johncons

Stikkord: Karen Ribsskog

  • Noen lurer på hva mora mi hadde sagt, siden jeg meldte meg ut av statskirken

    Hva ville moren din sagt?

    Du frykter ikke nå at du kommer til Helvete?

    https://johncons-blogg.net/2010/01/na-har-jeg-meldt-meg-ut-av-statskirken.html

    Mora mi ville ikke ha sagt noen ting, tror jeg.

    Mora mi gjorde alltid så mye dumt, så hu var alltid flau, vil jeg si.

    Noen eksempler:

    – Hu rømte til København, og ble etterlyst i avisa.

    – Hu satt seg på fanget mitt, da jeg var sånn 11-12 år, og vrikka på rompa, mens mannen hennes Arne Thomassen, også satt i stua, i Jegersborggate.

    – Hu lot en italiener ligge ved siden av meg og søstra mi, på ferie, da vi var 13-14 år.

    En som begynte å klå meg på rumpa, da jeg la meg imellom han og lillesøstra mi.

    – Hu gikk og vrikka på rumpa, foran meg og Petter og Christian Grønli, når jeg tok med de til Larvik, en gang rundt 1981, kanskje.

    – Hu gikk med greiner i håret, en gang jeg og søstra mi var på besøk hos henne i Tønsberg, som 16-17 åringer kanskje.

    – Hu var ofte på sinnsykehus, og vi måtte alltid legge oss klokka 20, livet var som en krig da.

    – Hu var verdens værste kokk, og kjøpte mest bare lungmos osv., som hu ikke spiste selv.

    – Jeg og søstra mi måtte alltid ta oppvasken, fra vi var 5-6 år gamle.

    Jeg vet ikke hvor lenge jeg skal holde på.

    Men mora mi hadde ikke noe å si ovenfor meg, jeg flytta til faren min, da jeg var ni år gammel.

    Og fra jeg var tre år til jeg var ni år, så var jeg sur på henne, for at hu flytta fra Bergeråsen og faren min da.

    Så jeg var alltid faren min sitt barn, og jeg og mora mi, vi var liksom to uvenner da.

    Så jeg hadde ikke brydd meg om hva mora mi hadde sagt, for hu var ikke helt god i hue sitt, stakkars.

    Jeg kunne fortsatt i hele kveld og skrevet om mora mi.

    Og alt det gærne og slemme hu gjorde, men det orker jeg rett og slett ikke, det er slitsomt å tenke for mye på henne.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Hvem er du din f*slef*tte, som går inn sånn i vår familie?

    PS 2.

    Og på slutten av 70-tallet.

    Da tante Ellen var på besøk i Norge.

    Rundt 1977 kanskje.

    Da var vi i Nevlunghavn.

    Og da begynte bare jeg og søstra mi, å automatisk klage på mora vår, til tante Ellen.

    For mora vår var slem da, som vi syntes, husker jeg.

    Og bestemor Ingeborg og bestefar Johannes, de var vi ikke så på bølgelengde med.

    De var mer strenge og stive osv.

    Så vi kunne ikke klage på mora vår til de, da ville vi bare fått skjenn.

    Men det var så ille, så vi klagde til tante Ellen da, siden vi var i nød, må jeg nesten si, så ille var mora vår.

    Men da, så jekka mora vår ned tante Ellen, mener jeg å huske.

    Så mora vår må ha hatt noe på tante Ellen og, vil jeg si, som de tok på kamerset, eller noe, i 2. etasje.

    Mens jeg og søstra mi, satt pent rundt et bord, som vi måtte, i Nevlunghavn.

    Vi kunne ikke gå fritt rundt omtrent i Nevlunghavn.

    Man måtte vokte hver bevegelse man tok, og hvert ord man sa, hos min mors foreldre, da jeg var barn.

    Mens hos min fars foreldre, så var det mye mer fritt, så det var omtrent det eneste stedet det gikk ann å slappe av, vil jeg si, under min oppvekst.

    Så sånn var det.

  • Det her er fra Rollag, hvor farmora mi var fra. Det virker veldig norsk, men når de dyrker drager, så mener jeg de er djeveldyrkere

    PS.

    Så kan vi tenke på.

    Hva hadde Ågot på veggen?

    Hu hadde et egyptisk bilde, av noe solgud, eller noe, vel.

    Og ei negerdame, som var vanlig å ha på veggen, på 50-tallet vel.

    (Kanskje derfor søstra mi sa de var rasister).

    Og et bilde av noen kuer osv.

    Som så nesten likt ut, med hvis man så ut av vinduet, for der gikk det ofte noen kuer og gressa, eller beita, eller hva det heter, på andre sida av riksvegen.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Ågot prata også noe om å være snille mot kua, når jeg og søstra mi var små.

    Ågot pleide visst å la kua sleike på hånda, for det likte kua, for det smakte salt, sa Ågot.

    Så sånn var det.

    Og mora hennes pleide å rope, ‘kom kyra’, osv.

    Sa Ågot.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    PS 3.

    Rollag er bare 5-6 mil, fra Kongsberg, som vel kanskje er 4-5 mil fra Drammen.

    Noe sånt.

    Og Drammen, det er like ved Berger, og faren min og Haldis hadde vannsengbutikk i Drammen, og jeg var der ofte, også før jeg gikk på skole og jobba der.

    Men likevel, så tok aldri hverken faren min eller farmora vår, oss med til Rollag.

    Enda det bare var kanskje 10 mil unna Drammen.

    Og enda vi alltid dro på ferie til utlandet.

    Så det var litt snodig, synes jeg.

    Da jeg og søstra mi bodde hos mora vår, så pleide mora vår, (og stefaren vår, Arne Thomassen), ofte å ta oss med, på vinterferie, påskerferie osv., på forskjellige steder, på fjellet osv., i Telemark og sånn.

    Men faren min pleide alltid bare å dra til utlandet.

    Hvis det ikke var bryllup, eller noe, da.

    Men mora mi og Arne Thomassen, de kunne dra til landsbygda, enten på fjellet, eller Sørlandet, på ferie da.

    Så vi var ihvertfall på 2-3 ferier, hvor vi leide et sånt hus, på gårdstun da, og bodde der.

    En påske, husker jeg at vi leide et sånt kar-hus, eller hva det heter, som stod ledig, på et gårdstun, et sted, hvor utleierne holdt til i hovedhuset da.

    Og vi ungene, som var 4-5 år kanskje, ble spurt om vi var fra Oslo, av han gutten på gården da.

    Noe jeg forklarte at vi ikke var, vi var fra Larvik, sa jeg.

    Så sånn var det.

    Og en annen ferie, på landet, husker jeg og.

    Fra da vi var enda mindre vel.

    Med grinder og kukaker osv.

    Selv om jeg ikke husker hvor vi var.

    Og mora vår kunne ta oss med ut i skogen, rundt Larvik, for å plukke sopp.

    Og vi gikk stadig tur i skog og mark, spesielt rundt Nevlunghavn, hvor foreldra til mora vår bodde.

    Så mora vår lærte oss hva alle de forskjellige typene med bær osv. het, som vokste fritt da.

    Så sånn var det.

    Og som sagt hvilke sopptyper som var giftige, og hvilke som kunne spises.

    Og hva de forskjellige blomstene het osv. da, som vokste villt.

    Så det var ikke sånn at vi bare satt hjemme, da vi bodde hos mora vår.

    Spesielt før broren vår Axel ble født, så var vi ofte på søndagstur i skog og mark, enten med mora vår, i marka rundt Larvik, eller i Nevlunghavn da, hos foreldra til mora vår, som alltid gikk søndagstur.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    PS 4.

    Så når det gjelder besteforeldres oppvekststeder.

    Så har jeg bare vært på farfaren min sitt oppvekststed, Bergstø/Arnestø, i Holmsbu, på Hurumlandet.

    Men jeg har ikke vært på morfaren min sitt oppvekststed, i Leirsund eller deromkring vel, i Skedsmo.

    Og jeg har ikke vært på farmora mi sitt oppvekststed, oppe i Rollag, i Numedalen.

    Og jeg har ikke vært på mormora mi sitt oppvekststed, i Frederiksværk, i Danmark, (det største huset der vel), hvor faren eide en av de største fabrikker i Danmark, Dansk Jernstøperi, eller noe.

    (Men det siste er vel kanskje ikke så rart, siden Fredriksværk ligger i Danmark, og farmora mi skammer seg kanskje litt, siden faren gikk konkurs.

    Hvem vet.

    Selv om hu ble sur hvis man spurte om faren, og da sa hun på sitt myndigste som jeg har hørt, ‘min far?’.

    Så det var liksom nesten ikke lov å spørre om faren.

    Så sånn var det.

    De var nok ganske nærme, siden moren døde tidlig vel.

    Så sånn var nok det.

    De tro på ferie sammen til Sveits/Østerrike vel og Norge osv., var det vel, og Afrika(?)

    Noe sånt)

    Men min mormor rådet meg til å dra å se på slottet Højriis, på Mors, på Jylland, som hadde blitt forrandret mye, siden det postkortet jeg hadde av det slottet, ble tatt, som lå i et krus jeg fikk av mormora mi, som var en gave til en Lauritz Gjedde Nyholm vel, fra danskekongen.

    Så sånn var det).

    Og jeg har heller ikke vært på mora mi sitt oppvekststed, Stokmarknes.

    Men mora mi har prata om Stokmarknes og Vesterålen, mange ganger, og fortalt om hvor fint det var der, og de lengta nok tilbake dit, tror jeg.

    Noe sånt.

    Men Stokmarknes, er jo langt å dra, fra Larviksområdet.

    Så det skjønner jeg jo egentlig, at mora mi og Arne Thomassen, ikke tok oss med til Stokmarknes, og Nord-Norge, for det var nok for dyrt.

    Det var ofte sånn, at Arne Thomassen ikke hadde mer enn såvidt råd til å dra til Danmark osv.

    Søstra mi fortalte om en gang, at Arne Thomassen, bare hadde med seg en tusenlapp, til Danmark.

    Det var nok sommeren 1980, når de skulle døpe Axel i Danmark vel.

    Så fikk de ikke kjøpt bensin.

    Så var de på en bensinstasjon, kjempelenge.

    Til slutt så fikk de lov å veksle tusenlappen.

    Da var ikke jeg med, for jeg var i Jugoslavia, med faren min.

    Men men.

    (Hvor fetteren min Ove, nok ville ha dytta med ned fra Colusseumet i Pula(!), hvis jeg ikke hadde fulgt med på han).

    Men sommeren 1978, så var vi i Danmark.

    Men det var helt forskjellig å kjøre nedover til Danmark osv., med Arne-Thormod.

    For da fikk vi aldri lov å kjøpe noe omtrent, på bensinstasjonene.

    Mens, når jeg dro med faren min, til Jugoslavia, sommeren 1980, da fikk jeg masse penger, (eller ihvertfall tilsvarende 10-20 norske kroner, som var ganske mye på den tida her, for en ti-åring), som jeg kunne bruke på alle bensinstasjonene, som vi stoppa på.

    Så det var artig.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Men når vi kom til Tyskland, så ble Haldis og ihvertfall faren min sur på meg.

    Så de to og Christell, lå i en seng.

    Mens jeg lå i en seng for meg selv.

    Og da sa faren min det.

    (Siden vi bodde i et gammelt middelalderslott-hotell, var det vel).

    At jeg lå der hvor de kasta knoklene, etter å ha spist dyra, i gamle dager, da slottet var nytt.

    Så da tror jeg ikke faren min var noe glad i meg lengre.

    Og det tror jeg var på pga. han tyskeren på fergelejet, som ville at jeg skulle sprute vann på armen hans, for han hadde brannsår.

    Og sa ‘Waser’, ‘Waser’.

    Så tror jeg at Christell sa noe dritt om meg, som at jeg gjorde noe galt, til Haldis og faren min.

    For hun forsvant plutselig bort til bilen.

    Kanskje de ikke likte at jeg var snill mot han tyske mannen med brannsår over hele armen.

    Hvem vet.

    Noe var det nok ihvertfall, for jeg syntes det var litt ufortjent tyn, jeg da.

    Men det var nok en ferie for å bli kvitt meg, den Jugoslavia-turen, vil jeg si.

    Pga. det dyttingsforsøket til Ove, og faren min ville at jeg skulle gå rundt med Moskva OL t-skjorte, overalt.

    Noe som nok ikke var så populært i Jugoslavia.

    Men men, det er mye rart.

    Jeg husker forsatt at faren min og onkel Runar satt og planla, i huset til Ågot, den her Jugoslavia-turen/drapsforsøket på meg da, vinteren 1979/80.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

  • Søstra mi, skulle alltid ha det til, at jeg likte småjenter

    Det var ikke sant.

    Men det var noe søstra mi hadde fått inn i huet.

    Så det lurer jeg på, om f.eks. Haldis eller venninnene hennes, som var i noe Johanitterordenen, eller noe.

    At de har lest i kirkeboka, om hu fra Eggedal, som fikk en uekte sønn.

    Også har dem hørt at hu var nettopp konfirmert, og ikke fått med at hu ble konfirmert som 22-åring.

    Også tror dem at dette er noe som går i slekta, som en svakhet.

    Men nå visste det seg at det var altså hu fra Eggedal, som var 11 år eldre.

    Og mora mi var også sånn, at hu nok fikk en unge med barnevakten.

    Og farmora mi Ågot, hu likte ikke tøffe mannfolk.

    Så det må være på kvinnesiden i familien i såfall, at dem liker for unge gutter.

    Så her er det noe lurings, med at søstra mi og i noe miljø hun er i, har lest i kirkebøker, om noe som skjedde, for snart 200 år siden, og prøver å klistre noen merkelapper på meg, samtidig som hun kobler av hjernen sin.

    Så dette gjør meg forbanna, å tenke på.

    For Norge er ment å være en rettstat, fri for kristen sharia-aktig tulling med folks liv.

    Så her må de kristne, (som har drevet med sånt her), dø omtrent, vil jeg si.

    At de må bli skutt etter en landsvikdom, f.eks.

    Det håper jeg.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Hvis noen synes at det har blitt litt stille fra meg, i noen minutter nå, så er det fordi jeg driver å lager familietre igjen, denne gang med fem ledd

    familie tre

    PS.

    Min mors familie var veldig fin.

    Nok kanskje blant de beste i landet kanskje, hvis man ikke tar med de kongelige osv.

    Ihvertfall veldig bra, vil jeg si.

    Etter at jeg er ferdig med å lage denne, for meg selv, så kanskje jeg lager en for moren min, så kan folk se, at det nok blir et veldig fint familietre, hvis jeg får til det.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Sånn, nå lagde jeg et litt mer fullstending et.

    Men jeg mangler fortsatt foreldra til mora til farfaren min, Øivind Olsen.

    Men vi får se om jeg klarer å finne ut navna deres også, etterhvert.

    Vi får se.

    Her er mer om dette:

    familie tre

  • Jeg sendte en sånn Ribsskog-Adeler e-post til Rigsarkivet i Danmark







    Google Mail – Adelsbrev/Fwd: barontitel







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Adelsbrev/Fwd: barontitel





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Thu, Jan 14, 2010 at 10:37 PM





    To:

    ngb@ra.sa.dk



    Hei,

    mange takk for brev og kopi av to baron Adeler-adelsbrev, som jeg fikk i posten, i går!
    Det var veldig fint.
    Det jeg lurte på var, hvorfor fikk jeg også det baron Adeler-adelsbrev som gjelder for slekten Zypthen-Adeler, hvis jeg har forstått det riktig.

    Altså, jeg er jo etter han Johannes Emil Adeler.
    Altså, Holger baron Adeler var min mormors onkel, (eller fille-onkel da), siden baronesse Magna Adeler født Nyholm, var min mormors tante.

    Og baron-paret døde barnløse, og Holger baron Adeler, var enebarn.

    Derfor arvet min mormor disse, siden hun var deres niese.
    Og de hadde også to nevøer i Danmark, Anker og Louis, og min mormor da, som på den tiden, (i 1979), bodde i Nevlunghavn, i Norge.

    Og pengene ble satt inn i et hus, for moren min, Karen Ribsskog, i Larvik.
    Og jeg er min mors eldste barn, så da mener jeg, at da blir nok jeg baron Adeler, ja.
    Da må vi bli Ribsskog-Adeler, mener jeg.

    For det var også med en søster-datter, av baronessen/contessen, når det gjaldt Zythpen-Adeler.
    Så da mener jeg at når en niese kan arve en Wilhelm Conrad Adeler og bli Zytphen-Adeler, da kan også en annen niese arve Emil Johannes adeler, og blir Ribsskog-Adeler.

    Så mye tror jeg at jeg forstod av logikk, da jeg leste litt til forberedende ved UIO.
    Men men.
    Og vår familie var visst også i den gamle danske uradel-familie Gjedde ja, som du skrev i brevet ditt, det sa min mormor på telefon for et drøyt år siden.

    Og Gjedde var visst 'mye finere enn de tyske Løvenskiold osv., som kom nordover mye senere'.
    Så Gjedde må også ha kommet nordover da.
    Men spørsmålet er når.
    Men det forklarte ikke min mormor, og hun døde i sommer, så det var litt dumt.
    Så Ribsskog er nok minst like fint som Zytphen.
    Siden Ribsskog også er nordisk Gjedde uradel.

    Så da må vi få lov å være Ribsskog-Adeler, mener jeg.
    Ellers så blir det urettferdig ovenfor Ribsskog iforhold til Zytphen.
    Så da håper jeg at dere kan ordne opp i dette!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>


    Date: 2010/1/7
    Subject: Re: Adelsbrev/Fwd: barontitel
    To: "Nils G. Bartholdy" <ngb@ra.sa.dk>

    Hei,

    det var veldig bra!

    Bare du ikke gjør noe tull med de adelsbrevene, dvs. forfalsker de, eller noe, først så 🙂
    Bare tuller!
    Adressen skal være:

    Erik Ribsskog
    Flat 3
    5 Leather Lane
    Liverpool
    GB-L2 2AE
    Storbritannia
    Og husk ikke noe forfalskning nå!
    Bare fleiper 🙂

    Mvh.
    Erik Ribsskog

    2010/1/7 Nils G. Bartholdy <ngb@ra.sa.dk>

    Fotokopier af teksten i to adelsbreve vedrørende baron

    Adeler vil kunne sendes til Dem, hvis De oplyser Rigsarkivet om Deres

    postadresse.

    Med venlig hilsen


    Nils G. Bartholdy


    Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sendt: 3. januar 2010 06:27
    Til: Nils G.

    Bartholdy
    Emne: Adelsbrev/Fwd: barontitel

    Hei,

    jeg lurte på om det var mulig å få kikke på eventuelle adelsbrev, for

    Gjedde-familien, og eventuelle baron adelsbrev, for Adeler-familien, siden jeg

    har disse to familiene i slekta, og lurer på om jeg er baron Adeler, osv.

    (For det er vel ingen som tuller med sånne brev?).

    På forhånd takk isåfall, og beklager hvis det blir mye

    korrespondanse!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date:

    2009/11/26
    Subject: Re: barontitel
    To: "Nils G. Bartholdy" <ngb@ra.sa.dk>

    Hei,

    takk for svar!

    Jeg leste dette på Wikipedia, (om baroniet Rosendal):

    Selv om slottet og godset var for små for et baroni

    fikk Rosenkrantz sitt tittel i 1678 med en betingelse: bare sønner skulle arve

    tittelen

    http://no.wikipedia.org/wiki/Baroniet_Rosendal



    det er tydelig, at det ikke alltid er sånn, som du sier, at bare sønner arver

    barontittelen.


    Så jeg

    stoler ikke helt på deg, når dette gjelder dette med baron Adeler-tittelen og

    Gjedde-familien dessverre, jeg stoler nok mer på Wikipedia da, for å si det

    sånn.


    Mvh.


    Erik

    Ribsskog

    2009/11/26 Nils G. Bartholdy <ngb@ra.sa.dk>






  • På Wikipedia står det: ‘Onkel er en betegnelse på en bror av ens mor eller far. Mange kaller også foreldres søsters ektemann for onkel’

    Onkel er en betegnelse på en bror av ens mor eller far. Mange kaller også foreldres søsters ektemann for onkel.

    http://no.wikipedia.org/wiki/Onkel

    PS.

    Det står at ‘mange kaller også foreldres søsters ektemann for onkel’.

    Så da kunne min mormor ha kalt Holger baron Adeler, for onkel.

    Så man kan si at Holger baron Adeler, var min mormors onkel da, (og min mors grandonkel).

    Så sånn var vel det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Jeg sendte en ny e-post til Sentralsykehuset i Vestfold







    Google Mail – Forespørsel slektskapsforhold







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Forespørsel slektskapsforhold





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Wed, Jan 13, 2010 at 7:17 AM





    To:

    firmapost@siv.no



    Hei,

    takk for svar!
    Min mor het Karen Ribsskog og fødselsnummeret er 140648 38807.
    Jeg sender med kopi av fødselsattest, som viser at jeg er hennes sønn, og kopi av testament fra min mormor Ingeborg Ribsskog, som viser at jeg er min mors eldste barn.

    Mvh.
    Erik Ribsskog
    PS.
    Hvis dere fortsatt har en sjef som heter Ek, fra Drammen, så hils han Kenneth Ek, som flytta til Tønsberg, fra Drammen, som jeg såvidt kjente, gjennom søstra mi, og fra en gang jeg besøkte mora mi på Nøtterøy, og møtte han i Tønsberg sentrum da, på slutten av 80-tallet.

    Søstra hans hadde visst tatt selvmord sa søstra mi.
    Men det har jeg ikke tenkt å spørre mer om, det var bare noe jeg kom på, selv om jeg syntes det hørtes litt rart ut.

    Men men.

    2010/1/13 <firmapost@siv.no>

    Vedrørende innsyn i pasientjournal

    Vi har mottatt e-post fra deg hvor du ber om innsyn i opplysninger i din mors pasientjournal.

    En pasient kan be om innsyn i egen journal. Det følger av pasientrettighetsloven

    § 5-1. Det samme gjelder den som representerer pasienten gjennom en skriftlig fullmakt. Det er ikke dokumentert at du representerer din mor i saken og du kan derfor ikke få innsyn i hennes journal.

    Dersom pasienten er død har nærmeste pårørende rett til innsyn i journal, om ikke særlige grunner taler mot dette. Det vises til pasientrettighetsloven § 5-1 femte ledd.

    Dersom det er tilfelle i din sak, ber vi deg ta ny kontakt hit hvor du også oppgir din mors navn og fødselsnummmer og godtgjør at du er nærmeste pårørende

    Vår avgjørelse kan påklages hit innen fire uker jf pasientrettighetsloven § 7-4 jf § 7-1.

    Vennlig hilsen

    Halfdan Aass
    fagdirektør





    2 attachments

    img128.jpg
    1473K
    img134.jpg
    1125K




    PS.

    Her er vedleggene:

    img128

    img134

  • En gang var jeg nesten som en Tønsberg-kar

    tønsberg

    PS.

    Det siste året jeg bodde på Bergeråsen, så jobba jeg jo og gikk på skole, i Drammen, (skoleåret 1988/89).

    Og da var søstra mi sammen med en fra Åssida vel, i Drammen.

    (En som het noe med Per, eller noe, tror jeg).

    Så søstra mi var nesten like mye i Drammen som meg, enda hu gikk på skole i Sande.

    Og da, så hendte det at jeg var med søstra mi og festa med den gjengen hu kjente i Drammen.

    For jeg lurte på hvordan folk det her var.

    (Og de vennene til Pia, skulle absolutt ha meg med å bade, i innebadet i Drammen, på Bragernes der og, en gang, av eller annen merkelig grunn).

    En gang, så tok dem tannpasta under nesa mi, da jeg hadde sovna på en fest.

    Det var typen til søstra mi og noen kamerater av han da.

    (Og søstra mi var også der).

    Og da var det også en kar der, som het Kenneth Ek vel, som hjalp meg til leiligheten til Jan Snoghøj, på Gulskogen.

    Jeg satt på med moped, mens søstra mi gikk.

    (Jeg var helt lost, av alkohol og tannpasta under nesa).

    Så lå vi alle tre, i en dobbeltseng hos Jan Snoghøj, i Rødgata i Drammen, med klærna på da.

    Og Kenneth Ek lå i midten, tror jeg.

    Men men.

    Nei, søstra mi var det nok, antagelig, som lå i midten.

    Noe sånt.

    Jeg dansa også med søstra til Kenneth Ek, på en fest dem hadde, bare for moro skyld.

    Mens jeg hadde støvla sånn halvveis på, for jeg skulle vel enten gå eller så hadde jeg nettopp kommet.

    (Faren min kjørte meg dit, tror jeg, etter jobb på CC Storkjøp en lørdag vel.

    Og søstra mi hadde vel invitert meg.

    Det var jo det året jeg var russ, så jeg gikk på alle fester som jeg var invitert på, omtrent.

    Det var jo litt merkelig for meg, og feste sammen med søstra mi, og typen hennes fra Drammen, så det var sikkert derfor at jeg prøvde å sjekke opp noen jenter og, men det var vel ikke så mange på den festen.

    Også hadde lillesøstra til Kenneth Ek, også fest samtidig, tror jeg, i første etasje, og de slapp meg vel inn da.

    Så det var sånn det endte med, at jeg dansa med henne.

    Men det var bare for tull da, jeg dansa mens jeg subba rundt i noen vinterstøvler osv., så det var jo bare for tull da.

    Men jeg måtte vel si takk for at dem slapp meg inn, eller noe.

    Men jeg skjønner det hvis folk syntes at det var litt rart, at jeg dansa med lillesøstra til Kenneth Ek, men det var bare for tull.

    Det var vel sikkert fordi jeg syntes det var litt rart, å være på fest, med søstra mi og typen hennes, og ikke ha dame selv der.

    Det var sikkert derfor jeg begynte å oppføre meg sånn.

    Jeg skjønner ikke hvorfor de folka ville ha meg med å feste med dem uansett.

    Det må ha vært bare for å tulle med meg.

    Så sånn var nok det).

    Noe sånt.

    Men hu hadde visst tatt selvmord på 90-tallet, hu lillesøstra til Kenneth Ek, husker jeg at søstra mi sa en gang.

    Så sånn var det.

    Mer da.

    Jo, Kenneth Ek og dem flytta til Tønsberg, sa vel Cecilie Hyde, siden faren hadde fått jobb som sjef for sentralsykehuset i Vestfold.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Mora mi bodde jo på Nøtterøy.

    Og da jeg gikk det første året på NHI, i Oslo.

    Så var jeg jo på Geilo i jula, med faren min og Haldis og dem.

    Men NHI begynte ikke før rundt 10. eller 15. januar vel.

    Så jeg dro og besøkte mora mi, på Nøtterøy.

    Og da var det litt kjedelig hos mora mi, så da pleide jeg å dra inn til Tønsberg sentrum, noen ganger, med bussen da.

    Og da møtte jeg faktisk han Kenneth Ek der, en eller to ganger.

    Så da ble jeg med han og vennene hans, på noen sånne ungdoms-cafeer, eller noe, i Tønsberg sentrum da.

    Men jeg skulle liksom være kul Oslo-kar jeg da, så jeg prøvde å være litt overlegen.

    Men det var noen hyggelige jenter og sånn der, husker jeg, som han kjente.

    Og som lurte på hvor NHI lå.

    Og hvor Kjelsås var osv.

    Men, jeg likte meg ikke så mye hos mora mi.

    Og jeg hadde vel møtt ei dame, på Radio 1 Club, i Oslo, på nyttårsaften, like før.

    Så jeg var ikke så på sjekkern i Tønsberg akkurat.

    Og jeg gikk med en sånn litt døv boblejakke og bukse osv., for jeg prøvde ikke akkurat å imponere mora mi, og bruke de kuleste klærna mine.

    Så sånn var det.

    Så jeg dro ikke til Tønsberg for å late som at jeg var kul, egentlig.

    Jeg tror jeg kjøpte noe greier på Vinmonopolet, for noen folk i Tønsberg, siden jeg var 19, og Kenneth Ek var kanskje ikke fylt 18 enda, det er mulig.

    (Eller om det var sånn, at jeg ikke gadd å kjøpe det, likevel.

    Jeg husker ikke helt).

    Men jeg ble mye mobba av de som gikk i klassen min, og var seint i puberteten, så det er mulig at jeg kjente nok mer folk som var 1-2 år yngre, enn som var på min egen alder, gjennom søstra mi og Christell osv.

    Det bare ble sånn, av en eller annen grunn.

    For Christell og Pia, de mobba meg ikke, på samme måte som de i klassen osv.

    Kanskje fordi at Christell og Pia kjente meg bedre, enn mange av folka i klassen.

    Og Christell og Pia skjønte vel bedre grunnen, til at jeg ikke hadde så kule klær og sånn, under oppveksten, siden jeg bodde aleine, og ikke hadde noen mor eller storesøster, som hjalp meg med sånne ting da.

    Så sånn var det.

    Noe sånt.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Så her har vi faktisk et ‘mysteriums’.

    Hvordan ble søstra mi, som da bodde på Bergeråsen, og gikk på skole i Sande.

    (Bergeråsen ligger 3-4 mil unna Drammen, og Sande ligger vel drøye to mil unna Drammen).

    Hvordan ble søstra mi sammen med en kar fra Åssida, i Drammen, som til og med er på den sida, av Drammen, som er lengst fra Berger.

    For Berger ligger på samme sida, som Strømsø.

    Mens Åssida ligger på Bragernes-sida.

    Som riktignok er på samme sida, som Stenseth Terrasse, der søstra mi bodde, da hu var sånn 9-10 år vel.

    Noe sånt.

    Så enten så var det, at søstra mi ble sammen med han fra Åssida, det var enten noe som hang igjen fra Stenseth Terrasse, kanskje.

    (Men søstra mi hadde jo bodd to steder i Larvik, i mellomtida, pluss på Berger da, etter at hu bodde på Stenseth Terrasse).

    Ellers så var det noe greier gjennom Cecilie Hyde, (ei venninne av søstra mi, fra Svelvik), som kjente masse folk i Drammen.

    Men Cecilie Hyde kjente vel mest friker.

    Og han gutten som Pia var sammen med, han var mye mer soss enn frik, vil jeg si.

    Han gikk med O’Neil-klær tror jeg.

    Sånne sossete merkeklær da.

    Og hadde litt utstående ører, mener jeg å huske.

    Og var på søstra mi sin alder da.

    Og med i en gjeng, eller noe, vil jeg si.

    Dette var visst søstra mi sin første kjæreste, tror jeg.

    (Selv om sex-dagboka, som jeg fant på rommet til søstra mi, da jeg tok en razzia der, (av gammel vane, så pleide jeg å raide huset til Haldis, når dem ikke var hjemme, siden jeg var irritert, siden jeg måtte bo alene).

    Den tyda på at søstra mi var sammen med en i Svelvik, som hu hadde ‘hoppe av i svingen’-sex med.

    Men hu hadde også en lapp, som Christell hadde skrevet, hvor hun spurte om de skulle røyke, drikke og knulle gutter, på språkreise til Bournemouth, sommeren 1988.

    Så det er mulig at den sexdagboka, som søstra mi hadde, på rommet sitt, sommeren eller høsten 1988.

    Det er mulig at det kanskje var f.eks. Gry Stenberg sin sex-dagbok.

    Og at søstra mi tok vare på hemmelige lapper og sex-dagbøker, fra venninnene sine, for å bruke til utpressing, som om hu var noe ‘mafian’?

    Det er mulig.

    At den gjengen som søstra mi kjente, og hadde en kjæreste i, fra Åssida, at de var noe ‘mafian’, og at søstra mi også var medlem der?

    Det er mulig.

    Så er spørsmålet om søstra mi ble kjent med den her gjengen gjennom Cecilie Hyde, eller om hun ble kjent med de, siden hu bodde på Stenseth Terrasse, ved Krokstadelva vel, på begynnelsen av 80-tallet.

    Hvem vet.

    Dette er ihvertfall som et slags mysterium, mener jeg.

    Så det kan man lure på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Jeg sendte en oppdatering, til Tingretten i Larvik, angående om det er tull i testamentet til bestemor Ingeborg, angående forskudd på arv, til mora mi







    Google Mail – Oppdatering til Sorenskriver Jens Kr. Elstad/Fwd: Til Sorenskriver Jens Kr. Elstad







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Oppdatering til Sorenskriver Jens Kr. Elstad/Fwd: Til Sorenskriver Jens Kr. Elstad





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Mon, Jan 4, 2010 at 2:31 AM





    To:

    larvik.tingrett@domstol.no



    Hei,

    nå har jeg tenkt mer på det her, og hørt med de som nå bor i Jegersborggate 16, mine søskener og meg sitt barndomshjem i Larvik vel, selv om vi ikke bodde der under hele oppveksten akkurat.
    Men min morfar Johannes stod som eier av det huset, og det hadde blitt solgt, sa hun Sol, som bor der nå, for 200.000 over bordet og 50.000 under bordet, av min morfar Johannes.
    Så det var altså ikke min mor, Karen Ribsskog, som fikk de pengene, ettersom jeg skjønte det.

    For da dro min mormor og morfar til Spania, om vinteren, de neste vinterne.
    Min morfar Johannes Ribsskog, døde jo nede i Spania, vinteren 1984/85, var det vel, i Alicante, muligens, selv om Ingeborg aldri har vist oss graven hans.

    Men men.
    Så jeg lurer på om det samme skjedde i Hestehavna 10, for de ville ikke gi mora mi midler, men behandlet henne som umyndig, for det ble sagt at hun var sinnsyk da.
    Det er muligens pga. arven fra Hr og fru Adeler i Danmark, hvor hr. Adeler var den siste baron Adeler.
    Så ble kanskje mora mi baronesse da, siden hun var den eldste norskfødte, etter bestemor Ingeborg.

    Så derfor ble kanskje mora mi tulla med, siden hun ble baronesse.
    (Det er en mulig teori, ihvertfall).
    Og jeg er jo min mors eldste barn, så kanskje det er derfor de tuller med meg, Martin og Ellen og søstra mi og dem, fordi de er misunnelige pga. noe baron-greier, eller noe.

    Så jeg skal kontakte LABO, heter det vel, og høre om det var mora mi eller morfaren min, som stod som eier av Hestehavna 10.
    Men mormora mi forrandrer hele tida, i testamentet sitt, hvilket år min mor fikk de 131.000.

    Noen ganger fikk mora mi de pengene på 70-tallet og noen ganger på 80-tallet.
    Så hva som har skjedd her, det burde kanskje ha dobbeltsjekkes, for alle opplysningene i testamentet kan umulig være riktig da, siden bestemor Ingeborg opererer med forskjellig årstall, på det samme beløpet, forskudd på arv til mora mi, på 131.000, for mora mi fikk ikke så mye forskudd på arv, kan man se, at hun kan ha fått 131.000 flere ganger.

    Spørsmålet er om de gjorde sånn som de har pleid å gjøre med meg.

    Ingeborg ga meg han grandonkelen hennes, sine memoarer, Didrik Galtrup Gjedde Nyholm.

    Men de tok hun tilbake, noen år seinere.

    Det var han som skulle dømme i Haag, i striden mellom Danmark og Norge, om Grønland, men døde like før.
    Og det samme med et sølv ølkrus, fra 1720, gitt fra danskekongen, til Lauritz Gjedde Nyholm.

    Det kruset fikk jeg av Ingeborg, da jeg var og besøkte henne, da min søster også var der, på min 34-års dag, 25. juli 2004, i Nevlunghavn.
    Men det kruset skulle hun plutselig ha tilbake igjen, i 2005.

    Så jeg lurer på om hun gjorde det samme med de 131.000 til mora mi, etter baron Adeler, (etter Cort Adeler), at hun bare satt det inn i boligen mora mi bodde i, (som om mora mi var umyndig), og så tok de pengene til slutt, for mora mi bodde de siste årene av sitt liv, i en leilighet, som hun leide, i Drøbak, og hun jobba litt som vaskehjelp og sånn.

    Så mora mi levde ikke noe luksusliv, de siste årene av sitt liv, sånn som jeg skjønte det.
    Så hu at hu skal ha brukt opp mange hundre tusen, det tviler jeg på, for mora mi døde uten å ha noe formue, selv om det var søstra mi Pia, som rydda opp i økonomien, etter at mora mi døde.

    Og mora mi hadde visst noe livsforsikring, så vi søskene fikk drøye 100.000 hver oss, fra IF forsikring, var det vel, da mora vår døde.
    Så sånn var det.
    Men jeg tviler altså litt på at mora mi har fått like mye i forskudd på arv, etter Ingeborg og Johannes, som hennes yngre søsken.

    Mora mi eide heller ingen dyre smykker eller noe, da hun døde, eller andre dyre ting, etter sin mors familile i Danmark.
    En glasskaraffel var vel det fineste som mora mi hadde.

    Mens min mormor ga fine ting til søstra mi osv.

    Så jeg tror at mora mi muligens har blitt snytt litt for arv da, jeg mistenker ihverfall det nå, når jeg hørte at det var Johannes Ribsskog, min morfar, som stod som eier av huset hvor jeg og mora mi, og søstra mi, og stefaren vår Arne Thormod Thomassen bodde, i Jegersborggate 16, i Larvik, på slutten av 70-tallet.

    Bare som en oppdatering.
    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2009/12/15
    Subject: Til Sorenskriver Jens Kr. Elstad
    To: larvik.tingrett@domstol.no

    Ok,

    det var en slurvefeil det med malerigaven ja.

    Men hvor lenge må jeg vente til jeg får min del av arven da, mine medarvinger fikk jo arven for mer enn tre måneder siden.
    (Og de har ikke kontaktet meg, i det hele tatt, før jeg kontaktet Tingretten, så de prøvde å lure meg for min del av arven vil jeg si.

    For de opplyste ikke meg om at de hadde fått boet, det gikk mer enn tre måneder, og til etter jeg kontaktet Tingretten, før jeg hørte fra de på e-post).
    Nå er ikke jeg på talefot med mine medarvinger, hvordan kan jeg få arven min da?

    Gården Løvås, det er en annen sak, det er jeg enig i, jeg bare kom på at jeg kunne ta opp det at jeg hadde hevd på bruksretten til den gården, som en annen sak, med Tingretten.
    Jeg er altså i den situasjonen at jeg ikke er på talefot med mine medarvinger, som jeg mener har venta for lenge, med å kontakte meg, uansett, om arv.

    Hvordan burde jeg gå fram for å få min rettmessige del av arven, (som nok er tullet med nå).
    Jeg er arbeidsledig i England, så jeg har ikke råd til offentlig skifte, osv.

    Mvh.
    Erik Ribsskog