johncons

Stikkord: Ingeborg Ribsskog

  • Søstra mi flytta til Oslo. (In Norwegian).

    Søstra mi har bodd mange steder.

    Jeg tror jeg husker de fleste.

    Det var på 70-tallet:

    Bergeråsen, i Vestfold.

    Vestmarka i Larvik.

    Storgata, Østre Halsen, Larvik.

    Brunlandnes, Larvik.

    Mellomhagen, Østre Halsen, Larvik.

    Jegersborggate, Larvik.

    80-tallet:

    Stenseth Terrasse, Solbergelva, Drammen.

    Jegersborggate, Larvik.

    Tagtvedt, Larvik. (Hos muttern).

    Havnehagen, Bergeråsen, Svelvik. (Hos fattern og Haldis).

    Leirfaret, Bergeråsen, Svelvik. (Hos meg, i 89).

    Sand, Svelvik. (Hos farmora vår, Ågot, fra 89 til 91 da, når hu var ferdig på VGS).

    90 tallet:

    Gamlebyen, Oslo. (Pia bodde i bokollektiv, sammen med en gjeng fra Røyken. Jeg bodde da på Ellingsrudåsen, tre kvarter eller noe derfra, med t-bane og buss, var det vel. Så jeg hang ikke så mye sammen med henne, jeg hadde jobb og høyskole, NHI.

    Og når jeg dro dit, så ble jeg ofte stående i gangen, i 10-15 minutter, før de slapp meg inn.

    Så hva de dreiv med der da, det veit ikke jeg).

    Christies Gate, Øvre Grunerløkka, Oslo. (Bokolletktiv, sammen med Monica og Siw, fra Røyken).

    De jentene pleide å gå på Jollys, hele tida, de hadde en tegning, hvor de tre gikk på byen, så stod det skilt til Jollys.

    Jollys var et sted, hvor det nesten ikke var noen norske.

    Det var nesten bare afrikanere, og gjerne av den litt tøffe typen.

    Jollys lå i Storgata, ikke så langt fra Gunerius og Sentrum Scene osv.

    Så sånn var det.

    Ellingsrudåsen, Oslo. (Søstra mi flytta opp til meg, sommeren 93, fordi Monica og Siw flytta tilbake til Røyken, så da hadde ikke søstra mi noe sted å bo.

    Så lot jeg henne flytte inn på rommet mitt på Ungbo.

    Fordi, farmora mi, Ågot, hu klagde på Pia, da Pia bodde på Sand.

    Og fattern, fikk hu jo ikke bo hos.

    Eller hun ville ikke bo hos fattern.

    For hun flytta jo fra Havnehagen, og opp til meg, i Leirfaret.

    Så jeg og Pia bodde der, i 89, da fattern solgte den leiligheten.

    Så måtte Pia flytte til bestemor Ågot, på Sand.

    Og jeg flytta til Oslo, for å studere etter videregående, som planlagt, i noen år da.

    Det var liksom meninga det, at jeg skulle dra til Oslo for å studere, som f.eks. onkelen min Runar hadde gjort.

    Han flytta til Kolbotn osv., og gikk på tannlegehøyskolen, i Oslo.

    Så sånn var det).

    Så søstra mi, hadde ikke noe sted hu kunne dra, i 93, som jeg skjønte det.

    Så jeg måtte nesten la hu bo hos meg, på Ellingsrudåsen.

    Men hun fortsatte å gå på Jollys, selv om Siw og Monica hadde flytta tilbake til Røyken.

    Det var liksom ikke så mye jeg kunne bestemme over hva søstra mi skulle gjøre, syntes jeg.

    Dette her var høsten og vinteren 93.

    Og jeg var arbeidsledig, etter militæret, og begynte å jobbe mer og mer på Rimi.

    Så jeg hadde nok å stri med, med å få meg jobb osv.

    Så søstra mi fortsatte å henge med Keyton og vennene sine på Jollys, i helger osv.

    Det har liksom aldri vært sånn, at jeg har fortalt Pia hvem hun kan ha som venner osv.

    Hun bodde jo hos fattern, i Havnehagen, frem til 89, da hun var 17 år.

    Så jeg hadde jo ikke bodd sammen med søstra mi, fra hun var 7-8 år, i 1979, i Larvik og til hun var 17 år, i 1989, på Bergeråsen.

    Så jeg hadde ikke noe kontroll på søstra mi jeg.

    Det var vel fattern, som måtte ha kontroll på henne da.

    Siden hun bodde i Havnehagen, hos han, fra 82 eller noe, til 89.

    Så sånn var det.

    Så flytta Pia til Tromsøgata, også under Ungbo, i 95 vel.

    Og så til et nytt sted i Tromsøgata, på Rodeløkka, i 97 kanskje.

    Så flytta hu til Helsfyr, tror jeg, for et par år siden.

    Så sånn var det.

    Men bestemor Ingeborg, i Nevnlunghavn, hun bebreider meg, for at Pia fikk barn med Keyton fra Somalia, som ikke er så flink far da.

    Pia bor jo sammen med Negib, fra Etiopia, og ikke Keyton.

    Men Pia flytta jo til Oslo for seg selv, i 91.

    Og hadde egne venner, da hun flytta til meg, på Ellingsrudåsen, i 93.

    Så hva skulle jeg gjort da.

    Skulle jeg latt Pia bo på gata da?

    Jeg kunne jo ikke bestemme hvem Pia skulle ha som venner, når hun var 21 år, i 93.

    Det gikk jo ikke ann.

    Da var hun jo voksen.

    Man kan jo ikke fortelle 21 år gamle søstre, hvor de får lov å gå, og hvem de får lov å møte.

    Og man kan jo nesten ikke la 21 år gamle søstre, bo på gata heller.

    Så jeg skjønner ikke at jeg gjorde noe galt jeg, som bestemor Ingeborg, vil ha det til.

    Så det blir jeg litt irritert på, når jeg tenker på det.

    For jeg fikk en overhøvling av bestemor Ingeborg, på grunn av det her, for noen år siden.

    Så sånn var det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Prøver å komme ut av sjokk. (In Norwegian).

    Nå driver jeg og prøver å komme ut av noe sjokk, eller noe.

    Jeg har ikke så vondt i armene nå, men jeg har vondt i magen enda.

    Jeg tror jeg gikk inn i sjokk, når jeg hørte at jeg var forfulgt av noe ‘mafian’, og i hvertfall når jeg ikke fikk hjelp av politiet.

    Eller familien min.

    Jeg tror de fleste i familien min, er litt fucka opp.

    Så de klarer ikke å hjelpe andre mennesker.

    Fattern sliter med at han har vært alkoholiker, siden 70-tallet, i hvertfall, og er nok i en sånn døs av alkohol tror jeg.

    Og at han er sånn gammeldags forretningsmann, som skjønner kroner og øre, men ikke skjønner seg på mennesker og sånn, og verdsetter mennesker like høyt som penger da.

    Penger er mer viktig enn mennesker liksom.

    Noe sånt.

    Men men.

    Søstra mi, tror jeg sliter litt enda, etter oppveksten hos muttern, som var psykotisk, i perioder.

    Så søstra mi er litt sånn kald og ego, vil jeg si.

    Hun har nok med seg selv, og klarer ikke å sette seg inn i andres problemer.

    Hun mangler empati, vil jeg si.

    At hun er litt som en slags nerd.

    Noe sånt.

    Og broren min Axel, han har sagt til meg det, at han er kynisk.

    Så det er ikke hans stil, å hjelpe andre folk.

    Han er en kynisk kar, som tenker på seg selv.

    Det er liksom imaget hans.

    Og onkelen min Martin, han har nok med sine egne mørke sider og er litt psykotisk, og skammer seg over foreldrene sine, som var litt rare, og alltid skulle gå tur og være snobbete og sånn.

    Han er ikke helt oppegående alltid.

    Han trives best i naturen, og tenker noen ganger på motrosykkel-ulykker og sånt, hvor kameraten døde, og på fiskedammen i spydeberg som gikk konkurs.

    Han har ikke kommet over alle problemene sine.

    Så han går noen ganger inn i en tilstand.

    Så han er nok ikke så tøff som han virker, med alle våpnene sine og sånn.

    Så han er nok ikke så mye å stole på han heller, tror jeg.

    Kusina mi Rahel, hun har nok ikke så mye bakkekontakt.

    Hun lever nok i en sånn Rudolf Steiner/teater-verden.

    Og har nok ikke hatt beina på jorda, på mange år.

    Hvis hun har hatt det i det hele tatt.

    Så å komme på bølgelengde med henne, som snakker mest tysk, og litt dårlig engelsk og norsk, det veit jeg ikke om er mulig.

    Tanta mi Ellen, hun er kanskje mest oppegående av de i familien min.

    Men hun er nok i noe problemer nå, som hun ikke ville prate om.

    Så hun vil ikke være på bølgelengde.

    Så der i gården er det nok noe rart.

    Så jeg tror ikke det er noen i familien min som klarer å gi hjelp.

    Så sånn er det.

    Dette hadde jeg også problem med i år 2001, var det vel, da jeg hadde så mye problemer, på Rimi Kalbakken osv., som butikksjef.

    Da satt jeg i kjøkkenet til bestemor Ingeborg.

    Sammen med Pia, bestemor Ingeborg, Axel og Martin.

    Men ingen av de spurte meg hva som var galt, enda de måtte vel ha sett på meg, at noe var galt.

    Da sa jeg, at jeg trodde jeg måtte være adoptert.

    Siden, hvis jeg hadde sett det samme, så hadde jeg vel spurt.

    Men ingen av de skjønte fremdeles poenget.

    Neida, da begynte de å prate om, Axel that is, at jeg lignet på bildet av faren min.

    Så jeg var nok ikke adoptert.

    Så sånn var det.

    Hipp hurra.

    Så det skal ikke være enkelt alltid.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Folk søker på mye rart gitt. (In Norwegian).

    Folk søker på mye rart gitt. (In Norwegian).

    PS.

    Nå er det noen som skriver, at jeg må drepe kongefamilien osv.

    Nå er ikke jeg sånn, at jeg driver å dreper kongefamilier osv., hele tida, bare så ingen skal tro det.

    Jeg er vel en mer fredelig person, vil jeg si.

    Men nå sa bestemor Ingeborg, på telefon, her for noen uker siden, at en av de familiene hun var fra, på morssiden.

    Det var Gjedde.

    Hun hadde en oldemor, som het Maren Gjedde, og en kjent kar, som koloniserte Trankebar, for Danmark-Norge, for mange år siden, fra Skåne, (før det ble svensk), Ove Gjedde.

    Bestemor, sa at den Gjedde-familien, var en fin nordisk adel.

    Det var gammel dansk adel, som hun sa.

    Og jeg har også lest at det er skånsk adel.

    Som om det er en skånsk-dansk adelsslekt da.

    Og da er jo jeg nesten med der jeg og, selv om det på moren og mormoren mins side.

    Så det er jo ikke så fint.

    Det er jo ikke sånn, at jeg heter Gjedde, eller noe.

    Jeg heter jo Ribsskog, som et navn fra Flatanger, i Trøndelag, hvor familien til morfaren min var fra.

    Men bestemor, sa at Gjedde, var mye finere, og eldre slekt, i Norden da, enn de tyske Løvenskiold og de, som kom senere.

    Så Gjedde er altså en nordisk (dansk eller skånsk) adelsslekt, som var både fra nærmere Norge, enn Tyskland, og som kanskje også var en eldre slekt enn Løvenskiold og.

    I hvertfall i Norden da, sa bestemor.

    Nå liker sikkert ikke han fra militæret, som het Løvenskiold, i troppen vår, som var 12/7 ener.

    Det vil si at han skjøt og bærte på et våpen som het 12-7. Som var et kjempestort maskingevær, kan man si.

    Som man kunne skyte til og med fly med.

    Så han hadde en rå jobb i militæret, i infanteriet, må man kunne si.

    Jeg var jo bare vanlig geværmann, med AG3, på et geværlag, i infanteriet.

    Etter jul, var det.

    Før jul var jeg rekrutt og reserve.

    Det var litt flaut, å være reserve mellom rekrutten og jul.

    Men men.

    Det er sånn som skjer.

    Jeg var en veldig pinglete ung mann, da jeg startet i militæret.

    Jeg jeg veide kanskje 60 kg., maks.

    Så jeg sleit litt i infanteriet.

    Men jeg kom meg gjennom det på et vis.

    Så sånn var det.

    Men, så kommer vi til dette med kongefamilien da.

    De er jo fra Oldenburg-familien, hvis jeg har skjønt det riktig.

    (Min tipp-oldefar, Anders Gjedde Nyholm, som var general og sjef for Danmarks samlede styrker, altså sjef for generalkommandoen, på 30-tallet, i Danmark.

    Han var knekt, eller ridder, av Oldenburg-familien.

    Det var en av medaljene hans, leste jeg på et militærforum, etter at mormor fortalte mer om han, på telefon, for noen uker siden

    Bare som en anekdote).

    Men kongefamilien i Norge, de er jo egentlig fra Tyskland.

    Denne Oldenburg-familien, som de er i.

    Og som også de danske kongelige har vært fra, i mange hundre år.

    De danske kongelige er også fra Oldenburg-familien.

    Det er vel de som het Christian og Frederik, annenhver gang.

    Og som Christiania, og Kristiansand, og Kristiansund, og Frederikstad, osv., var oppkalt eller.

    Svenskene har til og med en by som heter Kristianstad.

    Selv om de ikke uttaler det sånn.

    Den byen ligger kanskje i Skåne da.

    Det er mulig.

    Det kan jeg sjekke.

    Men om kongefamilien da kan ha en slags torn i siden, til Gjedde-familien da.

    Siden Gjedde-familien er nordisk.

    Mens Kongefamilien er tysk.

    Så kanskje Kongefamilien sier til seg selv, at vi er den fineste familien i landet.

    Også sier bestemor Ingeborg f.eks., at disse Løvenskiold og disse Oldenburgerne, de er bare en gjeng med tyskere alle sammen.

    Vi Gjeddene, vi har vært i Norden mye lengre.

    Så blir Kongefamilien sure på Gjeddene da.

    Så søker folk på internett, at ‘Ribsskog må drepe kongefamilien’.

    Fordi jeg har Oldenburgerne på nakken, siden tippoldefaren min het Gjedde til mellomnavn og. tipp-tipp oldemoren min het Maren Gjedde osv.

    Og de bodde i en bygning, på Mors, som var nesten et slott, som het Højris.

    Så de var fine i Danmark og, selv om de måtte flytte fra Skåne, da Skåne ble svenskt, etter tap for Danmark-Norge, i den nordiske krig osv.

    Ettersom jeg skjønte.

    Så sånn var det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Kristianstad var i Skåne ja:

    http://no.wikipedia.org/wiki/Kristianstad

    PS 3.

    Jeg sjekka det jeg sa, bare for å forsikre meg om, at jeg ikke sa noe feil, med at Gjedde-familien, hadde vært i Norden, før Oldenburgene.

    Og her står at en av Ove Gjeddes og Bestemor Ingeborgs forfedre, Thorsten Giedde, var ganske mektig i Skåne rundt år 1420:

    http://www.roskildehistorie.dk/stamtavler/adel/Gjedde/Gedde.htm

    Han er også nevnt blant noen konger og sånn faktisk, på en amerikansk slektsforskningsside:

    http://www.american-pictures.com/genealogy/persons/index-T-first.htm

    Mens Oldenburgene, de kom ikke til Danmark før senere på 1400-tallet, såvidt jeg har forstått, fra Oldenburg i Nord-vest Tyskland vel.

    I 1448, stod det på Wikipedia:

    http://no.wikipedia.org/wiki/Christian_I

    Og Gjedde-familien går visst enda lengre tilbake i Norden, i en annen gren, som dessverre var lenger nord i Sverige.

    Bare fleiper.

    Men jeg tror de muligens var i slekt med han Thorsten Giedde da.

    Skal jeg se om jeg finner det:

    http://www.roskildehistorie.dk/stamtavler/adel/Gjedde/Gaedda.htm

    Her står det om en Niels Giedde, født rundt 1338, og står også at han hadde en far, som antagelig holdt til på Gieddeholm, i Sverige.

    Og ble kanskje født på 1200-tallet eller noe da.

    Da er vi vel tilbake til vikingetiden.

    Skal jeg se hvor lenge vikingetiden varte.

    Ja, vikingetiden, slutta vel i 1066, stod det:

    http://historie.cappelen.no/historie1/kap12/

    Så det var altså drøye hundre år før han faren til hans Niels Giedde ble født da.

    Men man kan vel nesten regne med, tror jeg, at de Gieddene, var i Norden også under vikingetiden.

    Siden de hadde en slags herregård, Gieddeholm, rundt år 1200, som de antar i den linken over der.

    Og jeg har lest, at de som ble adelige i Norden, det var ofte lederne fra folkevandringstiden.

    Jeg husker ikke når folk kom til Norden.

    Men det kan jo være mange tusen år siden det.

    Så nå tar jeg vel i litt mye, men det kan godt være at den Giedde-familien, går enda lengre tilbake en til 1338, som var det tidligste årstallet, på den oversikten i linken over.

    Det er nok ikke umulig.

    Så da hadde jeg flaks, at jeg ikke skreiv feil, tidligere i kveld.

    For jeg fikk litt kalde føtter her, i tilfelle jeg hadde skrevet feil.

    Spesiellt da jeg så at Oldenburgerne hadde vært på den danske tronen, helt siden 1448.

    Så man må nok si at de har vært lenge i Norden de og.

    Så det var egentlig bare flaks at jeg fikk riktig med det, vil jeg si.

    Så nå hadde jeg flaks at jeg ikke dreit meg ut.

    Så sånn var det.

    PS 4.

    Forresten, så fikk jeg på 34 års dagen min, et sølv ølkrus, fra 1700-tallet, fra bestemor Ingeborg, som har vært i den her Gjedde-familien da.

    Det var et kort eller fotografi, av herregården eller slottet Højris, på Jylland, inni det kruset.

    Skal jeg se om jeg finner mer om Højris:

    http://www.hojriisslot.dk/

    Her har visst det sølv ølkruset stått.

    Skal jeg se om jeg finner bildet av bestemor Ingeborg, og onkel Martin, og dattra hans Liv-Kristin vel.

    Hun er vel snart myndig nå, så det bildet her er rimelig gammelt.

    Men men.

    Det ølkruset, er det kruset, med en løve, med krone til og med på.

    Og bestemor viste meg det, at noen hadde gravert inn ‘Giedde’ osv, på kruset da.

    For de som eide kruset, de kunne gravere inn navnet sitt, før kruset ble arvet videre da.

    Så det er vel en del folk som har hatt det kruset siden 1700-tallet.

    Så det var en fin gave.

    Det kruset ligger på City Self-Storage i Oslo, sammen med tingene mine fra HV osv.

    Så jeg får håpe de tingene ligger der enda.

    Vi får se.

    Her var det bildet:

    Nå har jeg egentlig jeg i alle år, syntes at Norge har vært mye finere enn både Danmark og Sverige.

    Så jeg burde kanskje ikke skryte så mye av det, hvis jeg har noe fin dansk og skånsk familie, på morsiden osv.

    Så det var kanskje litt teit.

    Men jeg tenkte, at siden det virker som at jeg er forfulgt av den her ‘mafian’ da, så kanskje jeg får prøve å skryte litt av familien til bestemor da.

    Selv om jeg ikke vet hva som hjelper mot sånn her mafia.

    Men det er det kanskje noen andre som vet.

    Det er mulig.