Stikkord: Idar Sandersen
-
Min grandonkel Idar Sandersen var visst med på en slags ‘seanse’, i forbindelse med at han var med på å bygge Holmsbu billedgalleri, (i Jahrskogen), i sin tid
http://bibliotek.hurum.kommune.no/fotoarkiv/title.aspx?tkey=47657
PS.
Det er mulig at kunstnerkolonien i Holmsbu, kan ha vært litt sånn ‘halleluja’.
Og så har mine fisker-slektninger, (som fikk denne kunstnerkolonien som nabo), blitt dratt med på, å jobbe gratis, ‘her og der’, (i kunstens navn liksom), da.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Dette er muligens min farfar Øivind Olsen. Selv om han blir kalt Øivind Sandersen på bildet. Men Øivinds lillebror Idar kalte seg jo Sandersen hele livet, (etter sin oldefar Sander Madsen vel)
http://bibliotek.hurum.kommune.no/fotoarkiv/title.aspx?tkey=66014
PS.
Hu jenta helt til venstre, på samme rad som min farfar, heter visst Ellen Sandersen.
Det kan muligens være Øivinds lillesøster.
Min farfar fortalte meg en gang, (i 1979 eller 1980 vel), at de var cirka 11-12 søsken.
Hvis ikke det var 8-9.
(Og min farmor hadde også, cirka like mange søsken, (som Øivind).
Mener jeg å huske, at de sa).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Otto Arnestø, (nummer åtte fra venstre, på bakerste rad).
Det er nok min grandonkel Otto Bergstø, (som kokte over kaffen, i begravelses-selskapet til sin bror Gunnar Bergstø, i 2001), hvis jeg skulle tippe.
Disse etternavnene kan muligens ha blitt satt på, i ettertid.
Og disse flytta fra Arnestø til Bergstø.
Og de varierte også etternavna, mellom Sandersen og Olsen.
For på den tida, så bytta man jo, fra ‘islandske etternavn’ til ‘moderne sen-etternavn’.
Men da varierte det kanskje, fra år til år, om man brukte ‘islandske etternavn’ eller ‘moderne sen-etternavn’, da.
(Noe sånt).
Siden at dette nok var, en ganske lang overgangsperiode, (når man liksom kuttet ut de ‘islandske’ etternavna).
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Mer fra Facebook
PS.
Her er mer om dette:
Erik
Hei,var det sånn, at du hadde skrevet, til Hurum kommune, angående en eiendom, (Bergstø/Støaveien 29), som jeg eier/eide, en del av.
(Drammen tingrett ga bort min del til noen andre i slekta, etter at min grandonkel Idar Sandersen døde, ifjor.
Etter at min far frasa seg arv, etter at min grandonkel Otto Bergstø døde, i 2005).
Bare lurte på dette.
For jeg trodde først, at du da, var ei i kommunen, som hadde fått i oppdrag, i å utrede mulighetene, for denne eiendommen, (som har blitt solgt bak min rygg), for Hurum kommune.
(For det stod bare avsender/mottager, på det dokumentet jeg så).
Men jeg ser nå at du jobber, i Holmsbuopplevelser og på/med Holm gård, (og ikke i kommunen).
På forhånd takk for eventuelt svar!
Mvh.
Erik Ribsskog
Kristin Blichfeldt har godtatt forespørselen din.Hei,
Vet ikke helt om jeg forsto spørsmålet ditt..
Jeg fikk høre i vinter, at denne eiendommen skulle komme for salg.
Kunne være interessert i å kjøpe den sammen med ett vennepar, med tanke på å ev sette opp ett hus til.
Derfor spurte jeg kommunen om det ville være mulig med to hus på eiendommen.
Det fikk jeg til svar at det ikke var.
Vi var ikke med å by og slik jeg har forstått det er den nå solgt.
Jeg jobber altså ikke i kommunen, men kunne være intr i eiendommen med tanke på vår pensjonist tilværelse en gang i framtiden.Håper det ga svar på dine spørsmål.
Mvh
Kristin Blichfeldt
Holm gård
HolmsbuErik
Hei,takk for svar.
Ja, det er jo fem mål tom, (sånn som jeg har forstått det).
Og det er jo veldig fin utsikt.
Så det svaret, fra Hurum kommune, synes jeg, at høres rart ut.
Det er min onkel Runar, som selger det, visstnok.
Og han solgte atelierer til min grandonkel Gunnar, til naboen.
Og så solgte han visst resten, med en prisantydning, på 4.25 millioner.
Men jeg eier en del av Bergstø, (min far frasa seg arv da min grandonkel Gunnar Bergstø bodde, og jeg fikk et skriv om dette, fra en advokat Øvergaard, i Sætre).
Men da min grandonkel Idar Sandersen døde, i fjor, så ga bare Drammen tingrett min del, til mine slektninger, (som om Idar eide hele Bergstø, (han eide ‘bare’ en tredel).
Og det var på tross av, at jeg har kontaktet Drammen tingrett, mange ganger, for å få oppløst dette sameiet, fordi at jeg har hatt lyst til å selge meg ut da.
Og det har jeg prøvd på, siden 2011, (da jeg ringte namsmann Røisland som ba meg ringe tingrettsdommer Høisæter).
Men jeg har bare blitt tulla med av Drammen tingrett, selv om jeg har klagd til Domstoladministrasjonen, osv.
Det burde vært solgt samlet, mener jeg.
Da hadde man kanskje fått mer for det.
Det er visst Norges mest malte utsikt, (siden at Holmsbu-malerne, vel malte, mer eller mindre den samme utsikten, Oluf Wold Thorne var jo naboen, osv.).
Jeg har forresten gått i klasse, med Frode Holm, (fra Berger), under oppveksten.
Er det samme slekt som har hatt Holm gård, lurte jeg litt.
Disse salgene har foregått bak min rygg, og jeg eier cirka 1/18-del, av ‘de udelte’ Bergstø-eiendommene.
Jeg skjønner at du ikke har lyst til, å kjempe, mot byråkratiet, ellers kunne du fått kjøpt min del til takst, (altså min del av det ‘udelte’ Bergstø).
Men jeg kan sende om dette, til Sivilombudsmannen.
Så kanskje de kan se på det.
Mange takk for svar!
Mvh.
Erik Ribsskog
Erik
Hei,beklager hvis det blir mange meldinger!
Jeg fikk kun 190.000 kroner, for min del, av Bergstø.
Drammen tingrett nektet å løsne det opp.
Og så lot de som at Idar Sandersen eide hele Bergstø, da han døde.
Og så lot de min fars yngste bror Runar selge det, som bostyrer etter Idar.
Men min del var verdt 70.000 mer, for Runar byttet ut brøkene fra 2005, (fra advokat-firmaet i Sætre), med noen nye brøker, som han tok ut av lufta, liksom.
Så jeg prøver nå å få tinglyst, at jeg fortsatt eier cirka en prosent, av hoved-huset, (siden at jeg ikke har fått betalt for dette).
Men det nekter Kartverket i Hønefoss å la meg gjøre.
Og min far frasa seg arv da Idars brødre døde, men visst ikke, da Idar døde.
(Hvis jeg ikke blir holdt for narr).
Og det er også mulig, at de snyter meg, når det gjelder at det har vært penger under bordet, for eksempel, og innbo/malerier etter Gunnar Bergstø, (og muligens hans læremester Henrik Sørensen, for eksempel).
Men det var egentlig ikke det jeg lurte på.
Men du hadde hatt Vamp-konsert, på tunet, på gården deres, så jeg, på DT.no, i 2006.
Og da er det bilde av mine tidligere klassekamerater Hege Rønjom, (fra Berger skole), og Jeanette Oulie, (fra Svelvik ungdomsskole).
Dreiv de å spurte noe, om Bergstø, for eksempel, (lurte jeg).
(For å fleipe litt).
Men er det lov å spørre hva du hadde tenkt å bruke Bergstø til.
Var det noe i forbindelse med konserter, eller noe lignende?
På forhånd takk for eventuelt svar!
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Jeg har jobbet, i Rimi, i Oslo og Follo, fra 1992 til 2004. Og iløpet av den tida, så solgte jeg ikke, en eneste fersk reke, (for å si det sånn)
http://www.dagbladet.no/mat/heftig-kamp-om-rekekundene—minst-n-kjede-ma-selge-med-tap/68499035
PS.
Og da jeg jobba, i ferskvareavdelingen, på OBS Triaden.
(Noe jeg gjorde, studieåret 1991/92).
Så solgte/pakket jeg ikke, en eneste fersk reke, (sånn som jeg husker det).
(Selv om jeg husker, at jeg pakket, hele fisk, (for eksempel laks og torsk), osv.).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Men nå hadde vi, i alle Rimi-butikkene, en egen frysdisk, for frosne Grønlands-reker, (var det vel).
Og de solgte ganske jevnt og trutt, (husker jeg).
Men ferske reker, det er vel, for det meste, en ‘Sørlands-ting’, (må man vel si).
Selv om det smaker veldig godt, (husker jeg).
For faren min, er veldig ‘fan’, av ferske reker.
Og pleide å kjøpe de, på kaia, i Oslo, (fra en fiskebåt).
Selv om det var sånn, da jeg gikk, på NHI.
(På slutten av 80-tallet/begynnelsen av 90-tallet).
At en medstudent der, fra Hurum, (en som het Thomas vel), sa til meg det, at de ‘ferske rekene’, som ble solgt, fra kaia, i Oslo, de var frosne reker, som var tint, med varmt vann.
(Noe sånt).
For han NHI-karen, hadde jobba, som hjelpegutt, på denne fiskebåten, (sa han).
Men det var også sånn, en gang, (på begynnelsen/midten av 80-tallet), i Holmsbu.
(I Støa, heter det vel muligens).
At min far, og Idar Sandersen, (kan det vel ha vært), og meg.
Vi gikk, (eller om vi kjørte), til Støa, (var det vel), fra Bergstø, (ikke langt unna).
Og da, var det sånn, at det plutselig dukket opp, en fiskebåt.
(Eller om fiskebåten nettopp hadde dukket opp der, da vi kom fram, til brygga/kaia).
Og han fiskeren, hadde nettopp kokt reker, (ombord i fiskebåten).
(Og dette fikk faren min ‘snusen i’, da).
Og så spiste vi ferske reker, på brygga der, da.
(Husker jeg).
Og det var veldig god mat.
(Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Og da faren min dro meg med, ned til Jugoslavia, (sammen med Haldis Humblen og hennes datter Christell Humblen), sommeren 1980.
Så var det sånn, at den første dagen/kvelden, i Jugoslavia.
Så kjøpte vi hummer, (på et hotell), husker jeg.
(Etter å ha kjørt, i tre-fire dager, gjennom ‘hele’ Europa).
Og denne hummeren, åt vi utendørs, (med tilbehør), på en liten hotell-restaurant vel, (om kvelden), husker jeg.
Og det var også veldig god mat.
(Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Men om Oslo/Follo-folk, vil ha, disse ‘havets fristelser’, (som min Rimi-butikksjef-kollega Arne Risvåg, (som bodde på Kolbotn), omtalte disse rettene, (som han ikke likte), som).
Det veit jeg ikke.
Men man kunne kanskje prøvd, å tatt inn, en kasse, (med ferske reker), til helga, liksom.
(I en budsjett-butikk, i Oslo/Follo).
Men det kan kanskje, bli en del lukt, fra disse rekene.
Min far åt mye (ferske) reker, nede hos sin samboer Haldis Humblen, (på 80-tallet), ,husker jeg.
Og da var det vel sånn, at det var smartest, å ta ut rekeskall-søppelet, før neste dag.
For dagen etter, så lukter, sånn rekeskall-søppel, veldig vondt da, (sånn som jeg husker det).
(Det var vel min fars stedatter Christell, som først begynte å klage, på dette.
Noe sånt).
Så hvis man selger disse ferske rekene, så må man nok muligens, være veldig nøye, med renhold, osv.
Så det blir kanskje, en del ekstra-arbeid, (når det gjelder renhold), hvis man ønsker å selge, ferske reker, (i en budsjett-butikk).
Og dette, (ferske reker), er kanskje sånn mat, som folk ønsker å spise, på brygga liksom, (for eksempel).
(For å si det sånn).
Men det selger/solgte vel ganske mye, (av ferske reker), fra fiskebåten(e), på kaia/brygga, i Oslo.
Så den varen, ville vel kanskje solgt, fra matbutikkene, i Oslo, også.
(Hvis jeg skulle tippe).
Men det er mulig, at Meny selger ferske reker.
Det er kanskje en vare, som er mer aktuell, for Meny, (å selge), enn for budsjett-butikkene, liksom.
(Hvis jeg skulle tippe).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Plakaten ovenfor, er visst, fra en Rema-butikk.
Og den plakaten, står det ikke noe logo på.
Og det er ikke, noen farge, bak prisen, heller.
Så den plakaten er, litt kjedelig, (og lite selgende), må man vel muligens si.
(Og er nok ikke, i samsvar, med Rema sin profil.
Uten at jeg kan den på rams, liksom).
Det morsomste er, at det står PLU-koden, (på pris-plakaten), vil jeg si.
Da blir det, litt russisk nesten, (må man vel si).
For jeg tror, at kundene bryr seg, et sted sola aldri skinner liksom, når det gjelder, nøyaktig hvilken kode, som disse rekene, skal slås inn på, i kassa.
(For å si det sånn).
Kundene husker nok da heller kiloprisen.
(Hvis jeg skulle tippe).
Og så sjekker de nok heller, (på kvitteringa), om den har blitt slått inn riktig.
Istedet for, å liksom stå, over kassadama, for å prøve å se, om hu trykker, på akkurat de og de tall-knottene, liksom.
(For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Så her må butikk-lederne, henge opp, en lapp, i kassa.
Og på den lappen, må det stå, hvilken kode, som ferske reker, skal slås inn på, da.
(For å si det sånn).
Så den informasjonen.
(Hvilken kode, som ferske reker, skal slåes inn på).
Den hører hjemme, i kassa.
Og ikke på pris-plakaten, liksom.
(For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Jeg kan ikke huske, at jeg noen gang har sett, en Rema-butikk, med selvbetjenings-kasse.
Men det er mulig, at Rema Teie, (fra Dagbladet-artikkelen), har noen sånne kasser.
(Hvem vet).
Og da er det kanskje greit, å prøve, å lære kunden PLU-koden, for ferske reker.
(Allerede ute i butikken).
Det er mulig.
Men da viser nok dette, at det blir, en rolle-blanding, i butikkene, med disse selvbetjenings-kassene.
(Vil jeg si).
Kundene blir både kunder og butikk-folk, (må man vel nesten si).
De må lære seg PLU-koder og å scanne strek-koden med riktig vinkel, osv.
Og ikke slå feilslag, osv.
Når en kasserer slår feilslag, så er det jo butikken sin feil.
Men når en kasserer kan slå feil.
Så kan jo en kunde slå feil og.
Og da blir det kanskje, en juridisk gråsone.
Er kunden da å regne, som ansatt, eller kunde/butikktyv, liksom?
Hvis han skal regnes som ansatt, så må butikken si, at det er menneskelig, å gjøre feil.
(For det sier de jo, hvis en kasserer, slår feil).
Så kundene får altså, en dobbelt-rolle, (når de bruker selvbetjenings-kasser), vil jeg si.
De blir både kunde og butikk-medarbeider, liksom.
(Noe sånt).
Så dette med selvbetjenings-kasser, var det kanskje, noe tull, å ‘hive inn’, i butikkene.
(I forrige tiår).
For da får kundene også, en slags ‘sjef’, som står, og skriker til dem, hvis de glemmer, å slå inn, en bærepose, (for eksempel), på riktig måte.
For riktig måte, å slå inn bæreposer.
Det varierer, fra kjede til kjede, og fra land til land, da.
For å si det sånn.
Så kundene burde kanskje, fått opplæring/kurs, i å bruke, disse selvbetjenings-kassene.
(Noe sånt).
Og hvorfor ikke ha standarder, som er like, i alle kjedene, (når det gjelder hvordan man slår inn bæreposer, for eksempel).
Nei, det er kanskje vanskelig, å gjennomføre.
(Siden at disse kjedene, er konkurrenter, liksom).
Så kundene blir kanskje til slutt ‘surrete’, for det blir til slutt som, at de jobber, i mange butikk-kjeder, da.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Jeg har også spist russisk kaviar forresten, (på Kiel-ferja, i 1979 eller 1980).
Og det var jo også, litt godt.
Eller, det er ihvertfall, en kjent delikatesse.
Og kreps har jeg også spist, (muligens på Pers hotell, eller noe sånt).
Så det er mye sjømat, de kunne solgt mer av, i matbutikkene.
Når det gjelder fersk mat.
(Men om russisk kaviar, er fersk, eller ikke.
Det kan man kanskje lure på).
Nordmenn har jo ganske god råd, for tida.
Så det er mulig, at vi burde hatt fler butikker, som solgte, litt mer ‘luksus-varer’, liksom.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
