 |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Klage dødsårsak Karen Ribsskog/Fwd: Påminnelse/Fwd: Dødsattest for min mor Karen Ribsskog
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Mon, Apr 12, 2010 at 2:41 PM | |
|
To: Postmottak@so-hf.no | ||
| ||
Stikkord: Karen Ribsskog
-
Jeg sendte en klage til Sykehuset i Østfold, på dødsattesten etter min mor
Google Mail – Klage dødsårsak Karen Ribsskog/Fwd: Påminnelse/Fwd: Dødsattest for min mor Karen Ribsskog
-
Sykehuset Østfold sendte dødsattest etter min mor Karen Ribsskog
PS.
Man kan også se det, at min mor, fikk brystkreft, samtidig med at jeg ble butikksjef i Rimi.
Hun fikk kreft høsten 1998.
Og søstra mi ringte meg, på butikksjefseminar, på Storefjell, første uka jeg var butikksjef, og fortalte meg dette.
Så det var vel litt merkelig?
Mora mi hjalp meg, for hun lånte meg 10.000 til kurs i NT core tech, på Global Knowledge Network, på Skullerud, høsten 1997, var det vel ca.
Og da, så fikk jeg nesten et jobbtilbud innen data, av min tidligere kamerat, Magne Winnem.
Så da sa jeg det til butikksjef på Rimi Bjørndal, Kristian Kvehaugen, og distriktsjef Anne Katrine Skodvin.
Om jeg hadde noe sjangs til å bli butikksjef i Rimi, (etter 4-5 år som assistent).
Og da prata de sammen lenge, og ble nok litt sure, for de ville nok helst hatt meg som en assistent/’slave’.
Men men.
Så om det egentlig foregikk et drap av mora mi, fra noe undergrunn?
Som hevn for at jeg ikke kunne brukes som ‘slave’ lenger i Rimi, av sionistene/svenskene/khazarene?
Det er dette jeg lurer på nå.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Jeg sendte en ny e-post til Dansk Adelsforening
Google Mail – Oppdatering om at min tipptippoldefar, L.C. Nyholm, var hofjægermester/Fwd: Testamente etter min mormor Ingeborg Ribsskog f. Heegard, (barnebarn av Anders Gjedde Nyholm og niese av Holger baron Adeler)
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Oppdatering om at min tipptippoldefar, L.C. Nyholm, var hofjægermester/Fwd: Testamente etter min mormor Ingeborg Ribsskog f. Heegard, (barnebarn av Anders Gjedde Nyholm og niese av Holger baron Adeler)
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Sun, Apr 11, 2010 at 5:51 PM
To:
Henrik Wedell-Wedellsborg <ww@bruunhjejle.dk>
Hei,ja, vi får ordne med våre norske ting oppe i Norge.Jeg tror det kan trenges en egen norsk adelsforening, så slipper dere å få så mange e-poster fra norske folk, å svare på i Danmark.Men du skal ha mange takk for hjelp, jeg har også sendt en klage på det her, til deres dronning Margrethe, (som min mor vel var oppkaldt etter, Karen Margrethe Elisabeth Ribsskog), på at hofjægermester ikke er så fint som dere dansker vil ha det til.Men mange takk for din tid og svar.Fortsatt god søndag!Mvh.Erik Ribsskog2010/4/11 Henrik Wedell-Wedellsborg <ww@bruunhjejle.dk>Det var ment som en venlig oplysning fra min side, at De efter de
meddelte oplysninger ikke kan blive anset som adelig hverken i Danmark eller
Norge – uanset oprettelse af adelsforening eller ej. For at spare Deres
tid.De har ingen krav på eller ret til at blive adelig. Spørgsmål om
rang (og dermed finhed) afgøres efter rangforordninger.Da det ikke fører til noget at fortsætte korrespondancen,
afsluttes den nu.Med venlig hilsen
Henrik Wedell-Wedellsborg
Fra: Erik Ribsskog
[mailto:eribsskog@gmail.com]Sendt: 11. april 2010 17:34
Til: Henrik Wedell-Wedellsborg
Emne: Re: Oppdatering om at min tipptippoldefar, L.C. Nyholm, var
hofjægermester/Fwd: Testamente etter min mormor Ingeborg Ribsskog f. Heegard,
(barnebarn av Anders Gjedde Nyholm og niese av Holger baron Adeler)Hei,
altså all adel i Norge er jo ikke fra Danmark.
Norge har ikke utnevnt adel etter 1814, men Cort Adelers
slekt, ble jo adelige før 1814.Og det er fortsatt en gyldig adelsgren i Norge, for den
norske loven om å slutte med adel, omfattet kun adel som bodde innenfor Norges
grenser.Så jeg har fortsatt et krav på å være av norsk adel.
Men jeg trodde hofjægermester var fint, nesten som baron,
men jeg får sende det til slottet til Danmark da, om at hofjægermester ikke
anses som like fint som baron, om det kan være riktig.Men jeg kommer nok til å opprette denne norske
adelsforeningen også, bare så dere vet det, uten så strenge regler som dere har
i Danmark, og siden jeg har et krav på å være norsk adel, etter Cort Adeler.Igjen mange takk for svar!
Mvh.
Erik Ribsskog
2010/4/11 Henrik Wedell-Wedellsborg <ww@bruunhjejle.dk>
Der er ingen
ændring fordi man ejer noget, der engang har tilhørt en hofjægermester, der er
en hoftitel og ikke en adelstitel.Al adel i
Norge er dansk adel. Mig bekendt udnævnte Norge ikke selv adel efter 1814, så
det er danske regler, der gælder for de i Norge boende medlemmer af danske
adelsslægter.Ligegyldig
hvor du søger i civiliserede lande, vil du ikke kunne blive anset som adelig
nogen steder. Men da der ikke følger privilegier eller penge med, kan det jo
også være lige meget.Med venlig hilsen
Henrik Wedell-Wedellsborg
Henrik Wedell-Wedellsborg
Partner Tlf. 33 34 53 01
Mob 40 35 34 35 ww@bruunhjejle.dkBruun & Hjejle
Amagertorv 24 1160 København
K DanmarkBredgade 38 1260 København K
DanmarkTlf. 33 34 50 00 www.bruunhjejle.dk
Fra: Erik
Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]Sendt: 11. april 2010 14:07
Til: Henrik Wedell-Wedellsborg
Emne: Oppdatering om at min tipptippoldefar, L.C. Nyholm, var
hofjægermester/Fwd: Testamente etter min mormor Ingeborg Ribsskog f. Heegard,
(barnebarn av Anders Gjedde Nyholm og niese av Holger baron Adeler)Hei,
nå
husket jeg også det, at min tipptippoldefar, L.C. Nyholm, av Bangsbo, i
Fredrikshavn, var hofjægermester.(Jeg tror det må ha vært derfor, at han fikk et sølvkrus, fra danskekongen, (se
et av bildene jeg sendte forrige gang), et sølvkrus jeg fikk til min 34-årsdag,
av min mormor, Ingeborg Ribsskog).Og
min mor fikk altså arven fra Holger baron Adeler, satt inn i et hus i Larvik,
av min morfar.Og jeg er min mors eldste barn, så jeg mener jeg har et krav på å være baron.
Men det må vel da bli i Norge, siden jeg er fra den norske linjen, av
Heegaard-familien, på morssiden, etter min mormor, Ingeborg Ribsskog f.
Heegaard.Pluss
at L.C. Nyholm var gift med Maren Gjedde, som var adelig enten etter Ove
Gjedde, av skånsk adel, eller Charlotte von Gelderen, (skrives også Charlotte
von Geidern), av kurlandsk, (i dagens Latvia), adel, (som jeg har kontaktet
Universitetet i Latvia om, om de kjenner denne slekten. Ifølge en bok jeg har
lest om den adelige slekten Gjedde).Jeg
driver også og sysler med planer om å starte en norsk adelsforening.(Som
kanskje ikke skal ha like strenge regler som i Danmark).For jeg synes det er litt flaut å plage dere i Danmark, hele tiden.
Men
jeg lurte altså på det nå da.Hvor fint er det å ha en tipptippoldefar, som var hofjægermester, og å eie en
kopp som hofjægermesteren fikk av kongen av Danmark.Er det fint nok til å regnes som adelig hos dere?
Mvh.
Erik Ribsskog
———-
Forwarded message ———-From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Date: 2010/3/29
Subject: Fwd: Testamente etter min mormor Ingeborg Ribsskog f. Heegard,
(barnebarn av Anders Gjedde Nyholm og niese av Holger baron Adeler)Hei,
jeg
sender også med noen brev, som min mormor, Ingeborg Ribsskog f. Heegaard, skrev
til meg, før hun døde i fjor sommer.Også et foto av min mormor, og onkel Martin med sølvkruset, på bordet, og noen
malerier som vel er fra Højriis.Og som skal være mye verdt, men de sender ingen arv til meg i England.
Men men.
Poenget
er at min mormor skrev at hennes oldemor, Maren Gjedde, var fra gammel dansk
adel, i disse brevene.Men så sier dere i Danmark nå, at Gjedde døde ut, for så og så mange hundre år
siden.Så da er noe galt et sted, mener jeg.
Og min mormor skrev at Maren Gjedde fikk 12 barn, hvorav fire fikk høye
stillinger.Deriblandt chef for generalkommandoen, (han var ansvarlig for alle Danmarks
stridskrefter, som en preusisk general omtrent vel), på 1930-tallet, Anders
Gjedde Nyholm.Dommer i Kairo og Haag, Didrik Galtrup Gjedde Nyholm, (han var visst den eldste
av de tolv, og som en far for de andre fortalte min mormor en gang).Det
er vel rart hvis disse viktige herrer brukte et falsk adelsnavn, mener jeg.At
Anders Gjedde Nyholm sitt barnebarn, (min mormor), Ingeborg Ribsskog, tror at
henne adelige, og så er de slett ikke det.Her er det noe muffens mener jeg, som vi sier i Norge, ugler i mosen.
Så
dette er ikke bare for å drive slektsfoskning, dette er også i tilfelle noe var
galt i Danmark, da Hitler kom med sin operation wezerubyng.Hadde
disse falske Gjeddene tullet det til for Danmark da tro?Min
mormors far var jo også et år i Tyrol, samtidig med at hennes morfar var chef
for generalkommandoen.Her
burde historikerne i Danmark kanskje finne ut hva som skjedde, mener jeg.Her
er det nok mange ugler i mosen, vil jeg tippe på.Beklager at det blir mange e-poster, jeg er mer vant til å jobbe som butikksjef
i Norge, så å være flykting i England, det er litt uvant for meg.Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
———-
Forwarded message ———-From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Date: 2010/3/29
Subject: Re: Testamente etter min mormor Ingeborg Ribsskog f. Heegard,
(barnebarn av Anders Gjedde Nyholm og niese av Holger baron Adeler)To: Henrik Wedell-Wedellsborg <ww@bruunhjejle.dk>
Hei,
mange
takk for svar!Jeg
leste på Wikipedia, at i Norden, så arvet alle baron/baronesse-tittelen, mens i
England, så var det bare eldste sønn som arvet baron-tittelen.Og
Danmark er jo i Norden, såvidt jeg vet.Så jeg lar den stå åpen.
Men
det var veldig hyggelig å få svar fra en baron!Min
mormor sa altså at Gjedde var gammel dansk adel, og det stod 'Gedde' i det
sølv-kruset jeg så.Men
det kan ha vært noe lureri.Jeg
får prøve å finne ut av det noen andre steder, men Rigsarkivet i Danmark, sa
også det, at den adelige familien Gjedde var utdødd.Så jeg får prøve å få fatt i halv-fetteren i Klampenborg.
Vi får se.
Igjen takk for svar!
Mvh.
Erik Ribsskog
2010/3/29
Henrik Wedell-Wedellsborg <ww@bruunhjejle.dk>Kære Erik
Ribsskog,Dansk
Adelsforening har desværre ikke en forskningsafdeling, der kan bistå
henvendelser fra andre end foreningens egne medlemmer. Men jeg kan svare på
enkelte af de mere generelle spørgsmål. De øvrige spørgsmål må familien selv
efterforske, evt. med bistand af en kyndig historiker, der har viden om
genealogi m.m.Der har
været en dansk adelsslægt, Giedde, der uddøde i 1800-tallet. Der var også en
svensk slægt Giedde eller Gädda; den uddøde i begyndelsen af de 16. århundrede.Dansk
adelskab erhverves ved fødsel i ægteskab med en adelig far, og går kun videre i
mandslinjen. så en eventuel baron-titel hidrørende fra Giedde- eller
Adeler-slægterne kan derfor ikke være gået videre til de to brødre Heegaard i
Danmark. Efter disse regler har hverken din mormor eller hendes brødre været
adelige eller haft titler. Det samme gælder din mor og dig selv. Arv og titel
har intet med hinanden at gøre.De øvrige
spørgsmål kan jeg desværre ikke hjælpe med.Med venlig hilsen
Henrik Wedell-Wedellsborg
Henrik Wedell-Wedellsborg
Partner Tlf. 33 34 53 01
Mob 40 35 34 35 ww@bruunhjejle.dkBruun & Hjejle
Amagertorv 24 1160 København
K DanmarkBredgade 38 1260 København K
DanmarkTlf. 33 34 50 00 www.bruunhjejle.dk
Fra: Erik Ribsskog
[mailto:eribsskog@gmail.com]Sendt: 28. marts 2010 03:31
Til: Henrik Wedell-Wedellsborg
Emne: Testamente etter min mormor Ingeborg Ribsskog f. Heegard,
(barnebarn av Anders Gjedde Nyholm og niese av Holger baron Adeler)Hei,
jeg
har kontaktet dere hos dansk adelsforening, et par ganger, men jeg har vel ikke
sendt dere noen dokumenter.Min
mormor Ingeborg Ribsskog f. Heegaard, fortalte meg at hennes oldemor, Maren
Gjedde, var fra en fin, gammel dansk uradel-familie.Men
jeg leser på Thisted museum sine nettsider, og der står det at Maren Gjeddes
far, Anders Christensen Gjedde, var en 'bondesøn'.Så
jeg klarer ikke å spore de tilbake til Ove Gjedde, enda Maren Gjedde og L.C.
Nyholm sin sønn, Anders Gjedde Nyholm, jo ble øverstkommanderende general, i
Danmark, i mellomkrigstiden.Min mormors far, mistet jernverket i Frederiksværk, til en svoger, og de
flyttet til Tyrol, og hennes far ble agent for to store, tyske firma, (samtidig
som hennes morfar var øverstkommanderende general da).Jeg
lurer på om dette var gunstig, 2. verdenskrig tatt i betraktning, hvis disse
var 'falske Gjedder'?Vet
dere noe mer om disse var etter Ove Gjedde?Dessuten,
så var min mormors tante, Magna Dorothea Nyholm, gift med Holger baron Adeler.De fikk ingen barn, så min mormor, Ingeborg Ribsskog f. Heegaard, og hennes to
brødre i Danmark, Anker og Louis Heegaard, arvet baron-paret da.Ble så min mormor og henne to brødre baronesser og baroner da, siden de vel var
de eneste som arvet?(Jeg ser du er baron selv, så du kjenner kanskje reglene).
Min
mor fikk arven etter Magna og Holger Adeler, (som min mormor kaller han i
testamentet), satt inn i et hus i Larvik, av min morfar, Johannes Ribsskog, så
hun ble kanskje baronesse da.Og jeg er hennes eldste barn.
Og dette var jo en dansk baron-tittel, selv om Cort Adeler, som Holger baron
Adeler stammet fra, opprinnelig var fra Norge.Kan
jeg være meldem hos dere da, siden min mor fikk arven etter Magna Adeler og
Holger baron Adeler?Jeg blir forfulgt av noe som kalles 'mafian' i Oslo, skjønner du, har jeg
overhørt, så jeg prøver å organisere meg litt.Vet
dere hva det kan skyldes, at baron-paret ikke fikk noen etterfølgere?Kan det ha vært sabotasje fra anti-nordiske krefter? (F.eks. falske Gjedder?).
Min mormor, som døde ifjor sommer, hadde en halv-fetter i Klampenborg.
Han sa at en 'Christoffer Gjedde' av Højriis, på Mors, hadde en tønne gull i
kjelderen.Den eneste Højriis-eier, som jeg kan tenke meg at det kan ha vært, på ha vært
Anders Christensen Gjedde, (for det var bare noen få Gjedde-eiere av Højriis).Han
hadde en tønne gull i kjelderen, og ga engang en mann en lusing, visstnok, for
ikke å ha tatt av luen.Så
han var nok ingen snill mann.Kan han ha vært 'jødisk' spion, og fått en tønne gull av
'jødene'/Rockefeller/Rotchilds, for å ødelegge Danmarks forsvarsevne, gjennom
sine etterkommere?Hvem
vet.For
at en Anders Christensen Gjedde, som hos Thisted museum sine nettsider, (som
har kopiert fra Årbok for Thy og Mors, fra 1970 mener jeg det var), skriver at
'gamle-Gjedde', Anders Christensen Gjedde, var 'bondesøn'.Også sier min nå avdøde mormor sin halv-fetter i Klampenborg, at sammen
'bondesøn' hadde en tønne gull i kjelleren!Her
er det spionasje og falske Gjedder på høyt nivå, vil jeg si.Jeg sender uansett med min mormors testamente.
Hun skriver om et sølvkrus fra 1700-tallet, til en Lauritz Gjedde Nyholm, men
dette er politikeren fra venstre L.C. Nyholm, som fikk Maren Gjedde til kone.Så min mormor blander litt.
Jeg fikk forøvrig sølvkruset til min 34-års dag, av en eller annen rar grunn,
(uten at jeg hadde blitt fortalt om det på forhånd, min mormor trykket bare
kruset oppi bagen min).Men
i min mormors testamente, så står det at det kruset skulle min onkel Martin få.Så min mormor tullet litt.
Min
mormor hadde eldrebolig og liten formue, da hun døde, så huset min morfar kjøpte
forsvant, til forskudd på arv og reiser i Europa, mm.Enda
hennes far eide jernstøperiet i Frederiksværk, men de pengene ble nok tapt.For
jeg har ikke fått et øre i arv etter henne, (eller fine malerier), enda hun
døde ifjor sommer, av min tante Ellen Savoldelli f. Ribsskog og onkel Martin
Ribsskog, (Ingeborgs barn), som fikk boet.Enda min mor døde i 1999, så jeg burde ha fått en god slump av hennes del.
Men så ikke, enda jeg er arbeidsledig, og sliter med å få jobb, som flykning i
England, siden jeg har en arbeidssak mot ICA i Norge og Bertelsmann/Microsoft i
England.Så det er noe som er helt klin-kokos, som vi sier i Norge, her.
Men dere svarer kanskje ikke nordmenn hos dere.
Vi har ikke noe adelsforening i Norge, skjønner du, og min mormor sa at 'de
tyske Løvenskjold og de, ikke var noe fine', så de vil jeg ikke kontakte, (for
å tulle litt).Men
men.Det
er litt merkelig av vår norske adel Adeler, dro til Danmark, og nå er det
eneste som er igjen Zytphen-Adeler, som bare er Adeler i navnet, hvis det er
flere igjen av de.Er det noe dere har i maten i Danmark, som gjør at disse norske adelige dør ut
hos dere?Jeg bare lurer, håper dere kan svare eventuelt.
Jeg
sender ihvertfall min mormors testamente, så kan dere i det minste se at dette
ikke er noe jeg finner på, om ikke annet.Mvh.
Erik Ribsskog
-
Skolen jeg gikk på, Berger skole, skal legges ned. Jeg håper ikke at dette er noe hevn fra Arbeiderpartiet, fordi at jeg lager den bloggen her, f.eks.
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3599629.ece
PS.
Vi kan se at Berger-elevene vil savne å ha et eget fjell i skolegården.
Og det var det fjellet, som jeg klatra opp, da jeg skulle intervjue vaktmester Bullen, (av engelsk slekt), for skoleavisa, på begynnelsen av 80-tallet.
(For jeg var ikke så kjent på Øvre).
Men jeg ble fort varm i trøya, på Berger, selv om jeg hadde gått 1. og 2. klasse, på Østre Halsen og Torstrand skole, i Larvik.
For jeg hadde mye slekt på Berger.
Og jeg hadde vært på Bergeråsen og Sand, i mange ferier.
Og jeg huska jo fortsatt at jeg hadde bodd på Bergeråsen, før jeg flytta til Larvik, da foreldra mine ble skilt, da jeg var tre år gammel.
Og jeg ville hele tida tilbake til Berger, faktisk, og faren min og familien hans, (spesielt farmora mi kanskje), mens jeg bodde i Larvik.
Søstra mi var sånn at når hu grein, så ropte hun noen ganger ‘pappa’, istedet for ‘mamma’.
For mora vår var litt kald da.
Men men.
(Hvis det ikke var noe mora mi fikk henne til da, for jeg tror at søstra mi egentlig pleide å grine ‘mamma’, unntatt den ene gangen.
Det var vel jeg som var minst glad i mora vår, og som var mest faren min sitt barn vel, av oss to.
Men men).
PS 2.
Her er mer om dette:
PS 3.
Og de skoleavisene, de måtte vi selge selv.
Og jeg løste det på den måten.
At, jeg besøkte jo mora mi, i Larvik, hver 3. eller 4. helg.
Og da måtte jeg ta buss og tog selv.
Og det tok lenger tid enn 50 minutter, som det stod at det tok å kjøre til Oslo.
Så Berger er vel kanskje litt nærmere Oslo enn Larvik da.
Men men.
Og da, mens toget var mellom Holmestrand og Tønsberg.
Eller mellom Skoppum og Tønsberg, kanskje.
Så begynte jeg å gå rundt i toget, og selge skoleavisa.
(Fra Berger skole, som sikkert ingen av de på toget visste hvor var).
Og da solgte de skoleavisene som varmt hvetebrød, husker jeg.
Jeg bare spurte om, ‘skal du kjøpe skoleavisa?’.
Og det ville nesten halvparten, vil jeg si.
Ihvertfall ganske mange.
Så sånn var det.
Men men.
Bare noe jeg kom på.
-
Jeg sendte en ny e-post til Sykehuset i Østfold, angående dødsattest etter min mor, Karen Ribsskog
Google Mail – Påminnelse/Fwd: Dødsattest for min mor Karen Ribsskog
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Påminnelse/Fwd: Dødsattest for min mor Karen Ribsskog
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Fri, Apr 9, 2010 at 11:14 AM
To:
Postmottak Sykehuset Østfold <Postmottak@so-hf.no>
Hei,takk for svar!Jeg bor i England nå, og min adresse er:Erik RibsskogFlat 35 Leather LaneLiverpoolGB-L2 2AEStorbritanniaIgjen takk for at deres hjelp med dette!Mvh.Erik Ribsskog
2010/4/9 Postmottak Sykehuset Østfold <Postmottak@so-hf.no>HeiDokumentene du etterspør er klar for avsending, men vi
trenger en postadresse å sende de til. De vil bli sendt så fort vi har mottatt
adressen.MvhVibeke SognsaksarkivSykehuset Østfold HF
Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]
Sendt: 4. april 2010 16:05
Til: Postmottak Sykehuset
Østfold
Emne: Påminnelse/Fwd: Dødsattest for min mor Karen
RibsskogHei,
jeg kan ikke se at jeg har mottatt noe svar på denne e-posten, så jeg
sender en påminnelse om dette.Håper dette er i orden!Mvh.Erik Ribsskog———- Forwarded message ———-
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>Date:
2010/3/15
Subject: Dødsattest for min mor Karen Ribsskog
To: postmottak@so-hf.noHei,
er det mulig å få en dødsattest, for min mor, Karen Ribsskog, som døde på
Moss sykehus, høsten 1999?En lege i Helgeroa, (Dr. Næss), trodde visst at hun tok selvmord.Men jeg fikk opplyst at det var brystkreft, som ble oppdaget i 1998,
året før hun døde, og hun gikk jo og fikk behandling, på radiumhospitalet i
Oslo, var det vel.Så sånn var det.For min onkel, Martin Ribsskog, fikk meg til å gå til han legen i Helgeroa,
da jeg var på flukt fra noe de kaller 'mafian', i Oslo, (enda jeg aldri har vært
kriminell, jeg var bare butikksjef i Rimi).Og han legen var min mormors fastlege.Så skulle de ha det til at jeg var paranoid da, og skrev i min journal,
at min mor tok selvmord, (eller legen skrev noe sånt som dødsårsak
suicid(?)).Så jeg skulle gjerne ville hatt en dødsattest.Jeg synes også at mora mi så så fæl ut.Vi tre barna hennes hadde jo vært å besøkt henne, to-tre dager før hun
døde.Men da så hun ikke så ille ut.Men søstra mi ville at vi skulle kjøre ned til Moss sykehus, den dagen
etter at hun døde.Og da så hu helt fæl ut, som om hun var blitt torturert, og hu så ut som at
hu hadde blitt hundre år eldre, på noen få dager.Jeg har også ringt Moss sykehus om dødsattest, for et par år siden, men
ikke fått noe svar.Personalet der, så ut som skremte høns, vil jeg si, da jeg og søstra mi
dukka opp på Moss sykehus, dagen etter at mora mi døde.Så jeg tror det var noe galt rundt min mors død, vil jeg si.Søstra mi kjøpte bare en gråstein til gravstein og, og hu kremerte bare
mora vår, så ble ikke gravlagt.Så morskjærligheten til søstra mi var kanskje ikke så stor.Søstra mi ordna med begravelsen siden jeg var travel Rimi-butikksjef.Håper det er mulig å ordne dette!Mvh.
Erik
Ribsskog
-
Jeg sendte en ny e-post til Tingretten i Follo
Google Mail – Påminnelse/Fwd: Skifte etter Karen Margrethe Ribsskog
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Påminnelse/Fwd: Skifte etter Karen Margrethe Ribsskog
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Wed, Apr 7, 2010 at 3:35 PM
To:
"Follo tingrett (postmottak)" <follpost@domstol.no>
Hei,ja, jeg vil jo gjerne ha offentlig skifte, så vennligst sendt faktura.Mvh.Erik Ribsskog2010/4/7 Follo tingrett (postmottak) <follpost@domstol.no>Jeg har ikke glemt det, men har hatt det veldig travelt,
i tillegg til at kontoret har vært stengt i forbindelse med påsken. Jeg
har oppfattet at du begjærer offentlig skifte etter din mor som døde i
1999. Som tidligere opplyst må en dommer se på din begjæring. Det er
normalt ikke adgang til å åpne offentlig skifte når mer enn 3 år er gått etter
dødsfallet, men hvis det finnes sterke rimelighetshensyn, kan en slik begjæring
tas til følge. Imidlertid må de formelle vilkårene være oppfylt. Et
av disse er innbetalting av sikkerhetsstillelsen på kr. 21.500,-. Det
gjøres spesielt oppmerksom på at kostnadene ved offentlig skifte som regel blir
høyere enn dette. Det er den som begjærer som står ansvarlig for
omkostningene, eventuelt dødsboet. Idet det er såpass lenge siden
arvelateren døde, må en gå ut fra at det ikke finnes bankkonto i avdødes
navn. Du vil derfor få tilsendt faktura på kr. 21.500,-. Når denne
er betalt, vil begjæringen legges til dommer for vurdering av om offentlig
skifte skal åpnes. Hvis din begjæring ikke blir tatt til følge, vil
innbetalt beløp bli tilbakeført deg.Vennligst
bekreft at faktura skal sendes deg.
Med vennlig hilsen
Britt Bergman Johansen
Follo
tingrett
telf. 64 00 30 00
—–Opprinnelig melding—–Sendt: 4. april 2010
16:51
Til: Follo tingrett (postmottak)
Emne:
Påminnelse/Fwd: Skifte etter Karen Margrethe RibsskogHei,
jeg kan ikke se at jeg har mottatt noe svar på denne e-posten, så jeg
sender en påminnelse om dette.Håper dette er i orden!Mvh.Erik Ribsskog
———- Forwarded message ———-
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>Date:
2010/3/18
Subject: Re: Skifte etter Karen Margrethe Ribsskog
To: "Follo
tingrett (postmottak)" <follpost@domstol.no>Hei,
ja, jeg vil ha offentlig skifte, for jeg synes det ser ut som at søstra
mi har grabbet til seg noen fine og verdifulle smykker som hun ikke sagt noe
fra om til meg.Og da kan jeg også få tak i papirer hos Labo, i forbindelse med skifte
etter min mormor, som døde ifjor sommer, som jeg nå ikke få tak i, siden min
søster står som ansvarlig på skifteattesten etter min mor, og jeg har ingen
mer kontakt med min søster etter at hun ikke ville være venn med meg på
Facebook etc., for et par år siden.Så jeg vil gjerne begjære offentlig skifte her, for å finne ut hva
som har foregått.Mvh.Erik Ribsskog2010/3/18 Follo tingrett (postmottak) <follpost@domstol.no>
Det
vises til mailer sendt oss. Ifølge skifteloven § 85 bortfaller retten
til å kreve offentlig skifte når det er gått mer enn 3 år siden arvelateren
døde. Det heter også i samme lov at tingretten kan ta et bo til
offentlig skifte etter treårsfristen hvis sterke rimelighetsgrunner taler
for det. Generelt kan opplyses at før offentlig skifte åpnes, må det
stilles
sikkerhet for skifteomkostningene. Hvis du fastholder din
begjæring, må altså først retten bestemme at det her kan tas til føgle, og
det neste at sikkerhetsstillelsen på
kr. 21.500,- er innbetalt. Det
vil bli utstedt faktura på sikkerhetsstillelsen som vil bli sendt deg når
retten har bestemt at offentlig skifte skal åpnes. Du bes grunngi din
begjæring om offentlig skifte hvis du fastholder begjæringen.Vi har
vært gjennom vårt arkiv og kan ikke finne noe dokument fra LABO.Med
vennlig hilsen
Britt Bergman Johansen
Follo tingrett
telf. 64 00 30
00
-
Noen i Drammen søker på ‘+”Linda Moen “+lærer’, på Google. Det får meg til å lure på om det har foregått noe rart på Berger skole. Hvem vet. Hm
PS.
Linda Moen, (til venstre på bildet under), jobber på Berger-puben og i kriminalomsorgen i Drammen.
Er hu politi da tro?
Hm.
Hvem vet.
Hu var ihvertfall støtt litt sånn små-ekkel mot meg, under skolegangen, husker jeg.
Vi gikk i samme klasse i ni år vel.
Fra 3. til 9. klasse, og to år på videregående vel.
Hun pleide noen ganger bare å se på meg, og le av meg, med en rå latter.
Kanskje fordi jeg så så ung ut for alderen?
Og ‘forelska i læreren’, med the Kids, var favorittlåta, når vi spilte musikk i friminuttene, husker jeg.
Kanskje hun og Allum hadde noe på gang?
Eller rektor Borgen?
Hvem vet.
Vi får se.
Hun Martha gikk i klassen over meg, husker jeg, og virka mer sympatisk, enn Linda Moen f.eks.
Men jeg kjente ikke hu så bra da.
Men fetteren min Ove pleide å synge en sang som het ‘Sitter her på trappa og venter på a Martha’, (med Vazelina Bilopphøggers).
Når han var på besøk fra Son, hos farmora mi på Sand.
Så kanskje det var noe med Martha Haugen?
Hva vet jeg.
Ove er en rundbrenner av dimensjon, (som man kan se eksempler på, i avstemningen på bloggen nå), og faren hans hadde et bra nettverk også, for han var jo kjent som ‘Pruppen’ på Berger, så kanskje de tulla?
Hvem vet.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:
http://svelviksposten.no/kultur/smias-nye-smeder-1.3090833
PS 3.
Hu er visst også tremenningen eller firemenningen min, hun Linda Moen, (fortalte faren min meg en gang).
Og hun pleide å hente sagflis til kaninen sin, i silo’n, som hørte til trevarefabrikken til familien min, (Strømm Trevare).
Og hu pleide å være på verkstedet en stund da, sammen med faren sin.
Mens jeg var i huset til farmora mi Ågot, like ved.
Og ikke ville gå ut, og møte min plageånd fra klassen da.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Kanskje jeg skal ringe henne, og høre om noe ‘slektforsknings’?
Det hadde kanskje passa.
Vi får se.
PS 4.
Jeg tenker på det, at fetteren min, Ove Olsen.
At han sang på den sangen, ‘sitter her på trappa og venter på a Martha’.
Det kan ha vært noe med den gangen, som mora mi tok meg med til politistasjonen i Larvik.
Da jeg var rundt åtte år gammel.
Og da den politistasjonen lå nedafor Jegersborggate der.
(Og ikke bort mot Mesterfjellet, (eller hva det heter), hvor politiet i Larvik holder til nå, i nærheten av alkisene).
Men men.
For da måtte jeg sitte på trappa, til politistasjonen i Larvik, i bortimot en time, mens mora mi var inne der.
Jeg lurer på om det her kan ha vært våren 1979.
For det var ikke så kaldt, og vi hadde bodd en stund i Larvik, så det var nok ikke i 1978.
Så det var vel noen måneder før jeg flytta til faren min.
Og da, så kan kanskje det ha vært noe illuminati-nettverk, eller sionist-nettverk, eller mafia-nettverk, på den politistasjonen.
(Som kriga mot norske/blonde).
Også har onkelen min, Runar Mogan Olsen aka. Pruppen, fra Sand/Berger.
Han var med i det samme nettverket, som mora mi og politiet i Larvik.
Og så prøvde de å drepe meg, sommeren etter, i Jugoslavia, da Ove, fetteren min, ble programmert til å prøve å dytte meg ut fra colusseumet i Pula, (som jeg har skrevet om i avstemningen om fetteren min).
Og Runar hadde sikkert programmert Ove, til å synge den ‘sitter her på trappa sangen’ også, for å gjøre narr av meg.
En purk i Larvik, uten uniform, kom ut og kikka på meg, mens jeg satt der.
Men jeg tenkte det var noe viktig da, siden mora mi skulle til politiet, så jeg bare satt der.
Så sånn var det.
Så jeg tipper at fetteren min Ove, og onkelen min Runar Mogan Olsen aka. Pruppen og politiet i Larvik, og mora mi, antagelig må ha vært i noe illuminati-nettverk.
Antagelig noe sånt.
At mora mi ikke klarte å styre/drepe meg i Larvik, men sendte meg til Berger for å få min fars familie til å gjøre det.
Når de merka at jeg fikk blondt hår, og at jeg ikke var som en slave, men hadde min egen vilje.
Så sånn var nok det.
Noe sånt.
Vi får se.
-
Problemer på Torstrand skole
Nå husker jeg at jeg syntes at lærerinna vi hadde i tredje klasse, på Torstrand skole, var så lite hyggelig mot meg.
Og jeg har prøvd å komme på hva det kan ha kommet av.
Det var to episoder som skjedde spesielt.
Den ene var vel på slutten av andre klasse kanskje.
Jeg gikk til skolen som vanlig.
Gjennom Jegersborggate, og ned Herregårdsbakken, forbi fjellet hvor de skriver når de danske og norske kongene har vært i Larvik.
Forbi Herregården, og det rare bedehuset, hvor jeg var med en gutt, som mora mi kjente, et par ganger, og hvor de talte i tunger.
Og forbi fengselet.
Så er det en hekk der, på grensen til skolegården.
Også stod det en tredjeklassing, eller noe, og spærra inngangen til skolegården.
Det var bare en smal inngang, i en hekk, eller mellom noen trær.
Og han ville ikke la meg komme inn i skolegården, og inn til timen da.
Og det var like før det ringte inn.
Jeg var ikke så våken, og var litt på bånn kanskje, av en eller annen grunn.
Mora mi var ganske streng så, og stefaren min også.
Så jeg gikk bare hjem igjen.
Og der var mora mi og bestefar Johannes, faren til mora mi.
Og da kjørte bestefar Johannes meg ned til skolen, og prata med frøken og kanskje med rektor og, for alt hva jeg vet.
(Johannes Ribsskog, var jo grandnevø av den kjente Bernhof Ribsskog, som hadde laget normalplanen for grunnskolen.
Så de lærerne på Torstrand skole, de gikk jo nesten inn i sjokk, virka det som).
I friminuttet, så skulle lærererne ha meg til å gå rundt med de, og leite etter han synderen da.
Men de spurte om jeg ville bli med, (de turte ikke å beordre meg), men jeg sa nei.
Dette var en streng skole, hvor man aldri fikk lov å sitte inne i friminuttet.
(Vi måtte også stille opp på to rekker, før vi gikk inn i timen.
Og hvis vi skulle gå til et annet klasserom, så måtte vi stille opp igjen, og marsjere på to rekker da.
Og i 3. klasse, så var hu lærerinna så lite hyggelig mot meg, så jeg ble beordret av henne, til å gå bakerst, sammen med bråkmakerne, eller ‘bråkmakerne’, da.
Eller de artige folka, som ikke tok den her kadaverdisplinen så alt for alvorlig.
Enda i første klasse, på Østre Halsen skole, og i andre klasse, da vi hadde ei annen lærerinne, så var jeg den flinkeste i klassen, mer eller mindre, ihvertfall.
Men vi fikk ny lærerinne i 3. klasse, og hu syntes jeg det virka som at gjorde meg til et mål, for lite hyggelig behandling.
Så det var ikke akkurat med tungt hjerte at jeg flytta til faren min, et par måneder ut i tredje klasse.
Jeg protesterte på den måten, at jeg ikke tømte hylla mi, bakerst i klasserommet, men lot alle Larvik-tingene ligge igjen der.
Så fikk jeg heller nye ting på Berger skole.
Så sånn var det.
Så hvis noen så at det lå igjen ting etter meg, på Torstrand skole, så var det med vilje, for at jeg ville protestere mot hu nye lærerinna.
Det var derfor jeg ikke sa fra til noen der om at jeg skulle bytte skole.
Men jeg var hos min kamerat, i Larvik, Frode Kølner, på besøk, 17. mai, et og et halvt år etter at jeg byttet skole.
Og da fikk jeg fri en dag før, på Berger.
Og da var jeg med Frode Kølner på skolen, 16. mai, på Torstrand skole.
Og da var jeg med den gamle klassen min en dag da.
Men da hadde de vel fått tilbake hu gamle lærerinna igjen, fra 2. klasse, hvis jeg skjønte det riktig.
Men jeg tulla visst litt for mye, for jeg var vant til Berger skole.
For en av gutta fleipa så mye med meg, en som het Kai.
Så skulle jeg tegne noe på tavla, så skreiv jeg at det var Kai.
Og da fikk jeg kjeft av frøken da.
Noe som vel ikke var noen overraskelse, siden dette tross alt var Torstrand skole, med streng disiplin.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på).
Det var som i Danmark, tenker jeg.
Skolen ligger jo i Kristian Fredriksvei.
Og i dansketida, så ble jo Norge styrt fra Herregården mindre enn et steinkast fra skolen.
Så det var kanskje noe dansk disiplin, som hang igjen i veggene der fra dansketida, eller hvor lenge det hadde vært skole der.
Eller kanskje det var noe som hadde smittet over fra fengselet i nabobygningen.
Hvem vet.
Men han synderen da, han fant meg i friminuttet, og bønnfalt meg om å ikke si at til noen at det var han som var synderen da, som lærerne leita etter.
Og jeg syntes det ble for mye sirkus og spetakkel.
Så jeg sa ikke noe.
Jeg hadde ikke trodd at bestefaren min skulle være hos mora mi.
Mora mi hadde vel ikke lagd et så stort spetakkel ut av det.
Men bestefaren min nevnte kanskje Bernhof Ribsskog og normalplanen for grunnskolen da, for rektor, eller noe.
Hvem vet.
Det ble ihverfall et skikkelig stort sirkus ut av det hele.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Den episoden, som jeg forklarte om ovenfor.
Det kan ha vært en slags illuminati-test av meg, tenker jeg på nå.
For det virka som for meg, husker jeg, at mora mi, mormora mi og morfaren min og søstra mi.
At de satt opp sånne plott, eller stunt, (som onkel Martin sier), mot meg.
I Nevlunghavn en gang, virka det sånn.
De fikk søstra mi til å lure meg til å ta et sånt siv mot leppene, som gjør vondt, en gang jeg var nedfor av mas fra mormora og mora mi da.
Og mormora mi hadde innprenta i meg, at jeg ikke skulle sladre da.
Og jeg sladra ikke på søstra mi da.
For jeg visste hvordan mormora mi var.
Det var som om hu fant på grunner til å kjefte på meg.
Og det på skolen, kan ha vært at hu brukte illuminati-nettverket sitt da.
For å sjekke om jeg sladra.
Men så kanskje de ble redde for meg.
Siden jeg var for norsk, eller tøff, eller noe.
Og kanskje det var derfor at de sendte meg til faren min, for å bo der.
Hvem vet.
Det var ihverfall noe jeg tenkte på som en mulighet nå da.
Hvem vet.
Vi får se.
Så sånn er det.
-
Min avdøde mor, Karen Ribsskog, sin andre fetter i Danmark, Thomas Heegaard, er direktør hos Walt Disney
http://www.plaxo.com/directory/profile/214749488020/a08bc593/Thomas/Heegaard
PS.
Jeg sendte også en e-post til denne ‘halv-fetteren’:
Google Mail – Hei Thomas/Fwd: Hei Steffen,
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Hei Thomas/Fwd: Hei Steffen,
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Thu, Mar 25, 2010 at 12:07 PM
To:
thomas.heegaard@disney.com
Hei,jeg har ikke klart å få tak i din bror, så jeg prøver å sende en kopi av denne e-posten til deg også.Jeg er barnebarn av din tante Ingeborg Ribsskog.Vi var begge i Ingeborgs 85 årsdag, i Nevlunghavn, i 2002.Jeg er han som da nettopp hadde sluttet som butikksjef i Rimi, (grunnet at jeg ble tullet med der), for å begynne å studere data på HiO, i Oslo.På forhånd takk for eventuelt svar!Mvh.Erik Ribsskog
———- Forwarded message ———-
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>Date: 2010/3/25
Subject: Hei Steffen,
To: she@topdanmark.dkbeklager at jeg skriver så mange e-poster.
Men det er noe problemer i familien, forstår du.Din tante, (min mormor), Ingeborg, døde jo ifjor sommer.Jeg har fortsatt ikke fått et øre i arv etter henne, Ellen og Martin tuller.Enda min mor, Karen, (din kusine), døde jo i 1999.Jeg leste i min mormors testamente, at hennes tante, var gift med Holger baron Adeler.Har du hørt noe om dette?Arvet også dere i Danmark, etter baron Adeler?Jeg mener at alle som arvet baron-paret Adeler, da ble baroner.Vet du noe om dette?Jeg har overhørt i Norge, at jeg er forfulgt av 'mafian', men får ingen hjelp av politiet.Er du i noe illuminati, eller lignende, og tuller med meg?Bare lurer.Det var som kjørte Rover, var det ikke?(Vi var i min mormors bursdag, i 2002, stemmer ikke det?, hennes 85 års dag vel?).Hvordan går det med din mor, var det hennes om het Unse, (det var vel min mormors svigerinne).Jeg fikk alle papirer etter Anders Gjedde Nyholm, (din oldefar vel), og hans bror Didrik Galtrup Gjedde Nyholm, på 80-tallet, men Ingeborg, skulle ha de tilbake, sa min far og de, og de forsvant fra min farmors hus, hvor jeg disponerte noe plass, for det var nesten som mitt barndomshjem, for min farmor og farfar nesten adopterte meg, for min mor Karen, og min far Arne Mogan Olsen, avstøtte meg, må man vel si, og ville ikke bo samme med meg.Men men.Jeg har drevet med litt slektsforskning, som du kanskje skjønner.Jeg klarer ikke å spore Anders Gjedde Nyholm, Maren Gjedde og Anders Christensen Gjedde, tilbake til Ove Gjedde.Vet du hvem min mormors halv-fetter i Klampenborg er.Er han i Nyholm-familien?Han sa at en Gjedde hadde en tønne gull i kjelderen, men jeg leste på Thisted museums nettsider, og der stod det at Maren Gjeddes far, Anders Christensen Gjedde, var bondesønn.Din farfar, var vel han som mistet jernstøperiet i Fredriksværk, og bodde et år i Tyrol, og så ble agent for to store tyske firma i København, før krigen.Ingeborg ble nesten sint, hvis jeg spurte om hennes far, din farfar, var han veldig streng?Håper du har tid å svare, og gratulerer med tittelen årets kommunikasjonssjef, i Danmark, som jeg så på nettet at du fikk, for et par år siden.Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Steffen og Thomas er visst ikke mine halv-fettere, de er visst mine halv-onkler:
