Fra Danmark fortelles det også om en Sören Larsen Galtrup, som hadde til hensikt å forskrive seg til den onde gjennom rituelle handlinger. Han ble oppdaget og innrømmet at han av Niels Hesteskærers enke hadde fått anvist nøyaktig hvordan han skulle bære seg ad. På julaftenen skulle han vandre tre ganger baklengs rundt Jerslev kirke, og for hver runde blåse kraftig i nøkkelhullet og rope: «Satan, luk op i Djævelens Navn!»
Stikkord: Ingeborg Ribsskog
-
Jeg har ikke helt glemt ‘de falske Gjeddene’ ennå, så jeg sendte en e-post om de, til Thisted museum, i Danmark
Google Mail – Gjedde-slekten/Fwd: Sølvølkrus antagelig etter Didrik Galtrup

Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Gjedde-slekten/Fwd: Sølvølkrus antagelig etter Didrik Galtrup
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Wed, Aug 12, 2009 at 3:40 AM
To:
ORPO@thisted.dk
Hei,igjen takk for den forrige e-posten!Jeg fikk ikke noe svar, fra museet på Mors, og jeg kom også på et annet spørsmål, hvis det er iorden, at jeg stiller det.Det var om Anders Christensen Gjedde, eller 'gamle-Gjedde', som dere kaller han, på deres nettsider.Det er altså faren til Maren Gjedde, og morfaren til Anders Gjedde Nyholm, og 'gammel-Gjedde' eller Gedde,kjøpte Højriis, eller tok over Højriis, etter at hans kone, som het Galtrup, til pikenavn, døde.Men det står på deres nettsider, at 'Gammel-Gjedde', (Anders Christensen Gjedde), var en bondesønn, som slo seg opp, i samfunnet, som forpakter.Min mormor, Ingeborg Ribsskog født Heegaard, som var fra Danmark, hun var barnebarn av Anders Gjedde Nyholm, så den kjente generalen som var øverste general i Danmark, Chef for generalkommandoen, i mellomkrigstiden, han var altså min tippoldefar.Og min mormor, var veldig stolt av denne Gjedde-slekten, og viste meg det, at på et sølv-ølkrus, som var etter Galtrup-slekten,vil jeg tro, så hadde en eller flere Gedde, gravert sitt navn, som eiere av sølvkruset da, i generasjonene etterpå.Men, min mormor sa at den familien, Gjedde, var en fin gammel dansk adelslekt.Men det får jeg ikke til å stemme, når jeg leser på deres nettsider, hvor det står at 'Gammel-Gjedde', var en bondesønn, som slo seg opp som forpakter.Han kalte seg jo også Anders Christensen Gjedde, var det vel, og hvis Gjedde hadde vært veldig fint, så hadde han vel droppet Christensen?Eller hva tror dere.Jeg personlig, tror at dette da må være en egen jyllandsk, eller jydsk, Gjedde-familie.Det finnes jo også en Gjedde-familie, fra Mån, på Sjælland, men den hadde visst ikke noe link, til Ove Gjeddes familie, leste jeg i en bok, om Gjedde-familien, som jeg fant på internett.
Så jeg tror det finnes tre Gjedde-familier.Eller fire.En fra Stockholms-området, som var den første.En fra Skåne, (den med Ove Gjedde).En fra Mån, (med noen kjente generaler, fra Napoleonskrigene og slaget om København osv).En fra Mors/Thisted-området, på Jylland.Hva tror du selv, tror du at denne 'Gammel-Gjedde', stammet fra de kjente Gjedde-familiene, siden han var en bondesønn, som også kalte seg Christensen, og som slo seg opp som forpakter?På forhånd takk, hvis dere har tid til å svare!Mvh.Erik Ribsskog———- Forwarded message ———-
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>Date: 2009/7/29
Subject: Fwd: Sølvølkrus antagelig etter Didrik Galtrup
To: "dueholm@museum.dk" <dueholm@museum.dk>Hei,
Thisted museum anbefalte meg å prøve å kontakte dere.Jeg lurte på om dere er interessert i et fint sølvølkrus, fra 1700-tallet, etter Didrik Galtrup,antagelig, og som har stått på Højriis, på Mors, og som jeg har fått i bursdaggave, i 2004,av min mormor, Ingeborg Ribsskog, som var fra Danmark, men døde tidligere iår.Jeg synes det kruset er for fint, til å ha i et vanlig hus, i tilfelle det blir stjålet, og det ligger
i Oslo, mens jeg er i England, og jeg synes ikke jeg burde ta det med til England heller,siden det vel hører mer hjemme i Danmark.Jeg er arbeidsledig i England, men kruset ligger hos CitySelfStorage i Oslo, og visst dereer interessert, så kan jeg høre hvor mye de skal ha, for leie, for jeg har ikke fått hentettingene mine, for jeg har blitt værende i England, lenger enn jeg planla, grunnet at jegikke får noe hjelp av norsk politi, etter at jeg har overhørt at jeg er forfulgt av noe dekaller 'mafian', i Oslo, og som jeg ikke får respons fra politiet angående, når jegkontakter de om dette, derfor har de av tingene mine, som jeg la igjen hos City SelfStorage,i Oslo, de har bare blitt liggende i en bod der, siden 2004, og jeg skylder nå en del i leie,for den boden da.Men bare si fra hvis dere er interessert.Mvh.Erik Ribsskog———- Forwarded message ———-From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Date: 2009/7/29
Subject: Re: Sølvølkrus antagelig etter Didrik GaltrupTo: Orla Poulsen – Thisted Kommune <ORPO@thisted.dk>
Ok,
jeg synes dere skrev så mye om han Didrik Galtrup og noen av de andre som har hatt det kruset, på dereswebsted, så jeg tenkte dere kanskje var interessert.Men jeg skal kontakte det historiske museumet.Mange takk for hjelp!Mvh.Erik Ribsskog2009/7/29 Orla Poulsen – Thisted Kommune <ORPO@thisted.dk>Nej, vi er ikke interesseret – men måske skulle du forsøge
at henvende dig til det lokalhistoriske arkiv på Mors – der er en del af
Morslands Historiske Museum.mvh.Orla Poulsen
Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]
Sendt: 29. juli 2009 04:42
Til: Orla Poulsen – Thisted
Kommune
Emne: Sølvølkrus antagelig etter Didrik
GaltrupHei,
er dere interessert i et sølvølkrus, fra 1700-tallet, som har stått på
Højris, og somhar en mynt fra begynnelsen av 1700-tallet og en løve med krone, på
lokket.Det er også gravert inn i lokket, navn på eiere, etter Galtrup.Det står bl.a. 'gedde', gravert inn i lokket, har min mormor Ingeborg
Ribsskog,født Heegaard, vist meg.Henne oldemor, var Maren Gjedde, og hennes morfar var Anders Gjedde
Nyholm.Det ligger et postkort av Højriis, i kruset, fra før ombygningen, tror
jeg.Og det ligger en datering av kruset, til sent 1700-tall der.Og en litt tagg, har brukket av kronen, for min mormor,
emballerte ikke det krusetså bra, da jeg skulle dra fra Nevlunghavn til Oslo, med kruset, som jeg
fikk i fødselsdags-gave, uventet, i 2004.Jeg har blitt forfulgt i Norge, av noe de kaller 'mafian', i Oslo, har jeg
hørt.Kruset og mine ting fra det norske heimevernet mm., ligger hos City
SelfStorage, i Oslo,mens jeg er i England selv, arbeidsledig, og uten penger.Så jeg er redd for at City SelfStorage, vil kaste ut mine ting, blant
annet kruset,så jeg prøver å redde dette.Så jeg ville trengt noen tusen, for å betale leien til City
SelfStorage, og for megselv til å reise til Oslo og Danmark og ordne med dette, og sende resten av
tingenemine til England, hvor jeg bor.Jeg synes et sånt krus, er litt for fint, til å ha i et vanlig hjem,
det kan jo bli stjålet osv.Og jeg synes ikke at det passer på Højriis nå, etter at Højriis nå er
et nygotisk slott,for det kruset, er vel fra den tid, hvor Højriis var en vanlig dansk
herregård vel, så jegsynes ikke at det kruset passer inn på Højriis, etter at det har blitt et
gotisk slott,med tårnet og andre gotiske ting, (som jeg har sett på bilder på
internett).Så jeg har lyst til å redde dette kruset, (og mine andre ting), men jeg
synes detkruset hører hjemme på deres museum, så jeg vil gjerne skjenke det kruset
tilmuseet, spesielt hvis museet kan hjelpe meg med å betale regningene
tilCiry SelfStorage osv., sånn at dette kruset kan reddes.Selge det, heter det kanskje da.Uansett, så synes jeg at det er en for fin ting, å ha i sitt hjem, så det
hører velmer hjemme på museum, vil jeg kanskje tro.Hva synes dere, hvis dere har tid til å svare på dette.Jeg forstår det, at dere kanskje får mange rare henvendelser som dette,
og kanskjederfor ikke har tid til å svare.Med vennlig hilsenErik Ribsskog
-
Aftenposten er så tyske
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3207409.ece
PS.
Aftenposten, de kan man se, at skriver logoen sin, med tyske bokstaver, må man vel kalle dem.
Eller om de er gotiske, eller hva de er.
Men, Aftenposten, de er så glade i Nevlunghavn.
Så fort den minste ting skjer i Nevlunghavn, så drar de dit.
Jeg husker da bestefaren min, Johannes, bodde i Nevlunghavn, da dukka Aftenposten opp, for han hadde så fin hage.
Så lagde de en artikkel, over to store sider, mener jeg å huske, som het ‘den fineste hagen i Nevlunghavn’.
Og nå er det nesten som at Aftenposten, sitter i Nevlunghavn, og gosser seg, over hva som skjer, med de vanlige folka, i Telemark og Langesund osv. da, et område som starter like ved Nevlunghavn.
De drar til Nevlunghavn, og sier at de har vært i Langesund/Nevlunghavn, men jeg tror at når de skriver Langesund/Nevlunghavn, så betyr det, at de har vært i Nevlunghavn, men at de later som at de har vært i Langesund.
Noe sånt.
Aftenposten, skriver at oppryddingsarbeidet, holder til like ved Oddane fort.
Men hva er Oddane fort?
Jo, Aftenposten, de spanderer ikke en setning, på å nevne, at Oddane fort, det er noe bunkers-greier, som tyskerne bygde under krigen.
Det nevner de ikke med en setning.
Neida, Oddane fort er liksom et helt vanlig fort det, hvis man leser den ‘tyske’ avisen Aftenposten.
Enda alle de andre fortene som tyskerne bygde, har blitt murt igjen, så har de fortsatt å bruke det tyske fortet, som vanlig, i Nevlunghavn.
Er det noe spesielt med Nevlunghavn eller, lurer jeg.
Mormoren min, som var fra de vel tyske spionene, ‘de falske Gjeddene’, fra Danmark, hun var jo tysk spion, vil jeg si, som jeg har skrevet om på bloggen.
Hun holdt jo til i Nevlunghavn, og fikk fin aldersbolig av kommunen der, osv.
Er Nevlunghavn tysk, eller?
Sånn hvis man riper litt under overflaten.
Man kan lure på det ihvertfall, vil jeg si.
Så sånn er det.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Jeg sendte e-post til en i Bondelaget, som heter Ribsskog, angående at noen i slekta sendte rundt noe slektsforskning-greier, i 2002, var det vel
Google Mail – Slektsforskning

Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Slektsforskning
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Fri, Aug 7, 2009 at 4:25 PM
To:
ove.magne.ribsskog@bondelaget.no
Hei,jeg heter Erik Ribsskog, og bor i England, for jeg blir forfulgt i Norge, av noe som de kaller 'mafian',i Oslo, og jeg får ikke rettighetene mine, av politiet.I 2002, var det vel, så var det noen i Ribsskog-slekta, som sendte rundt et brev, angående slektsforskning,som min mormor, som da fortsatt levde, Ingeborg Ribsskog født Heegaard, fra Danmark, fikk i posten.Og da måtte vi barnebarna skrive på da.Men, jeg lurte på om det var du som sendte rundt de brevene angående slektsforskning?Jeg driver å lager et slektstre her, siden jeg mistenker at Ingeborg, min mormor, kan ha vært i noeIlluminati, som de da har mer av i Danmark, som har angrepet Ribsskog-familien da, siden det er noeslags krig mot Norden, på personlig plan osv., virker det som.(Jeg vet at dette høres rart ut, men alikevel, så kan det virke sånn).Men men.Jeg bare prøver å finne ut mer om den slektsforskninga.Også legger jeg ved et link, til mitt slektstre, så kan du se at Johannes Ribsskog, var min morfar,
og hans farfar var Asbjørn Ribsskog, som var fisker i Namsos, sa min mormor, og som var brorav Bernhof Ribsskog og Ole Konrad Ribsskog, hvis jeg har skjønt det riktig.På forhånd takk for eventuelt svar, og beklager hvis dette ble sendt til feil person!Mvh.Erik RibsskogPS.Her er link til det nevnte stamtreet, som jeg nevnte ovenfor, hvis det er aktuelt for å forklare om detjeg har funnet, om slektstre osv., jeg lurer bl.a. på hva Johannes sin far het, til fornavn, og moren,som het Dørumsgaard, til etternavn.Men vi får se hva som skjer.Her er den linken ihvertfall:
-
Ikke bare min mormor var fra fin familie. Hun var jo som en sjarlatan, for hun var jo ikke adelig likevel. Min morfars familie var nok egentlig finest
Jeg la til noe av min morfars, Johannes Ribsskogs familie, utifra det min nylig døde mormor, Ingeborg Ribsskog, sa på telefon ifjor.
En telefonsamtale, som jeg skrev referat fra, fra hukommelsen, på bloggen, i denne bloggposten:
https://johncons-blogg.net/2008/06/ringte-bestemor-igjen-in-norwegian.html
PS.
Her er fra min morfars familie, på farsiden:
Hvis jeg ikke har rota mye, så skal dette være riktig.
Bernhof Ribsskog, han er ganske kjent, han reformerte den norske skolen, etter krigen, og ble satt i fengsel av tyskerne, under krigen.
Her er mer om han, (fra Wikipedia):
http://no.wikipedia.org/wiki/Bernhof_Ribsskog
Og her er mer om Ole Konrad Ribsskog.
(Han var bare på engelsk Wikipedia, og ikke på den norske utgaven av Wikipedia):
http://en.wikipedia.org/wiki/Ole_Konrad_Ribsskog
PS 2.
Og her er fra min morfar Johannes’ morside:
Her kan vi se, at Johannes’ onkel, var en som min mormor sier var en kjent dikter, ved navn Asbjørn Dørumsgaard.
Min mormor sa også, på telefon ifjor, at Johannes’ mor, som også skrev dikt, også visstnok hadde skrevet noen av diktene, som han Asbjørn tok æren for da.
Jeg husker engang, da vi besøkte bestemor Ingeborg, i Nevlunghavn, at hun fortalte om et av de diktene, som Johannes’ mor skrev.
Og det var om en mann, (Johannes’ far), som lengtet tilbake, til Trøndelag, for Johannes’ mor var ganske streng, og Johannes’ far, likte seg ikke så bra, i innlandet, i Rælingen, som han likte seg ved havet, nord i Trøndelag da, ved Flatanger vel.
Nå skal jeg se om det står noe om han Asbjørn Dørumsgaard, på Wikipedia, eller lignende.
Ja, jeg fant han ikke på Wikipedia.
Men jeg fant ut at han var redaktør, bygdebokforfatter, skrev dikt, var Rælingens første ordfører, at det henger et maleri av han, på Lillestrøm VGS, (hvor vel min tremenning Øystein Andersen, og vår ihvertfall tidligere kamerat Glenn Hesler, vel har gått(?)), og at han har en vei oppkalt etter seg hvor det står en bauta av han, vel i Rælingen):
http://www.google.no/search?hl=no&safe=off&q=asbjørn+dørumsgaard+&btnG=Søk&meta=
Og i den slekta der, så finnes også Arne Dørumsgaard, som var komponist, og som bodde i Italia vel:
http://no.wikipedia.org/wiki/Arne_Dørumsgaard
Og min mormor sa også, at min morfars mormor, var i indremisjonen, så det var såvidt, at min morfars far, fikk lov å dra på lærerhøyskole, hvor han traff hun Dørumsgaard da, og senere fikk begge de jobb, som lærere i Rælingen, enda Johannes’ far, var fra Flatanger vel, ihvertfall fra Trøndelag deromkring.
Farfaren var visst fisker i Namsos, sa bestemor Ingeborg, på telefon, fra Nevlunghavn, ifjor.
Så sånn var det.
-
Jeg har jo bodd hos både mora og faren min
Jeg har jo bodd hos både mora og faren min.
Så jeg har hørt en del, om begge sidene av familien.
F.eks., så fortalte mora mi, om onkelene mine på farssiden.
Onkel Håkon, han hadde gifta seg med tante Tone, mens hu enda var for ung, sa mora mi.
Og Håkon hadde også sluppet militæret, for han savnet maten til Ågot.
Og onkel Runar, han hadde juksa, når han skulle inn på tannlegehøyskolen.
Han kom egentlig ikke inn, men det var noe med at sønnen til rektor på tannlegehøyskolen kom inn, enda han visstnok hadde dårligere karakterer da, enn Runar, så Runar gjorde noe greier, sånn at han også fikk komme inn da.
Og så flytta jeg til faren min, i 1979.
Og da fikk jeg jo høre ting om mora mi sine søsken da.
Tante Ellen, hun hadde jo gått på forsøksgym, og blitt borte fra forsøksgym, i Oslo, under hippie-tida, så min morfar, måtte dra inn til Oslo, fra Hurum, for å gå rundt og leite etter henne, i hovedstaden.
Og min onkel Martin, han hadde kjørt ut på motorsykkel, sånn at kameraten som satt på døde, ved kafeen, på Berger, enda han var fra Holmsbu, på andre siden av fjorden, og ikke fra Berger, det var vi, som var fra Berger, i Olsen-familien.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Mora og faren min, de fikk jeg vel ikke høre sånne ting om, så mora og faren min, de var kanskje de som oppførte seg best, i søskenflokken?
Både mora og faren min, var jo eldst, og hadde begge to yngre søsken da.
Men jeg kan ikke huske, at mora og faren min, gjorde så mye galt, som sine yngre søsken.
Så det er mulig at mora og faren min var flinkere da.
Men, de tulla jo med meg da, mora mi ville ikke la meg bo i Larvik lengre, så jeg måtte flytte til faren min, sa hu, og faren min, han lot meg jo bo aleine, i en leilighet, i Leirfaret, mens han selv bodde hos Haldis.
Så foreldrene mine var nok heller ikke så flinke da.
Men besteforeldrene mine, de vet jeg ikke noe galt om, tror jeg.
Jo, farfaren min, Øivind, han skal visst ikke ha vært noe snill mot Ågot, sa Ågot, like etter at han døde.
Og min mormor, Ingeborg, hun var visst litt skrullete, sa min onkel, hennes sønn, Martin, i 2005.
Og Martin sa også, at bestefar Johannes, var en ‘djevel’, eller noe, mener jeg å huske.
For Martin dreiv å tulla litt med småjentene, i Sætre, i Hurum, og da fikk han kjeft av Johannes da.
Johannes hadde sagt, at hvis han fikk ei jentene der gravide, så kom han til å ta livet av seg.
Så Johannes hadde det nok ikke så lett.
Jeg vet ikke hvorfor at Martin syntes at Johannes var en djevel, pga. det her, men det var vel ikke noe artig for Martin da, som da ikke kunne ha det morsomt, med nabojentene osv.
Det er mulig, uten at jeg helt fikk oversikten, over hva som foregikk.
Men men.
Men bestemor Ågot, hun har jeg vel ikke noe på.
Jo, søstra mi Pia, sa at bestemor Ågot, var rasist.
Men jeg vet ikke om det er greit å være rasist, hvis man er fra Numedal, hvor de vel ikke hadde noen mørkhudede, på begynnelsen av forrige århundre.
Hun så sikkert ikke en mørkhudet, før etter krigen, kanskje.
Så min farmor Ågot og min morfar Johannes, de er det vel vanskeligere å finne feil ved, enn barna dems.
Ågot sa at Øivind hadde vært slem da, så der var det noe galt da.
Men Johannes, han sa Øivind om, at ikke var så flink politiker, i Hurum, for han kunne stille et forslag, og stemme mot det, i kommunestyret.
Men Øivind satt jo på andre siden av fjorden, i Svelvik kommune, så jeg vet ikke hvor detaljert han fikk vite hva som hadde foregått.
Så det er enklere å finne feil ved 68-er generasjonen, i familien min, enn ved foreldrene deres, vil jeg si.
Grunnen til at jeg prøver å finne ut dette, er at noe har nok vært galt i familien, så jeg prøver å finne ut hvem man kan stole på da.
Og det er ikke så enkelt.
Men jeg får prøve å ha det i bakhue.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Og moren min, hun gikk jo for å være sinnsyk.
Hun hadde vært innlagt på sinnsykehus, i perioder på 1-2 uker da, for å roe seg ned antagelig, på 70- og 80-tallet.
Og jeg flytta jo til faren min, i 1979.
Men i 1980 og 81, dette var vel da Bucks Fizz vant Grand Prix, den helgen var jeg hos mora mi, i Larvik.
Arne Thomassen, var også i Larvik den helgen, i Jegersborggate, selv om han i perioder jobba mye i Oslo.
Det som skjedde da, var at Arne Thormod og mora mi, satt i sofaen, i stua.
Så satt jeg i en grønn lenestol, sikkert fra Ikea, som mora mi hadde.
Så plutselig, så setter mora mi seg oppå fanget mitt, og vrikker og gnisser seg med rumpa og underlivet sitt, mot meg da, mens jeg sitter i lenestolen.
Jeg var jo bare 10-11 år, så jeg kunne jo ikke dytte henne bort, for hun var for stor.
Men jeg bare så dumt på henne.
Og Arne Thormod, satt i sofaen og så på, men mora mi hørte ikke på han heller, som ba henne slutte.
Så mora mi var helt forstyrra og merkelig.
Jeg hadde også med to kamerater, Petter og Christian Grønli, til Larvik, en helg.
To kamerater, fra Bergeråsen.
Faren min flytta jo ned til Haldis, så jeg var mye alene om kveldene.
Håkon og de, sa at jeg kunne komme opp til dem, men jeg likte meg ikke så bra der.
Bestemora mi Ågot, hun var egentlig ikke som en mor for meg, eller, hun var som en bestemor, vil jeg si, for hun var ikke så moderne.
Eller, hun var ikke så opplyst da.
Selv om hun kunne være lur.
Og hun visste veldig godt hva som var rett og galt, av oppførsel osv.
Men, hvis jeg begynte å fortelle om Geir Arne eller Christell, da ville Ågot gjerne høre, og syntes det var veldig interessant da.
Jeg tulla med Ågot en gang, og fortalte at Geir Arne og Christell hadde klina på gamlehjemmet, for det gikk ann å gå inn på loftet der, på gamlehjemmet, som det het da, av en eller annen grunn.
Og da ble Ågot helt interessert da, og satt seg ned for å høre da.
Enda vi var jo bare 10-11 år og sånn.
Så Ågot var liksom på mitt nivå egentlig, syntes jeg.
Det var liksom hun som hørte på meg noen ganger og, jeg måtte liksom være voksen noen ganger jeg og.
Men det var ikke så morsomt, når Ågot ble gammel og senil, og jeg begynte å bli oppe i tenåra.
Da ble det litt flaut å gå til farmor hver dag.
Og faren min og Håkon de slutta jo å jobbe på verkstedet, faren min begynte å jobbe i Drammen, så da var det ikke så artig å dra bort på Sand hver dag, som det var i begynnelsen, når faren min, og onkel Håkon og Øivind og Ågot, var borte i huset på Sand hver dag.
Ågot og Øivind bodde jo der, og Håkon og faren min, de jobba jo på verkstedet, som nesten var vegg i vegg, med huset til Ågot.
Så de var inne og hadde spisepauser osv., hos Ågot da, som var mora dems.
Så sånn var det.
Så Ågot var egentlig som bestemora mi, vil jeg si, og ikke som mora mi, for det var stor generasjonsforskjell, mellom generasjonen til foreldrene mine og generasjonen til Ågot, for Ågot var jo fra Numedal og Rollag, og var vokst opp på gård, med mange søsken.
Og hadde dårlig råd, sikkert, og Ågot hadde nok ikke gått så mange år på skole, f.eks.
Men foreldra mine, de var jo vokst opp etter krigen, med hippe-tida, og silkeputer under armene og ihvertfall folkeskolen da.
Så det var jo ikke som om Ågot var mora mi, for jeg hadde jo gått fler år på skole, enn henne, f.eks.
Så Ågot var som farmora mi, vil jeg si.
Som jeg besøkte mye oftere, enn f.eks. kamerater besøkte sine besteforeldre.
Men Ågot lagde jo mat til meg hver dag da, i mange år, og vi prata jo hver dag, om alt mulig da, mens jeg spiste osv.
Prata dritt om Haldis osv.
Så Ågot var favorittbestemoren min, det kan man helt trygt si, men hun var ikke helt som en mor for meg, for det var for mye forskjell på generasjonene, vil jeg si.
Men vi gikk ganske bra sammen, på tross av at det var store generasjonsforskjeller da, det må man vel si.
Mens Haldis, den nye dama til faren min, vi gikk veldig dårlig sammen.
Så det var ikke sånn, at jeg gikk ned til Haldis og dem, hvis jeg var litt nedfor.
Nei, for Haldis, hun var sånn at hun angrep meg for alt mulig, hvis jeg var sjenert, siden jeg ikke kjente henne, og ikke sa ‘takk’ høyt nok, så klagde hun på meg, noe som skjedde den første eller andre gangen jeg var der.
Og også Jan og Viggo, bodde hos Haldis, så man kunne nesten ikke gå ned til Haldis, hvis man var nedfor, siden man bodde alene, for du ble bare kødda med der.
Men da pleide jeg å gå opp til Petter og Christian og dem.
For dem hadde ei mor, som het Tove Grønli, og hu var sammen med en som het Willy, fra Drammen.
Og hu ble jeg ikke så bra kjent med, men der fikk jeg være mer i fred da.
Der kunne jeg bare ligge på gulvet, og se på TV., som Petter og Christian gjorde da, en kveld eller to i uka.
Så det var nesten som at jeg bodde der, noen ganger.
For faren min kjente Tove og Willy og da, og da hadde Tove sagt at det var greit at jeg var der noen ganger om kveldene.
Men så døde hu Tove, på nyåret, 1981, tror jeg.
Og da fikk jeg litt sjokk.
For da kunne ikke jeg gå opp dit lengre, om kveldene, når jeg var aleine hjemme.
Så det var rimelig døvt.
Og det var også veldig rart, at hu skulle dø av hjerneblødning.
Det var en søndag, da jeg og faren min, satt og så på Skøyte-VM eller EM.
Norge vant gull, sølv og bronsje.
Og det var også veldig rart.
Kanskje ikke at Norge vant alle medaljene.
Men, at faren min satt og så på sport, sammen med meg.
Det var rart, for han skulle vanligvis vært hos Haldis, på den tida av uka, søndag formiddag.
Så kom Willy på døra, og så rar ut i trynet.
Så jeg henta faren min.
Så fortalte Willy til faren min, at Tove hadde dødd.
Så det var litt rart, hele det greiene der, at faren min var hjemme.
Kripos kom til Bergeråsen da, etter noen dager, og faren min fortalte av det var hjerneblødning.
Men men.
Så da ble jeg sittende aleine om kveldene da.
Men Petter og Christian, de var med meg til Larvik, i 1980 da.
Og mora mi brydde seg ikke mye om hva jeg gjorde, når jeg var på besøk hos dem i Larvik, ca. en helg i måneden.
Nei, men når Petter og Christian var der, da skulle vi absolutt gå tur til Bøkeskogen da, mente mora mi.
Og da gikk mora mi foran meg og Petter og Christian, på en vei som går ved siden av Bøkeskogen der.
Og da klagde Petter og Christian, på at mora mi vrikka så mye på rumpa, når hu gikk.
Som om hu flørta med oss, 10, 11 og 12-åringene.
Så mora mi var helt sprø og spesiell.
Mer da.
Jo, mora mi flytta til Tagvedt, og så på institusjon, og i 1989, så hadde hun fått selg leilighet, på Nøtterøy.
Så dro jeg inn til henne, i juleferien, i 1989, mens jeg bodde på Abildsø, i Oslo, og var student, første året på NHI.
Og da, så skulle mora mi plutselig ommøblere hele leiligheten, midt på natta.
Så jeg måtte fikse lampa i taket, og sånne ting, for å få fred.
Og da spurte jeg henne, når hun ble sinnyk.
Og da sa hun, at hun ble det, da hun var sånn tre år, og var hos noe familie i Danmark, og en fetter hadde tulla og tukla med henne.
Det må kanskje ha vært Steffen eller Thomas Heegaard?
Nevøer av bestemor Ingeborgs bror Anker, som vel var gift med Unse, som var med, i bestemor Ingeborgs bursdag, sommeren 2002, var det vel.
Jo, det var det vel, for de så på EM-kampen, mellom Danmark og England, på TV-en i Gurvika, forsamlingslokaet, som bestemor Ingeborg hadde leiet, var det vel.
Altså Unse så vel ikke på kampen, men en av sønnene hennes og hans sønn da, gjorde det.
Så sånn var det.
Og da, så var det også en engelsk lord, som var i bestemors selskap, til 85-årsdagen hennes, var det kanskje, i 2002.
En skikkelig snobbete engelsk lord, som lot som at han ikke forstod hva jeg sa, på engelsk, hvis jeg brukte slang.
Enda jeg jo da hadde vært på sommerferie, fem somre, i England, så det burde vel ha gått ann å forstå hva jeg sa.
Så jeg tror han engelske lorden gjorde seg til litt.
Noe sånt.
Men men.
Så forholdet mellom meg og mora mi, det var veldig anstreng og komplisert, for mora mi gjorde alltid så mye rart og spesielt og noen ganger sykt da.
Som da hu satt seg på fanget mitt, da jeg var 10-11 år, og vrikka på seg, mens hu satt oppå fanget mitt.
Så mora mi var ikke som noen mor for meg, men som en person som alltid gjorde mye rart og spesielt, og var som en byrde da.
Hun kunne være slem, rett og slett, og hadde alltid streng kustus, på meg og søstra mi, da vi bodde vokste opp hos henne.
Så det var konflikt, nesten som en krig, som preget forholdet mellom meg og moren min, under oppveksten.
Så hun var aldri som noen sånn ‘soccer-mum’, som de sier i USA.
Nei hun var spik spenna gæern og vill og hysterisk og hun gjorde seg til og tøysa og tulla og var umulig og urimelig og hemmelighetsfull og det som var da.
Det var ikke sånn at vi hadde familieråd akkurat.
Nei, mora vår var veldig autoritær, og styrte alt over hodet på oss barna, og bare kommanderte om ditt og datt hele tiden, samtidig med at hun kunne få de rareste innfall da, og oppførte seg som ja, jeg vet ikke hva, en veldig bortskjemt og sprø jente.
Så mora vår var det veldig vanskelig å ha et vanlig forhold til, og dette preget nok mye av oppveksten til meg og søstra mi.
Så sånn var det.
Det er egentlig vanskelig å forklare hvordan mora vår var. Man måtte nesten møte henne, for å skjønne hvor slitsom og krevende hun kunne være å omgås.
Men nå har jeg ihvertfall prøvd å forklare.
Så sånn var det.
-
Thisted museum var visst ikke interessert i det sølvølkruset etter Didrik Galtrup, men de anbefalte meg å kontakte et annet museum
Google Mail – Sølvølkrus antagelig etter Didrik Galtrup

Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Sølvølkrus antagelig etter Didrik Galtrup
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Wed, Jul 29, 2009 at 4:42 PM
To:
"dueholm@museum.dk" <dueholm@museum.dk>
Hei,Thisted museum anbefalte meg å prøve å kontakte dere.Jeg lurte på om dere er interessert i et fint sølvølkrus, fra 1700-tallet, etter Didrik Galtrup,antagelig, og som har stått på Højriis, på Mors, og som jeg har fått i bursdaggave, i 2004,av min mormor, Ingeborg Ribsskog, som var fra Danmark, men døde tidligere iår.Jeg synes det kruset er for fint, til å ha i et vanlig hus, i tilfelle det blir stjålet, og det ligger
i Oslo, mens jeg er i England, og jeg synes ikke jeg burde ta det med til England heller,siden det vel hører mer hjemme i Danmark.Jeg er arbeidsledig i England, men kruset ligger hos CitySelfStorage i Oslo, og visst dereer interessert, så kan jeg høre hvor mye de skal ha, for leie, for jeg har ikke fått hentettingene mine, for jeg har blitt værende i England, lenger enn jeg planla, grunnet at jegikke får noe hjelp av norsk politi, etter at jeg har overhørt at jeg er forfulgt av noe dekaller 'mafian', i Oslo, og som jeg ikke får respons fra politiet angående, når jegkontakter de om dette, derfor har de av tingene mine, som jeg la igjen hos City SelfStorage,i Oslo, de har bare blitt liggende i en bod der, siden 2004, og jeg skylder nå en del i leie,for den boden da.Men bare si fra hvis dere er interessert.Mvh.Erik Ribsskog———- Forwarded message ———-From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Date: 2009/7/29
Subject: Re: Sølvølkrus antagelig etter Didrik GaltrupTo: Orla Poulsen – Thisted Kommune <ORPO@thisted.dk>
Ok,
jeg synes dere skrev så mye om han Didrik Galtrup og noen av de andre som har hatt det kruset, på dereswebsted, så jeg tenkte dere kanskje var interessert.Men jeg skal kontakte det historiske museumet.Mange takk for hjelp!Mvh.Erik Ribsskog2009/7/29 Orla Poulsen – Thisted Kommune <ORPO@thisted.dk>Nej, vi er ikke interesseret – men måske skulle du forsøge
at henvende dig til det lokalhistoriske arkiv på Mors – der er en del af
Morslands Historiske Museum.mvh.Orla Poulsen
Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]
Sendt: 29. juli 2009 04:42
Til: Orla Poulsen – Thisted
Kommune
Emne: Sølvølkrus antagelig etter Didrik
GaltrupHei,
er dere interessert i et sølvølkrus, fra 1700-tallet, som har stått på
Højris, og somhar en mynt fra begynnelsen av 1700-tallet og en løve med krone, på
lokket.Det er også gravert inn i lokket, navn på eiere, etter Galtrup.Det står bl.a. 'gedde', gravert inn i lokket, har min mormor Ingeborg
Ribsskog,født Heegaard, vist meg.Henne oldemor, var Maren Gjedde, og hennes morfar var Anders Gjedde
Nyholm.Det ligger et postkort av Højriis, i kruset, fra før ombygningen, tror
jeg.Og det ligger en datering av kruset, til sent 1700-tall der.Og en litt tagg, har brukket av kronen, for min mormor,
emballerte ikke det krusetså bra, da jeg skulle dra fra Nevlunghavn til Oslo, med kruset, som jeg
fikk i fødselsdags-gave, uventet, i 2004.Jeg har blitt forfulgt i Norge, av noe de kaller 'mafian', i Oslo, har jeg
hørt.Kruset og mine ting fra det norske heimevernet mm., ligger hos City
SelfStorage, i Oslo,mens jeg er i England selv, arbeidsledig, og uten penger.Så jeg er redd for at City SelfStorage, vil kaste ut mine ting, blant
annet kruset,så jeg prøver å redde dette.Så jeg ville trengt noen tusen, for å betale leien til City
SelfStorage, og for megselv til å reise til Oslo og Danmark og ordne med dette, og sende resten av
tingenemine til England, hvor jeg bor.Jeg synes et sånt krus, er litt for fint, til å ha i et vanlig hjem,
det kan jo bli stjålet osv.Og jeg synes ikke at det passer på Højriis nå, etter at Højriis nå er
et nygotisk slott,for det kruset, er vel fra den tid, hvor Højriis var en vanlig dansk
herregård vel, så jegsynes ikke at det kruset passer inn på Højriis, etter at det har blitt et
gotisk slott,med tårnet og andre gotiske ting, (som jeg har sett på bilder på
internett).Så jeg har lyst til å redde dette kruset, (og mine andre ting), men jeg
synes detkruset hører hjemme på deres museum, så jeg vil gjerne skjenke det kruset
tilmuseet, spesielt hvis museet kan hjelpe meg med å betale regningene
tilCiry SelfStorage osv., sånn at dette kruset kan reddes.Selge det, heter det kanskje da.Uansett, så synes jeg at det er en for fin ting, å ha i sitt hjem, så det
hører velmer hjemme på museum, vil jeg kanskje tro.Hva synes dere, hvis dere har tid til å svare på dette.Jeg forstår det, at dere kanskje får mange rare henvendelser som dette,
og kanskjederfor ikke har tid til å svare.Med vennlig hilsenErik Ribsskog
-
Jeg sendte en e-post til Thisted museum. Kanskje de er interessert i det sølvølkruset etter min mormor
Google Mail – Sølvølkrus antagelig etter Didrik Galtrup

Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Sølvølkrus antagelig etter Didrik Galtrup
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Wed, Jul 29, 2009 at 3:42 AM
To:
ORPO@thisted.dk
Hei,er dere interessert i et sølvølkrus, fra 1700-tallet, som har stått på Højris, og somhar en mynt fra begynnelsen av 1700-tallet og en løve med krone, på lokket.Det er også gravert inn i lokket, navn på eiere, etter Galtrup.Det står bl.a. 'gedde', gravert inn i lokket, har min mormor Ingeborg Ribsskog,født Heegaard, vist meg.Henne oldemor, var Maren Gjedde, og hennes morfar var Anders Gjedde Nyholm.Det ligger et postkort av Højriis, i kruset, fra før ombygningen, tror jeg.Og det ligger en datering av kruset, til sent 1700-tall der.Og en litt tagg, har brukket av kronen, for min mormor, emballerte ikke det krusetså bra, da jeg skulle dra fra Nevlunghavn til Oslo, med kruset, som jeg fikk i fødselsdags-gave, uventet, i 2004.Jeg har blitt forfulgt i Norge, av noe de kaller 'mafian', i Oslo, har jeg hørt.Kruset og mine ting fra det norske heimevernet mm., ligger hos City SelfStorage, i Oslo,mens jeg er i England selv, arbeidsledig, og uten penger.Så jeg er redd for at City SelfStorage, vil kaste ut mine ting, blant annet kruset,så jeg prøver å redde dette.Så jeg ville trengt noen tusen, for å betale leien til City SelfStorage, og for megselv til å reise til Oslo og Danmark og ordne med dette, og sende resten av tingenemine til England, hvor jeg bor.Jeg synes et sånt krus, er litt for fint, til å ha i et vanlig hjem, det kan jo bli stjålet osv.Og jeg synes ikke at det passer på Højriis nå, etter at Højriis nå er et nygotisk slott,for det kruset, er vel fra den tid, hvor Højriis var en vanlig dansk herregård vel, så jegsynes ikke at det kruset passer inn på Højriis, etter at det har blitt et gotisk slott,med tårnet og andre gotiske ting, (som jeg har sett på bilder på internett).Så jeg har lyst til å redde dette kruset, (og mine andre ting), men jeg synes detkruset hører hjemme på deres museum, så jeg vil gjerne skjenke det kruset tilmuseet, spesielt hvis museet kan hjelpe meg med å betale regningene tilCiry SelfStorage osv., sånn at dette kruset kan reddes.Selge det, heter det kanskje da.Uansett, så synes jeg at det er en for fin ting, å ha i sitt hjem, så det hører velmer hjemme på museum, vil jeg kanskje tro.Hva synes dere, hvis dere har tid til å svare på dette.Jeg forstår det, at dere kanskje får mange rare henvendelser som dette, og kanskje
derfor ikke har tid til å svare.Med vennlig hilsenErik Ribsskog
-
De falske Gjeddene som svekket Norden
Altså,
jeg har lest den avhandlingen, må det vel kalles, som heter noe sånt som ‘den gamle adelige familien Gjedde’, som ble skrevet av en norsk dame, Ingeborg Flood, under krigen. Her kommer det frem, at det finnes to stamtre, for Gjedde-familien.
Et hvor slekten etter den berømte Trankebar-farer og admiral Ove Gjedde, er utdødd.
Og et slektstre, hvor de levde videre på en øy som er i Sjælland, kallt Mån.
Det siste viste seg å være en forfalskning. (Jeg skal forklare dette nærmere i et PS).
Disse falske Gjeddene, må man vel kalle dem, de ble mektige innefor det militære, og bygget infanteribrakka, i Fredrikstad, et stort bygg, som kanskje sementerte tapet av Bohuslen i Norge, siden vi bygget et så sterkt forsvarsverk, langt inne på den norske siden av den daværende grensen, hvor Norge hadde tapt Bohuslen?
Hvem vet.
Uansett, så ble denne falske Gjedden beskyldt for å være årsaken til at britene kunne vinne i København, og ødelegge hele den dansk-norske flåten, på mange hundre skip.
En av Nelsons største seire, ved siden av Trafalgar.
Her hadde visst ikke den falske Gjedden varslet ordentlig, om at festningene trengtes å pusses opp, og han hadde også sagt at festningene var så svake, at de ikke kunne motstå et angrep.
Så øverskommanderende general, han trengte støtte av den falske Gjedden, men fikk ikke dette, og kunne derfor ikke spille alle sine kort riktig, og København, og hele den dansk-norske flåten, gikk tapt.
Uten mellomkrigstiden, mellom 1. og 2. verdenskrig, så kom en falsk Gjedde, helt til toppen, som chef for generalkommandoen, dvs. han var som en preusisk general, som rådet over alle Danmarks stridskrefter.
Denne falske Gjedden var min tippoldefar, Anders Gjedde Nyholm.
Denne første bølgen av falske Gjedder, dukket opp på øyen Mån, som regnes som en del av Skjælland.
Så vi har den første familien Gjedde, som er utdødd, etter Ove Gjedde, som oppdaget Trankebar osv.
Så har vi den andre familien Gjedde, med Anders Christensen Gjedde, i spissen, som også var veldig berømt, og som gjorde at Danmark tapte det viktige slaget om København, og den dansk-norske flåten, som var en av europas største vel, ble ødlagt, og den falske Gjedde-generalen, ble dømt til døden pga. sine utsagn som gjorde at danskene ikke kunne bruke sine festninger, siden han ble bedt om råd om de, og han ble også senere benådet, men denne dødsdommen henger fortsatt i luften som et sterkt indisium, om at noe denne falske Gjedden nok må ha gjort noe alvorlig galt, for danskene dømmer vel ikke folk til døden i hytt og pine?
Så har vi den tredje familien Gjedde, som er en av familiene, som min danske mormor, Ingeborg Ribsskog født Heegaard, stammet fra.
Hun døde for noen uker siden, så hun slipper å lese at jeg kaller disse Gjeddene for falske Gjedder.
Men men.
Denne andre bølgen av falske Gjedder, de dukket også opp på en øy, en øy av omtrent samme størrelse som Møn, bare at nå dukket de falske Gjeddene opp på Mors, i Limfjorden, på Jylland.
Ut fra ingensteder nærmest dukker de opp, som den første familien av falske Gjedder.
Denne første Gjedden, i denne tredje Gjeddeslekten, (den andre falske), som dukker opp på øyen Mors, har jeg søkt og søkt om på internett, han het Anders Christensen Gjedde, og han dukker opp, nærmest fra ingensteder, han var en ganske vanlig bondesønn, sier mine kilder, som slo seg opp som forpakter, og blir en rik og mektig mann, på Mors.
Dette kan man se på slektstreet som jeg har publisert på bloggen, og jeg skal også vise dette, i et PS, at denne Gjedde-familien også er en falsk Gjedde-familie, må man nok si, siden den stammer fra en bondesønn, og man kan ikke finne noen linker, på internett, som linker denne tredje Gjeddefamilien, til hverken den første Gjeddefamilien, med Ove Gjedde osv., og man kan heller ikke finne noen linker, som linker denne Gjeddefamilien, på Jylland, til den første falske Gjeddefamilien, på Sjælland.
Så dette Gjedde-trikset har altså lurt danskene to ganger.
(Og vel også nordmennene?)
Vi har den kjente og vel nesten kjære, Ove Gjedde, som dro nesten som en Christoffer Colombus, rundt halve jorden og koloniserte Trankebar, for Danmark-Norge, og senere dro han til Norge, hvor han startet opp sølvgruvene i Kongsberg, og var danskekongens lennsherre, (nesten som en slags småkonge), først i Brunlanes og Numedalen, så i Skiens-området og også i Tønsberg-området.
Det er mulig han holdt til enda flere steder.
Men hans slekt er altså utdødd, det skal jeg vise i et PS.
Så dukker det opp to falske Gjedde-familier, som jeg altså mener, at nok må ha spekulert, i å bruke dette kjente Gjedde-navnet, for å oppnå suksess i samfunnet, og også altså for å svekke dette nordiske samfunnet, da.
(Så et lurt triks, som Black Adder og Balderick nok ville ha vært stolte av, med andre ord.)
Den første ødelegger for Danmark-Norge under Napoleonskrigene.
Og i den andre falske Gjeddefamilien, så ødelegger min tippoldefar, Anders Gjedde Nyholm, for Danmark, under mellomkrigstiden, hvor han er chef for Generalkommandoen, (som jeg skal vise i et PS), og han gjør den samme feilen, som den første falske Gjedden, Anders Christensen Gjedde.
Anders Gjedde Nyholm, gjør den samme feilen, han sier ikke fra til politikerne at forsvaret trenger mer penger.
Så begge disse falske Gjeddene, Anders Christensen Gjedde og Anders Gjedde Nyholm, de er den viktigste sjefen for militæret.
Den første for København, like før slaget om København, og den andre for hele Danmark, noen år før 2. verdenskrig.
Og de roper ikke ‘ulv’.
Neida, de bare lar det skure og gå.
Og vi så hvordan det gikk.
Danskene tapte slaget om København, og danskene lot tyskerne innvadere Norden, under 2. verdenskrig, uten å omtrent løse et skudd.
Dette minner ikke om Danmark, fra unionstiden med Norge, da Danmark var en maktfaktor å regne med, i Nord-Europa.
Og Norge, lot seg vel lure eller mistet motet, av at danskene ikke rustet opp og ikke forsvarte seg.
Så disse falske Gjeddene har også lurt og svekket Norge, vil jeg si.
Ihvertfall Danmark og Norden.
Nå har jeg med vilje satt det litt på spissen her, men jeg mener jeg har nok til å angripe begge disse Gjedde-familiene.
Den første falske Gjedde-familien, (den fra Møn, på Skjælland), den mener jeg at jeg kan angripe, siden:
– Den var falsk. (Dette skal jeg vise i et PS).
– Deres mest kjente representant for slekten, Anders Christensen Gjedde, ble dømt til døden, for at han fikk den øverstkommanderende general, for Danmark, til å gjøre feil, under slaget om København. (Dette skal jeg vise i et PS).
Den andre falske Gjedde-familien, (den fra Mors, på Jylland), den mener jeg at jeg kan angripe, siden:
– Den var falsk. (Dette skal jeg vise i et PS).
– Dere mest kjente representant for slekten, må man vel si, Anders Gjedde Nyholm, fikk kritikk, etter 2. verdenskrig, for ikke å ha mast nok på politikerne, sammen med etterfølgende øverstkommanderende general Erik With, har jeg lest i et dansk leksikon, som min mormor viste meg, (uten at jeg spurte, hun var litt spesiell).
(Det er mulig at det bare stod With, eller at det bare stod Gjedde Nyholm, i leksikonet, det husker jeg ikke, men dette kan man lese av historien, vi så hva som skjedde i 1940, tyskerne bare marsjerte inn. Her har nok ikke generalene mast nok på politikerne om nok penger til hæren).
Så jeg slår fast, som ganske sikkert, at falske Gjedder, nok med vilje, har svekket Norden, må man vel si at det er grunnlag for å si, hvis man setter det litt på spissen, som grunnlag for en debatt på johncons-blogg f.eks., for å se om andre har noen bedre forklaring, på disse fenomenene.
Så da burde jeg kanskje ikke spekulere i, om hvorfor disse falske Gjeddene ønsket å svekke Norden.
Nei, jeg kan jo si det sånn, at det vel kan tenkes å ha vært svenskene som ville svekke Danmark og Norge.
Det kan vel kanskje ha vært britene f.eks.
Det kan vel også ha vært folk som hørte på den kjente sionisten Moses Hess, som mente at hele historien var en kamp mellom semitter og ariere, og at semittene var den overlegne rasen.
Det kan vel kanskje mest sannsynlig ha vært det bayeriske illumianti og Rotschilds-familien, som er en av disse 12 rike familiene, som sies å styre verden, gjennom Bilderberg-gruppen, blant annet.
Her vil jeg ikke si noe sikkert.
Vi får bare la dette være det usikre punktet X i ligningen, som jeg setter opp.
Noen (X) har svekket Norden ved hjelp av falske Gjedder i to store kriger. (Napoleonskrigene og 2. verdenskrig).
Hvem var denne ukjente faktor X, det kan kanskje leserne av johncons-blogg si sin mening om.
Jeg mener at jeg har ganske bra argumenter/bevis for at en slik svekking av Norden, ved hjelp av falske Gjedder, har forekommet, så jeg regner med at jeg nok står ganske trygt på mine argumenter her, når jeg får skrevet ferdig de aktuelle PS-ene, som jeg nevner ovenfor.
Så sånn er nok det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Her er beviset på at Gjeddene fra Sjælland var falske:
http://www.scribd.com/doc/17720098/gjedde
Dette er også forklart på en annen måte, ved at det finnes to stamtavler, som sammenlignes, og hvor man finner personen som er ‘forfalsket’, det falske bindeleddet mellom Gjeddene fra Skåne og Gjeddene fra Sjælland:
(Samme link som ovenfor).
Man må nesten lese den delen av heftet, ‘Gjedde – Stamtavle over den gamle adelige slekt’, som begynner på side 14, og som heter ‘Noter og tillegg’.
Der har forfatteren, (en norsk dame, som skrev dette under krigen, bemerkelsesverdig nok), tatt med et leserinnlegg, fra et tidsskrift i Danmark, hvor dette spørsmålet blir besvart.
Dette er et tidsskrift, som er eksperter på slektshistorie.
Og der blir det vist og forklart på flere måter, (som i eksemplene ovenfor), at Gjeddene fra Sjælland må være falske.
Og så lenge det ikke finnes bevis, som viser at tidsskriftet tok feil, så må man nok si det, at tidsskriftet har rett, og at Gjeddene fra Sjælland er falske, vil jeg si, hvis man bruker de vanlige prinsippene som gjelder for forskning, som jeg har vært litt borti, da jeg studerte ved universitetet i Sunderland f.eks.
Det er egentlig bare, at tidskriftet viser hvordan det må ha vært, så må man si at det er rett, siden de har best bevis.
Og de bevisene synes jeg virker overbevisende ihvertfall, enda jeg har stamfedre som heter Gjedde selv, og jeg syntes at det var artig, å ha stamfedre, som stammet fra denne kjente Ove Gjedde.
Men da jeg leste det heftet, eller boken, i linken ovenfor, så måtte jeg nok dessverre innse, at det nok ikke var sånn, at de Gjeddene i Danmark, stammet fra slekten til Ove Gjedde, fra Skåne.
Siden de var dødd ut.
Så sånn var nok det dessverre.
Men folk kan jo bare lese selv, fra side 14, eller hele dokumentet, så kan de gjøre seg opp en mening selv, om det er de samme slektene.
PS 2.
Her er beviset på at Gjeddene på Jylland var falske:
Her står det om den eldste av de kjente Gjeddene på Jylland, og han het Anders Christensen Gjedde, og var en bondesønn, som jobbet seg oppover i samfunnet, og som gikk fra å være vanlig bondesønn, til å på slutten av sitt liv sitte på to herregårder, på Mors, (Højriis ble også bygget om til slott, senere).
Her kan man se at denne Anders Christensen Gjedde, var en bondesønn:
Denne Anders Christensen Gjedde, var i min mormors slekt fra Danmark, derfor har jeg søkt om dette på nettet.
Her kan vi se på mitt stamtre, at disse Gjeddene på Jylland, også var ‘falske’ Gjedder, som ikke hadde noen forbindelse til Gjeddene på Sjælland, eller til Gjeddene fra Skåne, (de med Ove Gjedde osv.), og at den kjente øverstkommanderende general, i mellomkrigstiden, som hadde kontroll over alle danske stridskrefter, i flere år da, Anders Gjedde Nyholm, han stammer fra denne falske Gjeddefamilien, (den samme familie som min mormor stammer fra, han var hennes morfar, (og var dermed også min tippoldefar)):
http://www.myheritage.com/FP/family-tree.php?s=67419522&familyTreeID=1
-
Så langt klarer jeg å spore min mormor Ingeborg Ribsskog f. Heegaard sin familie. Så jeg kan ikke si at de er fra de meste kjente Gjedde-ne
PS.
Altså, så her langt klarer jeg å spore familien til bestemor Ingeborg, og de andre besteforeldrene mine på nettet.
(Jeg har ikke tatt med min farfars, Øivind Olsens, foreldre osv., fordi jeg vet ikke hva de heter, for å være ærlig.
Men tre av brødrene hans bodde på Holmsbu, på Bergstø, heter det der, like ved Drammensfjorden, rett ovenfor Bergeråsen omtrent, og en av brødrene til Øivind, lever enda, Idar muligens, heter han, noe sånt.
Han hadde også en bror som het Otto, husker jeg, som jeg arva noen kroner fra, i 2006, og hadde derfor råd til depositum, til den leiligheten jeg bor i nå.
Og jeg husker at min onkel Runar, Øivinds sønn, sa til min far, at de burde egle seg litt innpå brødrene til Øivind, for å opprettholde hevd i arven etter dem osv, siden de her var ungkarer.
Noe sånt sa onkelen min til faren min, på begynnelsen av 80-tallet, husker jeg.
Så sånn var det).
Men jeg kan altså ikke si, at forfedrene til bestemor Ingeborg, var fra de berømte Gjedde-slektene.
Min mormors tippoldefar, Anders Christensen Gjedde, han er den eldste av Gjeddene, som jeg klarer å spore fra min mormors slekt.
Og han var en bondesønn fra Handest ved Hobro på Jylland, som jobbet seg oppover, og fikk kjøpt en herregård, på Mors, og da hans kone, Ane Marie Galtrup døde, så fikk han også Højriis.
Men hvem som er foreldrene til han Anders Christensen Gjedde, det er jeg ikke sikker på.
Selv om faren antagelig het Christian da.
Men om dette er en av de berømte Gjedde-familiene, som var fra Skåne og Sverige og fra Møn i/ved Skjælland, nei det vet jeg ikke.
Men hvis jeg skal ta hensyn, til det min mormor sa, så sa hun at det var en veldig fin gammel adelsslekt, som var mye finere enn Løvenskiold og disse, som kom nordover senere.
Men om det er forbindelse til de to andre Gjedde-slektene, nei, det vet jeg ikke.
Men dette som jeg fant på internett, og som er i slektstreet, det stemmer ihvertfall med det kruset jeg fikk, i 2004, til min 34-årsdag, merkelig nok, som inneholdt et postkort med bilde av Højriis slott, og som det også var gravert inn bl.a. navnet Gedde på lokket av, og kruset innehold også en lapp, hvor det var datert til slutten av 1700-tallet.
Så det kruset kan ha vært i Galtrup-familiens eie først, også ble det i eie av Gjedde-familien senere, siden Gjeddene tok over Højriis, ved at hun Ane Marie Galtrup, ble inngift i Gjedde-familien, med han Anders Christensen Gjedde, som altså var en bondesønn, som jobbet seg oppover i samfunnet, ifølge Thisted museum:








