Da jeg leide hos Arne Thomassen og Mette Holter og dem, (var det vel), så nevnte jeg vel det, for Øystein Andersen og Glenn Hesler, (siden vi tre nesten var som en gjeng, på den her tiden), at jeg måtte finne meg et nytt sted å bo, og at jeg hadde lyst til å bo, i Oslo Sentrum da.
(Jeg mener dette var mens jeg bodde på Furuset, at vi tre prata om det her).
Øystein og Glenn, de prøvde å lokke meg, til å bo sammen med dem, et sted, i Skedsmo/Romerike.
Men det hadde jeg ikke lyst til, husker jeg.
Øystein og/eller Glenn sa noe sånt som at, ‘tenk så kult det ville ha blitt da. Da ville vi hatt mange TV-er, videoer og stereoanlegg, til sammen’.
(Noe sånt).
Men jeg likte ikke disse planene deres, av flere grunner.
Jeg hadde liksom en ganske stor trang, til å ha mer sex med damer, husker jeg, på den her tiden.
Så å bo sammen med Glenn og Øystein og kanskje for eksempel Bengt Rune, det var ikke så fristende.
Fordi jeg forestilte meg at det ville ha blitt rimelig nerdete.
Og at vi nok sjelden ville ha gått ut på byen.
Og damer ville kanskje ha blitt avskrekket, av at jeg bodde i et nerde-kollektiv, (eller hva man skal kalle det).
Noe sånt tenkte jeg nok.
Dessuten, så var Skedsmo/Romerike et ganske ukjent område for meg.
Det var greit at min morfar, Johannes Ribsskog, var fra Romerike.
(Nemlig fra Leirsund).
Men det var aldri sånn, at han tok med for eksempel søsteren min og/eller meg, til Romerike, mens han levde.
Nei, han bodde jo på Hurumlandet og i Nevlunghavn, de årene av livet sitt, som var, etter at jeg ble født.
Så min morfar hadde vel kanskje på en måte brutt med Romerike.
(Eller hvordan man skal forklare det).
Det er mulig.
Jeg hadde jo bodd et par år i Oslo, og kjente meg mer hjemme, i Oslo, enn på Romerike.
Og jeg har også vokst opp ved Oslo/Drammensfjorden/’Viken’.
Så for meg, så fristet det ikke å bo i innlandet liksom heller.
Så dette å bo i et liksom nerdekollektiv, sammen med Øystein og Glenn, (og muligens flere folk som var mer eller mindre nerder), ute i Romerike der.
Nei, det fristet meg ikke i det hele tatt, for å være ærlig.
Jeg ville heller være der det ‘skjedde’ liksom.
Der man kunne gå ut og sjekke damer som kanskje kunne få med hjem og ha one night stand med, for eksempel.
Pluss at det jo var mye konserter og utesteder og annet i Oslo, som gjorde den byen liksom mer ‘levende’, i mine øyne, enn Skedsmo/Romerike da.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Da jeg spurte Glenn og Øystein, om ikke de heller ville bli med, på å leie et sted å bo, i Oslo Sentrum.
Da hadde ikke de lyst til det da.
Da rynka de liksom på nesa, uten å forklare noe om grunnen da.
(Til at de ikke ville bo i Oslo Sentrum da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Når Glenn, Øystein og jeg, var ute å kjørte, i en av bilene, til Øystein, Glenn eller faren til Øystein, (for Øystein pleide noen ganger å få låne bilen til faren sin).
(Øystein og Glenn kjørte alltid da, for jeg hadde ikke fått meg lappen ennå, på den her tida).
Så var det sånn, at hvis jeg for eksempel drakk brus og rapte, i bilen.
Så pleide jeg å si ‘unnskyld’.
Sikkert fordi at jeg hadde lært det av mora mi, da jeg vokste opp, på 70-tallet.
Eller fordi at jeg jobbet i en matbutikk, (OBS Triaden), hvor jeg prøvde å passe på manerene mine, siden den butikken hadde et veldig høyt fokus på kundeservice, og det hadde jeg forresten også lært å ha, fra da jeg gikk tre år på videregående, på handel og kontor.
Men det som hendte, hvis jeg sa ‘unnskyld’, etter å ha for eksempel ha rapt, mens jeg satt i bilen, sammen med Øystein og Glenn da.
Så ville Glenn ofte pirke på meg, og si det, at man ikke skulle si unnskyld.
Av en eller annen grunn, som han ikke forklarte, så skulle man visst ikke være høflig og si unnskyld da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En av somrene, som bestemor Ingeborg, bodde i Stavern.
(Hvor hu bodde fra midten av 80-tallet til midten av 90-tallet).
Så var Martin og jeg en tur nede i havna, i Stavern, husker jeg.
Antagelig for å kjøpe en soft-is, eller noe.
For Martin pleide noen ganger å forslå at vi skulle dra å kjøpe en soft-is da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og Martin pleide også å prate om motorsykler, husker jeg.
(Han hadde også greie på våpen, så han kunne også prate mye om våpen og smiing av kuler, osv.
Og musikk, lærte jeg også seinere, (i 2005), at Martin hadde interesse for).
Martin observerte en spesiell motorsykkel, (husker jeg), nede i sentrum av Stavern.
En av disse somrene, da bestemor Ingeborg bodde i Stavern.
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall.
Jeg husker dette litt vagt, men jeg mener at det var sånn).
Og den motorsykkelen, som Martin fant parkert, nede ved havna, (var det vel), i Stavern.
Den hadde wankel-motor da, kunne Martin fortelle.
Og wankel-motor, det var visst en tysk oppfinnelse da, hvor bensinen ble forbrent, på en spesiell måte da, (eller noe).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hu fra OBS Triaden, fra Lindeberg-området.
Hu som liksom hadde sånn ‘kommunefarget’ hår.
Hu traff jeg en gang, på T-banen, etter at jeg hadde vært nede å besøkt Pia, i Arups gate, husker jeg.
(Hvor Pia bodde fra sommeren 1991 vel, og noen måneder fremover).
Hu med kommunefarget hår, fra OBS Triaden, hu traff jeg forresten også, på Arbeidsformidlingen, på Schaus Plass/Nedre Grunerløkka, en gang, like etter førstegangstjenesten.
(Og førstegangstjenesten, den var jeg ferdig med, i slutten av juni 1993.
Så det her må nok ha vært mens det fortsatt var litt igjen av sommeren 1993, vil jeg nok tippe på).
Mens jeg dreiv og kopierte noen vitnemål der, eller noe, vel.
Men etter dette, så så jeg aldri hu noe mer.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På kontoret, på OBS Triaden, så slutta jo Klara, (som ansatte meg, høsten 1990), etterhvert.
Men ei kollega av henne, tok seg tid, til å forklare meg, sommeren 1992.
Om at hu hadde sett gjennom rullen, fra den vakta, hvor jeg jobba i sommer-spesialvare-avdelingen, (etter spørsmål av lederen for spesialvareavdelinga, Lars Erik Koritov).
Og hu sa at den rullen var bare tull.
For de hadde slått inn varer til mange hundre kroner, dagen før, (eller noe).
For å teste kassa da.
Så den diffen, den var det bare å glemme da, sånn som jeg skjønte det.
Og jeg gjorde jo bare mitt beste der, da jeg jobba aleine, i sommer-spesialvare-avdelinga.
Likevel fikk jeg kjeft, (husker jeg), fra en leder, som jeg ikke visste hvem var.
(Muligens Koritov sin kollega, fra OBS Lillestrøm).
Fordi at noen sedler hadde havnet bak kassaskuffen, fordi det ikke var seddelboks der, så for mange sedler ble liggende i kassa der da.
På grunn av at dem ikke hadde seddelboks.
Og jeg fikk ikke jobbe der noe mer, etter den første vakta.
Så det er mulig at jeg fikk skylda for problemene der da.
(Enda jeg egentlig bare jobba som kasserer, og ikke var leder, på OBS Triaden).
Seinere, så husker jeg det, at Koritov ikke satt inn seddelboks, i den avdelingen.
(Den vanlige spesialvareavdelingen, den fikk jo varene slått inn, i de vanlige kassene, på OBS Triaden.
Så spesialvaren, de var ikke så vant til å ha med kassaapparater og seddelbokser, osv., å gjøre.
Men sommer-spesialvare-avdelingen, den lå i et eget lokale, på Triaden-senteret, som ikke var forbundet med lokalet som OBS Triaden lå i da).
Men det som skjedde, det var at Koritov henta pengene, som lå i kassa, i sommer-spesialvare-avdelingen.
Et par-tre-fire ganger om dagen vel.
Også gikk han i en av kassene, på OBS Triaden der da.
(Ganske ofte min kasse vel).
Også måtte vi slå inn de pengene på vår kasse da.
Så slapp han å ha seddelboks der da, i den adskilte sommer-spesialvare-avdelingen.
Selv om dette kanskje så litt rart ut for kundene.
Hva vet jeg.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Men men.
Det var fortsatt en god del mer som hendte, dette andre og tredje året, som jeg bodde, i Oslo.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
