johncons

Stikkord: Ingeborg Ribsskog

  • Mora mi hadde kontrollen, iforhold til faren min. (In Norwegian)

    Sånn som jeg skrev om, i den forrige bloggposten, så hadde mora mi kontrollen, iforhold til faren min.

    På den måten, at faren min gjorde som mora mi sa.

    Mora mi sa, at jeg måtte begynne å spille fotball, et halvt år etter, at jeg hadde flytta til faren min.

    Og mora mi dukka også opp seinere, og skulle kommandere mer da.

    Så mora mi ville visst ikke at jeg fikk roen på meg, må man vel si.

    Noe sånt.

    Mora mi dro ofte på ferie, aleine, til London osv., i en uke av gangen osv., på 70-tallet.

    Da var jeg og søstra mi, hos Gran-familien, i Stavern.

    Som det nok var noe med.

    Vi var hos søstra til han i Sandefjord, som startet Grans bryggeri.

    (Og dem må vel ha vært kommunister, de Grans-folka, hvis man ser på Grans butikkene, som jeg husker fra Drammen blant annet, for faren min og Haldis, de hadde vannsengbutikk, i samme gata som Grans der.

    Og jeg husker også Grans-butikken fra Elverum forresten, hvor vi pleide å gå forbi, når vi gikk 1-2 mils marsjer, med tung pakning, osv., i infanteriet, under førstegangstjenesten.

    Jeg pleide å høre på Metallica osv., på walkman.

    Så sånn var det.

    For jeg var også med faren min på ferie, til Jugoslavia, sommeren 1980, før jernteppe falt, så jeg husker hvordan de ‘ekte’ kommunistbutikkene, i Jugoslavia, så ut, og det var vel ikke så helt ulikt de Grans-butikkene, vil jeg si.

    Selv om de nok kanskje hadde bedre utvalg i kommunistbutikkene i Jugoslavia, i 1980.

    Det vil jeg nok si.

    Og bestemor Ingeborg og bestefar Johannes, i Nevlunghavn, de kjøpte også mye Grans-brus.

    Grans Champagnebrus, det var en stor slager hos dem, husker jeg, til søndagsmiddagene da.

    Og faren min, han har vel i alle år, vært en veldig stor fan av grans øl, ihvertfall av det jeg kan huske.

    Dem pleide å ha et par kasser Grans-øl, stående, i garasjen til Haldis.

    For faren min likte ikke at ølet var for kalt, det skulle stå i boden eller garasjen da.

    Og de Grans-kassene, de ble nok bytta ut ganske ofte.

    Og det gikk også mye i sånne 0.7 liter øl, Aass fatøl osv., fra ‘vanlige’ matbutikker.

    Så hvordan faren min og Haldis fikk råd til å kjøpe så mange eiendommer i Drammen, når faren min drakk så mye, det vet jeg ikke.

    Men man kan vel ikke forstå alt.

    Så sånn var det.)

    Og så dukka mora mi opp, etter en uke i London, eller noe, med gaver da, som varierte fra en sor-bits tyggegummipakke til leker da.

    Så sånn var det.

    En gang, etter at jeg flytta til faren min, så fikk jeg også leker fra London, så denne aleine-ferieringa, til mora mi, den må nok ha fortsatt på 80-tallet også.

    Så sånn var det.

    Så det må nok ha vært noe med mora mi.

    Nick Ewans, han påståtte amerikanske private etterforskeren.

    Han sendte meg også en e-post med en artikkel fra Aftenposten, på 80-tallet, da morfaren min, husker jeg, Johannes, hadde etterlyst mora mi, for hun forsvant, etter at søstra mi også hadde flytta til Berger, og mora mi bodde aleine i Larvik.

    Søstra mi hadde rømt til en dame, som var ukjent for meg, og klagd på mora mi, og så måtte hu flytte til Bergeråsen hu og.

    Men nå ser jeg korrekturene, av et Illuminati-nettverk i familien min.

    Bestemor Ingeborg, mora mi, og søstra mi.

    At bestemor Ingeborg, som var i Tyskland, under oppveksten sin, etter at faren hennes tok med familien til Tyrol, på 30-tallet, i et eller to år.

    Bestemor Ingeborg, hun må nok ha blitt smitta av Illuminati der.

    Og så har hun videreført dette til mora mi, som nok må ha videreført dette til søstra mi da.

    Noe sånt.

    Selv om jeg ikke er helt sikker på om mora mi og bestemora mi og søstra mi, var i det samme greiene.

    Hm.

    Men Ingeborg og søstra mi, er nok i det samme Illuminati-greiene.

    Og det er noe med tanta mi, Ellen og, at hun nok er med på det og.

    Noe sånt.

    Og at mora mi kanskje kontrollerte faren min nesten da.

    Jeg husker en gang, på 70-tallet, da jeg og søstra mi, hadde vært hos faren vår, på ferie.

    Om sommeren vel.

    Og da, når vi skulle til faren vår, eller hjem igjen.

    Da, så spurte mora mi, faren min, (kanskje fem år etter at dem ble skilt).

    Om faren min kunne bli der en natt.

    Og da lå faren min over hos mora mi, i huset i Jegersborggate, kanskje fem år etter at dem ble skilt.

    Og da var vel egentlig mora mi sammen med Arne-Thormod Thomassen.

    Men han dreiv med bygging og sånn, så han bodde i mange måneder, og nesten år, i Oslo, i 1978 da.

    Så sånn var det.

    Så her var det mye rart, som man må prøve å skjønne mer av vel.

    Vi får se.

    Kanskje han mannen til Ellen, Reto Savoldelli, fra Sveits, som hadde flere damer, tror jeg, nede i en landsby der, hvor jeg og søstra mi, (og kusina vår, Rahel), var på besøk, uten å få middag, en dag, da vi var på besøk hos tanta vår i Sveits da.

    Her ligger det nok noen ugler begravet, eller hva det heter.

    Så sånn er det.

    Vi får se.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Sommeren 1978, da var jeg og søstra mi og mora vår og stefaren vår, Arne Thormod, vi dro på ferie, til København.

    Men, da må Arne Thormod, ha flytta til Oslo, for å jobbe, høsten 1978 da.

    Og jeg mener det var sommeren, den gangen, da faren min lå over hos mora mi, i Jegersborggate.

    Og jeg bodde bare i Jegersborggate, fra 1978 til 1979, for vi bodde på Østre Halsen, før det.

    Så sånn var det.

    Og da jeg dro til mora mi på ferie, etter 1979, da tok jeg nesten alltid toget.

    Så sånn var det.

    Men broren min, Axel, han ble jo født, i november 1978.

    Jeg har jo skrevet, på blogger før, at jeg lurer på om han var en ‘bytting’.

    Ei venninne av mora mi, husker jeg, kommenterte også det, i Jegersborggate, at mora mi ikke så gravid ut, på bildene fra København.

    Men men.

    Det var ganske ofte, at mora mi hadde venninner der, det var ihvertfall ikke helt sjeldent.

    Og jeg pleide å sitte å høre på, at dem prata, i stua.

    En gang, så krafsa det i veggene, og da sa mora mi, at dem som bodde der før oss, hadde mista et marsvin.

    Men jeg sa at det var rotter, for det var det dem vanligvis sa, når det ikke var gjester der.

    Og mora mi pleide alltid å være useriøs og tulle med noe da.

    Så jeg passa på henne, og forklarte at nå jugde hu, og sa strengt da, ‘nei, det er rotter’.

    Og hva gjorde mora mi da?

    Da begynte hu å le da, for det syntes hu var morsomt og komiskt da.

    Så hu var litt sånn sofistikert og underfundig, hu mora mi, så det var ikke så lett å skjønne seg på henne.

    Men da lo hu bare da.

    Så sånn var det.

    Men Axel må da ha blitt unnfanget, November minus ni måneder.

    Hm.

    I februar 1978 da.

    Men hvis faren min var der, i august(?), eller noe, å lå over, hos mora mi, når Arne Thormod var i Oslo.

    Da burde jo mora mi ha vært mars, april, mai, juni, juli, august.

    Kanskje fem måneder på vei med Axel da.

    Hvis det her var i august da, som jeg kanskje ville tippe at det var vel.

    Noe sånt.

    Det kunne kanskje ha vært på våren og.

    Hvem vet.

    Men da kanskje faren min veit det, om Axel er ‘bytting’ da.

    Hvis det her skjedde i august, så burde vel faren min ha merka, om mora mi var gravid da.

    Hvis det her skjedde så tidlig, som i februar 1978, så var kanskje faren min faren til Axel og.

    Men det kan det ikke ha vært, for vi flytta til Jegersborgate, i mai 1978, mener jeg.

    For jeg gikk hele første klasse, skoleåret 1977/78, på Østre Halsen, for vi flytta ikke til Jegersborggate, før på slutten av det skoleåret.

    Så det var så få uker igjen, så jeg gikk ferdig første klasse, på Østre Halsen skole, og tok bussen dit da, fra Larvik, fra kanskje månedsskiftet april/mai, 1978.

    Noe sånt.

    Så mora mi må ha vært noen måneder gravid med Axel, den gangen faren min lå over, i 1978, vil jeg tippe.

    For jeg hadde nok huska det, hvis broren min var født allerede da.

    Det kunne vel ikke ha vært i 1979, etter at broren min ble født?

    Arne Thormod, han bodde jo en del i Oslo da og, i 1979, før jeg flytta til faren min.

    Vanskelig å si, men hadde mora mi latt faren min ligge over, hvis Axel hadde vært født da?

    Nei, det hadde jeg vel huska.

    Jeg tror ikke Axel var født da, da den her episoden skjedde.

    Så det er mye rart.

    Men det er mulig at faren min kan svare bedre på det her, om mora mi virkelig var gravid med Axel, om Axel kan ha vært noe slags ‘bytting’, eller noe.

    Noe rart var det vel kanskje.

    Hvorfor skulle Arne-Thormod være så lenge i Oslo.

    Det skjedde mye den korte tida jeg bodde i Jegersborggate.

    Arne Thormod bygde også hytter, oppe i Rauland.

    Det må ha vært vinteren 1978/79.

    For da bodde vi også i Jegersborggate, husker jeg.

    Og da kjørte mora mi opp dit, med leiebil tror jeg.

    Og katta vår, Pusi, var med.

    Så bodde vi på Rauland Høyfjellshotell, eller noe sånt, kanskje.

    Og vi skulka skolen, mener jeg å huske.

    Jeg hadde sånn kinokort, fra Munken Kino, i Larvik, så jeg gikk glipp av en film, husker jeg.

    Så det var et stykke ut i 2. klasse, det her.

    Og vi leide langrenn-ski, oppe i Rauland, og gikk skitur, husker jeg.

    Og katta var populær, blant de som jobba på hotellet der.

    Det var en veldig fin og rolig katt da.

    Dem hadde noe kaffefløte, som var gått ut på dato, og da fikk katta vår kaffefløte av stuepiken, eller noe.

    Så Rauland, der var det hyggelig folk, husker jeg.

    Det stedet hadde kanskje ikke så fint navn, men det var hyggelige folk der, husker jeg.

    Vi var også hos noen folk der, før vi fikk rom på hotell.

    Og da hadde en gubbe noe sånn labyrint-plastspill, som jeg skulle prøve å løse da.

    Han hadde spilt fotball, for Odd, tror jeg.

    Eller om det var Fredrikstad?

    Det var ihvertfall en kopp, eller noe, for et lag, som hadde vunnet mye, i gamle dager, men som jeg visste at ikke var så høyt oppe da, for jeg dreiv og tippa, og fulgte med på norsk og engelsk fotball.

    Så sånn var det.

    Mer da.

    Jo, kollegaene til Arne-Thormod, som dreiv og bygde hytter.

    Jeg tror Arne Thormod var sjefen, eller noe.

    Men de yngre folka, de lo da, når mora vår dukka opp der, uten at Arne Thormod visste det, med leiebil da.

    Så mora vår, hu var ikke normal, kan man si.

    Og litt mannfolk-gæern, må man vel si da.

    Så om hu kan ha hatt noe problemer fra oppveksten, eller noe, hvem vet.

    Så sånn er det.

    Og katta vår, den gikk inn i spisesalen, og begynte å plage en mann, som satt der.

    Som ble litt brydd vel.

    Dem hadde vel ikke sett det, så ofte, at en katt bodde på hotell kanskje.

    Det er mulig.

    Så det var litt rart.

    Det var ikke sånn at vi hadde noe bur til katta akkurat, det var det nok ingen som hadde på den her tida.

    Men katta følte seg nok litt for hjemme, på det hotellet der, etter at katta fikk kaffefløte av stuepiken osv.

    Så sånn var nok det.

    Men det var en av de sjeldne gangene, som jeg kan huske, at ting var noenlunde harmoniske, når vi bodde hos mora vår, og det var på det hotellet oppe i Rauland der da, som mora vår plutselig dro oss med til, midt i skoleuka.

    Men, hun lot oss ikke bli igjen aleine i Larvik, som nok faren vår ville ha gjort.

    Så vi klagde ikke vi, vi syntes vel det her var minst like morsomt som å gå på skole.

    Selv om jeg ikke fikk brukt et av klippene, på det Munken-kino kortet, som jeg hadde kjøpt, på skolen, noen uker før.

    Så sånn var det.

    PS 2.

    Dette her må vel ha vært i oktober 1978, det da.

    Før Axel ble født.

    Siden det var snø på Rauland, mener jeg å huske.

    For vi bodde i Jegersborggate, (som vi flytta til i mai 1978), og Axel var ikke født, (han ble født i november 1978).

    Så dette må ha vært bare noen uker, før Axel ble født.

    Og jeg mener at mora vår gikk på ski, der oppe, på Rauland.

    Og jeg tror ikke hu var gravid da.

    Så jeg tror denne teorien, om at Axel er ‘bytting’, nok står ganske sterkt.

    Det vil jeg si.

    Så sånn er det.

    Så her er det noe rimelig rart Illuminati/kommunist-greier ja, vil jeg tippe.

    Så sånn er det.

    PS 3.

    For vi ikke lov å si, på skolen eller ellers, at mora vår skulle ha unge.

    Og, jeg sa det likevel.

    Til hu svømmelærerinna, var det vel, på skolen da.

    Så sånn var det.

    Som vi hadde i vikar i en norsk-time, eller noe, vel.

    Det bare glapp ut av meg.

    Men jeg fortalte det til mora mi da, og måtte si navnet på lærerinna.

    Og da ble hu helt hysterisk, omtrent, først da, eller ihvertfall anspent osv.

    Og da måtte jeg si til hu lærerinna, at det var feil, mora mi skulle ikke ha unge(!), måtte jeg si.

    Og hva skjedde to dager etter det omtrent?

    Joda, mora mi skulle ha unge likevel.

    Arne Thormod dukka opp fra Oslo, og kjørte mora mi, tror jeg han må ha gjort.

    Ikke til Larvik sykehus, som var 300 meter opp i gata.

    Neida, til Tønsberg Sykehus(!)

    Så var jeg og søstra mi, hos bestemor og bestefar i Nevlunghavn.

    Og jeg satt på, da bestefar Johannes, henta mora vår og Axel, på sykehuset i Tønsberg.

    Så sånn var det.

    Men da, måtte ikke jeg bruke opp alle myntene.

    For vi hadde nesten ingen penger.

    For vi var alene hjemme, den dagen Axel ble født.

    For Arne Thormod, kom tilbake fra Oslo, uten forvarsel.

    Og jeg lå i senga til mora mi, for mora mi ville at jeg skulle ligge der noen ganger, husker jeg.

    Arne Thormod var jo i Oslo.

    Så lå jeg i senga der, i første etasje, i Jegersborggate.

    Og da dukka Arne Thormod opp, grytidlig en morgen, i november 1978.

    Så spurte han om jeg skjønte hva som skjedde.

    Ja, han hadde kjørt mora mi på sykehuset.

    Så var jeg og søstra mi, aleine hjemme, som vi var forberedt på, etter skolen den dagen.

    Så gikk vi i kiosken, og kjøpte godteri, for nesten alle myntene.

    For mora mi hadde gitt meg noen mynter.

    Men, jeg måtte ikke bruke alle pengene.

    For, hun skulle ha Nybrott, når dem kom tilbake.

    For da, så hadde noen skrevet en fødselsannonse, i Nybrott, for Axel.

    Men, jeg skjønner ikke hvem det kan ha vært.

    Jeg gikk å kjøpte den avisa, for mora mi var hysterisk, og måtte ha den avisa.

    Og da, så hadde noen satt inn fødselsannonse for Axel da.

    At mora mi og Arne Thormod fikk en sønn da, og alt stod bra til med mor og barn osv.

    Så sånn var det.

    Så den avisa gikk jeg og kjøpte, dagen etter vel, da vi var tilbake i Jegersborggate.

    Johannes kjørte vel meg og Pia og Axel og mora vår da, tilbake til Jegersborggate.

    To dager etter, var det nok.

    For jeg fikk kjeft dagen etter.

    Da hadde Ingeborg, misforstått, når skolen min slutta.

    (Pia hadde ikke begynt på skolen enda).

    Så jeg fikk kjeft.

    Dem stod og venta, i Mazdaen da, ved televerket, i Larvik, hvor jeg hadde bedt dem om å vente.

    Men da sa dem, at dem hadde venta i to timer.

    Men det var jo bare tull.

    Bestemor Ingeborg, sa at jeg hadde sagt feil klokkeslett.

    Men jeg pleide ikke å rote med sånt.

    Og jeg huska da, at jeg hadde sagt riktig.

    Så Ingeborg rota.

    Men jeg orka ikke å krangle, for jeg tenkte dem var stressa, for det her, med at Axel ble født osv.

    Så kjørte vi kanskje på sykehuset og henta mora vår og Axel da, seinere samme dag.

    I Tønsberg.

    Noe sånt.

    Og da måtte jeg kjøpe Nybrott da, på kvelden, i Larvik.

    I kiosken ved buss-stasjonen, eller noe.

    For jeg viste at det lå noen mynter, i en skuff, i stua da.

    Så vi hadde penger til Nybrott.

    For mora vår, hu var hysterisk, siden vi hadde kjøpt godteri for de penga.

    Men jeg visste hvor det var noen fler mynter, i stua, som jeg ikke hadde rappa, men visste hvor var.

    Så gikk jeg å kjøpte Nybrott da.

    Så sånn var det.

    Men hvem satt inn annonse i Nybrott?

    Arne Thormod han så jeg bare om morgenen, 10. november, som vel Axel ble født.

    Og så kom besteforeldrene våres vel og henta oss, om kvelden.

    Så jeg lurer på det her.

    Det var så mye rart rundt fødselen til Axel, vil jeg si, så han kan nok meget vel ha vært noe slags ‘bytting’, vil jeg si.

    Så sånn er det.

  • Identifisering av tullinger: Er det Kølner/Kjølner/Kölner-familien fra Larvik? (In Norwegian)

    Det er egentlig ikke så lett for meg å skrive om det her, for jeg har egentlig mange artige minner fra den tida jeg bodde i Larvik.

    Og Frode og dem, gikk jeg mye bedre sammen med, enn mora mi og stefaren min.

    Så jeg var oppe hos Frode og dem, hele tida.

    Men for å ta det som skjedde da, da jeg og Frode og faren skulle til Gurvika.

    Da kjente jeg dem kanskje ikke så bra enda da, for jeg tror ikke dem visste at besteforeldrene mine bodde i Nevlunghavn.

    Hva vet jeg.

    Men da vi var ferdig å besøke hun søstra til faren til Frode da.

    Som var hjerneskada.

    På Gurvika, som er et feriested for hjerneskada.

    Så spurte jeg, om vi ikke kunne besøke besteforeldrene mine, Ingeborg og Johannes, som bodde rett nedi gata der, ovenfor bedehuset.

    Bare et par hundre meter, fra der vi parkerte bilen, ved Gurvika der, ca.

    Men da ville dem ikke være med.

    Var ikke det rart da?

    Var det ikke et rart tema, for søndagstur, å ta med en gutt, som de knapt kjente.

    (Det her var kanskje allerede sommeren 1978, siden de ikke visste at besteforeldrene mine bodde i Nevlunghavn?)

    Å ta med en gutt de ikke kjente, (for vi bodde på Østre Halsen, noen kilometer unna, før det her), på besøk til den hjerneskada tanta i familien.

    Det er kanskje en ting.

    Men så å ikke ville bli med å besøke besteforeldra da, som bodde like nedi gata.

    Blir ikke det to rare ting da?

    1. Ta med en gutt fra Østre Halsen, til campingstedet for de hjerneskada.

    2. Ikke ville bli med å besøke besteforeldrene til gutten, selv om de bodde like ved den samme campingen for hjerneskada.

    Jeg synes det blir to ting jeg.

    Og jeg synes at begge tingene kanskje virker litt rare.

    Så her mener jeg at det kan være noe muffens med Kjølner/Kølner/Kölner-familien, fra Trygves gt., i Larvik.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Her er firmaet til Frode Kølner da, som var kameraten min, i Larvik, på 70- og 80-tallet.

    Jeg mener det var kun regnskapsbyrå tidligere, og i Vestfold.

    Men nå er det visst mest inkassobyrå, med base i Oslo.

    Noe sånt:

    http://www.dkr.no/index.php

    PS 2.

    Grunnen til at jeg ikke er sikker på etternavnet.

    Det er fordi, da jeg bodde i Larvik, og besøkte Frode og dem.

    Så bodde mora til faren til Frode, tror jeg, også i huset.

    Hu bodde i 2. etasje.

    Og hu hadde egen ringeklokke.

    Men hun hadde ikke hele 2. etasje, forresten.

    Neida, det var et rom i 2. etasje, som Frode og dem hadde da.

    Jeg tror jeg aldri møtte hu mora til faren jeg.

    Hu bodde visst bare der.

    Så det var to folk det var noe rart med, i familien dems.

    Det var bestemora, (som visstnok var litt rar, ihvertfall sky), og det var tanta, (som var hjerneskada, og mest bodde på Larvik Sykehus, like ved, vel).

    Så sånn var det.

    Men på ringeklokkene da.

    Jeg mener å huske, fra 70-tallet.

    At det stod Kölner, på ringeklokka til bestemora.

    Også stod det Kølner, på ringeklokka til Frode og dem.

    Som var rett under ringeklokka til farmora da.

    Noe sånt.

    Bare noe jeg kom på.

    PS 3.

    Mora til Frode, var også ganske sky.

    Så det var tre folk, i familien, som det var noe rart med da.

    Mora og farmora og tanta.

    Men faren, sa Frode, han var veldig barnslig.

    Så da var vel stort sett hele familien rare, må man vel si.

    Så sånn er det.

    PS 4.

    Så hører det med til historia, at faren til Frode, han kjenner også faren min, mener jeg å huske.

    For en sommer på begynnelsen av 80-tallet.

    For jeg mener å huske at faren min spurte, om jeg ikke skulle være med Frode og dem på ferie(?)

    Jo, jeg mener det må ha vært sånn det var.

    At faren til Frode antagelig må ha kontakta faren min da.

    Noe sånt.

    Eller om det gikk gjennom mora mi, som fortsatt bodde i Larvik, (og Drammen), i en del år.

    Noe sånt.

    1980 eller 81, kanskje, mens det var ‘Stutum’, på Reiseradioen, husker jeg.

    For faren til Frode tok alltid vekking, av meg, som sov i et rom nærme radioen, på hytta dems, i Brunlandnes.

    Han vekte meg alltid om morgenen, ved å skru på Stutum, på full guffe.

    ‘Hallå Osvold, det er Stutum her’.

    Det greiene der.

    Og faren til Frode kjenner også bestemor Ingeborg.

    En gang jeg var hos bestemor Ingeborg, på 90-tallet, da jeg skulle på bilferie, til Danmark, tror jeg.

    Da var bestemor Ingeborg på telefonen med faren til Frode, som jobber/jobba i e-verket, i Larvik.

    Så sånn var det.

    Mer da.

    Joda, faren til Frode kjenner også søstra mi.

    Fra tilbake i 1978.

    Jeg pleide å ta med søstra mi overalt, i Larvik, for vi bodde i sentrum, og vi hadde nettopp flytta til Larvik.

    Og det her var året søstra mi fylte syv år og jeg fylte åtte år.

    Og da, så pleide alltid faren til Frode, å kalle søstra mi for ‘Pipa’.

    (Og ikke Pia).

    ‘Det er Pipa jo’, sa han hele tida.

    Så om han skremte vekk søstra mi derfra, eller hva han gjorde.

    Hvem vet.

    Så sånn var det.

    Bare mens jeg huska det.

    Jeg synes kanskje at faren til Frode ikke skulle ha brukt et tulle-navn, på søstra mi, selv om jeg husker at jeg syntes at det hørtes artig ut, på 70-tallet.

    Så sånn var det.

    PS 5.

    Eller om det var sånn, som jeg mistenkte tidligere.

    At dem putta søstra mi i såpa, ‘Charlotte kosmetikk’.

    (Søstra mi het Pia Charlotte).

    For jeg spurte om å besøke søstra mi, i Drammen, en gang.

    Og da dro vi først til en butikk, (faren min og onkel Runar kjørte, forbi Mjøndalen der, eller noe, fetterne mine Ove og Tommy, var også med), hvor de hadde såpe, fra Charlotte Kosmetikk, (som faren min hadde kokt, i kjelleren i huset til Ågot).

    Hvor vi ble tatt med, etter at vi ble kidnappa, av faren min og onkel Runar, sommeren 1977 vel.

    Så sånn var det.

    For jeg mener å huske at søstra mi hadde blondt hår.

    (Fra et bilde som stod hos bestemor Ågot, og som kusina mi Heidi, gjorde et poeng av, hvor jeg hadde hvitt hår, sa Heidi, som fire åring, og søstra mi hadde litt mørkere, blondt hår vel).

    Noe sånt.

    Mens søstra mi nå har brunt hår.

    Noe sånt.

    Så om det ‘pipa’-greiene, var noe med at pipa i huset der.

    Hvor faren min og farmora mi, ikke likte å ringe feieren om.

    For der faren min kokte såpe, i kjelleren i huset på Sand, var det også en ovn, som gikk på både ved og olje.

    Som de varierte litt, hver vinter, hva de brukte av.

    Så sånn var det.

    Og det var min jobb å hive ved ned i kjelleren der.

    Så det var kanskje noe med kjelleren der da, i huset på Sand.

    Så sånn var det.

    PS 6.

    Det siste her er ganske marerittaktig da.

    Men søstra mi gjorde aldri noe galt, som jeg kan huske, da vi bodde på Østre Halsen.

    Mens i Jegersborggate, da gjorde hun mye rart.

    Ødela knappene på TV-en og tok en kniv, og skar mønster i vugga til Axel, osv.

    Så her kan det ha vært noe tull med Pia.

    PS 7.

    Så enten at Pia ble putta i såpa, sommeren 1977.

    Eller at hun ble sinnsyk, eller hjernevaska, den samme sommeren.

    For jeg husker det sånn, at etter 12 dager eller noe.

    Etter at jeg og Pia ble kidnappa til huset på Sand, av faren vår, og onkel Runar.

    Så kjørte faren min meg hjem.

    Og da husker jeg det sånn, at mora mi var hysterisk.

    Og spurte hvor Pia var.

    Og da forklarte jeg det, som faren min hadde sagt, at hu skulle dukke opp litt seinere.

    Noe sånt.

    For jeg var ganske skjelven og ikke meg selv.

    Fordi vi hadde blitt kidnappa, og det var sånn rar stemning, i huset på Sand.

    Og jeg og faren min gikk til butikken, og da møtte vi en kar, som faren min veksla et ord med.

    (Og vanligvis kjørte folk der, som var i 30-åra, på 70-tallet, så det her var rart).

    Og da sa faren min, at det var polti, eller noe.

    Så da ble jeg litt sånn skjelven da, av hele greiene som foregikk.

    Med kidnappinga osv.

    For jeg lurte også på hvordan det gikk med mora vår på Østre Halsen osv.

    Så sånn var det.

    PS 8.

    Og det greiene der, det tror jeg bestefar Øivind kan ha vært med på og.

    For han sa, til faren min, at ‘se på guttungen da’.

    At faren min måtte kjøre meg tilbake til Larvik.

    For jeg var skjelven, etter møtet med polti, på veien til butikken.

    Så det kan ha vært Øivind som var med på tullet da.

    Og ikke faren min.

    Det kan det også ha vært.

    Her må det tenkes litt.

  • Jeg sendte en e-post til politiet i Vestfold, (Tønsberg), om dem skal gjøre jobben sin nå, etter at det har vært unnasluntring hos dem. (N)

    Jeg sendte en e-post til politiet i Vestfold, (Tønsberg), om dem skal gjøre jobben sin nå, etter at det har vært unnasluntring hos dem. (N)

     

    26
    March 2009

    20:55

     

    PS.

    Her er vedleggene:



  • E-mail to Mr. Ewans (An American private investigator in London)

     

    25
    March 2009

    20:30

     

  • Hvorfor jeg blir kødda med av New World Order/’mafian’. (In Norwegian)

    Det er nok fordi at det foregikk noe tull i Danmark i mellomkrigstiden.

    At det ble foretatt noe plott mot han tippoldefaren min der, Anders Gjedde Nyholm.

    Men så har dem bortforklart det, med at han var dum da, han Gjedde Nyholm.

    Så ser dem at jeg er en skarping.

    Og da prøver de å tulle med meg, så ingen skal lure på hvor jeg har fått iq-en min fra.

    Sånn at ingen skal skjønne hva som foregikk i Danmark før 2. verdenskrig.

    At han egentlig var smart han Gjedde Nyholm, og at det må ha vært noen andre årsaker, enn at han var dum, som gjorde at Danmark ikke forberedte seg til krigen.

    For han Anders Gjedde Nyholm, har kanskje vært New World Orders syndebukk, i Danmark.

    Så skylder alle på at han var dum.

    Men egentlig må det ha vært noe annet som har foregått.

    For min mormor, Ingeborg Ribsskog, hun sa også det på telefon ifjor, at han var ‘flink i alt’, hennes morfar, Anders Gjedde Nyholm.

    (Men at han hadde noe slags misbilligelse eller ‘jantelov’, mot seg, fra sine samtidige.

    Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Så kanskje det var derfor at jeg fikk så lav karakter på kryssordprogrammet, som jeg lagde som semesteroppgave, på NHI, 2. året der, enda det var et kanskje nesten genialt program, som kunne kompilere kryssord, fra en lagret ordliste.

    Og kanskje det var derfor at jeg ble tullet med på a-etat på Stovner, etter militæret.

    Og siden, at jeg bare fikk jobb på Rimi.

    Og nå, at jeg ikke får jobb i det hele tatt.

    Untatt ei svensk dame som ringte fra et firma som het Beeswax Irland i går, og snakket engelsk, og vil ha meg til å jobbe på vegne av MSN i Belfast, gjennom et tredje firma.

    Vi får se.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Her er min avdøde mors andre danske fetter. (In Norwegian)

    Her er min avdøde mors andre danske fetter. (In Norwegian)

    http://www.legetojsfabrikanterne.dk/Fuld%20medlemmer.htm

    PS.

    Jeg tror det er han her som har lyst hår, og kjører Rover, som jeg såvidt snakket med, i 2002, i bursdagen til bestemor Ingeborg.

    Hans mor Unse var også der, det virket som om det var henne som var ‘schafer’n’, som de sier.

    Min onkel Martin sa i 2005, at han ikke likte han her, for han var så stiv i nakken, og sånn, eller noe sånt.

    Jeg spurte min mor, Karen Ribsskog, på begynnelsen av 90-tallet, i Tønsberg, i Borgheim på Nøtterøy, det var vel skoleåret 1989/90, om hvorfor hun ble sinnsyk, for hun skulle ommøblere leiligheten midt på natta.

    (Det er en kirke der, like ved bussholdeplassen, der moren min bodde. Og en gang jeg gikk forbi den kirken, så var det begravelse der, for en som var så kjent, at det stod om det i avisa.

    Da hørte jeg mye på the Cure, husker jeg, så musikken og stemningen passa, det var et av deres mer dystre album, fra begynnelsen av 80-tallet vel).

    Og da sa hun at en fetter i Danmark tullet med henne som barn, så ble hun sinnsyk.

    Tja, jeg vet ikke hva man skal tro om det.

    Men det var altså to fettere i Danmark, såvidt jeg har forstått, Steffen og Thomas, de husker jeg at min mormor Ingeborg, viste meg bilder av, som barn, når jeg var på besøk i Nevlunghavn.

    Ingeborg hadde bilde av disse danskene rammet inn, på sminkebordet sitt, på rommet sitt.

    Hun hadde eget rom med himmelseng.

    Mens Johannes hadde eget rom, med dobbeltseng, husker jeg at jeg så.

    Også var det et kammers, på insiden av Ingeborgs rom, hvor jeg og søsteren min måtte sove som barn.

    Nesten som et fengsel.

    Så kunne vi, på St. Hansaften, se på barna på vår alder, som gikk med foreldrene sine ned til St. Hansfeiring, nede på Havna, på 70-tallet da, i 21-tiden om kvelden kanskje.

    For vi måtte legge oss tidlig på St. Hansaften da.

    Enda St. Hansaften før, husker jeg, da fikk vi være med bestefar Johannes, ut med båten, til en holme, eller noe, hvor folk feiret da, til langt på natt.

    Så sånn var det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Jeg lurer på om det var han hers begravelse:

    http://no.wikipedia.org/wiki/Nøtterøy

    Jeg gikk av bussen akkurat da gravfølget var ute på kirkegården.

    Og han her var så kjent at viktige folk kom utenlands fra, leste jeg om i avisene på toget fra Oslo da.

    Så det var litt merkelig å havne nesten midt oppi den her begravelsen.

    For kirkegården lå like ved veien, som jeg måtte gå fra bussholdeplassen, og til der mora mi bodde.

    Mora mi bodde først på en institusjon, på Nøtterøy.

    Jeg lurer på om hun bodde der da, eller om det var etter at hun hadde fått egen leilighet.

    Hun hadde nok egen leilighet da.

    Jeg hadde ikke så mye kontakt, med mora mi, etter at flytta til faren min.

    Eller egentlig etter at søstra mi også flytta til faren min, for før det så var jeg der ofte.

    Men mora mi ble litt avhengig av meg nesten, etter at søstra mi også flytta fra henne, på samme tida som broren min også ble tatt fra henne, så jeg orka ikke å dra til henne så ofte, for jeg måtte liksom være sterk for henne da, på en måte.

    Ellers så hadde kanskje mora mi brutt sammen da, hvis hun ikke hadde hatt noen sterke og ansvarlige folk rundt seg da, som jeg prøvde å være, for henne da, selv om jeg bare var 12 år, eller noe, da søstra mi flytta til Bergeråsen.

    Så sånn var det.

    Men noen av folka i det her gravfølget da, (som kunne være mektige mennesker), de så litt stygt på meg da, mener jeg å huske, når jeg spaserte forbi dem, på vei til der moren min bodde.

    Men det var liksom ikke så mange andre steder jeg kunne gjøre av meg da.

    Så sånn var det.

    Så om noen av de folka har drevet med noe ‘tullings’ og noe ‘forfølgings’, hva vet jeg.

    Det var vel i juleferien det her, tror jeg.

    Og jeg var sammen med ei som het Laila, fra Skøyen, like ved Frognerparken, i Oslo.

    Men hun slo opp, noen uker seinere vel.

    Så om det kan ha vært noe ‘mafia-ings’, eller noe, som ble satt igang av noen fra dette gravfølget for eksempel.

    Hva vet jeg.

    Det var noe rart ihvertfall.

    Det er ikke sikkert det var sånn det hang sammen, jeg bare prøver å brainstorme litt her.

    Så sånn er det.

  • Dette er vel min mormor, Ingeborg Ribsskogs nevø. Etter hennes bror Anker Heegaard og hans kone Unse, som jeg har møtt, i Ingeborgs bursdag i 2002.

    Dette er vel min mormor, Ingeborg Ribsskogs nevø. Etter hennes bror Anker Heegaard og hans kone Unse, som jeg har møtt, i Ingeborgs bursdag i 2002.

    http://www.kommunikationsforum.dk/default.asp?articleid=4668

  • Søstra mi, kan hun være noe slags leder i Illuminati tro? (In Norwegian)

    Jeg tror faren og mora mi, må ha vært i Illuminati, antagelig.

    At de gjorde en avtale, da jeg skulle flytte fra mora mi til faren min, i 1979.

    For de satt lenge i stua i Jegersborggate og prata sammen, og jeg ble sendt vekk, jeg fikk ikke lov å høre.

    Mer da.

    Jo, det er nok sånn at mormoren min, Ingeborg Ribsskog, hun har jo et stort nettverk.

    Men hun henviser til søstra mi.

    Søstra mi var jo sånn på 90-tallet, at hun hadde en gutt fra Røyken, Glenn(?), som hun bodde i bofelleskap med, som en slags slave nesten(?)

    Hun fikk han ihvertfall til å tigge penger for seg, i Karl Johan, i noe slags dopa tilstand, tror jeg.

    Magne Winnem advarte meg mot søstra mi en gang.

    Så kanskje han kom inn i noe nettverk, ved at han traff søstra mi gjennom meg?

    Det samme med Glenn Hesler?

    Øystein Andersen, han ville ikke ha noe mer med meg å gjøre, husker jeg at han sa, i 1993, var det vel, mens jeg og søstra mi satt der.

    Kan det ha vært noe med søstra mi?

    Ikke vet jeg, Øystein Andersen, (tremenningen min), kødda med meg han og.

    Men jeg tenkte på et slags mareritt-scenario her.

    Hva hvis morfaren min, Johannes Ribsskog, var sur for at jeg ikke ville rake hagen i Jegersborggate, høsten 1979, var det vel.

    (Som jeg skrev om på bloggen her om dagen).

    Også ble det arrangert sånn at han liksom døde i Spania(?)

    For Johannes var sånn at han ofte gikk veldig lange skiturer osv., så det var vel uventet at han skulle dø i 60-åra, som han vel var i.

    Han så jo ganske gammel ut på de bildene fra Nevlunghavn i 1983, så hvem vet.

    Men han våkna opp når det var noe med de russiske kameraene.

    Og mora mi reagerte sånn da jeg fikk en tinnsoldat, fra Johannes, på 7-års dagen min, kan det kanskje ha vært.

    Hvis det ikke var 6-års dagen min.

    Det er mulig.

    Mens vi bodde i Mellomhagen.

    Hm.

    Ihvertfall så er nok søstra mi, Pia Ribsskog, mer enn en vanlig brikke i det her Illuminati-nettet, hvis jeg skulle gjette.

    Så sånn er nok det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Bestefar Johannes var sosialist på grensen til å være kommunist, sa bestemor Ingeborgs brødre fra København, etter krigen sikkert. (In Norwegian)

    Jeg søkte på det nettstedet jeg satt opp nå, på

    http://johncons.angelfire.com/soek.html

    Og da, så fant jeg det jeg leita etter, for jeg mente at jeg hadde prata med bestemor Ingeborg, om bestefar Johannes var kommunist, på telefon her fra Liverpool, ifjor.

    Og nå fant jeg det med en gang, med det søket som var på det gamle www.johncons.com nettstedet da:

    Men jeg huska, at fattern hadde sagt en gang, at bestefar Johannes var kommunist.

    Så jeg spurte om det.

    Og da sa bestemuttern, at brødrene hennes, fra Danmark, Anker og Louis, som er fra fin familie, dem og da.

    Dem hadde sagt, at Johannes var sosialist, på grensen til å være kommunist da.

    (Dette var fra en telefonsamtale med bestemor Ingeborg, fra i slutten av april, ifjor, så altså for et snaut år siden).

    https://johncons-blogg.net/2008_04_26_archive.html

    Altså, jeg mener.

    De København-brødrene til bestemor Ingeborg.

    Anker og Louis, tror jeg.

    De var ganske snobbete altså.

    Anker og Louis Heegaard, het vel de.

    Jeg tror begge er døde.

    Men men.

    Så om de sier at bestefar Johannes var på grensen til å være kommunist, så kan det være at man må ta det med en liten klype salt, siden disse København-herrene, mine grandonkler vel.

    De har vokst opp i et hjem i København, hvor en pike spilte piano, til måltidene, sa min mormor på telefon, ifjor, for noen måneder siden.

    Og faren deres, han hadde noen agenturer, fra noen store tyske firma, sa bestemor.

    Og de her hadde bodd minst et år i Tyrol.

    For faren til bestemor, han ga opp et stort verksted han hadde i Fredriksverk, hvor de lagde gryter og også kanoner muligens og sånne ting.

    For han kranglet med en svoger, og var ikke jovial, sa bestemor.

    Så dro til Tyrol altså, i et års tid, så ble faren agent for to store tyske firma, sa bestemor, mener jeg å huske.

    Så dro bestemor til Norge, på ferie da antagelig, etter krigen vel.

    Moren var vel født på slutten av 40-tallet vel.

    Jeg husker ikke helt sikkert.

    Men men.

    1947 kanskje.

    Jeg burde ha huska det.

    Men men.

    Skal vi se.

    Så det var litt rart, dette med Tyrol, synes jeg.

    Men disse som man vel må kalle litt snobbete København-herrene, de kanskje syntes alt som var sosialdemokratisk var kommunistisk, for alt hva jeg vet.

    Eller, det skal jeg vel ikke si noe om.

    Jeg får bare si at bestemors brødre sa at bestefar Johannes var sosialistisk, på grensen til kommunistisk, ja vel.

    Men alikevel sosialistisk.

    Så at Gerhardsen & Co., sa at han var kommunist, som han amerikanske private etterforskeren i London, skrev i en e-post tidligere i dag (eller i går strengt tatt, siden det nå er etter midnatt).

    Det stiller jeg meg litt undrende til.

    Hvis to overklasse-herrer fra København, ikke sier han er kommunist.

    Også skal Gerhardsen og Stoltenberg si at han er kommunist.

    Det synes jeg høres rart ut.

    Og jeg synes heller ikke bestefar virka som kommunist, utifra hvordan han oppførte seg osv.

    Så jeg tar herrene Gerhardsen og Stoltenberg med en liten klype salt her.

    Så får man se om det er mulig å finne ut noe mer etterhvert.

    Vi får se.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • StatCounter: Nye spørsmål fra personen på Fornebu mm. (In Norwegian)

    StatCounter: Nye spørsmål fra personen på Fornebu mm. (In Norwegian)


    PS.

    Ja, kanskje onkel Runar er noe Halvorsen ja, det er mulig.

    Han ligner ikke så mye på faren min eller han andre onkelen min, Håkon.

    Og Runar flytta jo til Son, i Østfold, mens faren min ble igjen og onkelen min Håkon ble igjen i Vestfold.

    På ferie til Jugoslavia, i 1980, så var det en dag jeg skulle være med onkelen min da, Runar.

    Og ungene hans, Ove og Heidi, som var vel to og fem år yngre enn meg.

    Noe sånt.

    Og da kjørte vi fra Porec(?) på Istra, i nåværende Krotia.

    Til Pula(!), på sydspissen av Istra.

    Der har de et eldgammelt romersk coloseum.

    Som mennesker ser ut som maur fra.

    Så skulle jeg og Ove løpe opp da.

    Det var sommeren jeg fyllte ti, og jeg tror Ove kanskje fylte åtte.

    Men jeg var tynn, som man kunne se i den forrige bloggposten.

    Men faren min kjørte sin egen bil, og Runar og Ove ville at jeg skulle løpe opp.

    Vi kjørte i Gelendewagen til Runar vel.

    Og han skulle absolutt kjøre ned en 30 graders bake, i Pula, utenfor ‘allfarvei’, før vi kom til coloseumet.

    Som han sikker hadde sett på kartet, den bratte bakken, for han annonserte den før vi kom til byen.

    Vinteren før, så satt faren min og Runar blant annet, og kikka på kartet og meg da.

    Og lo og drakk øl, en fredagskveld sikkert.

    Da vi kom opp, til utkikksplassen, på Coluseumet.

    Så var det hull i gulvet.

    Fetteren min lista seg bak meg, merka jeg.

    Som om han hadde tenkt å dytte meg.

    Det merka jeg, at det virka som for meg, det husker jeg enda.

    Så jeg gikk bare til siden, og gikk ikke nærme det hullet i gulvet, som var stort nok i massevis for å dette ned i, og så hundre meter kanskje videre ned.

    Så sånn var det.

    Vi løp opp masse trapper der husker jeg.

    Steintrapper.

    Det var fetteren min og onkelen min som sa at jeg og Ove skulle løpe i forveien.

    Men jeg gjennomskua det drapsforsøket, vil jeg kalle det.

    Så skulle de, Runar og Inger, (Inger er hun fra Sande i Jehovas Vitner).

    Så skulle de si at jeg var en kjedelig kar, så de gikk og subba i museum ved bakkeplan lenge da.

    Som noe slags mobbings.

    Så skulle vi med båttur på fjorden.

    Første turen så fikk jeg ikke brus, selv om Christell og de andre barna fikk det.

    Så møtte vi Runar, og da skulle jeg være med dem igjen, og da fikk jeg Pepsi på båten, var det vel, på havet, utenfor Pula da, av alle stedsnavn.

    Det var noe med en naken jente på min alder, i hagen til den lokale mafiso-familien vi bodde hos også.

    Men jeg trodde det var at hun jenta hadde noen hippie-foreldre.

    For mora til meg og søstra mi, pleide å si at vi var blomsterbarn, og lage blomsterkrans, og la oss gå på noe holmer i nettoen, rundt 1974 kanskje.

    Så jeg tenkte kanskje at dem var hippier lengre i Jugoslavia, i 1980.

    Så jeg gikk bort til Christell i tilfelle hippie-pappaen ble sur hvis jeg kikka for mye på den lokale hippie-jenta.

    Men men.

    Så tror Christell ble voldtatt, det året hun fylte åtte, av de vi leide hos, og ble sengeliggende i dagevis.

    Jeg har skrevet bedre om dette på bloggen tidligere.

    Du som sier at jeg har kommunister i familien.

    Det må være søstra mi det da i såfall.

    Hvem vet.

    Men men.

    Mer da.

    Jo, jeg har noen bilder av familien min på morssiden.

    Skal jeg se om jeg finner de.

    Det her er bilder som bestemor Ingeborg sendte til meg da jeg bodde i Walton i 2005:

    Her er meg, lengst vekk, etter en ferie jeg var på i London, sommeren 2003 vel, så broren min Axel, og så sønnen til eks-dama vel til onkelen min Martin, Risto, sønn av Grethe Ingebrigtssen og en far fra Finland vel:

    Bestemor Ingeborg, onkel Martin og hans datter Liv Kristin som nå er snart 18 år vel:

    Fra bestemor Ingeborgs 80 årsdag, i Gurvika, (egentlig leir for hjerneskadede folk vel), i Nevlunghavn, i 1997 vel:

    Øverste bilde:

    Meg i blå skjorte, hun jenta ved siden av min kusine Rahel Savoldellis danske venninne, datter av tante Ellens danske venninne, tror jeg.

    Nederste bilde:

    Min søster Pia i turkis kjole.

    Meg i blå skjorte.

    En fra Moss, i Steiner-skolen, tror jeg, i lilla skjorte, (venn av tante Ellen, tror jeg):

    Det her er meg og søsteren min Pia, og bestefar Johannes, og min katt, som var den eneste som bodde sammen med meg i Leirfaret, det var en katt etter Christells katt Susi, og som Christell sa het Kitty, og som faren min fant halvdød på verandaen, høsten etter det her tror jeg, eller høsten et år etter det her, med tarmen ut og kjevebeinet løsna.

    Så kjørte vi til dyrlegen i Sande, som avlivet katta.

    Det her er sommeren 1983, tror jeg:

    PS 2.

    Jeg kom på nå, i tilfelle noen fra Larvik leser.

    Så er jeg egentlig ganske ekspert på Gurvika.

    Da jeg bodde i Jegersborggate, så hadde jeg en kamerat, som het Frode Kølner, og han bodde i Trygves gate, ikke så lange unna Jegersborggate.

    Like ved sykehuset bodde de.

    Jeg tror faren hadde ei hjerneskada søster, eller noe, som bare lå på sykehuset der, stort sett.

    Jeg var med Frode en gang på sykehuset og besøkte hu hjerneskada søstra.

    Så på vei ned, så var det fotball-landskamp.

    Så dro jeg med Frode inn på den avdelingen for sinnslidende da, viste det seg, for å se på Norge mot et eller annet annet land da, i fotball.

    Fotball-landskamper, det var omtrent det kuleste jeg visste da jeg bodde i Jegersborggate.

    Jeg husker Norge spilte mot Skottland, da jeg bodde der, som vel så på TV-en i første etasjen, på rommet til mora mi, tror jeg.

    Noe sånt.

    Eller kanskje det var på radioen.

    Dette var i 1978 eller 79.

    Så ble ei dame litt forstyrra der da, så måtte vi gå.

    Vi måtte bare gi opp, for hu dama blei forstyrra da.

    Så sånn var det.

    Men en gang, så ble jeg med Frode og faren ut til Gurvika, for å hilse på søstra til faren til Frode da, var det vel.

    Det var sikkert sommeren 1979, vil jeg tippe.

    Jeg var ganske mye oppe hos Frode, og jeg kjente faren bra og.

    Han spurte ofte sånn, hva er hovedstaden i Danmark, og sånn.

    Og sånne spørsmål var jeg ganske god på, så jeg fikk nesten alltid best, hvis det var konkurranser med sånne spørsmål.

    Så sånn var det.

    Og da prøvde jeg vel å dra Frode og faren hans, som jobba i e-verket i Larvik, og han en jubileumsversjon av boble.

    Jeg prøvde å dra dem ned til bestemor Ingeborg og bestefar Johannes, som bodde rett nede i gata.

    Men det ville ikke faren til Frode.

    Så da fikk jeg ikke sagt hei til Johannes og Ingeborg da.

    Og dem sier at Johannes var kommunist.

    Men han likte ikke tyggegummi på gata, en gang mora vår sa vi skulle kaste tyggegummien.

    For da fant bestefar dem på gata, og kjefta, så mora mi blei flau, for han sa at noen idioter, eller noe, hadde kasta tyggegummi på gata.

    Bare at han hadde et pent språk da, vil jeg si.

    Et dannet språk, morfaren min, Johannes, så han sa nok ikke idioter.

    Han var så dannet, så han holdt noen ganger kåseri, på NRK.

    Det husker jeg.

    Og hvis han fant noen døde svaner, så ringte han til Nybrott, som var AP-avisa i Larvik, før den gikk konkurs på 80-tallet vel.

    Og den abonnerte vi på, akkurat da, så da fikk vi se bestefar på forsida av Nybrott en dag, som jeg skulle på skolen da, med noen døde svaner.

    Og en annen morgen, i Jegersborggate, så var bestefar på radioen, på NRK, og holdt noe kanskje litt tørt kåseri, om et eller annet da.

    Men det var artig å høre bestefar Johannes på radioen da, det husker jeg at jeg syntes, og det så jeg på mora mi og, at det syntes hun var artig og.

    Så sånn var det.

    Og jeg og Frode skulle lage avis.

    Men da tok jeg med den, til bestefar Johannes.

    Og det eneste vi hadde fått lagd, var en vits Frode hadde, som han syntes var artig.

    ‘Pent brukte underbukser, med fartsstriper, selges billig’.

    Jeg hadde aldri hørt det uttrykket ‘fartsstriper i underbuksa’ før, så jeg syntes det var litt sånn folkelig, eller hva jeg skal si.

    Jeg kunne vel ikke det ordet da men.

    Men litt plump da, eller hva det heter.

    Og jeg bare spurte bestefar, i Nevlunghavn, noen dager etter, hva han syntes.

    Og han syntes det var usømmelig, tror jeg var ordet han brukte.

    At noen kunne ta anstøt av det da.

    Så han likte ikke det.

    Så da sa jeg vel det til Frode tror jeg.

    Men jeg tror at hvis bestefar Johannes hadde vært kommunist, så hadde han syntes at fartstriper i underbuksa, at det var bare en artig vits.

    For sånn tror jeg moralen går for å være blant kommunister, i hvertfall.

    At de er sånn, at de ikke er så nøye på sex-moral og sånn, men at kommunist-jentene ligger med alle osv.

    Noe sånt.

    Så jeg tror egentlig ikke at bestefar Johannes var så kommunist, som eliten med Gerhardsen og Stoltenberg, ville ha det til.

    Ifølge han amerikanske privatdetektiven i London da.

    Bestefar ville jo ha bondegård, og han kunne ikke få det, pga. odelslovene i Norge.

    Men da stelte han hagen i Nevlunghavn, sånn at det var den fineste hagen på stedet da, må man vel si.

    Det stod det ihvertfall i Aftenposten.

    Det var en bekk der, og bestefar hadde laget en bro og malt og sånn da.

    Og blomstene var fine da.

    Rododendroer, var det mye av, også i de andre hagene i Nevlunghavn, husker jeg.

    Så, tja.

    Kommunist og kommunist.

    Bestemor Ingeborg, hun var jo fra en adelig og militær og forretnings-familie, i København.

    Det var Gjedde, Heegaard og Nyholm-familene.

    Så hun var jo ikke kommunistisk i det hele tatt, fra oppveksten osv., må man vel si.

    Og de likte å gå turer hver søndag, (kanskje hver dag?), i et par timer minst, til Mølen og sånn.

    Og bestemor svømmer hver vinter, selv om det er kuldegrader omtrent da.

    Til ifjor, eller noe.

    Og de gikk timevis på ski da.

    De var veldig glade i å gå på ski begge to.

    Min stefar Arne Thormod Thomassen, han sa at Johannes pleide å gå på ski, til universitetet i Oslo, fra Skedsmo.

    Arne Thormod dro også med en rar gubbe en dag, som jeg bodde hos dem, på Furuset.

    Jeg bodde hos dem, og leide et rom, skoleåret 1990/91.

    Jeg skal finne den posten nå, den så jeg på en annen blogg:

    http://johncons.blog.com/

    Så jeg tror Arne Thormod var noe ‘mafian’, og at de stod ganske sterkt ute i Skedsmo der og sånn da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.