johncons

Stikkord: Ingeborg Ribsskog

  • Her er det bestemor Ingeborg (Ankerita Ribsskog), som skrev i Aftenposten, i 1984, like før Johannes døde, må det ha vært, i Spania, den vinteren vel

    bestemor ingeborg ankerita

    PS.

    Jeg kan ikke huske at mora mi sa, at Ingeborg og Johannes burde få seg et mindre hus, nærmere Oslo.

    Så hvem som har sagt det, det vet jeg ikke.

    Men man kan ikke vite alt.

    Så sånn er det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Jeg lurer på om Johannes kan ha skrevet noe av den artikkelen jeg, for jeg synes ikke at alt ligner så mye på bestemor Ingeborgs skrivestil.

    (Hun skrev jo alltid på rent dansk, vil jeg si, hvis jeg ikke husker feil).

    Men det er mulig jeg tar feil.

    Bestefar Johannes, han skrev en bok, som het ‘Mannen i skogen’, som jeg skrev på skrivemaskin, fra Johanness sin kladd eller håndskrift, skoleåret 1986/87, var det vel, første året jeg gikk på Handel og Kontor.

    Dette var et par år etter at Johannes døde da.

    Og bestemor sendte det jeg skrev, til fler forlag da, som ikke syntes det var moderne nok, så ingen ville trykke det da.

    Men jeg kopierte det opp, så det ble fem hefter ihvertfall av den boka da.

    Selv om jeg ikke vet helt hvor min kopi har blitt av nå, jeg var fremdeles bare 16 år, da jeg dreiv med den her maskinskrivinga.

    Så sånn var det.

    Så fikk jeg noen penger av bestemor Ingeborg, om vel ikke så veldig mye.

    Hun bodde da i Stavern, forresten.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    PS 3.

    Bestemor Ingeborg, klagde på at kvinnenavnene der ute, ble ‘eksesserert’.

    Hun gjorde altså narr av folka som bodde der ute da.

    For eksesserert, det ordet måtte jeg tenkte litt på, men det betyr nok at navnene ble overdrevet.

    INXS, betyr jo i overkant av.

    Hvor XS, betyr exess, eller exces, (eller hvordan det staves), altså det samme ordet, som bestemor Ingeborg brukte.

    Så sånn er det.

  • Her er enda mer om ‘de falske Gjeddene’







    Google Mail – Gjedde-slekten/Fwd: Sølvølkrus antagelig etter Didrik Galtrup







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Gjedde-slekten/Fwd: Sølvølkrus antagelig etter Didrik Galtrup





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Wed, Aug 12, 2009 at 12:53 PM





    To:

    Orla Poulsen – Thisted Kommune <ORPO@thisted.dk>



    Hei,

    igjen tusen takk for svar!
    Jeg skal søke i det arkivet, i den linken, som du opplyste.
    Mange takk for det.
    Jeg er ikke så flink til å forklare hva jeg mener alltid, men nå skal jeg prøve igjen:

    Her er den ene personen jeg lurte om, om han var adelig:
    Disse fæstebreve er alle fra ”gamle” Gjeddes tid. Dvs.
    Anders Christensen Gjedde f. i Handest ved Hobro 13.

    februar 1774, bondesøn. Han svang sig op som forpagter
    og kunne i 1804, 28 år gl. købe Glomstrup, gift 1808 med
    Ane Marie Galtrup, datter af godsejer til Højriis Didrik

    Galtrup. Han anlagde plantagen 1811 og opfordrede
    fæsterne til at plante ved gårdene.
    1812 overtog han også Højriis. Blev landvæsens- og
    tiendekommissær, dvs, en slags dommer i tvivlsspørgsmål,

    og havde med både det ene og det andet at gøre. Kun 62 år
    gl. døde Anders C. Gjedde.


    Maren Gjedde, var min mormors oldemor, og hun var datter av Anders Christensen Gjedde.
    Så Maren Gjedde, var min tipptippoldemor, og Anders Christensen Gjedde, var min tipptipptippoldefar.

    Min mormor, Ingeborg Ribsskog, sa at han var fra gammel dansk adel.
    Men i linken, til deres websider, skrevet av Ole P. Colding, så står det at Anders Christensen Gjedde,
    fra Handest ved Hobro.

    Hobro ligger visst nord for Randers, så jeg nå.
    Så kanskje jeg skulle kontakte han Ole P. Colding da.
    Er det en som jobber på museet deres eller?
    Igjen mange takk for svar!


    Med vennlig hilsen
    Erik Ribsskog


    2009/8/12 Orla Poulsen – Thisted Kommune <ORPO@thisted.dk>

    Det er såmænd mig. Men har ikke folketællinger,

    kirkebøger, skifter osv der dækker Morsområdet. Prøv at kigge på http://www.arkivalieronline.dk/

    hvor der er adgang til at læse kirkebøger og folketællinger fra hele Danmark. Du

    skal blot oprette dig selv som bruger!

    mvh.

    Orla Poulsen


    Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sendt: 12. august 2009 13:38

    Til: Orla Poulsen – Thisted

    Kommune

    Emne: Re: Gjedde-slekten/Fwd: Sølvølkrus antagelig etter

    Didrik Galtrup

    Hei,

    jeg forstår.

    Men dere skriver jo om Højriis og slikt på deres nettsider.

    Højriis ligger jo på Mors.

    Hvorfor skriver dere om Mors på deres nettsider da, hvis dere ikke vet noe

    om Mors.

    Disse personene jeg nevner, Didrik Galtrup og Anders Christensen

    Gjedde, de er vel fra Thisted, og så har de senere flyttet til blant annet

    Højriis på Mors da.

    Dere skriver jo om dette på deres nettsider.

    Hvem hos dere er det som skriver deres nettsider da, er det lov å

    spørre om det?

    Igjen takk for raskt svar!

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    2009/8/12 Orla Poulsen – Thisted Kommune <ORPO@thisted.dk>

    Hvor gerne

    jeg end ville er jeg ikke i stand til at svare dig på spørgsmål vedrørende

    forhold på Mors. Ellers vil jeg henvise til vores hjemmeside, hvor der er

    oversigter over alt, hvad vi har på arkivet her!

    mvh.

    OP



    Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sendt: 12. august 2009 04:40

    Til: Orla Poulsen – Thisted

    Kommune

    Emne: Gjedde-slekten/Fwd: Sølvølkrus antagelig etter

    Didrik Galtrup

    Hei,

    igjen takk for den forrige e-posten!

    Jeg fikk ikke noe svar, fra museet på Mors, og jeg kom også på et

    annet spørsmål, hvis det er iorden, at jeg stiller det.

    Det var om Anders Christensen Gjedde, eller 'gamle-Gjedde', som dere

    kaller han, på deres nettsider.

    Det er altså faren til Maren Gjedde, og morfaren til Anders Gjedde

    Nyholm, og 'gammel-Gjedde' eller Gedde,

    kjøpte Højriis, eller tok over Højriis, etter at hans kone, som het

    Galtrup, til pikenavn, døde.

    Men det står på deres nettsider, at 'Gammel-Gjedde', (Anders Christensen

    Gjedde), var en bondesønn, som slo seg opp, i samfunnet, som forpakter.

    Min mormor, Ingeborg Ribsskog født Heegaard, som var fra Danmark, hun var

    barnebarn av Anders Gjedde Nyholm, så den kjente generalen som var øverste

    general i Danmark, Chef for generalkommandoen, i mellomkrigstiden, han var

    altså min tippoldefar.

    Og min mormor, var veldig stolt av denne Gjedde-slekten, og viste meg

    det, at på et sølv-ølkrus, som var etter Galtrup-slekten,

    vil jeg tro, så hadde en eller flere Gedde, gravert sitt navn, som eiere

    av sølvkruset da, i generasjonene etterpå.

    Men, min mormor sa at den familien, Gjedde, var en fin gammel dansk

    adelslekt.

    Men det får jeg ikke til å stemme, når jeg leser på deres nettsider,

    hvor det står at 'Gammel-Gjedde', var en bondesønn, som slo seg opp som

    forpakter.

    Han kalte seg jo også Anders Christensen Gjedde, var det vel, og hvis

    Gjedde hadde vært veldig fint, så hadde han vel droppet Christensen?

    Eller hva tror dere.

    Jeg personlig, tror at dette da må være en egen jyllandsk, eller jydsk,

    Gjedde-familie.

    Det finnes jo også en Gjedde-familie, fra Mån, på Sjælland, men den

    hadde visst ikke noe link, til Ove Gjeddes familie, leste jeg i en bok, om

    Gjedde-familien, som jeg fant på internett.

    Så jeg tror det finnes tre Gjedde-familier.

    Eller fire.

    En fra Stockholms-området, som var den første.

    En fra Skåne, (den med Ove Gjedde).

    En fra Mån, (med noen kjente generaler, fra Napoleonskrigene og

    slaget om København osv).

    En fra Mors/Thisted-området, på Jylland.

    Hva tror du selv, tror du at denne 'Gammel-Gjedde', stammet fra de kjente

    Gjedde-familiene, siden han var en bondesønn, som også kalte seg Christensen,

    og som slo seg opp som forpakter?

    På forhånd takk, hvis dere har tid til å svare!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date:

    2009/7/29
    Subject: Fwd: Sølvølkrus antagelig etter Didrik Galtrup
    To:

    "dueholm@museum.dk"

    <dueholm@museum.dk>

    Hei,

    Thisted museum anbefalte meg å prøve å kontakte dere.

    Jeg lurte på om dere er interessert i et fint sølvølkrus, fra

    1700-tallet, etter Didrik Galtrup,

    antagelig, og som har stått på Højriis, på Mors, og som jeg har fått i

    bursdaggave, i 2004,

    av min mormor, Ingeborg Ribsskog, som var fra Danmark, men døde tidligere

    iår.

    Jeg synes det kruset er for fint, til å ha i et vanlig hus, i tilfelle

    det blir stjålet, og det ligger

    i Oslo, mens jeg er i England, og jeg synes ikke jeg burde ta det med til

    England heller,

    siden det vel hører mer hjemme i Danmark.

    Jeg er arbeidsledig i England, men kruset ligger hos CitySelfStorage i

    Oslo, og visst dere

    er interessert, så kan jeg høre hvor mye de skal ha, for leie, for jeg

    har ikke fått hentet

    tingene mine, for jeg har blitt værende i England, lenger enn jeg planla,

    grunnet at jeg

    ikke får noe hjelp av norsk politi, etter at jeg har overhørt at jeg er

    forfulgt av noe de

    kaller 'mafian', i Oslo, og som jeg ikke får respons fra politiet

    angående, når jeg

    kontakter de om dette, derfor har de av tingene mine, som jeg la igjen

    hos City SelfStorage,

    i Oslo, de har bare blitt liggende i en bod der, siden 2004, og jeg

    skylder nå en del i leie,

    for den boden da.

    Men bare si fra hvis dere er interessert.

    Mvh.


    Erik Ribsskog


    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date:

    2009/7/29
    Subject: Re: Sølvølkrus antagelig etter Didrik Galtrup
    To:

    Orla Poulsen – Thisted Kommune <ORPO@thisted.dk>

    Ok,

    jeg synes dere skrev så mye om han Didrik Galtrup og noen av de andre som

    har hatt det kruset, på deres

    websted, så jeg tenkte dere kanskje var interessert.

    Men jeg skal kontakte det historiske museumet.

    Mange takk for hjelp!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    2009/7/29 Orla Poulsen – Thisted Kommune <ORPO@thisted.dk>

    Nej, vi

    er ikke interesseret – men måske skulle du forsøge at henvende dig til det

    lokalhistoriske arkiv på Mors – der er en del af Morslands Historiske

    Museum.

    mvh.

    Orla

    Poulsen


    Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sendt: 29. juli 2009 04:42
    Til: Orla Poulsen – Thisted

    Kommune
    Emne: Sølvølkrus antagelig etter Didrik

    Galtrup

    Hei,

    er dere interessert i et sølvølkrus, fra 1700-tallet, som har stått på

    Højris, og som

    har en mynt fra begynnelsen av 1700-tallet og en løve med krone, på

    lokket.

    Det er også gravert inn i lokket, navn på eiere, etter

    Galtrup.

    Det står bl.a. 'gedde', gravert inn i lokket, har min mormor

    Ingeborg Ribsskog,

    født Heegaard, vist meg.

    Henne oldemor, var Maren Gjedde, og hennes morfar var Anders Gjedde

    Nyholm.

    Det ligger et postkort av Højriis, i kruset, fra før ombygningen,

    tror jeg.

    Og det ligger en datering av kruset, til sent 1700-tall der.

    Og en litt tagg, har brukket av kronen, for min mormor,

    emballerte ikke det kruset

    så bra, da jeg skulle dra fra Nevlunghavn til Oslo, med kruset, som jeg

    fikk i fødselsdags-

    gave, uventet, i 2004.

    Jeg har blitt forfulgt i Norge, av noe de kaller 'mafian', i Oslo, har

    jeg hørt.

    Kruset og mine ting fra det norske heimevernet mm., ligger hos City

    SelfStorage, i Oslo,

    mens jeg er i England selv, arbeidsledig, og uten penger.

    Så jeg er redd for at City SelfStorage, vil kaste ut mine ting,

    blant annet kruset,

    så jeg prøver å redde dette.

    Så jeg ville trengt noen tusen, for å betale leien til City

    SelfStorage, og for meg

    selv til å reise til Oslo og Danmark og ordne med dette, og sende

    resten av tingene

    mine til England, hvor jeg bor.

    Jeg synes et sånt krus, er litt for fint, til å ha i et vanlig

    hjem, det kan jo bli stjålet osv.

    Og jeg synes ikke at det passer på Højriis nå, etter at Højriis nå

    er et nygotisk slott,

    for det kruset, er vel fra den tid, hvor Højriis var en vanlig dansk

    herregård vel, så jeg

    synes ikke at det kruset passer inn på Højriis, etter at det har blitt

    et gotisk slott,

    med tårnet og andre gotiske ting, (som jeg har sett på bilder på

    internett).

    Så jeg har lyst til å redde dette kruset, (og mine andre ting), men

    jeg synes det

    kruset hører hjemme på deres museum, så jeg vil gjerne skjenke det

    kruset til

    museet, spesielt hvis museet kan hjelpe meg med å betale regningene

    til

    Ciry SelfStorage osv., sånn at dette kruset kan reddes.

    Selge det, heter det kanskje da.

    Uansett, så synes jeg at det er en for fin ting, å ha i sitt hjem, så

    det hører vel

    mer hjemme på museum, vil jeg kanskje tro.

    Hva synes dere, hvis dere har tid til å svare på dette.

    Jeg forstår det, at dere kanskje får mange rare henvendelser som

    dette, og kanskje

    derfor ikke har tid til å svare.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog






  • Min mormor, Ingeborg Ribsskog, fortalte meg om at slekten hennes i Danmark, var fra fin adel, men hun fortalte ikke om han som drev med djevelpakt

    Fra Danmark fortelles det også om en Sören Larsen Galtrup, som hadde til hensikt å forskrive seg til den onde gjennom rituelle handlinger. Han ble oppdaget og innrømmet at han av Niels Hesteskærers enke hadde fått anvist nøyaktig hvordan han skulle bære seg ad. På julaftenen skulle han vandre tre ganger baklengs rundt Jerslev kirke, og for hver runde blåse kraftig i nøkkelhullet og rope: «Satan, luk op i Djævelens Navn!»

    http://no.wikipedia.org/wiki/Djevelpakt

  • Jeg har ikke helt glemt ‘de falske Gjeddene’ ennå, så jeg sendte en e-post om de, til Thisted museum, i Danmark







    Google Mail – Gjedde-slekten/Fwd: Sølvølkrus antagelig etter Didrik Galtrup







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Gjedde-slekten/Fwd: Sølvølkrus antagelig etter Didrik Galtrup





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Wed, Aug 12, 2009 at 3:40 AM





    To:

    ORPO@thisted.dk



    Hei,

    igjen takk for den forrige e-posten!
    Jeg fikk ikke noe svar, fra museet på Mors, og jeg kom også på et annet spørsmål, hvis det er iorden, at jeg stiller det.
    Det var om Anders Christensen Gjedde, eller 'gamle-Gjedde', som dere kaller han, på deres nettsider.

    Det er altså faren til Maren Gjedde, og morfaren til Anders Gjedde Nyholm, og 'gammel-Gjedde' eller Gedde,
    kjøpte Højriis, eller tok over Højriis, etter at hans kone, som het Galtrup, til pikenavn, døde.

    Men det står på deres nettsider, at 'Gammel-Gjedde', (Anders Christensen Gjedde), var en bondesønn, som slo seg opp, i samfunnet, som forpakter.
    Min mormor, Ingeborg Ribsskog født Heegaard, som var fra Danmark, hun var barnebarn av Anders Gjedde Nyholm, så den kjente generalen som var øverste general i Danmark, Chef for generalkommandoen, i mellomkrigstiden, han var altså min tippoldefar.

    Og min mormor, var veldig stolt av denne Gjedde-slekten, og viste meg det, at på et sølv-ølkrus, som var etter Galtrup-slekten,
    vil jeg tro, så hadde en eller flere Gedde, gravert sitt navn, som eiere av sølvkruset da, i generasjonene etterpå.

    Men, min mormor sa at den familien, Gjedde, var en fin gammel dansk adelslekt.
    Men det får jeg ikke til å stemme, når jeg leser på deres nettsider, hvor det står at 'Gammel-Gjedde', var en bondesønn, som slo seg opp som forpakter.

    Han kalte seg jo også Anders Christensen Gjedde, var det vel, og hvis Gjedde hadde vært veldig fint, så hadde han vel droppet Christensen?
    Eller hva tror dere.
    Jeg personlig, tror at dette da må være en egen jyllandsk, eller jydsk, Gjedde-familie.

    Det finnes jo også en Gjedde-familie, fra Mån, på Sjælland, men den hadde visst ikke noe link, til Ove Gjeddes familie, leste jeg i en bok, om Gjedde-familien, som jeg fant på internett.

    Så jeg tror det finnes tre Gjedde-familier.
    Eller fire.
    En fra Stockholms-området, som var den første.
    En fra Skåne, (den med Ove Gjedde).
    En fra Mån, (med noen kjente generaler, fra Napoleonskrigene og slaget om København osv).

    En fra Mors/Thisted-området, på Jylland.
    Hva tror du selv, tror du at denne 'Gammel-Gjedde', stammet fra de kjente Gjedde-familiene, siden han var en bondesønn, som også kalte seg Christensen, og som slo seg opp som forpakter?

    På forhånd takk, hvis dere har tid til å svare!
    Mvh.
    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2009/7/29
    Subject: Fwd: Sølvølkrus antagelig etter Didrik Galtrup
    To: "dueholm@museum.dk" <dueholm@museum.dk>

    Hei,

    Thisted museum anbefalte meg å prøve å kontakte dere.
    Jeg lurte på om dere er interessert i et fint sølvølkrus, fra 1700-tallet, etter Didrik Galtrup,
    antagelig, og som har stått på Højriis, på Mors, og som jeg har fått i bursdaggave, i 2004,

    av min mormor, Ingeborg Ribsskog, som var fra Danmark, men døde tidligere iår.
    Jeg synes det kruset er for fint, til å ha i et vanlig hus, i tilfelle det blir stjålet, og det ligger

    i Oslo, mens jeg er i England, og jeg synes ikke jeg burde ta det med til England heller,
    siden det vel hører mer hjemme i Danmark.
    Jeg er arbeidsledig i England, men kruset ligger hos CitySelfStorage i Oslo, og visst dere

    er interessert, så kan jeg høre hvor mye de skal ha, for leie, for jeg har ikke fått hentet
    tingene mine, for jeg har blitt værende i England, lenger enn jeg planla, grunnet at jeg
    ikke får noe hjelp av norsk politi, etter at jeg har overhørt at jeg er forfulgt av noe de

    kaller 'mafian', i Oslo, og som jeg ikke får respons fra politiet angående, når jeg
    kontakter de om dette, derfor har de av tingene mine, som jeg la igjen hos City SelfStorage,
    i Oslo, de har bare blitt liggende i en bod der, siden 2004, og jeg skylder nå en del i leie,

    for den boden da.
    Men bare si fra hvis dere er interessert.
    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-

    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: 2009/7/29
    Subject: Re: Sølvølkrus antagelig etter Didrik Galtrup

    To: Orla Poulsen – Thisted Kommune <ORPO@thisted.dk>

    Ok,

    jeg synes dere skrev så mye om han Didrik Galtrup og noen av de andre som har hatt det kruset, på deres

    websted, så jeg tenkte dere kanskje var interessert.
    Men jeg skal kontakte det historiske museumet.

    Mange takk for hjelp!
    Mvh.
    Erik Ribsskog
    2009/7/29 Orla Poulsen – Thisted Kommune <ORPO@thisted.dk>

    Nej, vi er ikke interesseret – men måske skulle du forsøge

    at henvende dig til det lokalhistoriske arkiv på Mors – der er en del af

    Morslands Historiske Museum.

    mvh.

    Orla Poulsen


    Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sendt: 29. juli 2009 04:42
    Til: Orla Poulsen – Thisted

    Kommune
    Emne: Sølvølkrus antagelig etter Didrik

    Galtrup

    Hei,

    er dere interessert i et sølvølkrus, fra 1700-tallet, som har stått på

    Højris, og som

    har en mynt fra begynnelsen av 1700-tallet og en løve med krone, på

    lokket.

    Det er også gravert inn i lokket, navn på eiere, etter Galtrup.

    Det står bl.a. 'gedde', gravert inn i lokket, har min mormor Ingeborg

    Ribsskog,

    født Heegaard, vist meg.

    Henne oldemor, var Maren Gjedde, og hennes morfar var Anders Gjedde

    Nyholm.

    Det ligger et postkort av Højriis, i kruset, fra før ombygningen, tror

    jeg.

    Og det ligger en datering av kruset, til sent 1700-tall der.

    Og en litt tagg, har brukket av kronen, for min mormor,

    emballerte ikke det kruset

    så bra, da jeg skulle dra fra Nevlunghavn til Oslo, med kruset, som jeg

    fikk i fødselsdags-

    gave, uventet, i 2004.

    Jeg har blitt forfulgt i Norge, av noe de kaller 'mafian', i Oslo, har jeg

    hørt.

    Kruset og mine ting fra det norske heimevernet mm., ligger hos City

    SelfStorage, i Oslo,

    mens jeg er i England selv, arbeidsledig, og uten penger.

    Så jeg er redd for at City SelfStorage, vil kaste ut mine ting, blant

    annet kruset,

    så jeg prøver å redde dette.

    Så jeg ville trengt noen tusen, for å betale leien til City

    SelfStorage, og for meg

    selv til å reise til Oslo og Danmark og ordne med dette, og sende resten av

    tingene

    mine til England, hvor jeg bor.

    Jeg synes et sånt krus, er litt for fint, til å ha i et vanlig hjem,

    det kan jo bli stjålet osv.

    Og jeg synes ikke at det passer på Højriis nå, etter at Højriis nå er

    et nygotisk slott,

    for det kruset, er vel fra den tid, hvor Højriis var en vanlig dansk

    herregård vel, så jeg

    synes ikke at det kruset passer inn på Højriis, etter at det har blitt et

    gotisk slott,

    med tårnet og andre gotiske ting, (som jeg har sett på bilder på

    internett).

    Så jeg har lyst til å redde dette kruset, (og mine andre ting), men jeg

    synes det

    kruset hører hjemme på deres museum, så jeg vil gjerne skjenke det kruset

    til

    museet, spesielt hvis museet kan hjelpe meg med å betale regningene

    til

    Ciry SelfStorage osv., sånn at dette kruset kan reddes.

    Selge det, heter det kanskje da.

    Uansett, så synes jeg at det er en for fin ting, å ha i sitt hjem, så det

    hører vel

    mer hjemme på museum, vil jeg kanskje tro.

    Hva synes dere, hvis dere har tid til å svare på dette.

    Jeg forstår det, at dere kanskje får mange rare henvendelser som dette,

    og kanskje

    derfor ikke har tid til å svare.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog






  • Aftenposten er så tyske

    oddane fort

    http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3207409.ece

    PS.

    Aftenposten, de kan man se, at skriver logoen sin, med tyske bokstaver, må man vel kalle dem.

    Eller om de er gotiske, eller hva de er.

    Men, Aftenposten, de er så glade i Nevlunghavn.

    Så fort den minste ting skjer i Nevlunghavn, så drar de dit.

    Jeg husker da bestefaren min, Johannes, bodde i Nevlunghavn, da dukka Aftenposten opp, for han hadde så fin hage.

    Så lagde de en artikkel, over to store sider, mener jeg å huske, som het ‘den fineste hagen i Nevlunghavn’.

    Og nå er det nesten som at Aftenposten, sitter i Nevlunghavn, og gosser seg, over hva som skjer, med de vanlige folka, i Telemark og Langesund osv. da, et område som starter like ved Nevlunghavn.

    De drar til Nevlunghavn, og sier at de har vært i Langesund/Nevlunghavn, men jeg tror at når de skriver Langesund/Nevlunghavn, så betyr det, at de har vært i Nevlunghavn, men at de later som at de har vært i Langesund.

    Noe sånt.

    Aftenposten, skriver at oppryddingsarbeidet, holder til like ved Oddane fort.

    Men hva er Oddane fort?

    Jo, Aftenposten, de spanderer ikke en setning, på å nevne, at Oddane fort, det er noe bunkers-greier, som tyskerne bygde under krigen.

    Det nevner de ikke med en setning.

    Neida, Oddane fort er liksom et helt vanlig fort det, hvis man leser den ‘tyske’ avisen Aftenposten.

    Enda alle de andre fortene som tyskerne bygde, har blitt murt igjen, så har de fortsatt å bruke det tyske fortet, som vanlig, i Nevlunghavn.

    Er det noe spesielt med Nevlunghavn eller, lurer jeg.

    Mormoren min, som var fra de vel tyske spionene, ‘de falske Gjeddene’, fra Danmark, hun var jo tysk spion, vil jeg si, som jeg har skrevet om på bloggen.

    Hun holdt jo til i Nevlunghavn, og fikk fin aldersbolig av kommunen der, osv.

    Er Nevlunghavn tysk, eller?

    Sånn hvis man riper litt under overflaten.

    Man kan lure på det ihvertfall, vil jeg si.

    Så sånn er det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Jeg sendte e-post til en i Bondelaget, som heter Ribsskog, angående at noen i slekta sendte rundt noe slektsforskning-greier, i 2002, var det vel







    Google Mail – Slektsforskning







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Slektsforskning





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Fri, Aug 7, 2009 at 4:25 PM





    To:

    ove.magne.ribsskog@bondelaget.no



    Hei,

    jeg heter Erik Ribsskog, og bor i England, for jeg blir forfulgt i Norge, av noe som de kaller 'mafian',
    i Oslo, og jeg får ikke rettighetene mine, av politiet.

    I 2002, var det vel, så var det noen i Ribsskog-slekta, som sendte rundt et brev, angående slektsforskning,
    som min mormor, som da fortsatt levde, Ingeborg Ribsskog født Heegaard, fra Danmark, fikk i posten.

    Og da måtte vi barnebarna skrive på da.
    Men, jeg lurte på om det var du som sendte rundt de brevene angående slektsforskning?
    Jeg driver å lager et slektstre her, siden jeg mistenker at Ingeborg, min mormor, kan ha vært i noe

    Illuminati, som de da har mer av i Danmark, som har angrepet Ribsskog-familien da, siden det er noe
    slags krig mot Norden, på personlig plan osv., virker det som.
    (Jeg vet at dette høres rart ut, men alikevel, så kan det virke sånn).

    Men men.
    Jeg bare prøver å finne ut mer om den slektsforskninga.
    Også legger jeg ved et link, til mitt slektstre, så kan du se at Johannes Ribsskog, var min morfar,

    og hans farfar var Asbjørn Ribsskog, som var fisker i Namsos, sa min mormor, og som var bror
    av Bernhof Ribsskog og Ole Konrad Ribsskog, hvis jeg har skjønt det riktig.
    På forhånd takk for eventuelt svar, og beklager hvis dette ble sendt til feil person!

    Mvh.
    Erik Ribsskog
    PS.
    Her er link til det nevnte stamtreet, som jeg nevnte ovenfor, hvis det er aktuelt for å forklare om det
    jeg har funnet, om slektstre osv., jeg lurer bl.a. på hva Johannes sin far het, til fornavn, og moren,

    som het Dørumsgaard, til etternavn.
    Men vi får se hva som skjer.
    Her er den linken ihvertfall:






  • Ikke bare min mormor var fra fin familie. Hun var jo som en sjarlatan, for hun var jo ikke adelig likevel. Min morfars familie var nok egentlig finest

    Jeg la til noe av min morfars, Johannes Ribsskogs familie, utifra det min nylig døde mormor, Ingeborg Ribsskog, sa på telefon ifjor.

    En telefonsamtale, som jeg skrev referat fra, fra hukommelsen, på bloggen, i denne bloggposten:

    https://johncons-blogg.net/2008/06/ringte-bestemor-igjen-in-norwegian.html

    PS.

    Her er fra min morfars familie, på farsiden:

    johannes farside

    Hvis jeg ikke har rota mye, så skal dette være riktig.

    Bernhof Ribsskog, han er ganske kjent, han reformerte den norske skolen, etter krigen, og ble satt i fengsel av tyskerne, under krigen.

    Her er mer om han, (fra Wikipedia):

    http://no.wikipedia.org/wiki/Bernhof_Ribsskog

    Og her er mer om Ole Konrad Ribsskog.

    (Han var bare på engelsk Wikipedia, og ikke på den norske utgaven av Wikipedia):

    http://en.wikipedia.org/wiki/Ole_Konrad_Ribsskog

    PS 2.

    Og her er fra min morfar Johannes’ morside:

    johannes morsside

    Her kan vi se, at Johannes’ onkel, var en som min mormor sier var en kjent dikter, ved navn Asbjørn Dørumsgaard.

    Min mormor sa også, på telefon ifjor, at Johannes’ mor, som også skrev dikt, også visstnok hadde skrevet noen av diktene, som han Asbjørn tok æren for da.

    Jeg husker engang, da vi besøkte bestemor Ingeborg, i Nevlunghavn, at hun fortalte om et av de diktene, som Johannes’ mor skrev.

    Og det var om en mann, (Johannes’ far), som lengtet tilbake, til Trøndelag, for Johannes’ mor var ganske streng, og Johannes’ far, likte seg ikke så bra, i innlandet, i Rælingen, som han likte seg ved havet, nord i Trøndelag da, ved Flatanger vel.

    Nå skal jeg se om det står noe om han Asbjørn Dørumsgaard, på Wikipedia, eller lignende.

    Ja, jeg fant han ikke på Wikipedia.

    Men jeg fant ut at han var redaktør, bygdebokforfatter, skrev dikt, var Rælingens første ordfører, at det henger et maleri av han, på Lillestrøm VGS, (hvor vel min tremenning Øystein Andersen, og vår ihvertfall tidligere kamerat Glenn Hesler, vel har gått(?)), og at han har en vei oppkalt etter seg hvor det står en bauta av han, vel i Rælingen):

    http://www.google.no/search?hl=no&safe=off&q=asbjørn+dørumsgaard+&btnG=Søk&meta=

    Og i den slekta der, så finnes også Arne Dørumsgaard, som var komponist, og som bodde i Italia vel:

    http://no.wikipedia.org/wiki/Arne_Dørumsgaard

    Og min mormor sa også, at min morfars mormor, var i indremisjonen, så det var såvidt, at min morfars far, fikk lov å dra på lærerhøyskole, hvor han traff hun Dørumsgaard da, og senere fikk begge de jobb, som lærere i Rælingen, enda Johannes’ far, var fra Flatanger vel, ihvertfall fra Trøndelag deromkring.

    Farfaren var visst fisker i Namsos, sa bestemor Ingeborg, på telefon, fra Nevlunghavn, ifjor.

    Så sånn var det.

  • Jeg har jo bodd hos både mora og faren min

    Jeg har jo bodd hos både mora og faren min.

    Så jeg har hørt en del, om begge sidene av familien.

    F.eks., så fortalte mora mi, om onkelene mine på farssiden.

    Onkel Håkon, han hadde gifta seg med tante Tone, mens hu enda var for ung, sa mora mi.

    Og Håkon hadde også sluppet militæret, for han savnet maten til Ågot.

    Og onkel Runar, han hadde juksa, når han skulle inn på tannlegehøyskolen.

    Han kom egentlig ikke inn, men det var noe med at sønnen til rektor på tannlegehøyskolen kom inn, enda han visstnok hadde dårligere karakterer da, enn Runar, så Runar gjorde noe greier, sånn at han også fikk komme inn da.

    Og så flytta jeg til faren min, i 1979.

    Og da fikk jeg jo høre ting om mora mi sine søsken da.

    Tante Ellen, hun hadde jo gått på forsøksgym, og blitt borte fra forsøksgym, i Oslo, under hippie-tida, så min morfar, måtte dra inn til Oslo, fra Hurum, for å gå rundt og leite etter henne, i hovedstaden.

    Og min onkel Martin, han hadde kjørt ut på motorsykkel, sånn at kameraten som satt på døde, ved kafeen, på Berger, enda han var fra Holmsbu, på andre siden av fjorden, og ikke fra Berger, det var vi, som var fra Berger, i Olsen-familien.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Mora og faren min, de fikk jeg vel ikke høre sånne ting om, så mora og faren min, de var kanskje de som oppførte seg best, i søskenflokken?

    Både mora og faren min, var jo eldst, og hadde begge to yngre søsken da.

    Men jeg kan ikke huske, at mora og faren min, gjorde så mye galt, som sine yngre søsken.

    Så det er mulig at mora og faren min var flinkere da.

    Men, de tulla jo med meg da, mora mi ville ikke la meg bo i Larvik lengre, så jeg måtte flytte til faren min, sa hu, og faren min, han lot meg jo bo aleine, i en leilighet, i Leirfaret, mens han selv bodde hos Haldis.

    Så foreldrene mine var nok heller ikke så flinke da.

    Men besteforeldrene mine, de vet jeg ikke noe galt om, tror jeg.

    Jo, farfaren min, Øivind, han skal visst ikke ha vært noe snill mot Ågot, sa Ågot, like etter at han døde.

    Og min mormor, Ingeborg, hun var visst litt skrullete, sa min onkel, hennes sønn, Martin, i 2005.

    Og Martin sa også, at bestefar Johannes, var en ‘djevel’, eller noe, mener jeg å huske.

    For Martin dreiv å tulla litt med småjentene, i Sætre, i Hurum, og da fikk han kjeft av Johannes da.

    Johannes hadde sagt, at hvis han fikk ei jentene der gravide, så kom han til å ta livet av seg.

    Så Johannes hadde det nok ikke så lett.

    Jeg vet ikke hvorfor at Martin syntes at Johannes var en djevel, pga. det her, men det var vel ikke noe artig for Martin da, som da ikke kunne ha det morsomt, med nabojentene osv.

    Det er mulig, uten at jeg helt fikk oversikten, over hva som foregikk.

    Men men.

    Men bestemor Ågot, hun har jeg vel ikke noe på.

    Jo, søstra mi Pia, sa at bestemor Ågot, var rasist.

    Men jeg vet ikke om det er greit å være rasist, hvis man er fra Numedal, hvor de vel ikke hadde noen mørkhudede, på begynnelsen av forrige århundre.

    Hun så sikkert ikke en mørkhudet, før etter krigen, kanskje.

    Så min farmor Ågot og min morfar Johannes, de er det vel vanskeligere å finne feil ved, enn barna dems.

    Ågot sa at Øivind hadde vært slem da, så der var det noe galt da.

    Men Johannes, han sa Øivind om, at ikke var så flink politiker, i Hurum, for han kunne stille et forslag, og stemme mot det, i kommunestyret.

    Men Øivind satt jo på andre siden av fjorden, i Svelvik kommune, så jeg vet ikke hvor detaljert han fikk vite hva som hadde foregått.

    Så det er enklere å finne feil ved 68-er generasjonen, i familien min, enn ved foreldrene deres, vil jeg si.

    Grunnen til at jeg prøver å finne ut dette, er at noe har nok vært galt i familien, så jeg prøver å finne ut hvem man kan stole på da.

    Og det er ikke så enkelt.

    Men jeg får prøve å ha det i bakhue.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Og moren min, hun gikk jo for å være sinnsyk.

    Hun hadde vært innlagt på sinnsykehus, i perioder på 1-2 uker da, for å roe seg ned antagelig, på 70- og 80-tallet.

    Og jeg flytta jo til faren min, i 1979.

    Men i 1980 og 81, dette var vel da Bucks Fizz vant Grand Prix, den helgen var jeg hos mora mi, i Larvik.

    Arne Thomassen, var også i Larvik den helgen, i Jegersborggate, selv om han i perioder jobba mye i Oslo.

    Det som skjedde da, var at Arne Thormod og mora mi, satt i sofaen, i stua.

    Så satt jeg i en grønn lenestol, sikkert fra Ikea, som mora mi hadde.

    Så plutselig, så setter mora mi seg oppå fanget mitt, og vrikker og gnisser seg med rumpa og underlivet sitt, mot meg da, mens jeg sitter i lenestolen.

    Jeg var jo bare 10-11 år, så jeg kunne jo ikke dytte henne bort, for hun var for stor.

    Men jeg bare så dumt på henne.

    Og Arne Thormod, satt i sofaen og så på, men mora mi hørte ikke på han heller, som ba henne slutte.

    Så mora mi var helt forstyrra og merkelig.

    Jeg hadde også med to kamerater, Petter og Christian Grønli, til Larvik, en helg.

    To kamerater, fra Bergeråsen.

    Faren min flytta jo ned til Haldis, så jeg var mye alene om kveldene.

    Håkon og de, sa at jeg kunne komme opp til dem, men jeg likte meg ikke så bra der.

    Bestemora mi Ågot, hun var egentlig ikke som en mor for meg, eller, hun var som en bestemor, vil jeg si, for hun var ikke så moderne.

    Eller, hun var ikke så opplyst da.

    Selv om hun kunne være lur.

    Og hun visste veldig godt hva som var rett og galt, av oppførsel osv.

    Men, hvis jeg begynte å fortelle om Geir Arne eller Christell, da ville Ågot gjerne høre, og syntes det var veldig interessant da.

    Jeg tulla med Ågot en gang, og fortalte at Geir Arne og Christell hadde klina på gamlehjemmet, for det gikk ann å gå inn på loftet der, på gamlehjemmet, som det het da, av en eller annen grunn.

    Og da ble Ågot helt interessert da, og satt seg ned for å høre da.

    Enda vi var jo bare 10-11 år og sånn.

    Så Ågot var liksom på mitt nivå egentlig, syntes jeg.

    Det var liksom hun som hørte på meg noen ganger og, jeg måtte liksom være voksen noen ganger jeg og.

    Men det var ikke så morsomt, når Ågot ble gammel og senil, og jeg begynte å bli oppe i tenåra.

    Da ble det litt flaut å gå til farmor hver dag.

    Og faren min og Håkon de slutta jo å jobbe på verkstedet, faren min begynte å jobbe i Drammen, så da var det ikke så artig å dra bort på Sand hver dag, som det var i begynnelsen, når faren min, og onkel Håkon og Øivind og Ågot, var borte i huset på Sand hver dag.

    Ågot og Øivind bodde jo der, og Håkon og faren min, de jobba jo på verkstedet, som nesten var vegg i vegg, med huset til Ågot.

    Så de var inne og hadde spisepauser osv., hos Ågot da, som var mora dems.

    Så sånn var det.

    Så Ågot var egentlig som bestemora mi, vil jeg si, og ikke som mora mi, for det var stor generasjonsforskjell, mellom generasjonen til foreldrene mine og generasjonen til Ågot, for Ågot var jo fra Numedal og Rollag, og var vokst opp på gård, med mange søsken.

    Og hadde dårlig råd, sikkert, og Ågot hadde nok ikke gått så mange år på skole, f.eks.

    Men foreldra mine, de var jo vokst opp etter krigen, med hippe-tida, og silkeputer under armene og ihvertfall folkeskolen da.

    Så det var jo ikke som om Ågot var mora mi, for jeg hadde jo gått fler år på skole, enn henne, f.eks.

    Så Ågot var som farmora mi, vil jeg si.

    Som jeg besøkte mye oftere, enn f.eks. kamerater besøkte sine besteforeldre.

    Men Ågot lagde jo mat til meg hver dag da, i mange år, og vi prata jo hver dag, om alt mulig da, mens jeg spiste osv.

    Prata dritt om Haldis osv.

    Så Ågot var favorittbestemoren min, det kan man helt trygt si, men hun var ikke helt som en mor for meg, for det var for mye forskjell på generasjonene, vil jeg si.

    Men vi gikk ganske bra sammen, på tross av at det var store generasjonsforskjeller da, det må man vel si.

    Mens Haldis, den nye dama til faren min, vi gikk veldig dårlig sammen.

    Så det var ikke sånn, at jeg gikk ned til Haldis og dem, hvis jeg var litt nedfor.

    Nei, for Haldis, hun var sånn at hun angrep meg for alt mulig, hvis jeg var sjenert, siden jeg ikke kjente henne, og ikke sa ‘takk’ høyt nok, så klagde hun på meg, noe som skjedde den første eller andre gangen jeg var der.

    Og også Jan og Viggo, bodde hos Haldis, så man kunne nesten ikke gå ned til Haldis, hvis man var nedfor, siden man bodde alene, for du ble bare kødda med der.

    Men da pleide jeg å gå opp til Petter og Christian og dem.

    For dem hadde ei mor, som het Tove Grønli, og hu var sammen med en som het Willy, fra Drammen.

    Og hu ble jeg ikke så bra kjent med, men der fikk jeg være mer i fred da.

    Der kunne jeg bare ligge på gulvet, og se på TV., som Petter og Christian gjorde da, en kveld eller to i uka.

    Så det var nesten som at jeg bodde der, noen ganger.

    For faren min kjente Tove og Willy og da, og da hadde Tove sagt at det var greit at jeg var der noen ganger om kveldene.

    Men så døde hu Tove, på nyåret, 1981, tror jeg.

    Og da fikk jeg litt sjokk.

    For da kunne ikke jeg gå opp dit lengre, om kveldene, når jeg var aleine hjemme.

    Så det var rimelig døvt.

    Og det var også veldig rart, at hu skulle dø av hjerneblødning.

    Det var en søndag, da jeg og faren min, satt og så på Skøyte-VM eller EM.

    Norge vant gull, sølv og bronsje.

    Og det var også veldig rart.

    Kanskje ikke at Norge vant alle medaljene.

    Men, at faren min satt og så på sport, sammen med meg.

    Det var rart, for han skulle vanligvis vært hos Haldis, på den tida av uka, søndag formiddag.

    Så kom Willy på døra, og så rar ut i trynet.

    Så jeg henta faren min.

    Så fortalte Willy til faren min, at Tove hadde dødd.

    Så det var litt rart, hele det greiene der, at faren min var hjemme.

    Kripos kom til Bergeråsen da, etter noen dager, og faren min fortalte av det var hjerneblødning.

    Men men.

    Så da ble jeg sittende aleine om kveldene da.

    Men Petter og Christian, de var med meg til Larvik, i 1980 da.

    Og mora mi brydde seg ikke mye om hva jeg gjorde, når jeg var på besøk hos dem i Larvik, ca. en helg i måneden.

    Nei, men når Petter og Christian var der, da skulle vi absolutt gå tur til Bøkeskogen da, mente mora mi.

    Og da gikk mora mi foran meg og Petter og Christian, på en vei som går ved siden av Bøkeskogen der.

    Og da klagde Petter og Christian, på at mora mi vrikka så mye på rumpa, når hu gikk.

    Som om hu flørta med oss, 10, 11 og 12-åringene.

    Så mora mi var helt sprø og spesiell.

    Mer da.

    Jo, mora mi flytta til Tagvedt, og så på institusjon, og i 1989, så hadde hun fått selg leilighet, på Nøtterøy.

    Så dro jeg inn til henne, i juleferien, i 1989, mens jeg bodde på Abildsø, i Oslo, og var student, første året på NHI.

    Og da, så skulle mora mi plutselig ommøblere hele leiligheten, midt på natta.

    Så jeg måtte fikse lampa i taket, og sånne ting, for å få fred.

    Og da spurte jeg henne, når hun ble sinnyk.

    Og da sa hun, at hun ble det, da hun var sånn tre år, og var hos noe familie i Danmark, og en fetter hadde tulla og tukla med henne.

    Det må kanskje ha vært Steffen eller Thomas Heegaard?

    Nevøer av bestemor Ingeborgs bror Anker, som vel var gift med Unse, som var med, i bestemor Ingeborgs bursdag, sommeren 2002, var det vel.

    Jo, det var det vel, for de så på EM-kampen, mellom Danmark og England, på TV-en i Gurvika, forsamlingslokaet, som bestemor Ingeborg hadde leiet, var det vel.

    Altså Unse så vel ikke på kampen, men en av sønnene hennes og hans sønn da, gjorde det.

    Så sånn var det.

    Og da, så var det også en engelsk lord, som var i bestemors selskap, til 85-årsdagen hennes, var det kanskje, i 2002.

    En skikkelig snobbete engelsk lord, som lot som at han ikke forstod hva jeg sa, på engelsk, hvis jeg brukte slang.

    Enda jeg jo da hadde vært på sommerferie, fem somre, i England, så det burde vel ha gått ann å forstå hva jeg sa.

    Så jeg tror han engelske lorden gjorde seg til litt.

    Noe sånt.

    Men men.

    Så forholdet mellom meg og mora mi, det var veldig anstreng og komplisert, for mora mi gjorde alltid så mye rart og spesielt og noen ganger sykt da.

    Som da hu satt seg på fanget mitt, da jeg var 10-11 år, og vrikka på seg, mens hu satt oppå fanget mitt.

    Så mora mi var ikke som noen mor for meg, men som en person som alltid gjorde mye rart og spesielt, og var som en byrde da.

    Hun kunne være slem, rett og slett, og hadde alltid streng kustus, på meg og søstra mi, da vi bodde vokste opp hos henne.

    Så det var konflikt, nesten som en krig, som preget forholdet mellom meg og moren min, under oppveksten.

    Så hun var aldri som noen sånn ‘soccer-mum’, som de sier i USA.

    Nei hun var spik spenna gæern og vill og hysterisk og hun gjorde seg til og tøysa og tulla og var umulig og urimelig og hemmelighetsfull og det som var da.

    Det var ikke sånn at vi hadde familieråd akkurat.

    Nei, mora vår var veldig autoritær, og styrte alt over hodet på oss barna, og bare kommanderte om ditt og datt hele tiden, samtidig med at hun kunne få de rareste innfall da, og oppførte seg som ja, jeg vet ikke hva, en veldig bortskjemt og sprø jente.

    Så mora vår var det veldig vanskelig å ha et vanlig forhold til, og dette preget nok mye av oppveksten til meg og søstra mi.

    Så sånn var det.

    Det er egentlig vanskelig å forklare hvordan mora vår var. Man måtte nesten møte henne, for å skjønne hvor slitsom og krevende hun kunne være å omgås.

    Men nå har jeg ihvertfall prøvd å forklare.

    Så sånn var det.

  • Thisted museum var visst ikke interessert i det sølvølkruset etter Didrik Galtrup, men de anbefalte meg å kontakte et annet museum







    Google Mail – Sølvølkrus antagelig etter Didrik Galtrup







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Sølvølkrus antagelig etter Didrik Galtrup





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Wed, Jul 29, 2009 at 4:42 PM





    To:

    "dueholm@museum.dk" <dueholm@museum.dk>



    Hei,

    Thisted museum anbefalte meg å prøve å kontakte dere.
    Jeg lurte på om dere er interessert i et fint sølvølkrus, fra 1700-tallet, etter Didrik Galtrup,
    antagelig, og som har stått på Højriis, på Mors, og som jeg har fått i bursdaggave, i 2004,

    av min mormor, Ingeborg Ribsskog, som var fra Danmark, men døde tidligere iår.
    Jeg synes det kruset er for fint, til å ha i et vanlig hus, i tilfelle det blir stjålet, og det ligger

    i Oslo, mens jeg er i England, og jeg synes ikke jeg burde ta det med til England heller,
    siden det vel hører mer hjemme i Danmark.
    Jeg er arbeidsledig i England, men kruset ligger hos CitySelfStorage i Oslo, og visst dere

    er interessert, så kan jeg høre hvor mye de skal ha, for leie, for jeg har ikke fått hentet
    tingene mine, for jeg har blitt værende i England, lenger enn jeg planla, grunnet at jeg
    ikke får noe hjelp av norsk politi, etter at jeg har overhørt at jeg er forfulgt av noe de

    kaller 'mafian', i Oslo, og som jeg ikke får respons fra politiet angående, når jeg
    kontakter de om dette, derfor har de av tingene mine, som jeg la igjen hos City SelfStorage,
    i Oslo, de har bare blitt liggende i en bod der, siden 2004, og jeg skylder nå en del i leie,

    for den boden da.
    Men bare si fra hvis dere er interessert.
    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-

    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: 2009/7/29
    Subject: Re: Sølvølkrus antagelig etter Didrik Galtrup

    To: Orla Poulsen – Thisted Kommune <ORPO@thisted.dk>

    Ok,

    jeg synes dere skrev så mye om han Didrik Galtrup og noen av de andre som har hatt det kruset, på deres

    websted, så jeg tenkte dere kanskje var interessert.
    Men jeg skal kontakte det historiske museumet.

    Mange takk for hjelp!
    Mvh.
    Erik Ribsskog
    2009/7/29 Orla Poulsen – Thisted Kommune <ORPO@thisted.dk>

    Nej, vi er ikke interesseret – men måske skulle du forsøge

    at henvende dig til det lokalhistoriske arkiv på Mors – der er en del af

    Morslands Historiske Museum.

    mvh.

    Orla Poulsen


    Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sendt: 29. juli 2009 04:42
    Til: Orla Poulsen – Thisted

    Kommune
    Emne: Sølvølkrus antagelig etter Didrik

    Galtrup

    Hei,

    er dere interessert i et sølvølkrus, fra 1700-tallet, som har stått på

    Højris, og som

    har en mynt fra begynnelsen av 1700-tallet og en løve med krone, på

    lokket.

    Det er også gravert inn i lokket, navn på eiere, etter Galtrup.

    Det står bl.a. 'gedde', gravert inn i lokket, har min mormor Ingeborg

    Ribsskog,

    født Heegaard, vist meg.

    Henne oldemor, var Maren Gjedde, og hennes morfar var Anders Gjedde

    Nyholm.

    Det ligger et postkort av Højriis, i kruset, fra før ombygningen, tror

    jeg.

    Og det ligger en datering av kruset, til sent 1700-tall der.

    Og en litt tagg, har brukket av kronen, for min mormor,

    emballerte ikke det kruset

    så bra, da jeg skulle dra fra Nevlunghavn til Oslo, med kruset, som jeg

    fikk i fødselsdags-

    gave, uventet, i 2004.

    Jeg har blitt forfulgt i Norge, av noe de kaller 'mafian', i Oslo, har jeg

    hørt.

    Kruset og mine ting fra det norske heimevernet mm., ligger hos City

    SelfStorage, i Oslo,

    mens jeg er i England selv, arbeidsledig, og uten penger.

    Så jeg er redd for at City SelfStorage, vil kaste ut mine ting, blant

    annet kruset,

    så jeg prøver å redde dette.

    Så jeg ville trengt noen tusen, for å betale leien til City

    SelfStorage, og for meg

    selv til å reise til Oslo og Danmark og ordne med dette, og sende resten av

    tingene

    mine til England, hvor jeg bor.

    Jeg synes et sånt krus, er litt for fint, til å ha i et vanlig hjem,

    det kan jo bli stjålet osv.

    Og jeg synes ikke at det passer på Højriis nå, etter at Højriis nå er

    et nygotisk slott,

    for det kruset, er vel fra den tid, hvor Højriis var en vanlig dansk

    herregård vel, så jeg

    synes ikke at det kruset passer inn på Højriis, etter at det har blitt et

    gotisk slott,

    med tårnet og andre gotiske ting, (som jeg har sett på bilder på

    internett).

    Så jeg har lyst til å redde dette kruset, (og mine andre ting), men jeg

    synes det

    kruset hører hjemme på deres museum, så jeg vil gjerne skjenke det kruset

    til

    museet, spesielt hvis museet kan hjelpe meg med å betale regningene

    til

    Ciry SelfStorage osv., sånn at dette kruset kan reddes.

    Selge det, heter det kanskje da.

    Uansett, så synes jeg at det er en for fin ting, å ha i sitt hjem, så det

    hører vel

    mer hjemme på museum, vil jeg kanskje tro.

    Hva synes dere, hvis dere har tid til å svare på dette.

    Jeg forstår det, at dere kanskje får mange rare henvendelser som dette,

    og kanskje

    derfor ikke har tid til å svare.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog






  • Jeg sendte en e-post til Thisted museum. Kanskje de er interessert i det sølvølkruset etter min mormor







    Google Mail – Sølvølkrus antagelig etter Didrik Galtrup







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Sølvølkrus antagelig etter Didrik Galtrup





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Wed, Jul 29, 2009 at 3:42 AM





    To:

    ORPO@thisted.dk



    Hei,

    er dere interessert i et sølvølkrus, fra 1700-tallet, som har stått på Højris, og som
    har en mynt fra begynnelsen av 1700-tallet og en løve med krone, på lokket.
    Det er også gravert inn i lokket, navn på eiere, etter Galtrup.

    Det står bl.a. 'gedde', gravert inn i lokket, har min mormor Ingeborg Ribsskog,
    født Heegaard, vist meg.
    Henne oldemor, var Maren Gjedde, og hennes morfar var Anders Gjedde Nyholm.

    Det ligger et postkort av Højriis, i kruset, fra før ombygningen, tror jeg.
    Og det ligger en datering av kruset, til sent 1700-tall der.
    Og en litt tagg, har brukket av kronen, for min mormor, emballerte ikke det kruset

    så bra, da jeg skulle dra fra Nevlunghavn til Oslo, med kruset, som jeg fikk i fødselsdags-
    gave, uventet, i 2004.
    Jeg har blitt forfulgt i Norge, av noe de kaller 'mafian', i Oslo, har jeg hørt.

    Kruset og mine ting fra det norske heimevernet mm., ligger hos City SelfStorage, i Oslo,
    mens jeg er i England selv, arbeidsledig, og uten penger.
    Så jeg er redd for at City SelfStorage, vil kaste ut mine ting, blant annet kruset,

    så jeg prøver å redde dette.
    Så jeg ville trengt noen tusen, for å betale leien til City SelfStorage, og for meg
    selv til å reise til Oslo og Danmark og ordne med dette, og sende resten av tingene

    mine til England, hvor jeg bor.
    Jeg synes et sånt krus, er litt for fint, til å ha i et vanlig hjem, det kan jo bli stjålet osv.
    Og jeg synes ikke at det passer på Højriis nå, etter at Højriis nå er et nygotisk slott,

    for det kruset, er vel fra den tid, hvor Højriis var en vanlig dansk herregård vel, så jeg
    synes ikke at det kruset passer inn på Højriis, etter at det har blitt et gotisk slott,
    med tårnet og andre gotiske ting, (som jeg har sett på bilder på internett).

    Så jeg har lyst til å redde dette kruset, (og mine andre ting), men jeg synes det
    kruset hører hjemme på deres museum, så jeg vil gjerne skjenke det kruset til
    museet, spesielt hvis museet kan hjelpe meg med å betale regningene til

    Ciry SelfStorage osv., sånn at dette kruset kan reddes.
    Selge det, heter det kanskje da.
    Uansett, så synes jeg at det er en for fin ting, å ha i sitt hjem, så det hører vel

    mer hjemme på museum, vil jeg kanskje tro.
    Hva synes dere, hvis dere har tid til å svare på dette.
    Jeg forstår det, at dere kanskje får mange rare henvendelser som dette, og kanskje

    derfor ikke har tid til å svare.
    Med vennlig hilsen
    Erik Ribsskog