Nå så vi jo at Rune Gerhardsen sa at foreldrene hans, Hr. og Fru Einar Gerhardsen, snakket pent om en Ribsskog.
Det er nok Bernhof Ribsskog, som var med å bygge opp skole-systemet i Norge, etter krigen.
Han jobbet på en skole på Sagene, i Oslo, vel før krigen, og fikk vel mer ansvar etter krigen, for å bygge opp skolesystemet i Norge.
Min mormor, Ingeborg Ribsskog, hun sa på 80-tallet, at det var problemer mellom den ‘kjente’ grenen av Ribsskog-familien, og min morfar, Johannes Ribsskog da, og hans gren muligens, men ihvertfall han.
Og vi så at Rune Gerhardsen husket at foreldrene pratet pent om Ribsskog.
Kan han Bernhof Ribsskog ha vært så inne i varmen i makteliten i Norge, at han kan ha påvirket til ‘hevnaksjoner’, mot morfaren min da, Johannes Ribsskog, siden de da visstnok ikke, ifølge min mormor, på 80-tallet, ikke gikk så bra overens.
Her kan det kanskje være en hund begravet, eller hva de sier.
Min mormor, Ingeborg Ribsskog, hun er nok ikke en vanlig dame, tror jeg.
På de runde bursdagsselskapene hennes, så dukker det opp folk fra både England og Tyskland og til og med fra Moss vel.
Og hun farter også veldig mye over hele verden omtrent, eller i hvertfall Europa.
Uten at noen vel skjønner hvor hun får pengene fra.
Men hun har sånn familie-sølvtøy da visstnok, som hun selger nå og da.
Noe sånt.
Og en gang jeg besøkte henne i Stavern, sommeren 1990, tror jeg det kan ha vært, altså sommeren jeg fylte 20 år.
Da hadde noe slags møtings, med noe som så ut som næringslivsfolk, eller butikkfolk, fra Stavern, som gikk i sånne Marin Alpin klær.
Så hun mormoren min kan det godt være noe lureri med.
Det ville jeg ikke sett helt bort fra.
Jeg husker de dreiv og prøvde å bryte meg ned, ved hjelp av søsteren min, som barn, i Nevlunghavn.
Det var Ingeborg og Johannes og Karen.
Og søstra mi da.
Søstra mi lurte meg til å ta et strå over leppene, sånn at det gjorde vondt.
(Jeg var litt hakka på fra før, så jeg var nesten brutt ned).
Så skulle jeg få godteri da.
Men jeg sladra ikke.
Eller jeg sladra ikke nok, eller noe.
Jeg var ikke sånn, at jeg sa hva som helst for å få godteri.
Noe sånt.
Jeg huska at jeg fikk kjeft uansett.
Hvis jeg sladra fikk jeg kjeft.
Og hvis det var jeg som gjorde noe galt, så fikk jeg kjeft.
Så jeg sladra ikke da.
Men jeg beholdt fatningen.
Selv som 6-7 åring, eller hvor gammel jeg var.
Og da rista morfaren min, Johannes, litt på hue.
Skuffet omtrent, eller overrasket.
De klarte ikke å bryte meg ned.
Så måtte jeg gå borterst i hagen da, (som var ganske stor), eller om jeg gikk dit for å være i fred, mens Ingeborg og Johannes og mora mi satt ved et spisebord ute, og snakket sammen da.
Så her var det nok noe lureri, har jeg også tenkt senere.
Så alle de var nok med på noe ‘mafian’/Illuminati, dvs. Ingeborg, Johannes, mora mi og søstra mi.
Så sånn var det.
Og jeg hørte det på tonen til tante Ellen, ifjor, da jeg fortalte henne på telefon, om det her ‘mafian’-greiene.
Så hørte jeg det på stemmen hennes, at hun frydet seg, må jeg vel kalle det, da hun hørte meg si at jeg ikke trodde at bestemor Ingeborg var med på det her ‘mafian’-greiene.
Så da er det nok sånn, tenkter jeg, basert på stemmen til tante Ellen, at bestemor Ingeborg faktisk er med på det her ‘mafian’-greiene, hvis jeg skal bruke den måten jeg tolka stemmen til tante Ellen på, som grunnlag for å si noe om dette.
Så sånn er det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Og faren min sier alltid ‘Fru Ribsskog’, og ikke ‘Ingeborg’, f.eks.
Så det tyder på at han har respekt for henne, kan vel kanskje si.
Uten at det kanskje behøver å bety så spesielt mye, det er mulig.
This is a picture of me and my grandfather, Johannes Ribsskog, in Nevlunghavn, in 1983, or something:
This was a year or two before he died in Spain, where my grandparents used to live in the winter.
The letter that I scanned with it, is one of many letters that my grandmother, Ingeborg Ribsskog, sent me, when I lived in a shared house, in Walton, in 2005, while working for Arvato MSPA.
Dagbladet skriver om gaupa, som dreper sauer om sommeren, blant annet.
Jeg tenkte på det, at burde ikke menneskene komme foran dyra da?
Altså, folk som prøver å bruke tida si på å drive sauehold.
Også skal noen gauper og ulver få lov å spise opp alle sauene.
Blir ikke tilværelsen litt meningsløs for de som har sauehold da?
Blir ikke disse mobbet da, av myndighetene?
Jeg husker jeg så at Harald Eia og Co. mobba noen bønder, på YouTube her om dagen.
Skal jeg se om jeg finner det:
Ja, det er så mye Åpen Post-greier på YouTube, så jeg fant ikke igjen den videoen nå.
Men jeg fant noe fra Midtnytt, om gruppen Samvirkelaget, som ikke får lov å navngi en politimann, i en sang, en de mener har drept en utlending i Trondheim:
Men men.
Men jeg får gå videre da, med bloggposten.
Ville det ikke vært en bra løsning å ha gauper og ulver og andre rovdyr som spiser sauer, på et sted.
Og så hatt sauer et annet sted?
Sånn at man delte inn geografien i rovdyr-frie soner, hvor man kunne hatt sauehold da.
La oss si at Østerdalen, (hvor jeg vet det er mye sauehold, for vi var i Østerdalen, da jeg var i militæret, for å være statister, i filmen ‘Secondløytnanten’, som ble spilt inn i Kvikne i Østerdalen, (hvor blant annet Harald Eia og Harald Swarz var vel, hvis jeg husker riktig, de var med oss militærfolka og spilte fotball på et jorde der, men dem var litt pinglete så dem var ikke så gode).
La oss si at Østerdalen ble gaupe-fri sone da.
Der har ikke gaupa lov å være, for der har de sauehold.
Også kunne de sagt at Numedalen, der har man ikke lov å ha sauer, for der har gaupa lov å være.
Hadde det vært noe løsning eller, bare for å ta et eksempel.
Jeg husker jo at jeg bodde på rom, da jeg var i militæret, med en som het Løvenskiold, og en som het Øverland osv, noen uker før jul, 1992, noen måneder etter at vi hadde vært med på filminnspilling i Østerdalen da.
Og da var det noen som kødda med meg da.
Og da prøvde jeg å finne på noe skjellsord.
Så sa jeg hold kjeft da, din sauebonde.
Og da var Løvenskiold enig med en gang, at sauebonde, det var et skikkelig skjellsord ja.
Så sånn var det.
Så da fikk man litt støtte ihvertfall.
Men mormoren min, hun er fra Danmark opprinnelig, og hun er blant annet fra en familie som heter Gjedde.
Som egentlig er fra Skåne, har jeg skjønt.
Og mormoren min, hun sier at de er en gammel fin dansk adel, som er mye finere enn Løvenskiold og de nye tyske adelsfamiliene da.
Jeg bare kom på det, siden det var snakk om Løvenskiold i militæret.
Så huska jeg hva mormora mi sa om det her.
Men sauebønder, det er altså et skjellsord, i adelige kretser i Norge, kan det virke som da.
Kan det være, at de blir tulla med av eliten?
For, som jeg skrev øverst i bloggposten, så burde vel menneskene gå foran dyra?
Man kan vel ikke ha det sånn, at gaupa skal være en slags primadonna, som kan gå rundt i Østerdalen og overalt ellers, og spise opp alle sauene, uten at bonden har lov å gjøre noe som helst?
Da setter man jo gaupa over bonden, mener jeg da.
Og det mener jeg er diskriminering av bonden.
For i Norge, så har vi et verdisyn, etter kristendommen, mener jeg, at menneskeverdet, er høyest.
Og ikke pengene og ikke dyra.
Så her er det tullball, mener jeg, fra politikere og eliten osv.
Jeg synes gauper og ulver er de flotteste dyrene vi har, i norsk natur.
Men at de skal få lov å tulle med bøndene, det synes jeg blir litt bakvendt, at man lar dyra tulle med menneskene.
Det burde vært egne områder for sauene og egne områder for gaupa, mener jeg.
