![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Anmeldelse av æreskrenkelser i Rimi
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Sat, Jan 1, 2011 at 4:19 AM | |
|
To: post.nord-trondelag@politiet.no | ||
| ||
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Anmeldelse av æreskrenkelser i Rimi
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Sat, Jan 1, 2011 at 4:19 AM | |
|
To: post.nord-trondelag@politiet.no | ||
| ||
PS.
Jeg tror jeg må kutte ut den #sexbomb-kanalen.
Jeg blir jo helt rar i hue av all dem masinga dems.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
Det må antagelig være myndighetene som angriper meg.
Kanskje de ikke liker at folk chatter på irc, mm?
Hvorfor ellers svarer ikke politiet meg?
Jeg har sendt de hundrevis av anmeldelser, (som alle skal være reelle), men de sitter bare på ‘syltelabbene’ sine, eller hva man skal kalle det.
Dette er terrorisering av meg, mener jeg.
Disse folka skulle vært på Guantanamo, (eller ihvertfall i fengsel).
Hvordan kan leserne av johncons-blogg sitte og se på dette dag etter dag?
Skjønner dere ikke at dere må prøve å gjøre noe for å få slutt på dette maktmisbruket.
Neste gang, så er det en annen person, som har en blogg, som ikke er om mote, som blir forfulgt.
Dette er New World Order, som angriper vanlige norske borgere, mistenker jeg.
Muligens gjennom CIA.
Så dette er kanskje det siste dere ser, av fritt norsk åndsliv.
Så dere må nesten våkne opp nå, hvis dere har tenkt å gjøre noe, før det blir for sent.
Mvh.
Erik Ribsskog
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Kjendis på ordentlig!
|
Kenneth Moe <kenn.moe@gmail.com> |
Sat, Sep 4, 2010 at 1:33 PM | |
|
To: eribsskog@gmail.com | ||
| ||
PS.
Det der, det har jeg tenkt at jeg skal klage på.
(Jeg har det faktisk i ‘Å gjøre’-haugen her).
Men jeg har ganske mye annet å gjøre også.
Så det er ikke alltid jeg får dykket så mye ned i den haugen.
Men men.
Fordi, jeg tror litt, at det nok er for å gjøre narr av meg, det da.
Så det er jeg ikke så helt begeistret for, må jeg innrømme.
For det andre, så er det trykket, på den t-skjorta, (som jeg har sett på en video, som noen sendte).
Det trykket er jo tatt fra et bilde, som jeg har copyright til.
Og jeg har vel copyright til mitt eget ansikt også, får jeg håpe.
Så dette er jeg ikke så begeistret for.
Her sitter jeg nesten 24 timer i døgnet, og skriver blogg.
Om problemer med mangel på rettigheter i Norge osv.
Og er arbeidsledig, og må spise sånne bokser med bønner og nudler osv., (og noen ganger bare ris, selv om det er en stund siden), innimellom, ihverfall.
Også skal noen rappe mine copy-rettigheter, å lage t-skjorter, og andre ting, med trynet mitt og sånn på.
Nei, da blir jeg litt ‘irriterings’.
Selv om denne bloggen først og fremst er om, å kjempe for at folk skal få rettighetene, som de har krav på, i Norge, (og også litt i utlandet, som nordmann i EØS-området og i USA, osv).
Så jeg er ikke helt sikker på egentlig, hvordan jeg skal gjøre det med sånne ting.
Men jeg er også blåruss, så instinktene mine, de sier at jeg må klage.
Og hvis det bare er for å gjøre narr, så er ikke det noe morsomt, synes jeg.
Men jeg får se om klarer å få klagd noe mer på det her.
Jeg har en ganske tjukk bunke, med ark, over ting jeg skulle ha gjort.
Vi får se om jeg klarer det.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er den haugen jeg har, med papirer, om ting jeg burde fått gjort.
Som jeg får se om jeg klarer å få redusert litt på, etterhvert.
Jeg skal prøve ihvertfall.
Vi får se jeg om jeg klarer det.
Vi får se.
Her er mer om dette:
PS 3.
Og når jeg tenker mer på det nå.
Så hadde det kanskje vært bra, å hatt kontroll på sånt.
For jeg vil jo ikke det, at noen kanskje litt halvveis ‘lugubre’ personer, skal tjene penger, på å trykke trynet mitt, på noen t-skjorter osv.
Nei, jeg får tenke litt mer, på hvordan jeg skal gjøre dette.
De som jeg savner, at skriver osv.
Det er avisene i Norge.
Hvor er de?
Hva driver de med?
Vi får se hva som skjer.
Jeg kommer nok kanskje til å trenge en assistent, eller to, til å drive med det her, hvis det her tar av.
Og da må jeg jo ha noen inntekter og, til å betale lønninger og sånt av.
Så derfor er det dårlig, at dette foregår, utenfor avisenes verden, av en eller annen rar grunn, synes jeg.
Det virker som at det bare er ‘elitister’, som avisene ønsker å skrive om.
Og ikke om vanlige folk.
Altså at vi lever i en elitistisk verden da, hvor andre folk blir tullet med.
Det kan kanskje virke litt sånn, at det er dette som foregår, synes jeg.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 4.
Og jeg er forresten fra Berger i Vestfold, og ikke fra Bergen.
Så hvorfor noen går rundt med t-skjorter, med mitt ansikt på, i Bergen, (hvis det stemmer), det skjønner jeg ikke helt.
Men, da jeg jobba som butikkleder, i Rimi, på 90-tallet, så hadde jeg jo internett, fra 1996.
Og, det var sånn, at jeg ga ganske mye på jobben, (mye fordi jeg måtte det, men også fordi jeg syntes det var artig, å være leder, og også fordi jeg prøvde å få meg en karriære da).
Så jeg jobba ofte hardt, og ble sliten da.
Så på fritida, så var det ikke sånn, at utelivet på byen, frista så mye, alltid.
(Ihverfall ikke midt i uka.
Men jeg gikk noen ganger ut på byen, på lørdagskvelder, f.eks.
Men men).
Så da ble det sånn, at jeg satt foran PC-en om kveldene, og spiste masse mat, som pizza og kebab og burger osv.
Siden jeg trengte mye mat, siden jeg jobba hardt, og siden jeg ikke fikk til å spise så mye på jobben, i hvertfall ikke de siste årene jeg var leder i Rimi.
For da, så er det alltid noe som hefter og avbryter.
Så en butikksjef i Rimi, han kan sjelden sitte ned en halvtime, og ha lunch, sånn som kontorfolk kan, f.eks.
(Magne Winnem, husker jeg, han prøvde å løse det problemet der, ved å sende noen unge kassadamer, inn på spiserommet, for å smøre brødmat til seg.
Men det, det fikk han kjeft for da, av noen assistent-damer, som var litt feminister kanskje.
Så det kan man ikke gjøre, som mannlig butikksjef, i Norge.
Men det er mulig at man kan gjøre det i andre land.
Hvem vet.
Jeg skjønte automatisk det, at jeg ikke kunne sette ei kassadame, til å smøre mat for meg, sånn at jeg kunne få spise i fred.
Da ville det bare blitt bråk.
For det var ikke jobben deres da.
Det skjønte jeg helt av meg selv, uten problemer, at der gikk det en grense.
Men det skjønte ikke Magne Winnem da.
Kanskje fordi han er fra en kristen familie, hvor man er ganske patriarkiske osv. da.
Hva vet jeg.
Men, jeg ville ikke heller ha gjort det sånn.
Hvis det var ei kassadame der da, som av en eller annen grunn.
(Som kanskje virka som en bagatell for meg, som var i ‘Rimi-leder verdenen’, en god del av den tida, et sted som kunne være litt spesielt, avhengig av kolleger osv., for vi var jo et leder-team, i butikkene, ihvertfall i de butikkene jeg var assistent).
Så kanskje kassadama ville ha tulla med brødskivene, og spytta under pålegget, for eksempel.
Hvis man hadde satt ei kassadame, som ikke likte en, til å smøre mat for en.
Så det tenkte jeg aldri på, som en realistisk mulighet engang, å be ei kassadame smøre brødskiver for meg, som butikkleder, siden butikkledere ofte ble avbrutt, av retur i kassa og kunder og selgere osv.
Men Magne Winnem, han regna med at det ville være uproblematisk.
Så her kan man se, at det var en kulturforskjell, (eller hva man skal kalle det), mellom meg og Magne Winnem.
Kanskje fordi at jeg vokste opp med masse, mer eller mindre, feministiske søstre/stesøstre og kusiner og at mora mi nok kanskje var, mer eller mindre, feministisk.
Mens Magne Winnem kanskje vokste opp i en mer kristen og bibeltro familie-verden, i Røyken, (et sted ganske langt fra Berger, hvor jeg bodde, så jeg hadde opprinnelig ikke noe oversikt, (da jeg begynte på skole i Drammen, det året jeg var russ), over hvordan forholdene var ute i Røyken osv., og i de forskjellige familiene osv., der da), hvor ting mer fulgte kristendommens og bibelens regler om dette?
Det er mulig.
Noe sånt var det nok ihvertfall.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men).
Så jeg spiste mye etter jobben da.
Og var på irc.
For jeg var også op, (det betyr operatør, dvs. en slags administrator/sjef da), på den norske irc-kanalen #quiz-show, på EF-net.
Jeg var fast der, i noen år, for det var en av de få norske irc-kanalene, hvor det skjedde noe.
Og jeg hadde ikke så mange gode venner, i Oslo.
Mine søsken og Magne Winnem osv., de var litt sånn strenge og alvorlige, alltid nesten.
Mens på irc, så hendte det at jeg kunne chatte med folk som var litt mer ‘laid back’ da.
Og det var en befrielse for meg.
For det var nesten klaustrofobisk, for meg, syntes jeg, rundt 1995, i Oslo.
For jeg kjente ingen, som hadde et behagelig vesen, som jeg kunne prate med om forskjellig da, syntes jeg.
Men irc løste delvis dette problemet for meg, vil jeg si.
For på #quiz-show og #Oslo og #Norge og #Sol.20ognoe, osv. på undernet, så kunne man noen ganger treffe på hyggelige norske folk.
Og jeg startet også en irc-kanal selv, #blablabla.
For David Hjort fra jobben, og Glenn Hesler, som jeg kjente gjennom tremenningen min Øystein Andersen, i Lørenskog, de fikk også seg internett.
Så da chatta vi på irc-kanalen min da, (eller ihvertfall som jeg startet), #blablabla da.
Og der dukka det også opp, mer eller mindre tilfeldig nesten.
Folk som jeg tilfeldigvis hadde chatta med andre steder da, og som jeg syntes var joviale og sosiale og kanskje hyggelige eller trivelige da.
Eller ihvertfall interessante kanskje.
Eller hva man skal si.
Folk med irc-nick som Tosh, (Torstein Bjørnstad, fra Trondheim), Cilla, (Janniche Fjellhaug, fra Nattlandsfjellet, i Bergen), Zera, (Linda Wold, fra Halden).
Og også en kar, fra ‘Strile-landet’, (det vil vel si ‘bonde-landet’, på vanlig norsk, og ikke Bergensdialekt), rundt Bergen, som kalte seg ‘Wasted’ vel, eller ‘Wazted’, eller noe sånt.
(Pluss at folk som var bekjente av enten David Hjort eller Øystein Andersen/Glenn Hesler, de kunne også stikke innom den kanalen, noen ganger, og bare si ‘hei’ kanskje.
Noe sånt).
Han var fra et sted som het Ågotnes.
Og han syntes jeg da, at jeg nesten burde oppføre meg litt høflig mot da.
Siden farmora mi het Ågot, nemlig.
Han, og noen kompiser, de kjørte også inn til hun Cilla, i Bergen.
Husker jeg at de prata om, på #blablabla, at de skulle gjøre en dag.
Uten at jeg fikk med meg, hva som skjedde i detalj da.
Men men.
Så kanskje det er de folka i Ågotnes, som driver å tuller meg meg nå, tenker jeg.
Hvem vet.
Jeg vet ikke helt hvor jeg har de folka, så jeg vet ikke helt hva jeg skal synes om det.
Men men.
Han Wazted, han hadde forresten kutta av ledningene til de elektriske kirkeklokkene, til kirka i Ågotnes.
Og var litt som en legende der, (skjønte jeg), på grunn av det.
For det var en søndag morgen da, som han var fyllesyk osv.
Og da hadde han blitt irritert på kirka, (som var like ved huset dems da, var det vel), og kutta av ledningene til kirkeklokkene der da.
Så det var en litt artig historie, fra 90-tallet vel, husker jeg at jeg syntes da.
(Det var litt artig for meg, å høre om hva som skjedde på et sted som het Ågotnes, (husker jeg at jeg syntes), siden farmora mi het Ågot, og var nesten som en mor for meg, ihvertfall noen år, under oppveksten min, på 70 og 80-tallet da.
Siden min egen mor, kanskje var litt kald, som person, så var det litt artig syntes jeg, å ha en ganske snill, (vel), farmor, som het Ågot da.
Så derfor syntes jeg det var artig, med det navnet, Ågotnes, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på).
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 5.
Her kan man se det, at Ågotnes, det ligger ganske fint til, (må man vel si), på en øy, like utenfor Bergen:
PS 6.
Jeg lurer på om han ‘Wazted’ egentlig het Ove.
(Det samme som fetteren min, Ove Olsen, fra Son).
Lurte jeg på såvidt nå.
(Jeg mener å huske det, at hu Cilla, en gang nevnte det, ihvertfall.
Men men).
Bare noe som plutselig dukket opp i underbevisstheten her nå.
Mer eller mindre tilfeldig vel.
Så da er det kanskje mulig å spore opp han, hvis det er riktig.
Vi får se om det er mulig.
Vi får se.
PS 7.
Man kan også se det, at øverst til høyre, på kartet over Bergen.
Der ligger Ytre Arna, hvor de har en kopi av Berger kirke.
Siden Jebsen-slekten, hadde to ‘fabrikk-byer’.
Både på Berger på Østlandet, og i Ytre Arna, på Vestlandet.
Faren min, han likte ikke Jebsen-kirka, på Berger.
Antagelig siden han het Arne.
Og siden Jebsen-kirka hadde en kopi, i Ytre Arna?
Kanskje det finnes en dame der, som heter Arna, som er litt som min fars tvilling?
Det skulle vel kanskje ikke forrundre meg, nå i vår moderne og kanskje noen ganger litt overnaturlige verden(?)
Hvem vet.
Vi får se.
PS 8.
Nå er jeg ute på Ågotnes der, og leiter etter han Tor-Ove Angeltveit, som jeg lurer på om er han ‘Wazted’, fra #blablabla, på irc.
Vi får se om jeg klarer å finne han, der ute.
Vi får se om jeg klarer det.
Vi får se.
Her er mer om dette:
PS 9.
Jeg lurer på om det her er ‘kyrkja’ til ‘n Wazted.
Vi får se.
Her er mer om dette:
PS 10.
Er det her ute i Ågotnes/Fjell der, på Sotra, (ved Bergen), lurer jeg:
Jo, for jeg tok en ‘whois’-kommando, på bjirn, (siden det har vært mye krøll med gjestene på #johncons).
(Og det er kanskje litt rart at han kaller seg bjirn istedet for f.eks. bjørn?
‘Bjirn’ er vel ikke noe ordentlig ord?
Men men).
Og da ser man at han irc-er med en adresse som heter: padde.komplisert.net, (eller noe i den duren var det vel. Det kan man se her):
PS.
Og hvis jeg skrev inn ‘padde.komplisert.net’, i browseren, så dukka det opp en blogg, som tilhører Stian Grunnaleite:
PS 2.
Og Stian Gunnaleite, det mener jeg var han som vant konkurransen jeg hadde, på johncons-blogg.
Hvor han vant Blackpool-tårnet, og en toffee-hammer, og noen gammeldags penny-mynter, og et postkort fra stedet Neston faktisk, på the Wirral, (som heter nesten det samme som stedet Nesttun, ved Bergen vel), og om det var noe mer og, det er mulig.
Men men.
Jeg skal se om jeg klarer å finne ut mer om jeg husker riktig, og at det virkelig var han, som vant den konkurransen.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Legg også merke til det, at etter at jeg spørr han bjirn, om han er fra Nesttun.
Så blir jeg ‘killed’.
Og etter det, så har jeg ikke kommet inn, på hele Dal-nettet.
Det syntes jeg var skikkelig merkelig.
Vi får se om jeg finner mer om det.
Vi får se.
PS 4.
Her kan man se at det var han Stian Grunnaleite, som vant den johncons-blogg konkurransen:
https://johncons-blogg.net/2010/02/siste-sjangsen-til-vre-med-pa.html
PS 5.
Hvis man ser på den loggen, til johncons-bot, (på Bouncer4You), kl 4.12, så kan man se at jeg blir ‘killed’ av en på irc som kaller seg for Badabing, eller noe.
Her er den linjen:
[04:12] john_cons (~vbeider@host86-150-137-1.range86-150.btcentralplus.com) left irc: SVSKilled: Ghost command used by Badabing!~fffffuuuu@79.161.174.3
PS 6.
Her er bilde av den loggen igjen, som den linjen i det forrige PS-et er fra:
PS 7.
Hvem er så denne Badabing, lurer jeg.
Vi får se om jeg klarer å finne ut mer om det.
Vi får se.
PS 8.
Bada Bing var visst strippeklubben i Sopranos:
http://en.wikipedia.org/wiki/Bada_Bing
PS 9.
Jeg har ikke vært på strippeklubb i England.
Men Magne Winnem dro meg med på Rosekjelleren, rundt hjørnet for Saga kino, et av de første årene jeg bodde i Oslo, (på begynnelsen av 90-tallet, med andre ord), hvis det teller.
(Jeg har hatt mange andre ting å bruke tid og penger på).
To afrikanske gutter, som pleide å gjøre litt ugang vel, da jeg jobba på Rimi Bjørndal, som assisterende butikksjef, på slutten av 90-tallet, (fra 1996 til 1998).
De bodde også på Bjørndal, da jeg jobba der igjen, som låseansvarlig, fra 2002 til 2003.
(De pleide å kjøpe nudler osv., og spise dem rett fra posen husker jeg, de to gutta, den første perioden jeg jobba der.
Og jeg måtte hive de ut noen ganger, fordi at de stjal, var det vel.
(De bodde omtrent i butikken, de to gutta, det første året jeg jobba der, i 1996.
Da var dem 9-10 år gamle kanskje.
Hvem vet.
Eller, dem må vel ha vært eldre, hvis dem gikk på BI, og sånn, i 2002.
Men dem oppførte seg kanskje som om dem var 9-10 år.
Dem hang alltid i butikken, og gjorde ofte ugang, og stjal sjokolade osv., sånn som jeg husker det.
Men men).
Noe sånt).
Og de gikk på videregående, i 2002, og var russ og sånn.
Eller de feira nyttårsaften, ihvertfall.
Og da var de vel også på strippeklubb, i Skippergata, eller hva den gata heter igjen, rundt hjørnet for Burger King, nederst i Karl Johan.
Blaze GoGo-bar, eller Diamond GoGo-bar, eller noe sånt.
Det fortalte han av dem, som jeg mener gikk på BI meg.
Kanskje han gikk første året på BI?
Og de leide også hotellrom, nede i sentrum, natt til første nyttårsdag da.
Mener jeg han ene av dem sa.
(Han fortalte meg det her på bussen, til Bjørndal, for jeg hadde ikke råd til å ha skilter på bilen, fra høsten 2002, for da begynte jeg å studere igjen, på Ingeniørhøgskolen.
Men jeg jobba to dager i uka, på Rimi Bjørndal, for da jobbet jeg nok, til å dekke husleia, for leiligheten jeg leide av Rimi, på St. Hanshaugen.
Så sånn var det.)
Så det var litt spesielt.
De gutta, som gikk rundt og spiste cruncha nudler, fra posen, da jeg jobba på Bjørndal første gangen.
De gikk på strippebar og sånn, (hvis jeg skjønte det riktig og husker det riktig), andre gangen jeg jobba der.
Så man merker at årene flyr, det er helt sikkert.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Men men.
PS 10.
De to afrikanske gutta, som pleide å henge på Rimi Bjørndal.
Var de egentlig ‘japanske/asiatiske’ taoister, lurer jeg på nå.
Siden de var så glade i rå, cruncha nudler, rett fra posen.
Jeg husker de forklarte meg det, i 1997 kanskje, at de syntes det var så digg å spise nudler rett fra posen.
Mr. Lee nudler, som kosta fem kroner, eller noe.
Og det er vel litt rart, at afrikanske gutter, liker det?
For nudler er jo en asiatisk rett.
Og jeg lurer på om da han ene av de, (han litt stille, som ikke gikk på BI).
Da han stjal sjokolade, og jeg ble sur på han, for de tulla hele tida.
Så jeg tok tak i øret hans eller noe, (sånn som jeg pleide å gjøre med lillebroren min Axel, noen år før, da jeg leide et rom at faren og stemora hans, på Furuset).
Og dro han ut av butikken, han som stjal sjokolade.
Og ba han slutte å oppføre seg dårlig.
Og da satt hun Vanja Bergersen i kassa, husker jeg.
Og hu så sjokka ut da, mener jeg å huske.
Men det kan ha vært noe taoist-plott, eventuelt, fra de to ‘umulige’ gutta, tenker jeg nå.
For å få hun Vanja til å hate meg.
For da jeg begynte på Rimi Bjørndal.
Så satt jeg bare i kassa.
For jeg hadde nettopp operert kneet mitt, på Aker Sykehus.
Men jeg kjeda meg, og var klar til å komme igang, og jobbe på Rimi Bjørndal da.
For jeg fikk jobben der, mens jeg var sykmeldt.
Jeg kjørte til Rimi Nylænde, og prata med de der, før beinet var helt bra da.
Det var noen uker, som jeg kunne gå litt på beinet, men som jeg ikke kunne belaste det for mye.
Og da satt jeg i kassa da, på Rimi Bjørndal, og hadde et par krykker, som stod i kassa bak meg.
Og da husker jeg at jeg overhørte at de andre på Rimi Bjørndal, (Hilde Berg osv. vel), trodde at jeg bare kunne sitte i kassa.
Siden jeg måtte sitte i kassa, på grunn av dårlig kne.
Men jeg jobbet faktisk gratis, i 2-3 uker, på Rimi Bjørndal, de første ukene jeg jobbet der.
For jeg var egentlig sykmeldt.
Men jeg kjeda meg hjemme.
Og butikksjef Kristian Kvehaugen klagde til meg da, om at det var så mye å gjøre, og at bemanningen var så forferdelig.
(Han la skikkelig press på meg, da jeg var innom Rimi Bjørndal, før jeg begynte å jobbe der, (men etter at det var avtalt at jeg skulle begynne å jobbe der, for hun distriktsjefen min da, Anne Katrine Skodvin, ville at jeg skulle kjøre ut til Bjørndal, med en Toyota HiAce jeg hadde, og kikke på butikken da, og se om det var interessant å jobbe der da, siden det var en stor butikk. De hadde vel kanskje ordna med nye ledere, på Rimi Nylænde, mens jeg var sykmeldt. For det kom som en overraskelse på meg, at de ville at jeg skulle begynne på Rimi Bjørndal, da jeg var innom Rimi Nylænde, under sykemeldingsperioden), mens jeg fremdeles var sykmeldt).
Så jeg ble bedt av mine kolleger der, Kristian Kvehaugen og Irene Ottesen, om å være streng mot medarbeiderne.
For de var så forfærdelige, sa de.
Så den første tida jeg jobba på Rimi Bjørndal, så var jeg veldig streng.
For det var sånn som sjefen min ønska at jeg skulle være, virka det helt sikkert som, for meg.
Og det var også sånn som sjefene mine på Rimi Nylænde, hvor jeg jobbet før jeg opererte kneet, i 1996, var.
De, (eller assistent Hilde da, som senere begynte i Rema, hvor hun ihvertfall ble butikksjef), sa at jeg måtte være like streng som dem, ellers så ble de upopulære, da jeg var ny som leder, i Rimi, i 1994, var det vel.
Så jeg hadde en streng lederstil, som leder i Rimi, de første årene.
For det var så godt som et krav på meg, vil jeg si.
Og da måtte jeg nesten også være streng mot sånne ‘rakkerunger’, som de to afrikanske gutta, som jeg skrev om, ovenfor.
For å få det til å passe med imaget jeg måtte ha ovenfor medarbeiderne der, på Rimi Bjørndal.
Så det er mulig at mange rakkerunger-kunder og, mer eller mindre, slappe medarbeidere, på Rimi Bjørndal, hater meg, fra den tiden der.
(1996 – 1998).
Men det var altså sånn jeg ble bedt om å gjøre jobben min, sånn som jeg forstod det.
Man spiller jo en rolle på jobb.
Man er ikke butikkleder som person.
Det er en jobb og en rolle man har.
Så selv om jeg var streng, mot medarbeidere på jobb, (eller ihvertfall ble bedt om å være det) så var det ikke sånn at jeg kjefta på folk, hvis jeg hadde gjester, f.eks.
Eller hvis jeg var på byen, f.eks.
Men jeg skjønner det, hvis folk ikke skjønner dette.
Noen klarer kanskje ikke å se på jobb, kun som en rolle.
Men de er kanskje seg selv, på godt og vondt, på jobb også.
Men jeg hadde jo jobbet så mange år i butikk, på Rimi Nylænde, Rimi Munkelia, OBS Triaden og CC Storkjøp, før jeg begynte på Rimi Bjørndal.
Så jeg var vant til å se på jobben som en rolle da.
På OBS Triaden, så var vi veldig kundefokuserte, husker jeg, da jeg satt i kassa der.
Men da jeg ble leder i Rimi, så ble jeg bedt om å være streng mot medarbeiderne, fra mine kolleger, som var høyere i rang, enn meg.
Så jeg fikk ikke lov å ha min egen lederstil, engang, i Rimi.
Og noen kunder og ansatte, synes nok at jeg var en drittsekk.
Men jeg hadde liksom ikke så mye valg da.
Folk skjønner kanskje ikke det at jeg spiller en rolle på jobb.
Jeg var jo ganske avhengig av å ha den jobben, økonomisk sett, og jeg ville jo ikke drite meg ut, når jeg først hadde satset en del år på å jobbe i butikk, av mangel på andre muligheter, pga. vanskelig arbeidsmarked, osv.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
PS 11.
De to gutta, på Rimi Bjørndal.
De gjorde også et poeng av en gang, at jeg hadde hår på fingra, husker jeg.
(Den andre perioden jeg jobbet der, fra 2002 til 2003).
Og det hadde jeg ikke lagt merke til selv engang.
Så at de gjorde et poeng av det, det syntes jeg var ganske spesielt.
For det var sånn at jeg lurte på hvordan de kunne legge merke til det?
De må ha tenkt en del på meg, for å klare å legge merke til noe sånt, mistenker jeg nå.
Men jeg hadde vel ikke noe konflikt med dem, når de var oppe i voksen alder, mer eller mindre.
Da dreiv de vel ikke å stjal i butikken, f.eks., (som jeg kunne merke ihvertfall).
Men men, jeg vet ikke hvordan de kunne legge merke til det.
Det var mens jeg la opp noen varer, i godterihylla, tror jeg.
(Noe jeg vanligvis ikke pleide å gjøre.
For jeg pleide å si, at jeg hadde ganske store hender, så jeg kunne heller legge opp de store og tunge varene.
Så kunne de jentene som satt i kassa, de kunne legge opp sjokoladen, når det var stille da.
For det var mindre esker som veide mindre da.
Jeg tenkte at det ble fornuftig.
Men men).
Men kommanderinga var ganske streng på meg, på Rimi Bjørndal.
For de butikksjefen der, Irene og Johan, de var veldig sånn autoritære da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på).
PS 12.
Og hvis noen syntes at jeg var streng, mot de rakkerungene på Rimi Bjørndal.
Fordi at jeg dro han ene afrikanske gutten, i 11-12 års alderen kanskje, ut av butikken, mens jeg holdt han i øreflippen.
(For det var den eneste måten jeg klarte å komme på, for å få han ut av butikken, for han stjal da, og var umulig å få til å høre, visste jeg fra tidligere.
De fikk lov å handle i butikken, hvis de oppførte seg pent, hadde jeg sagt fra til de om, tidligere.
Etter en del tull, før det igjen det da).
Hvis noen synes jeg var streng da.
Så kom jeg på hva han Thomas Kvehaugen sa, om hvordan de hadde behandla rakkerunger, på Rimi Bjørndal, før jeg begynte der, og før han dro i FN-tjeneste i Libanon.
Da hadde de visst bare slengt en rakkerunge, oppi papp-pressa.
Det er mulig at det var en av de afrikanske rakkerungene, som jeg skriver om i denne bloggposten.
Det er mulig.
Det skal jeg ikke si sikkert.
Men det var ihvertfall andre i den butikken før meg, som var mye tøffere mot rakkerunger.
Den butikken var nok mer plaga enn vanlig, av rakkerunger, som oppførte seg dårlig da.
Det var mange innvandrerfamilier, på Bjørndal.
Og det er jo det man hører om, at andre generasjons innvandrere, de har foreldre ofte dårlig kontroll på.
Pga. språket og kulturforskjeller osv., har jeg lest om i Aftenposten, mange ganger, mens jeg bodde i Norge.
Så det var vel det da, at det var mange andre generasjons innvandrere, som bodde på Bjørndal da.
Noe sånt.
Og jeg behandla ikke han afrikanske ‘rakkerunge-kunden’, noe tøffere enn jeg behandla lillebroren min, halvbroren min Axel, da han var på ca. samme alder.
Men kanskje Axel var tøffere?
Hva vet jeg.
Axel var nesten umulig å få til å grine.
Ikke det at jeg prøvde da.
Men jeg prøvde å få han til å oppføre seg sånn at det gikk ann å være i samme leilighet som han, noen ganger.
Og noen ganger måtte jeg bare hive han ut, for han var så rampete.
Og noen ganger, så måtte jeg varme øra hans, som jeg kalte det.
Så da sa jeg at han skulle få de rødeste ørene i Groruddalen, eller på Furuset, eller noe.
For da satt jeg oppå han, og gnidde øra hans, til de ble skikkelig røde da.
Og da ble han litt roligere.
Men jeg var jo ikke vant til sånne rampete unger, som Axel.
Så jeg skulle kanskje ha gått et kurs, i hvordan man takler rampete lillebrødre, før jeg leide det rommet, av faren og stemora til Axel.
Det hadde nok sikkert vært smart, isåfall.
Det er nok ganske sikkert.
Hun Vanja Bergersen, (som satt i kassa, deltid, på Rimi Bjørndal, da jeg begynte der), hun var adoptert fra Korea.
Og hun var vel enebarn, tror jeg.
Så hun visste nok ikke så godt som meg, hvor tøffe sånne rampegutter er.
Så jeg tror hu fikk litt sjokk fordi at jeg dro han ene rampegutten ut av butikken, etter øret.
Hu skulle vel ha det til at jeg var rasist da, kanskje?
Kjenner jeg det politisk korrekte Norge rett.
Men jeg behandla ikke afrikanske rampegutter noe annerledes enn hvite rampegutter, dvs. lillebroren min Axel.
Så hvis folk skal begynne å straffe meg på grunn av noe sånt politisk korrekt piss, så kan de stappe det der sola ikke skinner, synes jeg.
Hvis det er dette som foregår.
Hun Vanja Bergersen ringte også og skulle ha den yngre fetteren sin, til å jobbe der, under arbeidsuka, eller noe.
Og da sa jeg at det var greit, (siden hu Vanja jobba i butikken, og det kosta jo ikke noe for butikken).
Men han dukka vel aldri opp, han fetteren hennes, såvidt jeg kan huske, ihvertfall.
Så det var nok tydelig at det var noe med henne, Vanja Bergersen.
Jeg var ikke helt på topp, pga. sykehusoppholdet osv.
Og i begynnelsen der, så satt jeg i kassa, rett ovenfor hun Vanja Bergersen.
For kassa hennes, pekte den andre veien.
(Hun likte å sitte i den kassa, som var speilvendt, blir det vel, av en eller annen grunn).
Og da satt hun i den kassa, (da jeg var ny der, og satt i kassa, siden jeg gikk på krykker), og så på meg.
Så jeg tok det som at hu flørta med meg.
Så jeg gikk faktisk bort fra prinsippet mitt, om å ikke sjekke opp damer på jobben, en gang, og ba ut hun Vanja Bergersen på kino, eller noe, i 1996 eller 1997, eller noe.
(Men hu var midt i eksamensstria, så hu ville ikke bli med.
Hu klagde sånn over eksamene, så jeg tenkte kanskje hu ville bli med ut på kino, for å tenke på noe annet.
Men det ble visst litt feil.
Men men.
For hu ville nok ikke tenke på noe annet.
Hu trengte å bruke tida til å lese da.
Noe sånt.
Så sånn var det).
Så det var nok ikke så smart av meg, å blande sånn, at jeg ba ut damer som jeg var sjef for, på date.
Men det skjedde bare en gang, som jeg kan huske, på tolv år i Rimi, at jeg ba ut en kollega-dame, på date.
(Så det var mer unntaket som bekreftet regelen, kan man kanskje si).
Så jeg var vel ikke så ille, håper jeg.
Hun jobba bare deltid også, og gikk på markedshøyskolen vel.
Og det var jo ikke så lenge etter at jeg hadde vært på sykehuset og sånn.
Og vært aleine hjemme, med dårlig kne.
Så jeg var ikke så høyt oppe.
Så derfor ble jeg forelska i hun Vanja Bergersen da, eller syntes hun var hyggelig.
For hun satt og flørta og møtte blikket mitt, (og så meg inn i øynene, må jeg vel si), der hun satt i kasse 4 var det vel, i den ‘speilvendte’ kassa, som hu helst ville sitte i, på vaktene sine.
Men jeg hadda blitt bedt om å sitte i kasse 3 da, (en av de første dagene jeg jobba på Rimi Bjørndal, på den tida da jeg måtte ha med meg krykker på jobben).
(Eller om det var kasse 1 og 2).
Så sånn som jeg huska det, (og det sa jeg vel også fra om til hun Vanja seinere også), at i begynnelsen, da jeg begynte på Rimi Bjørndal, våren 1996 vel, så var hu den eneste som oppførte seg hyggelig mot meg.
Så derfor var det at det ble litt spesielt med henne da, iforhold til de andre damene som jobba der.
Men det var kanskje fordi at jeg var litt prega av det ganske fæle sykehusoppholdet, på Aker Sykehus osv., hvor legene og sykepleierne tulla ganske fælt med meg, den drøya uka jeg lå der vel, i forbindelse med at jeg opererte kneet der da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Så det er mye rart.
Det er helt sikkert.
Så sånn er det.
PS 13.
Jeg tar reprise på PS 5:
PS 5.
Hvis man ser på den loggen, til johncons-bot, (på Bouncer4You), kl 4.12, så kan man se at jeg blir ‘killed’ av en på irc som kaller seg for Badabing, eller noe.
Her er den linjen:
[04:12] john_cons (~vbeider@host86-150-137-1.range86-150.btcentralplus.com) left irc: SVSKilled: Ghost command used by Badabing!~fffffuuuu@79.161.174.3
Og der står det jo IP-adressen til han, antagelig, irc op-en, (en som har mye makt på irc, mer enn vanlige kanal op-er).
Den IP-adressen er 79.161.174.4, (regner jeg med at det må bli, siden det står etter den alfakrøllen, den linjen fra johncons-bot sin logg, da jeg ble ‘SVSKilled’, som det stod i den loggen, da jeg spurte om han bekjente av Stian Grunnaleite, var fra Nesttun, (ved Bergen)).
Og den IP-adressen hører hjemme i Stavanger, fant jeg ut, med websiden IP2Location:
Så her det nok noe nettverk, som har fått med noen mektige norske folk, på irc, til å bli med å tulle med meg, vil jeg gjette på.
Skal vi gjette på Stian Grunnaleite & Co.
Vi får se.
Jeg vil ikke si noe helt sikkert.
Jeg får vel heller si at en som antagelig er irc-op, Badabing, (som antagelig er fra Stavanger), tuller med meg.
Så får jeg ta det derfra.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.