PS.
Her er mer om dette:
http://www.myheritage.no/site-380233/onetree-genealogy
PS 2.
Man kan se det, at min mormor, Ingeborg Ribsskog, og min morfar, Johannes Ribsskog, og hans foreldre Helga Dørumsgaard og Johan Ribsskog, er med på det slektstreet.
Så de var nok ganske fine da.
Her er mer om dette:
http://www.myheritage.no/site-family-tree-380233/onetree-genealogy
PS.
Men jeg synes, ved nærmere ettertanke, at dette med at Märtha kan prate, (eller ‘prate’), med døde, egentlig er litt bra og.
For jeg hadde aldri trodd, at jeg kunne få tatt opp igjen problemer, som jeg hadde, med bestemor Ingeborg og bestemor Ågot, som begge er døde nå, (på en ‘fin’ måte).
Det hadde jeg vel egentlig aldri trodd, at jeg skulle få noen ny sjanse til å finne ut av.
Så det er veldig fint.
For da kan man bare referere til Märtha, og si at man har tatt det opp med henne.
Så kan man bruke en levende (eks)-prinsesse, til å bringe problemer med de døde opp i dagen igjen.
Og det er jo greit, for da kan man kanskje få ordna opp i livet sitt, og gå videre.
Istedet for at problemene forblir begravet, (som de døde da), og tærer på en resten av livet.
Siden det er vanskelig å ta opp problemer man har hatt med folk som nå er døde.
For da virker man slem, osv.
De kan jo ikke forsvare seg, f.eks.
Men hvis man kan skylde på Märtha, da har man liksom en nesten kongelig unnskyldning, for å ta opp disse problemene, med andre i familien, for eksempel.
Så jeg må si at denne pratingen til Märtha, med engler, eller ihvertfall med døde, også kanskje kan ha en bra side, for oss nordmenn, i vår moderne verden.
Det er kanskje ikke umulig.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
 |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Oppdatering/Fwd: Påminnelse/Fwd: Angående nettstedet Arvehjelpen, arv etter mormor
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Sun, Sep 26, 2010 at 10:35 AM | |
|
To: ps@s-law.no | ||
| ||
Og det er, at det vikingeskipet, (som nå bare ligger og råtner, under en pub, (fysj!), ute i Meols, på the Wirral), det burde vel ha blitt tatt med, tilbake igjen til Norge, (mener jeg).
Sånn som britene har gjort, men egyptiske ting, fra faraoenes tid, som jeg har sett på museum her i Liverpool, osv.
Også kunne man også ha tatt med noen sånne rune/vikinge-stener osv., som det bl.a. står en av, i St. Bridget’s Church, i West Kirby, (som jeg har skrevet om, på bloggen tidligere).
Og satt dette på vikingemuseum i Norge.
(Eventuelt, hvis jeg får rettighetene mine, og kan dra tilbake til mitt hjemland.
Som jo er Norge.
Så har jeg skrevet om på bloggen tidligere, at jeg har planlagt å starte et museum, ved navn Museet Baroniet Strømm, i min farfars gamle snekkerbedrift, Strømm Trevare, på Sand, i Svelvik kommune.
Så ville det jo også ha vært plass til det vikingeskipet der da.
For det var et ganske stort snekkerverksted, som var kanskje 30-40 meter langt da.
Noe sånt.
Men men.
Og jeg har jo hevd på disse familie-bygningene på Sand, (i min fars familie), som jeg jo har skrevet om på bloggen tidligere, (og har sendt om til Drammen Tingrett osv).
Ved siden av Jensen Møbler-fabrikken der, (som kanskje er mer kjent).
Men men).
Men da blir kanskje de innfødte, på the Wirral sure, tenker folk kanskje nå.
Siden det skipet, er nede i jorda, på the Wirral, og noen derfra faktisk har funnet det før meg.
Men de innfødte der, de har jo ikke så greie på sånt som vikingeskip, osv., som vi har, i Norge.
Og, jeg kan jo da gjøre sånn, som World Museum her i Liverpool gjorde.
På den historiske Egypt-utstillingen, ‘Ancient Egypt’.
At de hadde en seksjon, i museet, hvor de presenterte dagens Egypt.
Så da kan jo jeg ta opp en video da, av folk og liv osv., ute på the Wirral.
Også kan jeg spille av den da, ved siden av det vikingeskipet.
(Eller litt borte i et hjørne kanskje).
Når jeg har fått det på plass, i den gamle Strømm Trevare-bygningen der da.
(Sammen med bl.a. testamentet, til bestemor Ingeborg, hvor det stod at hun arvet Holger baron Adeler, osv.
Og det sølv-ølkruset, fra danskekongen, som jeg har skrevet om på bloggen, fra 1700-tallet, som jeg fikk til min 34-års dag, og som min tipptippoldefar, i Danmark, som var Hofjægermester, L.C. Nyholm, fikk av danskekongen da.
Jeg har også noen fine gamle kart og bilder, og bøker som kan være der.
Et gammelt kart jeg fikk av bestemor Ingeborg, (et kart over Norge og Sverige, trykket i Frankrike, med fransk tekst, på 1800-tallet kanskje).
(Jeg fikk også en gang et kart av min mor, Karen Ribsskog, over Europa, på begynnelsen av 90-tallet.
Det tok jeg med til et antikvariat, var det vel, i Akersgata/Ullevålsveien, mener jeg.
Og spurte hvor mye det var verdt.
Men det var ikke verdt så mye, sa de.
For mora mi hadde visst farget kartet og latt hvert land få sin farge da.
Men men.
Og det kartet, det hadde jeg, da jeg bodde hos min tidligere stefar, Arne Thomassen, og dem, et år, på Furuset/Høybråten, i Oslo.
Men da jeg flytta derfra, så var det kartet forsvunnet.
Så kanskje min halvbror Axel rappa det, og solgte det, f.eks?
Hvem vet.
Det var kanskje ikke sånn.
Men jeg vet ihvertfall ikke hvor det ble av.
Så sånn var det.
Så vi får se hva som skjer).
Og en gammel tegning, av brannvesenet vel, i Christiana/Kristiania, som jeg fikk av min tidligere stefar, Arne Thomassen, som var sjefen min da, da jeg var med han, som medarbeider, og ryddet et lager, hos Forsvarets Overkommando, ved Solli Plass, i Oslo, i 1992, var det vel.
En fin innrammet tegning, som jeg reddet fra å bli kastet, som skrot da.
For glassrammen var litt knust.
Så noen av de andre folka der, som var med å rydde der.
Fra nede i Tønsberg osv.
De hadde kanskje bare kasta den tegningen.
Så jeg må si jeg redda den fra å bli kasta som skrot da.
Og sjefen min, (min tidligere stefar, Arne Thomassen), sa det var greit at jeg fikk den så.
Jeg hadde også et brev fra danskekongen til min tippoldefar, som var øverstkommanderende general, i Danmark, Anders Gjedde Nyholm.
Og jeg hadde en gammel bok av Shakespiere, som jeg fikk av min mormor.
Og også et gammelt sølv-askebeger, (som jeg også fikk av min mormor).
Sånne ting.
Som kanskje passer å ha i et museum da.
Som man får litt av, noen ganger, hvis man er heldig, hvis man har en mormor, som er fra gamle danske adelsfamilier, som Gjedde.
Sånn som jeg hadde.
Så sånn var det.
Pluss at jeg skal jo ha arv etter henne og.
Som mine slektninger i Norge, ikke gir meg.
Så det kan jo også henge eller stå utstilt på det museet, tenkte jeg.
Så det kan bli artig.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se).
Det blir nok rimelig bra vil jeg tippe på.
Så vi får se om jeg klarer å få til dette.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Her er mer om dette:
https://johncons-blogg.net/2010/09/etter-at-jeg-var-pa-mte-pa-jobcentre-i.html
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10036473
PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Så der ute, så er mange folk veldig, (eller ihvertfall ganske), norske, tror jeg.
Og jeg gikk i første klasse, på Østre Halsen skole.
Før vi flytta inn til Larvik Sentrum.
Og da fortalte frøken oss det, at Danmark ikke var så snille, mot Norge, under dansketida.
Men at danskene flytta alt inn til København da.
Og Norge var bare som en svær utkant, under dansketida da.
Og frøken forklarte dette, ved å vise til en oversikt, over hvor mange bibler, det var i Norge og Danmark, under dansketida.
Og det var ti ganger så mange i Danmark, eller noe.
Så jeg ble sinna da, for jeg var også veldig norsk.
Så neste gang, som vi besøkte bestemor Ingeborg og bestefar Johannes, ute i Nevlunghavn.
Så kjefta jeg på bestemor Ingeborg da.
(Med en gang jeg kom inn døra, omtrent).
Siden hu var dansk.
Og hu ble sur på meg igjen da, og mente at bibler, det var ikke noe særlig viktig, uansett.
Eller noe i den duren.
(Og da visste jeg ikke helt, hva jeg skulle si.
For jeg var ikke kristen, eller noe.
Så jeg syntes vel ikke at bibler var så særlig viktig, selv heller.
For å være helt ærlig.
Men men).
Og at Danmark var snille mot Norge.
Så vi ble ikke akkurat enige.
Og hverken bestefar Johannes, eller mora mi, (eller søstera mi), sa noe.
Så jeg og bestemor Ingeborg, vi har vel ikke vært helt perlevenner akkurat.
Jeg har vært norsk, og bestemor Ingeborg har vært dansk bosatt i Norge da.
(Hun døde jo ifjor sommer da, bare for å få med om det).
Så selv om bestemor Ingeborg var fra fine general-familier osv., i Danmark, og hadde overklasse-oppvekst/bakgrunn, med slottsball i København og dyre ferier i utlandet, osv.
Så har ikke jeg vært dansk, i det hele tatt.
Selv om mine norske slektninger ikke var like kjente.
(Selv om noen i Ribsskog-familien var kjente da).
Så brydde jeg meg ikke noe om det.
Bestefar Johannes var jo på radio og på førstesida av lokalavisa, osv.
Så det var jo artig.
Men jeg brydde meg egentlig ikke så mye om sånt, når det gjaldt min egen identitet da.
Da var det nok sport på TV, osv., som betydde mye.
For patriotismen min da.
Og 17. mai da, som vi også feiret i barnehagen faktisk, på Østre Halsen.
På 16. mai, tror jeg.
Så gikk vi faktisk i 17. mai-tog, med barnehagen uti der.
Det var rundt der hvor Bergsli-hallen er, tror jeg, hvor Larvik spiller håndball.
Hvis jeg ikke tar helt feil.
Det er der hjemmebanen til Halsen I.F. er da.
Det husker jeg i hue.
Mens det med håndball-hallen, det er noe jeg har lest om seinere da, i de seinere åra, at den er uti der, den også.
(Hvis jeg ikke tar helt feil).
Så 17. mai står sterkt ute på Østre Halsen, vil jeg si.
Så det tror jeg må være et av de ‘norskeste stedene’, i Norge.
Hvis jeg ikke tar helt feil.
Så sånn var det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Jeg vil også minne om det, at jeg også har funnet et vikingeskip, her i England, ute på the Wirral.
I en pub der, ved en gammel vikinghavn, som heter Meols, var det vel.
(Vel, egentlig så er det de innfødte, som har funnet det skipet først da.
Men men.
Men de skjønner seg nok ikke noe på sånne ting, der ute, må jeg vel nesten si.
Siden de er fra England, mener jeg.
Så jeg må nesten ta æren for det selv, mener jeg).
Så jeg skal se om jeg finner mer om dette.
Vi får se om jeg klarer det.
Vi får se.
PS 4.
Her er mer om dette:
https://johncons-blogg.net/2009/12/blog-post_09.html
PS 5.
Jeg sendte en e-post til Riksantikvaren, hvor jeg spørr om de kanskje kan hjelpe meg, å få gravet opp det vikingeskipet, som jeg har funnet her borte i England.
Vi får se.
Her er mer om dette:
|
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Hjelp med å grave opp vikingeskip, i England?
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Fri, Sep 24, 2010 at 2:23 PM | |
|
To: postmottak@ra.no | ||
| ||
PS.
Her er det bildet jeg sendte med:
PS 2.
Her er forresten hva han Reto sier.
Det er jo ikke så mange som lærer seg tysk på skolen i Norge lengre, (jeg gjorde heller ikke det, jeg hadde en tøff oppvekst, hvor jeg bodde alene, fra jeg var ni år, så jeg syntes at sjakk og bordtennis hørtes artigere ut. Men jeg har plukket opp noen tyske ord, fra da jeg har vært i Aesch ved Basel, (på besøk hos tante Ellen da), og i Brighton, (fra tyske språkelever som bodde hos samme vertsfamilie som meg), og fra da jeg studerte ved University of Sunderland, hvor jeg måtte dele leilighet med mange tyske ‘study-abroad’ studenter. Så sånn var det).
Så det er kanskje greit å ta med en oversettelse, fra Google Oversetter.
Det er mulig.
Her er mer om dette:
PS 3.
Vi ser også at Reto Savoldelli skriver, at hans nåværende kone, eller samboer.
At hun er fra Bayern.
Og der er jo også illuminati egentlig fra.
Dette litt vel diffuse nettverket, som det blir skrevet mye om, på blogger og debattforum osv., rundt omkring.
Dette nettverket ble jo kalt for det bayeriske illuminati, i begynnelsen.
Så om dette er et hint om, at de er illuminister?
Jeg søkte jo i noen dager, om illuminati på nettet, like etter at jeg hørte om de, første gangen, på Veggavisen, dvs. Nettavisen sitt tidligere debattforum.
I 2008, eller noe.
Og da husker jeg det, at jeg leste, at Basel-området, skal være et ‘illuminati stronghold’.
Og Reto Savoldelli, bodde også på et herregård-lignende sted, oppå noen ås-topper osv.
Hvis jeg husker riktig.
Og det krydde av kvinner og barn der.
Men om alle var hans, det vet jeg ikke.
Noen engelske folk, var det der også.
Jeg og søsteren min, vi var der i 2-3-4 timer kanskje.
Det var den sommeren jeg fylte 17, i 1987.
Og søsteren min, Pia, var 15 og et halvt da, og hørte på Madonna, og hadde nettopp begynt å røyke.
(Ihvertfall var det første gangen jeg fikk vite det, at Pia hadde begynt å røyke, på Fornebu.
Da vi skulle ned dit, til Sveits.
For Pia ville sitte på ‘smoking’, på flyet.
Så sånn var det).
Men vi fikk ikke bli med inn, og se på herregården, (eller hva det var).
Og vi fikk ikke mat.
Og jeg snakka nesten ikke med noen der.
Jeg bare hang med søstera mi og Rahel.
For jeg snakka ikke tysk da.
Så sånn var det.
Reto hadde sagt til Ellen, at vi var for unge til å dra til Basel alene, for å se i butikker.
Men da hadde Ellen forklart til Reto, at jeg var 17 år da.
Men da var jeg visst gammel nok likevel, hadde visst Reto sagt.
Jeg så nok litt yngre ut, enn det jeg var.
Jeg var så sent i puberteten.
At på skolen, på første året videregående, på Sande VGS., (det skoleåret som jeg nettopp var ferdig med, i Norge, før vi dro ned til Sveits).
Det skoleåret, så var jeg så flau, for jeg gikk første året, på videregående.
Og jeg hadde ikke fått hår på tissen ennå.
Så jeg skulka alltid unna dusjinga, etter gym-timene, det første året på Sande Videregående.
Men den sommeren her, som jeg og søstera mi var i Sveits.
Da fikk jeg faktisk litt hår på tissen.
Så det andre året, på Sande VGS., da turte jeg å dusje etter gymmen da.
Så da forrandra jeg meg sånn sett.
Det var kanskje fordi at tante Ellen lot meg bo på et loft, sammen med søstera mi og kusina vår Rahel.
Og at det å bo så nærme kusina mi og søstera mi, (som bodde i ‘Haldis-huset’, i Norge), at det satt i gang noen hormoner hos meg, eller noe?
Tante Ellen hadde også ei venninne, (von der Lippe?), som klengte på meg, når vi kjørte karusell, på et marked, i en nabolandsby, til Aesch.
Så kanskje det var det som satt i gang noen hormoner hos meg?
Hvem vet.
Men det var nok ihvertfall derfor at Reto syntes at vi var for unge til å dra til Basel alene.
Fordi jeg så så ung for alderen, i 17-års alderen, ihvertfall.
Men, vi hadde jo flydd ned til Sveits, alene, jeg og søstera mi.
Og bytta fly to ganger, i København og Zurich.
Så da kunne vi vel ta toget til Basel og, skulle man vel tro?
Så jeg vet ikke om han Reto skapte seg litt, da han sa det, med at vi var for unge til å dra til Basel.
Han burde vel også ha huska meg og søstera mi, fra da han møtte oss, hos min mors foreldre, Ingeborg og Johannes, i Nevlunghavn, på midten av 70-tallet.
Da hadde han stort skjegg, sånn som jeg husker det.
Og jeg og søstera mi, vi var litt redd for han vel.
Men bestemor Ingeborg, eller mora vår, dro oss med bort til Reto da.
Som hadde trylleshow, ved kortsida, av huset til bestefar Johannes i Nevlunghavn da.
Og han trylla to kronestykker, (mener jeg å huske, at det var), ut av øra, eller noe da, som jeg og søstera mi vel fikk.
Hvis jeg ikke husker feil.
Så sånn var det.
Så han burde vel vite hvor gamle vi var, mener jeg.
Da var vi vel sånn 4-5-6 år, eller noe.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 4.
Men, det er jo også en sang, (eller et stykke), av Grieg, som heter ‘Solveigs sang’.
Så kanskje Reto Savoldelli, har kalt opp datteren sin, etter det stykket?
Det var også sånn, da mora mi døde, i 1999.
Så var jeg i begravelsen hennes, i Moss krematorium.
Og da hadde tante Ellen Ribsskog Savoldelli, (som jo var gift med Reto Savoldelli, på 70-tallet).
Hun hadde da plukket ut musikken, (fortalte søstera mi meg, da jeg spurte), til min mors begravelse, eller minne-seremoni, i krematoriumet da, (ikke vet jeg hvorfor mora mi ikke fikk en vanlig grav), som krematoriums-organisten spilte da, innimellom at presten prata.
Og den sangen husker jeg enda da, at jeg syntes var fin.
Så det sa jeg til tante Ellen, etter seremonien, at jeg syntes at hun hadde valgt fin musikk.
Og da svarte ikke tante Ellen meg noe.
Men hun henvendte seg istedet til bestemor Ingeborg.
Og sa noe sånt som:
‘Var det ikke det jeg sa, vi velger noe av Grieg, så blir de norske fornøyde’.
Noe sånt.
(Jeg vet ikke om tante Ellen da så på seg selv som sveitsisk, siden hun da hadde bodd i 30 år ca. i Sveits.
Eller om hun så på seg selv som dansk, siden mora hennes, (bestemor Ingeborg), var dansk?
Men norsk så hun nok da ikke på seg selv som, vil jeg gjette på, fra hva hun sa til bestemor Ingeborg, da jeg sa til tante Ellen, at jeg syntes at hun hadde valgt fin musikk, til min mors begravelse.
Men men).
Så da virka det plutselig litt tilfeldig igjen, hvilken musikk som ble valgt, i min mors begravelse da.
Men men, jeg var veldig travel butikksjef, i Rimi.
Og jeg hadde nettopp fått en god del dager fri, fra Rimi, for å være med på en rep-øvelse, med støtte-området, i HV, (som jeg var i), oppe i Hurdal.
(Hvor jeg først jobba på Rimi, på mandagen.
Og så kjørte opp til Hurdal, fra Oslo, grytidlig tirsdag morgen.
Og så ned til Oslo igjen, tirsdag kveld.
For så å jobbe på Rimi på onsdagen.
(Og så var jeg tilfeldigvis på date, med ei jeg tilfeldigvis hadde chatta med på nettet, og som ville møte meg på Kjøkkenhagen vel, på Grunerløkka, på kvelden den onsdagen.
For vi leste begge bøker, og jeg skulle ta med noen norske bøker dit, osv., som hu skulle låne da.
Som jeg aldri fikk tilbake, forresten.
Men det var vel bare to paperback-bøker, som jeg nok hadde kjøpt i en eller annen bokhandel i Oslo da.
Men men.
Det samme stedet forøvrig, som søstera mi og kusina mi Rahel Savoldelli, ville møte meg på, etter at mora mi døde, en uke eller to seinere vel.
(Av en eller annen grunn).
Hm).
Og så opp til Hurdal igjen, grytidlig torsdag morgen.
Og så ned til Oslo igjen, torsdag kveld.
For så å jobbe på Rimi igjen, på fredagen.
For jeg fikk ikke fri fra HV, enda jeg forklarte dem det, at jeg hadde en ny assistent, (dvs. han Stian Eriksen da, som bare hadde vært leder i Rimi, noen uker vel, for han var nettopp ferdig med militæret).
Men men).
Så assistenten min Stian, han var rimelig slitt ut allerede, da mora mi døde.
Så det var ikke sånn, at jeg kunne ta meg noe fri, for å velge musikk til begravelsen til mora mi, eller noe sånt noe.
Sånn var det ikke, dessverre.
For butikken var jo da også litt nedkjørt da, etter HV-øvelsen.
(Dette husker jeg ikke nøyaktig hvordan var.
Men jeg regner med at det nok var sånn, ihvertfall.
Hvis jeg skulle gjette).
Så sånn var det.
Så kanskje Reto Savoldelli har oppkalt datteren sin Solveig, etter sangen av Grieg?
Det er mulig.
Jeg bare lurte, for det er jo et veldig norsk navn, vil jeg si.
Så at noen fra Basel og Bayern, skal velge det navnet, det er vel kanskje litt snodig.
Men kanskje det er tante Ellen, som har fått Reto Savoldelli, til å like den sangen, av Grieg, som heter noe med Solveig.
Men da er det vel nesten sånn, at Reto Savoldelli, har med tante Ellen, inn i sitt nye forhold.
Så da er vel kanskje det litt snodig.
Men men.
Jeg skal kanskje ikke grave for mye i det her.
For det er her er vel kanskje ikke min business.
Men der her jo slekta mi da, må jeg vel si.
Han Reto, han var jo da min onkel, (eller fille-onkel), på 70-tallet, (da han var gift med tante Ellen).
Så da kan man vel kanskje lure om sånne ting?
Det er mulig
Vi får se om det er mulig å finne ut mer om dette.
Vi får se.
PS 5.
Her er mer om dette:
|
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
[johncons] New comment on Holmsbu er kanskje mer kjent enn Berger, så nå har….
|
Olav <noreply-comment@blogger.com> |
Sun, Sep 19, 2010 at 4:48 AM | |
|
To: eribsskog@gmail.com | ||
| ||
PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Jeg har lurt litt på, om Rahel er lesbisk.
Men men.
Hun har en ektemann, fra Argentina, eller noe, som jeg synes virka litt homo, fra det jeg har sett av bilder, osv.
Men men.
Og da mora vår, Karen Ribsskog, tok med meg og søstera mi, og hennes sønn Daniel, (som da bare var et eller to år vel), på bestemor Ingeborgs 75-års dag, i 1997, i Nevlunghavn.
(Mora vår leide rom til oss, på Nevlunghavn Gjestgiveri, for en natt da, var det vel.
70-års dagen, til bestemor Ingeborg, den ble jeg ikke invitert på, av en eller annen grunn).
Og da syntes jeg at Rahel og hennes venninner, fra Tyskland, at de var litt som om de var lesbiske.
De svømte ut til en øy, for å sole seg alene der, osv.
Så jeg lurer på om det er noe slags bekvemelighets-ekteskap, som dem har, (Rahel og ektemannen), uten at jeg skal si noe sikkert om det da.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Vi var jo nede og besøkte Ellen og Rahel, jeg og søstera mi, i Sveits, sommeren 1987.
Og da var ikke Rahel gammel.
Hun er vel født i 1978, som broren min Axel.
Men Axel bodde hos faren sin i Oslo da, så det var ikke snakk om at han skulle være med til Sveits.
For vi hadde nesten ikke noe kontakt.
Så sånn var det.
Det var vel faren vår som fikk igang den reisen, tror jeg.
Det var ikke meg ihvertfall, som ville ned dit.
Og da, så måtte jeg og søstera mi og Rahel, vi måtte bo sammen, på loftet der, i ca. to uker da.
De bodde like ved Basel, så jeg pleide ofte å ta toget inn til Basel da, som var en storby, for å se i butikker, osv.
Ellen fikk en geitost, fra Pia og ‘Haldis-familien’ da.
Det var på denne flyturen ned til Sveits, at jeg fant ut at søstera mi hadde begynt å røyke.
Så jeg ville ikke være pysete da, så jeg begynte å røyke litt jeg og.
Siden søstera mi var et og et halvt år yngre, enn meg.
Søstera mi fikk også Rahel til å begynne å røyke, og hu var bare ni år da.
Ellen fortalte at hun dyrka noen fuglefrø i hagen, som ble til en slags mild marijuana, som hun blant annet sendte i posten til venner i Danmark, og skrev på pakken at det var urtete.
Men men.
Jeg lurer på om den geitosten stod for djeveldyrkere, siden geita har horn?
Naboen dems hadde også en geit, som gressa i hagen, hvis jeg husker riktig.
Ellen hadde en afrikansk kavaler, som het Dieter, som likte å spille badminton, mot meg, og som sa det, at han kunne spille like godt med venstre som med høyre.
Men men.
Rahel, hu gikk jo rundt i bare underbuksa, der vi sov, og spurte meg en gang, om hvordan skjæring, som jeg syntes var penest, på jentetruser.
Og viste med trusa da.
Men da svarte jeg ikke noe gitt, det syntes jeg ble litt for dumt.
Vi burde vel egentlig hatt et jente og et gutterom.
Men men.
Vi besøkte også faren til Rahel, som bodde på en slags herregård nesten vel, i en landsby, ca. en halvtime opp i noen åser, fra Aesch, hvor Ellen bodde da.
På vei tilbake, så kjørte han Reto Savoldelli, som faren til Rahel het, meg og søstera mi, tilbake til Aesch.
Da satt det en transvestitt på foran.
Med blondt hår vel.
Men søstera mi trodde visst bare at det var en vanlig dame.
Så fikk vi middag hos Ellen da.
Mens Rahel ble igjen.
Så jeg og søstera mi, vi fikk ikke mat hos Reto og dem, og var bare ute der vel.
Det var noen engelske unger der og.
Så jeg tror at han Reto hadde mange koner, muligens.
Men men.
Så det er mye rart.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 4.
De hadde forresten ikke TV, hos Ellen og dem i Sveits.
Og jeg var ganske TV-slave fra Bergeråsen, så jeg sleit litt.
Jeg var også litt prega av en tøff oppvekst, på den tiden, så jeg var litt sånn kleptoman-aktig, ihvertfall i butikker, f.eks. i Larvik, når jeg besøkte mora mi der.
Så jeg rappa en sånn lomme-TV, fra en elektro-butikk, i Basel da.
Men men.
Det her var sommeren jeg fylte 17 år da.
Og høsten etter, så hørte jeg at Geir Arne Jørgensen, fra Sand, snakka om at jeg hadde rappa en TV der nede.
Så det tror jeg det antagelig må ha vært søstera mi, Pia Ribsskog, som har fortalt.
For jeg kan ikke huske at jeg fortalte om det til noen andre selv.
Jeg fikk ikke lyden til å virke, på den lomme TV-en, så det ble ikke så mindre kjedelig der, selv med den.
Jeg husker jeg så såvidt litt av en episode av en serie med Tom Selleck vel.
En amerikansk skuespiller med bart.
Magnum, het kanskje den serien.
Men lyden funka ikke, så det var ikke mye jeg så på det programmet.
Men det var nesten litt som en befrielse likevel, å se på TV der, på det loftet.
Jeg var også coca-coliker, men jeg fikk ikke lov av tante Ellen, til å gå i butikken og kjøpe cola, hvis ikke hun betalte.
Men hun var jo aldri der, når jeg var i butikken.
Så da ble det til, at jeg ikke kunne kjøpe noe cola da.
Så det var litt spesielt, husker jeg.
Vi fikk flaskevann, av tante Ellen.
2-liters flasker, var det vel.
Først fikk vi flasker uten kullsyre.
Og så fikk vi flasker med kullsyre.
Snodig.
Så de hadde kanskje ikke så mye rutiner der, det er mulig.
Men men.
Ellen hørte mye på Bob Dylan, og det hendte hu hadde besøk om kveldene.
Vi grillet også ute.
Og de hadde en hund, som het Moses, som jeg pleide å sykle eller gå tur med, langs en elv de hadde der.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 5.
Her er mer fra Rahel, hvis noen vil se det:
PS 6.
Enda mer fra Rahel:
PS 7.
Og enda mer:
PS 8.
Og mer:
PS 9.
Og enda mer:
PS 10.
Og hvorfor jeg har kutta ut Rahel (Savoldelli)?
Jo, det er fordi at jeg skrev til henne, på Facebook, om problemene med at jeg har overhørt at jeg er forfulgt av noe som kalles ‘mafian’, i Oslo, osv.
Og i forbindelse med at vår onkel, Martin Ribsskog, ikke sender meg tingene mine, som ligger igjen, etter drapsforsøket mot meg, på gården han bor på, i 2005.
Men da begynte bare godeste Rahel, å prate om ‘bad rays’, eller noe sånt noe.
Så hun lever tydeligvis i en slags hippie-verden, sånn som jeg tolker det.
Så hun klare ikke å bare diskutere noe vanlig, for da begynner hun plutselig å føle ‘dårlige bølger’.
Og det er såpass lite konkret for meg, så da synes jeg det er bedre å bare kutte kontakten.
Jeg synes at hun mangler litt bakkekontakt, for å si det sånn.
Men men.
Så sånn er det.
Og hun snakker ikke bra norsk, og jeg snakker ikke bra tysk.
Og henne engelsk, vet jeg ikke helt hva jeg skal synes om.
Hun har også en litt spesiell personlighet, mistenker jeg.
Og er sjelden åpen og direkte vel, i sin kommunikasjon.
Så å snakke, eller skrive, med henne, på engelsk, det synes jeg ikke er noe særlig smart heller.
Så siden det er problemer med ‘bad rays’, og litt med kommunikasjonen også, vil jeg si.
Og siden hun ikke ville hjelpe meg, å få mora si, (min tante Ellen), og onkel Martin, til å sende meg tingene mine, som ligger på gården til hun tidligere samboeren til onkel Martin, i Kvelde, i Larvik.
Så bestemte jeg meg for, at det var like greit å kutte ut hun Rahel.
Som jeg nesten ikke har hatt noe med å gjøre, i livet mitt, uansett.
For hun har bare bodd i Sveits og i Berlin.
Og hun har aldri bodd i Norge.
Hun har bare vært i Norge, i enkelte ferier, osv.
Så jeg kjenner ikke egentlig henne så bra heller, hvis jeg skal være ærlig.
Så når det blir sånn ‘hippie-tull’ og kommunikasjons-tull, og det som er.
Og hun ikke gidder å hjelpe meg, å få de tinga mine, fra slekta, i Larvik-området.
Da er det ikke verdt det, synes jeg, å ha noe kontakt, i det hele tatt.
Så da bare kutta jeg like godt ut den kontakten, må jeg innrømme.
Så sånn er det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
|
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Spørsmål om bestemor Ågot som døde i år 2001 vel
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Wed, Sep 15, 2010 at 8:59 PM | |
|
To: maertha@slottet.no | ||
| ||
PS.
Jeg sendte også en om mora mi:
|
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Spørsmål om min mor, Karen Margrethe Elisabeth Ribsskog, som døde i 1999
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Wed, Sep 15, 2010 at 11:09 PM | |
|
To: maertha@slottet.no | ||
| ||
PS 2.
Jeg måtte nesten sende en e-post om bestemor Ingeborg og:
|
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Spørsmål om min mormor, Ingeborg Ankerita Ribsskog f. Heegaard, som døde ifjor sommer
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Wed, Sep 15, 2010 at 11:23 PM | |
|
To: maertha@slottet.no | ||
| ||
Da jeg var fem år, eller noe, så gikk jeg på en barnehage, oppe mot Tagtvedt, i Larvik, som het Ulåsen, eller Ulefoss, eller noe sånt.
(Dette må ha vært høsten 1975, eller noe sånt, vil jeg tippe på.
Eller på begynnelsen av 1976.
Noe sånt.
Jeg mener det var fint vær, så kanskje våren 1976.
Noe sånt.
Men men).
Selv om vi bodde i Mellomhagen, på Østre Halsen, som da lå i en annen kommune, (dvs. i Tjølling vel).
Men men.
(Det var kanskje fordi at jeg var registrert i Kongegata, i Larvik, hos Folkeregisteret(?)
Har jeg funnet ut seinere.
Men, vi bodde egentlig i Brunlanes, før Mellomhagen.
Men men).
Og da bestemte ‘tantene’ i barnehagen, at jeg skulle være politimester Bastian.
Enda jeg vel bare var fem år, eller noe.
Og det vel fantes unger, som var så gamle som syv år der, tror jeg.
Og jeg husker at noen av jentene der, de sa, bak ryggen min vel.
At jeg var større/høyere, enn en som var seks år, (enda jeg bare var fem år).
Noe sånt.
(Jeg hadde nettopp bodd langt ute i skogen, i Brunlanes, på en hytte, (uten vannklosett, engang), så jeg sa ikke så mye, den tida jeg var i den barnehagen).
Men men.
Men når jeg var politimester Bastian.
Da måtte jeg si noe.
Og det var, noe sånt som, at ‘jeg skal skrive det opp i boka mi’.
Og da var det nok noe galt som hadde skjedd da.
At Kasper, Jesper og Jonatan, hadde gjort noe gæernt, eller noe.
Men men.
Og da, så var bestemor Ingeborg, (som nettopp hadde flytta ned til Vestfold, sammen med bestefar Johannes).
Da var bestemor Ingeborg så stolt, (over at jeg skulle være politimester Bastian), så bestemor Ingeborg, hu blei med mora mi, på barnehagen, under den fremvisningen da.
(Og jeg måtte ha på meg cowboy-hatt, husker jeg.
Så jeg var nok kanskje mer som en sheriff, enn som en politimester.
Men men).
Men min stefar Arne Thomassen, ble ikke med, og heller ikke min morfar, Johannes Ribsskog.
Men jeg tror at lillesøstera mi Pia, var med.
Men hun var for ung til å være i barnehage selv, eller noe.
Så hu var hjemme hos mora mi, om dagene, i huset vårt i Mellomhagen da, (et 2. etasjes vertikalt-delt hus, i Mellomhagen 15, eller noe).
For mora mi jobba ikke.
Så hvorfor jeg, (og seinere søstra mi og), måtte i barnehage, det veit jeg ikke.
Men det er det kanskje noen andre som forstår.
Det er mulig.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
