johncons

Stikkord: Johannes Ribsskog

  • Min oldemor fra Romerike, Helga Ribsskog, er nevnt i hennes bror, Asbjørn Dørumsgard, sin bok, ‘Skytilen går’. Johannes Ribsskog er min avdøde morfar

    oldemor fra romerike

    http://books.google.com/books?id=QVYQAQAAIAAJ&q=johannes+ribsskog&dq=johannes+ribsskog&hl=no&ei=j8AgTq2GEI7CswaZ9uX1AQ&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=1&ved=0CCkQ6AEwAA

    PS.

    Min mormor, Ingeborg Ribsskog, nevnte også det forresten en gang, på 80-tallet vel, om min da nettopp avdøde morfar, Johannes Ribsskog, sin slekt.

    At det var visst ofte sånn, at det som ble publisert under Asbjørn Dørumsgaard sitt navn.

    At det ofte kunne være skrevet av hans søster, (min oldemor), Helga Ribsskog f. Dørumsgaard.

    Helga Ribsskog hadde også skrevet et dikt, som har stått i et ukeblad, eller noe, om hennes mann, (min oldefar, fra Trøndelag), Johan Ribsskog, som lengtet så tilbake, til Trøndelag.

    (Fortalte min mormor da).

    Til Flatanger, hvor han var fra.

    (Uten at jeg har klart å finne det diktet nå.

    Men bestemor Ingeborg, leste vel det for meg og min søster Pia, mener jeg å huske, på 80-tallet en gang, var det vel.

    I det gamle huset i Nevlunghavn.

    (Det store skipperhuset, i Blombakken, i Nevlunghavn.

    Der hvor jeg fant mange russiske fotoapparat på loftet, (en sommer eller to før, eller noe, mens bestefar Johannes fremdeles levde), fra like etter krigen vel.

    Noe sånt).

    Sommeren etter at bestefar Johannes døde, var vel det.

    Noe sånt.

    Og hun nevnte da også komponisten Arne Dørumsgaard, som var min morfars kjente fetter vel.

    Men min mor, Karen Ribsskog, hun nevnte aldri disse.

    Selv om hun en gang gjorde et ganske stort nummer ut av det, (mens vi bodde i Jegersborggate, i Larvik, på slutten av 70-tallet), ovenfor min søster Pia og meg selv, at hun var så fin, at hun måtte ha tre navn, Karen Margrethe Elisabeth.

    (Det var muligens sånn, at hun var så fin, at hun måtte være oppkalt etter både dronningen i Danmark og dronningen i England.

    Noe sånt.

    Men men).

    Mens hun smilte og var stolt da, (og kanskje også litt hemmelighetsfull vel, og hun hadde kanskje et slags nesten salig, eller ihvertfall høytidelig vel, uttrykk, i øynene. Noe sånt), sånn som jeg husker det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Min morfar var visst også på en eller annen politisk liste, i forbindelse med et stortingsvalg, eller noe.

    Men hva ‘1942’ og ‘H’ skal bety, i den sammenhengen, det skal jeg ikke påstå at jeg skjønner noe av.

    Hm.

    Men men.

    Men vi får se om det er mulig å finne ut.

    Hadde jeg hatt noen penger, så kunne jeg jo prøvd å fått tak i denne boken.

    Men men.

    PS 3.

    Her er mer om dette:

    min morfar også på noe politisk liste

    http://books.google.com/books?id=xbIcAQAAMAAJ&q=%22johannes+ribsskog%22&dq=%22johannes+ribsskog%22&hl=no&ei=b8kgTsWEE4zEswb67_iJAg&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=2&ved=0CC0Q6AEwAQ

  • St. Hansaften på Bergeråsen

    På slutten av 70-tallet, så pleide folk på Bergeråsen, å feire St. Hans, ved at de samlet seg, på Ulviksletta, rett nedenfor Ulvikfjellet, for å grille og drikke.

    Jeg var faktisk med på St. Hansfeiringa, på Bergeråsen, sommeren 1979, (mener jeg det var).

    Siden jeg var på ferie hos faren min.

    Jeg var vant til å klatre, fra hagen til min mormor og morfar, Ingeborg og Johannes Ribsskog, i Nevlunghavn, blant annet.

    Så jeg klatra nesten opp i toppen av Ulvikfjellet, husker jeg.

    Og så ned på alle Bergeråsen-folka, (som jeg ikke kjente, de fleste av).

    Men sommeren 1980.

    Den første sommeren jeg bodde på Bergeråsen, (etter at jeg ble sendt dit fra mora mi i Larvik, Karen Ribsskog).

    Så hadde jeg gleda meg lenge til St. Hansfeiring, osv.

    (Jeg var så glad i julaften, og sånne feiringer, som barn).

    Men, så like før St. Hansaften, 1980, så sier faren min til meg.

    At nei, det blir ikke noe St. Hansfeiring, i år.

    For leder av Bergeråsen Vel, Ruth Furuheim, orka ikke å arrangere det likevel.

    Siden sønnen hennes døde i hagen til Petter og Christian Grønli, og de, vinteren før.

    Og jeg var jo bare ni år enda, så jeg ble jo potte sur.

    For det var jo mange måneder siden dette dødsfallet hadde skjedd, (i en snøhule, som raste sammen, over kameraten, da Petter og Christian var inne og spiste middag).

    Og de kunne jo kanskje ha ordna dette på en mer, hva heter det, en mer, hm.

    En mer ikke effektiv.

    Men mer.

    Hm.

    De kunne kanskje ha ordna det på en mer.

    Hm.

    *Jernteppe*

    De kunne kanskje ha ordna det på en mer smidig måte, kan man kanskje si.

    Kanskje noen i Bergeråsen Vel burde ha spurt Ruth Furuheim, om noen andre kanskje skulle ta ansvaret for St. Hans-feiringa, det året?

    Men dette var en trist tid, husker jeg.

    Og etter det, så ble det vel aldri St. Hansfeiring, på Ulviksletta igjen.

    Ihvertfall ikke før sommeren etter, eller når det var, når Hans Martin Fallan, (i klassen til Christell), skulle begynne slåsskamp mot meg der, husker jeg.

    Av en eller annen grunn.

    Noe han også gjorde en annen gang, (av en for meg like uforståelig grunn), oppe i Ulvikveien, med sin bror, Carl Fredrik, (som gikk i klassen min), som en slags sekundant/slåsskamp-dommer da.

    Så det var mye rart på Bergeråsen, det er helt sikkert.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Det er kanskje litt spesielt for Bergeråsen, at folk samla seg, til St. Hans, på en slette, med masse mygg osv., i skyggen av et fjell, for å grille.

    Det vanlige, (ihvertfall lenger sør i Vestfold vel).

    Det ville vel vært å samla seg nede ved fjorden, (altså i selve Ulvika da), og også kanskje hatt et St. Hans-bål der.

    Men det kan jeg ikke huske at dem hadde.

    (Selv om jeg husker at dem hadde det på nabostedet Berger, nede ved fjorden der, i Bergerbukta da, heter det vel, hvor jeg og søstera mi var med faren vår da, en St. Hans, rundt 1976 eller 1977 kanskje.

    Når jeg husker at Rune Kraft, (en sønn av min fars kamerat, som bodde i Oslo, på Furuset vel, og som hadde en mor som bodde på Berger, like ved veien som gikk langs Fossekleiva, like oppafor bedehuset), og/eller broren, kasta tare, (eller noe), på St. Hans-bålet, og at det lukta veldig råttent og fælt, når han gjorde det.

    Den lukta husker jeg enda).

    Og det hadde dem også ved hytta til Frode Kølner og dem, husker jeg, en sommer jeg var der.

    (At faren til Frode Kølner ‘babla’ om noe St. Hans-bål da, som ble lagt opp, her eller der, da.

    Kanskje det var i nærheten av den tyske bunkersen, som det også hendte, at dem, (eller ihvertfall Frode), pleide å prate om, (og vise fram), der da.

    Men men).

    Og den hytta lå i Brunlanes, ikke langt fra Lydhus-stranda der, mener jeg at det heter.

    Og en sommer så var vi også der, med faren min og Haldis, på en hytte ikke så langt unna.

    Og den hytta fikk vi låne.

    Og plutselig, så måtte vi dra tilbake til Bergeråsen.

    Og den hytta var det en ‘pamp’ i KRF, (eller om det var en annen kristelig organisasjon), som eide.

    (Som jeg ikke er i nærheten av å huske navnet på.

    Dette var et navn jeg vel bare hørte den ferien.

    Og den ferien er vel snart 30 år siden nå, vil jeg vel si.

    Men men).

    Og han dukka opp på hytta, uventet da, eller ‘før skjema’, så da fikk vi visst plutselig en dag kortere ferie, eller noe.

    Men men.

    Så det lukter kanskje litt Johanitterorden, av faren min og Haldis, må jeg vel kanskje si.

    Men men.

    Men jeg kjenner vel ikke faren min så bra.

    For først så bodde jeg hos mora mi, i Larvik, og så lot faren min meg bo aleine.

    Og så har jeg bodd i Oslo og i England, (for meg selv, de fleste av årene, men også innimellom i noen forskjellige bofelleskap da).

    Så faren min er litt som en gåtefull person for meg, vil jeg vel kanskje si.

    Men men.

    Selv om han er faren min.

    Så sånn er det.

    Selv om det kanskje høres rart ut.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    mer om st hansaften bergeråsen

    http://www.disnorge.no/gravminner/vis.php?mode=fy

    PS 3.

    En annen ting jeg tenker på.

    Det er det, at han Thor Furuheim, han gutten som døde i den snøhule-ulykka, i hagen til Petter og Christian og de, i 1980.

    (I Havnehagen 4).

    Han var jo heller ikke alene om å dø, i akkurat Havnehagen 4, på begynnelsen av 80-tallet.

    Et år senere cirka, så døde mora til Petter og Christian, ikke i hagen utafor Havnehagen 4, men i stua i Havnehagen 4.

    (Hvor ei av sjefsdamene, som jeg hadde på CC Storkjøp, i Drammen, på slutten av 80-tallet, da hadde flytta til.

    Etter at Petter og Christian hadde flytta til faren sin, i Mexico, (og senere Spania).

    Carlotto, (eller Carl Otto), Grønli heter faren).

    Og hu Tove Grønli var jo også ganske ung.

    Hu var vel rundt 30 år da hu døde kanskje.

    Og Kripos dukka opp der, husker jeg.

    Og faren min sa, litt seinere, at Kripos hadde funnet ut at hu døde av hjerneblødning.

    Stefaren til Petter og Christian.

    En kar ved navn, tja.

    Hm.

    Willy, vel.

    Fra Drammen, tror jeg.

    Han dukka opp på døra vår, i Hellinga 7B, og ville prate med faren min.

    Og fortalte at Tove var død.

    Så vi var kanskje de første som fikk vite det.

    Faren min bodde da egentlig nede hos Haldis.

    Og at han satt, ‘hos meg’, (og så på mesterskap i skøyter), på en søndag.

    (Hvor Norge vant gull, sølv og bronsje).

    Det var _veldig_ sjeldent.

    Men men.

    PS 4.

    Her er mer om dette:

    tove grønli gravsten

    http://www.disnorge.no/gravminner/bilde.php?id=1250276

  • Jeg sendte en ny Facebook-melding til min mor, Karen Ribsskog, sin tremenning, Terje Dørumsgaard, (sønn av komponisten Arne Dørumsgaard)




    • Erik Ribsskog

      17. januar 2010

      Erik Ribsskog


      • Hei,

        jeg har funnet ut at min morfar Johannes Ribsskog, var sønn av Helga Dørumsgaard og Johan Ribsskog.

        Jeg driver med slektsforskning, og har lest at faren til Helga Dørumsgaard, (som også var faren til Asbjørn Dørumsgaard), var fra Trøndelag.

        Jeg tenkte jeg skulle kikke i noen kirkebøker for Trøndelag, som ligger på nettet.

        Men jeg lurte på, du vet ikke hvor i Trøndelag de var fra tilfeldigvis?

        På forhånd takk for hjelp!

        Jeg sender med kopi av slektstre.

        Mvh.

        Erik Ribsskog



    • Terje Dørumsgaard

      18. januar 2010

      Terje Dørumsgaard


      • Dørumsgaard

        Hei, og takk for mail!

        Hyggelig at du forsker på slekten vår. Familien kommer opprinnelig fra Oppdal, men Dørumsgaardnavnet forsvant i 1930-årene. Etter hva jeg husker reiste en gren til Stavanger, men jeg tror de skiftet navn til Dørum. Min oldefar hadde forbokstavene A. O., som min far Arne Odvar, men jeg tror ikke han het det samme.

        mvh.

        Terje Dørumsgaard


    • Erik Ribsskog

      18. januar 2010

      Erik Ribsskog


      • Hei,

        ja, jeg fant jo ut at oldemora mi het Dørumsgaard så.

        (Selv om noen skriver Dørumsgard, ser jeg).

        Du skriver at Dørumsgaard-navnet forsvant i 1930-årene, men du heter Dørumsgaard selv.

        Det skjønte jeg ikke helt men.

        Jeg skriver om slektsforskning osv. på blogg osv., bare sånn at jeg har sagt fra om det, at jeg publiserer om det jeg finner, bare sånn at jeg har sagt fra om det.

        Håper det er i orden!

        Mvh.

        Erik Ribsskog


    • Erik Ribsskog

      18. januar 2010

      Erik Ribsskog


      • Sorry,

        jeg er litt treg i dag.

        Men var din oldefar kanskje han Arnt Olsen Dørumsgaard da?

        Var din farfar den kjente Asbjørn Dørumsgaard, dikter og redaktør og ordfører i Fet og Skedsmo?

        Var faren din den kjente komponisten og forfatteren Arne Dørumsgaard, som bodde i Italia?

        En gren flyttet til Stavanger, og skiftet navn til Dørum, var det den samme slekten som Odd Einar Dørum er i?

        Sorry at det ble mange spørsmål, og igjen takk for svar!

        Mvh.

        Erik Ribsskog


    • Terje Dørumsgaard

      18. januar 2010

      Terje Dørumsgaard


      • Hei igjen!

        Etterkommerne etter Asbjørn skriver med å, alle de andre med to
        a-er. Det jeg ellers mente var at Dørumsgaard-navnet forsvant fra Oppdal i 1930-årene. Det kunne jo kanskje misforståes.
        Sannsynligvis var det Arnt Olsen han het, skal se om jeg finner ut av det. Asbjørn var min bestefar Peders bror, min far var komponisten Arne Dørumsgaard som døde i Italia i 2006. Kikk gjerne også inn på denne adressen: www.recordedsound.no Jeg er usikker på om Odd Einar Dørum er i slekt med oss.

        mvh.

        Terje Dørumsgaard

      • www.recordedsound.no


        The Norwegian Institute of Recorded sound replies to the great response on last year's musical advent calender with more old recordings. Each day before Christmas, we present a recording from the "good old times", where legendary singers and performers from the first half of the 20th. …


    • Erik Ribsskog

      18. januar 2010

      Erik Ribsskog


      • Ok,

        ikke dårlig!

        Min mormor Ingeborg Ribsskog, hun var fra Danmark, men hun skrøt av både Asbjørn og Arne Dørumsgaard, husker jeg, etter at min morfar Johannes Ribsskog døde, på 80-tallet.

        Min mormor var jo fra en fin adels, forretnings og offiser-familie, i Danmark, men hu sa til meg, for ikke så mange år siden, at vi var en kunstnerfamilie.

        (Noe som jeg kanskje syntes var litt rart, som var butikksjef på Rimi, men).

        Så min mormor regna seg nok mer som en Ribsskog/Dørumsgaard, etter hennes ektemann, Johannes Ribsskog, fra Skedsmo.

        Enn som en adelig Gjedde Nyholm eller Heegaard, fra Danmark.

        Kan det virke som ihvertfall.

        Så da var min oldemor Helga Dørumsgaard, hun var søstra til din farfar Peder da.

        Så din farfar Peder, var min mor, Karen Ribsskog, sin grandonkel, vil jeg si.

        Hvis jeg ikke tar helt feil.

        Men men.

        Mora mi døde i 1999 av kreft, i Drøbak.

        Og jeg overhørte i Oslo i 2003 og 2004, at jeg var forfulgt av noe 'mafian'.

        (Som ikke politiet vil fortelle meg hva er).

        Så nå, så så bor jeg i landflyktighet, i England.

        Kanskje det var derfor han faren din, som var kjent komponist, bodde i Italia, siden han også var forfulgt av noe 'mafian', (altså kanskje noen kommunister/vestlendinger/religiøse), siden Asbjørn Dørumsgaard skrev på romeriksdialekt, og det er noe religiøs krig mot Østlandet, virker det som(?)

        Hvem vet.

        Jeg skal se om jeg finner kirkebøkene for Oppdal, på nettet, så skal jeg se om jeg finner mine tipptippoldeforeldre, der oppe.

        Og i såfall, så tar jeg kontakt igjen, hvis jeg får forbedret slektstreet mer, noe jeg skal prøve så godt jeg klarer å få til.

        Jeg skal sjekke den linken, mange takk for den!

        Du skriver at etterkommerne etter Asbjørn, skriver Dørumsgaard med 'å', men sånn som jeg har forstått det, så skriver det Dørumsgaard, som 'Dørumsgard', altså som om det var en gård på Vestlandet(?)

        Jeg skal finne en link.

        Rælingen kommune, (og ei med navn Bodil Dørumsgard), skriver det med 'a':

        Asbjørn Dørumsgards bauta

        Bauten, som er plassert i krysset Øvre Rælingsveg/Asbjørn Dørumsgardsveg, viser et relieff av en markant person i bygda.

        Asbjørn Dørumsgard (1887 – 1968) var en mangeårig ordfører, først i Fet og Rælingen, dernest i Rælingen etter kommuneskillet i 1929.
        Han var dessuten en habil lyriker og ga ut flere diktsamlinger. Han har også skrevet tekst og tone til Fedrejord – Rælingssangen.

        Asbjørn Dørumsgard ble født 28.02.1887 i Rælingen, hvor hans trønderske far var lærer og kirkesanger. Moren, Karen F. Fladeby, var fra Enebakk.

        http://www.ralingen.kommune.no/Modules/service.aspx?ObjectType=Service&Service.ID=1234&Category.ID=1254&PrintPreview=true

        De skriver også mora hans sitt navn, litt anderledes, enn i kirkebøkene.

        Kirkebøkene skrivet at mora til Asbjørn, Helga og Peder, (og eventuelt med flere), het Karen Pedersdatter, _fra_ Fladeby.

        Men hun Bodil Dørumsgard, som skrev for Rælingen kommune, hun kalte henne 'Karen F. Fladeby'.

        Så hu gikk kanskje under mange navn?

        Jeg skreiv det da som Karen Pedersdatter (Fladeby), på slektstreet mitt, for da har jeg liksom fått med begge versjonene, (selv om den F. i Karen F. Fladeby, den fant jeg ikke ut av, så den droppa jeg da gitt).

        Men men.

        Men jeg får kikke mer i de her kirkebøkene.

        Igjen mange takk for svar!

        Mvh.

        Erik Ribsskog


    • Terje Dørumsgaard

      18. januar 2010

      Terje Dørumsgaard


      • Oops, jeg skrev å, du har helt rett, grandonkel Asbjørn, som jeg kjente meget godt, skrev med a. Jeg kjente også Helga, og hilste også på flere Ribsskog under oppveksten da jeg var på besøk hos bestefar og bestemor i Fredrikstad, eller i Rælingen hos onkel Asbjørn.

        Prøv også å søke på nanvnet Steinar Varsi, som er sønn av Turid Varsi, datter av fars(Arnes) søster Åse.

        mvh.

        Terje Dørumsgaard


    • Erik Ribsskog

      19. januar 2010

      Erik Ribsskog


      • Ok,

        det var artig, jeg søkte og da stod det noe om Bø i Telemark.

        Jeg jobba på en gård i Larvik, eller Kvelde, som het Løvås, i 2005, og da ville onkel Martin, (sønn av Johannes Ribsskog, og din tremenning da), han ville absolutt at jeg skulle studere på høyskolen i Bø.

        Så ble jeg forsøkt drept der, av et slags jaktlag, og dro til England, hvor jeg er enda, siden politet ikke vil etterforske.

        Jeg fant dine tippoldeforeldre, (mine tipptippoldeforeldre da), oppi Oppdal der.

        De her Ole Larsen Dørumsgaard og Marith Arntsdatter, tolker jeg det som.

        Sender med skjermbilde-kopi av kirkebok, i Oppdal, som ligger på nettet.

        Jeg skal prøve å utvide slektstreet mer seinere, nå går jeg mest tilbake i tida.

        Men jeg skal prøve å få med alle på et slektstre jeg har på My Heritage, etterhvert, (jeg bare jobber med det på det arket som jeg sendte også, men jeg skal prøve å få det til så raskt som mulig):

        http://www.myheritage.no/site-family-tree-67419522/ribsskog

        Er det deg jeg har lest om, som lager noe gårdbruksprodukter av geitemelk, eller noe?

        Jeg har en arbeidssak mot Rimi-Hagen, bare så du vet det.

        Men men.

        Var faren din, som var komponist i Italia, han har jeg lest at oversatte mye verker fra det fjerne Østen.

        Var han taoist, vil du si, hvis det er lov å spørre, sånn med jing og jang osv., for jeg kjente engang ei fra Trøndelag, Ranheim, Siri Rognli Olsen, som var så inne i det, og hu var ikke helt god i hue, tror jeg, men det er mulig at det var jeg som ikke skjønte alt det rare/spesielle hu babla om, uten at jeg skal gå i detalj.

        Mvh.

        Erik Ribsskog



    • Terje Dørumsgaard

      20. januar 2010

      Terje Dørumsgaard


      • Joda, det er jeg som laget ost, som jeg har sluttet med nå. Far gjendiktet i alt 25 bind av Østens Poesi. Han kjente godt til yin og jang, og konfucianismen, og har skrevet mye om det i bøkene.

        mvh.

        Terje Dørumsgaard


    • Erik Ribsskog

      20. januar 2010

      Erik Ribsskog


      • Hei,

        ja, jeg så et bilde av faren din.

        Og da hadde han langt skjegg og så ut som en sånn vismann fra Østen.

        Han hadde også en katt som så ut som det svarte i jing og jang.

        Jeg lurer på om det var sånn med faren til Johannes, f.eks., at han var tvilling.

        Så ble faren til Johannes sett på som den dårlige tvillingen, og tvillingbroren Adolf, (som ble ordfører i Steinkjer), sett på som den gode tvillingen?

        Kan det ha vært på det nivået der?

        Din fars interesse for Østen, var det gjennom familie, eller var det fra skole osv.?

        Hvis det er lov å spørre.

        Jeg har forresten litt hevd på den gården i Kvelde, Løvås.

        For Martins dame da, Grethe Ingebrigtsen, sa at jeg kunne bo og jobbe der, (de plasserte meg i et uisolert skjul/liten hytte, så frostskaden min på øret, fra militæret blusset opp).

        Men hun sa jeg kunne bo og jobbe der, for 500 kroner uka til mat, hvis jeg betalte det.

        Og det var ingen tidsfrist.

        Så jeg har sendt e-post til Larvik skifterett om når jeg kan ta over gården, (etterhvert når jeg får rettighetene mine fra politiet da).

        Martin har jo gått på landbrukshøyskolen, og fortalte at det området rundt Løvås, ved Farris, det var del av samme distrikt som Siljan i Telemark, mener jeg han sa.

        Jeg og søstra mi, bodde jo med mora vår, Karen Ribsskog, din tremenning, i Larvik, på 70-tallet.

        Og da hadde vi et veldig flott morelltre, i hagen, i Jegersborggate, i Larvik da.

        Og det ga utrolig gode moreller, bedre enn de man får kjøpt i butikkene om sommeren, vil jeg si.

        Så jeg tenkte å dyrke moreller der kanskje, på Løvås gård.

        Hvis jeg får den da, for Ellen og Martin, (tremenningene dine), de tuller med arv etter bestemor Ingeborg, (hun var gift med min morfar Johannes Ribsskog, som var din fars fetter).

        Ingeborg døde i sommer, men jeg har ikke fått fem øre i arv enda.

        Hun var i adelsslekter, og jeg har kunst etter bestefar Johannes og gaver fra danskekongen til Gjedde-familien, (et sølv ølkrus, fra 1720), hos City SelfStorage i Oslo, sammen med tingene mine fra HV, osv.

        For jeg flyktet til utlandet, når jeg hørte jeg var forfulgt av noe 'mafian', for det skjønte jeg ikke hva var, så ville jeg kontakte politiet i Oslo fra utlandet da, når jeg hadde ryggen dekket, så og si.

        Men nå er jeg arbeidsledig i England, og får ikke betalt city selvstorage, hvor det ligger mange verdifulle familieting osv.

        Og min mormor hadde selvbiografen til sin grandonkel Didrik Galtrup Gjedde Nyholm, som jeg egentlig hadde fått i gave, på 80-tallet, og han skulle dømme mellom Danmark og Norge, om Grønland, i Haag, men døde like før.

        Så det er jo godt over et halvt år siden Ingeborg døde, og de kontaktet meg ikke, før jeg kontaktet skifteretten i Larvik, og jeg har ikke fått fem øre.

        Jeg er ikke på talefot med de heller, så jeg prøver å få presten i Larvik, til å gå imellom.

        For jeg får ikke fri rettshjelp av fylkesmennen i Oslo eller Vestfold.

        Så jeg blir tulla med overalt.

        Men men, det er jo bare ting, de der gavene fra danskekongen, fra 1720 osv.

        Jeg må nesten konsentrere meg om å holde hodet over vannet her i England.

        Vi får se hva jeg klarer.

        Jeg driver å finner ut mer om besteforeldrene til Johan Ribsskog nå, som var gift med Helga Dørumsgaard.

        Faren hans het Johannes Olsen Ribsskog, men før det het han Johannes Olsen Høstlandet.

        Høstlandet og Ribsskogen er visst nabosteder i Flatanger, fortalte ei som het Høstland meg, på Facebook.

        Faren til Johannes Olsen Ribsskog het Ole Olsen Fosland, og mora het Gaulaug Olsdatter.

        Så det var artige navn, spesielt moras, synes jeg.

        Men men.

        Jeg har lest om to Ribsskog, på nettet, som jeg tror holdt til i Skedsmo.

        Hvis ikke tre.

        Asbjørn Ribsskog, Øivin Ribsskog, og Dagny Ribsskog Holmsen.

        Min morfar Johannes Ribsskog, døde midt på 80-tallet, og jeg flytta til faren min, Arne Mogan Olsen, (som bare flytta fra meg, og lot meg bo alene fra jeg var ni år, så han har jeg ikke kontakt med nå), så jeg prata aldri med morfaren min om slekta.

        Han døde i Spania, i 1984 eller 85 vel, hvor han og Ingeborg bodde i en eller to vintre vel.

        Men men.

        Men mora til Johannes, Helga Dørumsgaard, hadde visst sagt det, at hennes sønner ble menn.

        Johannes ble rådmann, han andre ble lennsmann, og en ble skogmann, eller skogvokter, eller noe sånt, tror jeg.

        Hun Helga skrev også dikt, om mannen sin, Johan Ribsskog, som lengtet tilbake til Flatanger, hele livet, visstnok.

        Og Ingeborg viste meg og søstra mi det diktet, på 80-tallet, eller noe.

        Men jeg har ikke det diktet nå, du vet ikke hvordan jeg kan få tak i det?

        Det har visst stått i mange ukeblader osv., sa bestemor Ingeborg, på 80-tallet.

        Sorry hvis jeg skriver mye, men jeg er vant til å skrive mye på blogg osv., siden jeg måtte flykte til England, og har arbeidssak mot Rimi og Microsoft osv., for jeg blir tulla med på jobb og av myndigheter og alt, men fylkesmennene tuller også, så jeg får ikke advokat, så jeg bare skriver om alt på blogg da.

        Så sånn er det.

        Beklager det!

        Mvh.

        Erik Ribsskog


    • Terje Dørumsgaard

      21. april 2010

      Terje Dørumsgaard


      • Hei!
        Kunne vært artig å sett hva de skriver om far. Han hadde vel ingen fiender, men mange som mente noe om bøkene, fordi de ikke passet inn i deres verden. Stort sett svært teoretiske forståsegpåere.

        Terje


    • Erik Ribsskog

      21. april 2010

      Erik Ribsskog


      • Hei,

        ja, jeg skal prøve å finne det igjen, så kan jeg sende deg en link til det.

        Jeg synes det så ut, på bilder, som at han ligna litt på Noah.

        Kan det funnet, av de første menneksene i Norge, i Ytre Enebakk, der hun Karen Pedersdatter, fra Fladeby, (som var mormora til faren din vel), var fra, at det var et sted hvor Noahs ark strandet?

        Din far var så flink med dyr, (så det ut som), og jeg husker at min morfar, (din fars fetter Johannes Ribsskog), han pratet om et hus, i Nevlunghavn, hvor det bodde en mann eller dame, som hadde mange katter, (når vi gikk søndagstur, i Nevlunghavn ut forbi Oddane Sand).

        http://www.enebakkhistorielag.no/kulturminne_durud.htm

        Mvh.

        Erik Ribsskog

      • www.enebakkhistorielag.no


        Funnsted og mulig boplass ved Durud, Ytre Enebakk Arkeologiske undersøkelser i området i 1999 resulterte i bemerkelsesverdige funn i dette området. Disse funnene har imidlertid aldri blitt særlig kjent, utover de arkeologiske kretser. …


    • Erik Ribsskog

      22. april 2010

      Erik Ribsskog


      • Hei,

        her var det jeg tenkte på:

        'Arne Dørumsgaard – ignorert her til lands, ja, bortimot utskjelt av mange av kollegene. Georg Johannesen nærast fnyste av forakt då eg nemnde Dørumsgaard for han. Og han forklarte meg kvifor – Dørumsgaard sine gjendiktingar gjekk, etter kva eg forstod, langt ut på sida av originalane, om eg forstod GJ rett.'.

        http://www.forfatterbloggen.no/roller/rage/entry/det_flyktige_livet

        Men jeg så jo nå, at du allerede hadde skrevet under der.

        Kjente du min mor Karen forresten, hun var vel din tremenning?

        Mvh.

        Erik Ribsskog

      • www.forfatterbloggen.no


        Ingenting gjer tanken på livet som berre fer forbi så vond som å lesa klassisk kinesisk dikting, den nagande kjensla av kor fort og lett tilværet farer framom og vert vekke, frå den eine augneblinken til …


    • Erik Ribsskog

      for noen sekunder siden

      Erik Ribsskog


      • Hei,

        sorry for at jeg skriver litt sent her.

        Jeg har laget en webshop-løsning nå, i tilfelle du skal starte å yste ost igjen, eller noe, og skal selge det på nettet:

        http://www.godtebutikken.net/

        Hun Turid Varsi du nevnte, det var vel da min mor, Karen Ribsskog, sin tremenning det da?

        Kanskje hun kan hjelpe meg å få rettighetene mine, fra myndighetene, etter at jeg har overhørt at jeg er forfulgt av 'mafian', siden hun har vært på Stortinget for AP?

        (Politiet vil for det første ikke fortelle meg hvem denne 'mafian' er).

        Har ikke fått noe arv annet enn 3000 kroner, etter bestemor Ingborg, (som din fetter Johannes var gift med), som døde for to år siden nå i juni.

        Min mor døde jo i 1999, så dette er også arven etter min morfar, din fetter Johannes.

        Han etterlot seg jo et hus, i Nevlunghavn, til Ingeborg, men det ble gitt i forskudd i arv og gikk til flyreiser i Europa osv., så da Ingeborg døde, så hadde hun bare noen malerier fra Højriis slott igjen osv.

        Enda det huset i Nevlunghavn jo var stapp fult av antikviteter også, osv.

        Så at jeg bare skal få 3000 etter Johannes og Ingeborg, når min mor er død.

        Det er bare helt på jordet, og jeg har kontaktet Tingretten i Larvik, og mange forskjellige, men ingen hjelper meg med å rette opp denne uretten.

        (Jeg nevner dette til deg, siden Johannes var din far, komponisten Arne Dørumsgaard, sin fetter vel, du var vel min mor Karen Ribsskog sin tremenning).

        Hvis jeg ikke blander nå.

        Johannes døde jo mens jeg fortsatt var guttunge, må man vel si, og det var aldri sånn at jeg prata med han om slekta hans og hjemstedet hans, osv.

        Bare så igjen noen gamle Facebook-samtaler, og huska at du dreiv og solgte ost ystet i Telemark, osv.

        Håper dette er i orden.

        På forhånd takk for eventuelt svar!

        Mvh.

        Erik Ribsskog








  • Her kan man se det, at min morfar, Johannes Ribsskog, sin far, Johan J. Ribsskog, var folkeskolelærer, i Asak, på Romerike, i 1910




    Folketelling 1910 for Skedsmo herred







    Johan J. Ribsskog


    Nyttig tips!


    Klikk på de blå lenkene i venstre kolonne for å se alle detaljer om en person, en leilighet, et bosted eller en tellingskrets.




    ID:

    pf01036382003938

    Kjønn:

    m

    Rolle:

    Alder:

    Husholdningsnummer:

    01

    Fødselsdato:

    21.05.1875

    Personnummer:

    001

    Fødested:

    Flatanger

    Familiestilling:

    hf

    Bostatus:

    b

    Sivilstand:

    g

    Sedvanlig bosted:

    Yrke:

    Folkeskolelærer

    Antatt oppholdssted:

    Arbeidsledig:

    Bygning for natteopphold:

    Trossamfunn:

    s

    Statsborgerskap:

    n

    Sykdomstilstand:

    Etnisitet / fars etnisitet:

    Varighet av sykdom:

    Mors etnisitet:

    Forsørgers livsstilling:

    Språk:

    Slektskap med ektemann:

    Etasje:

    Merknader:





    Husstandsmedlemmer



    P.nr.

    H.nr.

    Navn

    Fødselsdato

    Fødested

    Familiestilling

    Sivilstand

    Yrke

    Bostatus

    001

    01

    Johan J. Ribsskog

    21.05.1875

    Flatanger

    hf

    g

    Folkeskolelærer

    b

    002

    01

    Helga Arntsdatter

    16.08.1880

    Relingen

    hm

    g

    Skolelærerkone

    b

    003

    01

    Dagny Johansdatter

    31.03.1904

    Skedsmo

    d

    ug

    Datter

    b

    004

    01

    Øivind Johansen

    03.01.1906

    Skedsmo

    s

    ug

    Søn

    b

    005

    01

    Helge Johansen

    19.11.1907

    Skedsmo

    s

    ug

    Søn

    b




    Bosted (hus/gård/tomt)



    B.nr.

    Bostedets navn

    Matr.nr/Gnr

    Løpenr/Bnr

    Antall husholdninger

    Tilstedeværende personer

    Hjemmehørende personer

    0025

    Asak skole

    8

    4


    5-3-2

    5-3-2




    Tellingskrets



    K.nr.

    Tellingskretsens navn

    Sogn

    Prestegjeld

    Herred / by

    Merknader

    005

    Asak


    Skedsmo

    Skedsmo








    http://da.digitalarkivet.no/ft/person/pf01036382003938/

    PS.

    Begge min morfars foreldre, hadde kjente søsken.

    Min morfars far, Johan Ribsskog var bror av Bernhof Ribsskog, som var mannen bak ‘normalplanen for grunnskolen’, som ble innført etter krigen.

    Min morfars mor, Helga Arntsdatter, det var søstera til Asbjørn Dørumsgaard, redaktøren, dikteren og ordføreren, fra Rælingen.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Min mormor, Ingeborg Ankerita Ribsskog f. Heegaard.

    Hun var jo født i Danmark.

    (I en fabrikkeier-slekt der, på farssiden, og fra offiser og adelsslekter, (og en kongelig slekt vel, Løvenbalk), på morssiden).

    Så hun var det ikke like lett å finne noe lignende informasjon om, for foreldrene, fra folketellinger, osv.

    Men hun har jeg jo skrevet så mye om på bloggen fra før så.

    Så det får vel kanskje holde.

    Vi får se.

  • Her er en ganske frisk springar, (eller noe), fra den skandinaviske kirken, i Liverpool, i går. (Men jeg savna litt det trikset med hatten. Men men)

    PS.

    Det ble forresten også spilt en slått, eller en reinlender, (eller hva det heter), fra Oppdal, husker jeg.

    (Siden min morfars farfar vel, en Dørumgsaard, var derfra, og var i slekt med Ole Moene osv., derfra.

    Min morfar, Johannes Ribsskog, sin onkel, var Asbjørn Dørumsgaard, dikteren, redaktøren og Rælingen-ordføreren).

    Jeg var litt seint i kirken, (må jeg innrømme), og var der et kvarter for seint.

    Og så ble jeg spurt om fem pund, (i inngangspenger), som jeg ikke hadde.

    (Jeg spurte om jeg kunne betalte med kort).

    Men da bare slapp en svensk dame, med mørkt hår, i 50-årene kanskje, meg inn.

    Og jeg satt meg på omtrent det eneste ledige stedet, som senere viste seg å være ved siden av de som arrangerte dette.

    (To damer, en litt eldre og en litt yngre, begge med mørkt hår.

    Hu litt yngre, med litt sexy sorte strømper vel, som jeg la merke til, siden jeg liksom måtte åle meg litt forbi henne da, på vei til omtrent den eneste ledige sitteplassen, som var lenger inn, på samme benk, som de to damene satt på da).

    De holdt meg igjen, når konserten var ferdig.

    (Hu eldste av de to damene).

    Og spurte meg om jeg studerte i Liverpool.

    Og jeg svarte at jeg hadde studert i Sunderland.

    Jeg spurte om hu prata norsk, men det gjorde hu ikke.

    (Hu eldste av de to damene, satt forresten oppå ryggstøtten, til benkeraden, (som jeg og de to nevnte damene satt på), under konserten!).

    Men men.

    Dette var ei dame i 50-åra kanskje, med mørkt hår da, som ikke presenterte seg.

    Men hu hadde en bekjent ved navn Phil, som hun presenterte for meg, og forklarte at pratet norsk da.

    Så jeg pratet litt norsk og litt engelsk.

    Og jeg måtte forklare det, at jeg hadde lest om konserten på internett, (på kirkens hjemmeside), og ble nysgjerrig på hva dette var.

    (For det stod bare ‘Norwegian Music Evening’, uten noen nærmere forklaring.

    (Det kunne jo ha vært masse forskjellige typer musikk, mener jeg).

    Og det stod ikke at det kostet penger.

    Men men).

    Og jeg forklarte også at jeg hadde jobbet på vegne av Microsoft, i the Cunard Building.

    Og at jeg hadde vært på besøk i kirken, i fjor, etter 17. mai-toget, (som gikk fra the Pier Head, (nede vel elven the Mersey), hvor blant annet nettopp the Cunard Building ligger).

    Men hu dama, (som arrangerte dette), sa ikke navnet sitt, og hu sa heller ikke hvor hu var fra.

    (Som jeg lurte på, siden hu ikke prata skandinavisk.

    Og siden dette var i den skandinaviske kirken liksom.

    Og siden jeg også syntes at hu kanskje prata engelsk, med litt aksent, så jeg trodde ikke at hu var britisk heller kanskje).

    Men men.

    Så det var kanskje litt merkelig.

    Men jeg klarte å vri meg vekk fra dem, etterhvert, etter et slags ‘forhør’ da.

    Og det var kaker og te/kaffe, (var det han sjefen, eller presten, der vel, som sa vel).

    Men det var liksom bare noen klikker der.

    (Som på 17. mai, ifjor, syntes jeg).

    Så jeg spiste ikke noen kaker, og drakk heller ikke noe te eller kaffe, (må jeg innrømme).

    Jeg bare leste litt i noen brosjyrer, for den norske sjømannskirken, og for filmprogrammet til kinoen der, osv.

    Og gikk hjem etterhvert.

    Så det er ikke så morsomt, syntes jeg, å dra til den kirken der, for en som ikke er med i en av de ‘klikkene’, som jeg syntes de har der.

    Men men.

    Og det er kanskje mest litt eldre folk der og vel, syntes jeg.

    (Som kanskje har gått der regelmessig, i mange år da).

    Og det er også veldig trangt, foran der de serverer mat og drikke.

    Så for å komme fram dit, så måtte jeg nok eventuelt ha dytta på masse folk som satt ved noen store runde eller firkanta bord vel, osv., da.

    Så sånn er det.

    Så den skandinaviske kirken, den synes jeg ikke er noe innbydende, for meg som er nordmann, og som bor her i Liverpool, synes jeg, (hvis jeg skal være helt ærlig).

    Men men.

    Men jeg forklarte det, (til hu dama, som arrangerte konserten), at det var mulig at jeg stakk innom kirken igjen, hvis jeg fant noen andre punkter, på programmet deres, som virka artige da.

    (Hvis hu dama hadde noe med kirken å gjøre da, det skjønte jeg ikke så mye av egentlig, hvis jeg skal være helt ærlig).

    Men men.

    Så sånn var det.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Hallingkast, heter visst det trikset jeg tenkte på.

    Det var det nok dårlig med der, i den skandinaviske kirken, i går, dessverre.

    (Det klarte ikke jeg å se noe til, ihvertfall.

    Hvis det ikke var i løpet av de første 15 minuttene da, siden jeg kom dit litt for seint.

    Det er mulig).

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    PS 3.

    Her er mer om dette:

    PS 4.

    Enda mer om dette:

    PS 5.

    Og her er de to siste videoene, som jeg fikk tatt, under ‘the Norwegian Music Evening’, i den skandinaviske kirken, i Liverpool, i går:

  • Jeg har også sendt melding, til Tone Heidi, som jeg kalte ‘veggklokke’. Det er fordi at hun og noen andre jenter i klassen, var treige i fotballen

    tone heidi

    PS.

    Jeg mente vel egentlig ‘bestefarklokke’, tror jeg.

    Sånn som morfaren min, Johannes, hadde vel, i TV-stua, (ved sjakkbordet vel), i Nevlunghavn, i det største huset, på stedet der vel.

    Som Aftenposten kalte for et ‘lite’ hus, (i en avisartikkel fra 80-tallet, som jeg har skrevet om på bloggen).

    Men men.

    Så sånn er det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    De andre ‘bestefarklokkene’.

    Det var vel Sissel Tysnes, Gry Stenberg og Lene Lillevik.

    Og vel også hu Hege Lislerud, (som var veldig høy, for alderen, husker jeg, og som vel nesten ble mobba, (eller ihvertfall kanskje litt uglesett), for det).

    Og vel også delvis hu Bromma, (som Geri aka. Geir Arne Jørgensen kalte henne for, etter en flyplass i Sverige, som vi lærte om av lærer Allum, i 4. eller 5. klasse, på Berger skole, i geografi-timen, eller O-fag, het det kanskje), Trine Lise.

    Hva het hu til etternavn da.

    Hm.

    Ødegård?

    Mulig det var det.

    Lene Andersen og Linda Moen, de var vel på en eller to fotballtreninger, (eller noe sånt), på Berger IL., så de kunne vel ikke kalles ‘bestefarklokker’.

    Men det var kanskje ikke så langt unna.

    Jeg hadde spilt mye løkkefotball og sykla, osv., og vært veldig aktiv, i Larvik, så jeg pleide å komme på førstelaget, på klassens fotball-lag.

    Unntatt i 6. klasse, da jeg ble kaptein på andrelaget.

    (Jeg syntes det var artigere enn å være reserve på førstelaget, for å si det sånn).

    Så jeg var vel relativt best, i fotball, de første årene, som jeg bodde på Berger.

    Men så var jeg så seint i puberteten.

    Og jeg bodde aleine, og fikk ringer under øya og ble vel tynnere og tynnere, sammenlignet med de andre, tror jeg.

    Så jeg klarte ikke å holde plassen min, på førstelaget, til klassen vår, i skoleturneringen, i 6. klasse.

    Men i 3., 4. og 5.-klasse, så var jeg vel på førstelaget, mener jeg.

    (Men da var det vel ikke bestemt hvem som var reserver, på forhånd.

    Så de gjorde det litt annerledes, Ole og Erland og de, når de valgte ut laget, i 6. klasse.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på).

    Så sånn var det.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 3.

    Og hvordan gikk det med andrelaget, som jeg var kaptein på, i 6. klasse?

    Jo, vi kom faktisk til finalen.

    (Enda jeg vel var den eneste, som spilte fotball til vanlig, på Berger IL. da).

    Men i finalen, så møtte vi førstelaget, med Ole og Erland og Stig og Geri og en til vel.

    Hm.

    Så vi tapte vel 5-0, eller noe.

    Og vi hadde samarbeidsproblemer.

    For Carl Fredrik Fallan, ville ikke høre på meg.

    For jeg ville tette igjen i forsvaret.

    For å redusere tapet og ydmykelsen.

    Men Carl ville bare fram på banen da.

    Så jeg måtte nesten fotfølge Carl Fredrik Fallan, under kampen.

    (For å prøve å få han til å gjøre som vi hadde blitt enige om, eller som jeg sa ihvertfall.

    Noe sånt).

    Men han blei så varm i hue, (og kanskje litt vill vel).

    Må man vel si.

    Og var umulig å snakke til nesten da.

    Så jeg måtte bare gi opp.

    Så det ble bare tull på organiseringa, av laget, må jeg si.

    Men men.

    Men vi prøvde ihvertfall.

    Så sånn var det.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 4.

    I ettertid, så kunne man kanskje mistenke det, at Carl Fredrik, ‘spilte for det andre laget’.

    At han ville at vi skulle tape, av en eller annen grunn?

    Ole Kristian Skjellsbekk, hadde jo vært så hemmelighetsfull, under uttaket av lagene, og brukt mye tid på det, mener jeg å huske.

    Og lagene ble presentert, på en nesten sermoniell måte vel, mener jeg å huske.

    Så han var vel, hva heter det, engasjert, i det her fotball-greiene da.

    Så om det var noe ufint spill involvert, i at Carl Fredrik spilte som en ‘hodeløs kylling’ vel, (som Thomas Gravesen ble kalt, av noen briter, på noen fotball-forum, har jeg lest, da han spilte for Everton, at han gikk på ‘headless chicken-runs’).

    Men Carl han bare ‘kokte’, må man vel kanskje si da.

    Hvis han ikke lata som da.

    Men men, det var jo bare for sport mest så.

    Jeg slapp å sitte på reservebenken, hele tiden, ihvertfall.

    Jeg slapp å sitte der, og bli sur på f.eks. Ole, fordi jeg ikke fikk spille noe, på førstelaget.

    (Det hadde blitt veldig pinlig, for meg, som var vant til å spille på førstelaget).

    Så jeg synes jeg gjorde det riktig.

    For som kaptein, så fikk jeg jo spille alle kampene for andrelaget.

    (Og vi vant jo mange kamper, så det var jo artig det).

    Unntatt en kamp, som jeg glemte, som var i friminuttet, før vår første time, en dag.

    Den kampen glemte jeg helt gitt.

    (Så da jeg møtte på skolen, til vår første time, så kom resten av gutta på laget, meg i møte, like før jeg kom opp i skolegården der.

    Og de sa da, at de hadde nettopp spilt uavgjort, 3-3 vel, med klassen til broren til Carl Fredrik vel, 4. klasse da sikkert, hvor Carls lillebror Hans Martin gikk.

    (Og også Pia og Christell og Annika Horten og Anne Uglum og Turid Sand, osv., gikk i den klassen vel, forresten).

    Men men).

    Så jeg tok ikke det her med fotballturneringen på skolen, så veldig alvorlig, egentlig.

    Jeg var kanskje litt ‘laid-back’ da.

    Så jeg så vel heller på det her som noe artig da.

    Så sånn var vel det.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 5.

    Jeg ble også valgt til klassens elevråd-representant.

    En gang i 4. eller 5. klasse vel.

    Men så spurte lærer Allum meg, om jeg ‘ville være det’.

    Og da måtte jeg nesten svare ‘nei’, syntes jeg.

    For å ikke virke for ‘strebete’.

    (Jeg var jo tross alt fra Larvik-området, og hadde ikke gått i den klassen så lenge.

    Så derfor kunne jeg ikke være for kjepphøy heller, syntes jeg, i stilen.

    Så derfor svarte jeg ‘nei’ da.

    Da Allum spurte, på en ganske streng måte da.

    Om jeg ville være elevråd.

    Så sånn var det.

    Men men).

    Så da var det noen andre som ble elevråd istedet da.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 6.

    Så jeg tror jeg må si det, at jeg var fra Berger.

    Men, jeg hadde jo gått på skole, på Østre Halsen, og i Larvik, fram til i oktober, i 3. klasse vel.

    Så jeg var kanskje ikke helt et fullverdig medlem, av klassen, på Berger.

    (Siden jeg ikke hadde vært med fra starten av).

    Så når det gjaldt barne og ungdomsskolen, så var jeg ikke fra den klassen, som jeg gikk i, på Berger.

    Men jeg var fra en klasse på Østre Halsen, og på Torstrand skole, i Larvik.

    Men jeg huska jo det, at jeg og mora og faren min og Pia, bodde på Bergeråsen, fra før mora mi flytta til Larvik.

    Og jeg hadde jo vært mye på besøk, på Sand, og på Bergeråsen, mens jeg bodde hos mora mi i Larvik.

    Så jeg var nok fra Berger, selv om dette ikke gjaldt skolemessig, når det gjaldt grunnskolen, så var jeg fra en klasse på Østre Halsen.

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Jeg tror dette var den første barnehagen jeg gikk på. Ved Tagtvedt. Jeg pendla fra Mellomhagen. Jeg var politimester Bastian. En onkel het Erik vel

    første barnehage

    PS.

    Og jeg var ikke blant de eldste ungene som gikk der.

    Men likevel, så fikk jeg lov til å være politimester Bastian, i Kardemomme by da.

    Og det er muligens fordi, at jeg fikk en lekebil, i posten, fra tante Ellen, i Sveits.

    Og den sendte mora mi med meg, til barnehagen.

    Og jeg satt i sandkassa der, og skulle akkurat til å leke med den bilen.

    Den lekebilen hadde jeg ikke rørt engang.

    (Det var muligens en sementbil, eller noe sånn?

    Noe sånt).

    Og det første som skjedde, det var det, at en større gutt, tok bilen og begynte å leke med den.

    Og jeg fikk den aldri tilbake.

    Den ble vel ødelagt og, tror jeg.

    Og da, så husker jeg at jeg hørte at mora mi klagde.

    Til ei tante da.

    Og jeg satt der helt stille, men var veldig sjokkert og vonbråten inni meg.

    Over at den bilen ble tatt fra meg, bare sånn helt uten videre, av en større gutt, som ikke brydde seg noe om at den bilen egentlig var min da.

    Men men.

    Og da sa hu tanta, til mora mi, at sånn var det, hvis man tok med noe til barnehagen.

    Så jeg tok sjelden med noen kule ting på skole og barnehage, osv., etter dette.

    Jeg likte egentlig best å være hjemme, etter dette.

    Men det kan ha vært på grunn av dette, at jeg fikk lov til å være politimester Bastian, i Kardemomme-by forestillingen vår.

    Det er mulig.

    Til og med bestemor Ingeborg, fra Nevlunghavn, kom for å se på at jeg skulle spille politimester Bastian da.

    Men ikke bestefar Johannes, av en eller annen grunn.

    (Enda han da vel var pensjonist).

    Og heller ikke min stefar, Arne Thomassen.

    Men han jobba vel da.

    Men mora mi og søstera mi og mormora mi var med den dagen da.

    Så sånn var det.

    Vi hadde også 17. mai-feiring, i Bøkeskogen, på 16. mai, eller noe sånt, kanskje.

    Hvis jeg ikke blander med skolen nå.

    Han onkel Erik jobba ihvertfall i kiosken/kafeteriaen, i Bøkeskogen, en 16. eller 17. mai, på 70-tallet, mener jeg å huske.

    Men men.

    Det eneste jeg sa, i forestillingen, det var vel noe sånt som at, ‘Jeg skal skrive det opp i boka mi’.

    Når noen sa at tante Sofie var røvet, eller at Kasper, Jesper og Jonatan hadde gjort noe galt da.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • I Mellomhagen, så var det en kjempefin fotball-løkke. Men jeg fikk sjelden lov å være med å spille. Det bestemte de litt eldre guttene, fra Gloppeåsen

    sjelden være med å spille

    PS.

    Andre gutter, på min alder, fikk lov å spille.

    Men de var mye flinkere teknisk, enn meg.

    (Spesielt en av dem, husker jeg.

    Han tenårings-gutten, som mora mi chatta opp, på Hvittensand vel.

    Han klagde på meg, (husker jeg nå), og sa at jeg bare tuppa ballen.

    Når jeg spilte fotball i hagen.

    Når mora mi hadde invitert han opp til oss.

    Og jeg måtte stå og vente i hagen, mens han tenåringsgutten, var inne hos mora mi og søstera mi.

    Så sånn var det.

    Enda jeg helst ikke ville ha han ungdommen der.

    Det var mora mi sitt prosjekt.

    Men men).

    For jeg fikk min første fotball, mens jeg bodde på Mellomhagen.

    Av bestefar Johannes.

    Og dit flytta vi, i 1975 eller 76 vel.

    Altså mens jeg var 5 eller 6 år.

    Men på det stedet vi bodde før.

    På ei hytte i Brunlanes.

    Der spilte jeg aldri fotball.

    Og heller aldri på det stedet vi bodde før der igjen heller.

    Det vil si i Storgata, i sentrum av Østre Halsen, (må man vel kalle det).

    Mens de gutta som var fra området rundt Mellomhagen.

    De hadde nok spilt fotball i et par år allerede, (i hagene sine osv.), da jeg begynte å spille fotball, vil jeg nok tippe på.

    Så sånn var nok det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    I bakkant av fotballbanen der.

    Så var det forresten noen sånne hvite liljekonvall-blomster, eller noe, husker jeg.

    Som nok noen viste meg, og fortalte hva het.

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg kom på nå, når jeg så igjen den fotballbanen.

    Så sånn var det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • En gang, mens vi bodde i Larvik, så kjørte mora vår ut på Halsen, og droppa av meg og søstera mi, mens hu kjørte til et hotell, hvor stefaren vår var

    mora vår satt oss av

    PS.

    Der var det en ‘flokk’ med unger, som såvidt visste hvem vi var, og som vi leika med.

    Men vi hadde ingen avtale, om å få vente hos noen, til mora vår kom tilbake.

    Så til slutt så stod Pia og jeg der igjen aleine, når alle ungene hadde gått inn for å spise middag.

    (Det her må vel ha vært en søndag, om våren eller høsten vel).

    Kalde var vi og, for vi hadde lekt i flere timer.

    Og mora vår, var i Larvik, cirka en mil unna vel.

    Og vi visste vel ikke nøyaktig hvor i Larvik heller.

    Men men.

    Så vi begynte å gå litt rundt der, for å få varmen.

    Så sånn var det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Så gikk vi bort til Samvirkelaget, (som var stengt), og jeg glante på potetgull-eskene, husker jeg, for jeg var sulten:

    samvirkelag

    PS 3.

    Så gikk vi bort til Shell, (som het Gulf, enda tidligere på 70-tallet):

    shell østre halsen

    PS 4.

    Der møtte vi tilfeldigvis et eldre ektepar, som gikk søndagstur.

    Jeg tagg, og forklarte at vi var så sultne, og da fikk vi fem kroner hver, til potetgull, av en mann i 50-åra kanskje, som gikk søndagstur, med kona vel.

    Søstera mi, Pia, gjenkjente naboene fra Mellomhagen.

    Et ektepar i 30-åra vel.

    Mannen var politimann.

    De gikk også søndagstur.

    Og vi fikk lov å bli med dem, (etter at jeg hadde kjøpt potetgull).

    Jeg syntes han var litt streng, fra da vi var naboer.

    Så jeg kjente ikke de så godt.

    Så det var første gangen jeg var inne hos dem.

    Jeg fikk brødskive med sukker på.

    Det hadde jeg aldri spist før.

    Men han politimannen, sa at det var godt.

    Så fikk jeg de til å ringe bestefar Johannes, i Nevlunghavn.

    (For jeg var ikke helt sikker på hvor mora mi var.

    Men hu hadde visst vært hos Arne Thomassen, som var på hotell Victoria, mener jeg, i Larvik.

    Av en eller annen merkelig grunn vel).

    Så kom bestefar Johannes, og henta oss.

    Og vi lå over hos han og bestemor Ingeborg, i Nevlunghavn, til dagen etter vel.

    Så kom mora vår og henta oss der vel.

    Og jeg prata vel ikke så mye med henne da, tror jeg, for det var veldig uansvarlig oppførsel av henne, syntes jeg.

    Så sånn var det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.