johncons

Stikkord: Ingeborg Ribsskog

  • Flashback til 90-tallet. (In Norwegian)

    Flashback til 90-tallet. (In Norwegian)

    Nå fikk jeg flashback til 90-tallet.

    Søstra mi har jo vært inne i det somaliske miljøet i Oslo, må man vel si, siden begynnelsen av 90-tallet, da hun bodde på Grunerløkka sammen med Siv og Monica fra Røyken vel.

    Så ble hun sammen med en somalisk kar ved navn Keyton da, som hun seinere fikk en sønn med.

    Men de slo opp mens hun gikk gravid vel, og søstra mi Pia flytta til Ungbo-leilighet på Sofienberg.

    Så en dag jeg var på besøk der, så dro Pia meg med i Sofienberg-parken, for å møte masse pene somaliske damer, som hun sa, husker jeg.

    Det var en sommer på 90-tallet det her.

    Kanskje sommeren 1995 eller 96(?)

    Hvem vet.

    Men jeg gikk i en kiosk, eller innvandrerbutikk, like ved parken, og kjøpte en is med hvit sjokolade, kom jeg på.

    (For jeg og Christell og Tom-Ivar fra Bergeråsen, vi pleide å være på kjøpesenteret CC, i Drammen, på lørdagene, noen ganger, på begynnelsen av 80-tallet, da vi var sånn 10-11 år og sånn, før søstra mi flytta til Berger.

    Det var fordi at mora til Christell, Haldis, (som var dama til faren min), og også mora til Tom-Ivar og dem, jobba på el-butikken, på CC.

    Og da gikk vi rundt hele lørdagen og så i butikkene, og leika, på CC da.

    Og da husker jeg at Tom-Ivar og dem viste meg at dem hadde hvit sjokolade, på CC Matsenter.

    Og det hadde ikke vi sett før, så det husker jeg var nesten en sensasjon.

    For all sjokoladen vi hadde sett, var jo sjokolade-farget da, og ikke hvit, så det syntes vi var spesielt, husker jeg, at dem hadde hvit sjokolade, på CC Matsenter.

    Og dem sa vel at den sjokoladen var god osv., Tom-Ivar og broren hans Tore vel, fra Nord-Norge.

    Så da fikk jeg dilla på sånn sjokolade da.

    Så sånn var det).

    Og da forsvant de somaliske damene, husker jeg.

    Jeg vet ikke hva søstra mi mente med å dra meg med i parken for å møte de somaliske damene, skulle hun ‘hitche’ meg med en av dem, eller hva dreiv søstra mi med?

    Hun er vel nesten mer somalisk enn norsk, hun søstra mi, må man kanskje si, siden hun er så inne i det somaliske miljøet, og har masse venninner som er somaliske osv(?)

    At søstra mi er nesten mer muslim og somalier enn norsk, selv om hun er norsk, vel født i Drammen og vokst opp i Vestfold, av norske foreldre.

    Så her har det skjedd noe med søstra mi, etter at hu flytta til Oslo.

    Og min mormor, bestemor Ingeborg i Nevlunghavn, hun er sur på meg, fordi Pia er ‘somalisk’ da.

    Men jeg hadde jo ikke så mye med Pia å gjøre, de første årene hun bodde i Oslo.

    Vi var litt uvenner, for hun var ikke så høflig og hyggelig mot meg, de første årene jeg bodde i Oslo, og var på besøk på Sand på Berger, hvor farmora og søstra mi bodde osv. da.

    Så mormora mi er helt på jordet der, mener jeg, når hun skylder på meg, for det her.

    For søstra mi er jo faren min sin datter, og ikke min datter, jeg er jo en et år eldre storebror, og ikke faren til Pia da.

    Men det skjønner visst ikke bestemor Ingeborg.

    Men sånn er det vel, alle kan vel ikke skjønne alt.

    PS.

    Da Pia bodde på Berger, de siste årene, så var hun frik, eller ‘Depeche’, eller ‘Blackis’, som det ble kalt i Drammen.

    (Men Pia hadde ikke noe sånn særlig frikete stil, hun hadde vel vanlige klær, men hun hang med frikene da).

    Så da Pia flytta til Oslo, sommeren 1991, var det vel, etter at hun var ferdig med almenn, som hun hadde gått på Sande Videregående og på Drammen Gym vel.

    Så flytta hun til en leilighet i Gamlebyen, sammen med 3-4 gutter og jenter, fra Røyken, som hun kjente fra ‘frike-miljøet’ i Drammen da.

    Dette var mens jeg bodde på Ellingsrudåsen, på Ungbo, som er bofellesskap hvor kommunen leier ut rom, ganske rimelig, til vanlig ungdom.

    Så jeg tenkte økonomisk, siden jeg var student, så det var derfor jeg havna i Ungbo-leilighet på Ellingsrudåsen da.

    Det året var jeg som sagt student, og jeg jobbet også på OBS Triaden, i kassa, 2-3 dager i uka ved siden av studiene.

    Jeg dro noen ganger ned til søstra mi, for å besøke henne, i Gamlebyen.

    Men da, så var det en gang, som jeg måtte stå på gangen, i 10-15 minutter, før de i bokollektivet der, ville slippe meg inn.

    Så gudene vet hva de drev med.

    Pia skyldte meg også 500 kroner.

    Og hun skulle betale tilbake de pengene, ved å vaske Ungbo, for meg, når det var min vaskedag.

    Så hun fikk 100 kroner fradrag da, i gjelda, for hver vaskedag.

    Så det funka greit, selv om jeg ikke tror Pia vaska så nøye, men hun hadde kanskje ikke lært å vaske ordentlig.

    Det er mulig.

    Mer da.

    Jo, året etter.

    Det året da Pia ble ‘somalisk’, tror jeg.

    Eller skoleåret da.

    Det var skoleåret 1992/93.

    Og da var jeg i militæret, i Elverum.

    Og da hadde Pia, og to Røyken-jenter, Siv og Monica, flytta fra Gamlebyen, og opp til Christies gate, på Øvre Grunerløkka.

    Så jeg husker at jeg trava rundt en fredag, i permuniform fra militæret, rundt på Grunerløkka, for å prøve å finne Christies gate da.

    Så jeg var hos Pia og dem, i noen helger, når jeg var i militæret.

    Jeg var med dem ut på byen og sånn og, et par ganger.

    Og da skulle de absolutt på Jollys, de her Røyken-jentene og søstra mi.

    Så jeg satt noen helger, som jeg hadde fri fra militæret, da satt jeg på Jollys, sammen med søstra mi og Siv og Monica, og resten var vel utlendinger.

    Så det var litt spesielt vel.

    Men, han tremenningen min i Lørenskog, Øystein Andersen, han var også i militæret, det samme året.

    Så jeg kunne nesten ikke dra å henge med han og Glenn Hesler og noen andre folk fra Lørenskog, som jeg hadde pleid å henge med, da jeg jobba på OBS Triaden.

    Nei, for Øystein var jo i noe marine-greier, lurer jeg på, på Madla, tror jeg, ved Stavanger.

    Og han Magne Winnem, han som jeg kjente fra skolen i Drammen.

    (Også fra Røyken).

    Han var jo nesten gift, på den tida her, så han var det ikke så artig å gå ut å feste med for eksempel.

    Han satt mest hjemmer på Nordstrand vel, og så på video, (på min videospiller, som jeg lånte han mens jeg var i militæret), sammen med kona si Elin, som han vel da var forlovet med.

    Noe sånt.

    Så derfor hadde ikke jeg noen folk å dra å besøke, og prate med, de helgene jeg hadde fri fra militæret.

    Så derfor dro jeg å besøkte søstra mi og Siv og Monica, fra Røyken da, noen ganger.

    Men jeg var ikke helt meg selv, på den tida her.

    For jeg var ganske tynn som ungdom, så i infanteriet var det ganske tøft, og mye som skjedde.

    Så man glemte omtrent hvem man var tilslutt.

    Og jeg hadde også noen troppsbefal, som hakka en del på meg, av en eller annen grunn.

    Så det var ikke sånn at jeg fortalte søstra mi, og Siv og Monica, at dem ikke fikk lov å gå på Jollys, for eksempel.

    Neida, dem hadde nok ikke hørt på meg, en sliten ung mann, som ikke hadde noen venner å henge med, eller familie, og som var sliten fra militæret, og som ikke helt skjønte hva som foregikk i Christies gate der.

    Så jeg klagde ikke på dem, jeg bare hang med dem, og prøvde å skjønne hva dem dreiv med.

    Men dette var nok året som Pia ble ‘somalisk’, mens jeg var i militæret.

    Men det var nok ikke så mye jeg kunne gjort med det.

    Jeg nevner dette, siden mormoren min, Ingeborg Ribsskog, i Nevlunghavn, hun klandrer meg for dette, at søstra mi fikk barn med en somalier, Keyton, osv.

    Men jeg var jo i militæret.

    Og året før, så studerte jeg og jobba ganske fælt.

    Jeg hadde litt dårlig råd og sendte et brev til bestemor Ingeborg, i Nevlunghavn, om hun kunne hjelpe meg, så jeg slapp å jobbe så mye, mens jeg tok eksamenene.

    Men det ville hun ikke.

    Hun begynte å prate om at jeg måtte slutte å røyke, (som søstra mi hadde påvirka meg til å begynne med, må jeg vel si).

    Men det er jo ikke så lett for en ung person å slutte å røyke midt i eksamensstria og det siste året på høyskole osv., så det så jeg på som nesten umulig.

    Det var liksom noe jeg ikke hadde tenkt på engang.

    Å slutte å røyke da, det måtte jeg eventuelt ha forberedt meg til, vil jeg si.

    For, jeg trodde jeg skulle få mer støtte av familien, når jeg studerte.

    Jeg hadde ikke tenkt på det som noe problem.

    For det var jo under jappetida osv., som jeg bestemte meg for å gå på privat høyskole da.

    (NHI).

    Og jeg kjente ikke dette systemet, med høyskoler og universiteter i Oslo, så bra.

    Så det ble bare sånn, at jeg begynte på NHI da.

    Rådgiver på Gjerdes Videregående, en med krøllete mørkt hår, han ga meg ikke noe informasjon, i møte, som jeg ba om.

    Han bare satt der omtrent.

    Så det var mye rart.

    Men at jeg skal ha skylda for at søstra mi traff Keyton osv., mens jeg var i militæret og sånn, det synes jeg er litt tullete.

    Så hun der mormora mi, i Nevlunghavn, Ingeborg, hun er nok litt skrullete, tror jeg, som også han sønnen hennes, Martin Ribsskog, pleier å si.

    Noe er det ihvertfall.

    Så sånn er det.

    PS 2.

    Her er det merke som vi hadde på perm-uniformene, da jeg var i militæret, i Elverum:

    Det er fra det opplandske regiment, leste jeg på nettet, et regiment som har kjempet mot både svenskene og tyskerne under andre verdenskrig, opp gjennom historien.

    Men dette merket var ikke fint nok, å gå med, på uniformen, for Øverland og de andre folka i troppen.

    (Jeg mener å huske at det var Øverland som stod i spissen for de som ville at vi skulle gå med Nato-genser til permuniformen).

    Så alle i troppen måtte kjøpe NATO-genser, til 200-300 kroner, eller noe vel, for den var så fin å ha på toget og sånn da, skjønte man.

    Så sånn var det.

    Selv om noen også tok bussen vel.

    Men men.

    Mer da.

    Jo så det må være noe galt, tror jeg, i Oslo og landet, når alle heller vil gå med Nato-genser, enn perm-uniform med Birkebeiner og vel også norsk flagg på.

    Men det er mulig det er noe greier jeg ikke skjønte da.

    Jeg har så overfølsom hud jeg, husker jeg en lege i Svelvik sa, i 1980, eller noe.

    Så jeg reagerer på ull.

    Og vi hadde ullgenser, som del av oppakningen da, om vinteren osv.

    Men da brukte jeg heller NATO-genseren, husker jeg, istedet for ullgenseren, for jeg klødde så jævlig av den ullen.

    Natogenseren, den hadde ikke så grov ull, eller hva man skal kalle det, den klødde ihvertfall mindre, enn ullgenseren, husker jeg.

    Jeg havna i infanteriet, med ullgenser og det hele, enda jeg opplyste på sesjon i Drammen i 1988, var det vel, at jeg var allergisk mot ull da, (som man vel må si at jeg var da), siden jeg ikke fiksa sånne stil-longs og sånn, da jeg var 10 år osv.

    Men ‘klødde ihjel’ av sånne, og også av ullgensere.

    Så sånn var det.

  • Om jeg er fra Berger eller Larvik. (In Norwegian)

    Jeg driver og funderer på om jeg er fra Berger eller Larvik.

    For jeg bodde jo seks års tid i Larvik også, under oppveksten.

    Men, jeg ble jo født i Drammen.

    De første minnene jeg husker, de er fra Bergeråsen.

    Vi bodde på Toppen der, i leiligheten der hvor Røkås-familien har bodd seinere.

    Så flytta, eller flykta (hun flykta vel fra faren min, regner jeg med, eller familien min), mora mi til Larvik, da jeg var tre år.

    For vi hadde ikke noe slekt der.

    Og jeg hadde aldri vært i Larvik før det.

    Foreldrene til mora mi, bodde på Klokkarstua, på Hurumlandet, så det var ganske nærme Berger.

    Og jeg husker jeg sa til mora mi, i bilen, da hu flykta vekk fra Bergeråsen, i 1973, må det vel ha vært, at jeg ikke hadde lyst til å dra.

    Men mora mi hørte ikke.

    Og vi var de første i slekta, som flytta ned til Larviksområdet.

    Det var først et par år seinere, at mormora mi og morfaren min, flytta ned til Nevlunghavn, like ved Larvik.

    Og onkelen min, Martin, flytta ned dit, rundt år 2000, altså 17 år seinere.

    Så flytta jeg tilbake til Berger, da jeg var ni år.

    Så jeg tror jeg må si, at jeg er fra Berger, men at jeg har vokst opp i Larvik.

    Hvis det er mulig å si det.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Tutta og Mathilde. (In Norwegian)

    Nå fikk jeg flashback til 70-tallet her.

    Rundt 1977 kanskje, da vi bodde i Mellomhagen på Østre Halsen i Larvik.

    Og da husker jeg at mora mi pleide å kalle søstra mi for Tutta og Mathilde hele tida.

    Og det likte ikke søstra mi.

    Men om det var at mora mi prøvde å fortelle meg noe(?)

    For Tutta og Mathilde var jo begge slemme, husker jeg, for det var noen slemme søstre fra noe eventyr, eller noe.

    Så er nok ikke sikkert at søstra mi er så uskyldig, som for eksempel bestemor Ingeborg tror.

    Som ikke tror at Pia vet hva en ‘gigolo’ er, enda hun er 37 år vel.

    Men men.

    Så det er tydelig at disse værsting-tendensene til søstra mi starta tidlig.

    Hun var vel ikke mer enn 5-6 år da, når mora mi dreiv å kalte henne for Tutta og Mathilde, og lo, og søstra mi blei litt småsur.

    Så her kan det være noe muffens og tegn på at søstra mi har noen Tutta og Mathilde-tendenser, eller hvordan man skal forklare det da, ifølge muttern.

    Det er mulig.

    Noe rart var det vel ihvertfall siden mora vår holdt på sånn.

    Det får man regne med.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Og hvis vi skal ta mora mi som utgangspunkt, så var heller ikke mormoren min, bestemor Ingeborg, så snill.

    For i første klasse, på Østre Halsen skole, så måtte vi ha håndarbeid.

    Og da skulle vi lage en heks.

    Og den sa mora mi, at den skulle jeg gi i julegave til bestemor Ingeborg da.

    Så da gjorde jeg det.

    Men jeg sladra ikke da, jeg lata som ingenting, at jeg ikke skjønte at det kanskje ikke var så fin gave.

    Jeg tror ikke jeg skyldte på mora mi, jeg bare lot som at jeg ikke skjønte noe.

    Så sånn var det.

    Det må vel antagelig ha vært julen 1977, det her tror jeg.

    Og da tror jeg vi var i Nevlunghavn, hos bestemor Ingeborg og bestefar Johannes da, hvis jeg husker riktig.

    Så sånn var det.

  • Og enda mer fra Nevlunghavn. (In Norwegian).

    Photos
    from Costa del Nevlunghavn

    Photo
    1 of 19
    |Back
    to Group
    |See
    All Photos

    Drag
    the corners of the transparent box below to crop this photo into your
    profile picture.

    Click
    on people’s faces in the photo to tag them.

    Added
    by you
    to the group "
    Costa
    del Nevlunghavn
    "

    Share

    Tag
    This Photo
    Edit
    This Photo
    Remove
    This Photo

    Added
    24 minutes ago

    Comment

     Erik
    Ribsskog

    at
    12:13am January 17

    Her
    er meg og min morfar, Johannes Ribsskog, i Nevlunghavn, sommeren
    1983, mener jeg det var.

    Samt et brev fra bestemor Ingeborg,
    som bor i Nevlunghavn ennå, fra 2005.

    Hun skriver at
    lege Ness i Nevlunghavn sa jeg avsluttet behandlingen.

    Men,
    jeg har ikke vært til noe behandling, jeg var bare noen timer
    hos psykolog i Larvik, for å prøve å roe ned
    onkelen min, i Kvelde, Martin Ribsskog, i 2005.

    Men det var
    bare timer for å prøve å roe ned onkelen min, hvor
    jeg snakket med psykologen om hva som hadde skjedd, sånn at
    onkelen min skulle skjønne at det ikke var noe jeg hadde
    funnet på.

    Så det var ikke snakk om noe
    behandling, bare samtaler med psykolog, for å roe ned onkelen
    min.

    Bare for å gjøre det klart, jeg har ikke
    vært noe sinnsyk, eller noe, som man kanskje kan tro på
    brevet fra bestemor.

     Erik
    Ribsskog

    at
    12:18am January 17

    Dette
    bildet er fra sommer 1983.

    Jeg flyttet til faren min, Arne
    Mogan Olsen, på Bergeråsen, i 1979.

    I 1980, så
    flyttet han til en dame, Haldis, også på Bergeråsen,
    og jeg ble boende i en leilighet alene.

    Jeg var ikke så
    flink til å få nye klær hver sommer, fra Arne og
    Haldis osv.

    Så jeg tror de klærna her var fra
    70-tallet, da jeg bodde hos moren min.

    Det bildet er vel fra
    sommeren jeg fyllte 13 år.

    Men jeg tror klærne var
    fra jeg var 8-9 år og bodde hos moren min i Larvik.

    De
    er nok ihvertfall fra 70-tallet, siden det er cord-fløyel
    bukse osv., og jeg mener å huske at den genseren var for kort
    på armene, men at jeg ikke fant noen andre klær i skapet,
    før vi skulle på ferie til Nevlunghavn, den
    sommeren.

    Og når jeg ser meg i speilet nå.


    har jeg gule tenner ennå.

    Og det er fra oppveksten
    aleine, hos faren min, på Berger.

    For jeg tror ikke jeg
    hadde gule tenner, da jeg flytta dit, i 1979.

     Erik
    Ribsskog

    at
    12:22am January 17

    Men
    da faren min flytta til Haldis, også på bergeråsen,
    da jeg var ni år.

    Da ble jeg litt sånn giddalaus,
    som det vel heter, når det gjaldt forskjellige ting.

    Jeg
    ble litt sånn utafor, av å bo aleine.

    Så jeg
    orka ikke pusse tenna, noe regelmessig.

    Og faren min kjøpte
    alltid cola, så jeg ble avhengig av det.

    Og jeg var også
    giddaløs, når det gjaldt å gå på
    skolen og sånn, en dag uke kanksje, så orka jeg ikke å
    gå ut av senga, før i 10-11 tida kanskje.

    Og
    da satt jeg og så på skole-tv, på TV-en, før
    jeg gikk bort til farmora mi, på ettermiddagen, for å
    spise middag da.

    Sånn ca. en dag i uka, skjedde det.


    jeg var nok litt i sjokk, etter at faren min flytta til Haldis.

    Og
    mormora mi, Nevlunghavn, hun ble jeg også litt sånn
    nedbrutt av.

    Da hun tok det bildet, mener jeg å huske,
    så hadde hun kjefta og kommandert, i noen dager alt vel, så
    da begynte nervene mine å rakne, som var ganske greie før
    jeg dro ned dit.

     Erik
    Ribsskog

    at
    12:26am January 17

    Og
    katta jeg hadde med, den ble også nervøs, mener jeg å
    huske.

    Jeg ville ikke at katta skulle bli borte, så den
    lot jeg bo på samme rommet som meg.

    Det gamle rommet til
    onkel Martin.

    Og der ble det luktende kattepiss, tilslutt, for
    jeg bare gleda meg til å komme tilbake til Bergeråsen da,
    for hun bestemor Ingeborg var så slitsom.

    Og jeg tror
    katta ble litt nervøs av henne og.

    Og jeg ble sånn
    giddalaus, at jeg ikke orka å bytte kattesand, eller noe, men
    bare leste bøker der da.

    Og det var derfor jeg fant de
    russiske kameraene på loftet der, for jeg og søstra mi
    hadde lest ut alle bøkene, så jeg skulle opp på
    loftet for å finne nye bøker.

    Men det var etter
    planen til bestemor og bestefar da.

    Jeg kunne ikke finne på
    sånt selv, i det huset, for de hadde så bra kontroll.

     Erik
    Ribsskog

    at
    12:27am January 17

    Sånt
    kunne jeg ha gjort på eget initiativ, i huset til farmora og
    farfaren min, men ikke i huset til mormora og morfaren min, for de
    var veldig kontrollerende og påpasselige og sånn,
    ihvertfall bestemor Ingeborg.

    Så det var omtrent som å
    bo i en militærleir, å være på besøk
    der, med bestemor Ingeborg som inspiserende og kommanderende general
    da.

    Noe sånt.

    Hun er jo fra en dansk
    militærfamilie, med mange kjente danske generaler osv., så
    det er kanskje derfor det ble sånn.

    Det
    er mulig.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

     Erik
    Ribsskog

    at
    12:31am January 17

    Og
    det med at jeg gikk til psykologen, det var fordi at jeg hadde
    overhørt i Oslo, i 2003, at jeg var forfulgt av noe
    ‘mafian’.

    Men så fortalte jeg det til søsknene
    mine, og onkelen min Martin Ribsskog, i 2005.

    Og det står
    jo ikke noe i avisene, om noe ‘mafian’.

    Så da trodde han
    onkel Martin, at jeg var blitt sinnsyk, og inbilte meg dette.


    han ville at jeg skulle gå til lege og psykolog.

    Og jeg
    sa det var greit, for å roe ned han onkel Martin, sånn at
    skulle skjønne at jeg ikke tullet, med det ‘mafian’-greiene,
    men jeg ville at han skulle ta det alvorlig da.

    Det var derfor
    jeg gikk med på det.

    For jeg regnet med at da ville
    onkelen min kunne bli forklart, at det ikke var jeg som hadde klikka,
    av psykologen da.

    Mer om det ‘mafian’-greiene i denne linken
    forresten:

    https://johncons-blogg.net/2009/01/jeg-sendte-en-ny-anmeldelse-til-oslo.html

  • Enda mer fra Nevlunghavn. (In Norwegian).

    Photos
    from Costa del Nevlunghavn

    Photo
    3 of 18
    |Back
    to Group
    |See
    All Photos

    Drag
    the corners of the transparent box below to crop this photo into your
    profile picture.

    Click
    on people’s faces in the photo to tag them.

    Added
    by you
    to the group "
    Costa
    del Nevlunghavn
    "

    Share

    Tag
    This Photo
    Edit
    This Photo
    Remove
    This Photo

    Added
    May 16, 2008

    Comment

     Erik
    Ribsskog

    at
    12:52pm May 16

    Her
    er fra Nevlunghavn, sommeren 83.

    Det er bestefaren min
    Johannes, og søstra mi, og katta mi.

    Vi var fra Berger
    i Svelvik, jeg og søstra mi, men farmora mi, var ikke så
    glad i katter, så jeg tok med katta.

    Fattern lot meg bo
    aleine, fra jeg var ni osv., så det var greit å ha katt
    osv., da i det minste.

    Så fikk jeg penger til å
    kjøpe mat til katta osv., og meg selv da, hele tida da.

    Det
    var på loftet her som at de russiske kameraene lå, som
    jeg har kommentert på et annet bilde.

    Bestefaren min
    Johannes, han døde i Spania, i 85, mener jeg det må ha
    vært.

    Bestemora mi, skreiv i hvertfall at han døde
    to år etter det her, på et av bildene.

     Erik
    Ribsskog

    at
    11:45pm January 16

    Bestefar
    ser litt trist ut på det bildet her.

    Det er sikkert
    fordi at når bestemor Ingeborg skal ta bilder, da driver hun å
    manøvrer og dirigerer og maser høl i hue på folk,
    til de sitter akkurat som hun sier da.

    Så jeg husker jeg
    prøvde å roe ned katta, under bilde-takinga, for jeg var
    bekymra for at katta skulle bli vettskremt av den masinga til
    bestemor Ingeborg.

    For katta var bare vant til å bo hos
    meg i Leirfaret på Bergeråsen da.

    Mens søstra
    mi bodde i Havnehagen på Bergeråsen, sammen med faren
    vår, i huset til Haldis, dama hans, og hennes barn, Jan og
    Christell bodde også der.

    Så jeg var ikke så
    flink til å gå klær og sånn.

    Den grå
    genseren der var alt for kort på armene og sånn.

    Mens
    søstra mi er kledd i rosa, så hun var moteriktig kledd,
    ifølge 1983-moten som jeg tror dette bildet er fra.

    Sommeren
    83 antagelig.

    Da dukket det også opp en eske med
    russiske kamera opp på loftet der ja, i huset der.

     Erik
    Ribsskog

    at
    11:48pm January 16

    Det
    sa bestemor ifjor, at var fra en fyrvokter, som bodde der før
    de flytta inn, i 75 ca.

    Stefaren vår, Arne Thormod
    Thomassen, hadde rådet besteforeldrene våre å
    flytte dit fra Sætre i Hurum.

    Det er faren til Axel
    Thomassen, halvbroren min, som er kokk på resturant Oskar
    Bråten på Thorshov.

    Men Axel var ikke født
    da, i 1975.

    Og i 1983, så bodde Axel hos Arne og Mette,
    i Drammen eller på Røa eller i Parkveien, så vi
    hadde ikke så mye med Axel å gjøre da, jeg og
    søsteren min, så Axel var ikke med, han var nok i Oslo
    antagelig.

    Men men.

    Jeg har et annet bilde hvor man ser
    bedre at den genseren er for liten for en 13-åring.

    Jeg
    skal se om jeg finner det.

     Erik
    Ribsskog

    at
    11:54pm January 16

    Arne
    Thomassen pusset også opp det huset, husker jeg.

    Jeg
    husker vi var der, i 75, eller noe, da han pusset opp peisestua, som
    det het vel.

    Noe sånt.

    Bak der bestefar står,
    så var det en ekstra inngangsdør, og da kom man inn i
    det rommet, hvor jeg husker at han stefaren vår, Arne Thomassen
    dreiv og bytta gulvet, var det vel, med noen folk i firmaet hans tror
    jeg, i 1975, eller noe.

    Så sånn
    var det.

  • Mer fra Nevlunghavn. (In Norwegian).

    Photos
    from Costa del Nevlunghavn

    Photo
    17 of 18
    |Back
    to Group
    |See
    All Photos

    Drag
    the corners of the transparent box below to crop this photo into your
    profile picture.

    Click
    on people’s faces in the photo to tag them.
    Carola will be
    asked to approve all tags before others can see them.

    Added
    by
    Carola
    Edwardsen

    to the group "Costa
    del Nevlunghavn
    "

    Share

    Tag
    This PhotoReport This Photo

    Added
    April 26, 2007

    Comment

     Erik
    Ribsskog

    at
    4:00pm May 16

    I
    det gule huset der, så var matbutikk før, hvis jeg ikke
    husker helt feil.

    Jeg var hos besteforeldra mine en sommer, på
    70-tallet, tror jeg det her må ha vært.

    Og da var
    ikke søstra mi med, mener jeg å huske.

    Men da
    klarte jeg å dra med bestefattern ned bakken der da, og til den
    butikken, for da var det lørdag, og da skulle jeg ha
    lørdagsgodt.

    Men det var egentlig en ganske kjedelig
    butikk.

    Den var morsommere den som var nede ved havna
    der.

    Men bestefattern likte best den butikken der, så da
    ble det til at vi gikk dit.

    Det var egentlig en rar
    lørdag.

    Det var ingen i huset som prata, og
    bestefattern var liksom i sine egne tanker, men han hørte på
    meg, når jeg forklarte det her, med at det var lørdag,
    og da skulle jeg ha godteri osv.

    Selv om det var ikke som en
    vanlig lørdag, fordi det var en litt trykket stemning, i
    huset, husker jeg.

    Og det var ikke sånn, som hos muttern
    eller fattern eller farmora mi, at TV-en stod på alltid, så
    det var litt uvant der.

     Erik
    Ribsskog

    at
    4:01pm May 16

    Sorry
    hvis jeg skriver mange kommentarer forresten, får litt
    flashback her, jeg skal se om jeg klarer å skjerpe meg.

    Report

    Randi
    Rudskjaer

    at
    10:39pm January 16

    jeg
    har også handla i butikken der med farfar.. maste meg til en
    liten dukke 🙂 men det var slutten av 80-tallet…

     Erik
    Ribsskog

    at
    11:12pm January 16

    Ok,

    det
    var på 70-tallet det her.

    Da var det snø og is om
    vinteren.

    Så jeg og søstra mi fikk kjeft av
    mormora vår, bestemor Ingeborg, fordi vi ikke sklei ned den
    bakken der på skoa, istedet for å gå ned, for de
    lokale ungene i Nevlunghavn dem sklei ned bakken da, sa
    bestemor.

    Jeg og søstra mi var på besøk
    fra Larvik, med bussen, sånn i 1977 eller 78 eller noe vel.

    Og
    i Larvik så var dem nok flinkere til å fjerne is fra
    sånne bakker, så vi fiksa ikke det gitt.

    Jeg vet
    ikke hva det heter når man skal skli på beina ned en sånn
    bakke?

    Det heter kanskje bare skli på beina.

    Det
    er mulig.

    Med vennlig hilsen

    Erik
    Ribsskog

  • StatCounter: Noen søker på ‘erik ribsskog er tater’, på Google. (In Norwegian).

    StatCounter: Noen søker på ‘erik ribsskog er tater’, på Google. (In Norwegian).

    http://www.google.no/search?hl=no&q=erik%20ribsskog%20er%20tater&btnG=S%C3%B8k&meta=

    Nei, jeg er nok norsk og ikke tater.

    Men jeg hadde en morfar, som het bestefar Johannes.

    Og som bodde ute i Nevlunghavn, fra ca. midten av 70-tallet.

    Og da, da vi var på besøk der, når jeg var sånn 4-5 år, så kunne han si sånn, for morro skyld da, som ‘du din røver’ og ‘du din tater’, til meg.

    Men det var nok fordi at bestefar Johannes vokste opp 1920-tallet, og da var det nok mer vanlig å si sånne ting, som å kalle noen tater, enn det er nå.

    Så sånn er det.

    Bestefar Johannes skrev også en bok, som het ‘Mannen i skogen’.

    Og bestefar Johannes døde i Spania, i 1984, eller noe, tror jeg det var.

    Han og bestemor Ingeborg bodde i Spania om vinteren, noen år på 80-tallet.

    Men men.

    Men da jeg var sånn 16-17 år, i 1986 ca., var det kanskje.

    Da gikk jeg på handel og kontor på videregående.

    Og da måtte vi ha skrivemaskin hjemme.

    Så da kjøpte jeg en ganske nerdete Casio skrivemaskin, med innebygd minne, på Lauritzen bokhandel i Drammen, da jeg fikk stipend fra lånekassa, til å dekke skolemateriell osv.

    For det var med innebygd minne osv., på den skrivemaskinen, så man kunne faktisk skrive ut den samme stilen flere ganger, for eksempel.

    Og det syntes jeg var litt artig på 80-tallet da, for det her var før PC ble vanlig, for eksempel.

    Men men.

    Men da fikk jeg i oppdrag, av bestemor Ingeborg, å skrive bestefar Johannes’ bok, ‘Mannen i skogen’, inn på maskin da.

    For bestefar Johannes hadde skrevet den boka med håndskrift da, i noen sånne hefter da.

    Så da satt jeg om kveldene, etter skolen, og skreiv kanskje noen sider hver dag da, i noen måneder, da jeg var sånn 16-17 år.

    Så jeg ikke noen vanlig ungdom som hadde moped f.eks.

    Men men.

    Men jeg pleide å kjøre en del båt om sommeren da, det syntes jeg var artig.

    Jeg likte bedre å kjøre båt enn bil og ihvertfall bedre enn å kjøre moped, for jeg syntes fjorden var så digg om sommeren.

    Men men.

    Mer da.

    Jo, da ble den boken refusert av forlagene, fordi bestefar Johannes, hadde skrevet om en som het ‘Sorte mand’, i boka.

    Altså en neger.

    Men det er vel ikke lov å si.

    Så en afrikaner da, fra sør for Sahara.

    Men men.

    Så da ble boken refusert fra forlagene, som bestemor Ingeborg sendte dem til, for det var ikke lov å ha folk i boka som het ‘Sorte Mand’.

    Men men

    Og den boka, den leste bestefar Johannes opp for meg og søstra mi, da vi var sånn 4-5 år.

    Så det var veldig artig husker jeg.

    Det var på samme tida at han kallte meg masse rare ting som ‘røver’ og ‘tater’ da.

    Så jeg husker jeg syntes bestefar Johannes var ganske artig.

    Noen ganger så løp han etter meg i hagen i Nevlunghavn, som om vi lekte sisten nesten.

    Bestemor Ingeborg, hun var mer alvorlig, men hun kunne kanskje lese ‘Den grimme ælling’, eller hva den boka heter på dansk, ‘den stygge andungen’, av H.C. Andersen, siden hun var dansk.

    Men det var nok det lengste hun kunne gå.

    Så jeg må si jeg ble ganske trist da jeg tilfeldigvis møtte Pia og Christell, en gang jeg skulle til skolen.

    Og da sa søstra mi at bestefar Johannes var død.

    Så det var på Bergeråsen på 80-tallet.

    Da hadde dem ikke giddi å gå opp til meg i leiligheten jeg bodde aleine i, i Leirfaret, kvelden før, for å fortelle det her, men neida, de fortalte det på veien til skolen, så det var jo artig.

    Det hadde vært bedre å vite sånt om kvelden, så hadde man noen timer før man måtte på skolen, men det gikk altså ikke.

    Så sånn var det.

    Moren min skulle også ha meg til å skrive inn en bok, på PC, det første året jeg bodde på St. Hanshaugen, i Rimi-leilighetene der, på 90-tallet.

    Og Christell skulle en gang ha meg til å skrive inn særoppgaven hennes om Australia, da hun gikk i 9. klasse vel, på 80-tallet.

    Da tror jeg til og med Haldis var en tur oppe i leiligheten hvor jeg bodde, for hun passet nok på at Christell fikk orden på skolearbeidet da.

    Men jeg prøvde meg ikke noe på Christell, for jeg visste ikke hvordan slekta ville reagert, hvis jeg hadde gjort det, siden moren hennes var sammen med faren min.

    Og jeg tror ikke jeg krevde noe betaling engang for å føre inn den særoppgaven.

    Det er mulig.

    Jeg mener Christell fikk M, eller M-, på særoppgaven om Australia, det er mulig.

    Noe sånt.

    På 90-tallet, så var Christell på jorden rundt reise, sammen med en venninne.

    Og da hadde hun visst jobbet på strippebar, i Australia.

    Men bare med å servere, mener jeg hun sa.

    Men hun virka så blasert, eller hva det heter.

    Litt sånn at hun hadde fått en overdose av inntrykk osv.

    Noe sånt.

    Den gangen jeg prata med henne, etter at hun hadde vært på jorden rundt-reise.

    Hun fortalte at det var ikke noe fint i New York, det var skuffende, det var omtrent som i Europa.

    Hun fortalte at da de hadde sittet på kameler, gjennom ørkenen, eller hva det var.

    Da hadde de brukt venstrehånda, som toaletthånd.

    Og det hadde Christell fortsatt med, selv etter at de bodde på hotell i Østen.

    Så hun ble så vant til det systemet fra ørkenen.

    Så sånn var det.

    Så jeg vet ikke hvor smart det er å sende damer aleine på sånne turer.

    Hun hadde også sittet på med en bil som var i videoen til den svenske fotball-VM sangen.

    Til fotball-VM i USA, i 1994.

    Og bodd sammen med de svenske folka som eide den bilen, i California, under fotball-VM, mener jeg det var.

    Så det var i 1994 det her, da Christell var sånn 21-22 år.

    Men men.

    Og hun hadde sitti i en bar, fortalte hun, da Norge spillte 0-0 mot Irland, og røk ut av VM.

    Og hun var så flau over å være norsk da, for Norge spillte så kjedelig.

    Jeg var vel ikke helt enig i det da.

    Men jeg gadd ikke å krangle.

    Jeg var enig i at Norge spilte dårlig.

    Men, jeg syntes det var bra av Norge, med Drillo som trener, å komme seg til VM.

    Som et lite land, langt mot nord, med bare fire millioner innbyggere.

    Så var det en prestasjon i seg selv, mente jeg.

    For Norge hadde ikke vært i fotball-VM, på veldig mange år.

    Hvis de hadde vært i fotball-VM i det hele tatt, før 1994.

    Så jeg syntes ikke det var noe å skamme seg over, å være norsk.

    Jeg var enig i at Norge spilte dårlig mot Irland.

    Så det kunne man kanskje skamme seg over.

    Men, man burde egentlig, totalt sett, ikke skamme seg over å være norsk, pga. av fotballlaget, i 94.

    For det var egentlig veldig bra av Norge, med fire millioner, ganske langt nord i Europa, å komme til Fotball-VM i det hele tatt.

    Det er vel omtrent som om et land fra Afrika hadde kommet med blant de beste i stafetten i Ski-VM.

    Noe sånt.

    Og så hadde afrikanerne begynt å skamme seg, fordi de ikke vant?

    Nei, det er bare dumt.

    Så da syntes jeg Christell var litt dum.

    Men jeg sa ikke noe, for jeg orka ikke å krangle, og jeg tenkte på alt det andre greiene hun hadde sagt fra den reisen.

    Så sånn var det.

    Så det var nok anderledes i gamle dager, i Norge, som på f.eks. 1910 og 1920-tallet, da bestefar Johannes vokste opp.

    Da kunne folk si både ‘sorte mand’ og ‘tater’ uten at dem fikk kjeft av noen sosialister.

    Og jeg skjønner egentlig ikke det så bra selv.

    Hvis man har lært at det heter ‘neger’, f.eks, på norsk.

    Da må man vel få lov å si det.

    Men jeg husker søstra mi, på 90-tallet, da vi bodde på Ellingsrudåsen.

    Hun er sosialist.

    Og hun sa plutselig en dag, at det ikke var lov å si neger.

    ‘For det liker de ikke å bli kallt’.

    Men hvem skal bestemme hvilke ord vi har i Norge da?

    Jeg husker jeg fikk bakoversveis, av å høre, at det ikke lenger var lov å si neger.

    Hva skulle man si da liksom?

    Det er helt håpløst mener jeg.

    Altså hvis man lærer på 1970-tallet, at det heter ‘neger’.

    Også får man høre på 1990-tallet, at det ikke er lov å si neger.

    Også sier ikke sosialistene hva det er lov å si istedet.

    Nei, det er helt håpløst.

    Altså, folk i Norge, som lærer at i Norge, så heter det neger, de burde få lov å si neger og, i resten av livet sitt.

    Uten at noen sosialister skal få lov å sette seg over oss vanlige folk, og fortelle oss vanlige folka, hvilke ord det er lov å bruke.

    Det er helt teit.

    Altså, jeg hadde skjønt det hvis det var negerne som sa, ‘vi liker ikke å bli kallt negre’.

    Men neida, det er ikke negerne som sier det.

    Neida.

    Det er sosialistene som sier at ‘de (negerne) liker ikke å bli kallt negre’.

    Det er helt bakvendt, spørr du meg.

    Hvor blander sosialistene seg inn i det?

    Folk blir jo nervøse, hvis de må tenke seg om, før hvert ord de sier, i tilfelle det skal komme en sosialist med rød penn, og rette orda man sier.

    Nei, det er et overgrep fra sosialistene, vil jeg si.

    Jeg mener det er på høy tid, å ta livet sitt tilbake fra sosialistene, og be de pelle seg visst sted, hvis de begynner å sette seg over deg, og begynner å rette på hva du sier.

    Det har dem ingen rett til, å leke gud, å sette seg over deg.

    Så da kan sosialistene pelle seg tilbake til Kreml, eller hvor dem kom fra, og holde kjeften sin.

    Det er min mening.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Ja, mens man fortsatt venter på at politiet skal fortelle hva som foregår, så kan man jo blogge om mat. (In Norwegian).

    Ja, mens man fortsatt venter på at politiet skal fortelle hva som foregår, så kan man jo blogge om mat. (In Norwegian).

    Engelsk mat har ikke så bra rykte, men idag så synes jeg at maten ble ganske bra her.

    Jeg lagde noe som så nesten ut som norsk mat, synes jeg.

    Det er karbonadedeig fra Marks and Spencers og kokte nypoteter fra Tesco, og noe saus, som jeg steika karbonadedeigen i, som egentlig er for kylling, men som passa til karbonadedeig og, det er noe tomater og gulerøtter og sånn.

    Så det ble nesten som kjøttkaker og poteter med gulerøtter.

    Så det var ikke dårlig.

    Jeg ble såpass fornøyd med smaken på den her maten, så jeg gikk inn på kjøkkenet og fisket opp emballasjen til maten fra søplebøtta, for å skrive om det på bloggen da.

    Så det anbefales ikke, hvis man ikke har ganske rein søplebøtte selvfølgelig.

    Men det har seg sånn her, at jeg må levere søpla, hos en resturant, i nabobygget.

    Med uteservering.

    Så det er ikke så ofte man gidder å spasere foran en fullsatt uteservering med søpplesekker.

    Så oftest så leverer man søpla enten før eller etter resturantens åpningstid da.

    Resturanten heter forresten ‘Lady of Mann’, som er et navn som er tatt etter en båt som gikk mellom Liverpool og Isle of Man, tror jeg.

    Og den ligger i Dale St., så det er nesten som å være i Norge noen ganger.

    Men men.

    Bortsett fra at i Norge, så hadde nok ikke leieboerne funnet seg i å måtte ha så tungvint levering av søppel.

    Men men.

    Men det medfører da, at noen ganger blir søpla liggende i en uke kanskje, før man før sjangs til å hive den.

    Så første sommeren jeg bodde her, så fikk jeg fluer i huset.

    Så da kjøpte jeg masse anti-flue greier og ble kvitt dem.

    Men, det viktigste for å bli kvitt dem, var at jeg startet å nesten, hva heter det, ikke resirkulere søpla, men kildesortere søpla.

    Omtrent som vi måtte de siste årene jeg jobba på Rimi.

    For der måtte vi hive organisk avfall i noen dunker, som gikk til grisemat osv.

    Så stakkars de grisene.

    For de dunkene lukta helt jævlig etter å ha stått i romtemperatur i en uke.

    Så der var det nok mye bakterier, så helsetilsynet burde kanskje ha slått til på det.

    Hvis det er noe som heter det.

    Men men.

    Men jeg gjorde det samme her da.

    Alt organisk avfall, det bare heiv jeg i dass.

    Så da ble jeg med en gang kvitt fluer og alt sånt.

    Det eneste som skulle til var litt kildesortering.

    Så nå kan jeg ha 4-5 søplesekker stående på kjøkkenet, uten at det blir noe lukt, eller noe, for jeg hiver bare alt av matrester i dass, uansett.

    Man må tilpasse seg litt, når man har sånne kronglete regler for hiving av søppel, som dem har her.

    For hvis man setter søpla utafor porten til resturanten, så er det feil det og.

    Da får man brev om at det er ikke lov, for the Council klager da på det, at noen da tar søpla og hiver den ut i gata.

    Noe sånt.

    Men men.

    Skal jeg se om jeg finner mer om den karbonadedeigen fra Marks and Spencer osv:



    Det her er altså noe sånn skotsk kjøttdeig.

    Og alt som er fra Skottland, det går for å være ekstra bra, iforhold til engelsk, her i Storbritannia, når det gjelder mat og sånn.

    Skottland blir nesten som Norge, sett fra England, iom. at det ikke er så overbefolka der, som i England og på kontinentet, så der går sikkert kuene og beiter på fjellet eller enga, eller noe sånt, og ting er reinere og mindre overbefolka enn i England da, hvor det naturen er mye mer kultivert, enn i Skottland, hvor jeg tror det fortsatt finnes en del villmark, eller halvveis villmark.

    Noe sånt.

    Og det her er karbonadedeig, fra noe som heter Angus okser.

    Så det er vel egen storfe-rase det da, som er kjent for å gi ekstra bra kvalitet på kjøttet da.

    Og denne karbonadedeigen er visst ikke fra melkekyr, men kun fra okser, som omtrent vandrer fritt, eller noe, da sikkert.

    Så det er nesten som biff eller indrefilet omtrent, av et slag storfe som skal være veldig bra da, eller ihvertfall har veldig bra rykte i England.

    Og det var også veldig bra karbonadedeig.

    Jeg tror ikke jeg har smakt så bra karbonadedeig eller kjøttdeig før.

    Det var omtrent som å spise ytrefilet som var malt opp, eller noe.

    Det var sånn at maten smelta nesten på tunga, eller hva man skal kalle det.

    Og ikke noe fettrester i maten, eller slintrer, eller noe.

    Så Marks and Spencers, de er veldig gode på mat egentlig.

    De har masse sånn her mat, som er veldig bra.

    Blant annet noen brett med kjøttpålegg, som er helt råe, med høykvalitets roastbiff og mye annet.

    Så det hadde jeg kjøpt hvis jeg hadde hatt råd, men det er ikke alt på Marks and Spencers som er like billig.

    Så da blir det mest til at man handler på f.eks. Tesco, som kan være bra de og.

    Men det er klart at når den beste maten blir solgt på Marks and Spencers, og andre kvalitets matbutikker, så kan ikke maten i alle de andre butikkene være like bra, så det merker man nok, hvis man går på Tesco, eller Asda eller Lidl og sånn, at de nok har billige priser, men på kvalitet så vinner nok Marks and Spencers omtrent hver gang.

    Men men.

    Og prisen?

    6 pund for 2 pakker av 450 gram karbonadedeig.

    Altså 60 eller 65 eller kanskje 70 kroner, for nesten en kilo karbonadedeig.

    Så det blir vel 75 eller 80 kroner kiloen.

    Og det er vel nesten det samme som vanlig kjøttdeig i Norge, hvis jeg husker riktig.

    Men jeg tror nok jeg ville valgt den skotske karbonadedeigen fra Marks and Spencer foran spis-kjøttdeigen på Rimi, for den smakte mye bedre faktisk, den fra Marks and Spencer, og det var ikke sånn der rusk og slintrer osv. i den.

    Så sånn var det.

    Skal jeg finne noen fler bilder her.

    Her er nypoteter, som er ferdig kokt, fra Tesco.

    De koster ca. tre kroner boksen.

    Nå kan man kanskje si at jeg burde ha kokt poteter selv, men jeg har aldri fått noe vane å koke poteter i Norge.

    Det har gått mest i ris og pasta-retter osv.

    Men jeg får se om jeg blir flinkere til å koke poteter også.

    Vi får se.



    Den her stekesausen er noe jeg har kjøpt på 99-pence butikken

    Der selger de varepartier da, så det er ikke sånn at de har absolutt de samme varene hver gang man handler der.

    Men derfor er det også billigere, siden de satser på varepartier, gjerne sikkert restpartier, som de har fått kjøpt billig da.

    Så de her som egentlig er kylling-sauser, de koster 99 pence for 2 glass.

    Så det er ca. 5 kroner glasset.

    De har masse rare stekesauser, som jeg ikke har sett før i Norge.

    Jeg pleier å se om jeg klarer å tyde ingredienslista.

    Og hvis det er noe som har et er mye tomater i, så pleier jeg å kjøpe det, for det har jeg hørt er ganske sunt, og er nyttig mat hvis man trenger å få tilbake litt overskudd og sånn da.

    Det er mye jern i tomater, har jeg hørt flere ganger, iløpet av de årene jeg bodde i Norge.

    Og jeg hadde mye problem med at jeg blødde neseblod, av en eller annen grunn, i oppveksten, så da fikk jeg høre det, av bestemor Ingeborg osv., at man skulle spise tomater.

    Så en gang jeg var 5-6 år, så blødde jeg neseblod der.

    Og da var det sånn, at bestemor hadde lagt aviser på gulvet, i hele det store huset i Nevlunghavn, neste gang jeg dro dit.

    Og en annen gang så hadde hun kjøpt mange kilo tomater, som hun forklarte inneholdt jern da.

    Og en tredje gang så forklarte hun at brune øyner var sånn at de var resistente mot blå øyner, eller noe.

    Noe gene-greier, når jeg gikk i første klasse.

    (At det etterhvert ikke ville bli noen flere igjen som hadde blå øyne, var det hun ville ha meg til å si.

    Vi hadde forøvrig lært noe lignende på skolen, på Østre Halsen skole, allerede samme året, altså i første klasse, husker jeg.

    For dette her med at den ene øye-fargen dominerte, ovenfor den andre, var ikke noe nyhet for meg, da bestemor foklarte meg om dette, husker jeg).

    Så hun er litt rar hun bestemor Ingeborg.

    Så jeg lurer på om det var noe mafia/illuminati-mobbing, det her med å legge aviser på gulvet i alle gangene i det store huset i Nevlunghavn, på skrått ovenfor bedehuset der, på 70-tallet.

    Hva bestefar Johannes sin rolle var, i det her, det vet jeg ikke.

    Så jeg skal vel være forsiktig med å legge all skylden på bestemor Ingeborg.

    Men om hun kan være noe Illuminati-greier eventuellt, det er mulig.

    Jeg får tenke meg på det.

    Vi får se.


    Her er klementiner, 2 nett for 2 pund, det er ganske billig, og noen av dem hadde veldig bra kvalitet osv., så det var bra, selv om det andre nettet måtte jeg hive, det var noe sånn mellomting av klementiner og appelsiner som var overmodne.

    Så sånn var det.

    Jeg kjøpte en firepakning øl, før jul.

    På Home Bargains.

    Det koster vel litt mindre enn tre pund.

    Så kanskje 25-30 kroner da, for den firepakningen.

    Og ølene er da nesten en halv liter.

    Og den her ølen er ekstra sterk da.

    Iforhold til vanlig pils da.

    Og er brygget i Blackburn, står det.

    Home Bargains er omtrent som 99-pence butikken, iom. at de har mye varepartier, som de kjøper billig og selger billig da.

    Så der kan man gjøre noen røverkjøp, på vanlige matvarer osv., som ‘bargains’ jo betyr.

    Men men.

    De har også et godt øl som er brygget i Liverpool, synes jeg forresten.

    Det er øl som heter Cains, eller noe.

    Det drakk jeg ute på byen en helg, for noen måneder siden.

    Og det var ikke noe sånt tamt, kjedelig øl, som f.eks., tja hva skal jeg si, Budweiser?

    Neida, det synes jeg ikke det var.

    Det var det litt smak på osv, mens det samtidig smakte godt.

    Men det er mulig det er jeg som var i bra humør.

    Jeg har ikke klart å finne det ølet i bokser eller i flasker i butikkene, men det er mulig det bare selges fra fat.

    Det er mulig.

    Det kan jeg prøve å sjekke opp.

    Men det ølet her hadde kanskje solgt bra i Norge, blant alle junkiene i Karl Johan osv., at man blir full og stein på en gang, det er vel ikke dårlig.

    Men men.

    Bare en dårlig vits på slutten her.

    Skal jeg se om jeg finner det bilde da:

    Nå får det være nok om mat for en stund, så får jeg se om jeg klarer å finne noe annet å skrive om.

    Vi får se.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • More from the ush.net message-board about my upbringing in Nevlunghavn etc.

    Re: A crazy person emails the queen
    by johncons on Tue Dec 30, 2008 5:33 am

    Tom U4EA wrote:
    Is there another forum you could post on perhaps?

    Well, it was you lot who brought me here by linking to my blog.

    But I admit that I lose a bit of temper by the attacks, so I’ll try to calm down a bit.

    So sorry if I went to far when I attack back.

    But anyway.

    Now, I’ve been thinking throught things a bit.

    There’s obviously some kind of war, but noone has leveled with me, so I don’t know where the fronts are.

    But, I think I have been used as a spy/target-guy, by the Government in Norway, without me knowing, before 2003 as well,
    when I overheard I was being followed by the mafia.

    I think this goes back to my upbringing in Larvik, in Norway.

    When I was five or six years, then my grandparents (Ingeborg and Johannes Ribsskog), and my mother (Karen Ribsskog), they
    were having some kind of plot, to test me, in the garden in Nevlunghavn.

    If I would tell on my sister if my grandmother gave me candy.

    But I knew that she would give me stick if I told on my sister, because I had gotten stick for things like that earlier.

    So I didn’t tell on my sister.

    And then my grandfather shaked his head, and the three of them, who had planned this scene, it’s obvious to me, in
    cooperation with my sister.

    So they must have told my sister to trick me, to then see if I would tell on her, if my grandmother gave me candy.

    I think this probably sounds dum for the people reading here.

    But they must have been some kind of spies.

    But I think they couldn’t use me, since I had control, even if I was down.

    Something like this.

    And when I was around eight, my mother brought me to the Police-station in Larvik, and I had to sit on the stairs
    outside the Police-station for 30-40 minutes.

    A police-officer went out, looked at me, sitting on the stairs, and went back in for the meeting with my mother,
    it must have been.

    And right after that I moved to my father.

    So maybe I’m being used as a spy by the Government since they know I have control, and that I’m very square, and
    don’t do phoney stuff?

    I don’t really know who it is that they are using me against, and how this work, but I’m being manipulated, so that
    I work in this and this job, where there are problems with mob etc., it seems.

    Both in Norway and Britain.

    So I have to try to think more about what’s really going on.

    Sorry again for the outburst earlier!

    I’ll try to behave a bit better in the future.

    Sincerely,

    Erik Ribsskog

    http://www.ush.net/board/viewtopic.php?f=4&t=229585&p=2914842#p2914842