 |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Gjedde
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Wed, Sep 16, 2009 at 5:00 PM | |
|
To: "Nils G. Bartholdy" <ngb@ra.sa.dk> | ||
| ||
Stikkord: Ingeborg Ribsskog
-
Jeg sendte en ny e-post til det danske Rigsarkivet, siden jeg er i England og ikke har så god tilgang til store norske biblioteker
Google Mail – Gjedde
-
Jeg sendte en e-post til Landsarkivet for Nørrejylland, i Viborg, om ‘de falske Gjeddene’
Google Mail – Problemer med dansk mormor og dansk Gjedde-familie/Fwd: Lokalhistorisk konsulent
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Problemer med dansk mormor og dansk Gjedde-familie/Fwd: Lokalhistorisk konsulent
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Tue, Sep 15, 2009 at 12:47 PM
To:
mailbox@ra.sa.dk
Hei,jeg er en nordmann, som er kvart dansk, siden min mormor var fra Danmark, selv om hun levde i Norge, helt fra rett etter andre verdenskrig, til hun døde i sommer.Og hun, Ingeborg Ankerita Ribsskog, hun snakket dansk, selv om hun bodde i Norge i mer enn 60 år, og var norsk statsborger, så må man vel si at hun var dansk da, siden hun snakket dansk i alle de årene hun bodde i Norge.Så sånn var det.Men hun skrev til meg, i et brev, at hun var fra den gamle danske adelsfamilien Gjedde, (hennes morfar var blant annet den kjente mellomkrigsgeneral, i Danmark, som var chef for Generalkomandoen, i København, bare noen år før Operation Wezeubyng, og Hitler kom til Skandinavia. Så han hadde en viktig jobb, hvor det var viktig å ikke slurve eller være tysk spion. Min mormor og hennes far og mor, som var generalens datter, bodde et år i Tyrol, etter at faren, barnebarn av Anker Heegaard, industriherren, mistet kontrollen over jernstøperiet i Frederiksverk. Så bodde de et år i Tyrol, muligens under nazi-tiden eller like før, og familien flyttet så tilbake til København, og faren var da agent for to store tyske firma, i årene frem til generalen døde og også etter det vel).Min mormor sier at denne familien, Gjedde-familien fra Jylland og Mors, var den samme adelige Gjedde-familie, som bl.a. Ove Gjedde, fra dansk Skåne, den kjente admiral og Trankebar-kolonisator, var fra.Men dette får ikke jeg til å stemme!Så min mormor, som var barnebarn av mellomkrigsøverstegeneralen deres, Anders Gjedde Nyholm, (min tippoldefar), hun kommer med blank løgn om dette vel ganske viktige, i brev til meg.Min søster har hintet, for noen år siden, om min mormors 'tyskhet'.'Hører du ikke at bestemor alltid sier "doch"', sa min søster, Pia Ribsskog, (som jeg nå er uvenn med), megetsigende, på 90-tallet, en gang.Så jeg lurer på om dere kan svare på dette, var disse Gjeddene fra Mors adelige, eller var de fra en bondefamilie, som 'Årbog fra Thy og Mors', fra 1970, skriver. (Les: var de egentlig tyske illuminati-spioner?)På forhånd takk for svar!Mvh.Erik RibsskogPS.Her er er mer om dette:
Sunday, 13 September 2009
Her kan man se at bestemor Ingeborg, jugde i brev, fra 2005, om de 'falske Gjeddene', som var i familien hennes, at de skulle være så fine og adelige
PS.
Her kan man se mer om dette:
PS 2.
Thisted Museum, har også publisert den boken ovenfor 'Historisk Årbog fra Thy og Mors fra 1970', var det vel den boken het.
Og jeg linker litt til de nå, og da kan man se, at Maren Gjedde, var datteren, til han Anders Christensen Gjedde, som var bondesønn og ikke fra gammel adel, dessverre, som bestemor Ingeborg løy om, som den slemme bestemoren hun var, må man vel dessverre si:
Disse fæstebreve er alle fra ”gamle” Gjeddes tid. Dvs.
Anders Christensen Gjedde f. i Handest ved Hobro 13.
februar 1774, bondesøn. Han svang sig op som forpagterog kunne i 1804, 28 år gl. købe Glomstrup, gift 1808 med
Ane Marie Galtrup, datter af godsejer til Højriis Didrik
Galtrup. Han anlagde plantagen 1811 og opfordrede
fæsterne til at plante ved gårdene.
1812 overtog han også Højriis. Blev landvæsens- ogtiendekommissær, dvs, en slags dommer i tvivlsspørgsmål,
og havde med både det ene og det andet at gøre. Kun 62 år
gl. døde Anders C. Gjedde.
Matr. nr. 1: Fæstebrev til gdr. Søren Jensen Brun 1836 27/8.
Matr. nr. 7: Fæstebrev til gdr. Bertel Hansen 19837 5/4.Matr. nr. 3: Fæstebrev til Esper S. Damgaard 1838 21/7.
Matr. nr. 1: Fæstebrev til gdr. Mads Pedersen Brunhøj 1838 1/7.
Matr. nr. 5: Fæstebrev til gdr. Niels Kankelborg 1841 26/6.
Matr. nr. 15: Fæstebrev til husm. Chr. Jensen Skytte 1846 12/9.Matr. nr. 8: Fæsytebrev til gdr. Niels Chr. Josephsen 1850 20/9.
Matr. nr. 8: Fæstebrev til gdr. Christen Boll 1851 17/10.
Matr. nr. 2: Fæstebrev tilgdr. Søren J. Horsager 1852 17/12.
Matr. nr. 1: Fæstebrev til gdr. Peder Jensen 1855 29/1.Matr, nr. 11: Fæstebrev til husm. Niels Chr. Purup 1857 29/1.
Matr. nr. 6: Fæstebrev tilgdr. Lars Christensen 1860 24/12.
Matr. nr. 4: Fæstebrev til gdr. Niels Svenningsen 1861 15/12.
Ovenstående række fæstebreve er fra Didrik GaltrupGjeddes tid. D. G. Gjedde er født på Glomstrup den 10.
juni 1810. Han var ved faderens (dvs. Anders Christensen Gjedde, bondesønnen, johncons-bloggs kommentar) død 26 år og stod nu forden helt store bedrift på over 200 td. htk., altså en
”komplet” herregård, ja egentlig to godser: Glomstrup og
Højriis, idet hans eneste søster Maren Gjedde (Dette var min mormors oldemor, som man kan se ovenfor, i min mormors brev fra 2005, var vel året. johncons-blogg kommentar), døde 1837.Les i linken ovenfor, hvis det er noen som ikke tror meg.
Man kan jo også se det, at bestemor Ingeborg, nevner den samme herregården, (eller slottet), Højris, som også nevnes, i den danske boken, i forbindelse med bondesønnen Anders Christensen Gjedde, og datteren Maren Gjedde.
Så sånn var det, dessverre for bestemor Ingeborgs troverdighet, beklageligvis.
Så jeg får unnskylde denne min løgnaktige danske mormor, (som sikkert var tysk Illuminati-spion), ovenfor andre nordmenn.
Beklager dette!
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Her er også hele det brevet, som bestemor Ingeborg sendte.
(Et av mange, som hun sendte, i 2005, da jeg bodde i Walton.
Enda hun sjelden sendte mer enn et postkort, vanligvis, da jeg bodde i Norge, litt for sent, vanligvis, når jeg hadde bursdag.
Men siden hun sendte så mange brev, som jeg hadde liggende her, så bare scannet jeg noe av det, og da scannet jeg det brevet og et fotografi da, av meg og morfaren min, Johannes Ribsskog, fra da jeg var sånn 12-13 år vel.
Da scannet jeg de samtidig, for å spare litt tid, for jeg trodde ikke det her var noe viktig.
For bestemor Ingeborg, hun var jo også sånn, at min onkel Martin, sa at hun var litt 'skrullete', så jeg tok henne nok aldri helt på alvor, må jeg nok innrømme.
Hun bodde jo i Norge, i over 60 år vel, uten å lære norsk.
Hun pratet jo fortsatt dansk, hele livet, enda hun bodde i Norge, siden like etter krigen.
Og hun var ofte veldig sånn spesiell og merkelig, så om hun ikke var skrullete, som onkel Martin sa, så var hun ihvertfall veldig spesiell, og jeg hadde vanskeligheter, for å ta henne alvorlig, skal jeg være ærlig, for hun sa ofte mye som var litt utenfor sammenhengen og litt merkelig da.
Men men.
Bare noe jeg kom på).
Her er hele det brevet, som denne bloggposten er om da:
———- Forwarded message ———-
From: Morten Andersen <moa@laa.sa.dk>
Date: 2009/8/26
Subject: SV: Lokalhistorisk konsulentTo: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Kære ErikHobro og Mors hører til Landsarkivet for Nørrejylland i
Viborg.Mvh.
Morten Andersen
Arkivar/ForskerLandsarkivet for Sønderjylland
Haderslevvej 45 6200
Aabenraa
Tlf.
65480307
Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]
Sendt: 26. august 2009 15:39
Til: Morten
Andersen
Emne: Re: Lokalhistorisk konsulentHei,
mange takk for svar!Men hvem kan man kontakte nå, hvis man ønsker hjelp til å finne ut mer om
denne Anders Christensen Gjedde?(Altså hvem er det nå som fyller den funksjon, som den lokalhistoriske
konsulent pleide å ha, jeg går ut fra at en slik stilling ikke lengre finnes i
DK).Hører Hobro og Mors til under Landsarkivet for Sønderjylland, eller
hører de til et annet landsarkiv?På forhånd takk for svar!Mvh.Erik Ribsskog2009/8/26 Morten Andersen <moa@laa.sa.dk>Kære Erik
Angående din forespørgsel om lokalhistorisk
konsulent Viggo Petersen. Viggo Petersen var for mange år siden arkivar ved
Landsarkivet for Sønderjylland og blev siden tilknyttet lokalhistorisk museum
i Aalborg.Dine øvrige spørgsmål har vi ikke mulighed for at
svare på herfra.Mvh.
Morten Andersen
Arkivar/Forsker
Landsarkivet for
Sønderjylland
Haderslevvej 45 6200
Aabenraa
Tlf. 65480307
-
Her kan man se at bestemor Ingeborg, jugde i brev, fra 2005, om de ‘falske Gjeddene’, som var i familien hennes, at de skulle være så fine og adelige
PS.
Her kan man se mer om dette:
PS 2.
Thisted Museum, har også publisert den boken ovenfor ‘Historisk Årbog fra Thy og Mors fra 1970’, var det vel den boken het.
Og jeg linker litt til de nå, og da kan man se, at Maren Gjedde, var datteren, til han Anders Christensen Gjedde, som var bondesønn og ikke fra gammel adel, dessverre, som bestemor Ingeborg løy om, som den slemme bestemoren hun var, må man vel dessverre si:
Disse fæstebreve er alle fra ”gamle” Gjeddes tid. Dvs.
Anders Christensen Gjedde f. i Handest ved Hobro 13.
februar 1774, bondesøn. Han svang sig op som forpagter
og kunne i 1804, 28 år gl. købe Glomstrup, gift 1808 med
Ane Marie Galtrup, datter af godsejer til Højriis Didrik
Galtrup. Han anlagde plantagen 1811 og opfordrede
fæsterne til at plante ved gårdene.
1812 overtog han også Højriis. Blev landvæsens- og
tiendekommissær, dvs, en slags dommer i tvivlsspørgsmål,
og havde med både det ene og det andet at gøre. Kun 62 år
gl. døde Anders C. Gjedde.
Matr. nr. 1: Fæstebrev til gdr. Søren Jensen Brun 1836 27/8.
Matr. nr. 7: Fæstebrev til gdr. Bertel Hansen 19837 5/4.
Matr. nr. 3: Fæstebrev til Esper S. Damgaard 1838 21/7.
Matr. nr. 1: Fæstebrev til gdr. Mads Pedersen Brunhøj 1838 1/7.
Matr. nr. 5: Fæstebrev til gdr. Niels Kankelborg 1841 26/6.
Matr. nr. 15: Fæstebrev til husm. Chr. Jensen Skytte 1846 12/9.
Matr. nr. 8: Fæsytebrev til gdr. Niels Chr. Josephsen 1850 20/9.
Matr. nr. 8: Fæstebrev til gdr. Christen Boll 1851 17/10.
Matr. nr. 2: Fæstebrev tilgdr. Søren J. Horsager 1852 17/12.
Matr. nr. 1: Fæstebrev til gdr. Peder Jensen 1855 29/1.
Matr, nr. 11: Fæstebrev til husm. Niels Chr. Purup 1857 29/1.
Matr. nr. 6: Fæstebrev tilgdr. Lars Christensen 1860 24/12.
Matr. nr. 4: Fæstebrev til gdr. Niels Svenningsen 1861 15/12.
Ovenstående række fæstebreve er fra Didrik Galtrup
Gjeddes tid. D. G. Gjedde er født på Glomstrup den 10.
juni 1810. Han var ved faderens (dvs. Anders Christensen Gjedde, bondesønnen, johncons-bloggs kommentar) død 26 år og stod nu for
den helt store bedrift på over 200 td. htk., altså en
”komplet” herregård, ja egentlig to godser: Glomstrup og
Højriis, idet hans eneste søster Maren Gjedde (Dette var min mormors oldemor, som man kan se ovenfor, i min mormors brev fra 2005, var vel året. johncons-blogg kommentar), døde 1837.Les i linken ovenfor, hvis det er noen som ikke tror meg.
Man kan jo også se det, at bestemor Ingeborg, nevner den samme herregården, (eller slottet), Højris, som også nevnes, i den danske boken, i forbindelse med bondesønnen Anders Christensen Gjedde, og datteren Maren Gjedde.
Så sånn var det, dessverre for bestemor Ingeborgs troverdighet, beklageligvis.
Så jeg får unnskylde denne min løgnaktige danske mormor, (som sikkert var tysk Illuminati-spion), ovenfor andre nordmenn.
Beklager dette!
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Her er også hele det brevet, som bestemor Ingeborg sendte.
(Et av mange, som hun sendte, i 2005, da jeg bodde i Walton.
Enda hun sjelden sendte mer enn et postkort, vanligvis, da jeg bodde i Norge, litt for sent, vanligvis, når jeg hadde bursdag.
Men siden hun sendte så mange brev, som jeg hadde liggende her, så bare scannet jeg noe av det, og da scannet jeg det brevet og et fotografi da, av meg og morfaren min, Johannes Ribsskog, fra da jeg var sånn 12-13 år vel.
Da scannet jeg de samtidig, for å spare litt tid, for jeg trodde ikke det her var noe viktig.
For bestemor Ingeborg, hun var jo også sånn, at min onkel Martin, sa at hun var litt ‘skrullete’, så jeg tok henne nok aldri helt på alvor, må jeg nok innrømme.
Hun bodde jo i Norge, i over 60 år vel, uten å lære norsk.
Hun pratet jo fortsatt dansk, hele livet, enda hun bodde i Norge, siden like etter krigen.
Og hun var ofte veldig sånn spesiell og merkelig, så om hun ikke var skrullete, som onkel Martin sa, så var hun ihvertfall veldig spesiell, og jeg hadde vanskeligheter, for å ta henne alvorlig, skal jeg være ærlig, for hun sa ofte mye som var litt utenfor sammenhengen og litt merkelig da.
Men men.
Bare noe jeg kom på).
Her er hele det brevet, som denne bloggposten er om da:
-
Jeg angriper Fremskrittspartiet litt, på Dagbladets kommentarsystem
http://www.dagbladet.no/2009/08/29/nyheter/innenriks/valg_2009/7868105/#comments
PS.
Her er mer om dette, (fra samme link som ovenfor):
PS 2.
De folka nede i Tønsberg, de forstår ikke helt det her med øyer osv.
De tror at øyer er noe skal drives, og man må leie rom der.
I gamle dager, der hvor jeg er fra ihvertfall, Berger, så kunne man bare sette opp et telt på sånne steder, men da blir man vel jaget nå for tiden?
Her er ihvertfall mer om dette:
Fakta om Østre Bolærne
Vestfold fylkeskommune kjøpte forsvarsanlegget Østre Bolærne i 2004 for å sikre allmennhetens tilgang til kystperlen. I 2005 kom også Nøtterøy kommune inn på eiersiden med 10%.
1/1-08 overtok Torp Cafe & Catering AS driften av Østre Bolærne.http://www.vfk.no/default.aspx?sc_itemid={04343766-350D-418E-80F5-7A47E7C2065B}
PS 3.
Like ved der jeg vokste opp, Berger, så var det en fin øy, som var fuglereservat.
Og det var omtrent det eneste jeg og faren min og Haldis og Christell, kunne gjøre, som alle syntes var greit omtrent, å det var å dra ut med båten.
Det var før søstra mi flytta dit, for det meste, så det her var helt på begynnelsen av 80-tallet.
Og faren min klagde nesten ikke, eller kødda nesten ikke, untatt at jeg kjørte feil mot bølgene, en gang vi kjørte ut til Møren, som jeg tror den øya heter.
Jeg blander det litt med Mølen, som bestemor Ingeborg var så glad i, nede ved Nevlunghavn, som visstnok bare er noen steiner, så stranda ser ikke fin ut engang.
Mens Møren, (hvis det ikke het Mølen, den øya og), den er veldig fin, på den måten, at det er ingen mennesker som bor der, og det er masse måker og sjeldne planter, på den øya.
Kanskje ikke så fine strender, men det er mulig at det var noen strender der og, men mest fjell vel.
Men men.
Og masse måkereir og sånn da, men de fleste oppfører seg vel ordentlig der.
Det er ca. en halvtime med båt, fra Berger.
Og den øya, som ikke engang har et navn på Google Maps, så jeg, den ligger visst i Buskerud, så jeg nå.
Så all ære til Buskerud, for at de tar så bra vare på en øy, hvis det er riktig øy jeg har funnet da.
De har vel kanskje ikke så mange øyer i Buskerud, som jo går langt opp i innlandet.
Men men.
