johncons

Stikkord: Ingeborg Ribsskog

  • Bestemor Ingeborg var nok litt redd for å dø, noen ganger. (In Norwegian)

    Nå tenkte jeg på bestemor Ingeborg, som visstnok har dødd nå, i forrige uke, forstår jeg av noe junk-mail aktige e-poster jeg har fått, fra noen som utgir seg for å være faren min.

    Og jeg husker, at vi var jo innom bestemor Ingeborg, jeg og søsknene mine, på 2000-tallet, etter at min mor døde, i 1999.

    Og en gang, så dro jeg og broren min Axel, ens ærend, til Nevlunghavn, for å besøke bestemor Ingeborg da.

    For sånn var det, etter at moren vår døde, at jeg ihverfall, syntes at det kom så brått på.

    Så i 2002, var det vel, på høsten, så dro jeg og Axel ned for å besøkte bestemor Ingeborg, i Nevlunghavn.

    Vi skulle egentlig ha kjørt min bil, men clutch-vaieren røyk i rundkjøringa i Sinsen-krysset, så vi måtte ta toget.

    Så tok vi taxi fra Larvik til Nevlunghavn, for jeg hadde tenkt å leie leiebil, men det fant jeg ikke, men da slapp vi å komme fram så sent.

    Noen ungjenter, med ‘Larvik Line’-gensere, tulle-ringte på døra, til bestemor Ingeborg.

    Axel og bestemor Ingeborg, de bare satt stille.

    Men jeg løp, ut havedøra, etter at de hadde ringt på mange ganger, og klarte å finne to av de da, som hadde løpt bort i en annen vei.

    De sa at de hadde sett noe på TV, som de dreiv å skulle herme etter, og at det var derfor de dreiv å ringte på da.

    De var kanskje i 13-14 års-alderen, eller noe.

    Jeg sa at de burde slutte å se så mye på TV da.

    Og da ble de enige om, at de skulle slutte å ringe på døra.

    Så da fikk vi litt fred, den kvelden, for de ringte på hele tida.

    Men det var litt rart, syntes jeg, at Axel og Ingeborg bare satt der, enda jeg hadde jo skade i kneet, og alikevel så var det jeg måtte løpe etter de her rakkerungene.

    Så sånn var det.

    I taxien til Nevlunghavn, så fortalte sjåføren, at det var så fælt mye albanere i Larvik, på den tida der, som lagde så mye ugang, eller bråk, visstnok.

    Jeg og Axel var også oppe i Jegersborggate, og så på det huset vi bodde i, i Jegersborggate 16, hvor vi bodde, da Axel ble født.

    Axel begynte å skulle være tøffing vel, når han karen som bodde i huset, kom ut, og lurte på hvorfor vi så på huset og hagen hans.

    Så de begynte å krangle, må man vel nesten si.

    Axel ville ha det til at faren hans, Arne Thomassen, hadde eiet huset.

    Men det navnet kjente ikke huseieren igjen.

    Det var nok fordi at det var vår morfar, Johannes Ribsskog, som kjøpte huset til vår mor, Karen Ribsskog.

    Så Ribsskog-navnet, det kjente huseieren igjen.

    Men Axel var så morsk og skulle tøffe seg liksom.

    Men sånn oppførsel, det passa ikke så bra, i Jegersborggate, syntes jeg da, som hadde bodd der, som guttunge.

    Men Axel er vel mer vant til Oslo-forhold.

    Selv om oppførselen til Axel vel hadde vært i overkant tøff, også i Oslo, vil jeg si da.

    Men men.

    Men så dro vi til bestemor Ingeborg da.

    Og det var enten den gangen, eller en av de andre gangene vi var der, rundt den tiden.

    Vi var der kanskje en gang i året, ute i Nevlunghavn, på 2000-tallet.

    Vanligvis om sommeren da.

    Og en av gangene, så klagde bestemor Ingeborg, på at alle hennes venner og jevnaldrende familie, var døde.

    For bestemor Ingeborg, var jo født, før 1920 vel.

    Så bestemor Ingeborg var i 90-årene, nå, når hun døde.

    Uten at jeg husker nøyaktig hvor gammel hun var.

    Men hun levde lengre enn omtrent alle sine venner og søsken osv. da.

    Og da svarte jeg feil.

    For jeg sa at jeg trodde ikke at det fantes noe Gud.

    Og da skjønte jeg vel, at bestemor Ingeborg, ble lei seg.

    Men jeg skjønte ikke hvorfor, med en gang.

    Men når jeg har tenkt på det seinere, så har jeg jo skjønt det da.

    Og det var nok fordi, at hun var vel allerede da kanskje, i begynnelsen av 90-årene.

    Og det var nok ganske mye enklere for meg, som var i 30-årene, å ikke tro på Gud, enn det var for hennes, som var i slutten av 80-, eller i begynnelsen av 90-årene.

    Så selv om bestemor Ingeborg noen ganger kunne være sånn, at hun var veldig ovenpå, og skulle bestemme alt mulig da.

    Som da jeg var å besøkte henne, sommeren 1996, da jeg skulle på bilferie til Danmark, med den første bilen jeg hadde, en Toyota HiAce, som var kjøpt brukt men.

    Da begynte plutselig bestemor Ingeborg og kommanderte, at nå måtte vi kjøre til Larvik, så og så fort.

    Og hennes sønn, Martin, sa i 2005, at hun kunne være litt som ei skrulle, noen ganger.

    Ihvertfall så kunne hun være litt spesiell da.

    Men noen ganger, så var hun altså sånn, at hun var redd for å dø, og ble trist når hun tenkte på det, at det kanskje ikke fantes noe Gud da.

    Jeg tror ikke at bestemor Ingeborg var så religiøs.

    Men som oftest så var hun ovenpå, og styrte det meste som skjedde.

    Men noen ganger, så var hun altså som et vanlig sårbart menneske, hun og.

    Virka det som ihvertfall.

    Så det var nok ikke alltid bare lett å være bestemor Ingeborg heller.

    Så sånn var det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Dansker kan visst være ganske høflige. Men jeg tror det er bedre å skrive, enn å f.eks. ringe. Men men. (In Norwegian)







    Google Mail – Nyholm-slekten og Gjedde-slekten osv.







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Nyholm-slekten og Gjedde-slekten osv.





    info@jppol.dk

    <Info@jppol.dk>





    Mon, Jul 6, 2009 at 7:21 AM





    To:

    Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>




    Kære Erik Ribsskog.

    Mange tak for din henvendelse. Jeg har videregivet den til

    Kim Hundevadt, som er ansvarlig for denne type bogoplæg. Han er på ferie i

    øjeblikket, men vil kontakte dig i august måned, hvor han er tilbage på

    forlaget.

    Mange hilsener og rigtig god sommer



    Charlotte

    Fournais

    forlagssekretær

    JP/Politikens Forlagshus

    A/S

    Vestergade 26 I 1456

    København K

    telefon: 33470701 I

    mobil: 51561959

    se forlagene på vores

    sites


    Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sendt: 4. juli 2009 10:07
    Til:

    info@jppol.dk
    Emne: Nyholm-slekten og Gjedde-slekten

    osv.


    Hei,

    jeg er barnebarn til Ingeborg Ribsskog, som er barnebarn til Anders Gjedde

    Nyholm, som var chef

    for generalkommandoen, i mellomkrigstiden, i Danmark.

    Han var også bror av Didrik Galtrup Gjedde Nyholm, som dømte i Kairo,

    for britene, og i Haag, blant

    annet om striden mellom Danmark og Norge, om Øst-Grønnland.

    Min mormor er også etterkommer etter Ove Gjedde, som blant annet

    koloniserte Trankebar, for

    Danmark-Norge.

    Jeg vet at min mormor, har hatt mange dokumenter, fra sin morfar,

    Anders Gjedde Nyholm,

    og også fra hans bror, som var dommer i Kairo.

    Og jeg tror det kan være noe illuminati, eller lignende, i den slekten,

    altså i min familie, på

    morssiden.

    De hadde blant annet et slott, på Mors, Højris, som de bygde om, til

    det reneste hekseslottet,

    med gifthave og rundt tårn og bord, og med noe som ser ut som noe

    kabalistiske tegn, på

    fasaden.

    Så jeg tror det er mye, som min mormor vet om, som burde vært bevart,

    for ettertiden.

    Men, min mormor, ligger syk, på et sykehjem nå.

    Så dette begynner å haste isåfall.

    Det var forresten litt rart, at han Didrik Galtrup Gjedde Nyholm, skulle dø

    akkurat like før

    den viktige avstemningen, i Haag, om Øst-Grønnland.

    Samtidig var det vel også litt rart, at han Anders Gjedde Nyholm, måtte

    gå av som øverst-

    kommanderende general, i Danmark, på begynnelsen av 30-årene.

    Min mormor har visst meg fra et dansk leksikon, hvor disse danske

    generalene, fikk

    kjeft, etter krigen, for å ha slurvet med å mase på politikerne om mer

    penger til forsvaret.

    Så her er det nok noe som har foregått, som ikke har vært riktig.

    Min mormor, bodde et år eller to, i Tyrol, sammen med sin far og mor, mens

    hennes

    morfar, var chef for general-kommandoen.

    Så ble hennes far, agent, for to store tyske firma, i København, i

    30-årene.

    Så flyttet hun til Norge, etter krigen, og traff min morfar da.

    Hennes far og mor, flyttet til Tyskland, siden hennes far, ble uenig

    med sin kompanjon,

    en svoger, om driften av jernstøperiet i Frederiksverk.

    Og da flyttet de til Tyrol, siden 'det var billigere å bo der', sa min

    mormor.

    Men var det billigere å bo i Tyrol, enn f.eks. på Jylland?

    Her

    er det noe 'muffens', tror jeg, som vi sier i Norge.

    At det nok er noen ugler i mosen, som vel er et uttrykk som vi i Norge

    har fått fra Danmark.

    Så jeg prøver å få satt igang noen bok-prosjekter.

    F.eks. om mine forfedre, på min mormors side, Anders Gjedde Nyholm,

    Didrik Galtrup Gjedde

    Nyholm og kanskje også Ove Gjedde, selv om det er noen år siden, så hadde

    det kanskje

    vært artig.

    Så jeg prøver å finne ut om det er noen som er interessert i å være med å

    sponse et slikt prosjekt,

    eventuelt, for jeg tror det kan ligge mye der, som kan være interessant,

    både i Danmark og Norge,

    i forbindelse med 2. verdenskrig osv.

    Så jeg lurte på om dere var interessert i å eventuelt samarbeide om et sånt

    prosjekt, kanskje mens

    min mormor fremdeles lever, for hun vet nok mye om hva som har foregått,

    som ikke har kommet

    med i aviser osv.

    Bare et forslag!

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog






  • Her kan man se at politiet ikke tørr å stå opp mot ‘mafian’, eller hva det nå kan være, som min far antagelig tilhører. (In Norwegian)







    Google Mail – Oppdatering/Fwd: mormor







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Oppdatering/Fwd: mormor





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Sun, Jul 5, 2009 at 6:36 AM





    To:

    post.oslo@politiet.no



    Hei,

    her kan dere se, at min far, kontakter meg, enda jeg har sagt at jeg ikke vil ha mer med han å gjøre.
    Nå har han kontaktet meg angående at min mormor er død.

    Hvorfor får min morsside av familien, min far, til å kontakte meg om dette?
    Når jeg har sagt fra, til min mormor og hennes datter Ellen, at jeg ikke vil ha mer med min far å gjøre.
    Her er det nok noe galt.
    I det minste er det trakassering fra min far, som jeg har fortalt til, at jeg ikke ønsker noe mer med å gjøre.
    Så her får dere se om dere tørr å ringe min far, og høre om han har forstått dette, at jeg ikke ønsker noe

    mer med han å gjøre.
    Jeg har også levert anmeldelse for omsorgssvikt, min far lot meg vokse opp alene, og for trusler og
    telefonsjikane som sagt.
    Så her gjelder det for dere hos politiet i Oslo, å få ut fingeren, som det heter i Norge, på folkelig tale.

    Så sånn er det.
    Med vennlig hilsen
    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Arne Mogan Olsen <arnemogan@gmail.com>

    Date: Fri, Jul 3, 2009 at 6:32 AM
    Subject: mormor
    To: eribsskog@gmail.com

    Idag den 3-7 kl 13,30 er det begravelse i Undersbo kirke for Ingeborg Ribsskog. Dette til orintering. Ha en god dag.

    Arne din far.






  • Norge er det feigeste landet i verdenshistorien. (In Norwegian)

    Nå skulle jeg sjekke noe i trash-mailen, en kommentar på bloggen.

    Så så jeg en annen mail der, fra en som sier han er min far, Arne Mogan Olsen, i trash-mailen, hvor det stod at min mormor, Ingeborg Ribsskog, ble begravet på fredag, i Underbo Kirke, i Larvik.

    Hvor nå i Larvik det er.

    Og jeg visste ikke engang at hun var død.

    Så Norge må være det feigeste landet i verdenshistorien!

    Jeg har forklart på den bloggen her i årevis, at jeg ikke får rettighetene mine.

    Og jeg har anmeldt faren min, for telefonsjikane, og publisert om at jeg ikke vil ha mer med han å gjøre.

    Men jeg kan ikke dra til noe begravelse, for min mormor.

    Jeg visste ikke engang om begravelsen før den var.

    For jeg er en flyktning fra Norge, som norske myndigheter nekter å gi meg mine rettigheter.

    Og jeg kan ikke få meg jobb, for to høyskoler i Oslo, HiO og NITH, (som nå eier NHI), nekter å sende meg en bachelor-grad, eller to-års grad, som jeg mener jeg har til sammen, når man tar med fagene på begge høyskolene.

    Så Norge er det feigeste landet i verdenshistorien, er min mening.

    Alle i Norge burde hatt fitter, så kunne dem stappa huene sine opp i dem.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Jaja, jeg får vel trekke tilbake det da, med at alle i Norge burde hatt fitter, som de kunne ha stikki huene sine oppi.

    For alle i Norge vet vel ikke hva som foregår antagelig.

    Men jeg får skylde på Jens Stoltenberg.

    Så jeg får si, at Jens Stoltenberg burde ha hatt en fitte, som han kunne ha stikki hue sitt oppi.

    Det hadde han sikkert syntes var artig og, hvis jeg kjenner han rett, fra hva jeg har lest på nettet osv.

    Så sånn er nok det.

    PS 2.

    Jeg lurte på nå, hvis det er sånn, at min mormor er død.

    Så kunne jeg kanskje flytte til Danmark.

    For min mormor var jo dansk, og bodde i Norge.

    Mens jeg er jo en flyktning fra Norge.

    Og da kunne jo ikke jeg bo i Norge, for jeg fikk ikke rettighetene mine der.

    Og, når jeg hadde en dansk mormor, som bodde i Norge, så ville det jo blitt litt dumt, syntes jeg, å bo i Danmark.

    Men nå kan jeg kanskje flytte til Danmark, hvis jeg finner en jobb, eller noe.

    Dette hadde kanskje vært en løsning.

    For det er ikke så artig å bo i England hele tiden heller, som nordmann.

    Jeg blir jo tulla med her og.

    Men nå kan jeg kanskje flytte til Danmark, tenkte jeg, og det er jo litt nærmere hjemme da, så det hadde kanskje ikke vært så galt.

    Vi får se.

  • Min søster Pia, på midten av 90-tallet: ‘Erik, du er like gammeldags og konform, som bestemor Ingeborg’. (In Norwegian)

    I 1991, så flytta jeg inn, på Ungbo, i Skansen Terrasse, etter å ha bodd et år, sammen med familien til halvbroren min, Axel og hans far Arne Thomassen, som var min tidligere stefar, på 70-tallet, og hans dame i Oslo, Mette Holter.

    Jeg måtte flytte derfra, sa Mette Holter, og jeg så annonser for Ungbo, på T-banen, på vei fra Furuset ned til Sentrum.

    Så jeg syntes det hørtes greit ut, å bo på Ungbo, for de reklamerte med, at man bare måtte ta oppvasken, hver femte uke, siden det var bofelleskap da.

    Og leia var rimelig, det var det viktigste da, for meg, siden jeg skulle begynne å studere igjen, skoleåret 1991/92, etter å ha hatt et hvileår, året før.

    I 1993, så var jeg ferdig med militæret, hvor jeg var hele året ut, i infanteriet.

    Så jeg fikk vernepliktsmedaljen.

    Men men.

    Mer da.

    Jo, og da hadde ikke min søster, Pia, noe sted å bo, så hun ville bo hos meg, på Ungbo.

    De andre der, Anne-Lise osv., ville ikke bo der lengre, hadde jeg overhørt, når jeg var ferdig med militæret.

    Og hun som bodde igjen der, Wenche, begynte å oppføre seg rart, etter at min søster flytta inn, og glemte å passe på katta si, osv.

    Så der var det nok noe raritet, som foregikk.

    Men men.

    (Kan min søster ha stått bak, har hun kontakter i illuminati og/eller ‘mafian’?)

    Hvem vet.

    Min søster sov først, i en tre-fire måneder vel, på en madrass, på gulvet, på rommet mitt, før hun fikk eget rom der, like før jul, i 1993, var det vel.

    Så sånn var det.

    Jeg syntes vaskekjeller-ordningen, var tungvint, for man måtte vaske ferdig før klokken 20.

    Så jeg ringte Thorn, eller hva de heter, og jeg fikk med alle som bodde der.

    Det var meg og Glenn Hesler og søstra mi, og ei som het Hildegunn, og hennes type, Rune, som visstnok skulle være homo, ifølge søstra mi og Hildegunn.

    Jeg regna med at de mente bifil, siden han var sammen med Hildegunn.

    Men jeg var fra et lite sted, Berger i Vestfold, hvor det ikke var noen homo-er, så jeg var litt sky for han Rune, så jeg ble ikke så godt kjent med han, men det var søstera mi og Hildegunn, som så gjerne ville at Rune skulle flytte inn, etter at vi fire andre, hadde fått rom der.

    Dette må ha vært på begynnelsen av 1994, da jeg bestilte den vaskemaskinen, fra Thorn vel, som kosta 250 kroner, å leie, i måneden.

    Og da ble alle med på å leie den, så folka betalte meg 50 kroner, i måneden, for å spleise på den da.

    Rune ville at jeg også skulle leie oppvaskmaskin.

    Men da sa jeg, at det fikk noen andre leie, for jeg ville ikke sitte igjen med for mye, i leieutgifter, hvis det skjedde noe.

    Jeg hadde ikke så høy lønn på Rimi.

    Men det som skjedde, var at søstera mi, hun var heller nede i byen, i mange dager, hos typen sin Keyton, osv., istedet for å henge opp sin vask.

    Så da fikk jo ikke jeg vaska klær.

    Så dristet jeg meg da, i 1994, til å fortelle søstera mi, at hun ikke var noe flink til å henge opp klærne sine til tørk, når vaskemaskinen var ferdig.

    Men da våknet feministen i Pia, tror jeg, og det var ikke noe jeg hadde noe med, om hun hang opp tøyet sitt.

    Jeg husker jeg snakka med fetteren vår, Ove, om det her.

    Og han var enig med meg, for han sa at tøyet ble ‘surt’, hvis det ikke ble hengt opp.

    Men søstera mi, oppførte seg da, litt aggressivt, og nesten truende, når jeg turte å nevne dette, at hun hadde latt tøyet ligge, i flere dager, etter at vaskeprogrammet, var ferdig kjørt.

    For da ble jo det dumt for meg.

    Hvor skulle jeg gjøre av hennes tøy, i mellomtiden?

    Hvis jeg ville vaske tøy?

    Det var jo ikke min jobb, å henge opp tøy, etter søstera mi.

    Og vår mor, Karen, hun husker jeg at også gjorde et poeng av det her.

    At når hun besøkte meg og søstera mi, når vi bodde på Ungbo.

    Hun sov vel på sofaen, eller på rommet til søstera mi, vel.

    Så var det meg hun måtte låne reine håndklær av.

    For søstera mi, hun var ikke så flink til å holde styr på sånt, at man måtte ha reint tøy og reine håndklær osv.

    Søstera mi hadde ikke noe rutiner, for vasking av tøy osv.

    Hun bare fylte opp en maskin, en gang i mellom, også lot hun tøyet bare ligge, i flere dager noen ganger, hvis hun var hos kjæresten sin, f.eks.

    Og søstera mi, hun pleide også å glemme nøkla.

    Så hvis hun og kjæresten hennes, Keyton, kom hjem fra byen, natt til lørdag.

    Da vekte søstera mi bare opp meg, midt på natta og kasta stein på ruta mi osv.

    Enda det var natta før jeg skulle jobbe min første ledervakt på Rimi.

    Så jeg måtte ha reint tøy, og dusja hver dag før jobben osv., for jeg jobba jo i matbutikk.

    Og hadde ansvaret for kjølevarene osv., som er en ganske tung jobb, så jeg måtte være renslig, for ellers, så ville det nok lukta ‘hest’, og det som var, på Rimi Nylænde, hvor jeg jobba på den tiden.

    Og søstera mi, hun tok med tre afrikanere hjem fra byen, natt til søndag osv.

    Og lot to av de sove i stua, og lot de ta juicen min, i kjøleskapet, og hun gikk inn på rommet mitt, mens jeg sov, og rappa to røykpakker fra meg, siden det her var før jeg slutta å røyke, som vel var i 1994 eller 95.

    Og når jeg sa til søstera mi, at hun hadde gått fra tøyvasken sin, i vaskemaskinen, i flere dager.

    Så sa søstera mi, at det var ikke noe jeg hadde noe med.

    Selv om jeg var broren hennes, regna jeg med at hun mente.

    (For søsteren min er ganske feminist da).

    Nei, søstera mi var myndig, så jeg hadde ikke noe med å bestemme over henne, selv om jeg var broren.

    Det var vel egentlig ganske greit for meg.

    Men, som felles beboer, i bofellesskap, så hadde jeg vel rett til å klage, på at søstera mi ikke tok ut klærna sine av vaskemaskinen, på flere dager.

    Så sånn var det.

    Og søstera mi, hu begynte å klage, på at jeg var så gammeldags og ordentlig, som bestemor Ingeborg, som hun sa.

    Men da sa jeg ingenting.

    Men da gikk vel egentlig søstera mi for nærme, for hun hadde vel ikke noe med, hvordan jeg var, jeg hadde jo vært myndig, i mange år, og hun flytta jo ikke opp til meg, før jeg var myndig, på Bergeråsen, og Pia er jo et og et halvt år yngre enn meg.

    Så hun har jo ikke noe med, hvordan jeg er som person.

    Så hun var litt frekk, vil jeg si.

    Og om jeg er konform, som felles beboer, på Ungbo, så må vel det bare være bra, for søstera mi, at jeg er sånn, at jeg tar ut av vaskemaskinen, etter bruk, og ikke er sånn, at jeg bare lot alt flyte liksom.

    Så her møter vel søstera mi, seg selv, litt i døra.

    For for noen år siden, etter at hun fikk unge osv., så begynte hun å bli sånn, husker jeg, at hun alltid skulle lage julemiddag og vaske tak og vegger osv.

    Men sånn var hun absolutt ikke før hun fikk Daniell.

    Da var hun mer som ei sjuske nesten, eller ihvertfall som en hippie.

    Som mora mi klagde på, at ikke hadde reine håndklær i skapene.

    Så det er mye rart her i verden.

    Bare noe jeg kom på.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Jeg skrev til noen forlag i Danmark, om de er interessert i å bli med på noe prosjekt, om å skrive om min mormors kjente danske familie. Vi får se.







    Google Mail – Nyholm-slekten og Gjedde-slekten osv.







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Nyholm-slekten og Gjedde-slekten osv.





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Sat, Jul 4, 2009 at 9:06 AM





    To:

    info@jppol.dk



    Hei,

    jeg er barnebarn til Ingeborg Ribsskog, som er barnebarn til Anders Gjedde Nyholm, som var chef
    for generalkommandoen, i mellomkrigstiden, i Danmark.
    Han var også bror av Didrik Galtrup Gjedde Nyholm, som dømte i Kairo, for britene, og i Haag, blant

    annet om striden mellom Danmark og Norge, om Øst-Grønnland.
    Min mormor er også etterkommer etter Ove Gjedde, som blant annet koloniserte Trankebar, for
    Danmark-Norge.

    Jeg vet at min mormor, har hatt mange dokumenter, fra sin morfar, Anders Gjedde Nyholm,

    og også fra hans bror, som var dommer i Kairo.
    Og jeg tror det kan være noe illuminati, eller lignende, i den slekten, altså i min familie, på

    morssiden.
    De hadde blant annet et slott, på Mors, Højris, som de bygde om, til det reneste hekseslottet,
    med gifthave og rundt tårn og bord, og med noe som ser ut som noe kabalistiske tegn, på

    fasaden.
    Så jeg tror det er mye, som min mormor vet om, som burde vært bevart, for ettertiden.
    Men, min mormor, ligger syk, på et sykehjem nå.
    Så dette begynner å haste isåfall.

    Det var forresten litt rart, at han Didrik Galtrup Gjedde Nyholm, skulle dø akkurat like før
    den viktige avstemningen, i Haag, om Øst-Grønnland.
    Samtidig var det vel også litt rart, at han Anders Gjedde Nyholm, måtte gå av som øverst-

    kommanderende general, i Danmark, på begynnelsen av 30-årene.
    Min mormor har visst meg fra et dansk leksikon, hvor disse danske generalene, fikk
    kjeft, etter krigen, for å ha slurvet med å mase på politikerne om mer penger til forsvaret.

    Så her er det nok noe som har foregått, som ikke har vært riktig.
    Min mormor, bodde et år eller to, i Tyrol, sammen med sin far og mor, mens hennes
    morfar, var chef for general-kommandoen.

    Så ble hennes far, agent, for to store tyske firma, i København, i 30-årene.
    Så flyttet hun til Norge, etter krigen, og traff min morfar da.
    Hennes far og mor, flyttet til Tyskland, siden hennes far, ble uenig med sin kompanjon,

    en svoger, om driften av jernstøperiet i Frederiksverk.
    Og da flyttet de til Tyrol, siden 'det var billigere å bo der', sa min mormor.
    Men var det billigere å bo i Tyrol, enn f.eks. på Jylland?

    Her er det noe 'muffens', tror jeg, som vi sier i Norge.

    At det nok er noen ugler i mosen, som vel er et uttrykk som vi i Norge har fått fra Danmark.
    Så jeg prøver å få satt igang noen bok-prosjekter.

    F.eks. om mine forfedre, på min mormors side, Anders Gjedde Nyholm, Didrik Galtrup Gjedde
    Nyholm og kanskje også Ove Gjedde, selv om det er noen år siden, så hadde det kanskje
    vært artig.

    Så jeg prøver å finne ut om det er noen som er interessert i å være med å sponse et slikt prosjekt,
    eventuelt, for jeg tror det kan ligge mye der, som kan være interessant, både i Danmark og Norge,

    i forbindelse med 2. verdenskrig osv.
    Så jeg lurte på om dere var interessert i å eventuelt samarbeide om et sånt prosjekt, kanskje mens
    min mormor fremdeles lever, for hun vet nok mye om hva som har foregått, som ikke har kommet

    med i aviser osv.
    Bare et forslag!
    Med vennlig hilsen
    Erik Ribsskog






  • ‘Ingen’ liker Pia, untatt bestemor Ingeborg. (In Norwegian)

    Nå har jeg jo en del brikker her, som jeg prøver å sette sammen.

    Nå tenker jeg sånn, når jeg våkna nå, at bestemor Ingeborg, hun er ganske høyt i et Illuminati-nettverk, og driver og tuller med meg.

    Sikkert pga. noe som skjedde da jeg var barn.

    Hun er også veldig opptatt av øyne- og hår-farge, husker jeg, fra oppveksten.

    Og dette er nok et kjennetegn på illuminister.

    Flere ting som tyder på at min mormor er illuminist:

    – Hennes familie, i Danmark, Gjedde bl.a., hadde et ‘hekse-slott’, på Mors, på Jylland, Høyris herregård/slott.

    – Vi skulle lage en heks, i første klasse, i håndarbeid, og min mor sa at den måtte jeg gi i julegave til bestemor Ingeborg.

    – En gang jeg var på besøk hos bestemor Ingeborg, i Stavern, på begynnelsen av 90-tallet, så måtte jeg sove på sofaen. Når jeg våknet, så satt ‘halve’ handelsstanden i Stavern, rundt et bord, i stuen til bestemor Ingeborg, like ved der jeg sov, og satt og forberedte seg til å ha møte med bestemor Ingeborg.

    – Bestemor Ingeborg, reiser rundt hele verden ofte, og har storslagne bursdagselskaper, med gjester fra inn og utland. Likevel kunne hun ikke hjelpe meg, da jeg var student, og hadde lite penger igjen av studielånet.

    – Min far, som er noen ganger som en hippie, (han er veldig liberal, med Haldis osv), kaller bestemor for, ‘Fru Ribsskog’. (Det var kanskje ikke noe bra poeng, bare noe jeg kom på).

    – Jeg måtte fikse et rundt bord, (ouja board-bord?), for bestemor Ingeborg, like etter at min mor døde, en fæl død på Moss sykehus, i 1999.

    – En gang vi gikk til min mors grav, så stod vi der bare i to sekunder, før de gikk vekk, uten å egentlig ha noe tungsinn.

    Det var Pia og bestemor Ingeborg og Martin, som hadde liksom studert inn et skuespill da.

    Så her er det mye hekse/illuminati-greier som peker litt mot bestemor Ingeborg.

    Så sånn er det.

    Nå skal jeg lage en ny overskrift her, og skrive om hvem som ikke liker Pia, søsteren min.

    Hvem som ikke liker Pia

    Magne Winnem:

    Min kamerat fra videregående i Drammen, og som skaffet meg jobb i Rimi.

    (Og som jeg mistenker er noe ‘mafian’, men det kan jeg forklare mer om seinere).

    Da jeg bodde i Oslo, i skoleåret 1990/91, så leide jeg et rom, fra halvbroren min og dem, på Furuset, for 1000 kroner måneden.

    Da bodde Winnem, i Rimi-leilighetene, på St. Hanshaugen, og søstra mi bodde sammen med venner fra Røyken, i Gamlebyen.

    Søstra mi hadde nettopp flytta til Oslo, jeg hadde bodd i Oslo i to år, og Winnem i et år.

    Søstra mi hadde bodd hos meg, på Bergeråsen, i et halvt år, før jeg flytta til Oslo, etter at hun flytta fra Haldis-huset.

    Jeg foreslo for Winnem, at jeg og han og søstra mi, skulle spleise på å leie en leilighet.

    Men Winnem sa, at han kunne godt spleise på å leie en tre-roms leilighet med meg, men han likte ikke søstra mi.

    Han ville ikke at søstra mi skulle bo sammen med oss.

    Men han forklarte ikke hvorfor han ikke likte søstra mi.

    Men det var kanskje fordi at søstra mi er illuminist.

    Winnem liker ikke svarte klær og sånn, har han sagt, husker jeg.

    Jeg spurte hvorfor, men han forklarte ikke.

    Så søstra mi, hun peker mot illuminati, under min bestemor, antagelig.

    Og Winnem, han peker nok mot ‘mafian’.

    Min far likte ikke Winnem, sa han.

    Så min far er kanskje også i illuminati da.

    Hvem vet.

    Ok, så Winnem likte ikke Pia.

    Hvem fler.

    Glenn Hesler:

    Glenn Hesler, han kjefta på Pia, og sa at hun måtte bli flinkere til å produsere tomflasker, da alle oss tre, bodde på Ungbo, på Ellingsrudåsen, i 1994 og 95, var det vel.

    Pia, hun tok hevn i et Ungbo-møte, og sa at Glenn klagde på henne, fordi han ikke hadde noe kjæreste, og var misunnelig på henne, siden hun hadde kjæreste. (Keyton).

    (Men jeg tror ikke det var sånn, skal jeg være ærlig).

    Dette sa Pia til Ungbo-dama.

    Mens Glenn Hesler, ikke likte å dra på sånne møter.

    Det var sånne møter, hvor man skulle ta opp problemene på Ungbo da.

    Jeg forberedte meg ikke noe særlig, til sånne møter, men jeg var med på de da.

    Så ofte jeg kunne, ihvertfall.

    Så sånn var det.

    Grethe Ingebrigtsen:

    Etter at jeg måtte avbryte studier, i Sunderland, i 2005, så bodde jeg noen måneder, på gården hennes, som var sammen med min onkel Martin, i Kvelde, i Larvik.

    Og da overhørte jeg at hun sa til Martin, at hun ikke tålte Pia.

    Det virka nesten som at hun fikk sammenbrudd av å tenke på at Pia skulle være der.

    Det var da jeg vokna opp, for at det kunne være noe med Pia.

    Selv om også Winnem, fikk meg til å lure litt, men han forstod jeg ikke helt hvorfor ikke likte Pia.

    Så sånn var det.

    Cecilie Hyde:

    Pia og Cecilie, var nesten som et kjærestepar, i mange år.

    Men plutselig ble det slutt.

    Pia forklarte, til meg og mora mi, eller noen andre, at det ble slutt, etter at Pia fikk vite, at Cecilie var forelska i Pia.

    Så det er mulig at Cecilie liker Pia.

    En annen som nok liker Pia, er bestemor Ingeborg.

    Som vil at jeg skal kontakte Pia.

    Men, jeg lurer på om det jeg skrev i begynnelsen av denne bloggposten, stemmer, at bestemor Ingeborg er noe illuminati.

    Og at Pia er som en slags sånn dukke, som bestemor har tråder i.

    Noe sånt.

    Det var ihvertfall sånn jeg lurte på om det var, da jeg våknet idag.

    Så får vi se hva som skjer.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Her er mer om dette:

    bestemor ingeborg og pia

  • Hvis min mormor blir drept av noe illuminati, eller lignende, så holder jeg de av myndighetene ansvarlig, som ikke gir meg rettighetene mine. (N)

    Anonymous said…
    Har du fått med deg at faren din sier at bestemoren din ligger for døden? Kanskje det er noe Illuminati?

    26 June 2009 13:53
    johncons said…
    Hei,

    ja hvis min mormor ligger for døden, så er det ikke så mye jeg kan gjøre med det.

    Hun er jo over 90 år.

    Men, jeg synes det er rart, at tante Ellen, skulle svare telefonen for henne, og slikt, før hun kom på sykehjemmet.

    Det var som om tante Ellen overvåket bestemor Ingeborg, synes jeg.

    Og tante Ellen er jo en gammel hippie, og var lenge gift med Reto Savoldelli, som har nesten en herregård vel, nede i Basel, som er et Illumianti-‘stronghold’.

    Og flere koner, tror jeg Reto hadde og, både norske og engelske.

    Og jeg og min søster fikk ikke spise middag der, hos dem, i 1987.

    Og på veien tilbake til min tante Ellen, i Aesch, så satt det en blond transvestitt, foran, som liksom skulle være meg da, mistenker jeg.

    Så at tante Ellen, er i Illuminati, det ville ikke forrundre meg mye.

    Så om min mormor dør, så kan det godt være en avliving fra Illumianti, for alt hva jeg vet.

    Jeg flytta jo til faren min, da jeg var ni år, så jeg er egentlig så nære de Ribsskog-delen av familien min, så jeg kjenner ikke disse så utrolig godt.

    Grunnen til at jeg heter Ribsskog, var fordi faren min glemte å forrandre navnet mitt tilbake til Olsen, da jeg flytta til Berger i 1979.

    Så sånn var det.

    Og hvem er du, hvordan kjenner du min far, som jeg ikke har kontakt med lengre?

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    https://johncons-blogg.net/2009/06/ny-e-post-til-bt-in-norwegian.html?showComment=1246028002278#c5482095073257226246

  • Flashback til 70-tallet. (In Norwegian)

    Nå fikk jeg flashback, til 70-tallet, da jeg var guttunge, på besøk hos min mors foreldre i Nevlunghavn.

    Jeg var vel 6-7 år, kan jeg tenke meg.

    Og de som var var der, en sommerdag, det var bestefar Johannes, bestemor Ingeborg, min mor Karen og min søster Pia.

    Og bestemor Ingeborg, prøvde å bryte meg ned.

    Hun var streng da.

    Og det var noe greier med godteri og sladring.

    Og søstra mi, som var kanskje 5-6 år, hun var med på det.

    Det var noe med å ta et gresstrå, eller siv, mellom leppene, og dra, og da gjorde det veldig vondt, i munnen.

    For det sivet skar opp munnen da.

    Jeg var nedtrykt av kjefting fra bestemor Ingeborg spesielt, og de andre.

    Søstra mi hadde egentlig tatt det ‘trikset’ med sivet, på meg, en gang før, da vi var med mora vår, på stranda i Larvik.

    Hun sa at noen gutter hadde lært henne et triks.

    Men det kan ha vært mora mi.

    Så var jeg nedtrykt.

    Så tok søstra mi det trikset med sivet igjen.

    Og jeg var nedtrykt, så jeg viste jo at jeg kom til å få vondt.

    Men jeg var nedtrykt, så jeg gjorde det likevel, for søstra mi var så ovenpå, og de andre var så ekle mot meg da.

    Så begynte jeg å grine da, for jeg var nedtrykt fra før.

    Så gikk jeg til bestemor, som jeg visste hadde godteri.

    Hun satt der med mora mi og morfaren min.

    Og bestemor hadde tidligere kjefta på meg, for sladring på søstra mi.

    Så dette var nok et plott fra bestemor Ingeborg, for å sjekke om jeg sladra på søstra mi.

    Som mora mi og morfaren min visste om.

    De satt ved utebordet, utenfor det hvitmalte huset.

    Men jeg huska det, at bestemor ‘gura’, hvis man sladra, så jeg sladra ikke, selv om jeg var nedtrykt.

    Og min morfar, han rista på hodet, at han ikke kunne se ditt og datt, i mitt utrykk da.

    (At jeg ikke var helt nedbrutt, mener jeg).

    For jeg likte ikke bestemor Ingeborg, uansett hva man gjorde, så var det feil.

    Jeg syntes det var bedre på Sand, hos bestemor Ågot.

    Så jeg tok ikke til meg så mye av hva bestemor Ingeborg mente om meg.

    Helt fra jeg var 3-4 år, og mora mi og den tidligere stefaren min, Arne Thomassen, skulle til Malorca, ganske tidlig på 70-tallet.

    Så måtte jeg være hos min mors foreldre, på Sætre i Hurum.

    Mens søstra mi var hos min fars foreldre, på Sand, i Svelvik.

    Og jeg var så sur, for jeg ville heller være hos bestemor Ågot på Sand da.

    For bestemor Ingeborg, hun er så streng og ubehagelig å omgås.

    Hun er så hakkete, at hun hakker på psyken ens, og prøver å bryte en ned nærmest da.

    Så det er mulig at de brøyt ned Pia.

    Hva vet jeg.

    Pia, mora mi, og Johannes og Ingeborg, var nok med på det her, å prøve å bryte ned meg.

    Som noe Illuminat-greier, antagelig.

    Men de klarte ikke det.

    Jeg beholdt fatningen da.

    For jeg fikk et adrenalin-kick, for jeg visste hvordan Ingeborg var.

    Så jeg bare stålsatte meg, og regnet ikke med å få noe trøst, hverken av Ingeborg, eller mora mi.

    For de var litt sånn umenneskelige, nærmest.

    Morfaren min var også litt spesiell, men han var vel ikke like umenneskelig, tror jeg.

    Han var nok under bestemor Ingeborg-åket, hvis jeg skulle gjette.

    Så sånn var nok det.

    Så da ble jeg sendt for å leke for meg selv, helt øverst i hagen, i en steinrøys der, siden de ikke klarte å bryte meg ned.

    Da var jeg kanskje 5, 6 eller 7 år, vil jeg si.

    Så sånn var det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog