 |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Anmeldelse drapstrussel bestemor Ingeborg i Norge
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Mon, May 25, 2009 at 4:08 AM |
|
To: post.oslo@politiet.no | |
PS.
Jeg tok en skjermkopi av denne StatCounter-siden og, så har jeg det på bloggen:
Igår, så la jeg jo til litt, om at Stoltenberg hadde vært med på Bilderberg-møte:
https://johncons-blogg.net/2009/05/jeg-fikk-tilbake-brukernavnet-mitt-pa.html
Men idag så hadde noen sletta det da selvfølgelig:
http://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Jens_Stoltenberg&action=history
Men da, er det Alfa og Omega, og ikke starte en såkalt slette-krig.
Nei.
Det visste jeg fra før, for da får man bare advarsler og det som er, har jeg lært.
Nei, jeg har sagt fra, at jeg skal prøve å ligge litt lavt, for å unngå konflikter osv.
Så, for sikkerhets skyld, så dro jeg innom Wikipedia sin irc-kanal igjen, for å få råd, om hva jeg burde gjøre.
Og da fikk jeg råd om å forklare problemstillingen, på diskusjonssiden, til Stoltenberg-artikkelen da, noe jeg prøvde på da:
http://no.wikipedia.org/wiki/Diskusjon:Jens_Stoltenberg
Så jeg synes egentlig at Wikipedia er ganske morsomt.
Man lærer vel kanskje å bli litt mer diplomatisk, og å tenke før man handler, og å samarbeide med andre og sånn.
Og også hvor viktig det er å være etterrettelig med bruk av kilder og hva man skriver, og også å kjenne seg selv, hvorfor skriver jeg dette.
For hvis man er inhabil, eller lignende, så bør man ikke skrive om noe.
Nå har jo jeg overhørt, av en amerikaner ved pseudonym, Nick Ewans, at min morfar, Johannes Ribsskog, hadde fornærmet, og var uvenn med Stoltenberg og Gerhardsen-familiene, på 50-tallet.
Men dette fikk jeg ikke høre, før i våres.
Og dette med researchen, om Stolteberg, og Mette-Marit og Pizza Grandiosa, og Trond Giske, og hva som er galt i Norge osv., siden jeg ikke får rettighetene mine.
Dette begynte jeg jo å søke om på nettet, og oppdatere om på Wikipedia, i 2007 og 2008, altså over et år før jeg fikk høre om det med morfaren min, og eliten i AP.
Så derfor regner jeg med at det er greit at jeg fortsetter å skrive om disse temaene, som jeg nevnte ovenfor, på Wikipedia og Xiandos osv., så lenge jeg har kildene iorden, mener jeg.
(Selv om jeg som skrevet om tidligere, har blitt tulla litt med av han Xiando, Øivind Sæther, for et drøyt år siden vel, og derfor ikke skriver så mye på Xiando nå, annet enn at jeg rettet opp feil som stod på en artikkel-side de har startet om meg der, på Xiandos).
Så sånn er det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Nå var jeg på kjøkkenet, og smørte meg noen brødskiver.
Og da tenkte jeg det, hva om dette med han amerikaneren med pseudonymet Nick Ewans, egentlig var noe forsøk på å kneble meg?
Vedkommende dro inn dette påståtte fiendeskapet, mellom morfaren min og Stoltenberg- og Gerhardsen-familiene.
Men dette har jeg jo ikke fått bekreftet noen andre steder.
Kan dette med Nick Ewans egentlig bare ha vært noe tullball, for å forsøke å kneble meg, på steder som Wikipedia o.l., altså fra å forsette å skrive om f.eks. Stoltenberg-familien, som jeg begynte med i 2007, var det vel.
At da sier de bare, at Ribsskog, prøver å ta hevn, på vegne av morfaren sin, og er følelsesmessig involvert, eller noe.
Men jeg kjente jo ikke morfaren min, på den måten, at vi prata om politikk, f.eks.
Den eneste sånne diskusjonen jeg hadde med morfaren min, det var at jeg og en kamerat i Larvik, Frode Kølner, skulle lage avis, i 1979, var det vel.
Og da hadde Frode skrevet, ‘pent brukte underbukser med fartstriper selges billig’, som en vitse-reklame i avisa da.
Og det var det eneste vi hadde fått skrevet, på den første avisa.
(Og like etter flytta jeg til faren min, mange mil unna i Svelvik).
Men morfaren min likte ikke den vitsen, det var sånn som noen kunne oppfatte som usømmelig, var vel ordet han brukte.
Noe sånt.
Så vi prata om etikk en gang, da jeg var ni år, og på besøk i Nevlunghavn.
Men etter det så flytta jeg jo til faren min.
Og da så jeg bare morfaren min, en eller to ganger, etter det her, for han og mormoren min var mye i Spania, siden de var pensjonister, de nesten årene.
Så jeg prata aldri med Johannes om politikk.
Men onkelen min Martin, han sa engang at Johannes kunne være litt av en ‘jævel’.
Han hadde sagt til Martin, da de bodde på Sætre, at hvis han fikk noen ungjenter gravide, så tok han selvmord.
(Johannes hadde problemer med døtrene sine, kanskje spesielt tante Ellen, som var mye og vanka i Slottsparken på den her tida, som var under Hippie-tida).
Men sånn opplevde jeg aldri Johannes.
Men jeg kjente mest morfaren min, som guttunge.
Og da fortalte han eventyr og var morsom og skulle leke sisten osv., når vi gikk søndagstur, hele familien.
Men etter at jeg var ni år, så traff jeg bare Johannes, sommeren 1982, eller 83, og da var han mutt og stille, og jeg prata ikke med han om noe viktig, såvidt jeg kan huske.
Det var den sommeren jeg og søstra mi fikk russiske fotoapparat, som lå på loftet.
Så hva det var med Johannes den sommeren, det vet jeg ikke.
Den neste sommeren var vi det og.
Hvis det ikke var sommeren etter.
Og da hadde jeg metalldetektor, og fant en nøkkel, som Johannes hadde leita mye etter.
Og da begynte bestemor Ingeborg å grine.
Noe hun nesten aldri gjør.
Det var en nøkkel til en bod, de hadde, en vedbod, eller noe.
Så jeg kjenner bestemor Ingeborg bedre enn bestefar Johannes.
For bestemor Ingeborg, hun lever jo enda, mens min morfar Johannes, han døde i 1983 eller 84, og jeg så han nesten ikke etter 1979, så han kjenner jeg mest bare som guttunge.
Bortsett fra at jeg må si at han oppførte seg rart, den sommeren vi fikk russiske kamera, jeg og søstra mi, som lå på loftet dems.
Som en spion nesten.
De dro oss med til Stavern, og oppførte seg annerledes enn vanlig.
Johannes og Ingeborg.
Som et forelsket par nesten.
Kanskje de prøvde å få fotohandleren i Stavern til å tro at de var foreldrene til meg og søstra mi?
Også fant fotohandleren film til kameraene.
Så jeg er faktisk litt var for Johannes, morfaren min.
Kan hans død i Spania, i 1983/84, ha vært overdrevet?
Han ble begravet der nede, og vi har aldri vært der og sett graven, jeg aner ikke hvor det er.
Mormora mi er ganske forknytt, så hun er ikke enkel å prate med.
Men kan det ha vært Johannes som tulla med Ingeborg, og ikke omvendt?
Ikke lett for meg å si.
Men et lite obs i margen, eller hva det heter, for Johannes.
Han var en idrettsmann, nærmest, som kunne gå i timesvis på ski, som Ingeborg.
Og Ingeborg er jo mange og 90-år.
Jeg syntes det ihvertfall er rart, at Johannes skulle dø for ca. 25 år siden.
Da var jo han vel ikke engang 70 år muligens?
Han, som var så sunn, burde kanskje ha levd lengre, skulle man kanskje tro.
Han røyka pipe da men.
Men men, et lite spørsmålstegn, ved det dødsfallet til Johannes.
Faren min fortalte meg, på telefon ifjor, at tante Ellen en gang traff en franskmann.
Og da hadde bestefar Johannes kontakter.
Johannes prøvde å få franskmannen inn i en jobb som foreleser ved universitetet.
Som franskmannen ikke var flink nok til å ha.
Så her var det noe maktperson-aktig, over Johannes.
Farfaren min Øivind, fortalte også om en gang, at Johannes, som kontorsjef, i Sætre kommune vel, på Hurumlandet, en gang hadde stemt _mot_ et forslag han selv hadde satt fram i kommunestyret.
Så da rista Øivind på huet, og var oppriktig, og kunne ikke få seg til å gå god for morfaren min, Johannes Ribsskog.
Så jeg kjente nok Øivind bedre enn Johannes.
Så jeg ville nok stolt mer på Øivind enn på Johannes.
Så et ord fra Øvinid Olsen, fra Sand, mens han fortsatt levde, på slutten av 70-tallet eller begynnelsen av 80-tallet.
(Jeg var hos Ågot og Øivind hver dag, etter skolen og spiste, og prata om Ribsskog-familien og alt annet, etter maten, og løste kryssord og leste avisa, allerede som 9-10 åring.
Så dette var nok den mest harmoniske perioden i livet mitt.
De første årene, etter at jeg flytta til Bergeråsen.
Eller før faren min flytta ned til Haldis da.
Så hadde jeg et halvt år, som var ganske harmonisk da, kan man vel si, hvor jeg satt i stua til bestemor Ågot og bestefar Øivind, på Sand, og de behandla meg nesten som om dem var foreldra mine.
Og forklarte om alt mulig som jeg spurte om da.
Så jeg er nesten fra Sand, mer enn jeg er fra Bergeråsen, siden jeg ikke bodde sammen med noe ordentlig familie, på Bergeråsen.
Men Øivind kunne også være streng han og da, så jeg måtte oppføre meg, når jeg var på besøk der, etter skolen og fikk middag av bestemor Ågot osv.
Men jeg oppførte meg vel ganske voksent da, siden det jo var i forbindelse med Strømm Trevare, så det var mye snakk om forretninger og kemnern og sorenskrivern, eller hva søren dem het alle sammen.
Men den første tida jeg bodde på Berger, var ikke så ille, for det var artig å være i huset på Sand der, etter skolen, for der var bestemor Ågot, og bestefar Øivind, og faren min da, og onkel Håkon.
Og i helgene så pleide onkel Runar fra Vestby og dukket opp, og fetteren min Ove og kusina mi Heidi da.
Mora dems, Inger, var i Jehovas Vitner, så de pleide ofte å være hos Ågot i jula, for Jehovas Vitner feirer ikke jul da.
Så måtte Ågot stelle istand til jul for familien til Runar og.
Og jeg var også der, untatt en gang jeg var hos mora mi i Drammen, Stenseth Terrasse, jula 1980 vel.
Så Ove og Heidi var nesten som en mellomting, mellom søsken og fetter/kusine, under de første åra, som jeg bodde på Berger.
Ove var med meg på den siste fotballtreninga, med Berger IL en gang, f.eks.
Så Ove er en Berger-kar, kan man nesten si.
Og vi gikk skitur til Blindvann.
Og vi hadde snøball-krig, mot Geir-Arne og dem, som vi vant, ellers hadde vi fått Geir Arne og dem, helt opp til huset til Ågot, og det hadde vært stress.
Men men.
Mer da.
Ja, Ove ville absolutt plukke jordbær en sommer, sa faren min, og da blei jeg med, sånn at han turte å gjøre det.
For jeg hadde plukka jordbær året før.
Og da var også Øystein Andersen der, adoptiv-tremenningen min, og plukka jordbær, hos familien Sand, på Sand da.
Og han var der sammen med kameraten min, Kjetil Holshagen.
Så Kjetil kjente Øystein før jeg kjente Øystein.
For, det her var første gangen jeg møtte Øystein.
Så det kan ha vært et plott.
Hvorfor ville Ove plukke jordbær?
Hvorfor måtte jeg være med pga. det, som var lei av jordbær fra sommeren før?
Hvorfor var Øystein(!) og plukka jordbær?
Verdens mest bortskjemte ungdom!?
Nei, det passer ikke med noe som helst.
Så jordbærplukkinga, det året, som jeg dro til Weymouth vel, eller om det var (Brigton sommeren 1985), sommeren 1986, det var nok et plott.
Så sånn var nok det.
Så det er mye rart.
Men det var nesten sånn noen ganger, at det var Ågot som var mora til meg og Ove og Heidi.
Men samtidig, så likte ikke faren min og Ågot, ungene til Runar, som dem kalte dem.
Hvis det var noe mat, som var halvgammel, ‘vi gir det ungene til Runar’.
‘Ungene til Runar ditt og datt’.
Så om dem ikke likte Ove og Heidi, fordi at dem hadde lyst hår?
Ove og Heidi var ihvertfall nesten 2. klasses folk i huset på Sand, de første årene jeg bodde der.
Men det kan ha vært fordi de var snørrunger og da.
Det er mulig.
Hva vet jeg.
Bare noe jeg kom på.
Jeg har merket et par ganger, sommeren 1996 og sommeren 2004, at bestemor Ingeborg driver med noe plott.
Som da jeg var i Danmark, sommeren 1996, dette var nok noe plott.
Altså, Irene på Rimi Bjørndal, sa at Løkken var så artig sted.
Så tenkte jeg, at ok jeg drar dit.
For det var fælt og jobbe med butikksjef Kristian og assistent Irene der, så jeg trengte å komme meg litt bort.
Men jeg hadde ikke så mye penger.
Men da dro jeg til moren min, i Tønsberg, som var på veien til danskebåten, som jeg tok fra Larvik.
Og da var det noen som solgte jordbær langs veien, så da kjøpte jeg jordbær, siden norske jordbær går for å være veldig gode, og det er vanlig å kjøpe jordbær når det er sesong og de ikke koster mer enn ca. 20 kroner kurven.
Jeg tenkte at jeg måtte jo ha med noe, da jeg besøkte mora mi, så da tok jeg med det.
Så sånn var det.
Men da gura nesten mora mi, pga. jordbæra.
Men men.
Og da sa mora mi, at bestemor ville jeg skulle dra dit, eller noe sånt.
Noe sånt.
Så da dro jeg dit, et par dager.
(Hvor jeg traff onkel Håkon bl.a. på campinga i Nevlunghavn).
Men men.
Da lagde bestemor Ingeborg noe som het pizza med brunost.
Og det tror jeg må ha vært sånn troll-kjærring oppskrift.
For jeg tror at pizza med hvitost, det er nok ikke så bra for norske folk.
Men det er nok antagelig en grunn til at brunosten er i Norge, og ikke andre steder.
Er norske folk spesielle fra andre folk.
At de stammer fra noe spesiell gruppering, og derfor ikke tåler f.eks. hvitost, men derfor istedet har laget brunost?
For Cecilie Hyde, i Svelvik, hun hadde en norsk-utseende venn, som het Stian, fra Drammen, og han lagde også brunost-pizza.
Og det er vel rart.
Hvis man går i butikken, så har de ikke brunost-pizza.
Og søstra mi har også hinta til det her, at hvis man vil ha overskudd, så spis havregrøt, som bestemor Ingeborg pleide å lage.
Med rosiner.
Og mer da.
Spis som bestemor Ingeborg sa Pia, at hun prøvde å gjøre da, og bestemor lager mat hele tida.
Hun baker horn, det husker jeg.
At hun gjorde på 70-tallet.
Men altså, hun har måltider 4-5 ganger om dagen.
Hvis jeg husker riktig.
Så sånn er det.
Og en gang, i 2004, så lagde bestemor Ingeborg og Pia, noe sterkt krydret rett, som virkelig satte fart i fordøyelsessystemet mitt osv.
Så de vet nok om hvordan mat som får en bra.
Og dette samarbeidet de om.
Så dette var nok noe heksekunst, og ledd i en plan som jeg har fortalt om på bloggen før, at jeg fikk det sølvkruset, fra 1700-tallet, som er på bildet på bloggen, pluss at jeg fikk 1200 kroner i kontanter, eller noe, av bestemor Ingeborg.
Hvorfor fikk jeg så mye penger, når jeg fikk et krus verdt over 30.000 kanskje?
På en 34-årsdag, som burde være en vanlig burdag?
Noen tror kanskje at bestemor Ingeborg er rik og snill, at jeg får gaver verdt 30-40.000 på hver bursdag?
Nei, dessverre.
Oftest får jeg vel bare et postkort, eller noe.
Og på 35-årsdagen min, så fikk jeg en brukt bok om elvereiser, langs Nilen, i Egypt, eller noe.
Så det var ca. 30-40.000 kroner i forskjell på bursdagsgavene fra 2004 og den i 2005.
Hvorfor det?
Jo, jeg tror den i 2004 var rar.
Det var nok noe plott, med det sølvkruset.
At de lagde hekse-oppskrift mat, (Pia og Ingeborg), som de visste ville få meg kåt, for å si det sånn.
De lot meg ligge på sofaen i stua, så jeg kunne ikke gjøre noe tull, for å si det sånn, syntes jeg.
Også fikk de en veldig slank og pen blond jente til å sette seg like ved meg, bakerst, på _bussen_.
For toget virka ikke hele veien, så man måtte ta buss fra Tønsberg, eller noe sånt.
Så var det en hot jente i en sidegate fra Drammensveien, eller hva det heter der, mellom Stortinget og Jernbanetorget.
Og jeg hadde sølvkopp og masse penger, fra bestemor Ingeborg.
Også hadde maten og tilværelsen på sofaen og hun unge, pene, slanke, lyse jenta på bussen, vekket meg opp da.
Og jeg jobba jo hele sommeren 2004, med mye overtid.
Så jeg hadde jo masse penger.
Siden jeg jobba så mye på Rimi Langhus.
Så da tenkte jeg, at jeg kunne jo bruke de pengene fra bestemor Ingeborg, til å lure hun hote, utenlandske jenta, i Drammensveien.
Og det gjorde jeg da.
Men det var nok noe plott av noe slag, mistenker jeg, fra bestemor Ingeborg.
Så det sølvkrus-greiene er noe plott.
Det var også sånn en gang på 80-tallet, at jeg fikk masse flotte dokumeter fra Gjedde-familien, da noen der var øverskommanderende generaler i Danmark og en var dommer i Haag og Egypt da.
Han ene skulle egentlig ha dømt, i striden mellom Danmark og Norge, om Grønland.
Og det var vel hundrevis av ark, vil jeg si.
Men de tok bestemor Ingeborg tilbake, før jeg fikk sett ordentlig på dem.
Hun sa jeg kunne kopiere dem, men jeg bodde i Oslo, og jeg var ikke så ofte ute på Sand, så det ble bare prosjekt og styr.
Det er det eneste fine jeg har fått av bestemor Ingeborg, vil jeg si.
De arka og bildene fra Danmark.
Og det sølvølkruset.
Men Pia har fått masse smykker og sånn, tror jeg.
Jeg fikk et askebeger i sølv engang, men det hadde ikke sølvmerke.
Det var nok mest for å mobbe.
Også fikk jeg et kart over Norge og Sverige, trykket på fransk.
‘Le Suede et Norvege’, eller noe.
Danmark var ikke på kartet.
Det kartet var nok tull, fra bestemor Ingeborg, mot meg, siden jeg klagde, da jeg gikk i 1. klasse, på at Danmark hadde behandla Norge dårlig, under dansketida, som frøken på skolen hadde sagt.
Det samme med askebegeret, det var nok tull, siden det nok var noe mobbing siden jeg røyka.
Så hvis vi tar bort askebegeret og kartet, som begge nok var tull.
Da har vi igjen de arka og bildene fra Anders Gjedde Nyholm og broren Didrik Galtrup Gjedde Nyholm, eller noe.
Men de tok bestemor Ingeborg tilbake.
Så da har vi bare igjen det sølvkruset, som jeg fikk i 2004, som noe fint som hun har gitt meg.
(Men det ville hun senere ha tilbake, i 2005).
Men men.
Men hvorfor jeg også penger, i 2004, sølvkrus og masse penger.
Det var nok noe lureri, for bestemor har vært mest slem mot meg, ofte, og hun sier, hvis jeg begynner å miste hår, så sier hun, ‘du som hadde så tjukt hår som ungdom’, og sånn.
Så bestemor Ingeborg er slem mot meg, ofte, og gir meg sånne slemme stikk liksom, psykologisk krigføring.
Noe sånt.
Så her var det lureri, med sølvkruset, vil jeg si.
Ågot og Pia, var nok også hekser.
For en gang, så tulla de med hjemmebakt pizza, hos Ågot.
Jeg måtte spise av den halvdelen, også kunne de spise av andre halvdelen.
Da var det nok noe dritt i pizzaen.
Hadde de putta bestefar Øivind i pizzaen, etter at han var død, men bare på min side av pizzaen?
Noe sånt.
Så Pia er nok hekse-bindeleddet, mellom bestemor Ingeborg og bestemor Ågot.
Ågot var ofte snill, når jeg var og besøkte henne aleine.
Da fikk jeg med sånn grovbrød, som hu pleide å bake osv.
Som vel bestemor Ågot spiste.
Mens faren min spiste lysere brød, tror jeg.
Så Ågot bakte to slag brød.
Grovt brød og lyst brød.
Så her kan det være noe sånn med blodtypedietten osv.
At folk som har den blodtypen bør spise grovt brød, og omvendt.
Men ingen forklarte det her til meg da.
Dette var det nok ikke meningen at jeg skulle vite.
Så det var nok hekse-kunster i forbindelse med matlaging i familien min.
En gang dro de meg ut dit fra Oslo, bare for å spise bakt potet.
Da var det kjølig mellom meg og dem, så jeg dro bare tilbake igjen.
Det var ikke noe hyggelig der, enda halve slekta omtrent var der, med Tone, Inger og søstra mi og Ågot i spissen vel.
Eller var søstra mi der.
Men det var noe hekse-greier med den bakte poteten.
For da spiste så gadd ingen å prate til meg engang.
De gikk alle inn i huset, mens jeg satt aleine på verandaen og spiste bakt potet og salat, men ikke noe hovedrett egentlig.
Så det var dårlig.
Så sånn var det.
Og ikke noe hyggelig.
Så det var noe hekse-greier, tror jeg.
Så sånn var det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
|
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Anmeldelse av min mormor, bestemor Ingeborg Ribsskog, for mord på rektor ved Østre Halsen skole, 17. mai 1978
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Tue, May 19, 2009 at 7:41 PM | |
|
To: post.oslo@politiet.no | ||
| ||
Sånn som jeg tenker nå, så tror jeg det er 99% sikkert, at ‘hoved-tullern’, bak tullingen ovenfor meg, det er nok bestemor Ingeborg, (fra mektige familier i Danmark), som bor i Nevlunghavn.
Hun likte nok ikke at jeg heller ville bo hos faren min, enn hos moren min, da jeg flyttet til Bergeråsen, på slutten av 70-tallet.
Jeg og bestemor Ingeborg hadde også en krangel om Norges skjebne under dansketida, hvor bestemor Ingeborg, i skoleåret 1977/78, sa at Norge ble så bra behandlet av Danmark, under dansketida.
Men da hadde frøken på Østre Halsen skole sagt at Norge hadde bare en brøkdel så mange bibler som Danmark hadde, i senmiddelalderen vel, hvor bibler var et tegn på velstand og åndsliv osv.
Det neste som skjedde var at rektoren på Østre Halsen skole, døde på 17. mai 1978.
Det var da vi skulle gå inn til Larvik, i 17. mai toget.
Og det var fullt kaos på Østre Halsen skole, skulle det flagges på halv stang, eller ikke, på 17. mai?
Så sånn var det.
Det var nok bestemor Ingeborgs hevn, vil jeg tippe.
Da hadde hun nok sittet rundt sitt runde illuminati-bord, sammen med noen medsammensvorne, og laget en hevnplan da.
Så sånn var nok det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Man kan jo f.eks. se på bildet av bestemor Ingeborg, øverst til høyre på bloggen.
Da ser man at hun har noen blomstermalerier, som nok har stått på slottet Højris, i Danmark.
Og de bildene er så svarte, det er malt blomster på svart.
Kan det være noe heksemalerier, f.eks?
Hvem vet.
Bare noe jeg kom på.
Som man kan se på det bildet her:
Så har jeg på håret, (som burde klippes, jeg skal gjøre det til uka).
Så har jeg en slags skallet flekk, må man vel kalle det, på høyre side av pannen.
Hvor det er mindre hår, enn på venste side vel.
Noe sånt.
(Jeg lurer på om det kan komme av at jeg ble to måneder for tidlig født, og at hodet ikke var ferdig vokst, eller hva man skal si).
Noe sånt.
Mer da.
Jo, da jeg var yngre da, så hadde jeg håret til sida da.
(Det var en frisør på Oslo City, som sa rundt 2002, var det vel, da jeg begynte å studere igjen, at jeg burde ha håret nedover og ikke til sida.
Og da tenkte jeg, at siden jeg skulle begynne å studere igjen, så kunne jeg kanskje prøve å ha litt kulere hårfrisyre og, så da begynte jeg å forrandre hvordan jeg hadde håret da, som han frisøren på Oslo City foreslo.
Så sånn var det).
Men men.
Men jeg har alltid hatt problem med håret, at det ser litt rart ut, siden det er en sånn skallet flekk, eller hva man skal kalle det.
Så jeg pleide å ta håret til sida da, med hånda, for å få en sånn frisyre da, i ten-årene osv., sånn at det ikke skulle se rart ut da.
Og en gang, som jeg og søstra mi var på sommerferie hos bestemor Ingeborg, da hun bodde i Stavern, på 80-tallet.
Dette kan vel ha vært sommeren 1986 eller 1987, eller noe kanskje.
Da var det en lørdagskveld i huset til bestemor Ingeborg, i Herman Wildenweys gate, i Stavern.
Og da var jeg og søstra mi, Pia der, og mora mi, og onkel Martin da, og bestemor Ingeborg.
Og da forsvant plutselig onkel Martin og bestemor Ingeborg ned i kjelleren, til soverommet til bestemor Ingeborg, tror jeg.
Og så dukka begge to opp igjen, etter en time kanskje.
Og da hadde Martin hjulpet bestemor Ingeborg, å få sånn frisyre, som jeg hadde nesten.
At bestemor Ingeborg hadde håret til sida da, på samme måte som jeg pleide å ha det.
Og det syntes jeg var litt rart da.
Men jeg brydde meg ikke noe om det, for jeg har aldri tatt de på morssiden i familien min så seriøst liksom.
Det er bare noe plikt og herk nesten, som man måtte igjenom, å være der om sommeren, som ungdom da.
Det gjaldt å være mest mulig utendørs, i Larvik, Stavern og Nevlunghavn, når man besøkte enten mora mi eller bestemor Ingeborg da.
Så sånn var det.
Men nå lurer jeg på om det der, med at bestemor Ingeborg herma etter min hårfrisyre, kunne det virke som, var noe ‘mafian’-mobbing av meg?
Eller noe Illuminati-mobbing?
Man kan lure ihvertfall.
Noe rart var det vel, siden onkel Martin og bestemor Ingeborg, skulle drive på sånn, midt på lørdagskvelden, og så komme opp og presentere bestemor Ingeborg da.
Men man kan ikke skjønne alt.
Så sånn er det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
Hvorfor er bestemor Ingeborg, (som er fra Danmark), så glad i å bade, i sjøen ved Nevlunghavn, om vinteren?
Er bestemor Ingeborg egentlig en russisk spion?
Bestemor Ingeborg sa også at de russiske kameraene, som jeg fant på loftet, i huset til hun og bestefar Johannes.
Bestemor Ingeborg sa på telefon ifjor, at de russiske kameraene, tilhørte en fyrvokter, som bodde i huset i Nevlunghavn før dem.
(De flyttet vel inn rundt 1975, hvis jeg husker riktig).
Moren min flyttet, med meg og søstra mi, til Larvik, i 1973 vel.
Og så ble hun sammen med Arne Thormod Thomassen, fra Nord-Norge, som holdt til i Larvik.
De traff hverandre på utestedet Hansemann, i Larvik, tror jeg.
Noe sånt.
Og så flyttet bestemor Ingeborg og bestefar Johannes også ned til Larviksområdet, dvs. til Nevlunghavn da, i 1974 eller 1975.
Og Arne Thomassen pussa opp huset dems, like etter at dem hadde flytta inn.
Bare noe jeg kom på.
Men han fyrvokteren så jeg aldri noe til.
Men huset trengtes altså å pusses opp da.
Jeg husker Arne Thormod dreiv og bytta ut gulvet, i første etasje, sommeren 1974, kan det vel ha vært, og la sånn glava-isolasjon osv.
Sånne gule ruller.
Hvis det ikke var sommeren 1975.
Så sånn var det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
Nå ser jeg, inni hodet mitt, konturene av en krig i Ribsskog-familien.
Da har vi nok mora mi, Karen Ribsskog, som døde for 10 år siden, på anti-Illuminati-sida.
Og bestemor Ingeborg og onkel Martin og tante Ellen og søstra mi Pia, er nok på Illuminati-sida.
Og vel også faren min.
Så er det meg som ikke er involvert da.
Men jeg tror, at mora mi, har sendt meg til faren min, muligens i noe slags samforståelse med politiet i Larvik.
Noe sånt.
Fordi mora mi lot meg sitte på trappa på Larvik politistasjon, som guttunge, da jeg var 8-9 år, i en time nesten, mens hu prata om noe, som hu ikke ville fortelle meg om.
Og vi bodde bare noen hundre meter unna politistasjonen, så hvorfor ville mora mi, dra meg med ned dit, for å sitte på trappa der, i nesten en time, mens en konstabel i sivil, dukka opp etter 20 minutter, eller noe?
Det forstår jeg ikke.
Så her blir jeg sendt rundt på noen måte, virker det som for meg.
Men bestemor Ingeborg og tante Ellen, de var lystige, må man vel si, i begravelsen til mora mi.
Faren min, han var ikke så lystig, men han klagde på at eksospotta ikke var ordentlig festa på bilen min.
Så sånn var det.
Mer da.
Jo, da jeg gikk første klasse, på Østre Halsen skole, så fikk vi i oppdrag, i en håndarbeid-time da, like før jul, 1977 vel, å lage en heks.
Og da sa mora mi, at den skulle jeg gi til bestemor Ingeborg.
Så her har vi nok fasiten, mistenker jeg.
Og da måtte jeg holde maska da, på julaften da, i Nevlunghavn, for jeg var ikke så fan av bestemor Ingeborg, jeg heller.
Nei, hun prata noe om at folk med blå øyne kom til å dø ut, og sånn, på den tida her, til meg, som hadde blå øyne.
Og mer da.
Hun og jeg krangla om dansketida, for jeg hadde lært på skolen, at danskene underprioriterte Norge, under dansketida da.
Så sånn var det.
Åndslivet led visst dårlige kår, i Norge, under dansketida.
For alle bøker, som f.eks. bibler osv., befant seg i Danmark da.
Men mormora mi, hu ble sur, når jeg lagde et poeng ut av dette, og bare uff-et seg nærmest, over at jeg nevnte bibler da, det var irrelevant, forstod jeg.
Så sånn var det.
Og mormora mi, hun var litt sånn skrullete nesten, så hun bærer nok nag til meg, for de tingene her enda.
Så sånn er det.
Men men.
Så jeg lurer på om skillelinjene går noe sånn her.
Selv om det er ganske vanskelig å si sikkert, om bestemor Ingeborg osv.
Hm.
Men noe er det ihvertfall.
Tante Ellen er nok illuminist ihvertfall, eller noe slikt.
Hun sendte noe håndlaget godteri, uten noen forklaring, da jeg skulle flytte til faren min, fra mora mi.
Og da dytta mora mi meg ned trappa, som om det var noe skummelt med pakkene som tante Ellen sendte, som postmannen hadde trykka gjennom postluka i døra, i Jegersborggate.
Sånne pakker sendte også tante Unse, i Danmark, var det vel, som jeg nesten ikke visste hvem var.
Det var ikke tanta mi, men muligens tanta til mora mi.
Hun sendte sånne ‘klynger’ med mange små julegaver, bundet sammen da, husker jeg.
Så det var jo litt morsomt da, selv om jeg ikke var så flink til å sende takkebrev, som søstra mi.
Og jeg ba en gang søstra mi, og også takke for meg.
Men hun ville ikke skrive ‘hilsen Erik og Pia’, eller ‘hilsen Pia og Erik’, sånn at jeg slapp å skrive.
Neida, men hun skrev sånn ‘Erik hilser’.
Det var ikke det jeg mente da.
Jeg syntes ikke det var så barskt å skrive sånn brev til ‘tante’ Unse da, som jeg ikke kjente.
Men jeg prøvde å få søstra mi til å gjøre det, da jeg var i kanskje 14-15 års alderen da, eller noe.
Men det funka ikke.
Så det var ikke sånn at jeg råda over søstra mi, neida hu råda nok over seg selv, det var ihvertfall ikke jeg som rådde med henne.
Hun var oppe hos meg, i Leirfaret da, en gang, den jula.
For jeg hadde spist opp marsipangrisen, tror jeg, som hun fikk av bestemor Ingeborg, eller rappa en tier eller noe.
Jeg var litt slem som tenåring.
Så da dukka hu opp i Leirfaret da, med brev fra bestemor, om det her da.
Mens jeg ikke var så flink til å skrive sånn brev, til bestemor Ingeborg og ‘tante’ Unse da, som jeg så på som litt som en slags jente-greie.
Så sånn var det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
Nå har jeg ikke akkurat livet mitt vært noe A4-liv da, som de som har lest på bloggen sikkert har fått med seg.
Jeg skrev jo på bloggen igår, om at Norge ble kalt gralslandet, at jeg har lest det på Nyhetsspeilet, eller noe slikt.
Og, da jeg flytta til onkelen min, Martin, og dama hans, på en gård i Kvelde, i Larvik, i 2005, da ga de meg en bok, som de ville jeg skulle lese, som het ‘Hellig blod, hellig gral’.
Så sånn var det.
Og den adelsfamilien, i Danmark, som min mormor, Ingeborg, er fra, blant annet, den heter Gjedde, (som bl.a. også i Tybring-Gjedde firmaet da, etter en som het Ove Gjedde, som koloniserte Trankebar, for danskekongen, i middelalderen, som var fra Skåne, og som var lensmann, altså en slags fylkesmann kanskje, i mange norske distrikter, som Kongsberg-traktene og Brunlandnes og i Østfold og tror jeg).
Han fikk visst mange barn i Norge da, mener jeg å ha lest.
Men, innen ekteskap, så fikk han en familie, som flytta til Danmark, for svenskene vant Skåne, i den nordiske krig, eller noe.
Og fra den linjen er bestemor Ingeborg da, hvis jeg har forstått det riktig.
Og jeg fikk et sånn sølvkrus, av henne, på min 34(!)-års dag.
Et flott sølvkrus, fra 1700-tallet, ølkrus, som har stått på Gjedde-familiens slott, Højris, i Danmark.
Med en løve med krone, på lokket, og en dansk mynt fra begynnelsen av 1700-tallet vel på.
Så sånn var det.
(Bestemor bare stappa kruset i bagen min, som var full av noe klær, eller noe, og noen folk, to utenlandske gutter, gikk rett på bagen min, så det sa klang i sølvkruset, så da jeg kom hjem, så skulle jeg rette ut en liten tagg, på kongekrona, til løven, så bare brakk den taggen av.
Ops).
Så det sølvkruset var uskadet etter 300 år, i flere generasjoner i Gjedde-familien.
Også får jeg det, og ødelegger det første dagen.
Typisk meg.
Mer da.
Jo, det stod jo på nyhetsspeilet, eller noe, at Jesus sin stamme, var den siste av ‘the lost tribes of Israel’, eller noe, som dro nordover.
Så om det kan ha vært den Gjedde-adelsfamilien i Sverige da.
Som først visst var ved Stockholm, men så delte de seg, og dro til Skåne og.
Og i Norge, så fikk jo Ove Gjedde, mange barn, tror jeg, blant annet den slekta som Tybring-Gjedde, hadde halve navnet fra.
(Før det ble ‘Binders’, eller hva det heter nå).
Men men.
Mer da.
Jo, for Gjedde er kanskje et rart navn, på en adelsslekt.
Jesus sitt symbol, var jo fisken.
Kan det ha vært noe link her?
Også er det noe rare regler, for hvem som er i denne familien og sånn, og jeg er jo eldste barnet til mora mi da, som var det eldste barnet til Ingeborg. (Mora mi døde på slutten av 90-tallet, litt over 50 år gammel vel, av kreft).
Kan det ha vært noe sånt?
Også blir jeg diskriminert og tulla med av myndighetene pga. hellig gral?
Det er for dumt alts.
Norge er jo ment å være sekulært, så sånne religiøse ting, er ikke ment å spille noen rolle.
Dette her var bare noe rart jeg tenkte på nå, som jeg var i halvsøvne.
Men faren min har sagt det, at det er et eller annet som foregår.
Og mora mi hang en gang opp en plakat av svenskekongen, over senga mi, da jeg var 5-6 år gammel, i Mellomhagen, så noe er det kanskje.
For da syntes stefaren min Arne Thormod Thomassen, at mora mi var skrullete da.
Så sånn var det.
Det er sikkert bare noe tull jeg innbiller meg, det her.
Men det er så mye rart som har foregått, gjennom åra, så sånn er det.
Jeg sa det en gang, til broren min, at jeg måtte begynne å skjerpe meg litt, da jeg var 33, eller noe.
For da sa jeg, at Jesus han hadde jo fått gjort så mye, før han ble så gammel, og se hvor lite jeg hadde fått gjort.
Så sånn var det.
Og da fikk broren min nesten sjokk, og spurte ‘hva sa du’ osv.
Så det kan være at det er noe grals-greier, som er kjent i underverdenen da.
Og at det er derfor ingen i underverdenen kan la meg være ifred, og slutte å tulle med meg, pga. noe gralsgreier, eller noe da.
Det er mulig.
Så sånn er kanskje det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Og fetteren min Ove, som jeg også tror er noe ‘mafian’, han lånte meg, på 90-tallet, noen Preacher-tegneserier, hvor den hellige gral, en dum gutt, var med osv.
Det var ikke så vanlig at han lånte meg ting, men de seriene virka det som at han ville låne meg.
Jeg lånte noe musikk, og da var det såvidt han ville låne meg noen CD-er vel, med de som har ‘Sour times’ osv., på 90-tallet.
Hva heter de da.
Jeg må søke på Google.
Portishead var det ja.
Her er den videoen:
PS.
Det her skjedde en gang i Oslo og.
Det året jeg begynte å studere igjen, tror jeg, på HiO, i 2002.
Mener jeg det var.
Og da kjøpte jeg sånn hårfarge, på Steen og Strøm.
Og da var det sånn glansvask, eller noe, tror jeg, som gikk bort etter et par uker.
Noe sånt.
Og da var ikke håret grått lenger.
Forstå det den som kan.
Kanskje det funker å gjøre det nå og.
Jeg lurer på om jeg burde begynne å trene igjen, for jeg er anspent pga. det her at arbeidsledighetstrygden går ut snart, og det her med å søke asyl på the Home Office og at jeg skylder på husleia osv.
Vi får se hva som skjer.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS 2.
Jeg pleide å trene, her i Liverpool, i 2006 og 2007.
Men jeg ble bare tulla med, på to treningsstudioer, i 2007.
(Som jeg har skrevet om på bloggen).
Så jeg måtte slutte å trene.
Og jeg blir tulla med av myndighetene og politiet og alt mulig og.
Etter at jeg startet den arbeidssaken mot Bertelsmann/Microsoft, begynte den tullingen på treningsstudioene osv.
Så her er det noen som bruker noe etterettning, eller noe, for å tulle med meg, siden jeg tørr å stå opp for rettighetene mine, ovenfor de her store tyske og amerikanske firmaene.
Så da kan man ikke ha et vanlig liv, virker det som.
Hvis det ikke er noe med det her mafian-greiene som morfaren min også visstnok var forfulgt av.
Eller at jeg har fått noe fatwa av noen muslimer, som jeg også har lest om, fra da jeg bodde i Oslo sikkert, og dro med en sånn veldig løs albansk dame hjem engang, etter at jeg var i Nevlunghavn og fikk så mye penger av bestemor Ingeborg, og måtte sove på sofaen der osv., og fikk det sølvølkruset, til 34-årsdagen min, det fra den adelsfamilien Gjedde, som jeg er i fjern slekt med, som hadde stått på et slott i Danmark og var fra 1700-tallet.
Det var sommeren 2004, så så jeg den fine albanske jenta, da jeg kom til Oslo.
Det var nok noe plott, av Illuminati.
(Dvs. bestemor Ingeborg og søstra mi Pia).
Så har jeg fått noe fatwa fra muslimene på meg da, etter det, sikkert.
Jeg var litt i sjokk, på den her tida, for jeg hadde fått trynet ødelagt, i 2003, og overhørt at jeg var forfulgt av mafian.
Så jeg hadde mye adrenalin og testosteron, pga. det her, så jeg var litt vill da.
Mer da.
Jo det er nok Illuminati, vil jeg si, som nok tuller med meg.
Siden jeg klagde til bestemor Ingeborg, i 1977 eller 78, på at Danmark behandla Norge dårlig, under dansketida.
Noe sånt.
Så sånn er det.
Hvis det ikke startet før det her og.
Så sånn er nok det ja.
Så hvis man tror at man skal få rettighetene sine, fra myndighetene, når man trenger de, så burde man ikke stole på det.
For det er ikke sånn det fungerer.
Man har egentlig ikke noe rettigheter, myndighetene kommer bare til å tulle med rettighetene dine.
Ihvertfall hvis du er norsk, og ikke har mørkt hår.
(Illuminati-agendaen er nok en krig mot de som ikke har mørkt hår).
Så sånn er det.
