Stikkord: Karen Ribsskog

Nå har jeg jo lært mer om arv, etter at bestemor Ingeborg døde.

Og jeg tenkte nå i natt på arveoppgjøret etter mora mi.

Og det foregikk ikke helt riktig, skjønner jeg nå.

For søstra mi, hadde invitert onkel Martin, til å bli med å dele innboet, i leiligheten til mora mi, i Drøbak.

Men halvbroren vår, Axel, var ikke med.

Og jeg selv, jeg syntes ikke det innboet var så viktig.

For mora mi hadde jo vært mye på institusjon osv., så jeg tenkte mest på det her, som rydde og vaske-jobb, og ikke på noe som var noe å spare på.

Fordi, første gangen jeg besøkte mora mi i Drøbak, (hvor hu flytta til fra Borgheim på Nøtterøy da, og jeg kjørte henne dit, i Toyota Hi-Acen min, i 1996 kanskje, fra Oslo, hvor hu vel var på besøk hos Pia).

Noe sånt.

Jeg var også der ute med noe julegaver, eller noe, jula 1998, da jeg hadde blitt butikksjef.

Men da hadde jeg den svarte Ford Sierraen.

Og mora mi hadde ikke så greie på biler, så hu trodde det var en ny bil.

Men den var fra 1986.

Men jeg hadde tatt av alt av fartstriper og klistremerker osv., på bilen, så den så vel litt mer moderne ut, kanskje.

Så sånn var det.

Men den første gangen jeg var på besøk hos mora mi i Drøbak.

Så syntes jeg det var litt ekkelt.

For jeg er vant med farmora mi Ågot, som var veldig renslig, og holdt huset og kjøkkenet i strøken stand, i huset på Sand, til alle tider, vil jeg si.

Så sånn var det.

Mens mora mi, på glassene og bestikket, så var det et sånt ganske tjukt lag, med noe fett-belegg.

Så det syntes jeg var ganske ekkelt.

Så etter det, så var det ikke så ofte det var mulig å dra meg ut til mora mi i Drøbak.

(Selv om jeg syntes at Drøbak var en fin by).

For jeg tror ikke at mora mi brukte såpe, når hu vaska opp.

Noe sånt.

Og hu tålte ikke å ha på TV-en heller.

Da gikk hu inn på kjøkkenet.

Så det var ikke så mye for en ung mann å gjøre der, en helg.

Hu bodde like ved et stort kjøpesenter, men jeg bodde jo i Oslo sentrum, så det var liksom ikke det helt store.

Så jeg var ikke hos mora mi i Drøbak så ofte, selv om jeg vel var der på 3-4 dagsturer, med buss vel, (selv om jeg hadde bil, eller hvordan det var, ihvertfall etter høsten 1998), blant annet på 50-årsdagen hennes, sammen med søstra mi og Siv fra Røyken, (ei venninne av søstra mi, som også besøkte meg i Sunderland), i 1997, var vel det.

Så sånn var det.

Søstra mi sa i 2005, at hu Siv fra Sunderland og Røyken, hadde fått diagnosen schizofren forresten, etter at hu var i Sunderland, sammen med søstra mi, på besøk hos meg, jula, et halvt år tidligere.

Så det var litt merkelig vel.

Kanskje jeg burde kontakte hu Siv fra Røyken, og høre om søstra mi har gjort noe gæernt.

Hvem vet.

Vi får se.

Men arveoppgjøret ja.

Martin fikk vel kjøleskapet og sånn da, mener jeg.

Men han hjalp jo til å rydde der, så det var vel kanskje greit.

Jeg vet ikke om hvorfor Axel ikke var med, men det var søstra mi som organiserte det her, for hu jobba vel ikke.

Søstra mi sa til Martin, at den karafellen, den vil kanskje du ha.

Og Martin sa ‘ja’.

Men de spurte ikke meg ordentlig.

For jeg syntes at den karafellen så litt kul ut egentlig.

Men samme det.

Men da sa jeg, når vi gikk ned trappa, at jeg kunne ta bøkene.

Og det sa de ikke noe imot.

Så jeg har faktisk fremdeles alle de bøkene til mora mi, (kanskje ca. 100 bøker), som hu hadde da hu bodde i Drøbak.

De bøkene ligger sammen med AG-en min og utstyret fra HV, og det sølv ølkruset fra danskekongen fra 1720 til en i familien til mormora mi.

Og merkene mine fra militæret, og gamle kjærestebrev og andre personlige ting da, fra 80 og 90-tallet da, og et brev/kort fra danskekongen, til en annen i slekta til min mormor vel.

Og klær og en trestatue, som min morfar Johannes lagde.

Alt sånt ligger i boden min, hos City Self Storage, i Oslo.

Så jeg håper ikke de har tulla noe med det.

Så sånn er det.

Bare noe jeg kom på.

Mvh.

Erik Ribsskog