Vi var også med klassen dit, på Møren, (eller om det er Mølen), en gang, med ungdomsskolen, og klasseforstander Aakvåg, husker jeg.
Her er mer om dette:
PS 4.
Jeg flytta jo til Berger, da jeg var ni år, fra Larvik.
Men jeg var vel allerede da, ganske vant med sjøen.
For jeg og søstra mi, vi hadde vært med faren vår, på båtferie, en eller to ganger, nedover mot Tønsberg da, sammen med Eastwood-familien, fra Berger, blant annet, i 1977 tror jeg det her var.
Det var da faren min lot meg og søstra mi være igjen i båten, i Holmestrand, mens han gikk på fylla, på en pub der, første kvelden.
Men men.
Mer da.
Jo, stefaren vår i Larvik, Arne Thormod Thomassen, han hadde også en båt, som jeg og søstra mi pleide å være med ut i, fra vi var sånn tre-fire år gamle vel.
Den båten hadde båtplass i Østre Halsen, hvor vi også bodde et par år.
Så sånn var det.
Og en gang, da jeg var fire-fem år vel, så holdt søstra mi, Pia, på å dette ut i vannet.
Men jeg klarte akkurat å holde henne igjen.
Det var mens båten lå ved brygga det her, men Arne Thormod, kunne ikke svømme, og jeg hadde ikke begynt på skolen ennå, så jeg kunne ikke svømme jeg heller, men søstra mi skulle se ut over rekka av båten, ned i vannet da, og hu var bare tre-fire år, eller noe, vel, og tyngdepunktet hennes tippa sakte over rekka av båten da.
Men jeg fulgte med på henne, så jeg rakk akkurat og stoppe det, at hun tippa over rekka da.
For hun tippa ikke så kjempefort, så det gikk akkurat ann å stoppe tippinga.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Så vi pleide å kjøre ut til en del øyer, som lå utafor Østre Halsen der da, som også var veldig fine, og som alle kunne dra til, med strender og sånn og vel.
Og en gang så kjørte bestefaren vår, Johannes, han kjørte meg og søstra mi og mora vår, ut til en øy, på St. Hansaften, i 1975 kanskje.
En øy utafor Nevlunghavn da, hvor folk samla seg for å feire St. Hans.
Så hadde vi med mat og sånn da.
Så var vi ute på den øya, til det begynte å bli lyst igjen vel, til 3-4 om morgenen, eller noe.
Men bestemor Ingeborg, hun var ikke med.
Bestefar Johannes, fortalte eventyr, som han hadde laget selv, som het ‘Mannen i skogen’, som han senere skrev en hel bok om, som jeg renskrev, på maskin, da jeg var 16 år, og som bestemor Ingeborg sendte til flere forlag, men de sa det var for gammeldags.
Men men.
Og neste St. Hansaften, så måtte jeg og søstra mi, legge oss, klokka 20.
Da var vi også i Nevlunghavn, og da hadde nok bestemor Ingeborg fått kontrollen, for da var det ikke noe St. Hansfeiring, men vi måtte ligge i timesvis, og prøve å sove, mens vi hørte på at de andre ungene, fra campingplassen osv., gikk sammen med familiene sine, ned til Havna, for å feire St. Hans da.
Så den St. Hansaftenen, den tror jeg aldri at jeg kommer til å glemme.
Og det var sånne ting, som gjorde at jeg hadde lyst til å flytte til faren min, på Berger, istedet for å bo sammen med hun halvgale mora og bestemora mi, må man vel nesten kalle dem.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
PS 5.
Den heter visst Mølen den øya i nærheten av Berger og, akkurat som den stranda ved Nevlunghavn, som også heter Mølen.
Det var derfor jeg ble litt forrvirra noen ganger, når bestemor Ingeborg, på sitt sprudlende dansk-norsk, som Påneset.no, kalte det, begynte å prate om Mølen, og at vi skulle gå dit.
Da var det ikke alltid jeg var helt med, for man måtte også passe på å ha litt distanse, til bestemor Ingeborg, sånn at man ikke tok henne for alvorlig, for hun kunne være veldig slem og sårende, på sitt værste, og skikkelig gå inn for å såre en, når hun var i det riktige, eller gale, humøret.
Så sånn var det.
Her er mer om dette:
http://no.wikipedia.org/wiki/Mølen_(øy)
PS 6.
Og her er bestemor Ingeborgs Mølen, som er en steinstrand, eller morene fra istiden, nede ved Nevlunghavn.
Jeg kan huske at bestemor Ingeborg, alltid pratet om at det var så fint å gå ut mot Mølen.
Og vi gikk så godt som alltid tur, etter søndagsmiddagene, som jeg og søstra mi var på en del av, der ute.
Men, når jeg var med, så gikk vi aldri til Mølen, for jeg kan ikke kjenne igjen den stranda, og gravhaugene, fra Wikipedia.
Når jeg var med, så gikk vi som oftest, andre veien, ut mot Stavern blir vel det.
Og ikke mot Helgeroa.
Så sånn var det.
Hvis jeg skulle gjette, så ble kanskje asken etter bestemor Ingeborg, spredd ute på Mølen da, siden hun var så begeistret for den stranda, og pleide å male der ute osv?
Hva vet jeg.
Her er ihvertfall mer om Mølen, ved Nevlunghavn:
http://no.wikipedia.org/wiki/Mølen
PS 7.
Og fra sommeren 1981, må vel det her ha vært.
Da hadde jeg nettopp flytta inn i den nye leiligheten til faren min, i Leirfaret.
Og faren min bodde hos Haldis.
Så skulle vi ta båten til Haldis, til Mølen da.
Jeg og faren min og Haldis og Christell.
Og jeg gikk opp og henta masse Grans brus, som faren min hadde kjøpt, enda jeg var mest glad i Coca-cola.
Tre flasker til meg vel, og tre flasker til Christell vel.
Noe sånt.
For vi skulle møte regnskapsføreren, til faren min, en som bodde i Olleveien, egentlig, på Bergeråsen.
Men, om sommeren, så bodde han visst på Mølen da.
I et telt der, sammen med familien.
Og han regnskapsføreren, han hadde to unger, som var litt yngre enn meg og Christell vel.
Og de ungene, de var så vant til å være ute på øya der, på Mølen.
Og så vant til å gå på steinene der, at dem gikk like raskt, på steinene, barbeint, som andre gjorde med sko.
Så jeg sleit med å gå like raskt.
For på Mølen, så var det bare stein, og ikke noe sand, såvidt jeg kan huske.
Så sånn var det.
Så det var kanskje ikke stedet man ville dratt til akkurat, for jeg tror han regnskapsføreren, og familien hans, de bodde omtrent der hele sommeren, hvis jeg skulle gjette.
Så det var bedre å dra til et sånt svaberg da, på Hurumlandet, f.eks.
Så derfor er det viktig, at det ikke blir lov å bygge i strandsonen, hvis ikke så er det ikke noen særlig steder å dra til igjen vel, etterhvert.
Vi får se.
PS 8.
Og han sønnen til regnskapsføreren, (som var så flink til å gå barbeint på steinene ute på Mølen), han og lillesøstra til ‘Lille-Oddis’, var det vel det her, tror jeg, de var visst veldig tidlig frampå, husker jeg at onkelen min Håkon sa, var det vel.
Så de fikk visst unge, når de var 15-16 år gamle.
Hvis jeg skjønte det riktig, fra onkelen min.
Noe sånt.
Men men.
Bare noe jeg kom på.
-
Nå begynner det å nærme seg noe. Her kan man se at Illuminati henter inspirasjon fra egyptisk religion, fra ca. 1500 år før kristus
http://frimurerlosjentempelherreordenen.blogspot.com/
PS.
Og her kan man da plassere inn bestemor Ingeborg, som hadde noe egyptiske greier, (symbol for en egyptisk Gud), hengende i vinduet sitt, i Nevlunghavn, ifjor, på bildet i Påneset.no, Brunlandes’ nettavis.
PS 2.
Vi kan også skjønner hvorfor the Cunard Building, (hvor jeg jobbet i 2005 og 2006, og hvor nordiske ble tullet med), hadde den egyptiske guden ‘Aker’, på fasaden, (slik som jeg tolker det).
PS 3.
Og vi kan også skjønne dette med krig mot blonde, og at blonde damer skal være horer.
Det er fordi at denne egyptiske gudinnen til bestemor Ingeborg, (som hun hadde et symbol for hengende i vinduet).
Denne gudinnens religion, (som vi nok finner igjen i Illuminati), de stod for hellig prostitusjon.
Og i Egypt, hvem kan de ha brukt som horer der?
Jo, blonde damer nordfra i Europa selvfølgelig, og kanskje også fra andre deler av verden.
Men sikkert ikke de med mørkt hår, som så egyptiske ut da.
Og vi har jo selvfølgelig pyramiden da.
Hvordan kunne egypterne fått bygd så store pyramider?
Jo, de hadde selvfølgelig slaver, noe som også vel går igjen i Illuminati, den dag i dag.
Jeg skal se om jeg finner det bildet igjen, av bestemor Ingeborg, med det egyptiske gudesymbolet.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 4.
Søsteren min, Pia Ribsskog, gjorde også et poeng av det forresten, at hun skulle til Egypt, og se på pyramidene osv.
Og da hun kom tilbake, så gjorde hun et poeng av at de som var ved pyramidene visstnok ikke var så snille.
(De som solgte ting osv. der).
Men disse poengene var vel utenfor sammenhengen, i samtalen, vil jeg si.
Men men.
Jeg skal se om jeg finner det bildet av bestemor Ingeborg.
PS 5.
Bestemor Ågot, hadde forresten også et egyptisk maleri, eller noe lignende, på veggen, i huset på Sand, som jeg tror at fetteren min Ove, overtok, og hadde hengt opp i leiligheten til faren sin, i Gamlebyen.
Noe sånt.
Bare noe jeg kom på.
PS 6.
Her er mer om bestemor Ingeborg og Istar-stjerna, (og hellig prostitusjon osv.):
https://johncons-blogg.net/2009/07/bestemor-ingeborg-hadde-en-ishtar.html
-
Jeg prøver å finne ut mer om ‘de falske Gjeddene’, så jeg sendte en e-post til Landsarkivet for Sønderjylland
Google Mail – Den lokalhistoriske konsulent
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Den lokalhistoriske konsulent
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Tue, Aug 25, 2009 at 7:37 PM
To:
mailbox@laa.sa.dk
Hei,jeg kjøpte en bok, som heter 'Historisk Årbog for Thy og Mors 1970', fra et antikvariat i Aalborg.Og der lå det en lapp, med reklame for 'Den lokalhistoriske konsulent', cand. mag. Viggo Petersen,i Åbenrå, eller Aabenrå.Men, finnes denne lokalhistoriske konsulent fremdeles, tror dere?Det jeg lurer på, er i forbindelse med min mormor, Ingeborg Ribsskog, som har bodd i Norge, sidenrett etter krigen.Hun er barnebarn av Anders Gjedde Nyholm, (den kjente mellomkrigsgeneralen), som var barnebarn igjen,av Anders Christensen Gjedde.I årboken jeg kjøpte, så står det følgende:'Disse fæstebreve er alle fra "gamle" Gjeddes tid. Dvs. Anders Christensen Gjedde f. i Handest ved Hobro13. februar 1774, bondesøn'.
Men min mormor, (som døde i sommer), hun har sagt til oss slektningene i Norge, at dette var den samme slekt,som Ove Gjedde, (den kjente admiral fra Skåne, som koloniserte Trankebar), var fra, og de andre kjente generaler.Min mormor sa at dette var en meget fin og gammel dansk adelsslekt.Men kan dette være den samme adelsslekt?Hvis Anders Christensen Gjedde, var bondesønn, så var de vel ikke adelige?Jeg fikk et sølv-ølkrus, fra min mormor, til min 34 års dag, i 2004, og det har stått på Højriis, på Mors, som AndersChristensen Gjedde, tok over, i 1812, etter å ha slått seg opp som forpakter, og kjøpt Glomstrup, og så giftet segmed Ane Marie Galtrup, datter av godseier til Højriis, Didrik Galtrup.Det sølvølkruset, var datert til 1700-tallet, og stammer vel kanskje fra Didrik Galtrup, eller Anders Christensen Gjedde,og man kunne se, (det kruset ligger i Oslo), at det var gravert inn 'Gedde', i det kruset.Men spørsmålet mitt er, det var vel en annen Gjedde/Gedde-slekt dette, enn den som den kjente Ove Gjedde var fra.Er det noe sted hvor man kan få vite dette sikkert tror dere?Dette kan vel også ha relevans, i forbindelse med 2. verdenskrig.For min mormor lyver om dette, så kan hun ha vært tysk spion.(De bodde et år i Tyrol, min mormors familie, på 30-tallet, (etter problemer med krangel med en svoger av hennes far,og hennes far, om jernstøperiet i Fredriksværk), som er etter Anker Heegaard, og Anders Gjedde Nyholm, som var hennesbestefedre).Kan Anders Gjedde Nyholm ha vært en tysk spion, som fikk status, og imponerte de andre i militæret, slik at han bleøverstkommanderende general, med hjelp av et falskt adelsnavn?På forhånd takk for hjelp med å finne ut av dette.Mvh.Erik Ribsskog
-
Heksenettverket forhekset faren min?
Nå har jeg sovet noen timer her, og nå skal jeg skrive litt om det jeg tenkte på, når jeg våknet nå.
I det jeg har funnet i arkivene til Aftenposten og VG nå, så kan man nesten ane konturene, av et ‘heksenettverk’.
Vi har bestemor Ingeborg, i Nevlunghavn, som er fra Danmark, og som spiser ting som brennesle og hyllebær osv.
(Og som har ting som har stått på et ‘hekseslott’ i Danmark, Højriis, hvor de hadde gifthage osv., Se bildet øverst på bloggen, av de ‘heksemaleriene’, på sort bunn).
Hun har jeg merket selv, at klarer å lage mat som får en til å føle seg sånn og sånn da.
Så har vi også naturmedisiner Jan Snoghøj, fra Berger, som også er fra Danmark, han har dansk far.
Så kan vi se hvordan nettverket virker.
Mormoren min, likte ikke at jeg flytta til faren min.
Så begynte faren min å sykle, så hadde Jan lagt planer, med heksenettverket, muligens via Danmark, men de har også et nettverk i Norge, virker det litt som for meg, (for jeg husker jeg var hos mormora mi, Ingeborg, da hu bodde i Stavern, og da hadde hu noe møte, med en gjeng med forretningsfolk nesten, når jeg lå på sofaen, og våkna, en dag, en sommerferie, sommeren 1990, tror jeg det var).
Så forhekser Jan og Haldis faren min, og får han til å la meg bo alene.
Og ‘heksa’ Ingeborg, i Nevlunghavn, får hevn, fordi jeg flytta fra moren min da, (enda det var moren min som sa at jeg måtte flytte til faren min).
(En gang vi lagde en heks, i håndarbeidstimene, på Østre Halsen skole, i 1. klasse, i skoleåret 1977/78, så sa også mora mi, at den skulle jeg gi til Ingeborg, til jul).
Er det riktig, slik det kanskje kan virke, at det eksisterer et slikt kabalistisk/naturmedisinsk/illuministisk nettverk, i Norge og Danmark og vel i verden?
Jeg tørr ikke å si det sikkert, men det kan nok virke sånn, vil jeg si.
Så sånn er nok det.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Aftenposten, de var ute hos bestemor Ingeborg og bestefar Johannes, i Nevlunghavn, stort sett hver sommer, tror jeg, men arkivet går bare til 1983
PS.
Bestemor Ingeborg, viste meg et utklipp, sommeren 2004, kan det kanskje ha vært.
Og da var tittelen på Aftenpostens artikkel, vel ‘Den fineste haven i Nevlunghavn’.
Og der begynner Johannes å ymte frampå, om at de må selge noen antikviteter osv., pga. dårlig råd.
Så det må ha vært en annen artikkel, fra en eller to somre tidligere.
Så hva Aftenposten, gjorde ute hos dem, hver sommer, bare for å ta bilder av hagen, det vet jeg ikke.
Men jeg tror at bestemor Ingeborg, hadde et slags nettverk, (illuminati?), som gjorde at hun kunne få til sånt da.
Noe sånt.
Så sånn er nok det.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Her er det bestemor Ingeborg (Ankerita Ribsskog), som skrev i Aftenposten, i 1984, like før Johannes døde, må det ha vært, i Spania, den vinteren vel
PS.
Jeg kan ikke huske at mora mi sa, at Ingeborg og Johannes burde få seg et mindre hus, nærmere Oslo.
Så hvem som har sagt det, det vet jeg ikke.
Men man kan ikke vite alt.
Så sånn er det.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Jeg lurer på om Johannes kan ha skrevet noe av den artikkelen jeg, for jeg synes ikke at alt ligner så mye på bestemor Ingeborgs skrivestil.
(Hun skrev jo alltid på rent dansk, vil jeg si, hvis jeg ikke husker feil).
Men det er mulig jeg tar feil.
Bestefar Johannes, han skrev en bok, som het ‘Mannen i skogen’, som jeg skrev på skrivemaskin, fra Johanness sin kladd eller håndskrift, skoleåret 1986/87, var det vel, første året jeg gikk på Handel og Kontor.
Dette var et par år etter at Johannes døde da.
Og bestemor sendte det jeg skrev, til fler forlag da, som ikke syntes det var moderne nok, så ingen ville trykke det da.
Men jeg kopierte det opp, så det ble fem hefter ihvertfall av den boka da.
Selv om jeg ikke vet helt hvor min kopi har blitt av nå, jeg var fremdeles bare 16 år, da jeg dreiv med den her maskinskrivinga.
Så sånn var det.
Så fikk jeg noen penger av bestemor Ingeborg, om vel ikke så veldig mye.
Hun bodde da i Stavern, forresten.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
PS 3.
Bestemor Ingeborg, klagde på at kvinnenavnene der ute, ble ‘eksesserert’.
Hun gjorde altså narr av folka som bodde der ute da.
For eksesserert, det ordet måtte jeg tenkte litt på, men det betyr nok at navnene ble overdrevet.
INXS, betyr jo i overkant av.
Hvor XS, betyr exess, eller exces, (eller hvordan det staves), altså det samme ordet, som bestemor Ingeborg brukte.
Så sånn er det.
-
Her er enda mer om ‘de falske Gjeddene’
Google Mail – Gjedde-slekten/Fwd: Sølvølkrus antagelig etter Didrik Galtrup
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Gjedde-slekten/Fwd: Sølvølkrus antagelig etter Didrik Galtrup
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Wed, Aug 12, 2009 at 12:53 PM
To:
Orla Poulsen – Thisted Kommune <ORPO@thisted.dk>
Hei,igjen tusen takk for svar!Jeg skal søke i det arkivet, i den linken, som du opplyste.Mange takk for det.Jeg er ikke så flink til å forklare hva jeg mener alltid, men nå skal jeg prøve igjen:Her er den ene personen jeg lurte om, om han var adelig:Disse fæstebreve er alle fra ”gamle” Gjeddes tid. Dvs.Anders Christensen Gjedde f. i Handest ved Hobro 13.februar 1774, bondesøn. Han svang sig op som forpagterog kunne i 1804, 28 år gl. købe Glomstrup, gift 1808 medAne Marie Galtrup, datter af godsejer til Højriis Didrik
Galtrup. Han anlagde plantagen 1811 og opfordredefæsterne til at plante ved gårdene.1812 overtog han også Højriis. Blev landvæsens- ogtiendekommissær, dvs, en slags dommer i tvivlsspørgsmål,og havde med både det ene og det andet at gøre. Kun 62 årgl. døde Anders C. Gjedde.Maren Gjedde, var min mormors oldemor, og hun var datter av Anders Christensen Gjedde.Så Maren Gjedde, var min tipptippoldemor, og Anders Christensen Gjedde, var min tipptipptippoldefar.Min mormor, Ingeborg Ribsskog, sa at han var fra gammel dansk adel.Men i linken, til deres websider, skrevet av Ole P. Colding, så står det at Anders Christensen Gjedde,fra Handest ved Hobro.Hobro ligger visst nord for Randers, så jeg nå.Så kanskje jeg skulle kontakte han Ole P. Colding da.Er det en som jobber på museet deres eller?Igjen mange takk for svar!
Med vennlig hilsenErik Ribsskog2009/8/12 Orla Poulsen – Thisted Kommune <ORPO@thisted.dk>Det er såmænd mig. Men har ikke folketællinger,
kirkebøger, skifter osv der dækker Morsområdet. Prøv at kigge på http://www.arkivalieronline.dk/ –
hvor der er adgang til at læse kirkebøger og folketællinger fra hele Danmark. Du
skal blot oprette dig selv som bruger!mvh.Orla Poulsen
Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]Sendt: 12. august 2009 13:38
Til: Orla Poulsen – Thisted
KommuneEmne: Re: Gjedde-slekten/Fwd: Sølvølkrus antagelig etter
Didrik GaltrupHei,
jeg forstår.Men dere skriver jo om Højriis og slikt på deres nettsider.Højriis ligger jo på Mors.Hvorfor skriver dere om Mors på deres nettsider da, hvis dere ikke vet noe
om Mors.Disse personene jeg nevner, Didrik Galtrup og Anders Christensen
Gjedde, de er vel fra Thisted, og så har de senere flyttet til blant annet
Højriis på Mors da.Dere skriver jo om dette på deres nettsider.
Hvem hos dere er det som skriver deres nettsider da, er det lov å
spørre om det?Igjen takk for raskt svar!Med vennlig hilsenErik Ribsskog2009/8/12 Orla Poulsen – Thisted Kommune <ORPO@thisted.dk>Hvor gerne
jeg end ville er jeg ikke i stand til at svare dig på spørgsmål vedrørende
forhold på Mors. Ellers vil jeg henvise til vores hjemmeside, hvor der er
oversigter over alt, hvad vi har på arkivet her!mvh.OP
Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]Sendt: 12. august 2009 04:40
Til: Orla Poulsen – Thisted
KommuneEmne: Gjedde-slekten/Fwd: Sølvølkrus antagelig etter
Didrik GaltrupHei,
igjen takk for den forrige e-posten!Jeg fikk ikke noe svar, fra museet på Mors, og jeg kom også på et
annet spørsmål, hvis det er iorden, at jeg stiller det.Det var om Anders Christensen Gjedde, eller 'gamle-Gjedde', som dere
kaller han, på deres nettsider.Det er altså faren til Maren Gjedde, og morfaren til Anders Gjedde
Nyholm, og 'gammel-Gjedde' eller Gedde,kjøpte Højriis, eller tok over Højriis, etter at hans kone, som het
Galtrup, til pikenavn, døde.Men det står på deres nettsider, at 'Gammel-Gjedde', (Anders Christensen
Gjedde), var en bondesønn, som slo seg opp, i samfunnet, som forpakter.Min mormor, Ingeborg Ribsskog født Heegaard, som var fra Danmark, hun var
barnebarn av Anders Gjedde Nyholm, så den kjente generalen som var øverste
general i Danmark, Chef for generalkommandoen, i mellomkrigstiden, han var
altså min tippoldefar.Og min mormor, var veldig stolt av denne Gjedde-slekten, og viste meg
det, at på et sølv-ølkrus, som var etter Galtrup-slekten,vil jeg tro, så hadde en eller flere Gedde, gravert sitt navn, som eiere
av sølvkruset da, i generasjonene etterpå.Men, min mormor sa at den familien, Gjedde, var en fin gammel dansk
adelslekt.Men det får jeg ikke til å stemme, når jeg leser på deres nettsider,
hvor det står at 'Gammel-Gjedde', var en bondesønn, som slo seg opp som
forpakter.Han kalte seg jo også Anders Christensen Gjedde, var det vel, og hvis
Gjedde hadde vært veldig fint, så hadde han vel droppet Christensen?Eller hva tror dere.Jeg personlig, tror at dette da må være en egen jyllandsk, eller jydsk,
Gjedde-familie.Det finnes jo også en Gjedde-familie, fra Mån, på Sjælland, men den
hadde visst ikke noe link, til Ove Gjeddes familie, leste jeg i en bok, om
Gjedde-familien, som jeg fant på internett.Så jeg tror det finnes tre Gjedde-familier.Eller fire.En fra Stockholms-området, som var den første.En fra Skåne, (den med Ove Gjedde).En fra Mån, (med noen kjente generaler, fra Napoleonskrigene og
slaget om København osv).En fra Mors/Thisted-området, på Jylland.Hva tror du selv, tror du at denne 'Gammel-Gjedde', stammet fra de kjente
Gjedde-familiene, siden han var en bondesønn, som også kalte seg Christensen,
og som slo seg opp som forpakter?På forhånd takk, hvis dere har tid til å svare!Mvh.Erik Ribsskog———- Forwarded message ———-
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>Date:
2009/7/29
Subject: Fwd: Sølvølkrus antagelig etter Didrik Galtrup
To:
"dueholm@museum.dk"
<dueholm@museum.dk>Hei,
Thisted museum anbefalte meg å prøve å kontakte dere.Jeg lurte på om dere er interessert i et fint sølvølkrus, fra
1700-tallet, etter Didrik Galtrup,antagelig, og som har stått på Højriis, på Mors, og som jeg har fått i
bursdaggave, i 2004,av min mormor, Ingeborg Ribsskog, som var fra Danmark, men døde tidligere
iår.Jeg synes det kruset er for fint, til å ha i et vanlig hus, i tilfelle
det blir stjålet, og det liggeri Oslo, mens jeg er i England, og jeg synes ikke jeg burde ta det med til
England heller,siden det vel hører mer hjemme i Danmark.Jeg er arbeidsledig i England, men kruset ligger hos CitySelfStorage i
Oslo, og visst dereer interessert, så kan jeg høre hvor mye de skal ha, for leie, for jeg
har ikke fått hentettingene mine, for jeg har blitt værende i England, lenger enn jeg planla,
grunnet at jegikke får noe hjelp av norsk politi, etter at jeg har overhørt at jeg er
forfulgt av noe dekaller 'mafian', i Oslo, og som jeg ikke får respons fra politiet
angående, når jegkontakter de om dette, derfor har de av tingene mine, som jeg la igjen
hos City SelfStorage,i Oslo, de har bare blitt liggende i en bod der, siden 2004, og jeg
skylder nå en del i leie,for den boden da.Men bare si fra hvis dere er interessert.Mvh.
Erik Ribsskog
———- Forwarded message ———-
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>Date:
2009/7/29
Subject: Re: Sølvølkrus antagelig etter Didrik Galtrup
To:
Orla Poulsen – Thisted Kommune <ORPO@thisted.dk>Ok,
jeg synes dere skrev så mye om han Didrik Galtrup og noen av de andre som
har hatt det kruset, på dereswebsted, så jeg tenkte dere kanskje var interessert.Men jeg skal kontakte det historiske museumet.Mange takk for hjelp!Mvh.Erik Ribsskog2009/7/29 Orla Poulsen – Thisted Kommune <ORPO@thisted.dk>
Nej, vi
er ikke interesseret – men måske skulle du forsøge at henvende dig til det
lokalhistoriske arkiv på Mors – der er en del af Morslands Historiske
Museum.mvh.Orla
Poulsen
Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]
Sendt: 29. juli 2009 04:42
Til: Orla Poulsen – Thisted
Kommune
Emne: Sølvølkrus antagelig etter Didrik
GaltrupHei,
er dere interessert i et sølvølkrus, fra 1700-tallet, som har stått på
Højris, og somhar en mynt fra begynnelsen av 1700-tallet og en løve med krone, på
lokket.Det er også gravert inn i lokket, navn på eiere, etter
Galtrup.Det står bl.a. 'gedde', gravert inn i lokket, har min mormor
Ingeborg Ribsskog,født Heegaard, vist meg.Henne oldemor, var Maren Gjedde, og hennes morfar var Anders Gjedde
Nyholm.Det ligger et postkort av Højriis, i kruset, fra før ombygningen,
tror jeg.Og det ligger en datering av kruset, til sent 1700-tall der.Og en litt tagg, har brukket av kronen, for min mormor,
emballerte ikke det krusetså bra, da jeg skulle dra fra Nevlunghavn til Oslo, med kruset, som jeg
fikk i fødselsdags-gave, uventet, i 2004.Jeg har blitt forfulgt i Norge, av noe de kaller 'mafian', i Oslo, har
jeg hørt.Kruset og mine ting fra det norske heimevernet mm., ligger hos City
SelfStorage, i Oslo,mens jeg er i England selv, arbeidsledig, og uten penger.Så jeg er redd for at City SelfStorage, vil kaste ut mine ting,
blant annet kruset,så jeg prøver å redde dette.Så jeg ville trengt noen tusen, for å betale leien til City
SelfStorage, og for megselv til å reise til Oslo og Danmark og ordne med dette, og sende
resten av tingenemine til England, hvor jeg bor.Jeg synes et sånt krus, er litt for fint, til å ha i et vanlig
hjem, det kan jo bli stjålet osv.Og jeg synes ikke at det passer på Højriis nå, etter at Højriis nå
er et nygotisk slott,for det kruset, er vel fra den tid, hvor Højriis var en vanlig dansk
herregård vel, så jegsynes ikke at det kruset passer inn på Højriis, etter at det har blitt
et gotisk slott,med tårnet og andre gotiske ting, (som jeg har sett på bilder på
internett).Så jeg har lyst til å redde dette kruset, (og mine andre ting), men
jeg synes detkruset hører hjemme på deres museum, så jeg vil gjerne skjenke det
kruset tilmuseet, spesielt hvis museet kan hjelpe meg med å betale regningene
tilCiry SelfStorage osv., sånn at dette kruset kan reddes.Selge det, heter det kanskje da.Uansett, så synes jeg at det er en for fin ting, å ha i sitt hjem, så
det hører velmer hjemme på museum, vil jeg kanskje tro.Hva synes dere, hvis dere har tid til å svare på dette.Jeg forstår det, at dere kanskje får mange rare henvendelser som
dette, og kanskjederfor ikke har tid til å svare.Med vennlig hilsenErik Ribsskog
