PS.
Et ‘palæ’ er visst en betegnelse for adelen eller det høyere borgerskap sin bybolig til vinterbruk:
https://da.wikipedia.org/wiki/Pal%C3%A6
PS 2.
Dette bygget burde jeg kanskje dratt og sett på en gang, (selv om det kanskje kan være litt stress å rekke det, mens danskebåten er i land):
PS.
Mer om Louis, (som visst døde året etter):
https://www.myheritage.no/person-1000068_67419522_67419522/steffen-peter-louis-anker-heegaard
PS 2.
Bestemor Ingeborg skriver også, (i leserbrevet overfor).
At hu nøt ‘tea’, (britene kaller noen ganger middag for tea), hos sine slektninger ved Øresund.
Og Fyn ligger ikke ved Øresund.
Så bestemor Ingeborg må antagelig ha vært innom sin eldre bror Anker, og hans kone Unse, (på veien til Louis).
Disse bodde muligens på den tida, i Vedbæk Strandvej, (hvor jeg prøvde å finne de, da jeg flykta fra urettmessig tvangsinnleggelse, (i Norge), i 2015).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
Five o’clock tea, (som bestemor Ingeborg fikk av Unse), er visst mest kaker/brødmat, (kan det se ut som):
PS 4.
Unse og Anker er/var jo danske.
Men Anker og Ingeborg, (og vel også Unse), var etterkommere av Løvenbalk, (som var etterkommere av Plantagenet og Gange-Rolf).
Så det er mulig at de er/var litt engelske, på grunn av dette.
(Min mor var også glad i England.
Og jobba som au-pair der, osv.
For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Det er mulig at bestemor Ingeborg hadde spist på flyet.
(Eller på kro/restaurant i København).
Så hu orka kanskje ikke middag, når hu kom fram, til Unse og Anker.
Og så kjørte de muligens til Fyn, (bestemor Ingeborg satt kanskje på med sin nevø Steffen eller sin nevø Thomas), dagen etter.
(For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Det kan kanskje ha vært sånn, at bestemor Ingeborg og de, dro videre til Fyn, den samme dagen.
Og så spiste de kanskje, en sen middag, på hotellet, (i Troense), eller noe lignende.
(Eller på veien til Fyn).
Det ser ut som, på Google Maps, at det er cirka ti mil, fra København/Vædbek til Tåsinge.
Så det var vel bare et par timer med bil, (og knapt nok det).
(Hvis det var vei-forbindelse hele veien.
Så de har kanskje sjekket inn på hotellet, før det ble natt.
Og så har de kanskje gått ut, for å spise, i Tåsinge, da.
(Eller om de spiste på hotellet.
Eller hos Louis.
Hm).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Byen, (Troense), som hotellet til bestemor Ingeborg lå i, er kjent for en tragisk kjærlighetshistorie, mellom en finsk/norsk/dansk linedanserinne og en svensk adelsmann/offiser:
PS 8.
Bestemor Ingeborg skriver også litt om jødene, (og deres situasjon i Norge og Danmark), i leserbrevet overfor.
Og sommeren 2004, så ble jeg invitert til bestemor Ingeborg, (i Nevlunghavn), via min lillesøster Pia, (som også var på besøk der, sammen med sin unge mulatt-sønn Daniel).
Og da fikk jeg et flott sølvølkrus, fra 1700-tallet, (som hadde stått på slottet Højris, og vært i mine forfedre i Gjedde-slekten sitt eie), i bursdaggave, (selv om det ikke var en rund bursdag), av en eller annen grunn.
(Et sølvølkrus som jeg nå ikke får tak i.
Etter å ha lagt det i min lagerbod, (som jeg nå blir nektet tilgang til), hos City Self-Storage, høsten 2004.
For å si det sånn).
Og da klagde min yngre søster Pia, på jødene, (av en eller annen grunn).
Og jeg har aldri kjent noen jøder.
Så jeg var litt overrasket over Pia sin klaging.
Og da kom det fra bestemor Ingeborg, på kjøkkenet, at jødene var fæle.
Og det var visst sånn, (fant jeg ut da jeg ringte bestemor Ingeborg fra England, noen år seinere).
At bestemor Ingeborg, hadde hatt noen venninner, som var jødiske, under sin ungdomstid, i København, i mellomkrigstiden.
Og disse var det visst helt forfærdelig, å besøke, (hvis jeg husker riktig, fra denne telefonsamtalen).
Men min yngre søster Pia har vel aldri kjent noen jøder.
Men hu bor/bodde sammen med en muslim, (Negib fra Etiopia).
Og de er vel kjent for å hate jøder.
Så Pia har muligens blitt muslim da, (hvis hu ikke har blitt nazi).
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS.
Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok.
At en kar, i en video-utleie-butikk, trodde at min mormor het Inge Borg.
(Noe de visst også trodde i Spania.
Kan man se i leserbrevet overfor).
Dette kan kanskje ha vært på grunn av, at min mormor, sa sitt fornavn først, da hu ble spurt, om sitt navn.
(For bestemor Ingeborg ble medlem i video-butikken.
Et år etter at jeg ble det.
Var det vel antagelig).
Og da trodde video-butikk-mannen, at bestemor Ingeborg het Inge Borg.
Og så skrev han det navnet, i et slags kunde-register.
(Noe sånt).
Før min mormor kom så langt, at hu fikk sagt: ‘Ribsskog’.
Men det var kanskje på grunn av språkproblemer, at min mormor, sa sitt fornavn på den måten.
Den danske uttalen, (min mormor bodde i Norge i mer enn 60 år, uten å lære seg norsk), er jo litt uklar/grøtete, noen ganger.
Så det var kanskje grunnen til, at det ble feil, (når det gjaldt min mormors navn), i video-butikken, (og i Spania).
(For å si det sånn).
Men det var også rart, at min mormor, ikke prøvde, å rette, på kiosk-mannen.
Hu bare lot han kalle henne Inge Borg.
Men hu var kanskje vant til akkurat det, fra Spania.
(Kan det virke som fra leserbrevet overfor).
Så det var kanskje derfor, at hu ikke sa noe.
Og heller ikke min mor Karen eller lillesøster Pia, sa noe, da kiosk-mannen misforstod bestemor Ingeborg.
Og jeg var vel ikke myndig enda.
Og jeg observerte bare denne samtalen.
Uten å si noe.
Jeg syntes vel ikke, at jeg kunne begynne å skrike, til bestemor Ingeborg, som om hu var en liten unge, i kiosken, (og si at du heter jo Ingeborg Ribsskog).
(For å si det sånn).
Og om det stod Inge Borg eller Ingeborg Ribsskog i boka til video-mannen.
Det var vel ikke så viktig, (tenkte jeg vel).
Video-kiosken fikk jo uansett pengene sine og filmen/moviebox-en tilbake.
(For å si det sånn).
Selv om jeg syntes, at dette var, en veldig merkelig/surrealistisk episode.
Men å begynne å skrike, som en nazist, i video-butikken, foran min mormor, mor og søster.
Det fikk jeg meg ikke til.
(Må jeg innrømme).
Jeg stusset vel litt over at bestemor Ingeborg gikk med på å bli kalt Inge Borg.
Men jeg bodde jo hos min far, fra jeg var ni år.
Så i mange år, så hadde jeg ikke noe særlig kontakt med bestemor Ingeborg, (ettersom at min farfar ikke likte min morfar, så var det ikke sånn at jeg ringte min mors foreldre, mens jeg bodde, hos min far, (så lenge min farfar levde)).
Og min mor hadde jo vært på sinnsykehus.
Så hu var kanskje ikke så høy i hatten.
(Hu turte kanskje ikke si noe.
Hva vet jeg).
Og hva min lillesøster Pia tenkte, (da video-mannen misforstod bestemor Ingeborg).
Det kan man kanskje lure på.
Men dette var på en tid, da video fortsatt var ganske nytt.
Så at det ble litt feil, når ei gammel bestemor-dame prøvde, å for første gang leie videofilm og moviebox.
Det var vel sånt som kunne skje, (tenkte jeg vel).
(Noe sånt).
Og bestemor Ingeborg valgte kanskje en film, som var morsom/ny, året før, (eller noe i den duren).
(En film som Pia og jeg kanskje hadde prata om, sommeren før.
Da jeg leide film og moviebox.
Mens vi var på ferie-besøk hos bestemor Ingeborg, (i Stavern).
For å si det sånn).
Så Pia og jeg syntes kanskje ikke, at dette var det helt store.
(Siden at det var snakk om en gammel film, (som kun bestemor Ingeborg syntes at var morsom), som skulle leies.
Og siden at det var en lang vei, å drasse, på den moviebox-en, da.
For å si det sånn).
Så derfor var kanskje Pia og jeg litt mutte/leie.
(Noe sånt).
Og vi orka kanskje ikke å si noe.
(For å si det sånn).
Og moviebox var egentlig litt rart, å leie.
De fleste hadde nok videospiller selv hjemme, (på den tida).
(Dette var mange år før smart-telefoner og nettbrett ble allemannseie.
Så på den tida, (på 80-tallet), så skulle liksom alle ha video-spillere.
Og de som ikke hadde råd til videospiller, de kunne leie moviebox, (hvis det var en film de absolutt ville se).
Noe sånt.
Men en video-utleie-butikk hadde kanskje 1000 videofilmer og tre movieboxer, da.
Så movieboxer var vel ikke egentlig noe, som var så veldig populært.
Det gikk vel mest i videofilmer.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Det var også sånn, at da min mormor skrev leserbrev, (eller ‘petiter’ som hu kalte det), i Aftenposten og Østlands-Posten.
Så brukte hu som regel signaturen: ‘Ankerita i Nevlunghavn’.
Men i Sandefjords Blad, så kaller hu seg Ingeborg, (som vi i slekta også kalte henne).
Men det er muligens fordi, at min mormor bodde, i Stavern, (i Herman Wildenveys gate), på denne tida, (i 1990).
Og da kunne hu jo ikke kalle seg noe med Nevlunghavn, (for å si det sånn).
(Ihvertfall ikke før hu flytta tilbake dit, (hu fikk en eldrebolig av Larvik kommune).
På midten av 90-tallet.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Bestemor Ingeborg sa forresten, noen år før hu døde.
At hu gjorde som Meme, (hennes tante baronesse Magna Adeler f. Nyholm), var det vel muligens.
(Eller om det kan ha vært Bente Holte f. Ravn.
Som var Meme sin ektemann Holger Adeler sitt gudebarn, (hu var vel hans fetter sin datter)).
At hvis hu skulle reise et sted, (eller trengte penger til et eller annet), så solgte hu bare noen sølvskjeer.
Så det er mulig at min mormor solgte antikviteter osv., for å få råd til, å bo, i Spania, om vinteren.
(Min morfar døde, (i Spania), på midten av 80-tallet.
Så hvem min mormor dro sammen med til Spania, (hvis hu ikke dro aleine), mens hu bodde i Stavern.
Det veit jeg ikke.
Må jeg innrømme.
Men hu hadde en ‘halv-fætter’, (hennes mors fetter Erling Fin Poulsen som døde for noen år siden), i Klampenborg, (utafor København).
Så det kan kanskje ha vært sånn, at hu dro sammen med han.
Hm).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
https://www.nb.no/items/2dd709f3a5316ca03d068285140e99fe?page=13&searchText=”ann%20ribsskog”~1
PS.
Martin bodde litt hos Anns farmor ‘Mossa’ og farfar Johan, (mens han gikk på Telemark Landbruksskole, i 1978), kan det muligens virke som, (disse gamlingene har kanskje trodd at det var Ann, siden at Martin og Ann så ganske like ut, (på den tida), for å si det sånn):
PS 2.
Jeg er ikke sikker på når Martin og Ann skilte seg, (etter å ha giftet seg i 1980), men i 1987 så var Martin sammen med Helle Biseth, (ifølge min mormors testamente):
PS 3.
Anns farmor drev visst kro, (fra Porsgrunns Dagblad 26. mai 1965):
PS 4.
Dette er antagelig Anns farmor, (fra Porsgrunns Dagblad 17. desember 1968):
http://www.marinehist.dk/hfs/1941-HfS.pdf
Danskene gjorde visst ikke særlig motstand mot tyskerne, før i 1943, så hva man skal si om det, å jobbe, i den dansk marinen, i 1941, (på den tida som Danmark var okkupert av tyskerne), det kan man kanskje lure på:
PS 3.
Dette er visst bestemor Ingeborg sin tante, (min oldefar Hans Louis Heegaard sin søster), som visst døde 12-13 år gammel, og som bestemor Ingeborg muligens ble oppkalt etter:
PS 5.
Mer om denne tanten, (som visst var to år eldre enn min oldefar):
PS 6.
Hu Caroline Marie Dorothea Hagerup, (min tippoldemor), på linjen over min mormors tante.
Hu var forresten direkte etterkommer, etter Harald Hårfagre.
(Noe jeg også har blogget om en del ganger tidligere.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Her er mer om dette:
https://johncons.angelfire.com/minbok.html
PS.
Jeg skal også lage en ny nettside, som heter: ‘Bøker’, (som skal linke til ‘Min Bok’-siden).
Og jeg også gjøre om menyen, sånn at ‘Bøker’ blir et eget menyvalg.
(For å si det sånn).
Og dette skal jeg prøve å få gjort, iløpet av de neste dagene.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Sånn ble ‘Bøker’-siden, (da er det bare meny-oppdateringen igjen):
PS.
Her er mer om dette:
https://johncons-blogg.net/2010/05/en-oversikt-over-slekten-ribsskog.html
PS 2.
Jeg står nevnt øverst, på skjermbildet overfor.
Men Bjørn Ribsskog har visst fått fødselsdatoen min feil.
(Det står at jeg er født i 1969.
Men jeg er født 25. juli 1970.
For å si det sånn).
Jeg burde kanskje ha spurt Bjørn Ribsskog, om hvordan han har klart, å få til denne kålinga.
(Jeg kontaktet Bjørn Ribsskog, (per mail), mens jeg bodde i Leather Lane, (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011), i Liverpool.
Dette var 5-10 år etter, at Bjørn Ribsskog hadde kontaktet min mormor Ingeborg, (i Nevlunghavn), angående sitt Ribsskog-slektsforsknings-prosjekt, (noe min mormor mente, at jeg skulle bestemme angående, (sommeren 2002), om vi skulle svare på, eller ikke)).
Og nå er visst Bjørn Ribsskog død.
(For å si det sånn).
Så sånn er visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS 3.
Hu Gunvor Nansen, det var en yngre halvsøster, av min morfars filletante.
(Margit Ribsskog f. Høie, var forresten gift med min morfars onkel Bernhof Ribsskog.
Som var mannen bak normalplannen for grunnskolen, osv.
Som jeg har blogget en del om, i årenes løp).
Og hu var visst gift med en fetter, av Fritjof Nansen.
(For å si det sånn).
Så sånn var visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Her er mer om dette:
https://johncons-blogg.net/2013/03/noen-har-skrevet-en-oppgave-om-min.html
PS.
Denne sangen hørte tante Ellen og jeg på, en sommer, (enten sommeren 1989 eller sommeren 1990), hos bestemor Ingeborg, (som hadde MTV, eller en annen musikk-kanal), i Stavern.
Og Ellen spurte meg plutselig hva chinos var.
Noe jeg ikke visste, på den tida.
Men jeg har seinere skjønt, at det er det samme, som khakibukser.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
Ellen dro oss med på et marked, (en fredag/lørdag vel), i nabo-kantonen, (heter det vel).
(Kantonen het Solothurn.
Mener jeg at jeg skjønte, fra Google Maps, her om dagen).
Og jeg rappa faktisk en Madonna-kassett.
(Jeg bodde ikke sammen med min yngre søster Pia, som hadde begynt å røyke, (for jeg ble tvunget til å bo aleine, av min far, under oppveksten).
Så jeg prøvde kanskje å tøffe meg litt.
For å si det sånn).
Og Ellen mente, at ‘Material Girl’, var en forferdelig sang/tittel.
Og hu forklarte at hu ikke likte Madonna, og hennes materialistiske filosofi, (som vel var typisk 80-talls).
(Eller var hippie.
For å si det sånn.
Hu hadde for eksempel ikke TV.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Grunnen til at bestemor Ingeborg, gikk av toget, i Solothurn, (og ikke i Aesch), i 1979.
Det kan ha vært på grunn av, at hu skulle møte tante Ellen, på jobb, (hu jobba som restaurant-medarbeider), på sport-senteret.
For det sport/tennis-senteret, ligger virka cirka, på grensen, mellom Solothurn og Basel-Landschaft.
(Ser det ut som, på Google Maps.
Selv om jeg ikke kan se, at det finnes noen togstasjon, i Solothurn.
Men de hadde kanskje en på 70-tallet.
Hm).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Her er mer om dette:
https://johncons-blogg.net/2020/03/det-kan-virke-som-at-bestemor-ingeborg.html
PS 4.
Den delen av Solothurn, som tanten Ellen sin arbeidsplass, (DAB sportsenter), ligger noen meter unna.
Det er forresten en enklave, (eller eksklave som Wikipedia kaller det).
Sjølve byen Solothurn har sin egen togstasjon, (men ikke den nevnte enklaven, for å si det sånn).
Det kan være at tante Ellen bodde i byen Solothurn, (som ligger noen mil unna Aesch), på 70-tallet.
Og at det var derfor at bestemor Ingeborg skulle til Solothurn, (i 1979).
Hm.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Her er mer om dette:
