Stikkord: Johannes Ribsskog
-
Bestemor Ingeborg brukte vel egentlig ikke så mye penger, på mat og sånn, så ‘petit’-skriving, i Aftenposten, var kanskje en ekstrainntekt?
PS.
Bestefar Johannes var vel førtidspensjonist, tror jeg.
Og jeg husker at bestemor Ingeborg, en gang sa, at bestefar Johannes var litt skuffet, da han ringte og hørte hvor mye pensjon han kom til å få.
‘Var det ikke mere’, eller noe, hadde han visst sagt i telefonen.
Og det var det visst ikke.
Så de hadde nok ikke så god råd alltid.
Bestemor Ingeborg visste meg en gang en avis-artikkel, (fra Aftenposten, tror jeg, som egentlig er den artikkelen jeg leter etter nå).
Og den artikkelen var nesten som en slags salgs-annonse, for antikvitets-beskjeftigelsen, til bestefar Johannes og bestemor Ingeborg.
Det var nesten sånn at jeg gremmet meg, når jeg leste den artikkelen, som min mormor visste meg.
For en god del år siden.
Men men.
Så det virka som at Aftenposten dukka opp på døra dems, med jevne mellomrom, nesten.
Men men, det er mulig jeg tar feil.
Vi får se hva som skjer.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Man kan også se, at de gikk tur, hver dag.
Og hver søndag, så pleide mora vår og ta med meg og søstra mi, ut til Nevlunghavn.
Og da måtte vi gjerne gå på timelange søndagsturer.
Så det ble nesten en vane for meg og, da jeg bodde i Oslo, i en liten hybelleilighet, å gå tur rundt St. Hanshaugen, eller til Frognerparken, eller hvor som helst.
Men jeg merker det, når jeg bor her i Liverpool.
Og har en mye større leilighet.
Da blir det mest at jeg bare går til butikken osv.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Det var jo militære områder i Nevlunghavn, ihvertfall i gamle dager.
Så kanskje mine besteforeldre var russiske spioner, som tok bilder med de russiske kameraene, rundt omkring i Nevlunghavn?
Det var det jeg tenkte på nå, ihvertfall.
Min halvbror, Axel _Nicolai_ Johannes Thomassen.
Han kjente en som ble kalt ‘majoren’ vel, i Nevlunghavn.
Som kom på besøk, en gang jeg dro med broren min dit, etter at mora mi døde.
Men jeg er b-menneske, så jeg bare sov over det besøket.
Men men.
Var bestemor Ingeborg, min halvbror Axel Nicolai og ‘majoren’, i den russiske mafiaen?
Hvem vet.
Det er vel lov å lure ihvertfall, får man håpe.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 3.
Her i det leserinnlegget ovenfor.
Så er det ihvertfall helt sikkert, at det er bestefar Johannes, som skrev det om å hente koks i Larvik.
For det husker jeg fra årene før, at bestefar Johannes alltid kjørte aleine, for å gjøre innkjøp, i Larvik.
En gang, så stoppa jeg han i Herregårdsbakken, da han skulle på Nanset Marked, eller noe sånt.
Og jeg var på vei hjem fra skolen i 2. eller begynnelsen av 3. klasse.
Og bestemor Ingeborg hadde vel ikke lappen engang.
Det tror jeg neppe hun hadde.
Så her tulla bestefar Johannes, med signaturen, (vil jeg tippe på ihvertfall).
Dette her var nok ikke skrevet av bestemor Ingeborg.
Ihvertfall ikke alt.
Kanskje han skulle ta igjen på Asbjørn Dørumsgaard?
Han sa jo min mormor, at hadde publisert ting Johannes’ mor, Helga Dørumsgaard, hadde skrevet, i sitt navn.
‘De tok visst ikke det så nøye’, om det var broren eller søstra som hadde skrevet det.
De bare publiserte det, i Asbjørn Dørumsgaard, dikteren, redaktøren og ordføreren i Rælingen og Fet vel, sitt navn.
Sa bestemor Ingeborg.
Jeg lurer på om det var sommeren 1985, som hun sa dette, i det nevnte skipperhuset i Nevlunghavn.
Like etter at Johannes døde.
Sånn var nok det.
Det er nok mulig.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
-
Jeg synes det er stadig hentydninger til helgener osv., var bestefar Johannes både i Johanitterordenen og den russiske mafiaen?
PS.
Bestemor Ingeborg var redd for å dø, sånn som jeg husker det.
Hun var ikke sikker på dette med Gud og religion osv., sånn som jeg husker det.
Så bestefar Johannes var nok mer religiøs, tror jeg.
Uten at jeg skal si det sikkert.
Jeg så han jo bare en gang, var det vel, etter at jeg flytta til faren min, da jeg var ni år.
Og det var den sommeren, som jeg alltid passa på katta.
Så jeg må si at jeg kun kjente min morfar, fra da jeg var barn.
Så jeg tørr ikke å si noe sikkert om han.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Men bestemor Ingeborg var også litt russisk, på en måte, som jeg kom på nå.
Hun drev med isbading, hele vinteren.
Det første hun sa, hver gang vi pratet sammen, på telefonen.
Det var at idag hadde hun vært ute og badet, samme om det var november, eller januar, eller hva det var, omtrent.
Og det er vel kanskje ikke typisk dansk.
(Eller norsk).
Det er kanskje mer russisk.
Hvem vet.
Vi får se hva som er mulig å finne ut.
Vi får se.
-
Det her tror jeg kanskje det er bestefar Johannes som har skrevet, (selv om han bruker min mormors signatur)
PS.
Eller kanskje det er bestemor Ingeborg som skriver?
‘Ballast i skip fra Danmark og Tyskland’.
Det må være henne selv det da kanskje, som en, hva heter det, hm.
Metafor?
Hvem vet.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Og bjørnen, hvem er det en metafor for?
Var bestefar Johannes i den russiske mafiaen?
De hadde jo masse russiske kameraer, på loftet, i det mye omtalte skipperhuset, husker jeg.
Sommeren 1983 eller 84, var det vel.
Som jeg bl.a. har skrevet til Forsvaret om.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
-
Bestemor Ingeborg var visst også stor fan av Wenche Foss. Det visste jeg ikke
PS.
Det her var vel fra like etter at bestefar Johannes døde.
Han døde vel vinteren 1985.
Jeg får se om jeg klarer å finne det nøyaktig.
Vi får se.
Ja, bestefar Johannes døde vel på begynnelsen av 1985.
Jeg og søstra mi var hos dem i Nevlunghavn, sommeren 1984.
Det var da vi fikk de russiske kameraene, mener jeg.
Og vi var der vel også sommeren 1985.
Altså noen måneder før dette ble skrevet.
Og da var det bare bestemor Ingeborg der.
Det var da hun fortalte om han Didrik Galtrup Gjedde Nyholm, som var som en far for sine yngre søsken, blant annet min tippoldefar da, han øverstkommandrende generalen.
Og om at min morfars mor, Helga Dørumsgaard, hadde skrevet noe av det som var publisert under navnet til broren, Asbjørn Dørumsgaard.
Og om Arne Dørumsgaard, min morfars fetter, som var komponist i Italia.
Og om da hun fødte tante Ellen, og min morfars mor, Helga Ribsskog f. Dørumsgaard, var og passet på min mor Karen.
Og ingen gryter var vasket, visstnok.
Da min mormor kom tilbake fra sykehuset.
Så hun mora til Johannes hadde vel bare tatt seg av mora mi da kanskje.
Hvem vet.
Jeg hadde med metalldetektor, kjøpt på postordre.
Siden Berger lå nesten på landet, så husker jeg at jeg syntes at postordre-kataloger var ganske artige.
Ihvertfall noen av dem.
Og jeg fant noen mynter, på den stranda ved campingplassen der.
Og onkel Martin sin lommekniv, som lå under en utemøbel-gruppe, altså under bordet til den gruppen, var det vel.
Og en nøkkel til en hengelås, som tilhørte en utebod, til skipperhuset i Nevlunghavn.
Og da jeg viste den nøkkelen til bestemor Ingeborg.
Så knakk hun litt sammen, for den nøkkelen hadde bestefar Johannes lett så mye etter.
Og han hadde dødd i Spania noen måneder før da.
Så den sommeren var egentlig helt annerledes enn den forrige.
Eller om det var den før der.
For katta mi hadde dødd og.
Så da slapp jeg og passa på katta hele tida.
Det ble liksom hovedaktiviteten min, på det forrige besøket i Nevlunghavn, å passe på katta.
For katta var fra Bergeråsen, og var ikke kjent i Nevlunghavn.
Så det kunne ha gått galt.
Jeg burde kanskje hatt noe bånd katta kunne være i, eller noe.
Hvis det hadde gått ann.
Men men.
Men den sommeren jeg tenker på nå.
Da hadde den katta dødd i mellomtida.
Så da var jeg på stranda med metalldetektoren.
Og kunne prate litt med bestemor Ingeborg og sånn.
Eller høre på, ihvertfall.
Ellers gikk det mye i lesing av gamle bøker, etter mora mi og søsknene hennes.
Som den forrige sommeren vi var der.
Så var vi ikke der flere somre, for da solgte bestemor Ingeborg huset, og kjøpte rekkehus i Stavern.
For det huset i Nevlunghavn ble nok for stort for henne.
Og minnene etter bestefar Johannes, var kanskje for sterke.
Noe sånt vel.
Selv om de hadde hvert sitt soverom.
Bestemor med himmelseng.
Og bestefar Johannes med dobbeltseng, husker jeg såvidt.
Det var til og med en gang mellom de rommene.
Selv om de var nærme hverandre.
Men men.
Forstå det den som kan.
Det forstod ikke jeg.
Men det er kanskje andre som skjønte det.
Det er mulig.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Min morfar, Johannes Ribsskog, sin fetter, komponisten Arne Dørumsgaard, var så kjent, at the Guardian, skrev om han, da han døde
http://www.guardian.co.uk/news/2006/jun/06/guardianobituaries.artsobituaries
PS.
Jeg sendte en e-post til the Guardian, om noen av problemene som foregår:
Gmail – Followed by the mafia, rights ignored by UK and Norwegian governments. Messed with by American Government. Relativ of Norwegian composer Arne Dørumsgaard
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Followed by the mafia, rights ignored by UK and Norwegian governments. Messed with by American Government. Relativ of Norwegian composer Arne Dørumsgaard
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Wed, Jun 23, 2010 at 12:48 AM
To:
letters@guardian.co.uk
Hi,in 2006, you wrote an obituary, when my mother, Karen Ribsskog's, uncle, the Norwegian composer and record-collector, Arne Dørumsgaard, died:In 2003, I overheard in Oslo, that I was followed by the 'mafian', and fled to the UK, in 2004.But I'm not allowed, to be registered as a refugee, and the Norwegian police, and the UK police, refuse to give me any help.I also have an employment-case against Bertelsmann Arvato's Microsoft Scandinavian Product Activation, in Liverpool, that seems to me, is being sabotaged against.(I discovered that they used psychology, reinforcement, to control the employees there, instead of management.And I was also bullied a lot there, by managers:I have a complaint againts the Merseyside Police, that IPCC don't answer me about.When I complain to the EU-commission, (since Norway are in the EEA), then nothing happens.In Norway it's just as bad.
I'm being refused study-loan, even if I'm eligabel, and much more.I don't get my inheritance, from my grand-mother, who was from some of the finest Danish families, and the courts and the Police in Norway, don't care, it seems.I wonder if Dørumsgaard could have been after Noah.Because they found a place where the Oslo-fjord used to go to, 10.000 years ago, where some people had stranded on a boat, in Ytre Enebakk in Norway, a small municipality, where the Jehovas Witnesses, has their head-office, for Norway.I think Dørumsgaard signals he's after Noah.And my great-great-grandparents, (Karen Fladeby and a Arnt Olsen Dørumsgaard), where his grandparents, so we have the same relatives from Enebakk, (Karen Pedersdatter Fladeby).I think this could be the Noah-line.I've also overheard I've been used as a target-guy.Whatever that means.But I wasn't allowed to go to Detroit, in 2005, for some reason that is still unclear to me, and was sent back to Europe, by the US airport police in Detroit.So I wonder if the line after Karen Fladeby is being followed.Or maybe I'm being messed with, since Arne Dørumsgaard, was my relative.He was in conflict with Norwegian government, and lived for many years in Italy.Hope you can write something about this.I also have a blog, where I write about everything that is going on:Yours Sincerely,(Baron) Erik RibsskogPS.I also found out that my mother got my grandmothers inheretance, after Holger baron Adeler, in Denmark, so I also think we could be barons since we inhereted the baron, since he was my great-grandmothers brother-in-law, and he didn't get any children.Holger baron Adeler, was in the direct line, of Cort Adeler, a Norwegian sea-hero.PS 2.Here is where I think Arne Dørumsgaard perhaps signals he's after Noah:
Og hans farmor var jo hun Karen Pedersdatter, fra Fladeby, i Enebakk.
Og Enebakk historielag, de har funnet noe som kan se ut litt som der Noahs ark fant land:
-
Her kan man se at min mormor, Ingeborg Ribsskog, sin far, het H. Anker Heegaard. Hans farfar var den kjente danske industriherren Anker Heegaard
PS.
Her er mer om den kjente danske industriherren Anker Heegaard, som er min tipptippoldefar da:
http://da.wikipedia.org/wiki/Anker_Heegaard
PS 2.
Man kan se det, at min mormors far, tapte jernstøperiet i Frederiksværk, (som han arvet hele eller deler av), før krigen.
Så han ble agent for to store tyske firma, før krigen, sa min mormor, (på telefon, hit til Liverpool, for et par år siden).
Så de flyttet fra Frederiksværk, til Tyrol(!), (og var der kanskje et år, eller noe, fikk jeg inntrykk av), og så flyttet de til København, hvor hennes far da var agent for de to store tyske firmaene, før krigen(!).
Og de hadde visst en dame der, som spilte på piano under måltidene osv.
Og speil som gikk helt opp til taket, så de fine rommene så enda større ut da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Min mormor sa at de dro til Tyrol, for det var billig å bo der.
Men det måtte vel være like billig å bo f.eks. på Jylland?
Så jeg vet ikke om jeg kjøper den helt.
Hva skjedde i Tyrol, kan man kanskje lure på.
Hvem vet.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Her kan man se at min tipptippoldefar, Anker Heegaard, tok patent på noe som jeg tror må være til noen dampmaskiner, eller noe, i 1861:
-
Min morfar, Johannes Ribsskog, fikk ikke så bra karakterer, da han tok sin artium, men han drev jo mye med idrett da, og sikkert annet
PS.
Den første karakteren var i ‘hovedstil’, og der fikk han ‘n’, eller ‘ng’.
Så var det ’tillegsstil’, med karakteren ‘n’, dvs. ‘ng’.
Så tysk, med karakteren ‘n’, dvs. ‘ng’.
Så matte, med karakteren ‘mtl’, det betyr vel ‘måtelig’.
Den karakteren hadde ikke vi.
Men den er dårligere enn ‘ng’, (leste jeg på nettet).
Så om måtelig var stryk eller ikke, det er jeg ikke sikker på.
Men det var vel såvidt han stod da, får jeg regne med.
Den siste karakteren var i latin, (han gikk latin-linjen), og der fikk han ‘t’, det vil si tilfredsstillende, som vel er den samme karakteren som ‘g’, vil jeg tipppe, altså midt på treet ca.
Så han fikk ingen ‘s’-er, ‘m’-er, eller 5-ere, eller 6-ere, som jeg ofte pleide å få på skolen.
Men men.
Men han ble da advokat og rådmann likevel.
Så han tok kanskje ikke studiene på gymnaset så nøye.
Hvem vet.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Dette er fra da bestemor Ingeborg og bestefar Johannes, bodde i Sætre, i Hurum, hvor Johannes jobbet som kontorsjef i Hurum kommune
PS.
Jeg syned det er litt tydelig at det nok er noen slags mafia i Norge, som isolerte min mormor og morfar, (ihvertfall mens min morfar levde).
Og som nå isolerer meg.
Noe Romeriks-mafia?
Hvem vet.
Dette var jo noe bestemor Ingeborg skrev i 1974.
Og jeg husker godt at hun lagde horn, som hun kalte de, i Nevlunghavn, i årene etter.
Som vi spiste nybakte, med smør og brunost.
Og de var veldig gode.
Så takk til hun i Aftenposten for den oppskriften.
Det smakte mye bedre enn sånne runde kneipbrød, som var det eneste vi spiste hos moren vår i Larvik.
Selv om de kneipbrødene kunne fås fra forskjellige bakere da, og vel kanskje smakte bedre enn f.eks. Bakers Kneip, (i den røde papirposten), idag.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Min mormor fortalte meg også, etter at bestefar Johannes var død, at de lokale folkene i Nevlunghavn, de godtok liksom aldri bestefar Johannes helt.
De fiskerene nede på brygga osv.
For bestefar Johannes kunne vel være ganske sånn formell osv., og litt stiv i formen, kanskje litt som en engelsk lord, eller noe?
Han gikk alltid med hatt eller lue, som jeg mener at han tok av seg for å hilse osv.
Så han var en gammeldags gentleman, må man vel si.
Eller herre, eller hva man skal kalle det.
Så han var kanskje litt for formell, til å passe helt inn, i Nevlunghavn.
Og han tulla og tøysa hele tida, (ihvertfall med meg, som var barnebarnet hans), så det er ikke sikkert at de folka i Nevlunghavn forstod humoren hans.
Han var kanskje sånn, at han var litt som en forfatter, etter sin mor.
Og derfor hadde masse han tenkte på, og sånn da.
At han trengte at noe skjedde.
At han kanskje lett kjeda seg.
Og måtte ha noe å gjøre.
Så han hadde kanskje ikke helt roen.
Eller han hadde vel kanskje roen, men han var sånn at han satt og tenkte på alt mulig osv.
Og drev med masse forskjellige ting.
Så han var vel et åndsmenneske og en fritenker og en intellektuell, tror jeg.
(Som vel også min farfar, mer eller mindre, var, hvis jeg husker det riktig).
Så han var nok ikke noen enkel sjel.
Fiskerene i Nevlunghavn, hadde kanskje ikke lest så mye og bodd på så mange steder, som min morfar.
Så kanskje det var derfor at han ikke passet helt inn.
Kanskje han gikk for å være litt snobbete, eller for å være litt som en original?
Men stort sett tror jeg at det gikk greit, for bestefar Johannes og bestemor Ingeborg, å bo i Nevlunghavn.
Det var min tidligere stefar, (fra da jeg bodde hos moren min i Larvik. Moren min ble sammen med han, det første året vi bodde i Larvik, så han var min stefar, fra 1974 til 1979 kanskje).
Han heter Arne Thormod Thomassen.
Og er far til min halvbror Axel Nicolay Johannes Thomassen.
Det var han Arne Thomassen, som rådet min mors foreldre, til å flytte til det skipperhuset, i Nevlunghavn.
Han visste at det var ledig vel.
Og Arne Thomassen pussa også opp det huset, og la nytt gulv osv., mener jeg å huske.
Jeg husker ihvertfall at han hadde brutt opp gulvet, og drev med noe isolering og sånn vel.
Det var i førsteetasjen, ved toalettet ved peisestua der, husker jeg.
Fra første gangen jeg så det huset.
Som nok var fra før min mors foreldre flytta inn der da, i 1975.
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
-
Her er mer fra bestemor Ingeborg, (eller er det bestefar Johannes?)
PS.
Jeg tror det leserinnlegget ovenfor, må ha vært skrevet av bestefar Johannes.
For, han skriver at det var en fryd å be om Kong Haakon-kaker, under krigen.
Og under krigen, så bodde jo bestemor Ingeborg fremdeles i Danmark.
Så det ville vel ikke hun visst om da.
Men hvorfor de gjorde det sånn, at min morfar skrev under min mormor sitt navn, det vet jeg ikke.
Kanskje de samarbeidet om tekstene?
Min mormor fortalte meg en gang, at Johannes sin mor, Helga Ribsskog f. Dørumsgaard, skrev noen dikt, eller lignende, som ble publisert under hennes bror, Asbjørn Dørumsgaard, sitt navn.
De tok visst ikke det så nøye, om det var søstra eller broren som hadde skrevet det, sa min mormor.
På 80-tallet, eller når det kan ha vært.
Det er mulig det var senere, og at jeg blander.
Kanskje Johannes syntes dette var urettferdig ovenfor sin mor?
Også har han vært irritert på sin onkel, dikteren og ordfører i Rælingen mm., Asbjørn Dørumsgaard?
Min mormor sa at det hadde vært noen konflikter i familien.
Var dette min morfars artige, eller ‘artige’, måte å hevne dette på?
Å tulle, sånn at han skrev under sin kones navn.
For å tulle med Asbjørn Dørumsgaard tilbake?
Min morfar var jo fra Leirsund i Skedsmo.
Men han ville ikke bo på Romerike.
Han ville bo i Nevlunghavn, som er nesten på Sørlandet.
Og før det bodde han i Hurum, som også er et stykke unna Romerike.
Og før det igjen, i Nord-Norge.
Og før det igjen i Lillehammer vel.
Så han skydde nesten Romerike, virker det som.
Og min morfar tok meg aldri med på besøk, hos slekt, på Romerike, enda min søster og jeg, var hos min mormor og morfar, nesten hver søndag, under oppveksten, fra 1975 til 1979, (da jeg bodde hos min mor i Larvik).
Det var alltid bare søndagsmiddag i Nevlunghavn, og så å gå tur, etter middagen.
Er det noe hat i Ribsskog/Dørumsgaard-familien enda, som ligger og ulmer?
Er det derfor jeg blir tullet med?
Hvem vet.
Vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Min mormor kalte jo petit-samlingen sin, (fra etter at Johannes døde), for ‘de lykkelige år med Ankerita i Nevlunghavn’.
Så det virker som noe min morfar ville ha skrevet.
For han levde jo sammen med Ankerita, (Ingeborg).
Ingeborg var jo Ankerita.
Så hun levde jo ikke sammen med Ankerita.
Da ville hu jo vært schizofren, eller noe.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.