johncons

Stikkord: Johannes Ribsskog

  • Oppsummering av hva som foregår. (In Norwegian)

    Det som foregår, er at myndighetene har utnyttet meg, og brukt meg som noe ‘target-guy’, (hva nå egentlig det er), mot noe kriminelle nettverk osv.

    For å prøve å få de til å avlive meg.

    Noe sånt.

    Hvorfor har myndighetene gjort dette?

    Jo, fordi min morfar, Johannes Ribsskog, visstnok har fornærmet Gerhardsen og Stoltenberg-familiene i Norge, på 50-tallet, etter at han ikke ble vurdert til stillingen som sysselmann på Svalbard.

    Så tuller Gerhardsen og Stoltenberg-familiene & Co., med meg, gjennom en mafia som ble bygget opp av Jens Chr. Hauge, etter krigen.

    Det er vel egentlig det som blir kalt Stay Behind, men folk kaller det visst bare ‘mafian’.

    Og avisene vet nok hva som foregår, men de skriver ikke hva som foregår.

    Og masse kriminelle nettverk, som f.eks. de som drev med trygdesvindel, i Larvik, i Vestfold, onkelen min og Dr. Ness i Helgeroa osv.

    De har nok blitt tatt ned, vil jeg tippe.

    Det har nok vært noe ‘mob’, eller noe og, på Arvato, som kanskje også har blitt tatt ned.

    Men hva gjør mediene?

    Ingenting.

    Dette er New World Order-greier.

    Bare eliten har rettigheter.

    Mediene skriver ikke hva som skjer.

    Vanlige folk blir sett på som ‘sheeple’, menneske-sauer, som myndighetene kan manipulere og tulle med som de vil.

    Så jeg blir tullet med, uansett hva jeg gjør, virker det som, av alle mulige slags myndigheter, som kanskje blir kontaktet av den her ‘mafian’ da, som Jens Chr. Hauge satt opp, og som fortsatt er aktive idag.

    Jens Chr. Hauge var også tilknyttet Illuminati, har den amerikanske etterforskeren Nick Ewans fortalt i e-poster.

    Det var også han som fortalte om det med ‘mafian’ og hevngjerrigheten fra Gerhardsen- og Stoltenberg-familiene mot Ribsskog-familien da.

    Så her er det New World Order-eliten, som tuller med en vanlig kar, meg.

    Og avisene er med på tullinga.

    Og agendaen til Illuminati, den tror jeg er at det er en krig mot lyshåra folk, at Illuministene er det som før var kjent som hekser og trollmenn, (se Roald Dahls film/bok ‘heksene’).

    De mørkhåra folka har et nettverk da, og kontrollerer og tuller med de nordiske/lyshåra folka da.

    Så dette går det Illuminati-greiene ut på.

    Og de er i høyeste grad aktive i Norge idag, mye i Oslo blant annet, og også andre steder på Østlandet.

    Resten av landet vet jeg ikke helt hva som skjer i.

    Så dette er nok grunnen til at media og politiet tuller, i tillegg til at Gladio/Stay Behind/’mafian’ tuller.

    Dette Illuminati-prosjektet deres.

    Så her er det mye å ta tak i, for de i Norge, som har kontrollen.

    For jeg tror ikke det er mange andre som har mulighet til å gjøre noe med dette, med unntak av folk i Norge som har kontrollen.

    For i Norge er det lettere for folk å ha kontrollen, siden Norge er så spredtbygd osv.

    Mens i Europa, så er det mye tettere befolket, og her har Illuminati holdt på lengre, så Norge er nok det eneste landet som har mulighet til å gjøre noe med det her.

    Så her er det folk i Norge som må være ansvarlige, vil jeg si.

    For resten av verden er med på det her, mot Norge, i stor grad, vil jeg si.

    Så sånn er det.

    Bare en advarsel.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Jeg anmeldte Rune Gerhardsen og Jens Stoltenberg til politiet for vendetta-virksomhet mot meg. (In Norwegian)

     

    31
    March 2009

    12:36

     

  • Søstra mi fortalte løgner til Ungbo som kontaktet politiet som har brukt meg som ‘target-guy’?

    Nå driver jeg å lurer på om søstra mi fortalte noen løgner om meg, før hun flyttet fra Skansen Terrasse, og fikk egen Ungbo-leilighet.

    Så har Ungbo fortalt dette videre til politiet.

    Så har de brukt meg som noe ‘target-guy’, mot noe kriminelle organisasjoner osv.

    Noe sånt.

    Og gudene vet hva mer som har skjedd.

    Men søstra mi er nok da kanskje under kontroll av faren min.

    Som jobber for Illuminati, kan det virke som, ifølge han amerikanske etterforskeren i London, som sender e-poster, Nick Ewans.

    Dette har nok med at Stoltenberg- og Gerhardsen-familiene har sverget hevn mot etterkommerne av morfaren min, Johannes Ribsskog, fordi han fornærmet dem på 50-tallet, (ifølge han amerikanske etterforskeren Nick Ewans).

    Noe sånt.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Her er min avdøde mors andre danske fetter. (In Norwegian)

    Her er min avdøde mors andre danske fetter. (In Norwegian)

    http://www.legetojsfabrikanterne.dk/Fuld%20medlemmer.htm

    PS.

    Jeg tror det er han her som har lyst hår, og kjører Rover, som jeg såvidt snakket med, i 2002, i bursdagen til bestemor Ingeborg.

    Hans mor Unse var også der, det virket som om det var henne som var ‘schafer’n’, som de sier.

    Min onkel Martin sa i 2005, at han ikke likte han her, for han var så stiv i nakken, og sånn, eller noe sånt.

    Jeg spurte min mor, Karen Ribsskog, på begynnelsen av 90-tallet, i Tønsberg, i Borgheim på Nøtterøy, det var vel skoleåret 1989/90, om hvorfor hun ble sinnsyk, for hun skulle ommøblere leiligheten midt på natta.

    (Det er en kirke der, like ved bussholdeplassen, der moren min bodde. Og en gang jeg gikk forbi den kirken, så var det begravelse der, for en som var så kjent, at det stod om det i avisa.

    Da hørte jeg mye på the Cure, husker jeg, så musikken og stemningen passa, det var et av deres mer dystre album, fra begynnelsen av 80-tallet vel).

    Og da sa hun at en fetter i Danmark tullet med henne som barn, så ble hun sinnsyk.

    Tja, jeg vet ikke hva man skal tro om det.

    Men det var altså to fettere i Danmark, såvidt jeg har forstått, Steffen og Thomas, de husker jeg at min mormor Ingeborg, viste meg bilder av, som barn, når jeg var på besøk i Nevlunghavn.

    Ingeborg hadde bilde av disse danskene rammet inn, på sminkebordet sitt, på rommet sitt.

    Hun hadde eget rom med himmelseng.

    Mens Johannes hadde eget rom, med dobbeltseng, husker jeg at jeg så.

    Også var det et kammers, på insiden av Ingeborgs rom, hvor jeg og søsteren min måtte sove som barn.

    Nesten som et fengsel.

    Så kunne vi, på St. Hansaften, se på barna på vår alder, som gikk med foreldrene sine ned til St. Hansfeiring, nede på Havna, på 70-tallet da, i 21-tiden om kvelden kanskje.

    For vi måtte legge oss tidlig på St. Hansaften da.

    Enda St. Hansaften før, husker jeg, da fikk vi være med bestefar Johannes, ut med båten, til en holme, eller noe, hvor folk feiret da, til langt på natt.

    Så sånn var det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Jeg lurer på om det var han hers begravelse:

    http://no.wikipedia.org/wiki/Nøtterøy

    Jeg gikk av bussen akkurat da gravfølget var ute på kirkegården.

    Og han her var så kjent at viktige folk kom utenlands fra, leste jeg om i avisene på toget fra Oslo da.

    Så det var litt merkelig å havne nesten midt oppi den her begravelsen.

    For kirkegården lå like ved veien, som jeg måtte gå fra bussholdeplassen, og til der mora mi bodde.

    Mora mi bodde først på en institusjon, på Nøtterøy.

    Jeg lurer på om hun bodde der da, eller om det var etter at hun hadde fått egen leilighet.

    Hun hadde nok egen leilighet da.

    Jeg hadde ikke så mye kontakt, med mora mi, etter at flytta til faren min.

    Eller egentlig etter at søstra mi også flytta til faren min, for før det så var jeg der ofte.

    Men mora mi ble litt avhengig av meg nesten, etter at søstra mi også flytta fra henne, på samme tida som broren min også ble tatt fra henne, så jeg orka ikke å dra til henne så ofte, for jeg måtte liksom være sterk for henne da, på en måte.

    Ellers så hadde kanskje mora mi brutt sammen da, hvis hun ikke hadde hatt noen sterke og ansvarlige folk rundt seg da, som jeg prøvde å være, for henne da, selv om jeg bare var 12 år, eller noe, da søstra mi flytta til Bergeråsen.

    Så sånn var det.

    Men noen av folka i det her gravfølget da, (som kunne være mektige mennesker), de så litt stygt på meg da, mener jeg å huske, når jeg spaserte forbi dem, på vei til der moren min bodde.

    Men det var liksom ikke så mange andre steder jeg kunne gjøre av meg da.

    Så sånn var det.

    Så om noen av de folka har drevet med noe ‘tullings’ og noe ‘forfølgings’, hva vet jeg.

    Det var vel i juleferien det her, tror jeg.

    Og jeg var sammen med ei som het Laila, fra Skøyen, like ved Frognerparken, i Oslo.

    Men hun slo opp, noen uker seinere vel.

    Så om det kan ha vært noe ‘mafia-ings’, eller noe, som ble satt igang av noen fra dette gravfølget for eksempel.

    Hva vet jeg.

    Det var noe rart ihvertfall.

    Det er ikke sikkert det var sånn det hang sammen, jeg bare prøver å brainstorme litt her.

    Så sånn er det.

  • Søstra mi, kan hun være noe slags leder i Illuminati tro? (In Norwegian)

    Jeg tror faren og mora mi, må ha vært i Illuminati, antagelig.

    At de gjorde en avtale, da jeg skulle flytte fra mora mi til faren min, i 1979.

    For de satt lenge i stua i Jegersborggate og prata sammen, og jeg ble sendt vekk, jeg fikk ikke lov å høre.

    Mer da.

    Jo, det er nok sånn at mormoren min, Ingeborg Ribsskog, hun har jo et stort nettverk.

    Men hun henviser til søstra mi.

    Søstra mi var jo sånn på 90-tallet, at hun hadde en gutt fra Røyken, Glenn(?), som hun bodde i bofelleskap med, som en slags slave nesten(?)

    Hun fikk han ihvertfall til å tigge penger for seg, i Karl Johan, i noe slags dopa tilstand, tror jeg.

    Magne Winnem advarte meg mot søstra mi en gang.

    Så kanskje han kom inn i noe nettverk, ved at han traff søstra mi gjennom meg?

    Det samme med Glenn Hesler?

    Øystein Andersen, han ville ikke ha noe mer med meg å gjøre, husker jeg at han sa, i 1993, var det vel, mens jeg og søstra mi satt der.

    Kan det ha vært noe med søstra mi?

    Ikke vet jeg, Øystein Andersen, (tremenningen min), kødda med meg han og.

    Men jeg tenkte på et slags mareritt-scenario her.

    Hva hvis morfaren min, Johannes Ribsskog, var sur for at jeg ikke ville rake hagen i Jegersborggate, høsten 1979, var det vel.

    (Som jeg skrev om på bloggen her om dagen).

    Også ble det arrangert sånn at han liksom døde i Spania(?)

    For Johannes var sånn at han ofte gikk veldig lange skiturer osv., så det var vel uventet at han skulle dø i 60-åra, som han vel var i.

    Han så jo ganske gammel ut på de bildene fra Nevlunghavn i 1983, så hvem vet.

    Men han våkna opp når det var noe med de russiske kameraene.

    Og mora mi reagerte sånn da jeg fikk en tinnsoldat, fra Johannes, på 7-års dagen min, kan det kanskje ha vært.

    Hvis det ikke var 6-års dagen min.

    Det er mulig.

    Mens vi bodde i Mellomhagen.

    Hm.

    Ihvertfall så er nok søstra mi, Pia Ribsskog, mer enn en vanlig brikke i det her Illuminati-nettet, hvis jeg skulle gjette.

    Så sånn er nok det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • StatCounter: Han i Akershus Fylkeskommune søker på ‘russland og norge er ikke annet enn naboland, ribsskog’, på Google. (In Norwegian)

    StatCounter: Han i Akershus Fylkeskommune søker på ‘russland og norge er ikke annet enn naboland, ribsskog’, på Google. (In Norwegian)

    http://www.google.com/search?client=safari&rls=nb-no&q=russland%20og%20norge%20er%20ikke%20annet%20enn%20naboland,%20ribsskog&ie=UTF-8&oe=UTF-8

    PS.

    Nei, det er mulig det.

    Det var mest som en artig gimmic, at jeg lagde det ‘siste Sovjetstat’-flagget, med hammer og sigd osv., og begynte å ha dette som tema på bloggen.

    Jeg vet ikke hvem det er som står bak den her ‘mafian’ osv., men det er mulig at det ikke er kommunistene eller Sovjet eller Russland f.eks., det skal jeg ikke si noe om.

    Men men.

    Det hele startet med at jeg ble tullet så mye med av Kripos og andre offentlige organer, i Norge, i 2005-2007, så jeg lurte på hva som var galt i Norge, siden jeg ikke fikk rettighetene mine da.

    Nå hadde det seg sånn, at jeg studerte markedsføring, eller jeg gikk markedsføringslinja, heter det, på Sande Videregående, i skoleåret 1987/88.

    Så da hadde vi markedsføring, kanskje 6-7 timer i uka, eller noe.

    Og da hadde vi mye om noe som het ‘brainstorming’.

    Så prøvde jeg da, å ta brainstorming, om hva som jeg hadde hørt om fra før, som var galt i Norge.

    Og det jeg huska på, det var blant annet dette:

    – Jens Stoltenberg hadde fått kodenavnet ‘Steklov’ av KGB, og brukte Steklov som brukernavn, da han spilte Red Alert, eller noe.

    – Trond Giske hadde visst vært full på Stortinget, leste jeg på et debattforum.

    – Jeg husket at jeg hadde lest, i et gratismagasin, mens jeg spiste en meny på McDonalds på Østbanehallen, rundt år 2000-2002 vel, om at det var noe spesielt med toppingen på Pizza Grandiosa.

    Er det skinke som er på Grandiosa, stod det, på en lur måte, som om artikkelforfatteren visste mer enn hun ville si.

    At hun var i skadefryd, omtrent, da hun skrev.

    At hun ville si A men ikke B.

    Og dette magasinet var ikke spesielt godt skrevet, så her lurte jeg på om hun var noe ikke så seriøs person, som visste noe mer enn hun ville si.

    Med andre ord, at jeg syntes det virket som at hun visste at det var noe galt med Grandiosa-kjøttet, men ikke ville si mer om det, enn å hinte om det, på en måte sånn at hun frydet seg liksom, at så dumme folka i Norge var, liksom.

    Sånn virka den artikkelen for meg.

    – Mette-Marit videoen. Hva var det med denne videoen, og hvordan kunne Mette-Marit bli godtatt som kommende dronning, hvis det fantes en sex-video med henne.

    Det er mulig det var mer jeg kom på og.

    Men det var vel de fleste punktene.

    Så begynte jeg å skrive om det her på debattforum da, på VGD og Veggavisen blant annet.

    Så dette med ‘den siste Sovjetstat’, det var bare en artig gimmic, for at bloggen skulle bli lettere å kjenne igjen osv.

    For jeg er jo i en situasjon nå, som jeg tolker sånn, at jeg blir forsøkt drept av overvåkningspolitiet.

    At overvåkningspolitiet forteller masse løgner om meg i underverdenen, og prøver å få noe ‘mob’/’mafian’ til å kverke meg.

    Antagelig pga. at min morfar Johannes Ribsskog hadde noe slags konflikt med toppene i Arbeiderpartiet, Stoltenberg- og Gerhardsen-familiene, etter krigen.

    Enda jeg møtte kanskje bare min morfar, en eller to ganger, etter at jeg flyttet til faren min, på Berger, som ni-åring.

    Så her prøver jeg å starte noe oppstyr, om hva som foregår i Norge osv., på bloggen.

    Sånn at jeg får masse lesere.

    Sånn at det ikke blir så lett for overvåkingspolitiet, som jeg regner med det er, å gjennomføre planene sine om å få meg drept. (Som det virker som er planen dems).

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Flashback til slutten av 70-tallet i Larvik. (In Norwegian)

    Nå husker jeg på den tida, da broren min Axel Thomassen ble født, i Larvik, på slutten av 70-tallet.

    Faren hans, Arne Thormod Thomassen, han var ikke så mye hjemme, på den tida.

    Han bodde vel, eller hadde kanskje flytta, til Oslo, en god stund.

    Så jeg måtte gå mye ærender, i Larvik sentrum, og handle for mora mi da, i mange butikker.

    Axel ble født høsten 1978.

    Og Arne Thormod bodde vel hos oss de første månedene vel.

    Så da jeg måtte handle, var kanskje i 1979 da.

    Men, da jeg vokste opp i Larvik på 70-tallet.

    Så bodde vi i over et år, tror jeg, på ei hytte i Brundlandnes, i 1974 og 75, ihvertfall.

    Og den hytta var langt inne i skogen, må man nesten si.

    Med en gårdsvei, som gikk innover i skogen, og mange hytter langs den gårdsveien da.

    Store hytter ofte vel, som kunne brukes som hus da.

    Så sånn var det.

    Så de sjeldne gangene som mora vår dro oss med til Larvik og sånn, så var vi helt gærne etter godteri og sånn, jeg og søstra mi.

    Ihvertfall jeg.

    Og kronespill.

    Kronespill var det artigste jeg visste, omtrent, på 70-tallet.

    Så når jeg ble sendt for å handle av mora mi da, i Larvik i 1978 og 79.

    Så pleide jeg å spille en krone kanskje, på kronespill.

    Og jeg ble sendt for å handle omtrent hver dag.

    For mora mi måtte være hjemme og passe på broren min, som skreik fælt, husker jeg.

    Så kom jeg hjem fra skolen en dag.

    Så hadde vi plutselig fått ei kommunal hjemmehjelp, i kjøkkenet.

    Som ingen hadde sagt fra om til meg.

    Og hu var ganske fæl.

    Så det ble utrivelig å være hjemme.

    Hu hjemmehjelpa la alle myntene i en skål på kjøkkenet.

    Som hun hadde til overs, fra å handle for mora mi.

    For jeg mista den jobben jeg da, som jeg egentlig syntes var ganske artig.

    Jeg hadde ikke noe imot å ha ansvar.

    Vi tok oppvasken fra vi var fire-fem år gamle, jeg og søstra mi.

    Så vi ble nok utnytta litt, av mora vår.

    Så sånn var det.

    For det var ikke en jobb vi likte da.

    Ellers måtte vi rydde rommet vårt og sånn da.

    Og gå ærend og sånn.

    Så sånn var det.

    Men det ble litt for fristende å se på den skåla med mynter.

    Jeg var også sur, fordi vi plutselig hadde ei kommunal hjemmehjelp i huset vårt.

    Så jeg følte meg ikke hjemme lenger.

    Så jeg var veldig misfornøyd da, med at vi hadde fått ei sur og streng hjemmehjelp, og at jeg hadde mista jobben min da, med å gå å handle, i masse forskjellige butikker i Larvik, som jeg egentlig syntes var ganske artig.

    Så sånn var det.

    Så jeg rappa noen mynter da.

    En krone et par ganger.

    Og en gang en femmer.

    Mora mi og Arne Thormod, de skyldte meg egentlig penger.

    For når jeg var på ferie hos faren min, så pleide jeg alltid å få en del penger da, oftest mynter.

    Og da pleide mora mi og Arne Thormod noen ganger å si at jeg måtte bruke de pengene til å kjøpe kaffe for dem.

    For vi var en familie, sa Arne Thormod.

    Så da syntes jeg at jeg kunne ta en krone nå og da, og bruke på kronespill da, når jeg var så misfornøyd og sinna egentlig, pga. hjemmehjelpen og at jeg mista den handlejobben, og at dem ikke hadde sagt fra om det her.

    Så en dag så stod hjemmehjelpen i kjøkkenet og forklarte til mora mi, at hu hadde sett at det mangla en femmer i den myntskåla.

    Jeg sa ikke noe vel.

    Jeg bare gikk ut døra til Jegersborggate, midt i Larvik da.

    Etter det så sa mora mi, at hun trodde hun måtte sende meg til faren min, for jeg var så umulig.

    Og jeg likte meg ikke så bra, hos henne og Arne Thormod, for dem var så strenge, og mora mi lagde ikke ordentlig mat, og hun mobba meg og søstra mi da, plagde oss litt, hun var slem og hakka på oss, og sånn.

    Som mormora vår, Ingeborg, også gjorde.

    Så jeg begynte da å smelle med dørene og sånn.

    Og en gang jeg hadde gjort det, så gikk jeg til hagen for å hente sykkelen min.

    En Apache-sykkel.

    Som jeg hadde fått av bestefar Johannes da.

    Og da stod bestefar Johannes i hagen vår, og raka løv.

    (Enda han hadde hage selv i Nevlunghavn).

    Arne Thormod var da i Oslo.

    Om han hadde flytta dit, eller hva han hadde, det veit jeg ikke.

    Men Johannes snudde seg mot meg da, og spurte om ikke jeg kunne gjøre sånt arbeid.

    Jeg hadde jo ikke lagt merke til at hagen trengtes å rakes for løv.

    Jeg var ikke vant til å drive med hagearbeid.

    Selv om jeg nok hadde raka løv før, i Mellomhagen.

    Men situasjonen i huset vårt, var så anspent, så å rake løv, sånn som situasjonen var.

    Når jeg hadde masse aggresjon inni meg, pga. det her med mora mi og hjemmehjelpen da.

    Nei, det orka jeg ikke å tenke på engang.

    Hvis han sagt fra på forhånd, og forklart ordentlig hva jeg skulle gjøre og sånn.

    Og kanskje gitt meg noen lommepenger, for å ta det ansvaret.

    Ja, da hadde det blitt noe annet selvfølgelig.

    Men akkurat da, så var jeg bare deppa og forbanna pga. problemene med mora mi da.

    Så da bare sa jeg nei.

    (For jeg var heller ikke sikker på hvordan jeg skulle gjort den jobben, noen måtte ha forklart det).

    Og bestefaren min var ganske sånn konform da, og smilte ikke, eller noe.

    Han spurte meg om jeg kunne ta den jobben, på en sånn konform måtte da, så jeg syntes han spurte litt rart.

    Så jeg bare sa nei, og tok sykkelen og sykla vekk fra huset da.

    Siden jeg hadde fått nok av mora mi og den hjemmehjelpen da.

    Så sånn var det.

    Det her var vel siste gangen jeg så morfaren min, før jeg flytta til faren min, høsten 1979.

    Og etter det, så så jeg vel bare Johannes en gang, tror jeg, da vi var på ferie hos dem, i Nevlunghavn, jeg og søstra mi, sommeren 1983, var det vel.

    Så sånn var det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Hvis det han amerikaneren Nick Ewans sier er riktig, så kan det være at overvåkningspolitiet har tullet med meg pga. noe med morfaren min. (N)

    Lund-rapporten
    Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
    (Omdirigert fra Lund-kommisjonen)
    Lund-rapporten (full tittel: «Dokument nr. 15 (1995-96) – Rapport til Stortinget fra kommisjonen som ble nedsatt av Stortinget for å granske påstander om ulovlig overvåking av norske borgere») ble presentert for Stortinget 28. mars 1996. Den ble utarbeidet av den såkalte Lund-Kommisjonen, nedsatt 1. februar 1994 og bestående av høyesterettsdommer Ketil Lund (formann), advokat Regine Ramm Bjerke, professor og tidligere politiker Berge Furre, generalmajor Torkel Hovland og daværende likestillingsombud Ingse Stabel. Reidar T. Larsen og Vegard Holm ble også foreslått inn i kommisjonen, men dette ble avvist av et flertall på Stortinget.
    Rapporten avslører en omfattende overvåkning av norske kommunister, sosialister og andre personer og grupper overvåkningstjenesten anså for å representere en trussel mot rikets sikkerhet. Den kritiserer flere forhold knyttet til de hemmelive tjenestene:
    Det tette samarbeidet mellom overvåkningstjenesten og Det norske Arbeiderparti
    Instruksstridig registrering
    Registrering på bakgrunn av gamle forestillinger
    Uklare myndighetsforhold
    Selv om det i et vedlegg diskuteres rundt forholdet mellom overvåkningstjenestens virke og menneskerettighetene, er rammeverket som sådan ikke tema for rapporten
    Rapporten viser at den ulovlige overvåkningen fremfor alt har konsentrert seg om Norges Kommunistiske Parti, Sosialistisk Folkeparti, Arbeidernes Kommunistparti og Sosialistisk Venstreparti, samt organisasjoner som ble antatt å stå disse partiene nær, som Nei til Atomvåpen, Sambandet Norge-Sovjetunionen, Palestinakomiteen, Kvinnefronten og Solidaritetskomiteen for Vietnam. Høyreekstreme grupper er også nevnt i forhold til trusselbildet, men det fremkommer ikke noe i rapporten som tilsier at det foregikk ulovlig overvåkning av disse miljøene.
    En åpen høring fant sted i Stortinget i kjølvannet av rapporten. Her forsvarte blant annet tidligere statsminister Kåre Willoch overvåkningen av AKP med at det var en ulovlig organisasjon, et syn han ikke fikk støtte for blant eksperter. Høringene og omstendighetene rundt førte blant annet til at olje- og energiminister, tidligere justisminister, Grete Faremo måtte forlate regjeringen. Ingen har blitt stilt rettslig ansvarlig for ulovlighetene, men Stortinget vedtok å opprette en lov om innsyn i mappene. Selv om Innsynsutvalget, som skulle avgjøre hvem som fikk innsyn, foreslo å gjøre loven permanent gikk fristen for å søke om mappeinnsyn ut 31. desember 2002.
    Enkeltpersoner som har lidd alvorlig skade som følge av instruksstridig registrering eller overvåking , har kunnet søke om erstatning på opptil 100.000 kroner.
    Også i andre land har overvåkningstjenestens metoder blitt belyst, men det er få land utenfor den gamle Sovjet-blokken som har gått så langt som Norge. Sverige ble for eksempel i 2006 dømt av Europadomstolen til å betale erstatning til fem personer for ulovlig overvåkning. På tross av dette hevder overvåkningstjenesten og departementet at de har fulgt regelverket og at dette ikke gir noe grunnlag for å kreve åpning av arkivene.[1]
    [rediger]Se også

    Rolf Gerhardsen
    Trond Johansen
    Hans Henrik Ramm
    Johan M. Setsaas
    Organisasjonen mot politisk overvåking
    [rediger]Eksterne lenker

    Lund-rapporten
    Fire år etter Lund-rapporten av Arne Jørgensen
    Sperrer du vegen, Anne Holt? av Erling Folkvord
    Rett, makt og overvåkning av Erik Oddvar Eriksen
    Mappeinnsyn til besvær av Ronald Bye
    Organisasjonen mot politisk overvåkning
    Antikommunisme – forelesningsnotat av Torstein Hjellum
    Hysj! – lederartikkel i Dag og Tid
    [rediger]Referanser

    ^ Lars Rothelius (13. juni 2006). Inte klart att arkiven öppnas. Proletären. Besøkt 10. oktober 2006.

    http://no.wikipedia.org/wiki/Lund-kommisjonen

  • Nå skrev jeg en artikkel om morfaren min, Johannes Ribsskog, på det nylig gjenoppståtte webstedet mitt, som nå ligger på johncons.angelfire.com. (N)

    Nå skrev jeg en artikkel om morfaren min, Johannes Ribsskog, på det nylig gjenoppståtte webstedet mitt, som nå ligger på johncons.angelfire.com. (N)

    http://johncons.angelfire.com/ribsskog.html

  • Flashback til Larvik på 70-tallet. (In Norwegian)

    Jeg var jo mye og sykla og spilte fotball i Larvik, fra den første dagen vi flytta til Jegersborggate omtrent.

    For jeg hadde fått ny Apache-sykkel av bestefar Johannes, og søstra mi hadde vel fått den gamle sykkelen min, tror jeg.

    Og vi flytta til Jegersborggate, på våren, i 1978 da.

    Fra Mellomhagen på Østre Halsen.

    På Østre Halsen så hadde jeg ikke noen bestekamerater egentlig.

    Det var tre nabogutter der, som jeg var uvenn med, må jeg vel si.

    Men i Larvik, så fikk jeg fler kamerater enn uvenner, vil jeg si.

    Jeg og Pia sykla rundt de gatene i Larvik hvor folk bodde da.

    Ikke handlegatene.

    Men rundt sykehuset der og sånn.

    Og da ble vi kjent med nesten alle folka på vår alder da, som bodde i nabogatene.

    Jarle og Sølvi, Willy, Frode da, ‘Tin-tin’ (som var broren til ei i gruppa ‘the girls’ seinere), Laila vel, og flere jeg ikke husker navnet på.

    Så jeg syntes egentlig det var artigere folk i Larvik enn på Østre Halsen.

    Kanskje på grunn av de naboguttene i Mellomhagen.

    Men men.

    Frode sa at seinere så flytta det noen folk, inn i et hus, i gata mellom Trygves gate og Jegersborggate, som jeg krangla litt med da.

    Det var visst noe med dem.

    Dette var da jeg bodde på Berger, og var på besøk i Larvik.

    Så jeg var skikkelig høy på pæra, når jeg kom tilbake til Larvik, mens jeg bodde på Berger.

    For da hadde jeg mye penger, og det hendte jeg hadde med kamerater som Petter og Christian osv. da.

    Så sånn var det.

    Men tilbake til 1978 da.

    Da var jeg på besøk hos Frode og dem.

    Og da spurte faren til Frode meg hva morfaren min, i Nevlunghavn het.

    Og da sa jeg, at han het Johannes.

    Og da sa faren til Frode, at han hadde vært rådmann han.

    Men det var jo oppe i Hadsel, heter det vel, i Lofoten.

    (Og det visste ikke jeg, på den her tida, hva bestefar Johannes hadde jobba med).

    Så hvordan kunne faren til Frode Kølner, som jobba i e-verket, i Larvik, og hadde kone fra Kristiansand vel.

    Hvordan kunne han vite at morfaren min, hadde vært rådmann i Hadsel?

    Jeg tror han trodde han hadde vært rådmann på Hurumlandet kanskje.

    Men det stemte ikke, sa bestemor Ingeborg ifjor.

    Johannes var bare kontorsjef, i Sætre kommune, i Hurum, som også er en del mil fra Larvik.

    Så er det her sånn som folk vanligvis har i hue, mener jeg.

    Faren til Frode var i frimerkeklubben, han var ikke i politikk, ikke så vidt jeg visste ihvertfall.

    Og han hang mye med Frode, vil jeg si.

    Han var nesten som kameraten til meg og Frode.

    Jeg var med dem på hytta i Brunlandnes, en sommer etter at jeg hadde flytta til faren min og, mens mora til Frode var på Sørlandet da.

    Så det kom jeg på nå.

    At så snart jeg hadde sagt at morfaren min het Johannes.

    I 1978, i huset til Frode og dem.

    Så visste faren til Frode, at morfaren min hadde vært rådmann.

    (Han var førtidspensjonist, morfaren min Johannes, så han var pensjonist allerede da, i 1978.

    Og da Ingeborg og Johannes bodde i Hurum, så var vi der ikke så veldig ofte.

    Og det var alltid mye folk der, så jeg prata nesten ikke med Johannes, da dem bodde på Sætre.

    Ikke langt unna en kiosk, på et byggefelt.

    Dem var mer slitsomme dem, Ingeborg og Johannes, enn bestemor Ågot, så jeg likte bedre å være på Sand, da jeg var guttunge da).

    Jeg husker en episode fra da jeg og Pia og mora vår besøkte Ingeborg og Johannes på Sætre.

    Og da leika vi med noen unger som bodde der da, i hagen til Ingeborg og Johannes.

    Og da var Ingeborg sånn at hun observerte leken vår da, og observerte hvordan jeg og Pia samarbeida med å tulle med en lokal unge vi ikke likte da.

    Eller ta igjen litt, når vi leika i sandkassa omtrent der.

    Så sånn var det der, vi kom ikke så innpå Ingeborg og Johannes, når vi var små.

    Mens bestemor Ågot på Sand, hun prata til oss, som om vi var vanlige folk nesten og gikk tur og tok oss med i kiosken og sånn.

    Så det var flaks, vil jeg si, for det var mye mer slitsomt å være i hus med mora vår eller Ingeborg, enn med Ågot, så jeg var heldig som i noen ferier og sånn, kunne være hos Ågot, på Sand, for da fikk jeg litt pause og litt fred, under oppveksten, fra mora mi og Ingeborg og stefaren vår Arne Thormod, som kunne være ganske strenge og slitsomme.

    Så da fikk jeg litt fred på sinnet, litt pause og litt ro, når jeg var på besøk hos faren min og besteforeldrene mine på Sand, for de var ikke så masete.

    Så derfor var det at jeg heller ville bo der.

    Så sånn var det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog