johncons

Stikkord: Ingeborg Ribsskog

  • Den norske linken her, er Adeler-slekten, som min mor og mormor, arvet den siste etterkommer etter, (baron Holger Adeler), på 70/80-tallet

    https://www.borsen.no/nyheter/usikker-framtid-for-norsk-dansk-slott/72790121

    PS.

    Det var sånn, (som jeg har blogget om tidligere).

    At min mormors tante baronesse Magna ‘Meme’ Adeler f. (Gjedde) Nyholm, var gift, med baron Holger Adeler.

    Men de møttes, (på et København-lokaltog), i godt voksen alder.

    Så de fikk ingen etterkommere.

    Og testamentet deres, var satt opp sånn, at baronen sine ting, gikk til hans gudebarn Palle Ravn og Bente Holte f. Ravn.

    (Noe sånt).

    Men min mor fikk en ring, (noe som er nevnt spesielt, i baronen og baronessen sine skifte-dokumenter), som antagelig har tilhørt Meme.

    Så min mors slekt, fikk tilbake sine egne ting liksom, (for å si det sånn).

    Og så fikk Ravn-folka baronen sin våpensamling, (som muligens kan ha vært, etter Cort Adeler), osv.

    Og det er også sånn, at det fortsatt finnes etterkommere, etter Cort Adeler, (som var en norsk sjøhelt), i Argentina.

    Og de utvandret, for kanskje hundre år siden.

    (Noe sånt).

    Og disse godkjennes visst ikke lenger, i Danmark, som dansk adel.

    Men de nevnes noen ganger.

    Og jeg har prøvd å kontakte disse, (som vel nå er spansk-talende), på Facebook.

    (Uten å ha fått noe svar enda.

    For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    https://sn.dk/Odsherred/Verdenskendt-slot-kaemper-for-at-komme-paa-fode/artikel/1348897

    PS 3.

    Enda mer om dette:

    https://web.archive.org/web/20161004143107/http://johncons.angelfire.com/om.html

    PS 4.

    Og enda mer om dette:

    http://johncons.angelfire.com/arvettermormorsak.html

    PS 5.

    Nå var det ikke sånn, at min mormors fille-onkel Holger Adeler bodde, på Dragsholm slott.

    Nei, han bodde like utafor København, (var det vel), i en villa, og jobba, med data, som sivilingeniør, (eller noe lignende).

    (Jeg har skifte-oppgjør-papirene etter dette baron-paret enda, (dette fikk jeg i posten fra et dansk riksarkiv, for cirka ti år siden, (da jeg bodde i England)).

    Og disse papirene ligger også på Wayback Machine.

    Noe man kan se, i PS 3.

    Jeg får se om jeg får lagt disse papirene på nettstedet mitt etterhvert også, (etter re-designen).

    For å si det sånn).

    Cort Adeler fikk flere etterkommere, (i Danmark), som ble adelige.

    Og de som hadde Dragsholm, (som da het Adelersborg), de døde ut, og en ‘spinne-side’ ved navn Zytphen-Adeler, (eller noe i den duren), tok over.

    Da jeg bodde, i Leather Lane, (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011), i Liverpool.

    Så sendte et dansk riksarkiv meg kopier, av to forskjellige Adeler-adelsbrev, (fra Danmark).

    Så det var snakk om flere Cort Adeler-etterkommere, som ble baroner.

    Og Holger Adeler, var vel ikke direkte etter de, som bodde, på Dragsholm.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Den siste Adeler, som eide Adelersborg/Dragsholm, var visst Sophie Hedevig Adeler, (som nok var en direkte etterkommer, av den norske sjøhelten Cort Adeler, fra Brevik):

    http://www.roskildehistorie.dk/stamtavler/adel/Loevenskiold/Norge.htm

    PS 7.

    Og så ble hu Sophie Hedevig Adeler, gift med en Løvenskiold, (en tysk slekt, som nokså seint dro nordover, (lenge etter blant annet Gjedde), ifølge min danske mormor).

    Og så fikk visst de kun en datter.

    Og hun ble gift med en Zytphen da, (som kanskje ikke høres så norsk ut).

    Og Adeler høres vel heller ikke så norsk ut.

    Cort Adeler var visst halvt, (eller om det var kvart), nederlandsk, (eller noe lignende).

    Og Adeler, (eller Adelaer), betyr visst ‘ørn’, på hollandsk.

    (Noe sånt).

    Så sånn er visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Cort Adeler sin far, var visst født, i Holland, (men moren var norsk):

    http://www.roskildehistorie.dk/stamtavler/adel/Adeler/Adeler.htm

    PS 9.

    Så Cort Adeler var ikke bare norsk, men han var nesten hele Norden/Europa sin stolthet, i sin tid:

    https://no.wikipedia.org/wiki/Cort_Adeler

    PS 10.

    I Wikipedia-artikkelen, i PS-et overfor.

    Så står det, at en mannslinje og en kvinnelinje, ble utnevnt til friherrer, (som vel er cirka det samme, som baroner).

    Og mannslinjen var vel de, som kjøpte Dragsholm/Adelersborg.

    Og kvinnelinjen var vel Lenthe-Adeler, (hvis jeg ikke tar helt feil).

    Og begge disse linjene, (Lenthe-Adeler og Dragsholm/Adelersborg/Zytphen-Adeler), er nå utdødd.

    (Hvis jeg ikke tar helt feil).

    Men de glemmer visst en baron/friherre-linje.

    Den som Holger Adeler var fra.

    Den fikk jeg et adelsbrev for, fra det danske riksarkivet, (en Bartholdy der), som nevnt overfor.

    Så det riktige skal være, at _to_ mannlinjer, (etter Cort Adeler), ble baroner, i Danmark.

    (Pluss en kvinnelinje, (Lenthe-Adeler).

    Og Zytphen-Adeler, (som vel også var en kvinnelinje, for å si det sånn)).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    De Adeler-folka som emigrerte, til Argentina, (for hundre år siden, eller noe i den duren).

    De er direkte etterkommere, etter Cort Adeler.

    Men om de også var fra en adelig linje.

    Det husker jeg ikke i farta.

    (Må jeg innrømme).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Det står også, på Wikipedia, at Cort Adeler fikk en stor pensjon, fra Venezia, etter å ha hjulpet de, mot tyrkerne.

    Og den pensjonen skulle visst også være, for Cort Adeler sine etterkommere.

    (Står det).

    Men om Cort Adeler sine etterkommere, i Argentina, faktisk får, den nevnte pensjonen.

    Det veit jeg ikke.

    Det kan kanskje tenkes, at de fra Venezia/Italia, synes at det blir litt dyrt, å betale ut, en stor pensjon, i år etter år, (og i århundre etter århundre).

    Så det kan kanskje tenkes, at de synes, at det er greit, hvis Cort Adeler sine etterkommere, flytter langt unna, (og glemmer alt om Venezia og kjempe-pensjoner).

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 13.

    Pensjonen gjaldt visst ‘bare’ til tredje ledd:

    https://www.nb.no/items/f81c5f59c011591870a33935ed415e40?page=47&searchText=”cort%20adeler”

    PS 14.

    Boken i PS-et overfor, (som er skrevet under krigen), mener at det er oppspinn, at Cort Adeler, ikke var heilnorsk:

    https://www.nb.no/items/f81c5f59c011591870a33935ed415e40?page=11&searchText=”cort%20adeler”

    PS 15.

    Det var også sånn, at min danskfødte mormor Ingeborg.

    Hu nevnte aldri Dragsholm, Adeler eller Adelersborg, for meg.

    (Dette med Adeler.

    Så jeg først, da jeg fikk min mormors testamente, (i England).

    Noen måneder etter at hu døde.

    Sommeren 2009.

    Min mor nevnte noen ganger Memè, (hennes grandtante, baronesse Magna Adeler f. Gjedde Nyholm), på midten av 70-tallet, (da vi bodde i en hytte, i Hvattum/Aske, i Brunlanes).

    Men min mor sa da bare Memè, og ikke noe med Adeler.

    For å si det sånn).

    Bestemor Ingeborg prata om et dansk slott, sommeren 2004, (da Pia, hennes mulatt-sønn Daniel og etterhvert også jeg, var på besøk hos henne, i Nevlunghavn).

    Men da var det Højris, (et slott/herregård på Jylland), som hu nevnte, (og ikke dette slottet på Sjælland).

    (For slottet Højris, var tidligere eiet av Gjedde-slekten.

    Og bestemor Ingeborg sin oldemor, var Maren Gjedde.

    Og Ingeborg ga meg, et sølvølkrus, (som det lå et gammelt postkort, med bilde av Højris oppi), fra 1700-tallet, (som jeg seinere la i en lagerbod, hos City Self Storage, i forbindelse med at jeg flytta til Sunderland, høsten 2004), som muligens hadde stått, på Højris.

    Hu viste meg ihvertfall, at stod inngravert ‘Giedde’, (eller noe lignende), på det nevnte sølvølkruset.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 16.

    Her kan man se, at min mormors fille-onkel Holger Adeler, nok hadde, noen trofeer, etter Cort Adeler, (fra Østlands-Posten 12. november 1977):

    https://www.nb.no/items/1f270721996f9f841b523bd88cd78737?page=11&searchText=”holger%20adeler”

    PS 17.

    Telemarkingene har visst ikke fått med seg, at det fremdeles lever, noen direkte etterkommere, av Cort Adeler, i Argentina:

    PS 18.

    Her er mer om dette:

    https://johncons-blogg.net/2018/11/cort-adeler-sine-etterkommere-lever-i.html

  • Bestemor Ingeborg trivdes visst ikke noe særlig i Stavern. (Fra Østlands-Posten 5. juli 2000)

    https://www.nb.no/items/ff5bcfcff1b7cfee101c08674bb0111f?page=1&searchText=ribsskog

    PS.

    Sommeren 2001.

    Så var det forresten sånn.

    At tante Ellen, (som da fortsatt bodde i Sveits), skulle ha 50 års-selskap, i Nevlunghavn.

    Og da åt vi ørret osv., i det samme kommunale utstillingslokalet.

    (Husker jeg).

    Før tante Ellen dro med alle gjestene, til en strand, et kvarters gåtur, fra det gamle skolehuset.

    (Min yngre søster Pia, mente at bestemor Ingeborg skulle ha bursdag.

    Og jeg hadde en ganske travel jobb, som Rimi-butikksjef, på den tida.

    Så jeg tenkte ikke på det, at bestemor Ingerborg, ikke hadde rund fødselsdag, (85 år), før året etter.

    Så Pia lurte meg til Ellen sin bursdag, da.

    Må jeg si.

    Og vår yngre halvbror Axel, var også med.

    Noe jeg har skrevet om, i Min Bok 5).

    Og etterhvert så hadde visst min mormor utstilling, på terrassen, (i sin eldrebolig), fram til året før hu døde, (i 2009), eller noe sånt.

    Da jeg jobba som butikksjef, på Rimi Langhus, (noe jeg jobba som, fra våren 2001 til sommeren 2002).

    Så nevnte en gang min ‘undersott’ Ingvill Storø, (som også var en av de nærmeste naboene til butikken), at de hadde hytte, i Nevlunghavn.

    (Noe sånt).

    Og jeg forklarte da, at min mormor bodde der, og at hu pleide å ha maleriutstillinger, hver sommer, (i det gamle biblioteket).

    Men da svarte ikke hu Ingvill noe, (husker jeg).

    Så hu hadde kanskje ikke fått med seg dette, (at min mormor pleide å ha kunstutstillinger i Nevlunghavn).

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Bestemor Ingeborg klarte visst å rote bort sykkelen sin. (Fra Østlands-Posten 9. august 2000)

    https://www.nb.no/items/8a736fd0ef650748f5cfc6b9d69efee9?page=1&searchText=ribsskog

    PS.

    Da bestemor Ingeborg bodde i Stavern.

    (Hvor hu bodde, fra midten av 80-tallet til midten av 90-tallet.

    Var det vel).

    Så var det sånn, at min lillesøster Pia og jeg, pleide å besøke henne, (en uke eller to), hver sommer, fra midten av 80-tallet.

    Og etterhvert så dro Pia, på lange ferier, til Spania, (sammen med sin venninne Cecilie Hyde).

    Og da ville vel bestemor Ingeborg at jeg skulle besøke henne aleine.

    (Det var ofte andre folk der.

    Som tante Ellen og hennes halv sveitsiske datter Rahel.

    For å si det sånn).

    Og under et av disse besøkene, (på slutten av 80-tallet), så ville bestemor Ingeborg, at jeg skulle råne rundt, i Stavern, på hennes damesykkel, (av en eller annen grunn), husker jeg.

    Så det kan muligens ha vært snakk om, den samme sykkelen.

    (Den sykkelen hadde en kurv foran, (på/ved styret).

    Sånn som jeg husker det).

    Og jeg kjeda meg vel egentlig litt, hos bestemor Ingeborg, (i Stavern).

    Så jeg våkna vel ikke helt, av det med sykkelen.

    (Eller, jeg viste kanskje ikke hva jeg skulle si, når bestemor Ingeborg begynte å mase.

    Jeg flytta jo til min far, på Berger, høsten 1979.

    Så det var sånn, at jeg ikke hadde noe særlig, med bestemor Ingeborg å gjøre, i mange år, (på første halvdel av 80-tallet).

    Så jeg var kanskje ikke så vant til henne, på slutten av 80-tallet.

    For å si det sånn).

    For det var egentlig et fett, for meg, om jeg gikk eller sykla, ned til Stavern sentrum, hver dag.

    (Må jeg si).

    Så hvorfor bestemor Ingeborg ville, at jeg skulle låne sykkelen hennes, (den nevnte ferien), det veit jeg ikke.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Jeg tror at det danske ‘halvfætter’ betyr tremenning, Dagbladet. Skjerpings!

    https://www.dagbladet.no/kjendis/skandaleprinsen-er-dod/72743269

    PS.

    Det var nemlig sånn, da jeg bodde i Leather Lane, (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011), i Liverpool.

    At min danskfødte mormor sendte meg, en del brev.

    (Hu begynte forresten å sende meg brev, da jeg bodde, i Mandeville Street, (hvor jeg bodde fra 2005 til 2006), i Walton.

    For å si det sånn).

    Og i et av brevene, så skrev hu, at hu hadde en halvfætter i Klampenborg.

    Og da søkte jeg på nettet, om dette.

    Og jeg fant ut at halvfætter betydde tremenning, (sånn som jeg husker det).

    Selv om dette vel egentlig var snakk om min mormor sin mor sin fetter, (Erling Fin Poulsen).

    (Noe sånt).

    Men dansker er visst ikke så nøye, på å få sånt rett.

    For eksempel så sa min grandtante Unse Heegaard f. Trock-Jansen, omtrent på den samme tida, (mens jeg bodde i Leather Lane).

    At min danske oldemor sin lillesøster Meme, (baronesse Magna Adeler f. (Gjedde) Nyholm).

    Var min mormors moster og min mors moster.

    Så danskene tar visst ikke disse ‘slekts-greiene’, så utrolig bokstavelig alltid.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    https://johncons-blogg.net/2010/02/jeg-sendte-en-klage-pa-han-halv-gale.html

  • Bestemor Ingeborg likte ikke at de la ned biblioteket i Nevlunghavn. (Fra Østlands-Posten 15. februar 2000)

    https://www.nb.no/items/a39f1ec30442c97fc205a20358bd178d?page=0&searchText=ribsskog

    PS.

    Bestemor Ingeborg hadde visst begynt å frese, mot Østlands-Posten sin journalist, og sånn som jeg husker det, så kunne hu ha veldige humør-svingninger, hvis man sa et ord feil liksom, men det var kanskje fordi, at var, fra dansk adel/overklasse:

    https://www.nb.no/items/a39f1ec30442c97fc205a20358bd178d?page=3&searchText=ribsskog

    PS 2.

    Jeg har jo skrevet om, i mine memoarer.

    Om den gangen, mens jeg gikk i første klasse, på Østre Halsen skole, (noe jeg gjorde skoleåret 1977/78).

    Når jeg kjefta på bestemor Ingeborg, siden at danskene var så slemme mot nordmenna, under dansketida.

    (Noe vi lærte om på skolen).

    Jeg var veldig patriot, og ble da litt sur, på danskene, (bestemor Ingeborg var jo danskfødt).

    Og etter den kjeftinga mi, (på et søndagsbesøk i Nevlunghavn, som min mor dro meg med på), så har jeg vært litt, i opposisjon, til min mormor.

    Så jeg har liksom hatt litt distanse til bestemor Ingeborg, (og fresinga hennes).

    (For å si det sånn).

    For jeg har vært litt i opposisjon, da.

    Siden jeg er den mest norske, (må man vel kanskje si), i min mors slekt.

    Siden at jeg har gått på Østre Halsen skole, osv.

    Et sted hvor folk er rimelig norske.

    (Må man vel si.

    Eller om det var frøken, som var spesielt norsk.

    Noe sånt).

    Så jeg ble aldri lei meg egentlig, når bestemor Ingeborg klikka/ble rasende/stressa/skrullete/hersjete/sint/rabiat/hysterisk.

    For jeg har liksom tatt bestemor Ingeborg litt, med en klype salt, siden den gangen, som vi lærte på skolen, om hvor slemme dansker var.

    (For å si det sånn).

    Og dette gikk vel egentlig tilbake, til da min mors foreldre bodde på Sætre, (i Hurum), og jeg måtte være hos Ingeborg og de, i en ukes tid, (hvor jeg ble plassert lenge, (av bestemor Ingeborg), like ved skummel trapp blant annet), mens min mor og stefar, var på Mallorca, (og min lillesøster var hos min fars foreldre, på Sand, (en ordning jeg protesterte mot i bilen, for jeg likte meg bedre på Sand), og vår yngre ‘attpåklatt-halvbror’ Axel var ikke født ennå).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Mer om bestemor Ingeborg, (fra Østlands-Posten 13. juni 2002):

    https://www.nb.no/items/40dadd2145fa8ad9fc4cea19d8ac26b0?page=1&searchText=”ribsskog”

    PS 4.

    Den 85 års-dagen, har jeg skrevet om, i Min Bok 5.

    De sju danskene.

    Det må ha vært bestemor Ingeborg sin svigerinne Unse.

    Og Unse sine sønner Steffen og Thomas, (som begge er direktører i Danmark).

    Og jeg husker også, at en eller to av Steffen sine sønner, (som vel er mine tremenninger), var med.

    Og muligens også Steffen sin kone.

    Og muligens også Thomas sin kone.

    (For å si det sånn).

    En av britene skulle visst være en engelsk lord, (husker jeg).

    Og han veksla jeg noen ord med, på vei opp til bilen, (etter å først ha tatt det opp med min lillesøster Pia, som hadde ‘hypet’ denne personen, tidligere på dagen).

    Men hvilken lord dette egentlig var.

    (Og hvem den andre briten var).

    Det fikk jeg ikke helt med meg.

    (Må jeg innrømme).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Som jeg har blogget om tidligere.

    Så er jo Gurvika, (hvor min mormor hadde 80 års-selskap og 85 års-selskap), et feriested, for utviklingshemmede.

    Og plast-dukene og sånn, var liksom litt klissete/ekle, etter de tilbakestående.

    (For å si det sånn).

    Så hvorfor min mormor ville ha festene sine der.

    Det kan man kanskje lure på.

    Men hu var kanskje lokalpatriot, da.

    Og dette var kanskje det billigste stedet, å ha selskap.

    (70 års-selskapet sitt, hadde hu, på Hotel Wassilioff, i Stavern, husker jeg.

    Og da kom også hennes bror Louis og de.

    Og ikke bare de etter hennes bror Anker.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Mer om bestemor Ingeborg, (fra Østland-Posten 31. januar 2000):

    https://www.nb.no/items/c4ae71d4b43777810bf46c4f394a651a?page=7&searchText=ribsskog

    PS 7.

    Enda mer om bestemor Ingeborg, (fra Østlands-Posten 27. januar 2000):

    https://www.nb.no/items/442afe67475f29832a2c6eb88f376cd7?page=5&searchText=ribsskog~1

  • Jeg sendte en e-post til Arkivverket

    Erik Ribsskog

    Epost fra Arkivverket

    Erik Ribsskog  29. juli 2020 kl. 18:10

    Til: “postmottak@arkivverket.no”



    Kopi: statsarkivet oslo , “statsarkivet.kongsberg” , Statsarkivet Trondheim , “Refseth, Kjersti” , “postmottak@sivilombudsmannen.no” , Post Stiftelsen Lillehammer Museum


    Hei,

    det virker som noe slags oppvigleri/sabotasje, at dere ikke vil finne ut dette, for en som er etterkommer, av en aktor, i landssviker-oppgjøret.

    Det virker som at løsningene deres er skreddersydde, for landssvikerne, men når det gjelder de som er etterkommere av landssvikeroppgjør-aktorer, (noe min danskfødte mormor Ingeborg ihvertfall mente at min morfar var), vi blir uglesett, (virker det som).

    Så dette må jeg klage på.

    Jeg er enig i at det var forferdelig mange landssvikere, (178 esker, som dere skriver), i Lillehammer-traktene, under krigen.

    Men når man ser hvor mye som Nasjonalbiblioteket digitaliserer, så tror jeg det er noe, som de hadde klart å gjøre, på en dag liksom, (oppe i Mo i Rana, eller hvor de sitter).

    Og jeg har også fått biblioteket i Larvik, (det som nylig brant), til å finne en avis-artikkel, om min nevnte morfar, (Johannes Ribsskog), fra avisen Nybrott, (som min mor, (som var skilt), abonnerte på, på 70-tallet).

    Og det var ikke nei i deres munn.

    De så gjennom alle Nybrott-avisene til de fant denne nevnte artikkelen.

    (Min morfar hadde funnet en død svane, og var på forsida av Nybrott.

    Svanen hadde dødd av oljesøl.

    Noe sånt).

    Så her er dere vrange og vanskelige, (hos Arkivverket), må jeg si.

    Biblioteket i Rollag har også mailet meg, noe fra Rollag bygdebok, om min fars slekt der, (min oldemors onkel/fosterfar fant visst Tråen-skatten, i sin tid).

    Så at dere skal være så late, i forhold til disse andre.

    Det henger ikke på greip, vil jeg si.

    Dere nevner deres lesesal.

    Jeg kikket i noen bygdebøker fra Rollag/Numedal, på lesesalen ved Sognsvann, for noen år siden.

    Og dere hadde en slags pult der, hvor det satt en fremmedkulturell, (husker jeg), som liksom voktet nordmennene.

    Og han var mye mer frampå enn de ‘buruglene’, på Nasjonalbiblioteket, (i lesesalen der).

    (Vil jeg si).

    Og jeg har prøvd å få statsarkivet til å sende meg informasjon om min fars tidligere geskjeft Neptun Trading/Neptun Vannsenger, (som holdt til, på Billingstadsletta, på 80/90-tallet).

    Men det har de ikke villet sende.

    Og dro derfor til deres lesesal/bygg på Sognsvann.

    Men hvor er firma-arkivet, liksom.

    Det klarte ikke han i resepsjonen å svare på.

    Så kundeservicen der er ræva må jeg si, (med forbehold om at dere mener en annen lesesal).

    Jeg ser på brevet deres at dere holder til på sjølve Ullevål Stadion.

    Så jeg skjønner at dere bruker tida deres på å se på fotball-kamper, (og denslags), istedet for å rydde i landssviker-arkivet.

    Så her må dere skjerpe dere.

    Skjerpings!

    Erik Ribsskog

    PS.

    Det at dere skal vente i år og dag, på å gjøre landssviker-arkivet offentlig.

    Det vet jeg ikke hva skal tjene til.

    Jeg kan nesten ikke gå en meter, uten å bli gått ned, av nazister, (og denslags).

    Så jeg skjønner at dere muligens beskytter disse, og tjener disse, (og man kan kanskje mistenke at Norges EØS-medlemskap gjør dette nazi-arkivet følsomt/sensitivt, på grunn av vårt forhold til våre tidligere okkupanter tyskerne, som jo er en dominerende aktør, i EU, i kraft av deres mange millioner innbyggere, som visst gjør, at de har mange stemmer, i EU-parlamentene, osv.).

    Skjerpings!



    ons. 29. jul. 2020 kl. 13:24 skrev postmottak@arkivverket.no <postmottak@arkivverket.no>:



    Vår ref 2014/4076

    Vennlig hilsen
    Jan Ragnar Torgner | rådgiverwww.arkivverket.no


    PS.

    Her er e-brevet fra Arkivverket:

    PS 2.

    Her er mer om dette: