Nå fikk jeg flashback til 90-tallet.
Søstra mi har jo vært inne i det somaliske miljøet i Oslo, må man vel si, siden begynnelsen av 90-tallet, da hun bodde på Grunerløkka sammen med Siv og Monica fra Røyken vel.
Så ble hun sammen med en somalisk kar ved navn Keyton da, som hun seinere fikk en sønn med.
Men de slo opp mens hun gikk gravid vel, og søstra mi Pia flytta til Ungbo-leilighet på Sofienberg.
Så en dag jeg var på besøk der, så dro Pia meg med i Sofienberg-parken, for å møte masse pene somaliske damer, som hun sa, husker jeg.
Det var en sommer på 90-tallet det her.
Kanskje sommeren 1995 eller 96(?)
Hvem vet.
Men jeg gikk i en kiosk, eller innvandrerbutikk, like ved parken, og kjøpte en is med hvit sjokolade, kom jeg på.
(For jeg og Christell og Tom-Ivar fra Bergeråsen, vi pleide å være på kjøpesenteret CC, i Drammen, på lørdagene, noen ganger, på begynnelsen av 80-tallet, da vi var sånn 10-11 år og sånn, før søstra mi flytta til Berger.
Det var fordi at mora til Christell, Haldis, (som var dama til faren min), og også mora til Tom-Ivar og dem, jobba på el-butikken, på CC.
Og da gikk vi rundt hele lørdagen og så i butikkene, og leika, på CC da.
Og da husker jeg at Tom-Ivar og dem viste meg at dem hadde hvit sjokolade, på CC Matsenter.
Og det hadde ikke vi sett før, så det husker jeg var nesten en sensasjon.
For all sjokoladen vi hadde sett, var jo sjokolade-farget da, og ikke hvit, så det syntes vi var spesielt, husker jeg, at dem hadde hvit sjokolade, på CC Matsenter.
Og dem sa vel at den sjokoladen var god osv., Tom-Ivar og broren hans Tore vel, fra Nord-Norge.
Så da fikk jeg dilla på sånn sjokolade da.
Så sånn var det).
Og da forsvant de somaliske damene, husker jeg.
Jeg vet ikke hva søstra mi mente med å dra meg med i parken for å møte de somaliske damene, skulle hun ‘hitche’ meg med en av dem, eller hva dreiv søstra mi med?
Hun er vel nesten mer somalisk enn norsk, hun søstra mi, må man kanskje si, siden hun er så inne i det somaliske miljøet, og har masse venninner som er somaliske osv(?)
At søstra mi er nesten mer muslim og somalier enn norsk, selv om hun er norsk, vel født i Drammen og vokst opp i Vestfold, av norske foreldre.
Så her har det skjedd noe med søstra mi, etter at hu flytta til Oslo.
Og min mormor, bestemor Ingeborg i Nevlunghavn, hun er sur på meg, fordi Pia er ‘somalisk’ da.
Men jeg hadde jo ikke så mye med Pia å gjøre, de første årene hun bodde i Oslo.
Vi var litt uvenner, for hun var ikke så høflig og hyggelig mot meg, de første årene jeg bodde i Oslo, og var på besøk på Sand på Berger, hvor farmora og søstra mi bodde osv. da.
Så mormora mi er helt på jordet der, mener jeg, når hun skylder på meg, for det her.
For søstra mi er jo faren min sin datter, og ikke min datter, jeg er jo en et år eldre storebror, og ikke faren til Pia da.
Men det skjønner visst ikke bestemor Ingeborg.
Men sånn er det vel, alle kan vel ikke skjønne alt.
PS.
Da Pia bodde på Berger, de siste årene, så var hun frik, eller ‘Depeche’, eller ‘Blackis’, som det ble kalt i Drammen.
(Men Pia hadde ikke noe sånn særlig frikete stil, hun hadde vel vanlige klær, men hun hang med frikene da).
Så da Pia flytta til Oslo, sommeren 1991, var det vel, etter at hun var ferdig med almenn, som hun hadde gått på Sande Videregående og på Drammen Gym vel.
Så flytta hun til en leilighet i Gamlebyen, sammen med 3-4 gutter og jenter, fra Røyken, som hun kjente fra ‘frike-miljøet’ i Drammen da.
Dette var mens jeg bodde på Ellingsrudåsen, på Ungbo, som er bofellesskap hvor kommunen leier ut rom, ganske rimelig, til vanlig ungdom.
Så jeg tenkte økonomisk, siden jeg var student, så det var derfor jeg havna i Ungbo-leilighet på Ellingsrudåsen da.
Det året var jeg som sagt student, og jeg jobbet også på OBS Triaden, i kassa, 2-3 dager i uka ved siden av studiene.
Jeg dro noen ganger ned til søstra mi, for å besøke henne, i Gamlebyen.
Men da, så var det en gang, som jeg måtte stå på gangen, i 10-15 minutter, før de i bokollektivet der, ville slippe meg inn.
Så gudene vet hva de drev med.
Pia skyldte meg også 500 kroner.
Og hun skulle betale tilbake de pengene, ved å vaske Ungbo, for meg, når det var min vaskedag.
Så hun fikk 100 kroner fradrag da, i gjelda, for hver vaskedag.
Så det funka greit, selv om jeg ikke tror Pia vaska så nøye, men hun hadde kanskje ikke lært å vaske ordentlig.
Det er mulig.
Mer da.
Jo, året etter.
Det året da Pia ble ‘somalisk’, tror jeg.
Eller skoleåret da.
Det var skoleåret 1992/93.
Og da var jeg i militæret, i Elverum.
Og da hadde Pia, og to Røyken-jenter, Siv og Monica, flytta fra Gamlebyen, og opp til Christies gate, på Øvre Grunerløkka.
Så jeg husker at jeg trava rundt en fredag, i permuniform fra militæret, rundt på Grunerløkka, for å prøve å finne Christies gate da.
Så jeg var hos Pia og dem, i noen helger, når jeg var i militæret.
Jeg var med dem ut på byen og sånn og, et par ganger.
Og da skulle de absolutt på Jollys, de her Røyken-jentene og søstra mi.
Så jeg satt noen helger, som jeg hadde fri fra militæret, da satt jeg på Jollys, sammen med søstra mi og Siv og Monica, og resten var vel utlendinger.
Så det var litt spesielt vel.
Men, han tremenningen min i Lørenskog, Øystein Andersen, han var også i militæret, det samme året.
Så jeg kunne nesten ikke dra å henge med han og Glenn Hesler og noen andre folk fra Lørenskog, som jeg hadde pleid å henge med, da jeg jobba på OBS Triaden.
Nei, for Øystein var jo i noe marine-greier, lurer jeg på, på Madla, tror jeg, ved Stavanger.
Og han Magne Winnem, han som jeg kjente fra skolen i Drammen.
(Også fra Røyken).
Han var jo nesten gift, på den tida her, så han var det ikke så artig å gå ut å feste med for eksempel.
Han satt mest hjemmer på Nordstrand vel, og så på video, (på min videospiller, som jeg lånte han mens jeg var i militæret), sammen med kona si Elin, som han vel da var forlovet med.
Noe sånt.
Så derfor hadde ikke jeg noen folk å dra å besøke, og prate med, de helgene jeg hadde fri fra militæret.
Så derfor dro jeg å besøkte søstra mi og Siv og Monica, fra Røyken da, noen ganger.
Men jeg var ikke helt meg selv, på den tida her.
For jeg var ganske tynn som ungdom, så i infanteriet var det ganske tøft, og mye som skjedde.
Så man glemte omtrent hvem man var tilslutt.
Og jeg hadde også noen troppsbefal, som hakka en del på meg, av en eller annen grunn.
Så det var ikke sånn at jeg fortalte søstra mi, og Siv og Monica, at dem ikke fikk lov å gå på Jollys, for eksempel.
Neida, dem hadde nok ikke hørt på meg, en sliten ung mann, som ikke hadde noen venner å henge med, eller familie, og som var sliten fra militæret, og som ikke helt skjønte hva som foregikk i Christies gate der.
Så jeg klagde ikke på dem, jeg bare hang med dem, og prøvde å skjønne hva dem dreiv med.
Men dette var nok året som Pia ble ‘somalisk’, mens jeg var i militæret.
Men det var nok ikke så mye jeg kunne gjort med det.
Jeg nevner dette, siden mormoren min, Ingeborg Ribsskog, i Nevlunghavn, hun klandrer meg for dette, at søstra mi fikk barn med en somalier, Keyton, osv.
Men jeg var jo i militæret.
Og året før, så studerte jeg og jobba ganske fælt.
Jeg hadde litt dårlig råd og sendte et brev til bestemor Ingeborg, i Nevlunghavn, om hun kunne hjelpe meg, så jeg slapp å jobbe så mye, mens jeg tok eksamenene.
Men det ville hun ikke.
Hun begynte å prate om at jeg måtte slutte å røyke, (som søstra mi hadde påvirka meg til å begynne med, må jeg vel si).
Men det er jo ikke så lett for en ung person å slutte å røyke midt i eksamensstria og det siste året på høyskole osv., så det så jeg på som nesten umulig.
Det var liksom noe jeg ikke hadde tenkt på engang.
Å slutte å røyke da, det måtte jeg eventuelt ha forberedt meg til, vil jeg si.
For, jeg trodde jeg skulle få mer støtte av familien, når jeg studerte.
Jeg hadde ikke tenkt på det som noe problem.
For det var jo under jappetida osv., som jeg bestemte meg for å gå på privat høyskole da.
(NHI).
Og jeg kjente ikke dette systemet, med høyskoler og universiteter i Oslo, så bra.
Så det ble bare sånn, at jeg begynte på NHI da.
Rådgiver på Gjerdes Videregående, en med krøllete mørkt hår, han ga meg ikke noe informasjon, i møte, som jeg ba om.
Han bare satt der omtrent.
Så det var mye rart.
Men at jeg skal ha skylda for at søstra mi traff Keyton osv., mens jeg var i militæret og sånn, det synes jeg er litt tullete.
Så hun der mormora mi, i Nevlunghavn, Ingeborg, hun er nok litt skrullete, tror jeg, som også han sønnen hennes, Martin Ribsskog, pleier å si.
Noe er det ihvertfall.
Så sånn er det.
PS 2.
Her er det merke som vi hadde på perm-uniformene, da jeg var i militæret, i Elverum:
Det er fra det opplandske regiment, leste jeg på nettet, et regiment som har kjempet mot både svenskene og tyskerne under andre verdenskrig, opp gjennom historien.
Men dette merket var ikke fint nok, å gå med, på uniformen, for Øverland og de andre folka i troppen.
(Jeg mener å huske at det var Øverland som stod i spissen for de som ville at vi skulle gå med Nato-genser til permuniformen).
Så alle i troppen måtte kjøpe NATO-genser, til 200-300 kroner, eller noe vel, for den var så fin å ha på toget og sånn da, skjønte man.
Så sånn var det.
Selv om noen også tok bussen vel.
Men men.
Mer da.
Jo så det må være noe galt, tror jeg, i Oslo og landet, når alle heller vil gå med Nato-genser, enn perm-uniform med Birkebeiner og vel også norsk flagg på.
Men det er mulig det er noe greier jeg ikke skjønte da.
Jeg har så overfølsom hud jeg, husker jeg en lege i Svelvik sa, i 1980, eller noe.
Så jeg reagerer på ull.
Og vi hadde ullgenser, som del av oppakningen da, om vinteren osv.
Men da brukte jeg heller NATO-genseren, husker jeg, istedet for ullgenseren, for jeg klødde så jævlig av den ullen.
Natogenseren, den hadde ikke så grov ull, eller hva man skal kalle det, den klødde ihvertfall mindre, enn ullgenseren, husker jeg.
Jeg havna i infanteriet, med ullgenser og det hele, enda jeg opplyste på sesjon i Drammen i 1988, var det vel, at jeg var allergisk mot ull da, (som man vel må si at jeg var da), siden jeg ikke fiksa sånne stil-longs og sånn, da jeg var 10 år osv.
Men ‘klødde ihjel’ av sånne, og også av ullgensere.
Så sånn var det.
