, som liksom ble tøffere og tøffere, begge to, da.
Og på jobben, så var det jo omtrent like ille, med rimelig tøffe og vanskelige kolleger, som Irene Ottesen og Kristian Kvehaugen, da).
Som ikke var noe hyggelige, å ha med å gjøre.
Så det var som en stor befrielse, (husker jeg), å få meg internett.
For da kunne jeg få litt kontakt, med andre, (og kanskje mer ‘normale’ mennesker da), husker jeg.
Så hvis det ikke hadde vært for det, at jeg fikk meg internett, på den her tida.
Så hadde jeg nok gått inn i en ganske stor, ny depresjon, (eller noe), antagelig, (vil jeg tippe på, ihvertfall).
(Sånn som da jeg gikk det andre året, på NHI.
(Nemlig studieåret 1991/92).
Da Glenn Hesler og Øystein Andersen hadde en slags ‘boikott-aksjon’, mot meg.
Som jeg har skrevet om, i Min Bok 2, vel).
For jeg følte meg rimelig ensom, (eller hva man skal si), selv om jeg hadde mange bekjente, som ringte ‘hele tida’, og sånn, da.
(Og mora mi ringte også ‘hele tida’.
Men hu var rimelig slitsom da, husker jeg, at jeg syntes).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da jeg flyttet inn på St. Hanshaugen der.
Så husker jeg at jeg hørte på en ny sang, som het ‘Spaceman’, (med Babylon Zoo), på stereoanlegget mitt der, (på en eller annen radiostasjon da), en dag, da.
Og jeg husker også at jeg hørte på en rar sang, med Spice Girls, (som het ‘Wannabe’ vel), en gang, mens jeg kjørte av fra veien mot Holmlia, (fra ved Grønmo der), for å ta av opp Slimeveien/Granbergstubben der, (på vei til jobben, på Rimi Bjørndal da), med HiAce-en min, en gang, (på bilradioen), da.
(Hvis det ikke var ‘Macarena’, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker også at jeg pleide å kjøpe pistasjnøtter, i løs vekt, i den innvandrerforretningen, som lå ved siden av kinarestauranten, (som lå ved siden av DNB der cirka), i Bjerregaardsgate, da.
For jeg sjekka liksom ut cirka alle de butikkene, restaurantene og utestedene, som lå i den delen av Bjerregaardsgate, som jeg pleide å kjøre gjennom, fra parkeringsplassene til Rimi-bygget, (i Waldemar Thranes gate der), og ut i Ullevålsveien, da.
(Hvis jeg ikke kjørte den andre veien, og ut i Waldemar Thranes gate, da.
På vei til jobb.
Som jeg seinere gjorde.
For å slippe lyskrysset i krysset Ullevålsveien/Waldemar Thranes gate, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg leide også noen videofilmer, i en videobutikk, i Waldemar Thranes gate, bort mot Kiellands Plass der, husker jeg.
Og det var filmer som ‘Desperado’ og ‘Fargo’, (mener jeg å huske).
(Og også filmer som ‘Judge Dredd’, (husker jeg).
En film som min fetter Ove, så på hos meg der, en gang, husker jeg.
Og som han seinere ikke likte, at jeg hadde kopiert over.
(Noe som jeg husker, at han gjorde et poeng av, da.
Noe som jeg syntes at egentlig var litt uhøflig.
For det var jo mine videofilmer, det her, og ikke hans, liksom).
For jeg samla ikke bare på bøker da, på den her tida.
Jeg samla også på filmer, som jeg kopierte, på VHS, noen ganger, når jeg leide dem, i video-butikker, da.
Siden jeg jo hadde kjøpt meg to, (ganske billige), videospillere, da.
På Bryn-senteret, et par-tre år før det her, (da jeg samtidig fikk det kredittkortet).
(To videospillere som jeg hadde kobla sammen med en scart-ledning, da.
Og som stod på en hylle under TV-en min, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
For Ove, han flytta etterhvert selv inn til Oslo.
(For han studerte på lærerhøgskolen, eller UIO, eller noe sånt, vel).
Og faren hans, (onkel Runar), han kjøpte seg en tre-roms leilighet, (eller noe sånt), i en bygård, i Schweigaardsgate, i Gamlebyen, (like ved Galgeberg der), husker jeg.
(Hvor ungene hans fikk bo, da.
Hvis de skulle studere og jobbe og sånn, i Oslo).
Og jeg husker det, at jeg besøkte Ove, med HiAce-en min der, en gang, da.
Og da, så åpnet Heidi sin kjæreste fra Moss, (Steinar vel), døra, da.
Og da var jeg litt nervøs, husker jeg.
For jeg hadde vel ikke prata med Ove, siden den søskenbarn-festen, i 1994.
(Altså to-tre år før det her).
Eller, siden vi var ute på byen, i Svelvik, i 1995, må det vel ha vært.
1-2 år tidligere.
(Noe sånt).
Men jeg hadde vel ikke vært på besøk hos han, i Schweigaardsgate før vel, (tror jeg).
Og jeg hadde nok regna med det, at Ove ville åpne døra.
(Etter å ha prata med meg, på callinga der, eller noe sånt, vel.
Eller om jeg ringte han fra mobilen min, (eller noe sånt).
Og det var jo Ove som hadde invitert meg, da.
Så det her var kanskje tidligere, i 1996.
(Noe sånt).
Men han Steinar åpna døra, da.
(En kar jeg aldri hadde sett før.
Og som jobba som drosjesjåfør, i Moss, (viste det seg vel)).
Og da hadde jeg forventa at Ove skulle åpne døra, da.
Så da sa jeg ‘hei Ove’, til Steinar da, (husker jeg), da han åpna døra.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og en gang, som jeg var på besøk hos Ove og dem, på den her tida.
Så var Heidi så rar, (husker jeg).
(Men dette var kanskje før hu møtte Steinar.
Det er mulig.
Så jeg var der kanskje på besøk en gang, før jeg flytta fra Ungbo og.
Det husker jeg ikke helt sikkert, hvordan det her var).
Og grunnen til at jeg var nervøs, da jeg hadde med HiAce-en.
Det kan ha vært det, at jeg ikke fant noe sted å parkere der, med en gang.
Og jeg syntes også at det virka som, at en politibil, (eller noe), fulgte med på meg der, da.
Mens jeg satt og prøvde å roe meg ned litt, i bilen, da.
Siden jeg ble rimelig stressa, siden jeg ikke visste, hvor jeg skulle parkere der, da.
(For jeg hadde vel bare vært der, en gang før, eller noe sånt.
Og da hadde jeg vel tatt trikken dit, (eller noe), vel.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og det Heidi gjorde, som var så rart, i Oslo-leiligheten, til Runar.
Det var det, at hu sa, at hu var en ‘bimbo’ da, husker jeg.
Og hu dansa også energisk med sin bror Ove, til en sang av Gypsy Kings, i stua der, husker jeg.
Samt at hu spurte meg, om jeg hadde noen ‘venninner’.
Og da tenkte jeg vel kanskje på Lill Beate Gustavsen, Cecilie Hyde og Pia fra Korea, (eller noe).
Som jeg vel hadde gått ganske greit sammen med, på den tida, som jeg flytta inn, til Oslo.
(Altså en cirka seks-sju år, før det her, da).
Og svarte ‘ja’, (på det spørsmålet, til Heidi), da.
Men da sa Heidi det, at da var jeg ‘homo’, (eller noe sånt da), mener jeg å huske.
Siden jeg hadde hatt venninner, da.
(Noe sånt).
For det kunne visst ikke en mann ha, (sa hu), da.
Noe som jeg ikke hadde tenkt noe særlig over før, (for å være ærlig).
Så hvordan kultur dette var, det veit jeg ikke.
Men det var vel ikke noe norsk kultur akkurat, tror jeg.
Hvem vet.
(Og jeg svarte vel heller ikke noe særlig, da Heidi fornærmet meg, på den måten.
For jeg ble litt satt ut da, av at Heidi sa, at hun var en bimbo, da.
For hu også oppførte seg som en bimbo, og lå liksom i en kjole vel, på sofaen der, (og sånn), da.
For jeg hadde jo ikke hatt så mye med Heidi å gjøre, siden oppveksten.
For hu var jo ikke på den søskenbarn-festen, på Ungbo, i 1994, (var det vel), for eksempel.
Så jeg ble nok kanskje litt trist, da.
Over at Heidi hadde blitt så spesiell, (og horete liksom), da).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Den gangen som Heidi oppførte seg så horete.
Det var kanskje i romjula, 1995.
(Eller om det kan ha vært i nyttårshelga).
Jeg husker ihvertfall at Ove og Heidi ville gå ut på byen, da.
Men at nesten alt var stengt.
Men at vi kanskje skulle dra på et utested, (som likevel var åpent), ved Grønland T-banestasjon der, da.
(Som Ove og Heidi visste om).
I et slags nytt senter der, da.
Men at det ikke ble noe av likevel.
For Ove og Heidi ombestemte seg da, (må det vel ha vært).
Så jeg tror at jeg var og besøkte Ove og Heidi, en gang, i Oslo-leiligheten til Runar.
I tida like før jeg fikk meg bil, også vel.
Noe som ble til en litt mislykket opplevelse, vel.
(Må man vel si).
Siden vi ikke gikk på pub likevel, da.
Men bare surra rundt på Grønland, en litt kjølig og mørk helligdags-kveld da, (var det vel).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Men da vi surra rundt på Grønland der.
Så er det mulig, at også Steinar var med, (mener jeg å huske).
Så det er mulig at det var under det andre besøket mitt der, da.
Men jeg kjente ikke Ove og Heidi, så bra, på den her tida.
For jeg hadde jo egentlig prøvd å kutte ut faren min, og hans familie.
Etter omsorgssvikten, på 80-tallet.
Og jeg kjeda meg kanskje litt, under de besøkene mine, hos Ove og Heidi, da.
Så jeg blander nok kanskje de første besøkene mine, hos dem litt, da.
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Men jeg husker det, at en gang, som jeg besøkte Ove, i Oslo-leiligheten, til Runar.
Så fant Ove fram noen tegneserieblader, som het Preacher, husker jeg.
Og sa så han til meg det, at jeg kunne få låne de, da.
Så jeg tok med meg de hjem, til Rimi-leiligheten min da, husker jeg.
Og leste de der.
Og den tegneserien, den syntes jeg at var ganske bra da, (må jeg innrømme).
Selv om vel Sandman fortsatt var favoritt-tegneserien min, vel.
Men Preacher var også en veldig kul tegneserie da, (må jeg si).
Så jeg digga den og en del da, etter å ha lest alle de Preacher-bladene, til Ove.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Og når jeg besøkte Ove, i Oslo-leiligheten, til Runar.
Så var ikke det så ofte.
Men det var en gang i året, kanskje.
Og da jeg bodde i Oslo, så pleide å kjøpe noen engelske livsstils-magasiner, som het FHM, (For Him Magazine), og også noen andre, lignende amerikanske blader vel, som het Esquire og GQ osv., men for det meste FHM, da.
(Som jeg hadde begynt å kjøpe, for å motvirke kjedsomhet, mens jeg bodde på Ungbo, var det vel).
Så hver gang, som jeg besøkte Ove.
(Som bare var en håndfull ganger, vel).
Så hadde jeg med en svær bunke, med ferdigleste FHM-blader, (og sånn), til han da, husker jeg.
(For jeg visste ikke om noen andre, som ville ha interesse, av å lese, de bladene).
Noe han ble glad for, den første gangen ihvertfall, (hvis jeg skjønte det riktig).
Men den andre gangen, så så han vel rar ut, (mener jeg å huske).
Så jeg slutta vel å ta med de bladene, til han, etterhvert, (tror jeg).
Og Ove, han viste meg også det, at han heller likte å lese et blad, som het ‘the Face’, (husker jeg).
Som var et engelskspråklig moteblad, da.
Men det bladet, det ble litt vel metroseksuelt, (eller vulgært eller homofilt, eller hva man skal kalle det), for meg da, (husker jeg).
(Jeg ble nesten litt satt ut, da jeg leste i det bladet, i Oslo-leiligheten, til Runar der da, (husker jeg).
For jeg oppfattet det bladet, som et moteblad, da.
Og jeg syntes at det ble litt vel flaut og kjedelig, å kjøpe et blad, som var liksom for det meste var et moteblad, da.
Da var FHM bedre, syntes jeg.
For der var det musikkstoff, filmstoff og mye annet også, da.
Og klesmote-stoffet, (noe jeg leste, for jeg hadde vel ikke noen egen klesstil, liksom), var liksom litt mer diskret der, da.
Mens i the Face, så var liksom mote-stoffet det primære da, (fikk jeg inntrykk av ihvertfall), da jeg leste det bladet, hos Ove og Heidi og dem der, da.
Eller, det var vel sånn, at the Face, var både for både damer og menn.
Mens FHM var for menn, da.
Det var kanskje det jeg ‘klikka’ litt på, da jeg leste the Face.
Det er mulig).
Så det var ikke sånn at jeg begynte å lese the Face, selv om min fetter Ove, (fra Son), gjorde det, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Min Bok 4 – Kapittel 69: Fler erindringer fra den tiden jeg bodde som den lengstboende beboeren på Ungbo VIII
En annen ting, som jeg kom på, fra den dagen, som jeg jobbet som leder, på Rimi Nordstrand, forresten.
(Da han butikksjefen der, Geir(?), var på VM i friidrett, i Gøteborg).
Det var det, at de ikke hadde fryselager på Rimi Nordstrand, faktisk.
(Noe Thomas Sanne, som jobba noen måneder der, som assistent, før han begynte å jobbe i Stabburet/Spis, også prata om en gang, husker jeg).
Så når frysevarene kom fra Hakon sitt grossistlager, så måtte man legge de opp, med en gang.
Så jeg mener at jeg også må ha lagt opp frysevarer der, i tillegg til at jeg tok frukta og flaskebordet, da.
(Grunnen til at jeg husker den tidligvakta, på Rimi Nordstrand, så bra, det var fordi at det var den første vakta, som jeg jobba, som leder, i en annen butikk, enn Rimi Nylænde, (hvor jeg fikk opplæring, i å jobbe som leder, i Rimi), da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og når man la opp frysevarer, på Rimi Nordstrand.
Så måtte man legge de opp, på en spesiell måte, husker jeg.
(Noe vel Thomas Sanne også prata om en gang, mener jeg å huske).
Fordi at siden det ikke var fryselager der, (fordi butikken var egentlig for liten, til å ha plass til hele Rimi sitt sortiment, vel).
Så kunne man jo ikke på Rimi Nordstrand, (som i de fleste andre matforretninger), legge de frysevarene som man bestilte for mye, inn på fryselageret.
Alt man bestilte, av frysevarer, til Rimi Nordstrand, måtte få plass, i frysedisken.
Noe som må ha vært vanskelig, (og som jeg vel også mener å huske, at Thomas Sanne klagde over en gang.
At hvis de bestilte for mye frysevarer, så måtte det komme en bil fra Hakon, for å hente varene igjen, og kjøre de tilbake til grossistlageret, da.
(Noe sånt).
Noe som vel ikke var så populært, antagelig).
Og man måtte jo også prøve å ikke bestille for lite varer.
For da klager jo kundene.
Så det å jobbe med å ta bestillinger, på Rimi Nordstrand, det må ha vært ganske vanskelig da, (vil jeg tippe på, ihvertfall).
(Som jeg vel mener å huske at Thomas Sanne klagde på en gang, som han var innom på Rimi Nylænde, var det vel.
For Thomas og Henning Sanne, de bodde like i nærheten, av Rimi Nylænde da, fikk jeg inntrykk av ihvertfall.
Det hendte ihvertfall at de var innom på Rimi Nylænde, selv om de ikke skulle jobbe da, husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og når man la opp frysevarer, på Rimi Nordstrand.
Så måtte man liksom tenke litt utradisjonelt da.
For noen esker, som kom med Hakon-bilen, de var det jo ikke plass til alle pakkene fra, oppi frysedisken.
Så man måtte liksom legge opp frysevarene nesten litt som om det var frukt, (eller hvordan man skal forklare det).
Nemlig ved at man stokket litt om på plassen, som hver enkelt vare hadde, i frysedisken, da.
Sånn at man kunne få lagt absolutt alle frysevarene, som kom med Hakon-bilen, oppi den frysedisken, inne i butikken, da.
For hvor skulle man ellers ha gjort av disse frysevarene, liksom?
I en butikk uten frysedisk, (mener jeg).
Nei, man kunne jo ikke akkurat løpe over til naboene, (som bodde i nærheten av butikken), og spurt de, om man kunne få lånt litt plass, i fryseboksene deres.
Nei, det gikk jo selvfølgelig ikke an.
Så da måtte man liksom prøve å ‘jukse litt’ da, (eller hva man skal kalle det), når man la opp frysevarene, på Rimi Nordstrand, der.
For å få plass til alle frysevarene som ble levert, da.
(Regna jeg med at det var meninga, at jeg skulle gjøre der, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg jobba også en ledervakt, (en seinvakt), ganske tidlig, i min tid som leder, i Rimi, på Rimi Karlsrud, (husker jeg).
Det var mens hu Cille, var butikksjef der.
(Etter at distriktsjef Anne-Katrine Skodvin antagelig hadde spurt meg, om jeg kunne jobbe, den vakta).
Cille, det var forresten hu som var butikksjef, på Rimi Skullerud, den uka jeg jobba der, høsten 1993.
Og hu tok over etter Magne Winnem, (fra russeklassen i Drammen, og som er med i alle Min Bok-bøkene vel), da han begynte å studere heltid, på BI, (eller om det var da han begynte å jobbe, som foreleser, på IT Akademiet).
(Noe kona hans, Elin Winnem, sa var greit, mener jeg å huske.
Hu sa vel det at det, at Magne Winnem ikke behøvde å jobbe i Rimi, for hennes del.
Mener jeg å huske).
Magne Winnem jobba også deltid som postmann, på Bergkrystallen, en periode.
Og da hadde han brukt så lang tid, en lørdag, husker jeg at han klagde på.
Og jeg mener også at jeg så Magne Winnem, på en Høyre-stand, ved Lambertseter senter, høsten 1995, (må det vel ha vært).
For Magne Winnem stod på en liste, for Lambertseter Høyre, (må det vel ha vært), ved det valget da.
Mens kona hans Elin, stod på en liste, for KRF, i Oslo, da.
Og Elin Winnem, hu kom høyere på lista, enn Magne Winnem, mener jeg å huske, at Magne Winnem sa, en gang.
Enda hu ikke hadde vært aktiv i politikk, så lenge som Magne Winnem, mener jeg å huske, at Magne Winnem sa.
Så det var visst enklere, å komme høyt opp på listene, i KRF, enn i Høyre da, hvis jeg skjønte Magne Winnem riktig.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hu Cille husker jeg som en veldig strukturert butikksjef.
(Selv om jeg bare jobba i samme butikk som henne, denne ene gangen, som leder, i Rimi).
Jeg var jo vant med å rydde alle hyllene, hver kveld, på Rimi Nylænde.
Så jeg hadde jo tenkt til å begynne å rydde hyller, den vakta, som jeg skulle jobbe, på Rimi Karlsrud og.
Men da forklarte hu Cille meg det.
At hu ville at jeg først skulle henge opp noen nye plakter, (som Rimi sendte ut til butikkene, hver måned vel), i taket, på Rimi Karlsrud der.
Og etter det, så ville hu, at jeg skulle rydde hyller, (var det vel).
Og da ville hu at jeg skulle rydde hyller sånn, at jeg først rydda de hyllene, som var viktigst, for kundenes inntrykk av butikken, (var det vel).
(Mener jeg å huske, at hu sa, ihvertfall).
Og hvilke hyller som hu Cille sa at det var viktigst å rydde.
Det husker jeg ikke nå.
Men det var vel muligens de tørrvarehyllene med middagsmat i, (tror jeg).
Og vel også de hyllene som kundene så, med en gang som de kom inn, i butikken.
(For de hyllene, som var, rett etter inngangen.
At de hyllene så ryddige ut.
Det var visst viktig, for kundenes inntrykk av butikken, da.
Mener jeg å huske, at ble sagt, i Rimi, ihvertfall).
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Den ledervakta, som jeg jobba, under hu Cille, på Rimi Karlsrud.
Det tror jeg må ha vært en dag, vinteren 1995/1996.
For jeg mener å huske det, at jeg ble nødt til å kjøre inn på Rema Karlsrud sin parkeringsplass der, (etter å ha stengt Rimi Karlsrud, og sluppet ut tre-fire unge damer, som jeg liksom sjefa over der da, den seinvakta).
Og stå der litt.
For det var så kaldt, at jeg nesten ikke så noe, gjennom vinduene, på HiAce-en min, da.
Så dette må nok ha vært i januar eller februar, i 1996, (eller noe sånt), hvis jeg skulle tippe, ihvertfall.
Så på den tida her, så hadde Magne Winnem slutta i Rimi da, (hvis jeg ikke tar helt feil).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Eller, det hu Cilla sa til meg, når vi snakka om hva jeg skulle gjøre på den vakta, det var vel det, at det var det samme for henne, om jeg begynte med å rydde hyller.
(For å bli litt varm i trøya der, liksom).
Men det hu syntes var viktigst,(sa hu), det var at jeg ble ferdig, med å henge opp de de plakatene, iløpet av den ledervakta, som jeg jobba der, da.
Så hu Cille var veldig klar da, (vil jeg si), på hvordan hu prioriterte.
Så da hang jeg jo selvfølgelig opp de plakatene.
(Etter at jeg først fikk summa meg litt der, da).
Og så var det bare å rydde hyller, (og vel muligens også melkekjøla), da.
Men på Rimi Karlsrud, (under hu Cille), så var det ikke sånn, som det var på Rimi Nylænde, på den her tida.
At absolutt alle hyllene skulle ryddes, (altså at alle varene skulle trekkes fram, sånn at hyllene så fullere ut), hver kveld.
Men hvis man kikker i Rimi sin profilhåndbok.
Som er en bok, som skal finnes i hver Rimi-butikk, vel.
(Mener jeg å huske, ihvertfall).
Så står det vel ikke noe der, om at alle hyllene i butikken, skal ryddes, hver dag.
Hvis jeg har skjønt det riktig, ihvertfall.
Så butikksjef Elisabeth Falkenberg, (og assisterende butikksjef Hilde fra Rimi Hellerud, og distriktsjef Anne-Katrine Skodvin), på Rimi Nylænde, de la vel lista litt høyere, (tror jeg), enn det Rimi sin profilhåndbok gjorde, da.
Hvis jeg har skjønt det riktig, ihvertfall.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og når jeg rydda hyllene, den tida jeg jobba, i Rimi.
Så skar jeg samtidig firkanter, (som noen vel pleide å si, i Rimi, muligens Irene Ottesen, fra Rimi Bjøndal).
(Det vil si å skjære bort den delen av eskene, som stod nærmest kundene.
Sånn at kundene kun så varene og ikke noe av eskene da, i hylla).
Hvis det var noen esker, som begynte å bli tomme.
Så tok jeg ut varene, av de eskene, og la de varene løst, fremst i hylla, da.
Og hvis det lå tom papp, i hyllene, så tok jeg selvfølgelig og la det, i en handlekurv, som jeg gikk rundt med, da.
Og hvis jeg fant noen varer med ødelagt emballasje, etc., så tok jeg også med de varene, i den handlevogna, og tok de varene inn på lageret, når jeg tømte pappen, i papp-pressa.
Og jeg pleide også å rydde topphyllene, i samme slengen.
Ved at jeg også trakk fram de kartongene som stod på topphyllene.
Og rydda topphyllene, ved at jeg satt eskene enten til høyre eller venstre, oppå topphylla, (sånn at det for det meste ikke stod noe, på midten av topphylla).
Og jeg pleide også å ta ned fra topphylla, i samme slengen.
Sånn at det var minst mulig varer på topphylla, og mest mulig i hyllene.
Selv om jeg vel hadde noen små variasjoner i hvordan jeg rydda topphyllene, den tida jeg jobba, i Rimi.
Men i hovedtrekk, så gjorde jeg det sånn, hele den tida, som jeg jobba, i Rimi.
Sånn at jeg prøvde å få hyllene til å se strøkne ut, da.
Og jeg facet også alle varene, i samme slengen, forresten.
(Sånn at etikettene, på alle varene, stod vendt rett fram, da).
Dette var sånn jeg hadde vendt meg til, å rydde hyller, da.
Fra den tida jeg jobba som assistent, på Rimi Nylænde, fra 1994 til 1996.
Og jeg hadde jo også jobbet med å rydde hyller/trekke fram varer, enkelte ganger, (sammen med Knut Hauge, blant annet), på OBS Triaden.
(En gang det var lite å gjøre, i kassa der, vel).
Så jeg visste jo hvordan en ‘shinet’ butikkhylle skulle se ut, (må jeg vel si).
(Siden Matland/OBS Triaden, var en butikk, som la lista høyt, når det gjaldt butikkstandard, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men da Knut Hauge og jeg, lærte å shine hyller, på OBS Triaden.
Så forklare vel han broren til hu lyshåra i frukta der det.
(Hvis jeg husker det riktig).
At etikettene på varene, skulle faces, sånn at de stod vendt, i den retningen, som kundene pleide å gå.
Men det her turte jeg ikke å begynne med, på Rimi.
For jeg ville ikke begynne å spekulere, på hvilken retning, som kundene pleide å gå, inne på Rimi Nylænde der, osv.
For jeg orka ærlig talt ikke, å risikere, å ende opp i en diskusjon, med Elisabeth Falkenberg og/eller Hilde fra Rimi Hellerud.
Om noe som jeg ikke kunne dokumentere.
(Sånn som hvilken vei, som kundene pleide å gå, for eksempel).
For jeg så nok på Elisabeth Falkenberg og Hilde fra Rimi Hellerud/Trosterud, som å være litt sære/vanskelige, da.
Så derfor holdt jeg vel heller kjeft, om at jeg hadde lært det, på OBS Triaden, at varene vel helst burde vende, mot den retningen, som kundene oftest pleide å gå, da.
(For hvis jeg hadde begynt å ‘bable’, for mye om det her.
Så hadde dem nok bare sagt at jeg var ‘gæern’, (eller noe), på Rimi Nylænde der, tror jeg.
Jeg forestilte meg vel kanskje det, at dette ville ende opp i en tilnærmet endesløs diskusjon, hvis jeg begynte å ta opp det her, da.
For en medarbeider der, hadde kanskje sett en kunde, som gikk den og den veien, en gang, da.
(For å ta et eksempel).
Så dette her hadde nok blitt et litt for komplisert tema, å ta opp, på Rimi Nylænde, frykta jeg nok.
Siden jeg nok antagelig må ha syntes det, at det var en del sære folk, som jobba i Rimi, på den her tida, da.
Noe sånt).
Og dette her, det stod det vel heller ikke noe om, i Rimi sin profilhåndbok, (hvis jeg husker det riktig).
For Rimi var jo en budsjettbutikk.
Til forskjell fra Matland/OBS Triaden, som var en fullsortimentsbutikk, (eller et hypermarked, kan man vel også kalle det), som vel hadde rundt tjue ganger, (eller noe), så mange vareslag, som en vanlig Rimi-butikk, da).
Så jeg bare facet varene, sånn at de stod vendt rett fram, da.
(Og satset på at det ble greit, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida, som jeg bodde, som den lengstboende beboeren, på Ungbo.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 4.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 4 – Kapittel 29: Rep-øvelse
Man skulle kanskje tro, at Forsvaret ville la meg hvile litt, etter den tøffe førstegangstjenesten, i infanteriet, som jo var det tøffeste, (ifølge Andre Willassen, fra Gjerdes VGS., ihvertfall).
Men neida, bare såvidt over et år etter at jeg var ferdig, i Geværkompaniet, så var det inn til rep-øvelse, i mob-hæren, i to-tre uker, (var det vel).
Det var vel til Jørstadmoen, at vi først skulle.
(Noe sånt).
Men jeg lurer på om jeg møtte opp på Lutvann, eller noe, og fikk utstyret der.
Men dette husker jeg ikke helt sikkert.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Eller nå kom jeg på det.
At jeg gikk vel alene inn på Jørstadmoen der vel.
Så jeg hadde nok tatt toget dit.
Og der møtte jeg Warming, fra Geværkompaniet.
Warming var en slags ansvarlig, på den her øvelsen, da.
Og Warming var faktisk en av de første, som jeg så, da jeg dukka opp på Jørstadmoen der, da.
Jeg var litt stressa, og lurte på om jeg skulle gå gjennom teltet, som de ansvarlige hadde satt opp der.
Men da forklarte Warming at det skulle jeg ikke, da.
Og en kvinnelig kollega av Warming lo av meg vel.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg kom på et lag, sammen med noen folk, som jeg ikke likte noe særlig, må jeg si.
Lagføreren var en kar, med skjegg, mener jeg å huske.
Og en av de andre på laget, han var fra Torshov, husker jeg.
For han fikk med seg fotballen min, (som jeg tok med iløpet av den første uka vel, for da fikk vi dra hjem igjen, om kveldene, de første dagene, da).
Så da måtte jeg dra oppom han karen, i hovedgata liksom, på Torshov der, for å få tilbake fotballen min, som han stakk av med da.
(For den lå i bilen hans, da).
Dessuten så var det en kar som jobba i Zurich forsikring, som dukka opp på laget vårt, i siste liten, husker jeg.
Og en kar fra Stabæk vel, (eller Bærum ihvertfall), som havna i bråk med en vestlending, på den her øvelsen, husker jeg, (og jeg måtte nesten prøve å hjelpe han da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg ble litt forfjamset, over å plutselig være i militæret igjen, (husker jeg).
Så jeg klarte å ringe faren min, og klage, husker jeg, fra en telefonkiosk, på Jørstadmoen der, da.
(Noe jeg hadde holdt meg for god til liksom, hele året, i Geværkompaniet).
Men faren min mente vel at når jeg klarte meg gjennom et år, i førstegangstjenesten, så burde jeg vel klare å komme meg gjennom noen uker, på rep-øvelse også.
Og det burde jeg vel.
Men jeg hadde vel kanskje ikke våkna helt opp, på den rep-øvelsen ennå da, da jeg ringte faren min.
Det er mulig.
Så sånn var kanskje det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var som sagt sånn, at man fikk lov, til å dra tilbake til Oslo, om kveldene, på den her øvelsen.
Og da var det sånn at jeg pleide å få sitte på, med noen medsoldater, som var på øvelsen, da.
Og da hendte det, at jeg ga dem jeg fikk sitte på med, noen røykpakker, husker jeg.
Av de som Glenn Hesler pleide å kjøpe med for meg, i Sverige.
(Når han tømte automater, like ved svenskegrensa).
Som takk for skyssen da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En annen av de på laget, det var en kar, som jobba på Tollpost-Globe, eller hva det firma heter igjen, på Karihaugen der.
(Like ved Ellingsrudåsen der, da).
Og han gadd faktisk å hente meg, (til og med), ved Torgbua der, ihvertfall en morgen, (husker jeg).
(En morgen som jeg var litt treig også vel).
Så det var ikke dårlig.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det gikk mye i grisehistorier, på det her laget, da.
Han lagføreren med skjegget, han fortalte det, at han hadde vært sammen med ei finsk dame, en gang.
Og hu hadde plutselig bare løfta på dyna og fisi, sa han.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Alle fortalte grisehistorier, unntatt han fra Tollpost-Globe og meg vel.
Men han fra Tollpost-Globe, han fortalte meg det, (da jeg hadde vakt, eller noe), at da han var i militæret, så var de i Amerika, (eller noe), som del av noe militære greier, da.
Og på en festival der, så hadde en soldat gått inn i et smug, for å pisse, og da hadde ei dame, (som også skulle pisse der), bare satt rumpa i været, og latt han pule henne der, da.
Og den historien gjenfortalte jeg da, til resten av laget, mens de fortalte grisehistoriene, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Han fra Torshov, han fikk hele laget til å bli med på å spleise på et fenalår, som han gikk og spikka på, og delte ut biter fra, under øvelse Elg-delen, av den her rep-øvelsen, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og mange av de på laget, var litt kua, til vanlig, tror jeg.
For når vi var på rep., så skulle de absolutt drikke så mye, da.
Inne i skauen og overalt da.
Noe jeg ikke helt skjønte poenget med da.
(For jeg syntes vel at det var artigere, å drikke på byen og sånn, da.
Istedet for i noen grøfter inne i skauen, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så jeg kjøpte ikke noe alkohol, under selve Øvelse Elg 1994, som var den øvelsen, som vi var med på da.
(Og vi forflyttet oss, fra Jørstadmoen til HV-leieren på Terningmoen, hvis jeg husker det riktig, under den her øvelsen, da.
Når vi ikke var i skogen, i Kongsvinger-traktene, da).
Og den første dagen, (var det vel), under Øvelse Elg.
Så huska ingen på laget, (unntatt meg), hvordan man kneppet syvduker-telt.
Men de andre på laget, (han fra Torshov vel), de hadde fått en bensinstasjon-kar, i Kongsvinger-traktene, til å levere noen kasser med ølbokser, opp til der vi hadde teltplass, da.
Inne i skauen, da.
(Uten at skjønte hvordan de klarte det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men det var liksom min tur, til å også gå og kjøpe meg noen aviser og potetgull og sånn da, på bensinstasjonen der, da.
Så da, så bare tegna jeg en tegning, av hvordan man knepte et sånt sjuduker-telt, da.
(For jeg huska det i huet da, fra Geværkompaniet).
Og så stakk jeg bare ned på bensinstasjonen, og lot de andre kara kneppe teltet, da.
Og da jeg skulle gå tilbake igjen fra bensinstasjonen, så stoppa han lederen for hele rep.-øvelsen meg, og ba om å få kikke oppi bæreposen min, da.
(For han så kanskje etter øl, eller noe sånt, da).
Noe jeg klagde over, (da jeg kom tilbake til laget), for jeg var ikke sikker på om han høye offiseren hadde lov til å liksom nesten ransake meg, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
10 Torp var forresten også på Jørstadmoen, husker jeg, på den her øvelsen.
Han gikk rundt aleine på Jørstadmoen der, en gang, mens jeg gikk rundt med noen fra det her laget, da.
Og 10 Torp, (fra Geværkompaniet, han verneombudet, som fikk sparken som verneombud der), han kalte meg ‘Ribs’, (som var klengenavnet mitt, på Terningmoen), og sa hei da.
Og jeg rakk vel bare såvidt å si fra, til 10 Torp, om at jeg også hadde møtt Warming der.
Før jeg måtte stikke, da.
For de her folka, på laget mitt, de venta vel ikke på meg akkurat, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Den første natta, som vi sov i telt der, så hadde visst jeg den uvanen fortsatt, som jeg vel også fikk tyn for, (eller ihvertfall ble baksnakket på grunn av), av Bø, i Geværkompaniet.
At jeg liksom, (som min fars kamerat Atle, fra Oslo, hadde gjort, husker jeg, på 70-tallet, i Leirfaret 4B, som jeg vel har skrevet om, i Min Bok), nemlig laget ‘koselyder’, når jeg skulle sove.
Og det reagerte de her på laget mitt skikkelig sterkt på da, (husker jeg).
Så det er kanskje ikke sånn, som min fars kamerat Atle, fra Oslo, fortalte meg, da jeg var barn, nemlig at ‘alle har koselyder’.
(Det er mulig).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg gjorde det ikke så bra på skytinga, på Jørstadmoen der, husker jeg.
Jeg hadde jo klart å få sju merker, da jeg var i Geværkompaniet.
Så jeg ble litt sur, når jeg skøyt så dårlig, på den her rep-øvelsen da.
Men det var kanskje fordi at min ‘øvelse-AG’ var ekstra skranglete.
Eller at siktet var dårlig stilt inn.
Eller at jeg var stressa da.
(Noe sånt).
Det er mulig.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og på bussen, etter skytinga, så var det en på laget, som tilbydde meg en slurk med tyrker-shot, (som han hadde laget selv vel), på en lommelerke da, var det vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg har jo aldri vært noe glad i melk.
Så på den her øvelsen, så prøvde jeg det, å unngå å drikke melk, da.
Og når noen spurte meg mer om det.
Så måtte jeg svare noe, syntes jeg.
Og da sa jeg at ‘melk er for kalver’, da.
Men de ordene måtte jeg nesten spise opp, husker jeg.
For jeg husker at jeg ble sliten, på slutten av den her øvelsen.
Så jeg drakk melk likevel, en av de siste dagene der da, husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker ikke alt fra den her rep-øvelsen så veldig bra.
Men det var sånn, at vi først var på Jørstadmoen da, i noen dager, (og bodde i lagstelt vel, som er sånne ganske store telt, med vedovner i, da).
Og så var vi noen dager, på Terningmoen, (i HV-leiren vel, som også består av sånne lagstelt, da).
Og så var vi en del dager på Øvelse Elg, da.
(En uke kanskje, i knappetelt, da).
Og på Terningmoen, så fikk vi også fri, om kveldene.
Og jeg var så vant, til å dra på diskoteket Alexis, på torsdagskveldene, fra da jeg avtjente førstegangstjenesten, i Elverum, et drøyt år, før det her, da.
Så jeg dro jo da selvfølgelig med meg hele det her laget, til Alexis da, på torsdagskvelden.
I feltuniform og sånn, da.
Noe som vel ikke var så vanlig, på Alexis.
Og jeg tenkte jo heller ikke på det, at vi jo var rep-soldater, og ikke unge førstegangstjeneste-soldater, (sånn som jeg hadde vært, da jeg var i Geværkompaniet, et drøyt år, før det her), da.
Så vi passa vel kanskje ikke så utrolig bra inn, på Alexis, for å si det sånn.
Men vaktene slapp oss inn, da.
Så de kjente meg kanskje igjen fra tiden i Geværkompaniet?
(Eller de syntes kanskje at det var greit, med rep-soldater der?).
Hva vet jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Vi skjønte vel det, at vi ikke passa så bra inn, på Alexis.
Så vi dro heller videre, til noen andre steder, i Elverum, da.
Blant annet til et sted, hvor folk tok av til trekkspill-musikk, (fra noen plater, vel), husker jeg.
Og der gikk en høy, kraftig kar, (med mørkt hår), på laget, (fra Stovner vel), på henda, på dansegulvet, husker jeg.
Noe jeg ble rimelig flau for, husker jeg.
Siden jeg liksom var i lag med han ‘harry’ karen som gikk på henda, på dansegulvet der, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Han på laget, fra Bærum, han gikk rundt og lukta skyllemiddel, på enten Jørstadmoen eller Terningmoen.
For dama/kona hans, hadde vaska feltjakka hans, og brukt skyllemiddel da.
(En av de kveldene, som vi hadde fått lov, til å dra hjem).
Men det var en på laget, som sa til han, (og det hadde vi vel også lært, i Geværkompaniet, mener jeg å huske), at man skulle ikke bruke skyllemiddel, på de feltjakkene.
For da ble impregneringa, på de feltjakkene, ødelagt da, (mener jeg å huske, at ble sagt, ihvertfall).
Og han fra Bærum, han kom også med noen grisehistorier da, husker jeg.
Han fortalte det, at kona hans pleide å suge han, når hu var gravid, (istedet for å la han knulle henne, da).
Jeg regner med at det var det han mente, ihvertfall, for han sa vel noe sånt, som at det var andre ting, som det gikk an, å gjøre og.
(Enn å ha samleie da, var det vel, som han ‘babla’ om, da).
Og en gang, (fortalte han også), som han og noen venner av han, hadde dratt til Sørlandet, (eller noe), i bil, (på hyttetur, eller noe), da.
Så hadde dama hans plutselig bare begynt å suge han, i baksetet, på bilen, mens folka, i de andre bilene, som også stod i kø der, kunne se alt som foregikk da, gjennom sidevinduene, i bilene sine da, (fortalte han).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og da vi kom på Øvelse Elg, så var det plutselig en vestlending, som stod og ‘gaula’, på vestlandsk dialekt, langt ute i skauen, ved Kongsvinger der, da.
Og da ble vi fra Østlandet ganske sure, da.
For å høre en som skriker på vestlandsk, (eller om det var bergensk), i skogene på Østlandet.
Nei, det var noe som skurra ved det, liksom, (syntes jeg da).
Så han fra Bærum, han gikk bort til han vestlendingen, som var så forbanna, da.
Og jeg gikk også bort til dem, da.
(Mens resten av laget så på, da).
For jeg tenkte vel det, at jeg måtte hjelpe han, på laget, (fra Bærum).
For han var kanskje litt utafor, siden han dreiv og fortalte sånne private sex-historier, om hva kona gjorde, mens hu var gravid, og sånn, tenkte vel kanskje jeg, da.
(Noe sånt).
Så jeg bare holdt AG-en foran meg, da.
Klar til å kline til han vestlendingen, med kolben, på AG-en, hvis han begynte å slåss med han fra Bærum, eller meg, da.
Og da bare gikk han vestlendingen bort, etterhvert.
Men jeg ble ganske skjelven, av det her, da.
(Men jeg tenkte vel det, at jeg måtte hjelpe han på laget, da.
Spesielt etter det som hendte, med at jeg ikke hadde hjulpet fetteren min Ove.
Da han ble banka opp, bak Stortinget der, mens vi venta på nattbussen, noen måneder før det her da, (sommeren 1994).
Da hu døve kusina vår Lene også var der, blant annet.
Så jeg syntes at det var tåpelig, av Ove, å starte å bråke da, med en svær brande der, mens vi venta på nattbussen, da.
Og jeg mente vel det, at det var mer min jobb, å prøve å beskytte Lene, som var døv, enn å prøve å beskytte Ove, som liksom var en ‘idiot’ da, og som begynte å bråke, på byen, i Oslo, selv om vi var i lag, med den døve kusina vår, og søstera mi, osv., der).
Men det ordna seg ihvertfall, uten at det ble noe slåsskamp og skader, eller noe sånn, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På Øvelse Elg, så ble ‘alle’ plutselig helt dritings, mens vi lå i knappetelt, inne i en skau, da.
Jeg også ble full, husker jeg.
Han fra Torshov tulla, og spurte om jeg skulle ha litt sprit oppi noe frukt-cocktail, som jeg dreiv og spiste av, da.
(Fordi ingen andre ville ha den boksen vel).
Og jeg sa at det var greit.
For det er mulig at jeg var med og spleisa på den spriten og.
Ihvertfall så var jeg med og spleisa på det fenalåret da, mener jeg å huske.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og vi på laget, vi hadde vel en vakt, som lå en del meter unna teltet, ved et jorde, eller noe.
Og han var det noen som skulle prate med, da.
(Muligens lagføreren vel).
Men det var vanskelig å finne han da, for mellom vakta og teltet, så lå det fler andre telt og.
(Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).
Og det var mørkt, og alle var fulle da.
Men jeg mener at jeg fant han vakta ‘borti der’ et sted, da, (i fylla).
Og fikk ‘babla’ noe greier til han, da.
(Jeg mener at han vakta kan ha vært han fra Stovner, som gikk på henda, inne på det utestedet, i Elverum, torsdagen før det her.
Det er mulig).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker at vi traska rundt, i Kongsvinger-skogene der.
Og en gang, mens vi stod ute i regnet, under en nattmarsj, da.
(Var det vel).
Så kom Warming, fra Geværkompaniet, bort til meg, husker jeg.
Også sa han bare ‘hater du nå, Ribsskog?’.
Også gikk han bort igjen.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg hadde blitt litt sterkere, på det drøye året, som hadde gått siden førstegangstjenesten.
Og jeg hadde holdt meg i form, for jeg hadde trent mye fotball, tennis og badminton, da.
Så jeg prøvde meg faktisk på å bære MG-en, noen få kilometer, ihvertfall.
Ute i skogen, på en marsj, på den her øvelsen, da.
Og det klarte jeg ganske greit, vel.
Så jeg hadde nok blitt litt sterkere, av å ha ansvaret for å stable kjølevarene, i Rimi.
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På et lag, så var det ei dame, som var med, (mener jeg å huske).
Og ifølge lagføreren vår, så hadde visst hu liggi, mer eller mindre, ‘kuk i ræv’, (som de kalte det, i militæret), med to mannfolk, (med arma dems oppå seg, og sånn, vel), i teltet, da.
(Enda hu hadde type vel, mener jeg at noen sa).
Altså at de nesten hadde hatt sex, med klærne på, mens de lå der, tett i tett, i knappeteltet sitt, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var vel også muligens på den her øvelsen, at jeg begynte å bable om noe som Magne Winnem hadde fortalt meg, den gangen som han dro meg med, på møte i Unge Høyre, i Stortingsgata, sommeren 1991.
Nemlig at Anniken Huitfeldt, i Arbeiderpartiet, hadde ei søster, (Cathrine Huitfeldt), i Høyre, (siden noen nevnte Anniken Huitfeldt vel, på den øvelsen da, antagelig).
(Selv om jeg seinere har funnet ut, at Winnem tok feil vel, og at de to egentlig er kusiner).
Men da var det noen som så stygt på meg vel, når jeg begynte å prate om de her Huitfeldt-politiker-damene, da.
Så det var det visst ikke lov å prate om, da.
(Så etter det her, som var på begynnelsen av øvelsen vel, så holdt jeg vel mest kjeft, vel.
Hvis det ikke var på en HV-rep, at jeg begynte å prate om det her, da.
Bare for å ha noe å prate om vel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Den siste dagen, på øvelsen, så gikk vi enda mer, inni skogene, på Kongsvinger, da.
Jeg husker at de fleste vel var rimelig lei all den her gåinga, på den her øvelsen.
Han troppsjefen, (eller hva han var), gikk rundt med en stor radio der da.
(Hvis det ikke var noen andre som hadde radioen).
Og jeg tulla litt da, og sa at de kunne hatt en sånn ‘Motorola’.
For Motorola hadde begynt å selge GSM-mobiler, (var det vel), på den her tida, da.
Og en gang, mot slutten av Øvelse Elg 94 vel, forresten.
Så spurte noen på laget vårt, (var det vel), han troppsjefen, om hva som skjedde.
Og da, så svarte ikke troppsjefen.
Men han begynte bare å synge på en sang, av ei svensk dame, (som var populær, på den her tiden), og som gikk sånn her, ‘vem vet, inte du, vem vet, inte jag’.
(Så det var nesten som at han var med i en musikal, eller noe, kan man kanskje si.
For å overdrive litt kanskje, men likevel.
Det var ikke langt unna, liksom).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg husker det, at jeg spiste tortilla-chips og salsa-dressing, fra Maarud vel, mens vi venta på et tog, eller noe.
Tilbake til Jørstadmoen, kanskje.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og da vi dro fra Jørstadmoen.
Så stakk han fra Torshov som sagt av, med fotballen min.
For med en gang vi fikk lov til å dra.
Så bare stakk han, fort som faen da.
Men jeg fikk telefonnummeret, til han fra Torshov, av noen på Jørstadmoen, da.
Så jeg ringte han da, og fikk adressen hans.
Og han stod i et vindu, i andre eller tredje etasje, ut mot ‘hovedgata’, (som lå i en bakke, må man vel si, hvor trikken kjørte vel, liksom oppover forbi Ringnes/Frydenlund bryggeri der, osv., overfor Birkelunden), på Torshov der, da.
Og han gjenkjente meg, da jeg kom traskende oppover den gata, etter å ha tatt trikken, (eller noe), et stykke, vel.
Også fikk jeg fotballen min da, og stakk tilbake Ungbo, på Ellingsrudåsen.
(Han var forresten rørlegger, eller noe, han fra Torshov, vel.
Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På veien tilbake, fra Jørstadmoen, til Oslo.
Så fikk jeg forresten haik, med en kar, i en svær, (og muligens gammel, men oppusset), amerikaner, (som til og med var en cabriolet, vel).
(Et ‘glis’, som man vel kaller det).
Han fikk jeg haik med til Eidsvoll, (eller hva det stedet i nærheten av Jørstadmoen, heter igjen).
Jeg huska det, at det hadde vært et mord, på ei tenåringsjente, ved Jørstadmoen, like før den her øvelsen.
(Noe jeg hadde lest om i VG og Dagbladet, vel).
Men jeg måtte nesten spørre han i amerikaneren, for å være sikker, da.
Og han kunne bekrefte det, at det var sånn, at ei tenåringsjente hadde blitt funnet myrdet der, (like ved der jeg stod og haika vel), et par uker tidligere, da.
Og etter det her, så ble han litt rar, han som kjørte den amerikaneren, vel.
(Ihvertfall så ble det ikke sagt så mye mer, etter det her, vel).
Og jeg gikk ut av bilen hans, midt i et kryss, i Eidsvoll der, (var det vel).
(Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).
Men det var jo kult gjort, å la meg få sitte på, inn til der toget gikk fra da, må man jo si.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mens jeg var på den her øvelsen, så leste jeg forresten om det, i avisene.
At det hadde vært ran, på en Rimi, på Lambertseter.
Og jeg lurte på om det var på Rimi Nylænde da, husker jeg.
(For det lå jo tre Rimi-butikker, på/ved Lambertseter, på den her tida, da.
Nemlig Rimi Nylænde, Rimi Munkelia og Rimi Karlsrud, da).
Og det var det visst, da.
Og det var Morgan Lunde, (en kjent håndballspiller og rocke-vokalist, i bandet Svidd Grevling, som kjente Sanne-brødrene, Thomas og Henning, som jobba på Rimi Nylænde, og derfor fikk ekstrajobb, i butikken, mens han studerte på BI, og spilte håndball, sammen med Sanne-brødrene, på Bækkelaget, vel), som hadde sitti i kassa, under ranet, (husker jeg at jeg fikk vite, da jeg kom tilbake på jobb igjen).
Raneren hadde visst tatt tak i Rimi-skjorta til Morgan, og trua han med kniv, da.
Og Morgan hadde da bare rygga tilbake, (så hardt han kunne vel), på kontorstolen sin, i kasse 2 der, da.
Og så hadde raneren tatt noen penger, i kassaskrinet der, da.
(Men man må vel si at han Morgan gjorde det riktige.
For vi lærte jo på ranskurs, i Rimi, at man ikke skulle ofre liv og helse, for å stoppe ranere, da.
Rimi ville heller miste noen penger, enn å miste sine medarbeidere, liksom.
Ble det sagt ihvertfall, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på Ungbo.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i den neste kapitlene, av Min Bok 4.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Jeg sjekka det på nettet nå.
Og det var ikke Jørstadmoen, som vi først var på, på den her rep-øvelsen.
Men det var Sessvollmoen, vil jeg si, at det virker som, når jeg søkte om navn på militærleire, osv., på nettet nå.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
På den her rep-øvelsen, så var det forresten en på laget vårt, som var web-designer, husker jeg.
Men han slapp unna øvelsen da, pga. jobb, eller noe, vel.
Og det var litt flaut for meg, husker jeg, som hadde gått på NHI og datalinja, på handel og kontor, og sånn.
Og som jobba på Rimi.
At det var en vellykket web-designer, på laget, som slapp unna øvelsen, da.
Så da ble jeg ikke akkurat mer fornøyd vel, på den her øvelsen, etter denne episoden.
Det var nesten som å få meg et slag på trynet, (eller noe), må jeg vel nesten si.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Han fra Torshov, (som ‘rappa’ fotballen min, den siste dagen, av den her øvelsen).
Han sa ikke pils eller øl, om pils, da.
Men han brukte ordet ‘bayer’, husker jeg.
Og det var et ord, som jeg ikke hadde hørt før, (mener jeg å huske, ihvertfall), brukt om pils, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Det var også sånn, på denne øvelsen, (må det vel ha vært), da vi var på Terningmoen, de dagene.
At vi skulle ha en økt, (var det vel), i skytebane-området der.
(Ikke så langt unna gassbua vel, på Terningmoen, da).
Og laget vårt, vi ble kjørt, i en Volvo Jeep, (var det vel), av en eller annen grunn.
Og han fra Torshov, (var det vel), og de andre på laget da, de visste vel det, at jeg nettopp hadde vært et år, i Geværkompaniet, da.
(For det hadde jeg vel sagt, når vi fikk vite at vi skulle være, på Terningmoen der, i noen dager, da).
Så de spurte meg, når det var en bil som stod i veien vel, på skytebaneveien.
Om jeg visste en annen vei, til det området, som vi skulle til, da.
Og da kunne jeg fortelle det da, at skytebaneveien, den gikk liksom i sirkel, da.
Så da kjørte han sjåføren ned igjen til ved skytebane 1 og 2 der, (hvor jeg hadde vært med i garnisjonsmesterskapet, i skyting, på Terningmoen, et par år før det her, da).
Og der så surra jeg litt, så vi tok av til nettopp de skytebanene da, husker jeg.
Men så klarte jeg å forklare den riktige veien, da.
Og så kjørte han Volvo Jeep-sjåføren opp der, hvor vi hadde gått på marsj, opp noen seige bakker, mens det fortsatt var sommer, (må man vel si), sommeren/høsten 1992, under rekrutten, i Geværkompaniet, da.
Noe jeg sa fra om til de andre i bilen og vel.
At her gikk vi ofte marsj, og sånn, da.
Da vi kjørte opp de fæle bakkene, da.
(På skytebaneveien).
Men vi kom fram dit vi skulle til slutt, da.
Ved å kjøre den omveien som jeg visste om, da.
Hvis ikke dette var på en seinere HV-rep, da.
For mob-hæren ble veldig redusert, noen år etter den kalde krigens slutt, så jeg ble etterhvert overført til Heimevernet, (til en slags elite/spesial-avdeling der, som het 2018 støtteområde, i HV02), seinere på 90-tallet, (et par år etter denne rep-øvelsen, med mob-hæren, i 1994, da).
For også på noen av HV-rep-ene, så hendte det at vi havna på min gamle ‘hjem-leir’, Terningmoen, da.
Så det er mulig at jeg blander litt mellom den ene mob-hæren rep-en, som jeg var på, høsten 1994, og noen av de første HV rep-ene, som jeg var på, fra 1996 da, (var det vel).
For på de første HV rep-ene, så var vi som nevnt også noen ganger på Terningmoen, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Jeg sjekka tjenestebeviset mitt nå, (som jeg har lagt ut på nettstedet mitt), og der står det, at denne rep-øvelsen, var fra 5. til 19. september, i 1994.
Og jeg dimma jo fra førstegangstjenesten, i slutten av juni, i 1993.
Så denne rep-øvelsen, den var jo bare et år og et par måneder, etter at jeg var ferdig, i Geværkompaniet.
Så det var jo nesten mer som at jeg hadde hatt en lang ferie fra Geværkompaniet, nesten.
Enn at jeg skulle inn på rep, da.
(Hvis man overdriver litt, men likevel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
