johncons

Stikkord: Ingeborg Ribsskog

  • Tante Ellen døde visst i fjor ifølge tysk Wikipedia

    ellen død wiki 2

    https://de.wikipedia.org/wiki/Reto_Andrea_Savoldelli

    PS.

    Det står også i Wiki-artikkelen overfor.

    At jeg er Ellens nevø.

    Og at jeg er en: ‘Schriftsteller und Sozialkunst-Experimentator’.

    Og det første der, betyr kanskje forfatter.

    Og det er jo riktig.

    Jeg er jo memoar-forfatter og blogg-forfatter.

    (For å si det sånn).

    Men det andre der, (‘Sozialkunst-Experimentator’).

    Det er jeg ikke helt enig i.

    Jeg har pleid å kalle meg en nød- og rettighetsblogger, noen ganger, de siste årene.

    Og jeg er også høgskolekandidat i IT, (og tidligere butikksjef og heimevernsmann, med mere).

    Så den tittelen, (på meg), til tysk Wikipedia, det må være en misforståelse, (for å si det sånn).

    Thomas Seltzer kalte meg vel blogger, forfatter og nettbutikk-driver, i TV-programmet Tweet 4 Tweet, i 2012.

    (Noe sånt).

    Og det stemmer bedre, enn det tyskerne skriver.

    (Må jeg si).

    Så dette må nok være snakk om en slags misforståelse, (eller noe lignende).

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Ellen lagde forresten helvete, da min danskfødte mormor Ingeborg, (Ellen sin mor), døde, i 2009.

    Min mor Karen døde jo, i 1999.

    Så jeg skulle derfor arvet en tredel av min mors arv, i 2009.

    Men Ellen satt seg på bakbeina.

    Og nekta å sende meg noe arv, (til min daværende adresse, i Liverpool sentrum).

    Selv om dette var under finanskrisen.

    (Jeg fikk en drøy tusenlapp, hver fjortende dag, i livsopphold-støtte.

    Fra the Jobcenter.

    Og det rakk jo ikke til så mye mer enn mat, (og klær osv.).

    For å si det sånn).

    Så den arven kunne ha kommet bra med, når det gjaldt å komme meg opp og fram litt, (når det gjaldt min nettbutikk osv.), i England, (og det hadde vært morsomt, å blogget, om Ingeborg sine gamle brev/antikviteter, fra hennes adelige slektninger/forfedre, som Adeler og Gjedde, osv.).

    (Jeg ble forresten kasta ut derfra, (fra Leather Lane), året etter, (høsten 2011).

    Fordi at jeg lå på etterskudd med husleia, (jeg trakk blant annet fra kjøp av ny vaskemaskin, på husleien, siden at husverten ikke gadd å fikse den gamle vaskemaskinen, når den tok kvelden).

    For å si det sånn).

    Ellen skyldte på at jeg ikke hadde dratt til Nevlunghavn, for å vaske min mormors leilighet, etter at hu døde.

    Men jeg bodde jo lengst unna Nevlunghavn, (av de som skulle arve), på den tida.

    Så det var jo som noe dumt og upraktisk, å forlange, at jeg som bodde lengst unna, skulle vaske.

    (Må jeg si).

    Og noen måneder etter at min mor døde.

    Så dro jeg med meg min yngre halvbror Axel, på et helgebesøk, til mormor Ingeborg, (i Nevlunghavn).

    For de på sykehuset, (i Moss), hadde vært så bråe, den siste gangen jeg møtte min mor.

    Så jeg fikk ikke sagt hadet.

    (Selv om det var nettopp derfor at vi dro til Moss den dagen.

    For å si det sånn).

    Og derfor tenkte jeg, at det samme ikke skulle skje, når det gjaldt min mormor.

    Så derfor tenkte jeg, at Axel og jeg, da kunne prate med min mormor, om slekta osv., siden at hu var den eldste i slekta, (på den tida), for å si det sånn.

    Dette var vel 7-8 år, før Ingeborg døde.

    (Noe sånt).

    Og fra det besøket, så husker jeg, at det var mange spreke håndball-jenter, i Nevlunghavn.

    For de ringte på, hos bestemor Ingeborg, hele kvelden.

    (Så jeg måtte løpe etter de, og nesten fange de, for å få de til å gi seg.

    Larvik hadde på den tida, et dame-håndball-lag, som mer eller mindre alltid vant serien.

    Og minst en av jentene, gikk med en sånn håndball-trøye, som det stod Larvik Line på.

    Husker jeg).

    Så Ellen kunne jo bare ha betalt noen lokale tenåringsjenter, (eller onkel Martin sine stedøtre), noen grunker.

    Og så kunne sikkert de ha vaska der, (og så kunne Ellen ha trukket fra noen hundrelapper, fra hver av arvingene sin del).

    (Hvis det virkelig var så nøye, med den nevnte vaskinga.

    Det var vel Larvik kommune, som eide eldre-boligen, som bestemor Ingeborg bodde i, på den tida.

    For å si det sånn).

    Og det var også sånn, at tante Ellen ikke gadd, å sende meg, noen viktige papirer, (som lå på Løvås gård, hvor hu bodde, på den tida som bestemor Ingeborg døde).

    Dette var blant annet papirer som viste at jeg vant en gjev intern-konkurranse, for Rimi-butikksjefer/butikker, som het Rimi Gullårer.

    (Det var et gratulasjonsbrev fra sjølveste Rimi-Hagen.

    Noe som kanskje hadde imponert folk, i jobb-intervjuer osv., (selv i England).

    For Rimi-Hagen er vel kjent over hele verden.

    Siden at han står på Forbes sin liste over milliardærer.

    For å si det sånn).

    Så jeg vet ikke helt hva jeg skal si, nå som jeg har funnet ut, at tante Ellen er død.

    Det er nok snakk om litt ambivalente følelser, (som de sier).

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Her har min kusine Rahel, (som har sveitsisk/italiensk far), skrevet om, at tante Ellen er død:

    rahel har skrevet om at ellen er død

    https://www.instagram.com/p/CBDwIiSJfkG/

    PS 4.

    På rundt den tida, som jeg ble født.

    (I 1970).

    Så flytta tante Ellen til Sveits.

    Og der bodde hu, fram til rundt 2007.

    Og da bodde jeg i England.

    (Jeg flytta til England i 2004/2005).

    Så jeg har nesten aldri bodd i samme land, som tante Ellen.

    Så jeg må si at jeg ikke kjente henne, noe særlig bra.

    Hu var kanskje den av mine tanter/onkler som jeg kjente dårligst.

    (For å si det sånn).

    Selv om min yngre søster Pia og jeg, bodde hos henne, i et par uker, sommeren 1987.

    (Nede i Aesch, i Sveits).

    Men da bodde vi på rom sammen som vår yngre kusine Rahel.

    Og Ellen jobba i restauranten på et tennissenter.

    Tante Ellen hadde vel ferie, noe av tida, som Pia og jeg var på besøk.

    Men da hadde hu, (en del av ferien), også venninner på besøk, (fra Norge og Sverige), sånn som jeg husker det.

    (Og tante Ellen hadde også en mongolid sønn, (som de sa før), som het Joakim, (som var et år eldre enn meg).

    Og han var også på besøk der, (i Aesch), den første tida, som Pia og jeg var der.

    Så Ellen hadde mye å drive med.

    For å si det sånn.

    Hu måtte sjonglere Joakim, jobb, vertinne-rolle, venninne-rolle, foreldre-rolle (for Rahel), husmor-rolle og hustru/kjæreste-rolle hele tida.

    (For å si det sånn).

    Noe hu mestret ganske bra.

    (Må man vel kanskje si.

    Eller, Pia fikk lov til å mer eller mindre forderve Rahel, (Pia fikk Rahel og meg til å begynne å røyke, og Rahel var da bare 8-9 år gammel).

    Så Ellen kunne kanskje ha fulgt med litt mer på Rahel og Pia.

    For å si det sånn).

    Men på grunn av dette, så hang jeg mest sammen med Pia og Rahel der, (og en hund som het Moses)).

    Ellen var veldig sofistikert, og røkte indiske sigaretter, og hørte på the Pretenders, osv.

    Og hu var visst populær i Aesch, og hadde halve landsbyen, på besøk, i hagen sin, en gang i året, (rundt årtusenskiftet), i forbindelse med en eller annen fest.

    Og sommeren 1987, så hadde hun også, en afrikansk kjæreste, ved navn Dieter, som bodde hos henne, i Aesch.

    (Etter skilsmissen fra hennes første ektemann Dieter).

    Sommeren 2007 så gifta visst Ellen seg, i et ‘hippie-bryllup’, (i bestemor Ingeborg sin 90 års-bursdag), med Diderik Beichmann.

    Men han døde, for noen år siden.

    Og det er også mulig, at disse hadde, en slags ‘hippie-skillsmisse’, før Diderik Beichmann døde.

    (Noe sånt).

    Selv om tante Ellen og jeg, vel begge bodde i samme land, (nemlig Norge), mellom 2015 og 2017.

    Så hadde vi ikke da noe kontakt.

    (Og jeg vet ikke helt hvor hu bodde, etter skilsmissen med Diderik Beichmann, (disse bodde visst i Larvikveien i Stavern, fra rundt 2008/2009).

    Selv om jeg vet at hu hadde kjøpt seg hytte/eiendom i Finnmark, (selv om hu ikke var derfra).

    For å si det sånn).

    Det er kanskje ikke så vanlig, å ha kontakt, med sine tanter/onkler, i voksen alder.

    Det er kanskje mer vanlig, under oppveksten, osv.

    Og det var dette med den arve-saken, (etter min mormor Ingeborg), som ødela fælt.

    (Og også det med at jeg måtte rømme fra mordforsøk, på Løvås gård, i Kvelde, i 2005.

    Og politiet nektet å etterforske.

    Og tante Ellen flytta inn der, (på Løvås gård), et par år seinere, (sammen med Diderik Beichmann).

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Jeg møtte også tante Ellen, noe sånt som 5-10 ganger, i forbindelse med henne sommerferie-besøk, i Norge.

    (På 70/80/90/00-tallet).

    Og jeg husker en gang, (rundt årtusenskiftet).

    Da snakket Ellen og min yngre halvbror Axel, (som er kokk/kjøkkensjef), om matlaging, (husker jeg).

    Og jeg, (som Rimi-butikksjef), hang ikke helt med.

    Så både tante Ellen og Axel, kunne nok ha vært med, i et eller annet kokke-program, på TV, (for å si det sånn).

    Og tante Ellen var også veldig glad, i de mongolide, (som man sa før), og jobbet med disse, (blant annet i Romania, etter den kalde krigen), både i ferier, og muligens også seinere heltid.

    (Det er mulig at hu slutta å jobbe, i restaurantbransjen, (før hu flytta til Norge, i 2007).

    Hm.

    Ellen var forresten også kunstnerinne, (hu malte mye blomster og selvportrett).

    Men det var vel ikke sånn, at hu kunne leve av dette.

    Såvidt meg bekjent).

    Min mongolide fetter Joakim, døde visst, for et par tiår siden, (hvis jeg har forstått det riktig).

    (Jeg ble ikke informert om dødsfallet før begravelsen.

    Noe jeg heller ikke ble, når det gjaldt Ellen).

    Så nå er det bare tante Ellen sin datter Rahel, (som hu fikk i 1978, sammen med Reto Savoldelli), igjen.

    Og Rahel, (som bor i Berlin, hvor hu er utdannet som skuespillerinne), snakket jeg sist med, (på telefonen), på slutten av 2006, (mens jeg bodde i Liverpool sentrum).

    Og hu skulle da føde samme dag, (var det vel).

    Og det var da hennes sønn Evo, (som hu har sammen med sin ektemann Andres Castoldi fra Argentina).

    Så Ellen ble bestemor, en god del år, før hu døde.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Den siste gangen jeg så tante Ellen.

    Det var våren/sommeren 2005.

    Ellen var på besøk, på Løvås gård, i Kvelde.

    (Hvor hennes lillebror Martin, (min onkel), bor.

    Og hvor jeg jobba som skogsarbeider/gårdsarbeider, våren/sommeren 2005.

    For å si det sånn).

    Dette var muligens i forbindelse med Martin sin stedatter Andrea sin konfirmasjon.

    (Noe sånt).

    Og Ellen fortalte meg, at hennes e-post-adresse, var: ‘ripsen@gmx.ch’, (eller noe lignende).

    Og hu fortalte meg, at hu ble kalt ‘Ripsen’, på skolen.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Ellen bodde i Industriestrasse 21, (i Aesch, utafor Basel), i mange år, (blant annet sommeren 1987).

    Og jeg tror det må ha vært på Sportcenter TAB, at hu jobba, (som restaurant-medarbeider), sommeren 1987.

    (Man måtte gå på en gårdsvei/tursti, i cirka en kilometer, (fra Ellens leilighet).

    Langs en elv, (som visst heter Birs).

    Så Ellen bodde like ved et idyllisk tur-område, (må man vel si).

    Spesielt siden at dette var i Sveits, (som jo er et land, som ikke grenser til havet).

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Her er mer om dette:

    jobbet på sportcenter tab

    PS 9.

    Jeg har vel skrevet om, i Min Bok, at Ellen, (sommeren 1987), dro med Pia og meg, til noen markeder, som ble holdt, i noen landsbyer, som lå nærmere Basel.

    Men når jeg ser på kartet overfor nå.

    Så virker det som, at de nevnte landsbyene, kan ha ligget i retningen bort, fra Basel.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Det var også sånn, (i Aesch).

    At Ellen bodde like ved togstasjonen.

    Så det var under en halvtime, (med lokaltog), inn til Basel, (som jo er en by, cirka på størrelse med Trondheim).

    Og grensene til Frankrike og Tyskland, lå heller ikke langt unna.

    (Flyplassen lå vel i Frankrike.

    Hvis jeg ikke tar helt feil).

    Så Ellen sin leilighet, lå bra plassert, (i Sveits/Europa), vil jeg si.

    Selv om Pia og jeg stusset litt over, at de i nabo-leiligheten, (i Industriestrasse), hadde en geit, (som gikk rundt utendørs).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Det var også sånn, at Ellen snakket tysk, (den sveitsiske dialekten), med sin datter Rahel.

    (Husker jeg).

    Og hvis man dissekerer ordet: ‘Morsmål’.

    Så betyr jo det det språket, som ens mor snakker.

    Og Ellen var jo norsk, (eventuelt halvt norsk og halvt dansk, (siden at hennes mor Ingeborg, var danskfødt)).

    Men Rahel snakker tysk, engelsk og dansk, bedre enn hu snakker norsk.

    (Vil jeg si).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Her jobbet tante Ellen, (sommeren 1987), hvis jeg ikke tar helt feil:

    her jobbet ellen

    https://www.tab-aesch.ch/restaurant

    PS 13.

    Man kan se i menyen overfor.

    At de har iste, (‘Eistee’), hver eneste dag.

    Og den isteen, er muligens laget etter tante Ellen sin oppskrift.

    For jeg husker at Pia og jeg, fikk iste, (av tante Ellen), da vi besøkte henne, på jobb, den første dagen der, (eller noe).

    (Jeg hadde vel aldri hørt om iste engang.

    Tror jeg).

    Pia og jeg satt da ute ved tennis-banene, (som vel ingen spilte på, muligens fordi at det var ferie, (det er litt varmere i Sveits enn i Norge)).

    Og tante Ellen serverte oss iste.

    (Etter hennes eget forslag.

    Hu spurte kanskje først, om vi ville ha noe å drikke.

    Eller om hu bare spurte, om vi ville ha iste.

    Noe sånt).

    Og tante Ellen fortalte, (mens hu serverte), at den isteen, hadde hu selv laget.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 14.

    Ellen sa rundt årtusenskiftet, (på Løvås gård i Kvelde).

    At i Sveits så åt de kjøtt hele tida.

    Unntatt fredag.

    For da skulle de faste.

    Og da åt de fisk, (for da mente de visst at de fastet).

    (Noe sånt).

    Og det stemmer vel med menyen i PS 12.

    For på fredagen, så er det visst laks, på menyen.

    (For å si det sånn).

    Det er kanskje litt rart, at de bare har et slag middag, hver dag.

    Men det er kanskje noe med Corona-en.

    (For å si det sånn).

    Og det er mulig, at man også, kan bestille ‘gatekjøkken-mat’ der, (som pizza og burgere), i tillegg.

    (Hva vet jeg).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min yngre halvbror Axel sin amerikanske samboer-dame Ann Noel Southworth (tidligere Ann Vestgren), mener visst at min mor, var gift, med Axel sin far Arne Thomassen. Men de var ikke gift, dessverre. De var bare samboere, (og knapt nok det i perioder)

    mener at arne thomassen var gift med min mor

    PS.

    Det var noe lignende, det første året, som jeg gikk, på HiO IU, (studieåret 2002/03).

    Dette var et par-tre år etter at min mor døde.

    Og jeg tenkte, at jeg/vi kanskje, burde bli mer kjent, med min mormor Ingeborg, før hu også døde.

    (Siden at hu var den eldste i slekta, liksom).

    Så jeg dro med Axel, ned til Nevlunghavn, for å besøke bestemor Ingeborg, en helg.

    (Dette var vel høsten 2002).

    Og klutsj-vaieren på bilen min røyk, i Sinsen-krysset.

    Så det ble til at vi tok toget.

    Og i Larvik, så tenkte jeg, at jeg kunne vise Axel, det huset, hvor vi bodde, (min mor, Axels far Arne Thomassen, min lillesøster Pia og meg), da Axel ble født, (høsten 1978).

    (For jeg var vant til å gå dit.

    Når jeg kom med toget til Larvik.

    For jeg flytta til min far høsten 1979.

    Og da måtte jeg ta toget til Larvik, cirka en gang i måneden, for å besøke min mor, (og de).

    For å si det sånn).

    Dette huset ligger i Jegersborggate 16, (i Larvik).

    Og vi delte portrom, med Eikedalen-familien og Gundersen-familien.

    Så det var lov, å gå inn i portrommet, (mente jeg å huske, fra 70-tallet).

    (Ihvertfall så var det lov å sykle, (i portrommet), utafor der Lillan og dem bodde, nærmere Trygves gate/sykehuset, (ved Falken, som det het før).

    Husker jeg at mine kamerater lærte meg, på 70-tallet.

    Og Lillan, (som var barnebarn av fru Eikedalen), bodde nesten, i det nevnte portrommet.

    Sommeren 1979.

    Var det vel).

    Og mens Axel og jeg var i portrommet.

    (Jeg lurte på om et kjempestort morell-tre, (som jeg hadde bygget hytte i, på 70-tallet, etter ønske av Axel sin far Arne Thomassen), fortsatt stod der.

    Og derfor gikk jeg litt ned mot Gundersen-familien sitt hus.

    For å kikke inn i vår tidligere hage, (fra portrommet)).

    Og da dukka det opp, en kar, i kjøkken-døra, (som vendte ut mot portrommet), i vårt tidligere hus, (som var gjenoppbygget, på grunn av barkebiller/husbukk, eller noe lignende, for det var gammelt hus, i 1978, da vi flytta inn der).

    Og han karen lurte på hva vi gjorde der.

    Og jeg fortalte at jeg bare viste min yngre halvbror huset som vi hadde vokst opp i.

    Og da sa Axel, (som tøffet seg, må man vel si), at Thomassen, (som hans far het), hadde bodd der.

    Og da skjønte ikke han karen i døra noen ting.

    Men jeg rettet det, til Ribsskog.

    Og da sa han karen i døra: ‘Ribsskog, ja’.

    (Noe sånt).

    Og så spurte jeg, om det morelltreet.

    Og det hadde de revet.

    Så Axel trodde at det huset var hans far sitt, (og at min mor også het Thomassen).

    Men Axel sin far hadde nok gått konkurs, det forrige stedet vi bodde, (i Mellomhagen, på Østre Halsen).

    Og så hadde vår morfar Johannes, kjøpt et hus til oss, i Jegersborggate, (muligens for noen penger, etter min mormor sine Adeler-slektninger).

    Og det var også sånn, at Arne Thomassen, (Axel sin far), sa til meg, at jeg skulle være mannen i huset, (eller noe lignende).

    (Han fikk meg til å legge meg, i dobbeltsenga, (til min mor og han), i første etasje.

    Av en eller annen grunn.

    Før han kjørte min mor, til sykehuset, (for å føde Axel)).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Når det gjelder at min mor og Arne Thomassen var samboere.

    Så var det ofte sånn, (i perioder), at Arne Thomassen bodde, på andre plasser, som Rauland og Ulvøya, (i Oslo).

    I forbindelse med ymse jobb-oppdrag, (som hytte-bygging og han jobbet og også med å male tankskip som lå i opplag i Holmestrand, (husker jeg at det var om på nyhetene eller Norge Rundt en gang, noe min mor viste meg)).

    Og våren/sommeren 1978.

    Like etter at vi flytta til Jegersborggate, (noe vi gjorde våren 1978).

    Så var min far, i Larvik, for å levere meg, etter et helgebesøk, (på Bergeråsen, hvor min far bodde, på den tida).

    (Noe sånt).

    Eller om han bare var der, for å levere, en køyeseng, (som skulle stå på Pia og mitt rom).

    (Noe sånt).

    Og da sov min far over, i min mors dobbeltseng, (sammen med min mor), husker jeg.

    (Vi hadde da hoved-soverommet ut mot Jegersborggate.

    Og ikke ut mot hagen/portrommet, som seinere).

    Så jeg har lurt på, om Axel, kan ha vært, min fars sønn.

    (Og at Arne Thomassen, (som også var sjømann, som ung), ikke kunne få barn, eller noe lignende.

    Noe sånt).

    Men det vet jeg jo ikke sikkert, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Når det gjelder husbukk.

    Så var det forresten sånn.

    (Noen måneder før jeg flytta til min far, (på Berger), høsten 1979).

    At jeg en gang ble dårlig, fordi at jeg fikk, en husbukk, i meg.

    Min mor så at jeg var dårlig/trøtt.

    (Noe sånt).

    Og så så hu, at bakkroppen til en bille, stakk ut, fra et sted på overkroppen min, (muligens fra magen min, eller noe lignende).

    (Før hu dro ut billen, med en pinsett.

    Var det vel).

    Og jeg/vi trodde vel, at det var noe som hadde skjedd, mens jeg lå i en hytte/platting, (som Arne Thomassen ville at jeg skulle lage, i det nevnte morelltreet, sommeren før), og leste en fotball-tegneserie-pocketbok, som jeg hadde fått, av fru Landhjem, (som drev kolonial-butikk, et kvartal unna).

    Men da jeg bodde i Leather Lane, (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011), i Liverpool.

    Så kontaktet jeg de som nå bor i Jegersborggate 16, på e-post, (var det vel).

    Og da fortalte hu Sol, (heter hu vel), at de hadde revet hele huset, (og bygget det opp på nytt), på grunn av husbukk.

    (Noe sånt).

    Og de hadde også mistet, et spedbarn, (eller noe lignende), i det huset.

    Og det kan være, at det gikk husbukk, i ungen, har jeg seinere tenkt.

    Så husbukk kan muligens være skummelt.

    Min mor lot oss ikke Pia og meg, ha varmeovn, på soverommet, i det gamle/trekkfulle huset.

    Så husbukken skjønte kanskje ikke at vi var mennesker, (og ikke hus), da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Jeg kan kommentere litt om det hu Sol skriver om salgsprisen på huset.

    Det kan være, at huset lå til salgs, for 150.000.

    Men det var sånn, at min stefar Arne Thomassen.

    Han bygde på huset, (i andre etasje, (ut mot hagen), på ‘kvisten’ muligens, som det vel heter), mens min mor og de bodde, på Stenseth Terrasse, (i Solbergelva).

    (Hvor de bodde, i et drøyt halvår vel, fra slutten av 1979).

    Og da fikk min lillesøster Pia eget soverom der, (i Jegersborggate), osv.

    (Der hvor det seinere brant, (og brannvesenet måtte slukke), fordi at min søster hadde vært skjødesløs, og hengt en søppelpose, på en varmeovn, (eller noe lignende).

    Noe jeg har blogget om).

    Så jeg kunne faktisk ta med to kamerater dit, (Petter og Christian Grønli), høsten 1980, (fra Bergeråsen), husker jeg.

    Selv om jeg hadde to søsken der, (Pia og Axel).

    Og selv om jeg hadde to ‘bonus-foreldre’/foreldre der, (min mor og min tidligere stefar Arne Thomassen).

    Så det er mulig, at 150.000, var prisen som ble nevnt, _før_ utbyggingen.

    Og at 250.000 var prisen _etter_ utbyggingen.

    Og at dette har gått hu Sol litt hus forbi da, (for å si det sånn).

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Det med at min morfar, fikk 50.000, under bordet, (da han solgte Jegersborggate 16).

    Det kan godt stemme.

    Men det var visst sånn, at vi i Norge, hadde et veldig regulert eiendomsmarked, (nesten som i Østblokk-landa muligens), før Willoch-regjeringen rydda opp i dette, seinere på 80-tallet.

    Så det var visst normen, å betale en del av salgssummen, (for eiendommer/boliger), under bordet, på den tida.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Den brannen, som min lillesøster Pia startet, i Jegersborggate, (i desember 1980), var på et helt nytt rom, som min tidligere stefar Arne Thomassen hadde bygget, (på kvisten, ut mot hagen, i andre etasje, ved å liksom rette ut skråtaket), noen måneder tidligere:

    brann desember 1980 var på nytt rom

    https://johncons-blogg.net/2020/07/her-har-min-lillesster-pia-hatt-brann.html

    PS 8.

    Grunnen til at de satt inn, sånne fargede vinduer, ut mot Jegersborggate.

    Det var muligens fordi, at ei jente, som gikk på samme skole som meg, (Torstrand skole).

    (Som ‘alltid’ hadde en flokk med yngre unger, rundt seg.

    Så det var nesten umulig, å gå forbi henne, på fortauet, (på vei hjem fra skolen, hvis hu/de slutta før).

    For å si det sånn).

    Hu smalt det fra, (ihvertfall en gang), at: ‘Så fint dere har det’, (når vi kom fram til vårt hus).

    (Noe min mor, (som var ganske årvåken, og det var jo et gammelt/dårlig isolert hus), muligens kan ha hørt.

    For å si det sånn).

    Dette var ei mørkhåra jente, (som gikk i trange jeans), husker jeg.

    (Muligens hu frikirke/pinsemenighet-prestedattera, (som jeg har blogget om tidligere), fra Bøkelia.

    Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Det er forresten mulig, at det var flått jeg fikk.

    (Ifølge det min mor sa, på 70-tallet).

    Av å ligge, i hytta, i det nevnte morell-treet, og lese tegneserier.

    (Sommeren 1979.

    Må det vel ha vært).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Jeg leste om flått nå, på nettet.

    Og flått kan visst gi en influensa-lignende sykdom.

    (Noe som kan passe med, at jeg var dårlig/trøtt/hadde feber.

    Da min mor så at jeg hadde flått/husbukk).

    Men flått kan også gi hjernehinnebetennelse, (stod det, på nettet).

    Så det kan stemme med, at hu Sol sin sønn døde, av hjernehinnebetennelse, (som man kan se, i PS 4).

    Sol sin sønn, var kanskje også, i/ved det nevnte morell-treet.

    Og fikk så kanskje flått og hjernehinnebetennelse, da.
    (For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Her er mer om dette:

    skogflått sykdommer wiki

    https://no.wikipedia.org/wiki/Flåttbårne_sykdommer

    PS 12.

    Det står i Wikipedia-artikkelen overfor.

    At hvis man får hjernehinnebetennelse av flått.

    Så har man en symptomfri periode, før man så blir syk igjen.

    Og det kan stemme med, noe kraftig/fæl feber, som jeg hadde, mens jeg bodde, hos min far, (i Hellinga 7B, på Bergeråsen), som jeg flytta til, høsten 1979.

    For da hadde jeg feberfantasier, (mer eller mindre), husker jeg.

    Og da var det som, at ting fløy/gled rundt i taket der, (inne på soverommet), husker jeg.

    (Mens jeg lå i senga mi.

    Mens jeg hadde feber/var syk, da.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 13.

    Hu Sol, (som kjøpte huset i Jegersborggate 16 av min morfar), har visst vært i RV:

    sol har vært i rv

    https://www.nb.no/items/7ec9a17175a087dfad1d59965184583b?page=15&searchText=”Sol%20Britt%20Bråthen%20Hoft”

    PS 14.

    Jegersborggate ligger i det samme strøket, som der hvor Thor Heyerdahl vokste opp, i sin tid:

    samme strøk som heyerdahl

    https://www.op.no/heyerdahl-byen/simon-sang-og-ukulele-i-thor-heyerdahls-hage/s/1-85-5237944

    PS 15.

    Jeg sjekka forresten med Adeler-skiftepapirene nå.

    Og baron Holger Adeler døde, i juni 1979.

    Og vi flytta, til Jegersborggate, våren 1978.

    Så det må ha vært som det stod, i testamentet, til min mormor Ingeborg.

    At pengene etter Adeler, (min mormors tante Magna ‘Meme’ (Fog) (Gjedde) Nyholm, gifta seg med Holger Adeler, og ble baronesse), ble satt inn i min mors neste hus, i Hestehavna, på Tagtvedt.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 16.

    Her er mer om dette:

    004 paint

    PS 17.

    Enda mer om dette:

    mer om arv etter adeler

    https://johncons.angelfire.com/arvettermormorsak.html

  • Det kan virke som at min yngre halvbror Axel, har møtt sin amerikanske samboer-dame Ann Noel Southworth, på Cafe Skansen, (hvor de vel begge jobbet, rundt 2014)

    møtte amerikansk dame på cafe skansen hm

    https://www.facebook.com/CafeSkansen/photos/a.561733520561209.1073741825.121670977900801/671880896213137

    PS.

    Her kan man se, at også Axel jobba, på Cafe Scansen, i 2014:

    axel også jobbet på cafe scansen i 2014

    https://www.facebook.com/CafeSkansen/photos/a.561733520561209.1073741825.121670977900801/646493052085255

    PS 2.

    Som man kan se, i PS-et overfor.

    Så skryter Axel sin kokke-kolleger av han, på Facebook.

    Og som jeg har blogget om tidligere.

    Så var det sånn, rundt årtusenskiftet.

    At vår mormor Ingeborg, (som var danskfødt), mente at Axel burde bli den norske Jamie Oliver, og ha kokke-program, på TV, osv.

    Nå har det jo vært kjempemange kokke-program, på norsk TV, de siste årene.

    (En periode var det nesten bare kokke-program og oppussing-program.

    Husker jeg at jeg syntes).

    Men Axel får ihvertfall vist fram sine kokke-kunster på Facebook.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Axel dro meg med på utestedet Baronen sin restaurant, en lørdagskveld rundt årtusenskiftet, (Røkke og Celina satt ved nabobordet, hvis jeg ikke så feil), og da bestilte Axel biff tartar, (husker jeg), så denne rakfisk-tartaren er muligens Axel sin kreasjon, (hvis jeg skulle tippe):

    axel sin rakfisk tartar

    https://www.facebook.com/CafeSkansen/photos/a.561733520561209.1073741825.121670977900801/644205812313979

    PS 4.

    Det kan muligens også ha vært han Barek, (eller hva han heter), som klemmer hu Ann Noel Southworth, øverst i bloggposten, som har lagd den rakfisktartaren, i PS-et overfor.

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Det er muligens Axel, som står i bakgrunnen, på det øverste bildet, og kokkelerer:

    axel som kokkelerer

    https://www.facebook.com/CafeSkansen/photos/a.561733520561209.1073741825.121670977900801/772595412808351

    PS 6.

    Dette er muligens også Axel, (hvis jeg skulle tippe):

    også axel vel

    https://www.facebook.com/CafeSkansen/photos/a.561733520561209.1073741825.121670977900801/795320180535874

    PS 7.

    Axel poserer for fotografen, (må man vel si):

    axel poserer for fotografen

    https://www.facebook.com/CafeSkansen/photos/a.561733520561209.1073741825.121670977900801/729359783798581/?type=3&theater

    PS 8.

    Grunnen til at min mormor Ingeborg, var så begeistret, for Axel sine kokke-ferdigheter, (rundt årtusenskiftet).

    Det kan kanskje ha vært på grunn av.

    At Axel hadde en sånn ‘restaurant-opplevelse-dag’, (som han ikke inviterte meg på), på Torshov, (i Oslo).

    Han inviterte en del folk, fra slekta, (blant annet bestemor Ingeborg og vår søster Pia vel).

    Til å få spise gratis, på Vertshuset Oskar Braaten, (hvor Axel var kokk/kjøkkensjef, på den tida).

    (Dette var muligens i forbindelse med, et teater-besøk, på Nasjonalteateret.

    For de samme slektningene/kvinnfolka.

    For å si det sånn).

    Og da ble kanskje bestemor Ingeborg så fornøyd, (med maten og teater-forestillingen), at hu seinere syntes, at Axel, burde ha et eget kokke-program, på TV.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Peter Ancona er Axel sin stebror, (Axel sin stemor Mette Holter sin eldste sønn), som er kanskje 15-20 år eldre enn Axel, og likevel så kaller visst Peter Ancona Axel for: ‘Storebror’, på Axel sin amerikanske samboer-dame sin Facebook-vegg, (forstå det den som kan):

    peter ancona hm

    https://www.facebook.com/ann.vestgren

    PS 10.

    Peter Ancona har blant annet enn datter, som heter Camilla, (som jeg husker, fra begynnelsen av 90-tallet), som er nesten like gammel som Axel.

    (Hvis jeg hadde noen grillpølser, (fra OBS), i kjøleskapet, når jeg leide et rom, av Mette og Axel sin far Arne Thomassen, (noe jeg gjorde studieåret 1990/91).

    Så hendte det, (ihvertfall en gang), at Mette Holter rappa de grillpølsene, (min daværende arbeidsgiver OBS Triaden pleide å selge ti-pakninger med grillpølser, for cirka ti kroner), og stekte de, (på en elektrisk grill hu hadde), til Peter sin datter Camilla, og hennes lillebror.

    Og det året, så var Axel, bare 11-12 år, vel.

    Og Camilla var kanskje 4-5 år.

    (Noe sånt).

    Så Peter har en datter, som er kun 6-7 år yngre, enn Axel.

    Så Peter kunne nesten vært faren til Axel, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Axel har muligens lagd mat for Bill Clinton:

    axel bill clinton

    https://www.facebook.com/CafeSkansen/photos/a.561733520561209.1073741825.121670977900801/912866915447866

  • Min morfar Johannes Ribsskog, flyttet visst fra Nord-Norge, (hvor han jobbet som rådmann), av hensyn til familien, (det vil si bestemor Ingeborg, min mor Karen, tante Ellen og onkel Martin). Fra Nordlys 29. juli 1964

    hensynet til familien telte mest

    https://www.nb.no/items/c479fc3f2b50b68241eb6bb3ff469101?page=3&searchText=”johs.%20ribsskog”

    PS.

    Jeg husker jo at det var sånn, på slutten av 70-tallet.

    (Da vi bodde i Jegersborggate, i Larvik).

    At min mor, lo litt av Stokmarknes, og at de bare hadde en gate der, (som hu sa).

    Så det er mulig, at det var min mor, (som var den eldste av ungene), som ønsket å flytte sørover igjen.

    (Noe sånt).

    Og min mor snakket veldig pent bokmål/riksmål, til vanlig, (husker jeg).

    Så om hu snakka nord-norsk der oppe, så la hu av seg den dialekta, ganske raskt, (vil jeg si).

    Jeg kan ikke huske, at hu snakka nord-norsk, annet enn når hu skulle ape, etter sine nord-norske klassekamerater/nabo-gutter.

    Og da sa hu, (dette var også i Jegersborggate), at: ‘Hvis havet brenn, ka kokfesk vi får’.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Min morfar Johannes Ribsskog gikk visst på Treiders Handelsskole, før han tok juridisk embetseksamen. Det kan stemme med, at han visst drev handelsskolen i Stokmarknes, i en periode, mens han jobbet som rådmann der, (noe han gjorde fra midten av 50-tallet til midten av 60-tallet). Fra Laagendalsposten 22. mars 1948

    treiders handelsskole

    https://www.nb.no/items/dc2e0c4f2f3e709e718c0798da098611?page=0&searchText=ribsskog~1

    PS.

    Jeg har tidligere lest på ‘Bokhylla’, at min morfar, gikk på folkehøyskole.

    Men det står det ikke noe om, i artikkelen overfor.

    Men det er mulig, at han _også_ gikk på folkehøyskole.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Min mor, (Karen Ribsskog), gikk visst også, på handelsskole.

    (Jeg har sett på ‘Bokhylla’, at hu ihvertfall søkte på hybel, fordi at hu skulle gå på handelsskole.

    For å si det sånn).

    Det kan muligens ha vært snakk om Gjerdes handelsskole, (i Drammen), hvor jeg selv gikk, (som utvekslingselev), russeåret, (skoleåret 1988/89).

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Min morfar lå visst godt an, til å bli valgt til rådmann, i Kongsberg, en periode, men han begynte aldri som rådmann der, (såvidt meg bekjent), så hva som har hendt, det kan man kanskje lure på, (fra Laagendalsposten 21. april 1948):

    morfar lå godt an til å bli rådmann i kongsberg

    https://www.nb.no/items/882b18cb42d108e41d527e47693269cc?page=1&searchText=ribsskog~1

    PS 4.

    Min morfar var visst populær, blant kommunistene, i Øvre Eiker, (fra Laagendalsposten 25. august 1948):

    morfar populær blant kommunistene i øvre eiker

    https://www.nb.no/items/0dcff09f5422c2a6dff95b96bda0253a?page=0&searchText=ribsskog~1

    PS 5.

    Som jeg har blogget om tidligere.

    Så var det sånn, sommeren 1987.

    At min far kjørte min mormor Ingeborg Ribsskog hjem, fra sitt store 70 års-selskap, (med fri bar osv.), på hotell Wassilioff, i Stavern.

    (Min mormor bodde på den tida, i Herman Wildenveys gate, i Stavern.

    Så det var ikke lange kjøreturen.

    For å si det sånn).

    Og da spurte min far min mormor, cirka da vi var framme, ved rekkehus-leiligheten til bestemor Ingeborg, om min morfar Johannes, (som døde, nede i Spania, et par-tre år tidligere), var kommunist.

    Og det var han, mente min mormor.

    (Min fars samboer Haldis, min lillesøster Pia og meg, satt også i bilen.

    Haldis sin datter Christell ville ikke være med, (sånn som jeg husker det).

    Selv om en av gjestene var amtmannen på Fyn.

    Nemlig bestemor Ingeborg sin lillebror, (min grandonkel), Louis Heegaard, (som en tid visst bodde, på Odense slott, i forbindelse med denne jobben).

    (Noe sånt).

    Og min mor Karen, var heller ikke med.

    Men vi kjørte innom henne, (på veien).

    Hu bodde på et sinnsykehus, i Indre Vestfold.

    Hvor min yngre søster Pia, (som 14-15-åring), visst hadde fått henne tvangsinnlagt, (cirka et år tidligere).

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    De lå forresten en eske, med russiske foto-apparat, på loftet, der min mormor og morfar bodde, fra midten av 70-tallet til midten av 80-tallet.

    (Dette var en stor villa, i Blombakken, i Nevlunghavn.

    For å si det sånn).

    For da min yngre søster Pia og jeg var på besøk der, (sommeren 1983 eller sommeren 1984), så sendte min mormor meg opp, på loftet, for å finne fler bøker, (som min mor og hennes søsken leste under oppveksten), på loftet deres.

    Og det første jeg da så, (allerede i stigen på vei opp på loftet), var en eske med russiske kamera.

    (Forsvaret/kystforsvaret har/hadde noen slags avsperrede områder, i Nevlunghavn.

    Mener jeg å huske).

    Og disse kameraene, fikk min yngre søster Pia og jeg, et hvert av, (husker jeg).

    (Jeg hadde med dette russiske kameraet, sommeren etter, (på Liseberg osv.), da min fotballklubb, (Berger IL), dro på vennskaps-kamp-weekend-besøk til Floda BOIF, (trener Tov-Egil Skjelsbek kjente en svensk trener der), utafor Gøteborg).

    Men min mormor mente, (da jeg ringte henne, fra England, et eller to år før hu døde, i 2009), at disse kameraene tilhørte, den forrige eieren, som var, en fyrvokter, (som var gal, ifølge min mormor, for han hadde visst stjålet blomster, og gravd de ned i hagen).

    (Noe sånt).

    Så sånn var visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer om at min morfar Johannes Ribsskog har fått en vei oppkalt etter seg i Vesterålen

    mer om morfar vei

    https://www.blv.no/nyheter/nye-kvinne-veinavn-er-klare-i-hadsel/

    PS.

    Nå var det jo sånn, at min morfar jobbet som rådmann, i Hadsel/Vesterålen, fra midten av 50-tallet til midten av 60-tallet.

    (Før han flytta ned til Hurum/Holmsbu.

    Sammen med min mor, mormor, tante og onkel).

    Så det er jo mer enn 50 år siden, at min morfar, fikk ordnet med, at de skulle bygge en bro, fra Stokmarknes til Børøya.

    (Som antagelig må ha vært, på cirka den samme tida, som min morfar ble lovet, å få en vei oppkalt etter seg.

    Hvis jeg skulle tippe).

    Så de har husken i orden der oppe.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    For nærmere femten år siden.

    Så ringte jeg bestemor Ingeborg, fra Leather Lane, (hvor jeg bodde, fra 2006 til 2011), i Liverpool.

    Og da nevnte bestemor Ingeborg, (som var danskfødt), at min morfar, hadde fått bygget en bro der oppe, (over til Børøya).

    Men det hadde visst ikke vært så vellykket/populært, sa min mormor.

    Og såvidt jeg husker, så nevnte hu ikke noe om, at min morfar, hadde blitt lovet, å få en vei oppkalt etter seg.

    Men det hadde kanskje gått i glemmeboka liksom, der i gården, (hos min mormor).

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Men min morfar var noen ganger veldig morsom.

    Han hadde skrevet en bok, (en barnebok), som het: ‘Mannen i skogen’, (som jeg skrev inn på maskin, for min mormor, etter min morfars død).

    Og den boken leste han utdrag fra, for min lillesøster Pia og meg, på midten av 70-tallet, (det var vel en sankthansaften), da jeg var 5-6 år gammel.

    Og det var veldig morsomt, husker jeg.

    (Dette var vel etter, at vi hadde vaktet, (muligens for St. Hans da), ute på en øy, utafor Nevlunghavn, (som min morfar rodde til), en sankthansaften, (muligens sommeren 1976).

    Og da rodde ikke min morfar hjem, før det begynte å bli lysere igjen, utpå natta, (husker jeg).

    Så klokka var kanskje 4-5 om morgenen, (vi hadde døgna liksom), da min morfar, leste fra sin bok, for min lillesøster og meg).

    Så det var veldig flott, at min morfar, har fått oppkalt en vei etter seg, (oppe i Vesterålen/Hadsel kommune), må jeg si.

    Da ble jeg litt stolt, (må jeg si), av denne morfaren min, som døde, (nede i Spania), på midten av 80-tallet.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Her er mer om dette:

    mer om min morfar og bru

    https://www.blv.no/bil-og-trafikk/foreslar-endringer-av-veinavn-i-hadsel/

    PS 5.

    Da jeg bodde i Leather Lane, så kontaktet jeg også NRK, (fra England).

    Og de hadde faktisk, et kåseri, av min morfar, i sitt arkiv.

    Hvor min morfar, forteller om Hadsel kommune, (hvor han jobbet som rådmann).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Her er mer om dette:

  • Min morfar Johannes gikk for å være en hyggelig og kultivert mann, i Nord-Norge, (hvor han jobbet som rådmann). Og sånn husker jeg han også, (fra 70/80-tallet). Det var aldri noen svin på skogen, liksom. Selv om han også kunne være skøyeraktig, (hvis ikke det var sånn, at han var så kultivert, at jeg trodde at han skøyet, når han egentlig skjente). Fra Lofotposten 20. februar 1963

    en hyggelig og kultivert mann

    https://www.nb.no/items/6b02b6c884e4d6c7bd1a0bdfcf936c87?page=5&searchText=”johannes%20ribsskog”~1

    PS.

    Når det gjelder min morfar Johannes Ribsskog.

    Så var han, (som nevnt), hyggelig og kultivert.

    Men da jeg flytta, til min far og de, (som ni-åring), høsten 1979.

    Så gikk jeg, til min fars foreldre, hver dag etter skolen, (for å spise middag og jobbe for vår slektsbedrift Strømm Trevare).

    Og da var det sånn, (en av de første dagene/ukene), at jeg spurte min farfar, (som ikke jobbet like lange dager som min far), om hva han syntes, om min morfar Johannes.

    (For bestefar Johannes hadde like før jeg flytta til min far.

    Invitert meg, til et slags høytidelig møte, i Nevlunghavn, (hvor man bodde sammen med min danskfødte mormor Ingeborg).

    Så jeg stusset kanskje litt over dette.

    Og min morfar hadde også spurt meg, (noen uker/måneder før), angående hvordan jeg gjorde det i sport.

    Og da forklarte jeg, at jeg hadde scoret et mål, i et friminutt, på Torstrand skole, (i Larvik).

    Men at de andre guttene, da bare hadde begynt på nytt, (av en eller annen grunn).

    Noe sånt).

    Og da svarte min farfar, at han ikke hadde helt sansen, for min morfar.

    (Dette sa han etter å ha tenkt seg litt om.

    Sånn som jeg husker det).

    For min morfar kunne noen ganger forslå en ting, (på 60/70-tallet, da han jobba som kontorsjef i Hurum kommune), for så å stemme imot det samme forslaget, når de skulle ha avstemning, (i kommunestyret).

    (Noe sånt).

    Så min farfar Øivind Olsen kunne ikke gå god for min morfar Johannes Ribsskog.

    Så derfor ringte jeg ikke min morfar, (og min mormor), før etter at min farfar var død, 3-4 år seinere.

    (For å si det sånn).

    Og da, (når min lillesøster Pia og jeg så besøkte min mors foreldre, noen uker etter at jeg hadde ringt dem), så var min morfar Johannes helt stille/apatisk/innesluttet/kuet nesten.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Det var visst her, som min mors foreldre bodde, i Sætre, på begynnelsen av 70-tallet. Litt som sild i tønne, (må man vel si). Noe sånt

    litt som sild i tønne

    https://kart.1881.no/?r=F8071462

    PS.

    Da min mors foreldre, (Ingeborg og Johannes), flytta til Nevlunghavn, i 1975.

    Så fikk de et hus, (i Blombakken), med stakittgjerde.

    (‘Picked fences’, som det vel heter, på engelsk.

    Noe sånt).

    Men så ikke i Sætre.

    Da min lillesøster Pia og jeg, en gang lekte, i Sætre, rundt 1974, (det året jeg fylte fire år), kan det vel kanskje ha vært.

    (Mens vi var der, på et helgebesøk, fra Larvik.

    For å si det sånn).

    Så var det sånn, at vi plutselig lekte, (ved det hjørnet av huset, som er øverst til venstre på bildet), med en gutt, som vi ikke visste hvem var, (eller hvor kom fra).

    (En gutt som jeg i det siste, har lurt litt på, om kan ha vært min russekamerat Stein Slettum, (fra Gjerdes videregående), eller noe lignende.

    Noe sånt).

    Men så ikke i Nevlunghavn.

    Pia og jeg var på X antall søndagsbesøk/feriebesøk, hos min mors foreldre, i Nevlunghavn, mellom 1975 og 1985.

    Og vi ble aldri kjent med en eneste Nevlunghavn-kamerat, (muligens på grunn av de nevnte stakittgjerdene), sånn som jeg husker det.

    (Pia var forresten mest glad i, å ligge på rommet sitt, og lese bøker, (som vi fant på loftet, i Blombakken).

    Og da ble det til at jeg også gjorde det, (husker jeg).

    Strand og fjord hadde vi jo fra før, på Bergeråsen, (ihvertfall når det gjaldt de siste feriebesøkene i Nevlunghavn, (uten vår mor)).

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog