johncons

Stikkord: Ingeborg Ribsskog

  • Arv etter besteforeldre. (In Norwegian)

    Noen skrev en kommentar, om arven etter min mormor, Ingeborg Ribsskog, under en annen bloggpost:

    https://johncons-blogg.net/2009/07/idag-var-jeg-i-chester-hvor-jeg-tok.html

    Og da søkte jeg litt på nettet, så fant jeg dette:

    ARV ETTER BESTEFORELDRE

    Hva gjør jeg?

    Som oftest, ingen ting. For at bortgangen skal få betydning for deg må det mangle et par ledd i arverekken.

    Dette er lettest å forklare med et eksempel:

    Arven fra for eksempel din farmor, vil i første omgang normalt gå til hennnes ektefelle (antagelig din farfar) som uskifte eller minimumsaarv. Dette gjør at arvefallet ikke får noen aktualitet for din far, langt mindre for deg.

    Hvis imidlertid også din farfar er død, slik at din farmor var lengst levende, så går arven til din far og de søsken han eventuelt måtte ha (dine onkler/tanter) med like stor part på hver grein (forutsatt at de alle er helsøsken).

    Siden arven først går til din far, vil ikke du komme inn i bildet i det hele tatt, med mindre din far også er gått bort. Først da vil du og dine eventuelle søsken tre inn i hans plass, slik at dere deler den arven han ellers ville ha fått.

    I mitt tilfelle mangler de 2 leddene beskrevet ovenfor, slik at jeg er arving direkte etter min besteforelder. Trenger jeg advokatbistand?

    Hvis du er enebarn, uten andre arveberettigede og formues-situasjon etter avdøde er oversiktlig, så er det sjelden nødvendig å benytte advokat. Siden det hverken vil være andre arvinger som har konkurerende interesser, eller tvil om hva boet omfatter, så er dette noe du fint kan greie på egen hånd.

    Hvis dere er flere søsken (og/eller onkeler/tanter/fettere/kusiner) som har et innbyrdes godt forhold og samarbeider godt, så er det også liten grunn til å benytte eksterne resurser på bo-oppgjøret. Da blir dere greit enige om framgangsmåte og endelig fordeling av verdiene.

    Husk at arven fordeles med en like stor part på hver gren.

    Uansett, pass på:

    At du ikke underskriver “erklæring om privat skifte av dødsbo” uten at du er 100 % sikker på at verdiene i boet er større enn gjelden, Hvis du er i tvil om boets stilling så rykk inn preklusivt proklama først. Først når proklamafristen er ute vil du kunne vite sikkert. Vær imidlertid oppmerksom på at pantegjeld og skattekrav ikke rammes av proklama.
    At dere, innen 6 måneder etter dødfallet, får fyllt ut og sendt inn skjema ”melding om arv” til skattefogden.
    Forutsatt imidlertid at boet er i pluss og at dere derfor vil overta boet, så må dere, for å komme til arven skaffe dere en skifteattest. Dette er et helt nødvendig dokument som viser at dere i fellesskap er berettiget til å ta hånd om boet. Ofte er det hensiktsmessig at en av dere får en fullmakt av de andre slektningene til å ordne opp i forhold til banker, myndigheter, etc.

    Dere trenger bare å fylle ut skjemaet “Erklæring om privat skifte av dødsbo” som dere antagelig allerede har fått fra begravelsesbyrået. Dette kan dere også få ved henvendelse til tingretten.

    Når du har innlevert det aktuelle skjemaet til tingretten så vil du etter kort tid få tilsendt en skifteattest. Denne attesten er ditt fysiske bevis og et helt nødvendig legitimasjonsdokument i forhold til de banker, forsikringsselskaper, offentlige instanser etc. når du skal ordne opp i sakene etter dine avdøde foreldre.

    Hvis du og dine øvrige arveberettigede slektninger, dere imellom, har et anstrengt forhold, så vær forsiktig. Konflikter og uvennskap kan svært lett oppstå. Husk at følelser og misforståelser ofte kan spille en stor, men ikke alltid like synlig, rolle i slike arveoppgjør. Erfaring viser at arveoppgjørene blandt slektninger hvor det fra før er indre motsetninger, dessverre lett fører til dyptgripende, hatpregede og uløselige konflikter. I disse tilfellene vil det være mest fornuftig å overlate booppgjøret til en nøytral bobehandler.

    http://www.arvehjelpen.no/index.php?option=com_content&task=view&id=18&Itemid=42

    PS.

    Her står det, at når det er ‘indre motsetninger’, i en familie, som det er i Ribsskog-familien, siden jeg ikke er på talefot, med resten, så ‘vil det være mest fornuftig å overlate booppgjøret til en nøytral bobehandler’.

    Det syntes jeg hørtes fornuftig ut.

    Nå er det noen uker siden bestemor Ingeborg døde, og jeg har ikke hørt noe, fra noe nøytral bobehandler.

    Og jeg vet at bestemor Ingeborg, hun hadde blant annet noen viktige dokumenter, fra sin morfar, bl.a., som var en viktig, øverstkommanderende general, i Danmark, som var nesten som disse preusiske generalene var, så mye makt, hadde han.

    Og broren hans var også dommer i folkedomstolen i Haag, (hvor striden om Øst-Grønland, mellom Norge og Danmark ble dømt, og han var ment å dømme der, men døde noen dager før), og han var også dommer, i Egypt, da de var under britene.

    Og disse dokumentene, fikk jeg til min 18-års dag, kan det kanskje ha vært.

    Iallefall var det på slutten av 80-tallet.

    Men så skulle plutselig min mormor ha de tilbake, uten noen forklaring.

    Så de ser jeg egentlig på som mine, siden jeg har eiet de, i flere år, og jeg hadde egentlig ikke lyst å gi de tilbake.

    Og jeg hadde også gitt noen fotoer, som lå sammen med de dokumentene, til min halvbror Axel, som også har samme mor som meg.

    Det var foto av danskekongen, og tippoldefaren vår, Anders Gjedde Nyholm, som inspiserte noen tropper osv.

    Så sånn var det.

    Så de dokumentene ser jeg egentlig litt på som mine da, siden bestemor bare skulle ha de tilbake, uten noen forklaring, og jeg bare ga de tilbake, for hun virka litt rar noen ganger, og jeg orka ikke maset.

    Men hvordan hun fikk de tilbake, det husker jeg ikke, jeg tror ikke jeg leverte de selv, så noen har kanskje henta de.

    De dokumentene lå i huset til Ågot, husker jeg.

    Men men.

    Min mor er altså død, så da tilfaller min mors del av arven, den tilfaller meg og søstra og broren min, og skal deles likt mellom oss tre da.

    Står det i teksten ovenfor.

    Og de bildene, som er på bloggen over, de maleriene, de skal visst være veldig verdifulle, kanskje verdt millioner?

    Jeg vet at min grandonkel visstnok har malerier, som er verdt millioner, så kanskje disse fra dette danske slottet Højris, også er verdt millioner da.

    Hvem vet.

    Vi får se.

    Bestemor hadde også mange fine, gamle, og sikkert sjeldne, bøker og, og mange fine gamle antikviteter og møbler og sikkert masse familiesølv og sånn da.

    Så det at jeg ikke har hørt noe, fra en upartisk bobestyrer, det tar jeg som et tegn på, at hu sleipe tanta mi, Ellen, og søstra mi, og dem, at dem prøver å lure meg, for min del av arven, etter bestemor Ingeborg da.

    Så sånn er det.

    Så jeg får sende e-post til Fylkesmannen i Oslo og Akershus, om dette, så kanskje det blir noe advokathjelp å få, med dette.

    Vi får se.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

  • I Danmark, så trodde de ikke at det var noe interessant, å lage bøker om min mormors kjente danske familie. Det burde jeg vel egentlig ha tenkt meg







    Google Mail – VS: Nyholm-slekten og Gjedde-slekten osv.







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    VS: Nyholm-slekten og Gjedde-slekten osv.





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Mon, Jul 20, 2009 at 12:46 PM





    To:

    Kim Hundevadt <Kim.Hundevadt@jppol.dk>



    Hei,

    nei, jeg forstår det, at det ikke er så mye interesse for disse Gjedde Nyholm-brødrene, i Danmark.
    Min mormor var forresten død, mener jeg, da jeg skrev e-posten til deg.

    Men min familie, i Norge, de har jeg ingen kontakt med, så jeg fikk ikke vite dette, før jeg mottok en
    rar e-post, fra Norge, som havnet i min thrash-folder, og som jeg derfor ikke fikk lesr, før etter begravelsen.

    Så ringte jeg kirken i Larvik, og de sa, at min mormor, ble kremert, i en enkel sermoni, uten prest,
    og at hun ikke engang skal få en gravsten, men kun askespredning, arrangert av min tante Ellen

    Savoldelli født Ribsskog, som man vel si har vært meget aktiv i hippie og marijuanadyrker-
    bevegelsen, og som nok kanskje er under kontroll av kriminelle.
    Så, bare så dere vet det, i Danmark, så skal altså ikke industriherren Anker Heegaards oldebarn,

    og Anders Gjedde Nyholms barnebarn, hun skal altså ikke engang få en gravsten.
    Så disse danske slektene deres, Nyholm, Gjedde og Heegaard, de går det så dårlig med, så jeg
    tror det måtte ha vært en interessant grunn alene, hvordan kan det gå så dårlig, med de tidligere

    kjente danske slekter?
    Måske det hadde vært et fint bokprosjekt?

    Med vennlig hilsen
    Erik Ribsskog

    2009/7/20 Kim Hundevadt <Kim.Hundevadt@jppol.dk>

    Kære Erik

    Ribsskog

    Mange tak for din

    henvendelse. Jeg har været på sommerferie i tre uger og skal derfor

    indledningsvis beklage, at jeg først kan svare nu.

    Det er en

    interessant familiehistorie, du kan fortælle, men jeg tror, at vi har brug for

    noget mere konkret viden, før vi kan stilling til, om det kan være relevant som

    et bogprojekt.

    Kan din mormor

    fortælle noget afgørende nyt, som sætter den danske og norske historie i et nyt

    lys? Hvad skal en bog helt præcist indeholde?

    Der er ingen tvivl

    om, at der kan være læser-interesse for historiske bøger, som har et personligt

    udgangspunkt, men erfaringen viser også, at der skal være en stærk historie, og

    der skal være et væsentligt stof, som ikke har været fortalt før. Det står som

    nævnt ikke helt klart for mig, om dine bogideer kan leve op til dette

    krav.

    Venlig

    hilsen


    Kim Hundevadt

    Udviklingschef

    JP/Politikens Forlagshus

    A/S

    Vestergade 26 I 1456 København K

    telefon: 3347 0791 I mobil: 2019 4133

    se forlagene på vores

    sites


    Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sendt: 4. juli 2009 10:07
    Til:

    info@jppol.dk
    Emne: Nyholm-slekten og Gjedde-slekten

    osv.

    Hei,

    jeg er barnebarn til Ingeborg Ribsskog, som er barnebarn til Anders Gjedde

    Nyholm, som var chef

    for generalkommandoen, i mellomkrigstiden, i Danmark.

    Han var også bror av Didrik Galtrup Gjedde Nyholm, som dømte i Kairo,

    for britene, og i Haag, blant

    annet om striden mellom Danmark og Norge, om Øst-Grønnland.

    Min mormor er også etterkommer etter Ove Gjedde, som blant annet

    koloniserte Trankebar, for

    Danmark-Norge.

    Jeg vet at min mormor, har hatt mange dokumenter, fra sin morfar,

    Anders Gjedde Nyholm,

    og også fra hans bror, som var dommer i Kairo.

    Og jeg tror det kan være noe illuminati, eller lignende, i den slekten,

    altså i min familie, på

    morssiden.

    De hadde blant annet et slott, på Mors, Højris, som de bygde om, til

    det reneste hekseslottet,

    med gifthave og rundt tårn og bord, og med noe som ser ut som noe

    kabalistiske tegn, på

    fasaden.

    Så jeg tror det er mye, som min mormor vet om, som burde vært bevart,

    for ettertiden.

    Men, min mormor, ligger syk, på et sykehjem nå.

    Så dette begynner å haste isåfall.

    Det var forresten litt rart, at han Didrik Galtrup Gjedde Nyholm, skulle dø

    akkurat like før

    den viktige avstemningen, i Haag, om Øst-Grønnland.

    Samtidig var det vel også litt rart, at han Anders Gjedde Nyholm, måtte

    gå av som øverst-

    kommanderende general, i Danmark, på begynnelsen av 30-årene.

    Min mormor har visst meg fra et dansk leksikon, hvor disse danske

    generalene, fikk

    kjeft, etter krigen, for å ha slurvet med å mase på politikerne om mer

    penger til forsvaret.

    Så her er det nok noe som har foregått, som ikke har vært riktig.

    Min mormor, bodde et år eller to, i Tyrol, sammen med sin far og mor, mens

    hennes

    morfar, var chef for general-kommandoen.

    Så ble hennes far, agent, for to store tyske firma, i København, i

    30-årene.

    Så flyttet hun til Norge, etter krigen, og traff min morfar da.

    Hennes far og mor, flyttet til Tyskland, siden hennes far, ble uenig

    med sin kompanjon,

    en svoger, om driften av jernstøperiet i Frederiksverk.

    Og da flyttet de til Tyrol, siden 'det var billigere å bo der', sa min

    mormor.

    Men var det billigere å bo i Tyrol, enn f.eks. på Jylland?

    Her

    er det noe 'muffens', tror jeg, som vi sier i Norge.

    At det nok er noen ugler i mosen, som vel er et uttrykk som vi i Norge

    har fått fra Danmark.

    Så jeg prøver å få satt igang noen bok-prosjekter.

    F.eks. om mine forfedre, på min mormors side, Anders Gjedde Nyholm,

    Didrik Galtrup Gjedde

    Nyholm og kanskje også Ove Gjedde, selv om det er noen år siden, så hadde

    det kanskje

    vært artig.

    Så jeg prøver å finne ut om det er noen som er interessert i å være med å

    sponse et slikt prosjekt,

    eventuelt, for jeg tror det kan ligge mye der, som kan være interessant,

    både i Danmark og Norge,

    i forbindelse med 2. verdenskrig osv.

    Så jeg lurte på om dere var interessert i å eventuelt samarbeide om et sånt

    prosjekt, kanskje mens

    min mormor fremdeles lever, for hun vet nok mye om hva som har foregått,

    som ikke har kommet

    med i aviser osv.

    Bare et forslag!

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog






  • I Danmark så har de noe som heter Dansk Adelsforening, og jeg skrev til de, om denne forbannelsen, som hviler over det sølvølkruset jeg fikk i 2004







    Google Mail – Spørsmål angående Gjedde-slekten og min mormor Ingeborg Ribsskog født Heegaard







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Spørsmål angående Gjedde-slekten og min mormor Ingeborg Ribsskog født Heegaard





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Sun, Jul 19, 2009 at 11:32 AM





    To:

    formand@adelsforeningen.dk



    Hei,

    jeg har noen spørsmål om Gjedde-slekten, siden min mormor, Ingeborg Ribsskog født. Heegaard,
    var datterdatter av en general i Danmark, som het Anders Gjedde Nyholm, og hennes oldemor,

    het Maren Gjedde.
    Min mormor, som døde for noen uker siden, sa at dette var den samme slekten, som bl.a.
    Ove Gjedde, fra dansk Skåne, var fra.
    Min mormor døde som sagt, for noen uker siden, men jeg ringte henne, for noen måneder siden,

    og da fortalte hun dette om Anders Gjedde Nyholm og Maren Gjedde, osv.
    Hun var også barnebarn av industriherren Anker Heegaard, og det var nok litt problemer i den
    familien, for de måtte flytte til Tyrol, på 30-tallet, etter en konflikt om jernstøperiet i Frederiksværk,

    sa min mormor.
    Og generalen, Anders Gjedde Nyholm, som var chef for generalkommandoen, i Danmark, i
    mellomkrigstiden, han hadde også en kjent bror, som het Didrik Gjedde Nyholm, som var

    internasjonal dommer, i Egypt og i Haag.
    Han skulle blant annet dømme i rettsaken mellom Norge og Danmark om Øst-Grønland, men
    døde noen dager før denne saken kom opp.
    Min mormor ga meg en stor bunke dokumenter, etter disse Gjedde Nyholm-brødrene, på 80-tallet,
    men hun ville ha de tilbake, etter et par år.
    I 2004, så fikk jeg også et sølv-ølkrus, fra 1700-tallet, som hadde stått på Højris slott, på Mors,

    som da var i Gjedde-familiens eie.
    Dette kruset ville også min mormor ha tilbake, men jeg overhørte i 2003, at jeg var forfulgt av
    noe som ble kalt 'mafian', så jeg dro til Sunderland, for å studere der, et par måneder etter

    at jeg fikk det sølvkruset, av min mormor, på min 34-års dag.
    Men jeg har ikke hatt anledning til å dra tilbake til Norge, så dette ølkruset, samt et brev,
    fra en dansk konge, til general Gjedde Nyholm, det ligger i en bod hos City Self-Storage,

    i Oslo, sammen med mitt gevær fra det norske heimevernet osv, som jeg også er medlem i.
    Uansett om jeg var med i Heimevernet, så ville ikke politiet gi meg noen hjelp, hverken i
    Norge, eller her i England, da jeg fortalte de, at jeg hadde overhørt at jeg var forfulgt av

    noe som ble kalt 'mafian', etter at jeg ble forsøkt drept på min onkel Martin Ribsskogs
    gård, i Larvik, i 2005, hvor jeg arbeidet noen måneder, pga. problemer med studiene
    i Sunderland, siden jeg ble 'tullet med', av den norske stats lånekasse, for utdanning,

    og Høyskolen i Oslo, hvor jeg studerte de første årene, av en bachelor-grad i informatikk.
    Disse, Lånekassa og HiO, de saboterte mine studier, så derfor dro jeg etterhvert til
    min onkel i Larvik.

    Så jeg er nok altså forfulgt, av noe mafia, som også er i offentlig administrasjon, i Norge.
    Grunnen til at jeg kontakter dere, er at jeg lurer på om dette kan være noe med

    denne Gjedde-familien å gjøre?

    At jeg ble forfulgt, fordi jeg fikk det fine sølvkruset kanskje?

    Er det slik, at enkelte adelsslekter, blir forfulgt, i større eller mindre grad?

    Min mormor, fortalte meg, på telefon, at denne Gjedde-slekten, skulle være en veldig

    fin adelslekt, mye finere, enn disse Løvenskiold osv., sa hun, som kom til Norden,
    senere.
    Kan det være at Oldenburg-erne, har et horn i siden til meg, pga. dette, at dere slekt,

    kom til Norden, etter Gjedde-slekten, har jeg lurt på.
    Hva kan det komme av, at man blir forfulgt, bare fordi man får et slikt sølvkrus, av
    sin mormor, som har en oldemor, som var i Gjedde-slekten?

    Min mormor har også verdifulle malierier osv., som har hengt på Højris.
    Højris, ble jo gjort om til et gotisk slott, tror jeg, fra å ha vært en gammel dansk eller
    jyllandsk, herregård.

    Jeg synes det var litt rart, fra en nordisk adelsslekt.
    Kan Gjedde-slekten være fra goterne da?
    Den løven på det sølv-ølkruset, har en krone.
    Det danske riksvåpenet har jo tre løver, så jeg på internett, men jeg så at flere slekter,
    hadde slike ølkrus, det var kanskje vanlig å ha en løve med krone, på de?
    Min familie, i Norge, de nekter å sende meg viktige dokumenter, som vitnemål,

    og attester fra arbeidsgivere, så jeg sliter med å få meg jobb nå, i England,
    selv om jeg også har jobbet noen år her, hvor jeg igjen ble forfulgt, av noe 'mob?',
    på arbeidet her i Liverpool, både norske og engelske, 'tullet' med meg, på jobb,

    for Microsoft sin scandinaviske produktaktivering, drevet av Bertelsmann Arvato.
    Så man skulle tro at det var en forbannelse i forbindelse med denne Gjedde-
    familien?

    Min mor, Karen Ribsskog, tror jeg også kan ha blitt tullet med, på noe slags

    lignende måte.
    Min far, (som jeg ikke prater mer med nå, fordi han 'bølleringte' ifjor), sa at hun
    flyttet til Larvik, fordi det var for mange arbeiderfolk på Bergeråsen.

    Er det noe mafia i arbeiderklassen, som elsker å plage de som er fra den gamle

    adelen?

    Jeg er ihvertfall ganske rådløs her.
    Og min slekt i Norge, er som jeg har skrevet om på blogg, de er for det meste

    noen hippier, 'junkier' og også noen er djeveldyrkere, virker det som, eller noe
    innenfor illuminatiet.
    Noe sånt.
    Så jeg lurte på om dette med at jeg blir forfulgt, har noe å gjøre med at min mormors

    fine danske familie, er dette kjent fra tidligere, at slikt har forekommet?
    Er det riktig at Anders Gjedde Nyholm og Maren Gjedde, er fra den samme Gjedde-
    familien som Ove Gjedde, med flere?

    Jeg håper dere har mulighet til å svare på dette, og på forhånd takk for svar!
    Med vennlig hilsen
    Erik Ribsskog






  • Jeg kontaktet hun danske venninna til Rahel, som jeg kjenner såvidt, siden hun har pleid å være hos Ingeborg, noen ganger, i ferier og selskaper. (N)

    melding 1

    melding 2

    PS.

    Det som er med Axel da, er, at jeg har jo skrevet om han, og en kamerat han har, som er elektrikker, som bor på Helsfyr.

    Og i 2002 da, må det vel ha vært.

    Ja, i 2002, før vi dro i bestemor Ingeborgs bursdagsselskap, det blir da 85-års dag vel, i Nevlunghavn.

    Så inviterte Axel meg på byen, til Baracuda, het det vel, på Sandaker, eller Torshov.

    Noe sånt.

    Det har jeg skrevet om på bloggen, også i går eller i forgårs, var det vel.

    Og der, så spurte jeg jo han elektriker-kameraten, til Axel, om hvordan det gikk med han og ei svensk dame, som jeg tror jeg må ha sjekka opp først, på Studenten.

    For Axel og han kameraten, er mer sjenerte.

    De var sånn, at de heller tok damene fra meg, må man vel si.

    At jeg chatta de opp, også kom de og stjal damene fra meg.

    Sånn var det, de få gangene vi gikk ut da.

    Og den svenske dama, som han hadde, det tror jeg var ei, som jeg hadde chatta opp da, en av de to eller tre gangene, som vi gikk på Studenten.

    Så derfor spurte jeg han, hvordan det gikk med henne, for Axel hadde sagt, at de hadde flytta sammen på Grünerløkka.

    Så spurte jeg om de skulle gifte seg og ha barn osv. da.

    Så sa han elektrikeren fra Helsfyr nei, da.

    Så så jeg seinere på kvelden, når han flytta seg litt, at han hadde fått seg den ølmagen, på de to åra, eller hva det var, siden jeg hadde prata med han sist.

    Så sa jeg bare sånn, ‘jeg synes du sa at dere ikke skulle ha barn, jeg’.

    For det så ut som om han var gravid da.

    Så sånn var det.

    Mer da.

    Jo, samme kvelden.

    Så nevnte Axel, for han elektrikkeren, at Axel og jeg, hadde en kusine, som het Rahel.

    Og så sa elektrikeren til Axel, at han kunne prøve seg på henne.

    Og daske henne litt, kanskje han sa, for det ordet husker jeg at han brukte på Studenten, om ei dame, den første gangen vi var der, oss tre, så sa han, ‘tenk å daske på den rompa der hele natta da’.

    Så han sa vel til Axel at han kunne daske Rahel da, eller noe lignende, sånn at jeg hørte det.

    Axel har jo trent karate og vekter og kung fu.

    Og han var ganske kraftig.

    Og jeg hadde trent på treningsstudio, litt selv og, men ikke så mye som Axel, for jeg spilte mest fotball og sånn.

    Men jeg skada kneet, i 1995 vel, så jeg har trent mer på treningsstudio, de siste åra.

    For kneet tåler ikke så godt å spille fotball, det som lett skjer, er at f.eks. en idiot sparker deg i kneet, så er skaden slått opp igjen.

    Eller at jeg tråkker litt feil.

    Så det er lettere å ha kontrollen, på treningsstudio, osv.

    Så sånn er det.

    Mer da.

    Jo, så da vi var der, i 2002, så stilte Axel seg mellom meg og Rahel, sånn at han dekket meg, med kroppen sin, sånn at Rahel bare kunne se Axel, og ikke meg som stod bak Axel.

    Dette skjønte jeg, at Axel gjorde med vilje.

    Så her var det noe greier, kanskje for å imponere Rahel, sånn at han skulle få lov å ‘daske’ henne, som hans elektriker-venn fra Helsfyr, hadde sagt var i orden?

    Hva vet jeg.

    Jeg vet ikke helt hva som skjedde, i 2002 da, men vi overnatta ute hos Martin og dem.

    Og den gangen, så tror jeg Axel satt på tilbake til Oslo, i bilen jeg leide.

    Ja, det gjorde han.

    Den bilen hadde jeg leid på Statoil Majorstua, var det vel.

    Og ikke på Statiol Kjellands Plass, hvor jeg pleide å leie bil.

    Når min bil ikke virka, som var ganske ofte.

    Det som skjedde da, var at Axel bodde på Slemdal, Pia bodde ved Sofienbergparken.

    I Tromsøgata.

    Jeg og Glenn Hesler, vi hadde jo spleisa på å kjøpe fem gram hasj, i 1999, var det vel.

    Og dette var i 2002, og Glenn Hesler, han ble så glad i å røyke hasj.

    Og jeg gadd ikke å kjøpe hasj, fra de folka på Majorstua.

    For jeg skulle bare prøve det en gang jeg, jeg skulle ikke røyke hele tida.

    Men så visste jeg jo det, at søstra mi, hu fikk tak i hasj.

    Så Glenn maste på meg, så måtte jeg spørre søstra mi, om å kjøpe hasj, til Glenn.

    Så la jeg ut da, og fikk penger av Glenn.

    Og det skjedde da og, som vi skulle til Nevlunghavn, i 2002.

    Og etter det, så sa jeg til Glenn, at han fikk prate med søstra mi sjæl, hvis han skulle kjøpe mer hasj.

    For jeg la jo da, de fem gramene, med hasj, i hanskerommet, på bilen.

    Også glemte jeg bort den hasjen.

    Så leverte jeg bilen, dagen etter.

    Så tok jeg taxi hjem, eller buss kanskje.

    Noe sånt.

    Så våkna jeg da.

    Å faen, hasjen.

    Så måtte jeg dra tilbake, til Statoil-stasjonen, på Majorstua.

    Like utafor bomringen, vel.

    Og da, så fikk jeg låne nøkla.

    Så leita jeg i hele bilen, etter hasjen da.

    Men borte vekk.

    Så hva som skjedde med den hasjen, det veit jeg ikke.

    Men jeg husker det, mener jeg, at Pia, ba om nøkla til bilen, på den festdagen til bestemor da.

    Så at Pia og tante Ellen, og kanskje Axel og Rahel, har røyka hasjen til Glenn, på bestemor sin bursdag.

    Det ville ikke forrundra meg mye.

    Også skulle jeg liksom gi den hasjen til Glenn da, når vi kom hjem.

    Så var hasjen borte.

    Jeg viste det til Axel, at Pia hadde gitt meg hasjen til Glenn, så Axel visste også at den lå i hanskerommet.

    Så hva som skjedde der alts.

    Men 90% sikkert, vil jeg si, at Pia, som jeg mener å huske, lånte nøkla til bilen, for å ‘jeg skal bare hente noe i bilen’, hun tror jeg rappa hasjen.

    Så har sikkert alle hippiene i Ribsskog-familien, røyka den, foran trynet på meg.

    Jeg fikk jo slått opp skaden, i kneet, høsten 2001 eller våren 2002, jeg husker ikke helt nøyaktig.

    Noe sånt.

    På trening, med bedriftslaget til IT-akademiet, på Voldsløkka, var det vel.

    Det var en som het Espen som var ansvarlig for det bedriftslaget.

    Magne Winnem jobba på IT-akademiet, og de trengte fler spillere, i begynnelsen da.

    Men jeg var i litt dårlig form, så jeg spilte ikke min beste fotball der, for å si det sånn.

    Jeg hadde jo slitt med skader i kneet, i årene, siden 1995.

    Så sånn var det.

    Men, den dagen bestemor Ingeborg, hadde selskap.

    Så ville Pia og jeg tror også Ellen, at jeg skulle spille fotball, med Daniell og kanskje noen andre der.

    Enda jeg vel halta litt da.

    Så de tok ikke noe hensyn til meg.

    De visste jo at kneet mitt var ødelagt da.

    Likevel så ville de, at jeg skulle spille fotball.

    Så det var vel litt rart kanskje.

    Det var nesten som at de ville at kneet mitt skulle bli mer skada.

    Men men.

    Men ihvertfall så er det altså mulig, at Axel ‘daska’ hun danske Sophia, som var datter av noen danske venner av Ellen, da vi var i Nevlunghavn, i Ellens 50-års dag, sommeren 2001.

    Og det er vel også mulig, at Axel da ‘daska’, eller planla å ‘daske’, kusina si og også min, Rahel, da vi var i Nevlunghavn, sommeren 2002, i bestemor Ingeborgs 85-årsdag, var det vel.

    Det er mulig, uten at jeg skal si dette sikkert.

    Det var ihvertfall noen sånne boder der, med vask og sånn, som søstra mi fortalte meg om, hvor jeg kunne få barbert meg da, for det fikk jeg ikke gjort hos Martin og dem.

    For Martin, han fortalte meg, som hadde vært Rimi-butikksjef, i fire år, at jeg aldri hadde hatt noe ansvar i livet(!)

    Som vel viser hvor oppegående han er, som ikke skjønner at å være butikksjef, f.eks., eller i HV, er et ansvar.

    Men men.

    Og jeg har jo nesten hatt ansvar for begge de yngre søsknene mine, siden våre foreldre var så ansvarsløse.

    Men men.

    Men han bare dro meg ut av senga, så jeg fikk ikke barbert meg, eller noe.

    Så skulle vi liksom ut til Nevlunghavn, for å rydde etter festen dagen før da.

    Men det var jo ikke så mye å gjøre.

    Det kunne vel egentlig Ellen klart fint selv.

    Men der, så fortalte Pia meg, uten noen ‘foranlednings’, at det var en sånn brakke nærmest, hvor jeg kunne barbere meg, osv., hvor det var innlagt vann da.

    Så da barberte jeg meg der.

    Men hvorfor Pia sa det, det veit jeg ikke.

    Men da er kanskje det et aktuelt sted, hvor denne eventuelle ‘daskingen’ kan ha forekommet da.

    Nå var det nesten litt synd, at jeg har kutta ut Rahel, ellers kunne jeg ha spurt henne om dette, om hun var deltager på noe ‘daskings’, med sin fetter, min halvbror, Axel.

    (Etter rådføring fra sin elektrikker-venn, fra Helsfyr, og da sikkert med hjelp, fra støttespillere, som Pia osv.).

    Hvem vet.

    Så sommeren 2002, da vi dro nedover i leiebilen, så plukket vi opp Axel, på Slemdal, hvor han leide et rom vel, av en kamerat, som var sønn, av en i Nevlunghavn-distriktet vel, som ble kalt ‘Majoren’, eller ‘Obersten’, eller noe.

    Majoren, tror jeg.

    Og sommeren 2001, da vi dro nedover i min svart metallic Ford Sierra.

    Da hentet vi Axel, på Aker Brygge, hvor han sikkert hadde vært og ‘dasket’ hun Heidi, som var jusstudent, og som var Son.

    Ei dame med lyst hår, og sånne blå øyne, som så nesten ‘sinnsyke’ ut, husker jeg.

    Jeg har lest, at noen damer har sånne øyne, som ser nesten ‘sinnsyke’ ut.

    Uten at jeg skjønner hva det kommer av.

    Men da jeg leste det, så tenkte jeg på hun Heidi, som jeg traff to ganger vel.

    En gang, i 1996, eller noe, på Snorre-kompaniet, da Axel inviterte meg dit, etter jobb, på Rimi Bjørndal.

    Axel sa, at folk sa om dem, at ‘her kommer Ken og Barbie’, tror jeg det var.

    Noe sånt.

    For begge så veldig bildepene ut da.

    Og en annen gang, i 1997, eller noe, vel.

    Så møtte jeg de, på Aker Brygge.

    Så ville de på McDonalds.

    Så likte hun ikke meg.

    Men det var da jeg la merke til, at hun hadde sånne ‘sinnsyke’ øyne.

    Jeg tror de var lys blå, også var de litt sånn uklare i kantene, tror jeg.

    Hun så ikke helt god ut, i øynene, for å si det sånn.

    Uten at jeg vet nøyaktig hva det kan ha kommet av.

    Jeg drikker Fanta, så sier hun, at ‘Fanta er ekkelt, æsj’.

    Hun likte vel ikke at jeg drakk Fanta da.

    Det var sånn bunnfall, som samlet seg i Fanta, så det var ekkelt da.

    Det her var vel siste gangen, som jeg traff hun der Heidi.

    Det var da hun hadde på seg en sånn ‘DKNY’ topp, eller noe.

    Så hun var litt sånn sossete og snobbete da.

    Men hun møtte jeg aldri mer, så hun vet jeg, at ikke tåler meg.

    Uten at hun jeg vet hvorfor.

    Men hun kan nok drive å tulle med meg, det ville ikke forrundret meg mye.

    Men men.

    Mer da.

    Jo, det var der, som jeg plukket opp Axel, på Aker Brygge, i 2001, da vi kjørte ned til Ellens 50-års dag.

    Axel er også litt bitt av Hippie-basillen, kom jeg på.

    Han, hadde så dårlig hygiene, husker jeg, at hun Heidi kjøpte noe sånn deoderant til han.

    Men men.

    Hun er jo fra Son, så hun kan kanskje være i bekjentskapskretsen, til Olsen-familien, Runar Olsen, min fars bror, bor jo der, i en stor villa, (som faren min bygde), sammen med kone og fem barn.

    Kona heter Inger, og er fra Kleiverhagan, i Sande vel.

    Og hun er i Jehovas Vitner.

    Så om det kan være noe link, på noen måte, ute å går der.

    Det vet jeg ikke, for å være ærlig.

    Men man kan jo ikke vite alt.

    Vi får se hva som skjer.

    Bare noe jeg kom på.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Jeg husker også noe annet, som Axel sa om hun Heidi, fra Son, som studerte jus.

    Og det var, at hu var egentlig veldig smart, men at det var noe galt da, eller noe, for hun oppførte seg ikke som om hun var smart da.

    Da skjønte jeg ikke helt hva han mente, men noe var det vel.

    Dette sa Axel, en gang jeg var på besøk hos han og foreldrene hans, på Vestre Haugen da.

    Muligens den gangen, i 1999, var det vel, som han lagde den hasjen, som jeg spleisa med Glenn Hesler, på å kjøpe, siden jeg tenkte at jeg skulle prøve hvordan den rusen var da, bare for å vite hva jeg snakket om.

    Så sånn var det.

  • Bestefar Johannes Ribsskog og bestemor Ingeborg Ribsskog, de handlet mye med antikviteter, i London, og andre steder. (In Norwegian)

    Bestemor og bestefar, pleide å dra til London, ihvertfall på 70-tallet, og handle antikviteter.

    Det var mye sølv, som var enkelt å ta med tilbake til Norge.

    Men noen ganger, når vi var i det huset de pleide å ha, ovenfor bedehuset, i Nevlunghavn, da var en av de tre stuene innredet med antikke møbler, som var så fine, at man ikke kunne sitte på stolene osv.

    Noen ganger, så solgte de også antikviteter, og det var gjennom annonser i Aftenposten vel, så kom folk til huset deres i Nevlunghavn, og kikket på antikvitetene.

    Som sikkert stod side om side, med ting bestemor hadde arvet, fra Gjedde-familien, i Danmark, (et sølvølkrus, fra 1700-tallet, som jeg fikk i 2004, i bursdaggave, for eksempel).

    Så bestemor måtte nok forklare at nei, det kruset var ikke til salgs da.

    Men men.

    Men, noen ganger, så skulle de selge antikviteter.

    Og da dro de noen ganger til en antikvitetsforretning.

    Så et navn som ble sagt mye, i huset deres, det var en ‘luring’, fra Tønsberg, som het Ulving.

    Det er han her:

    Statsadvokaten tar ut tiltale mot kunsthandler Einar Tore Ulving i Tønsberg. Tiltalen gjelder blant annet grovt underslag av kunst og antikviteter.

    http://www.dn.no/arkiv/article15489.ece

    Han Ulving var visst også involvert i et av Munch-ranene, mener jeg at jeg leste i VG eller Dagbladet, da jeg bodde i Norge.

    At han hjalp å få Skrik og Madonna tilbake, var det sånn?

    Hvem vet.

    Mora mi hadde også noen gamle sofaer, tror jeg det var, stående hos han.

    Hvis ikke det var i Larvik da.

    Og det kunne ta tid, før slik ble solgt.

    Så man fikk ikke pengene med en gang, men måtte vente til noen ville kjøpe dette da.

    Hvis jeg har forstått det riktig.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Jeg fortalte hun dama at bestemor Ingeborg hadde dødd, og at de bare sendte en rar e-post, og da skrev hun en søknad for meg, under møtet. (N)







    Google Mail – Data Manager (Clerical Grade 5)







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Data Manager (Clerical Grade 5)





    Kershaw, Danielle

    <Danielle.Kershaw@workinglinks.co.uk>





    Thu, Jul 9, 2009 at 11:24 AM





    To:

    jobs@liv.ac.uk


    Cc:

    Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>




    To whom it may concern,

    I write with regards to the above named vacancy I saw advertised on the Job Centre Plus Website. I have read the job description and I feel I meet the desired criteria.

    I attach a copy of my CV, and would be grateful if you could email me a copy of your application form.

    Kind Regards,

    Mr Erik Ribsskog

    <<CV – Erik Ribsskog new.rtf>>

    The information contained in this e-mail is confidential. It is intended only for the stated addressee(s) and access to it by any other person is unauthorised. If you are not an addressee, you must not disclose, copy, circulate or in any other way use or rely on the information contained in this e-mail. Such unauthorised use may be unlawful. If you have received this e-mail in error, please inform us immediately and delete it and all copies from your system. Commercial matters detailed or referred to in this e-mail are subject to a written contract signed for and on behalf of Working Links.






    CV – Erik Ribsskog new.rtf
    15K




    PS.

    Jeg fortalte dem, på Working Links, at de i familien min, er som hippier.

    Jeg fortalte at bestemor var fra en kjent familie i Danmark, men at hun hadde blitt kremert og at det ikke engang fikk en prest, til å ha kremasjonen.

    Jeg fortalte at bestemor ikke engang fikk en gravsten, men at det skulle være askespredning.

    Da spurte de på Working Links, om hvor askespredningen skulle være.

    Og da fortalte jeg, at jeg visste ikke, for det stod ikke i boken, som kirken hadde.

    Jeg fortalte, at selv om familien min i Norge, er mer som mine fiender, enn familie, så synes jeg likevel, at de kunne ha fått noen fra kirken til å ringe.

    Jeg fortalte at familien min i Norge, de driver å dyrker marijuana osv., og er som narkomane.

    Og det er også sant, alle i familien min, faren min, søstra mi, broren min, onkelen min, Martin Ribsskog, og tanta mi, Ellen Ribsskog Savoldelli, alle er ‘basket-cases’, vil jeg si, mer eller mindre.

    Så jeg mistenker at de kan være under kontroll av kriminelle f.eks.

    Onkelen min, i Larvik, Martin Ribsskog, han hadde f.eks. en kriminell nabo, som het Thor, som dyrka marijuana, som han solgte til andre kriminelle i Larviksdistriktet.

    Han Thor jobba som kirkegraver, på forskjellige kirker, i Larviksdistriktet.

    Så jeg lurer på om de kan ha gjort noe tull, med bestemor Ingeborg, siden de ikke engang skal ta vare på asken hennes.

    Var det bestemor Ingeborg som ble kremert?

    Eller var det en annen dame?

    Begravde de bestemor Ingeborg levende, og fikk han Thor til å bytte henne med et lik, og kremerte det liket?

    Jeg stoler ikke på de hippiene, som er igjen i familien min i Norge nå.

    Alle er hippier, og søstra mi, som er som en hippie, hun klagde, husker jeg, på at jeg var så konform, selv om hun ikke kunne det ordet, hun sa bare at jeg var som bestemor Ingeborg.

    Så det er tydelig at det var en front i Ribsskog-familien.

    Og det må ha vært, at jeg og bestemor Ingeborg var konforme.

    Mens resten var hippier.

    Noe sånt.

    Så har hippiene/illuministene/68-erne, (som jeg også regner søstra mi, og stesøstra hennes Christell, og halvbroren hennes Jan som), de har tatt hevn, mot konforme bestemor Ingeborg.

    Selv om hun også kanskje ble litt hippie, med maleriene hennes og at hun kjøpte klær på loppemarked.

    Hun sa en gang, at vi var ‘en kunstnerfamilie’.

    Men det kan være at hun var litt forvirra.

    Søstra mi, Pia, klagde ihvertfall på at jeg var like konform, som bestemor Ingeborg.

    Så hippiene, i Ribsskog-familien, som nok kan være under kontroll av narkotika-kriminelle, siden de bruker så mye narkotika.

    De kan ha tatt hevn mot bestemor Ingeborg, frykter jeg, (siden hun ikke var ‘ordentlig’ hippie), siden de tulla så mye med begravelsen hennes, og ikke engang hadde en prest der, og ikke engang skal ha en gravstein, og ikke engang turte å ringe meg, å si fra bestemor Ingeborg var død, og heller ikke sa fra ordentlig når begravelsen skulle være.

    Så dette klandrer jeg norske og britiske myndigheter som bare har tulla med rettighetene mine, de siste årene.

    Dette hadde aldri skjedd hvis jeg hadde fått rettighetene mine og hatt kontroll.

    Så myndighetene i Norge og England, de suger veldig hardt, det må man si.

    Så sånn er det.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

  • Han industriherren, Anker Heegaard, som var min mormors farfar eller om det var oldefar, han dreiv visst med dampmaskiner osv. (In Norwegian)

    På danska afdelningen finnas utstälda, dels i
    maskingalleriet af det stora expositionshuset, dels i annexerna 16
    motorer, hvaraf 10 ångmaskiner, 5 lokomobiler och 1 lokomotiv.
    Den af dessa maskiner som först tilldrager sig vår
    uppmärksamhet är naturligen den af Anker Heegaard, Fredriksværk,
    utstälda, hvilken håller alla de arbetande maskinerna i gång.
    Dess styrka uppgifves i katalogen vara 25 hästkrafter, men
    torde den utan öfverdrift kunna uppskattas till 30. Maskinen
    är af den i Danmark mycket begagnade, kombinerade
    hög- och lågtrycks-konstruktionen med tvenne liggande cylindrar och
    kondensor. Ångtrycket var vid vårt besök 50 skålp. (3,845 K.gr.
    per qv.c.), och kan lågtryckscylinderns volym uppskattas tiil 3
    à 4 gänger högtryckscylinderns. Cylindrarne äro försedda med
    ångmantlar. Konstruktionen synes till sina detaljer vara
    omsorgsfullt utförd, men torde väl kunnat vara något mindre
    komplicerad, en anmärkning hvilken, såsom redan i förra
    häftet omnämndes, gäller om nästan alla de danska ångmaskinerna.
    I öfrigt kan anmärkas att dess luftpump gör något oväsen, då
    den går, en sak som dock möjligen kan bero på en
    sättning i grunden. Arbetet är till alla delar särdeles godt och
    bär vittne om att verkstadens goda rykte är väl förtjent, hvilket
    omdöme äfven bestyrkes af öfriga från densamma utstälda föremål.
    Dessa äro i maskingalleriet en mindre 3 hästkrafters horisontel
    högtryckningsmaskin utan expansion, en mycket vacker, både
    till form och material, pistonstång, med i hufvudet ingjuten s.
    k. Babbits metall, samt en mängd gjutgods, vittnande om en
    långt drifven skicklighet i gjutningskonsten, hvarpå vi såsom
    exempel här endast anföra en fyrkantig kamin med genombrutna,
    mycket fint outarbetade väggar och en stor infattad spegel på
    framsidan. Ångmaskinen är såld till Sverige.

    Herr Anker Heegaards vertikala lokomobiler, af hvilka en
    6 hästkrafters och en 3 hästkrafters äro utstälda i annexet
    straxt bredvid ingången från Halmtorvet, äro för oss väl bekanta
    sedan 1866 års utställning här i Stockholm. Dessa
    lokomobiler äro mycket i bruk i Danmark, mera kanske än de
    horisontela, hvilka såsom bekant hos oss äro de vanligaste. En
    liggande på 8 hästkrafter är äfven exponerad från samma
    verkstad. De äro alla solidt utförda samt hafva dessutom den
    förtjensten att presentera så litet blanka ytor som möjligt, hvilket
    för skötselns och varaktighetens skull vid sådana maskiner är
    att sätta värde på.

    http://runeberg.org/tektid/1872/0281.html

    PS.

    Her fant jeg et bilde av han industriherren Anker Heegaard, som var min mormors farfar eller oldefar. (Jeg får sjekke opp det mer nøye seinere):

    Anker_Heegaard_f-1815

    http://commons.wikimedia.org/wiki/File:Anker_Heegaard_f-1815.jpg

    PS 2.

    Heegaard-familien hadde en fabrikk i København, og også en i Frederiksværk.

    Her er fabrikken i København.

    (Dem tenkte kanskje ikke så mye på forurensing og sånn, på den tida):

    Anker_Heegaards_fabrikker_1890erne

    http://commons.wikimedia.org/wiki/File:Anker_Heegaards_fabrikker_1890erne.jpg

    PS 3.

    Jeg husker da jeg var på språkreise, i Brighton, i 1988.

    Så dro jeg tilbake, og bodde hos den vertsfamilien, i 1989, og også i 1990.

    I 1988 og 1990, så var tremenningen min, Øystein med.

    Og i 1990, så bodde en en dansk kar der da, fra København vel, som også var hos den her vertsfamilien.

    Hudson-familien, i Shoreham-by-sea.

    Og han danske ungdommen da, fra København, han ville ikke prate med meg omtrent, på dansk og norsk.

    Han ville bare prate engelsk, når han prata med norske, og knapt nok det.

    Så det her syntes jeg var litt spesielt, husker jeg.

    Men jeg merka jo det, når jeg jobba for Bertelsmann Arvato, på vegne av Microsoft, at mange dansker ikke forstår norsk.

    (Og omvendt).

    Så han var nok ikke aleine.

    Så sånn var det.

    PS 4.

    Her har vi bestemor Ingeborgs farfar eller oldefar, Anker Heegaard, igjen, denne gang i form av en byste:

    124st

    http://www.indmus.dk/udstilling/heegaardst.html

    PS 5.

    Det her må nok være bestemor Ingeborgs foreldre, (og også mine oldeforeldre da, faktisk), som jeg fant på et nettsted nå om Hagerup-familien, siden moren til bestemor Ingeborgs far, het Hagerup:

    bestemor ingeborgs foreldre

    http://genealogy.hagerup.com/genealogy_base/fam/fam00353.html

    PS 6.

    At det er bestemor Ingeborgs foreldre, det kan man skjønne av tre ting:

    – Faren heter Heegaard, og moren heter Nyholm.

    – Årstallene stemmer.

    – Min mor, Karen Ribsskog, var visst oppkalt etter bestemor Ingeborgs mor, min mors mormor, Karen Marie Nyholm.

    Så sånn var det.

    Og da kan man se det, at industriherren Anker Heegaard, det var bestemor Ingeborgs oldefar.

    Siden bestemor Ingeborgs far, heter Hans Louis Anker Heegaard, og han hadde en far, står det, ved navn L.C. Heegard.

    Og L.C. Heegaard, det var Anker Heegaard, (han på bysten), sin sønn.

    Det leste jeg på Wikipedia, igår, var det vel.

    Skal jeg se om jeg finner det.

    PS 7.

    Ja, det var bare å gå inn på det Hagerup-nettstedet, og trykke på linken, hvor det står Louis Carl Heegaard, så kommer det opp at faren hans var Anker Heegaard og hvem moren hans var, osv.

    Så da skulle det være funnet ut av.

    Ikke dårlig.

    Det står veldig mye om bestemor Ingeborgs familie, på nettet, så det er sikkert mulig å sitte i dager og uker, og finne ut mer om det.

    Det er sikkert mulig.

    Vi får se hva som skjer.

    PS 8.

    Han er visst norsk, han som har det Hagerup-nettstedet.

    Så jeg har en tipp-oldemor, som het Hagerup da.

    Så det er kanskje i den slekta, hvor det er en dame som heter Inger Hagerup?

    Er ikke det en kjent norsk forfatter, eller forfatterinne, eller hva man skal si, i våre dager.

    Det kanskje det er mulig å finne ut mer om.

    Vi får se.

    PS 9.

    Inger Hagerup, har visst oversatt ‘Fluenes Herre’, til norsk, en vel kanskje veldig tidsaktuell bok?

    Og hun har også laget det diktet, som heter ‘Lille Persille’, som mora mi var så fan av, mener jeg å huske, på 70-tallet.

    Så sånn var det.

    http://no.wikipedia.org/wiki/Inger_Hagerup

    PS 10.

    Og hvis noen tror at dette bare er tull, at bestemor Ingeborg, er etterkommer av han kjente Anker Heegaard osv.

    Så burde det vel være kjent, kom jeg på, at bestemor skrev leserinnlegg i Aftenposten og Tønsbergs Blad vel, med signaturen ‘Ankerita’.

    For bestemor het egentlig Ingeborg Ankerita Ribsskog, født Heegaard da.

    Så det Anker-navnet, det har også bestemor Ingeborg fått da, etter han Anker Heegaard, og som også mange av de andre i Heegaard-familien hadde som et av fornavnene.

    Så sånn var det.

  • Bestemor Ingeborg vokste opp i et stort hus i Frederiksværk. (In Norwegian)

    Her vokste bestemor Ingeborg opp da, mens faren hennes drev et stort jernstøperi i Frederiksværk da, på Sjælland:

    bestemor ingerborg vokste opp

    PS.

    Her er mer om dette:

    Palæet, Frederiksværk

    Palæet hører med god grund til blandt de få fredede bygninger i Frederiksværk. Huset er opført omkring år 1800 og bygget i klassicistisk stil, der er karakteriseret ved både symmetri og regelmæssighed. Flere forhold peger i retning af, at arkitekten var Andreas Johannes Kirkerup (1749-1810). Han fik blandt andet i 1794 af Fideikommiset til opgave at ombygge Vinderød kirke og opføre generalmajor Classens gravkapel. Kirkerup var med andre ord engageret i byggeri på frederiksværkegnen i denne periode. Huset er bygget i klassicistisk stil og karakteriseret ved både symmetri og regelmæssighed.

    Tschernings inspektørbolig
    Efter J.F. Classens død i 1792, fik inspektøren ved Værket overdraget det fulde ansvar for den daglige drift. I 1794 blev Værket overdraget til Prins Carl af Hessen, efter Classens testamentariske ønske. Palæet blev opført som bolig for den fungerende inspektør, og bygningen er en både smuk og spatiøs. Vi må derfor formode, at kronen ønskede, at inspektøren ved det store militære etablissement skulle bo standsmæssigt. Den første, der kom til at bebo huset, var kaptajn ved artilleriet Eilert Peter Tscherning, som blevet udnævnt til inspektør i 1794. Han boede i Palæet sammen med sin familie. Her opvoksede også hans søn, den senere berømte krigsminister, Anton Friderich Tscherning. Tscherning fik sin afsked fra chefstillingen i 1830 og blev efterfulgt af Carl Gunder Dahlberg, en kun 30 år gammel premiereløjtnant. Dahlberg ledede Værket med fast hånd, indtil det blev endeligt afhændet i 1858.

    Anker Heegaards domicil
    I 1856 solgte staten metal- og jernstøberiet i Frederiksværk, og Palæet blev nogle år efter overtaget af isenkræmmer og jernstøber, Steffen Peter Anker Heegaard. I 1884 overtog sønnerne Louis og Mathias Heegaard ledelsen af virksomheden indtil deres død i henholdsvis 1910 og 1914. Herefter førtes virksomheden videre af Louis Heegaards hustru, Caroline sammen med kompagnonen, Bjørn Stephensen. Heegaardfamilien ejede huset frem til 1930, hvor ejendommen blev solgt til De Forenede Jernstøberier.

    De Forenede Jernstøberier
    I 1927 fusionerede Heegaards fabrikker med De Forenede Jernstøberier, som under dette firmanavn brugte Palæet til administration frem til DFJs første store krise i 1960erne. I 1963 afhændedes hus og grund til De Forenede Brugsforeninger. Palæet blev dog hurtigt efter købt af staten, der fra 1964 anvendte det som rets- og politibygning. Ved politireformen i 2007 blev huset rømmet og solgt. I dag ejes Palæet af Halsnæs Kommune.

    http://www.flickr.com/photos/indmus/3384923242/

    Her står det at Louis Heegaard, døde i 1910.

    Men bestemor ble vel født, rundt 1915(?)

    Så det må ha vært en Heegaard, som jeg har hoppet over her.

    Hm.

    Men det som skjedde, sa bestemor, på telefonen ifjor, var at hennes far, ikke var jovial, ovenfor en svoger, og de flyttet til Tyrol.

    For der var det billig å bo, visstnok.

    Det kan ha vært rundt 1930 da, da dette huset på bildet, ble solgt.

    Men jeg får prøve å finne mer om dette.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Jeg tror at familien til bestemor, må ha fått mange penger, for det huset.

    Så at de måtte flytte til Tyrol, fordi de ikke hadde råd til å bo i Danmark, det hørtes litt rart ut.

    Så her har nok faren til bestemor Ingeborg, blitt lurt, hans forfar Anker Heegaards fabrikk, endte på en svigersønns hender osv.

    Så han ville ikke bo i Danmark lengre, og flyttet til Tyskland.

    Til Tyrol.

    Til Hitler-Tysklands Tyrol, var det kanskje på begynnelsen av 30-tallet(?)

    Så har han fått sjansen til å ta hevn da.

    Han ble agent for to store tyske firma, sa bestemor, på telefon ifjor.

    Så flyttet de til en stor leilighet, i København, hvor en dame spilte på piano, mens de spiste måltidene.

    Så sånn var det.

    Så har de kanskje forgiftet han Didrik Gjedde Nyholm, som var på min bestemors mors side.

    Og kanskje også han Anders Gjedde Nyholm, som var min mormors morfar.

    Han første var han som skulle dømme, mellom Danmark og Norge, i Haag, om Grønland.

    Og han andre var en dansk øverskommanderende general, som gikk av på begynnelsen av 30-tallet.

    Og bestemor Ingeborg, har vist meg et leksikon, hvor det stod om generalen som overtok.

    (Mener jeg det må ha vært.

    Dette var en general som kom med det som het ‘generalenes forslag’, til militærbudsjett.

    Jeg får prøve å finne ut mer om dette).

    At han ikke var flink nok, til å mase på politikerne, i Danmark, for å demme opp mot Hitler-Tyskland.

    Vi så jo hva som skjedde, i 1940, Hitler tok jo over Danmark, uten mye motstand.

    Hadde det gått annerledes, hvis min tippoldefar, Anders Gjedde Nyholm, hadde fått vært øverstkommanderende general, i Danmark, lengre enn til rundt 1932?

    Det kan man lure på.

    Så dette burde undersøkes, om min mormors far var spion for Tyskland, og hva som foregikk.

    Så sånn er nok det.

    PS 3.

    Bestemor Ingeborg, var nok forresten sin fars datter.

    Jeg nevnte, på telefon, ifjor, bare såvidt, noe om hennes far.

    Og da bare brøt hun ut, kraftfullt, ‘min far!’.

    Som om at jeg ikke engang var verdig, til å nevne, eller prate om, hennes far.

    Noe sånt.

  • Her kan vi se, at min mormor, Ingeborg Ribsskogs, farfar, Anker Heegaard, (min tippoldefar), var ganske kjent i Danmark, som industriherre. (N)

    Anker Heegaard
    Fra Wikipedia, den frie encyklopædi

    Anker Heegaard (1815-1893)
    Steffen Peder Anker Heegaard [1](29. juli 1815 i København – 19. december 1893) var en dansk fabrikant, jernstøber, etatsråd og legatstifter.
    Han var søn af isenkræmmer Mathias Anker Heegaard (1776-1837). Moderen var Henrikke Baggine født Hornemann. Den 14. september 1844 ægtede han Louise Christine Feilberg (født den 11. december 1821), datter af justitsråd, kontorchef i Nationalbanken Henning Frederik Feilberg (økonom) og Louise Christine født Brummer.
    Ved faderens død i 1837 overtog Anker Heegaard sammen med sin ældre bror, Christian August Heegaard, isenkræmmerforretningen samt det jernstøberi, som faderen i 1828 havde etableret på demarkationslinjen uden for Københavns søer, hvor Blågårds Plads ligger i dag. Brødrene udvidede virksomheden til også at omfatte messingdekorationer til ovne og andre produkter.
    Anker Heegaard købte i 1847 broderens part og fabrikken skiftede navn fra M.A. Heegaard Sønner til Anker Heegaard jernstøberi.
    1857 købte Anker Heegaard Statens Støberier og Maskinfabrikker i Frederiksværk og blev dermed en af landets største industriherrer. Samme år overtog han et lerbrænderi i Blågårdsgade, der væsentligt tilvirkede saltglaserede rør. I Frederiksværk viste hans driftighed sig ved, at han fik installeret en dampmaskine som supplement til den ustabile vandkraft. Endvidere tog Heegaard initiativ til anlægge en havn i Frederiksværk. Den stod klar til indvielse i 1866 og indtjente sig ved udskibning af virksomhedens produkter til hovedkontoret og lagerbygningen i Havnegade i København.
    På Den nordiske Industri- og Konstudstilling i Kjøbenhavn 1872 kunne Heegaard optræde som stor udstiller. Han udstillede dampmaskiner, industri- og landbrugsmaskiner samt en betydelig række støbte husholdningsgenstande, blandt andet emaljerede gryder. Støberiet var leverandør til bl.a. støbejernsgitteret, som endnu i dag omgiver Ørstedsparken i København. Fabrikken leverede også jernrammer til Hornung & Møllers pianoer og flygler.
    Heegaard var bestyrelsesmedlem i Frihandelsforeningen og var i en årrække formand for Industriforeningen.
    Heegaards sociale og poltiske engagement fik et samlet udtryk, da han 1866-1885 var medlem bestyrelsen i Arbejderforeningen af 1860. Her deltog han i bestræbelserne for at skaffe foreningen en egen bygning, hvad der lykkedes i 1875.
    1868-1885 var han medlem af Københavns Borgerrepræsentation.
    1881 var han en af stifterne af Dansk Sparemærkekasse.
    1883 blev Heegaard udnævnt til etatsråd.
    I 1884 overdrog han hele sit firma, fabrikkerne på Blågård og Frederiksværk, til sønnerne, L.C. Heegaard (født 1845) og svigersønnen H.F.C.M Stephensen (født 1855).
    Hans sociale engagement kom også til udtryk gennem en række legater, der blev stiftet på grundlag af en del af hans formue.
    [redigér]Virke i Industriforeningen

    Heegaard begyndte sin karriere som offentlig person ved at være medindbyder til og bestyrelsesmedlem i den af 1862 stiftede Frihandelsforening. Her var hans kun aktiv i kort tid, ja han stillede sig senere nærmest imod denne forenings program.
    Af større betydning var hans kraftige optræden 1865 da det blev foreslået at afholde en dansk industriudstilling 1866 i København som modtræk til en nordisk udstilling, der var berammet i Stockholm til samme periode. Hans modargumenter vandt gehør i Industriforeningen ved samme generalforsamling, som valgte ham, med et par andre af sagens talsmænd, til medlemmer af foreningens repræsentantskab.
    Stockholms-udstillingen sejrede, men netop derfor blev det nu Industriforeningens sag at gennemføre en nordisk udstilling i København. Det blev gennemført i 1872, hvor Heegaard var blevet foreningens formand året før.
    Under hans formandsskab tog foreningen initiativ til Det tekniske Selskabs Skole, som startede sin virksomhed 1876.
    Hermed betragtede Heegaard sin virksomhed i Industriforeningen for afsluttet, og han fratrådte som formand samme år for at lade andre løse opgaven, at flytte Industriforeningens fra Holmens Kanal til udstillingsbygningen på Vesterbrogade, hvor det siden blev totalt ombygget til Industriens Hus.
    Anker Heegaards Gade i København er opkaldt efter ham.

    http://da.wikipedia.org/wiki/Anker_Heegaard

  • Min mormors slekt, i Danmark, er så fin, at jeg kunne sittet oppe hele natta, og funnet fler navn. Min morfar hadde også ganske fin familie, i Norge

    slektstre10

    PS.

    Som man kan se, så var nok tanta mi, Ellen Savoldelli f. Ribsskog, hun var nok det man kan kalle en ‘urokråke’, i Ribsskog-familien.

    Jeg og søstra mi, var nede hos dem, i Aesch, ved Basel, i Sveits, på besøk, sommeren 1987.

    Og da hadde Ellen en hund kalt Moses, som jeg pleide å gå tur med, langs elven i Aesch.

    Jeg lurer på om den hunden var oppkalt etter Moses Hess, sionismens stamfar?

    Han sa jo det, at hele historien, egentlig bare hadde vært en kamp, mellom jødene, og arierne.

    Og Ellen, har jo blondt hår, men hun var sammen med en med mørkt hår, Reto Savoldelli.

    Som bodde på en slags herregård.

    Hvor jeg og Pia var med en dag.

    Rahel dro i snora, på bussen, for tidlig, så Reto måtte hente oss, ti minutter å kjøre fra der han bodde, med flere norske og engelske koner vel.

    Jeg og Pia, fikk ikke mat.

    På veien tilbake til Ellen, så satt det en transvestitt, foran, med blondt hår, som Pia lot som at hun ikke så.

    Kan det ha vært noe greier, for å mobbe meg, fordi jeg hadde ganske langt lyst hår, har jeg lurt på.

    Hvorfor fikk vi ikke mat?

    Hvorfor fikk vi ikke komme inn i bygget?

    Dette var merksnodig.

    Men men.

    Noe annet rart den sommeren, var at jeg ikke fikk lov å drikke cola der.

    Jeg kjøpte cola og annet, i den lokale matbutikken i Aesch.

    Men det fikk jeg ikke lov til av Ellen, som sa at hun måtte betale, hvis jeg skulle drikke cola.

    Så kunne vi ikke drikke vannet der.

    Jeg og søstra mi, og kusina vår, Rahel, ble plassert sånn at vi bodde på loftet der.

    Alle tre, måtte sove på noen madrasser, på loftet.

    Så jeg fikk altså ikke eget rom, selv om jeg var gutt.

    Så det var litt hippie-aktig vel.

    Men men.

    Først fikk vi ‘flatt’ vann, altså vann uten kullsyre.

    I 3-4 dager.

    Det var varmt, vi fikk ca. en stor flaske hver dag.

    Som vi ikke var vant med fra Norge, hvor vi drakk vann fra springen.

    Så byttet Ellen, så vi fikk vann fra flasker som hadde kullsyre i vannet.

    Så det var vel litt rart.

    Men da våkna vi opp da sikkert.

    For det hjelper enn vel å våkne opp.

    Så at hun ville at jeg og søstra mi, og kusina vår, skulle våkne opp, som bodde sammen på loftet.

    Det var vel litt rart?

    Det var sommeren jeg fylte 17.

    Søstra mi, var Madonna-fan, og fylte 16, seinere det året.

    Hun røyka, og jeg syntes at jeg også måtte prøve, for at ikke søstra mi skulle virke mer voksen.

    Søstra mi bodde i Haldis-huset, så jeg kjente ikke søstra mi så bra, egentlig, på den her tida.

    Søstra mi lot også Rahel røyke.

    Rahel, er like gammel som Axel ca.

    Så Rahel var vel da født i 1978.

    Så hun var bare ni år.

    Så søstra mi er ikke helt god.

    Men jeg kunne nesten ikke gå mellom søstra mi og kusina mi, syntes jeg, siden de var jenter.

    Så var de nærmere hverandre.

    Så sånn var det.

    Så jeg tror sånne gamle ‘hippie’-rever, som tante Ellen, de har en god del sånne hippie-triks, under ermet.

    F.eks. så fortalte Ellen, om at hun kjøpte fuglefrø, i Sveits.

    Så kunne man plukke ut et slag frø, og plante disse, så ble det en slags mild marijuana.

    Og dette pleide hun å sende i posten, til venner i Danmark, og skrev ‘urtete’, på pakken, så kom det frem uten problemer.

    Så hvilke andre ‘hippie-triks’, kjente tante Ellen?

    Hund ved navn Moses, ikke lov å kjøpe cola, dyrke marijuana i hagen, og sende det til andre land.

    Hm.

    Nei, her var det nok for mye.

    Så sånn var nok det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog