johncons

Stikkord: Ingeborg Ribsskog

  • Larvik bibliotek det var et sted jeg og søstra mi pleide å gå for å spille sjakk eller lese Asterix, da vi bodde i Larvik, selv om de har flytta nå







    Google Mail – Forside av Nybrott fra 1978 eller 1979







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Forside av Nybrott fra 1978 eller 1979





    Larvik bibliotek

    <bruker4@larvik.folkebibl.no>





    Wed, Oct 14, 2009 at 2:10 PM





    To:

    Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>


    Cc:

    britt@larbib.no



     Hei!

     Dette er oppdrag vi vanligvis ikke tar. Jobben er nok mer tidkrevende enn

     du kanskje tror, særlig når vi ikke vet datoen mer nøyaktig. Men vi skal

     se hva vi kan gjøre, bare vær forberedt på at det kan ta noe tid.

     mvh Larvik bibliotek

         Britt-Karin Johansen

    > Hei,

    > jeg ringte nå nettopp, og spurte om dere hadde Nybrott, den gamle

    > Larvikavisa, arkivert.

    >

    > Og det hadde dere i mikrofilm, fikk jeg til svar om.

    >

    > For jeg gikk på Torstrand skole, i Larvik, fra høsten 1978 til høsten

    > 1979,

    > og en dag før jeg gikk til skolen, så hadde mora mi abonnert på Nybrott,

    > og

    > den lå på trappa vår, i Jegersborggate, mener jeg, eller like innafor

    > døra,

    > og da var det bilde av morfaren min, og to døde svaner, i Nevlunghavn, på

    > omtrent hele forsida.

    >

    > Så jeg lurte jeg på om det er mye arbeid, å bare kikke over forsidene, fra

    > 1978 og 1979, for det er lett å finne, et stort bilde, av morfaren min og

    > to

    > døde svaner.

    >

    > Om dere kunne se om dere fant det, for jeg er i England, og er

    > arbeidsledig,

    > og blir tullet med av noe kommunist-mafia, tror jeg, og at de svanene

    > skulle

    > liksom være meg og søstra mi da, for kona til Johannes, Ingeborg, hu var

    > dansk, og i noe Malteserorden, eller noe, fant jeg ut.

    >

    > Hu fortalte meg og søstra mi, et år eller to før det her, om ‘den grimme

    > ælling’ da, den stygge andungen.

    >

    > Og om de døde svanene, var noe kommunist-mafia greier, for å symbolisere

    > meg

    > og søstra mi?

    >

    > Så jeg prøver å få tak i den avisa da.

    >

    > Men bestekameraten min, fra da jeg bodde i Larvik, Frode Kølner, han er nå

    > kjent businessmann vel og har regnskapsfirma osv., så han har ikke svart

    > på

    > e-post engang, så han tror jeg ikke at jeg får til å sjekke det her.

    >

    > Så jeg lurte på om dere kunne det, en dag, hvis det var stille, for

    > eksempel, for det kan være litt viktig det her da.

    >

    > For mormora mi, fra Nevlunghavn, som døde tidligere i år, Ingeborg

    > Ribsskog,

    > hun sa jo alltid til meg, at hennes danske familie, Gjedde-familien, var

    > fra

    > dansk adel.

    >

    > Men det har jeg sjekka opp, (hun mente det var fra Ove Gjedde osv.), men

    > det

    > har jeg sjekka opp, og den slekten er utdødd.

    >

    > Så min mormor har løyet om sin familie, at de var adelige, (for hun er fra

    > en annen Gjedde-familie da, som først het Gedde, og som delvis er fra

    > Litauen osv).

    >

    > Så det er mye tull som har foregått da.

    >

    > Så jeg bare lurte på, hvis dere har tid, om dere kan se gjennom de

    > førstesidene bare, fra 1978 og 1979, på Nybrott, for jeg er nå

    > arbeidsledig

    > i England, og kommer meg ikke til Norge, uansett hvor mye jeg måtte ønske

    > det.

    >

    > Hvis det er en dag det er stille da, tenkte jeg.

    >

    > På forhånd takk for hjelp, i såfall.

    >

    > Mvh.

    >

    > Erik Ribsskog

    >

    Husk våre nye tjenester:

    Du kan få påminnelse fra oss på e-post eller sms to dager før forfall.

    Nå kan du også få hentemeldinger ved reservering pr sms.

    Slå det på selv i MappaMi eller spør oss.

    Har du spørsmål om disse tjenestene eller noe annet? Send LBIB + melding

    til 1980.

    mvh.

    Larvik bibliotek

    tlf: 33171050

    larbib@larvik.folkebibl.no

    www.larbib.no

    Nansetgata 29

    Postboks 2001 Stubberød

    3255 LARVIK






    PS.

    Det var den første sommeren vi bodde i Larvik, som vi pleide å gå på biblioteket, husker jeg.

    Sommeren 1978.

    Og sjakk det hadde morfaren vår i Nevlunghavn, Johannes Ribsskog, lært oss.

    For vi var vel bare en uke på sommerferie, i Danmark, på telttur, til København, hvor vi kjørte gjennom Sverige.

    Så det var mange uker i sommerferien som vi sykla rundt i Larvik da, hvor vi hadde bodd, siden april kanskje, det samme året.

    Så det var spennende, husker jeg, å flytte til Larvik sentrum, som syvåring.

    Selv om jeg var litt kjent i Larvik fra før og, for vi pleide å bo i distriktet, og hadde ofte vært med mora vår på cafe, og handlerunde, i Larvik, fra vi var tre-fire år.

    Så sånn var det.

    En gang jeg og søstra mi var på biblioteket, som da lå ved siden av Munken Kino, ikke langt fra Larvik jernbanestasjon.

    Da var det noen gutter, som jeg ikke visste hvem var, som blåste noe pulver.

    Nysepulver, er det noe som heter det?

    Ja, de blåste det rett i ansiktet mitt, så jeg begynte å blø neseblod.

    Det var kanskje da jeg fikk problemer med det.

    Så ei av de som jobba på biblioteket, måtte ta meg med inn på doen der, husker jeg, sånn at jeg fikk tørka vekk noe blod osv.

    Mens søstra mi så på da.

    Så hva det var, det vet jeg ikke, men det kan ha vært noe ‘mafian’, i forbindelse med søstra mi og mora mi og mormora mi da, eventuelt.

    Eller om det var gjennom stefaren min, (og vel også søstra mi da), Arne Thormod Thomassen, som antagelig er i noe russisk mafia(?)

    Hm.

    Ja, hvem vet, noe var det nok ihvertfall, for jeg skjønner ikke hva de gutta gjorde der, og hvorfor de skulle blåse nysepulver, (ganske mye), rett i trynet på meg, da jeg gikk ut døra der.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Jeg sendte en e-post til Biblioteket i Larvik, om de kunne hjelpe meg å finne den Nybrott-avisa







    Google Mail – Forside av Nybrott fra 1978 eller 1979







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Forside av Nybrott fra 1978 eller 1979





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Tue, Oct 13, 2009 at 2:31 PM





    To:

    larbib@larbib.no



    Hei,

    jeg ringte nå nettopp, og spurte om dere hadde Nybrott, den gamle Larvikavisa, arkivert.
    Og det hadde dere i mikrofilm, fikk jeg til svar om.
    For jeg gikk på Torstrand skole, i Larvik, fra høsten 1978 til høsten 1979, og en dag før jeg gikk til skolen, så hadde mora mi abonnert på Nybrott, og den lå på trappa vår, i Jegersborggate, mener jeg, eller like innafor døra, og da var det bilde av morfaren min, og to døde svaner, i Nevlunghavn, på omtrent hele forsida.

    Så jeg lurte jeg på om det er mye arbeid, å bare kikke over forsidene, fra 1978 og 1979, for det er lett å finne, et stort bilde, av morfaren min og to døde svaner.
    Om dere kunne se om dere fant det, for jeg er i England, og er arbeidsledig, og blir tullet med av noe kommunist-mafia, tror jeg, og at de svanene skulle liksom være meg og søstra mi da, for kona til Johannes, Ingeborg, hu var dansk, og i noe Malteserorden, eller noe, fant jeg ut.

    Hu fortalte meg og søstra mi, et år eller to før det her, om 'den grimme ælling' da, den stygge andungen.
    Og om de døde svanene, var noe kommunist-mafia greier, for å symbolisere meg og søstra mi?

    Så jeg prøver å få tak i den avisa da.
    Men bestekameraten min, fra da jeg bodde i Larvik, Frode Kølner, han er nå kjent businessmann vel og har regnskapsfirma osv., så han har ikke svart på e-post engang, så han tror jeg ikke at jeg får til å sjekke det her.

    Så jeg lurte på om dere kunne det, en dag, hvis det var stille, for eksempel, for det kan være litt viktig det her da.
    For mormora mi, fra Nevlunghavn, som døde tidligere i år, Ingeborg Ribsskog, hun sa jo alltid til meg, at hennes danske familie, Gjedde-familien, var fra dansk adel.

    Men det har jeg sjekka opp, (hun mente det var fra Ove Gjedde osv.), men det har jeg sjekka opp, og den slekten er utdødd.
    Så min mormor har løyet om sin familie, at de var adelige, (for hun er fra en annen Gjedde-familie da, som først het Gedde, og som delvis er fra Litauen osv).

    Så det er mye tull som har foregått da.
    Så jeg bare lurte på, hvis dere har tid, om dere kan se gjennom de førstesidene bare, fra 1978 og 1979, på Nybrott, for jeg er nå arbeidsledig i England, og kommer meg ikke til Norge, uansett hvor mye jeg måtte ønske det.

    Hvis det er en dag det er stille da, tenkte jeg.
    På forhånd takk for hjelp, i såfall.
    Mvh.

    Erik Ribsskog






  • Jeg kontaktet NRK Østlandssendinga, angående et kåseri, som min morfar Johannes Ribsskog hadde, på radio, på slutten av 70-tallet







    Google Mail – Kåseri av Johannes Ribsskog







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Kåseri av Johannes Ribsskog





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Tue, Oct 13, 2009 at 1:50 PM





    To:

    02345@nrk.no



    Hei,

    jeg driver å prøver å finne et kåseri, som min morfar, holdt på radio, i 1978 eller 79.
    Så finner vi det ikke i NRK's arkiver, hverken hos NRK eller Nasjonalbiblioteket.

    Men jeg husker jeg hørte morfaren min på radio, en dag, før jeg gikk til skolen, da jeg gikk på Torstrand skole, i Larvik, og det var fra høsten 1978 til høsten 1979.

    Men de kunne ikke finne noe sånt kåseri da.

    Så da foreslo Nasjonalbiblioteket, at jeg kontaktet distriktssendingene.
    Og min morfar bodde jo da i Nevlunghavn, like ved Larvik, og jeg bodde som sagt i Larvik, så jeg lurer på om det kan ha vært et kåseri, som var på Østlandssendingen, heter det vel, de programmene som lages av NRK i Vestfold, Telemark og Buskerud?

    Og Nasjonalbiblioteket sa at jeg burde prøve å høre med dere, om dere visste noe om dette, om dere har dette kåseriet, og/eller andre ting, i arkivet deres, fra min morfar, for jeg vet at han var ganske ofte på radio og i aviser, blant annet i Larviksavisa Nybrott, (som er nedlagt nå), så husker jeg at han var på førstesida, da han fant noen døde svaner i Nevlunghavn, i 1978 eller 79, da.

    Så jeg håper dere har muligheten til å undersøke dette!
    På forhånd takk for hjelp!
    Mvh.

    Erik Ribsskog






    PS.

    Jeg lurer på om de svanene kan ha vært noe ‘mafian’ jeg.

    Det er vel litt rart å få hele førstesida i Nybrott, pga. to døde svaner?

    Bestemor Ingeborg hun var omtrent alltid på kjøkkenet, untatt en gang hun fortalte om ‘den grimme ælling’, eller ‘den stygge andungen’ da, av HC Andersen, til meg og søstra mi, som ble en svane.

    Kan de to døde svanene, som min morfar var på førstesida i Nybrott med, ha symbolisert meg og søstra mi, og at det her var noe ‘mafian’ fra bestemor Ingeborg, og kanskje Johannes og mora mi da.

    For vi pleide ikke å abonnere på Nybrott, akkurat.

    Det gjorde vi ikke da Axel ble født, husker jeg, da måtte jeg gå å kjøpe avisa.

    Mens det her var nok noen måneder før, og avisa lå på trappa, eller innafor døra, når jeg skulle gå til skolen, så det var jeg som fant den avisa, med morfaren min på forsida da.

    Og da var nok det i skoleåret 1978/79, (og ikke 1979/80), siden jeg ikke husker at søstra mi også skulle til skolen.

    Men hun kan jo også ha begynt til et annet tidspunkt da.

    Hvem vet.

    Hm.

    Kanskje biblioteket i Larvik kan skaffe den førstesida, av den nå nedlagte arbeideravisa Nybrott?

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Danebrog som falt ned fra himmelen

    Jeg skrev på bloggen i går, i en e-post, om min mormor, Ingeborg Ribsskog, som bodde i Norge, helt siden krigen, og døde tidligere i år.

    Men hun var ikke norsk av den grunn, neida.

    Så hun gjorde et poeng av, for noen år siden, utenfor sammenhengen, om sagnet om at det danske flagget, som blir kalt Danebrog, falt ned fra himmelen.

    Sagnet sier bare at det falt ned fra himmelen.

    Men bestemor Ingeborg forklarte at dette skjedde i Estland, og at det var et slag oppå fjellet, og at den danske kongen, kong Waldemar Seier, så at flagget falt ned, og gjorde det så til Danmarks flagg, det eldste nasjonsflagget i verden vel, på 1100-tallet, var det vel.

    Men, når man ser på Danmarks flagg, og vet at Malteserordnene, (også kalt Johanitterordenen), var med i det samme slaget, (mot finner og/eller baltere vel), så er det tydelig at det nok var Malteserorden-flagget, som falt ned fra fjellet i Estland.

    Så det var vel et slag oppå fjellet da, også tapte Malteserordenen, og en fiende kanskje, skar av fanen deres med et sverd(?)

    For vi kan se at Malteserorden-flagget, og det danske flagget, er litt ulikt proposjonert.

    Og det kan skyldes at Malteseroden-flagget var skåret av, sånn at en del av flagget ble igjen oppå fjellet.

    Så sånn var kanskje det.

    Men da må Malteserordenen nok ha ligget tynt ann.

    Så danskekongen reddet kanskje Malteserordenen og æren deres da.

    Så derfor har kanskje Malteserordenen stått i gjeld, til danskene.

    Så derfor har kanskje min danske mormor, ha klart å fått Malteserordenfamilier, som Humblen-familien, på Bergeråsen, til å tulle med meg, opp gjennom livet.

    Så sånn er nok antagelig det.

    En annen ting jeg husker, var at da vi skulle i bestemor Ingeborgs 70-års dag, i 1987, var det vel.

    Den sommeren jeg fylte 17 år.

    Det var på hotell Wasiloff, (eller hvordan det skrives), i Stavern, og bestemor hadde fri bar, hvor en dame fra hotellet stod og serverte drinker, og jeg bestilte vodka og cola, tror jeg. Noe sånt.

    Så jeg, som 17 åring, ble jo litt karusell da, heter det vel, kan man si.

    (Vi var også innom og henta mora mi, på veien ned dit, og hu bodde da i en institusjon, på landet vel, ved Stokke kanskje, men lenger inn i landet tror jeg, i Vestfold, noe sånt. Og vi måtte hilse på alle de andre som bodde på den samme institusjonen, for folk som hadde dårlige nerver osv., ville mora vår, bl.a. en gutt i 20-åra vel som var veldig sjenert og rar, husker jeg. Men men, så det var en ganske merkelig opplevelse. Der var jeg bare en gang, og det var den gangen der, men mora mi besøkte meg en gang, i leiligheten på Bergeråsen, med støttekontakten sin, like før eller etter det her vel, så det var mye rart, dette var vel før søstra mi flytta opp til meg).

    Jeg hadde dress og greier vel, og søstra mi var med, husker jeg.

    Det var nok en lørdag det her, og vi gikk også en tur ned på diskoteket, som var i samme bygning.

    Men Christell ville ikke være med, hun var utafor bilen når vi skulle kjøre ned, men så sur ut.

    Så hu ville ikke være med.

    Var hu redd for bestemor Ingeborg, lurer jeg.

    Var det sånn, at Christell visste det, at bestemor Ingeborg var slem mot meg, og tulla mye med meg, gjennom nettverk som Malteserordenen osv.

    Så Christell var kanskje redd for bestemor Ingeborg, og ville kanskje derfor ikke være med, i tilfelle hun sa et ord galt til bestemor Ingeborg da, så ville hun blitt forfulgt hun også.

    Var det noe sånn som foregikk, lurte jeg på, når jeg tenkte på det her, her om dagen.

    Så sånn var kanskje det.

    Hvem vet.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Også skrev jeg også på bloggen, at Pia ikke lagde mat til meg, etter at hu flytta opp til meg, på Bergeråsen, i desember 1988, var det vel.

    Enda jeg jobba hele kvelden på CC, så hadde ikke søstra mi laget noe mat, når jeg kom hjem.

    Men hva var det Pia spiste da?

    Hadde Pia spist nede hos Haldis kanskje?

    Også sa hu bare det, at hu ikke ville bo der lengre, for at hu ville spionere på meg?

    Så Pia var egentlig ikke kasta ut, hu skulle bare spionere(?)

    Hm.

    Dette kan passe med noe annet og.

    Og det var sånn, at en gang søstra mi hadde fest på Bergeråsen, så hadde hu med noen sånne frike-venner, fra Drammen.

    Og hu ene spurte meg om hu kunne få en øl eller to og noen røyk av meg.

    Og da tulla jeg med henne, og spurte hva får jeg for det.

    Så sa hu jenta, som het Heidi vel, ‘et knull’.

    Og da skreik søstra mi ‘nei’.

    Så det var ikke bare Christell som gjorde sånn, at jeg ikke fikk noe damer, kom jeg på nå.

    For Christell kom opp i leiligheten min, og skremte vekk hu Lisbeth Mikalsen, og ei annen nabojente, sommeren 1988, var det vel, da jeg var 18 år.

    Og søstra mi gjorde altså det samme, noen måneder etterpå, hu skreik hysterisk ‘nei’, når hu der 17-år gamle jenta fra Drammen, (hvis hu var jente da, hu kunne nesten gå for å være en gutt og, som var transseksuell(?)).

    Hvem vet.

    (Jeg var 18 år selv da).

    Men men.

    Men, både Christell og Pia, ville hindre at jeg fikk damer da.

    Så de prøvde nok å få meg usikker og sånn da, og ikke selvsikker.

    Og da skjedde det noe nesten enda rarere, på slutten av kvelden.

    Pia tok med hele bølingen med friker fra Drammen, ned til ‘Haldis-huset’, enda søstra mi hadde flytta derfra.

    Så her var det ikke egentlig noe sånn at søstra mi ble kasta ut tror jeg, fra ‘Haldis-huset’, siden hu kunne ta med en ‘bøling’ med Drammens-friker, ned dit, noen måneder seinere, som overnatta der, en natt til søndag.

    (Antagelig for å hindre at det ble noe på meg).

    Så her var nok Pia bare sendt av noen, for å spionere på meg, vil jeg si.

    Så hvorfor lagde ikke søstra mi mat, mens jeg var på jobb?

    Kanskje hu hadde vært nede hos Christell og Haldis og spist?

    Det tror nesten jeg, for det her hørtes litt rart ut, vil jeg si, at en person sitter foran TV-en en hel kveld, og ikke lager noe mat.

    Så det her var litt mystisk.

    Hm.

    Så det er mye rart ja, det er helt sikkert.

    Vi får se.

    PS 2.

    Og søstra mi skulle alltid ha det til, at jeg var så glad i unge jenter.

    Enda jeg likte best jenter i klassen, og kanskje Christell og venninnene hennes osv.

    Men søstra mi hadde en skrudd tanke, om at jeg likte mye yngre jenter da, som tenåring.

    Så søstra mi er nok like sinnsyk som mora mi var, tror jeg.

    Hvis ikke så var dette noe søstra mi gjorde for bestemor Ingeborg, eller noen i Larvik.

    F.eks. nabo-‘tanta’ i Jegersborggate.

    Noe sånt.

    Og da fikk søstra mi henta opp en kattunge.

    Dette her skjedde da jeg kom hjem fra jobb, på CC.

    Og da satt det en hel bøling med Drammens-friker i stua mi da.

    Og så, mens jeg la øl i kjøleskapet, så spurte hu Heidi, som var frik fra Drammen, og på alder med søstra mi vel, dvs. 16-17 år da, et eller to år yngre enn meg.

    Hu begynte å si at hu skulle gi meg et knull da, hvis hu fikk øl og røyk.

    Og jeg var ikke vant til damer eller jenter, som var så frempå, så jeg fikk ikke sagt noe, selv om jeg ikke ville ha hatt noe imot et knull, som ungdommer flest, for hu var vel over 16, for jeg ville ikke drive med ‘barnerov’, som folk sa, hvis man la seg etter noen som var under seksten, så det gjorde jeg ikke.

    Og da henta søstra mi en kattunge, i ‘Haldis-huset’, og så fikk søstra mi da antagelig, hu Heidi, til å dra med meg inn i vannsenga, mens jeg var pussa, og til å kjæle med katten.

    (For jeg hadde hatt mange katter, så jeg var vant med katter, og vi lå i min vannseng så).

    Og så tok hu Heidi meg på tissen, for å sjekke om jeg fikk ståtiss, av å ha henne og kattungen, i vannsenga.

    Men det hadde jeg ikke.

    Så løp hu ut i stua.

    For hu var veldig tynn, hu Heidi, så hu var ikke sånn at hu hadde så mye pupper, for eksempel, så jeg ble ikke så kåt av henne, akkurat.

    Men, jeg var jo i ungdomsstida, og da tenker man jo mye på sex, og har ikke hatt så mye sex ofte, så da er det jo sånn, at man drømmer om å ha sex osv., med damer da, så derfor var det at jeg var interessert i damer, for jeg ville ha mer sex, for jeg var så sent i puberteten, så jeg hadde litt å ta igjen da, jeg kom først i puberteten, sommeren 1987, altså bare et drøyt år før det her, fikk jeg hår på tissen da.

    Men jeg lurer nå på om søstra mi nok er fra noe kommunist-mob, eller lignende, i Larvik, for søstra mi dreiv også på med sånne plott og sånn, når jeg var på besøk, da dem bodde i Larvik, husker jeg nå, på begynnelsen av 80-tallet.

    Så søstra mi er nok ikke så sunn i hue sitt, nei.

    Det tror jeg nok dessverre ikke.

    Så hu er nok programmert av noen til å kødde med meg, tror jeg.

    Så hu burde ligge litt lavt, i tilfelle jeg møter henne, etter all den køddinga hu har drevet med.

    Så sånn er nok det, dessverre.

  • Her kommer ‘Dagens grøss’. Og dette er noe jeg kom på, som jeg har sett på StatCounter, at Jon Bekkevoll, som pleide å være min regionsjef i Rimi..

    binders

    PS.

    Den samme Jon Bekkevoll, som var min regionsjef, da jeg var butikksjef, på Rimi Nylænde, på Lambertseter, da det var ransbølge der, og som var ganske brysk mot meg, omtrent alltid.

    Den samme Bekkevoll, er visst nå regionsjef i Binders(!), (som jeg først så på StatCounter, på hva folk søkte om på Google, men kom på nå da, ettersom jeg skrev til Statsadvokaten i Hedmark og Oppland, om Bekkevoll).

    Og hva er spesielt med Binders?

    Jo, her kommer ‘Dagens grøss’.

    Binders het tidligere Tybring-Gjedde, og Gjedde-delen av det navnet, det er ingen ringere enn ‘de falske Gjeddene’, som jeg har skrevet om på bloggen, hvis jeg ikke tar helt feil.

    Og det mener jeg at jeg ikke gjør, for en som heter Bartholdy, ved Rigsarkivet i Danmark, han har skrevet det, at den danske adelslekten Gjedde er utdødd.

    Så sånn er det.

    Så her er det noe link, mellom problemene i Rimi og ‘de falske Gjeddene’, som nok antagelig er i Malteserordenen, siden mormora mi, (barnebarn av den kjente danske general Anders Gjedde Nyholm), nok var i Malteserordenen, hun pratet ihvertfall lurt om hvordan Danebrog falt ned fra himmelen og ble Danmarks flagg, og det var i baltikum, da Danmark samarbeidet med Malteserordenen, om å vinne et slag mot noen finner eller baltere eller russere da, og hvis man ser på Malteserorden-flagget, øverst på skjermen, så ser man det, at det ser nesten helt likt ut, som det danske flagget, så det var nok et Malteserorden-flagg, som falt ned fra fjellet.

    Så Malteserordenen kriget kanskje oppå fjellet da, mens danskekongen stod under og så på.

    Eller om de gjemte seg på fjellet.

    Hvem vet.

    Men det er tydelig, eller ihvertfall ganske sannsynlig, at Danmark nok må ha vært under kontroll av denne ordenen, vil jeg si.

    Så sånn er nok det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Jeg sendte en klage på personalbehandling under Førstegangstjenesten, (og eventuell tulling fra Malteserordenen der), til Vernepliktsverket







    Google Mail – Klage på personbehandling i militæret til avdelingssjef Sandnes eller Osbak/Fwd: Forespørsel etter tjenestebevis







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Klage på personbehandling i militæret til avdelingssjef Sandnes eller Osbak/Fwd: Forespørsel etter tjenestebevis





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Thu, Oct 8, 2009 at 1:04 PM





    To:

    vpv.kontakt@mil.no



    Hei,

    jeg vet at jeg egentlig ble bedt å sende dette pr. post, men av praktiske grunner, så prøver jeg å sende det på e-post.
    Jeg ville gjerne klage på en del ting, under førstegangstjenesten.

    1.
    Det første er at jeg fikk frostskade på øret, og det har jeg blitt bedt å skaffe en legeattest på, og det skal jeg prøve å få gjort så fort som mulig, så ettersender jeg denne.
    2.
    Jeg fikk en datajobb under førstegangstjenesten, en tre måneders stilling, som assistent, på et kurs i data, for høyere offiserer, på Terningmoen, høsten 1993.
    Denne jobben mistet jeg etter en dag, uten noe forklaring.

    Jeg mener at dette ikke hadde gått ann i arbeidslivet, og det var nedgangstider i Norge, på 90-tallet, så jeg endte opp med å jobbe 12 år i Rimi, fremfor å få en karriære innen data, som jeg sikkert hadde fått, hvis jeg hadde hatt erfaring fra data, fra militæret.

    Så her synes jeg at jeg ble urettferdig behandlet, og jeg synes ikke at slikt går ann, for å si det sånn, å gi en person en jobb, og så ta fra personen jobben igjen, dagen etter, uten at vedkommende har gjort noe galt.

    Så sånn er det.
    Jeg har blitt tullet med på jobb, for Rimi i Norge og for Bertelsmann/Microsoft, i England.
    Jeg har funnet ut, at min stesøster Christell Humblens familie, på Vestlandet, er i noe som heter 'Malteserordenen'.

    Og min mormor, er fra en familie i Danmark, på morssiden som heter Nyholm og hennes morfar het Anders Gjedde Nyholm, og han var general i Danmark, i mellomkrigstiden.
    Og min mormor sa, at de var fra en gammel dansk adelsfamilie, kalt Gjedde.

    Men jeg har lest på nettet og kontaktet Rigsarkivet, i Danmark, og det viser seg at den adelsfamilien, (hvor bl.a. den kjente Ove Gjedde fra dansk Skåne var fra), er utdødd.
    Så min mormor har løyet.

    Og jeg er redd for at han danske generalen kan ha vært noe tysk(?) spion, for det står på nettet at disse er fra Kurlandsk adel, etter en Charlotte von Geidern (eller Geldern), og i Kurland så styrte den tyske orden da.

    Og jeg har selv sett, at min mormor, (som var husmor i Norge, og vel ikke har jobbet en dag av sitt liv, hun døde tidligere i år, forresten).
    Jeg har sett selv, da min mormor bodde i Herman Wildenveys vei, i Stavern, på slutten av 80-tallet, at hun hadde flere forretningsfolk/butikkeiere osv., på besøk, til møte, i leiligheten sin, i Stavern.

    Så jeg lurer på om min mormor var noe innen frimureriet, eller en orden som tyske orden, malteserordenen, eller rosenkorsordenen.
    Antagelig så har min mormor blitt sur, fordi jeg flytta fra min mor til min far, som niåring, (enda moren min fikk istand dette).

    Så har nok min mormor vært i Malteserordenen da.

    Så har min fars nye dame, vært Malteserordenens person, på Bergeråsen.
    Så har min far måtte flytte til henne da, blitt lurt eller truet.

    Så fikk min mormor hevn mot meg, fordi hun var skrudd, og ikke likte at jeg flyttet fra min mor da.
    Så har nok dette fortsatt, også da jeg var i militæret.
    For, jeg nevnte, julen 1993, (et halvt år etter at jeg var i militæret), at jeg ble boksemester, på rommet vårt i militæret.

    For lagfører Marvin Bricen, (som er bror til programleder på TVN, Silvanny Bricen).
    Han arrangerte boksekonkurranse.
    Hele lag 2, som jeg nettopp hadde blitt med på, (for jeg var reserve, i et par måneder etter rekrutten), var med på konkurransen, med Bricen var jo lagfører da.

    Og da sa Christell, ved julemiddagen, til sin halvbror Jan Snoghøj, (med dansk far), noe sånt som 'hva driver de med de folka da'.
    Og da brydde hun seg ikke om jeg hørte.

    Så jeg lurer på om Christell og Malteserordenen stod bak den boksekonkurransen, for å tulle med meg, som hevn, fordi mormoren min ikke likte meg, fordi jeg klagde på at Danmark hadde behandlet Norge dårlig under dansketida, da jeg gikk i 1. klasse, blant annet, husker jeg, til mormora mi.

    Så jeg lurer på om noe nettverk, (Malteserordenen?), har tulla med meg, opp gjennom livet, under oppveksten, på jobb, under studier, og i militæret.
    Så når det gjelder militæret, så lurer jeg på om det var Malteserordenen som tulla, sånn at jeg ikke fikk datajobb?

    Og med denne boksekonkurransen, som kanskje skulle lede til at jeg ble skada da?
    Lagfører Bricen, han jobbdimma, i mai 1993, var det vel, og den siste dagen, så angrep han meg, uten noe grunn, og slang meg i gulvet på rommet, så jeg nesten ble skada, hvis jeg ikke hadde holdt meg fast.

    (Og noen sa også at Bricen var i Cupido, så han hadde kanskje ikke helt kontroll?
    Han fortalte det, at han hadde solgt seg til nabokona en gang, så han var kanskje ikke helt på topp.
    Men men).

    Mer da.
    Jo, han legen vi hadde på Terningmoen, han ble kalt Dr. Mengele, på folkemunne.
    Og han kødda så mye med meg.
    Jeg får fokusere på da jeg fikk frostskade.

    Da ga han meg en salve, som inneholdt vann, og som ville ha gjort frostskaden værre.
    Men, Odd Sundheim, fra Valdres, på laget vårt, (lag 2, tropp 1, Geværkompaniet, Terningmoen), han sa det, at den salven måtte jeg ikke bruke, for den inneholdt vann.

    Så da gjorde jeg ikke det.
    Og dattera til 'Dr. Mengele', (jeg husker ikke det vanlige navnet hans), hu la seg etter Thomassen, på lag 1, fra Bøler, som fikk blåveis av lokalbefolkningen, etter en torsdagskveld på Alexis.

    Så her er det noe med han Mengele, mistenker jeg, for de lokale damene, fra Elverum, de ville sjelden ha noe med oss i militæret å gjøre.

    Men men.
    Det andre jeg husker fra 'Mengele', det var at akilles-scena mi hovna opp skikkelig, og han sa at den bare hadde hovna litt opp.

    Så han hadde tydeligvis noe mot meg, siden han 'underdrev' skaden.
    Videre, så fikk jeg noe skikkelig vondt i armen, etter filminnspilling, av Secondløytnanten, i Kvikne, hvor jeg måtte være tysk soldat.

    (Vi var statister).
    Da måtte vi løpe med hjelmen på armen, og jeg fikk vondt i armen av det, for vi måtte hoppe.
    Så det militæret sa, i forbindelse med Max Manus, at norske værnepliktige ikke ble brukt som tyske soldater i filmer, det er ikke sant, for vi fra Terningmoen, tropp 1 og halve tropp 2 vel, vi måtte spille tyske soldater i Secondløytnanten, høsten 1992, i Kvikne i Østerdalen.

    Så sånn var det.
    Så han 'Dr. Mengele' han kan ha hatt et (Malteser)-horn i siden til meg.
    Hele øret hadde nok forsvunnet, hvis jeg hadde fulgt hans råd.

    Men jeg stolte ikke på han fra før dette skjedde med frostskaden på øret, så jeg hørte helle på han Sundheim da.
    Han Mengele hadde utrolig dårlig rykte forresten.
    Det samme med tannlegen der.

    Jeg skulle trekke en visdomstann, og da jeg fortalte at onkelen min i Ås, Runar Mogan Olsen, (som jeg ikke har noe mer kontakt med lenger), var tannlege, så fant han plutselig fram et annet sett instrumenter da.

    Så her var det forskjellsbehandling, hvis man hadde en onkel som var tannlege.
    Så her var det å plage de vernepliktige mest mulig, synes jeg det virka som.
    Jeg skjønner at det ikke kan være noe 'kjære mor' i militæret, men å plage folk på den måten, og gi medisiner som ville fått øret til å falle av nærmest, nei, det synes jeg ikke noe om.

    Så her vil jeg at dere undersøker 'Dr. Mengele', det med den datajobben, og lagfører Bricen og den boksinga.
    Om dette var noe i forbindelse med Malteserordenen, eller hva det var.

    Og jeg synes jeg burde få noe oppreisning og erstatning for tort og svie, etter å ha blitt tullet med sånn.

    Førstegangstjenesten er ikke frivillig, og derfor burde man ha krav på å bli behandlet ordenltlig, og hvis ikke så burde man få erstatning og oppreisning for det, mener jeg.

    Mvh.
    Erik Ribsskog
    ———- Forwarded message ———-
    From: Molstad, Wenche <wmolstad@mil.no>

    Date: 2009/10/1
    Subject: SV: Forespørsel etter tjenestebevis
    To: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Hei!

    Skal du komme med en klage på førstegangstjenesten din, så må du gjøre følgende:

    Sende skriftlig (pr post) klage på person behandling.

    Denne sendes ikke til meg, men til Vernepliktsverket v/ avdelingssjef Sandnes eller Osbak.

    Adressen er: VPV, Postmottak, 2617 Lillehammer.

    Jeg er ikke rette vedkommende, og jeg kan ikke ta denne saken for deg.

    Vennligs henvend deg som beskrevet ovenfor.

    Mvh

    Wenche Molstad

    VPV

    ________________________________

    Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sendt: to 01.10.2009 11:54

    Til: Molstad, Wenche

    Emne: Re: Forespørsel etter tjenestebevis

    Hei,

    ok, da kommer jeg med en sånn anmodning da, for jeg synes det her var litt spesielt.

    Jeg har folk i slekta som er i Malteserordenen osv., og kanskje også den russiske mafiaen, (Christell Humblen, min fars stedatter, fra Drammen), og min mormor var i slekta til en dansk general som het Anders Gjedde Nyholm, og som var øverstkommanderende general, i Danmark, i mellomkrigstiden, og som ikke rustet opp, og de var fra noe Kurlandsk adel, og ikke etter den kjente Ove Gjedde, så de har også løyet om å være adelige.

    Og jeg har også blitt tullet med på jobb i Norge og England, som jeg har tatt med LO nå, og som jeg kan sende deg en kopi av e-posten for.

    Så da synes jeg det best og også prøve å finne ut hva dette 'tullet' under førstegangstjenesten skyldes, så kom gjerne med krigsadvokatene og hele hurven.

    Det var troppsjef Frøshaug, som var min troppsjef da dette skjedde, og vi hadde også en sersjant som het Dybvig, som jeg husker ropte til meg, under stridsløypa, dagen etter jeg fikk sparken, at 'dette er mye bedre enn data, Ribsskog'.

    Så dette lurer jeg på hvordan kan ha skjedd, for jeg måtte da jobbe i 12 år i Rimi, istedet for å få meg en mye bedre karriære, som jeg nok ville ha fått, hvis jeg hadde hatt erfaring fra data, fra Forsvaret.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    2009/10/1 Molstad, Wenche <wmolstad@mil.no>

    Hei igjen!

    Det blir vanskelig å ta opp ting som har skjedd så lang tid etter fullført førstegangstjeneste.

    Du har mange rettigheter som vernepliktig, men når du avslutter tjenesten, og det ikke er tatt opp og avklart forhold da, så ser vi på førstegangstjenesten som avsluttet.

    Du kan evt komme med en anmodning om å gjennoppta saken. Da må vi antagelig kalle inn berørte parter til avhør/samtaler for å få klarhet i om dette er en sak som vi skal gå videre med. Dette gjøres ikke av Vernepliktsverket, men vi vil da sende saken videre til Krigsadvokatene.

    Dette til informasjon.

    Mvh

    Wenche Molstad

    Vernepliktsverket

    ________________________________

    Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sendt: to 01.10.2009 10:02

    Til: Molstad, Wenche

    Emne: Re: Forespørsel etter tjenestebevis

    Hei,

    ok, og det tullet med den datajobben jeg fikk, (som kursleder for en gjeng med 'stjerne-offiserer', på Terningmoen), og så fikk sparken fra etter en dag, (uten å ha gjort noe galt), det er vel sånn jeg kan ta opp seinere kanskje, når det andre er ordnet.

    Man har vel ikke så mye rettigheter som vernepliktig, eller hvordan ser du på dette?

    Takk for svar forresten, jeg skjønner at det meste av det resterende nok er en politisak, som du skriver ja.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    2009/10/1 Molstad, Wenche <wmolstad@mil.no>

    Hei!

    Sender deg tjenestebevis til den adressen du har oppgitt i England.

    Vi har ingen diplomer e.l skannet inn hos oss, desverre, så det får jeg ikke sendt, men det kommer frem på tjenestebeviset hva du har gjennomført i militærtjenesten.

    Når det gjelder frostskade du pådro deg under førstegangstjenesten, må evt en legeerklæring/attest fremsendes VPV for behandling hos våre leger. Denne kan sendes: VPV, Postmottak, 2617 Lillehammer.

    Utover dette har VPV ingen kommentarer til ditt skriv/mail. Politiet vil være rette instans.

    Mvh

    Wenche Molstad

    Vernepliktverket

    ________________________________

    Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sendt: on 30.09.2009 23:38

    Til: Molstad, Wenche

    Emne: Re: Forespørsel etter tjenestebevis

    Hei,

    jeg har ikke mottat tjenestebeviset ennå, sender dere det til England eller folkeregister-adressen min i Norge, for den adressen er ikke riktig, for jeg har måttet flykte til England, for jeg har overhørt at jeg er forfulgt av noe 'mafian' i Norge, og de har prøvd å drepe meg, på min onkels gård, i Larvik, sommeren 2005, så jeg dro til England.

    Og da vet ikke jeg hvor lenge jeg blir i England, og det må man vite, for å melde adresseforrandring til utlandet, det er til jeg får rettighetene mine fra politiet i Norge, at de forteller meg hva som foregår.

    Så i mellomtiden, så ligger det feil adresse, på meg, hos Folkeregisteret.

    Så det må dere sende til England:

    Erik Ribsskog

    Flat 3

    5 Leather Lane

    Liverpool

    GB-L2 2AE

    Storbritannia.

    Mvh.

    Erik Ribsskog.

    PS.

    Dere sier også at dere ikke har noen kommentar, til at jeg fikk frostskade og ble tullet med, under førstegangstjenesten.

    Men hvem er det jeg må ta sånt med da, mener dere?

    2009/9/15 Molstad, Wenche <wmolstad@mil.no>

    Hei!

    Viser til tilsendt mail til Forsvaret.

    Informerer med dette om at utskrift av tjenestebevis fra militærtjenesten vil bli sendt deg pr post.

    Når det gjelder det andre du bemerker i din mail, har Vernepliktsverket ingen synspunkter på dette.

    Mvh

    Molstad

    VPV






  • Da farfaren min Øivind Olsen døde, så ringte jeg og sa fra, til morfaren min, Johannes Ribsskog

    Nå har jeg jo skrevet om det på bloggen, at jeg ikke hadde noe med morfaren min å gjøre, etter at jeg flytta til faren min, da jeg var ni år.

    Untatt en ferie jeg var der, hos morfaren og mormora mi, i Nevlunghavn.

    Men da var jeg ikke helt på bølgelengde med morfaren min, såvidt jeg kan huske, jeg og søstra mi bare dreiv å leste noen bøker der, og var ikke helt på bølgelengde med morfaren og mormora mi vel.

    Men jeg husker da farfaren min, Øivind Olsen døde, i 1983 kanskje.

    Noe sånt.
    http://www.blogger.com/post-edit.g?blogID=407973739067553285&postID=3316446661049807557#
    Etter lengre tids sykdom, dvs. hjerneslag, så han ble værre og værre de siste årene han levde.

    Så alle skjønte at han kom til å dø, for han kunne ikke gå på do selv engang, på slutten, så Ågot måtte hjelpe han med sånt da, og da kunne han nesten ikke prate.

    En gang Ågot hadde ei dame på besøk så måtte Øivind si fra til meg da, at han måtte på do, men da bare grynta han da da, eller prata eller ropte sånn halvveis utydelig da, så måtte jeg hente Ågot da.

    Så Øivind trengte stell som et spedbarn, den siste tida han levde.

    For han hadde ihvertfall to hjerneslag, så han ble mer og mer redusert da.

    Så sånn var det.

    Så han var ikke noe selskap den siste tida han levde, han kunne ikke prate og sånn, og bare satt der i sofaen da, de siste månedene han levde vel.

    Og han var på sykehus, ihverfall to ganger vel, før han døde, mener jeg å huske.

    Tønsberg sykehus, tror jeg, og han døde på Horten sykehus da.

    Så sånn var det.

    Og da kom jeg hjem fra skolen, eller om det var om sommeren, og jeg gikk bort og besøkte Ågot.

    Noe sånt.

    Og da sa Ågot at Øivind var død.

    Og da gjorde jeg noe som jeg sjelden, eller aldri, gjorde, og det var at jeg så i telefonkatalogen, og fant telefonnummeret til morfaren min, Johannes Ribsskog, i Nevlunghavn.

    For han var liksom litt høytidelig, og siden jeg bodde hos faren min, så kunne jeg liksom ikke bare kontakte han, da måtte jeg liksom ha noe å si da, syntes jeg.

    Men da kunne jeg ringe han, for da hadde jeg liksom noe å si da, at han farfaren min var død, så da ringte jeg og sa fra om det.

    Og da sa bestefar Johannes ‘kondolerer’, osv.

    Bestemor Ågot ville egentlig ikke at jeg skulle ringe han, men jeg syntes at jeg måtte gjøre noe, når jeg hørte at han farfaren min var død.

    Jeg ringte ikke mora mi, av en eller annen anledning.

    Men jeg husker ikke hvorfor.

    Men men.

    Men jeg visste jo at Øivind og Johannes hadde kjent hverandre da, for jeg hadde prata med Øivind såvidt om morfaren min Johannes, før farfaren min Øivind fikk hjerneslag da.

    Så derfor syntes jeg at jeg kunne ringe morfaren min å si fra da, men jeg var vel litt i sjokk da, for Øivind, var jo den første av besteforeldrene mine som døde da, og jeg var bare helt i begynnelsen av tenårene vel, hvis jeg ikke var tolv år, det er mulig.

    (Og Johannes, han døde et eller to år seinere selv, nede i Spania, en vinter, på midten av 80-tallet vel).

    Så sånn var det.

    Så jeg hadde ikke egentlig noe mot han morfaren min Johannes.

    Neida, det var kona hans, bestemor Ingeborg, som jeg ikke likte, husker jeg.

    Jeg husker for eksempel vinteren 1974, tror jeg det var, da jeg var fire år.

    Da skulle mora mi, og stefaren min i Larvik, Arne Thomassen.

    De skulle til Mallorca.

    Og da skulle vi være hos besteforeldrene våre da.

    Men vi skulle ikke være hos samme besteforeldre, fant jeg ut.

    Neida, søstra mi skulle være hos Ågot.

    Og jeg måtte være hos Ingeborg og Johannes, på Sætre, i Hurum.

    Og det likte jeg ikke, husker jeg.

    Jeg syntes at jeg skulle være hos Ågot da, så kunne søstra mi være hos Ingeborg.

    Og det var fordi, at da jeg og mora mi og faren min, og søstra mi, bodde på Bergeråsen, på Toppen der, i 1973, kan det vel ha vært.

    Da var søstra mi kanskje et år da, eller et halvt år kanskje, eller hvor gamle unger er når de begynner å sykle på sånne plast-traktorer, som jeg fikk.

    For da var søstra mi den yngste ungen til mora mi da, så det var Pia her og Pia der, da.

    Og det var greit, syntes jeg, helt til mora mi skulle la søstra mi få den traktoren min og, som jeg hadde fått et år eller to før da.

    Så skulle søstra mi sykle på den da.

    Jeg rørte aldri den traktoren, men jeg huska at jeg hadde vært stolt da jeg fikk den traktoren da.

    Så det ble litt mye for meg, når mora mi skulle la søstra mi få traktoren min og.

    Så jeg sa nei da, når jeg så traktoren.

    Så brydde ikke mora mi seg noe om hva jeg sa.

    Så da begynte jeg å grine da.

    Jeg begynte å hylgrine da, siden mora mi ikke hørte på meg.

    Mora mi bare leika med søstra mi, enda jeg stod på trappa, på Toppen der, og hylgrein nesten, for jeg var lei meg da, siden mora mi ikke brydde seg noe om meg, virka det som.

    Men mora mi ga faen i meg, hu brydde seg bare om søstra mi.

    Så mora mi og søstra mi, de smilte og leika med traktoren, mens jeg stod og så på, og grein.

    Så de hadde ingen følelser ovenfor meg da.

    De var bare kalde ovenfor meg.

    Så sånn var det.

    Så faren min måtte kjøre meg bort til mora si, Ågot, på Sand, sånn at hu kunne trøste meg da.

    Hu bare spurte hva som hadde foregått, men da hadde jeg slutta å grine da, mens vi kjørte til Sand.

    For faren min ville ikke trøste meg, men han kjørte meg bort til mora si på Sand da.

    Og der var onkel Håkon og, som begynte å tulle da, for da han hørt om det her.

    Men han skjønte ikke helt, han skulle ha det til at jeg var slem, som ikke ville la søstra mi låne traktoren, men jeg syntes at den traktoren var min da, jeg syntes det ble litt mye Pia, jeg fikk liksom ikke noe oppmerksomhet, og mora mi brydde seg liksom ikke om meg lengre da, etter at hu fikk Pia.

    Noe sånt.

    Så, etter det, så syntes nesten jeg at Ågot var som mora mi.

    Og at mora mi var som mora til Pia.

    Noe sånt.

    Så derfor syntes jeg det da, at jeg kunne ha fått være hos Ågot, mens mora var i Syden.

    Så kunne søstra mi ha vært hos Ingeborg.

    Men når jeg ikke fikk lov til det, så ble jeg sur på mora mi da.

    Så bestemor Ingeborg, hun pleide alltid å gjøre et poeng av, at jeg var så knytta til henne, for da mora mi kom hjem fra Mallorca, så så jeg ikke på henne engang, pleide Ingeborg å si, hvis jeg var sur på henne.

    Men det var altså fordi at jeg var sur på mora mi, da jeg var sånn tre-fire år, fordi jeg ikke fikk være hos Ågot da, men måtte være hos Ingeborg, (som jeg ikke syntes var så snill som Ågot), mens mora mi og stefaren min var i Syden da.

    Så jeg likte egentlig ikke Ingeborg.

    Men det var ikke så ille, at jeg da sa tilbake til Ingeborg, når hun sa at jeg ikke så opp på mora mi, etter at hu kom tilbake fra Syden.

    Da var det ikke sånn at jeg sa, da jeg var sånn i 20-30 åra, at ‘det var fordi at du var litt som en heks og jeg var sur på mora mi, fordi jeg måtte være hos deg, og ikke fikk være hos Ågot’.

    Nei, det fikk jeg meg ikke til å si til bestemor Ingeborg, gitt.

    Men det var kanskje det jeg mente da.

    For jeg likte altså egentlig ikke hverken mora mi eller mormora mi, da jeg var unge, men farmora mi Ågot var liksom nesten som mora mi da, eller det nærmeste man kom kanskje, for jeg syntes at mora og mormora mi var så kalde da og litt sånn dårlige med mennesker eller unger da.

    Eller om det bare var meg.

    Noe var det nok, ihvertfall.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Jeg angriper Louvre, museet i Paris, litt, på Dagbladets kommentarsystem

    Erik Ribsskog sa, 4 minutter siden:
    Man burde se dette komme, når de fikk pyramider utafor Louvre
    Jeg var på språkreise i England, sommeren 1984, og da hadde faren min bestilt med helgetur til Paris, og da tror jeg ikke de hadde pyramider på ‘gårdsplassen’ ved Louvre, men da jeg havnet i Paris, etter problem med studielån, da jeg skulle studere i Sunderland, i 2004/05, og studilånet var fire måneder forsinket, da hadde de pyramider.

    Og pyramider, det er jo New World Order, eller illuminati, altså de 12 familiene som sies å styre verden, sine tegn.

    Så når de først har pyramider der, så er det vel ikke noen bombe, at det dukker opp Starbucks og McDonalds, som nå vel antagelig er i lomma på disse familiene.

    Ihvertfall Starbucks, det kan man se på den runde logoen, som da vel skal gjenspeile globalisering/New _World_ Order da.

    Så sånn er nok det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    Nytt innlegg Svar på innlegg Varsle
    1
    anbefalinger
    Bra!

    Christian sa, få sekunder siden:
    RE: Man burde se dette komme, når de fikk pyramider utafor Louvre
    Jeg trodde Thomas Mann var død, jeg…

    Nytt innlegg Svar på innlegg Varsle
    0
    anbefalinger
    Bra!

    Erik Ribsskog sa, få sekunder siden:
    RE: Man burde se dette komme, når de fikk pyramider utafor Louvre
    Er det han med Døden i Venedig?

    De andre novellene hans var ikke noe bra, sa mormora mi.

    http://www.dagbladet.no/2009/10/05/nyheter/kunst/arkitektur/mat_og_drikke/utenriks/8427875/?commentId=3445429#comment_3445429

    PS.

    Det var to merkelige ting, som jeg reagerte på her.

    Faren min skulle ha meg på helgetur til Paris, i 1985, var det vel, og ikke 84.

    Jeg tror det var fordi at jeg ikke ringte selv, men ba faren min om å ringe, så mente faren min at jeg var ‘homo’ da, som 14-åring.

    Så han er kul.

    Og mormora mi, hu skulle absolutt ha meg til å lese ‘Døden i Venedig’ da, en sommer jeg var på besøk i Stavern, da hu bodde der.

    Men det er vel litt rart, å be barnebarnet sitt lese en novelle, om noe med død osv.?

    Som om hun ønsket meg død(?)

    De andre novellene i boka, var visst ikke noe da, sa hu, det var bare ‘Døden i Venedig’, som jeg måtte lese.

    Og jeg leste ikke den så nøye, jeg likte bedre Snorres Kongesagaer, og Hamsun og sånn, denne ‘Døden i Venedig’, det var noe som bestemor Ingeborg, prakket på meg, utenfor noen sammenheng eller diskusjon.

    Jeg hadde ihvertfall ikke bedt om å få låne den boka, eller novellesamligen da.

    Så sånn var det.

    Man skulle bare lese det beste, sa bestemor Ingeborg, og ikke de andre novellene, kun ‘Døden i Venedig’.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer fra denne diskusjonen, (samme link som ovenfor):

    Nei, du tenker på hvorfor jeg nevner Gro Harlem Brundland, som starten på New World Order-epoken i Arbeiderparitet, etter Oddvar Nordli.

    Brundtland studerte på Rockefeller-universitetet i New York.

    Hun fikk etter tiden i Arbeiderpartiet, en stilling i verdens helseorganisasjon, hvor hun hele tiden visstnok snakket om en ny verdensordning osv.

    For ikke å glemme jobben hennes i Pepsi.

    Men du var ikke i Venezia som Brundtland flytta til, det var til Frankrike, som Norges landsmoder flyttet til.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Falken i Nevlunghavn

    Når jeg hadde den Ford Sierraen min, som jeg kjøpte høsten 1998, så hadde jeg medlemskap i Falken, var det vel, så jeg slapp med litt billigere regninger, var det vel, hver gang det var noe galt med bilen da, og jeg trengte å få tauet den hjem.

    (Jeg kom på dette nå, siden det stod i Aftenposten, at Viking og Falck(!), som det visst heter nå, hadde hatt en travel helg:

    http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3302888.ece)

    Samtidig, så fikk jeg litt dårlig samvittighet, etter at moren min døde i 1999, for jeg hadde ikke fulgt med ordentlig på henne, når hun var syk, og jeg visste ikke at hun kom til å dø så brått.

    Hun var mest hos søstra mi, når hun var på besøk i Oslo, så jeg fikk ikke så god kontakt med henne, på slutten.

    Men det er vel kanskje naturlig at mor og datter har bedre kontakt enn mor og sønn, det er vel ikke bare i vår familie, at det har vært sånn, hvis jeg skulle gjette.

    Jeg hadde jo bare en hybelleilighet og, siden karriæren min i Rimi gikk tregt, og jeg hadde ikke så god råd da.

    Men da moren min døde, så tenkte jeg, at jeg fikk prøve å besøke mormoren min litt mer ihvertfall, før hun også døde, bestemor Ingeborg, i Nevlunghavn.

    Så jeg dro ut dit alene en helg, i 2002, var det vel kanskje.

    Våren 2002 kanskje, hvis det ikke var i 2001.

    Og så streika bilen min.

    Jeg gikk en tur, på lørdagen, utover mot Stavern og sånn, og så noen tyske bunkerser osv., som jeg ikke hadde sett uti der før.

    Dette kan ha vært i forbindelse med Oddane Fort, tror jeg nå, et tysk-bygget fort, fra 2. verdenskrig, som jeg leste om, nå i sommer, iforbindelse med oljesøl-ulykken, der nede.

    Jeg visste ikke navnet på dette fortet, og jeg prøvde å forklare det til bestemor, at jeg hadde gått til noen bunkerser, men hun skjønte visst ikke hvor jeg mente, på lørdagen.

    (Det var kanskje denne gangen, som bestemor Ingeborg viste meg et dansk leksikon, hvor danske generaler fikk kjeft, etter 2. verdenskrig, for å ikke ha rustet opp før krigen, det var vel en som het Erik With, tror jeg.

    Noe sånt.

    Kanskje hun mente at han var spion, og at jeg var oppkalt etter han?

    Jeg vet ikke hvem som bestemte navnet mitt, jeg.

    Hm.

    Det er et gammelt norsk navn ihvertfall, Erik Blodøks, som britene kaller opp forlag etter, het jo Erik og så.

    Men men).

    Så skulle jeg tilbake til Oslo da, på søndagen.

    Og da var det plutselig noe feil med bilen.

    Så naboen kikka på hva som skjedde, en kar i 40-åra med rynker under øya vel, han lurte fælt på hva som skjedde.

    (En som bodde i skoleveien, litt lenger ned mot bakeriet).

    Og mormora mi var helt krakilsk.

    Hun ble helt forstyrra av det, at bilen ikke virka, da.

    Hun mista helt selvkontrollen, og lurte på hvordan det skulle gå med henne, som skulle til Europa på mandag, osv.

    Eller hva det var.

    Sveits, eller Belgia, eller et eller annet.

    Hu ‘gura’ helt da.

    Men jeg var medlem i Falken da.

    Så ringte jeg Falken.

    Og da Falken kom, så kan det kanskje ha vært sånn, at Falken ikke orka hu mormora mi, som gura så fælt.

    For da fiksa ikke Falken bilen min, i Skoleveien, i Nevlunghavn, hvor halve Skoleveien var så opptatt av bilen min som ikke virka.

    Neida, da kjørte Falken bilen min, oppå lasteplanet, helt inn til Larvik, kanskje to mil unna.

    Så mekka han bilen på den bensinstasjonen, som er med en gang du kommer til Larvik, fra Nevlunghavn og Helgeroa der.

    Altså like ved Farris der.

    Så han reagerte kanskje på at hu mormora mi var så spesiell da.

    At han ikke hadde fått arbeidsro, for hu mormora mi, Ingeborg Ribsskog, hu var så slitsom til tider, når hu begynte.

    Så da skjønner jeg jo det, at det kan ikke ha vært så artig kanskje, for bestefar Johannes, å ha vært gift med bestemor Ingeborg.

    Eller hva disse anfallene kunne skyldes, når hun ble mer slitsom, enn jeg kan huske at noe annet menneske jeg har kjent, har blitt.

    Så dette kan man jo lure på.

    Dette var bare noe jeg kom på nå, når jeg leste om Falck, og at de hadde hatt en travel helg, de og Viking.

    Så sånn var det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    En kamerat jeg hadde i Larvik, når jeg var guttunge, Frode Kølner, han sa at Falken var så bra, for de tror jeg var like ved der vi bodde.

    Men de er kanskje danske de da, Falken eller Falck, som de heter nå.

    At Falck liksom er for de som egentlig er fra nede i Tyskland der, med mørkt hår osv., sånn som Kølner, eller Kölner-familien da, som de først vel het.

    Også er Viking, for de norske og nordiske folka, som man kan skjønne på navnet.

    Svart som en Falk, og Viking er jo nordisk da.

    Er det sånn det fungerer, at det er en slags krig der, og man må ha to sånne selskaper da, et for de europeiske og et for de nordiske?

    Forstå det den som kan.

    Hvem vet, det kan være at det ikke er sånn og.

    Men man kan vel lure ihvertfall, får man håpe.

    Så sånn er kanskje det.

    Vi får se.