Altså, sånn som jeg ser det nå, så er/var søstra mi, mora mi, mormora mi, (Ingeborg Ribsskog), og morfaren min, Johannes Ribsskog, riddere av Malteserordenen, (eller på andre måter forbundet med denne, eller en lignende orden), som jeg synes det virker som er nesten som en blanding av korsfarere og Ku Klux Klan, som prøver å utvide bibelbelte i Norge, sånn at det strekker seg lenger nordover.
Og Haldis, dama til faren min, har også Malteserordenen, i familien, og jeg lurer på om hu er med på det også, men det skal jeg ikke si sikkert.
Var det sånn, at søstra mi var som Ku Klux Klan, også var Frode Kølner djeveldyrker, lurer jeg.
Hvem vet.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Altså både Frode Kølner og dem, (hvis jeg husker riktig), og farmora mi, hadde et grønt hus, (hvis jeg husker riktig, så hadde også Frode Kølner og dem det, i Trygves gate, i Larvik).
Men Frode pleide å gå med blå t-skjorte, husker jeg.
Da sa mora mi, at hu syntes Frode så ut som en baby.
Men men.
Så det er mye rart.
Jeg ble knytta til farmora mi, siden mora mi, ikke var noe snill mot meg, etter at hu fikk søstra mi, men bare ga søstra mi oppmerksomhet da.
Enda jeg grein, så brydde ikke mora mi seg noe om det, så faren min måtte kjøre meg bort til farmora mi, i det grønne huset, på Sand.
Jeg lurer på om grønn betyr sjamanisme.
(Altså djeveldyrkelse, på kristent språk?).
Noe sånt.
Hm.
Eller var det Øivind som var sjamanist?
Hm.
Noe var det nok ihvertfall.
PS 3.
Her kan man se det kabalist-stedet jeg var på i Manchester, for noen uker siden.
Det har det samme symbolet, som på Jägermaister-flaska, vil jeg si, dvs. horn, som på djevelen?:
Det var det stedet hvor de hadde masse speil, på veggen, i et rom i kjelleren.
Sladrespeil, sånn som hekser ble sagt å ha?:
PS 4.
Frode Kølner hadde ei bestemor, (som hadde egen ringeklokke, som det stod ‘Kölner’ på, tror jeg), som satt oppe i en leilighet, i 2. etasje, av huset deres.
Og aldri gikk ut tror jeg.
Jeg var kamerat med Frode, i mange år, men jeg møtte aldri bestemora, som bodde i det samme huset, enda Frode hadde et rom, i 2. etasje der.
Men etter at bestemora døde, så viste han meg leiligheten hennes.
Jeg ble nesten sjokka, for jeg hadde ikke tenkt på det, noe særlig, at hu bodde der, siden jeg aldri hadde sett eller hørt henne, enda vi pleide å leke butikk osv., i rommet til Frode, ved siden av.
Så sånn var det.
Hu bestemora hadde nok utsikt til lekeplassen vår da, hvor jeg møtte Frode første gangen, husker jeg, i 1977 da.
Så hu kjeda seg vel ikke, hu kunne kikke på oss ungene som leika sikkert, fra 2. etasjen i det grønne huset der, i Trygves gate 19, var det vel, den gata som gikk fra Jegersborggate, (ved huset vårt), og nordover vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
PS 5.
Kjetil Holshagen, fra Berger og Drammen og Sande vel, og jeg, vi skulle dra til Danmark en gang, med Petter Wessel fra Larvik, for den ferja var jeg så vant til å ta.
Vi var ikke så gamle akkurat, vi gikk vel på ungdomsskolen, men det kunne bli litt kjedelig på Bergeråsen noen ganger.
Men men.
Da fikk vi ligge over hos Frode og dem, i Trygves gate, i Larvik.
Og Frode dro oss med på Hansemann, et pizzasted, hvor vi spiste pizza, og de hadde så god tomatsaus der, sa Frode.
Hansemann, høres ut som en som heter Hans, som blir kalt Hansemann, men sånn er det ikke.
Hansemann, der pleide også mora mi å gå, og en gang glemte hu igjen veska si, og da måtte jeg og Petter og Christian Grønli, (som var med fra Bergeråsen, med meg, til Larvik, en helg), dra å hente veska hennes, på lørdagen da, (så Petter og Christian Grønli har nok også truffet han Frode Kølner ja, den helga de var med meg til Jegersborggate, i 1980 eller 81 vel).
Det var litt rart husker jeg, hvordan hadde hu klart det.
Men men.
PS 6.
Hansemann er han her, (hvis jeg har skjønt det riktig):
David Hansemann From Wikipedia, the free encyclopedia
David Hansemann, 1848 David Justus Ludwig Hansemann (12 July 1790 – 4 August 1864) was a Prussian politician and banker, serving as the Prussian Minister of Finance in 1848. [edit]Life
Hansemann was born in Finkenwerder, Hamburg, the son of a Protestant minister. After studying commerce, he was a representative for a Monschau cloth manufacturer. From 1817, he created different enterprises in Aachen, under which the predecessor company the Aachen native of Munich, which is today part of the AMB Generali. Into the 1820s and 1830s, he came by a large sum of money. His concern for the well-being of his employees and his readiness for generous donations were considered unusual. In 1821 he married Fanny Fremery, who came from a French Huguenot family. David Hansemann engaged itself for the building of railways in the Rhine Province. He wrote several memoranda about railway. The moreover one he was shareholder of the corporation Rheini railway. In accordance with a royal cabinet order of February 1837, he became Vice-President of the Rheini railway company. He was considerably involved in the establishment of further railway companies. During the 1830s, Hansemann became increasingly involved in politics, and in 1843, he became a member of the Rhineland Provincial parliament. In the year 1847, he became a member of the Prussian united federal state parliament. Hansemann was considered as one of the prominent heads of German Liberalism. Within liberalism, he, along with the later president of Frankfurt national assembly, Heinrich von Gagern, belonged to the ready to compromise one to the so-called “half ones”, i.e..[clarification needed] During the short-lived Prussian March Ministry under Gottfried Ludolf Camphausen, Hansemann was made Minister of Finance. He retained this post in the next administration led by Rudolf von Auerswald, until his resignation on the 8th September, 1848. For the noble elite of Prussia, Hansemann was considered far too liberal; his subtly critical book Prussia and France of 1833 and different memoranda from the 1840 lead him to be thought of as a dangerous Radical. On the other hand, he was considered by radicals to be a reactionary serving the elite; Karl Marx scornfully called him a “liberal lick-spittle”. This double resistance, a principal reason for the defeat of the liberalism after the March revolution in Germany, finally led to Hansemann leaving politics. After leaving political life, Hansemann returned to commerce, and in 1851 he formed the Disconto society, which merged with Deutsche Bank in 1929. Hansemann died in Schlangenbad, during a cure stay in the Taunus. He is buried in the Hansemann mausoleum at the Matthaeus Kirchhof in the Schöneberg district of Berlin. His son Adolph Hansemann became one of the richest and most important entrepreneurs of the German Reich, although in contrast to his father, he was not a liberal.
Hansemann, (som visstnok er konkurs nå), det var ikke bare restaurant, det var også pub og bar, og kanskje også dansgulv.
Noe sånt.
Hvis jeg ikke tar mye feil, så var det på Hansemann, at mora vår, traff faren til halvbroren min, Axel, Arne Thomassen.
Det var mens jeg og søstra mi var aleine hjemme uten barnevakt, en lørdags kveld, i 1973 eller 74.
Da bodde vi i Vestmarka, like ved Nanset, (Norbyen senter), i Larvik.
Jeg tror avkjøringa var fra ved Norbyen senter, (men jeg husker ikke hvor langt man måtte kjøre inni der, vi bodde i et lite hus, som hadde 2. etasjer, som lå for seg selv vel, noen hundre meter fra en gård).
Det stemmer jo bra med sånn jeg husker det, at mora mi fortalte meg det, når jeg var fem år, at hu bytta navnet til søstra mi og meg, fra Olsen til Ribsskog.
Uten at hu forklarte hvorfor, men det var vel fordi hu hadde skilt seg fra faren min da, og flytta til Larvik, 7-8 mil unna Berger vel.
Fra nord i Vestfold fylke, til sør i Vestfold fylke.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Jeg ringte de enda en gang nå, for navnekorreksjon, det er liksom hvis de har stavet navnet feil først, f.eks. ‘Ripsskog’, istedet for ‘Ribsskog’.
Og det sa hu dama som svarte hos Folkeregisteret nå også at det var.
Men nå skal de visst sende meg noe fra noe papirarkiv de har, så får de med den ordentlige grunnen.
Bare tenkte jeg skulle si fra, siden jeg vet at det er kjedelig med 'falske' venner.
Jeg er en nordmann som bor i England, så jeg leser engelsk nesten like lett som norsk nå.
Du traff ikke tilfeldigvis en norsk dame som het Karen, som var au-pair, da du var i England, og hørte på visesang osv., på slutten av 60-tallet, som jeg har lest om på Ralph McTell-websiden mm?
Nå ringte jeg Folkeregisteret, for det har vært noe krøll, med vitnemålet mitt fra Svelvik Ungdomsskole osv.
Det står at jeg heter Erik Olsen, (som jeg ble kalt da), men lærerene sa alltid Erik Ribsskog, den første dagen, for det stod i papirene, fra myndighetene.
Og jeg var en veldig sjelden gang, hos onkelen min Runar, i Son, da jeg jobba i Rimi, som assistent, og hadde den røde Toyota HiAce-en, som jeg hadde i 1996 og 1997.
Da fikk jeg litt sånn underfundig, eller ‘underfundig’, tyn, fra onkelen min Runar Mogan Olsen, (sånn som jeg skjønte det), for at jeg hadde skifta navn til Ribsskog, og ikke het Olsen.
Men det ringte jeg Folkeregisteret om nå.
Og det var mora mi som forrandra navnet mitt, fra Erik Olsen, til Erik Ribsskog, da jeg var fem år.
Det var 20. mai 1976, sa Folkeregisteret.
Og det husker jeg at mora mi sa til meg, når vi gikk rundt i Byskogen vel, i Larvik, av en eller annen grunn gikk vi der, kanskje vi hadde vært hos noe lege, eller noe.
Og jeg protesterte litt da, for jeg var ganske vant til å hete Erik Olsen vel.
Så sånn var det.
Så at jeg skal få tyn for noe mora mi gjorde da jeg var fem år, det synes jeg er litt latterlig.
Det er nesten sånn at man kan kalle Runar Mogan Olsen, og kanskje også de andre i Olsen-familien, for klovner, synes jeg.
Så sånn er det.
Men han har jo blitt kalt ‘Pruppen’ fra før da, (onkelen min Runar Mogan Olsen).
Så både Pruppen og klovn, blir kanskje litt vel mye.
Jeg lurer på, når dem har hvite hus sånn, er dem liksom norske da?
I en sånn by, så er vel nesten alle som en, kan man vel nesten si?
Her ser vi Mandal, fra Wikipedia.
Her ser vi at det er noen som har kontrollen.
Svelvik, forresten, (hvor Berger ligger, i Svelvik kommune), det går for å være Norges nordligste sørlandsby.
Og jeg leste på Vesterålen-sidene på Origo, at noen foreslo å male husene hvite der, (altså i Stokmarknes).
Så det er noe med dette med hvite hus, kan man vel tippe på?
Folka har ihvertfall kontrollen i de byene, kan det virke som.
Du skal ikke dra dit å gjøre mye galt, tror jeg, hvis du er fra Oslo, f.eks., før du blir ferska av lokalbefolkningen, som nok har kontrollen.
Da jeg bodde hos mora mi, i Jegersborggate i Larvik, så bodde vi et sånt hvitmalt hus.
Der jeg bodde i 1978 og 79.
(Et såkalt sørlandshus da, må man vel kanskje kalle det huset, tror jeg, som morfaren min Johannes Ribsskog kjøpte, til mora mi og meg selv og søstra mi, da.
Og Johannes og Ingeborg, de bodde også i et stort sørlandshus, et såkalt skipperhus, i Nevlunghavn, på 70- og 80-tallet.
Men da Johannes døde, så flytta Ingeborg, for huset var for stort for henne da, så hun solgte det ganske billig, for det var før eiendomsmarkedet steg).
Bare noe jeg kom på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her ser man Svelvik da, sett fra Hurum og Buskerud-sida, av Drammensfjorden.
Her er det noen som ødelegger, kan vi se, her er vi lengre nord:
Det bor noen svensker der, og kirka passer vel ikke heller helt inn?
Hm.
Her var det noe rart.
Svelvik har forresten også mange byggefelt, som ikke har noe særlig hvitmalte hus, i det hele tatt.
Selv om noen faktisk har malt husene hvite, også på Bergeråsen, hvor alle husene vel var brune, fra starten.
Men min onkel Håkon, f.eks., han har malt huset sitt hvitt, husker jeg, på Bergeråsen.
Og det samme gjorde også familien min, med huset til Ågot og Øivind, på Sand, som pleide å være grønt.
(Runar, onkelen min, var det som ville ha huset til Ågot hvitt, og som fikk vilja si.
Jeg husker at jeg overhørte at han og faren min, satt på terrassen, til huset til Ågot, og diskuterte det her, på 80-tallet.
Jeg ville ikke legge meg opp i det, for jeg var bare en ungdom, og faren min og Runar, de var jo oppvokst i det huset til Ågot, og var en generasjon eldre enn meg, så jeg holdt bare kjeft.
Så sånn var det.
Runar har vel et hvitt hus i Son og, mener jeg å huske, selv om det var så dårlig malt eller beisa, i begynnelsen, at det så nesten tre-hvitt ut, da huset var nytt, husker jeg, på 80-tallet.
Det var kanskje noe med husfargen ja, for da vi måtte beise leiligheten, i Leirfaret, på nytt, på 80-tallet, så var det jeg som måtte gjøre det, sa faren min.
Da ble det fortsatt brunt eller mørkt da, og ikke hvitt, sånn som husene til Ågot, Håkon og Runar.
Huset til Haldis var vel fortsatt mørkt, tror jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på).
Mer da.
Ja, så jeg skal ikke si helt sikkert hvordan dette er, men man kan kanskje ha det i bakhodet, at det noe med dette, med sørlandshusene osv.
Vi får se.
Man kan for eksempel kanskje lure på hvorfor noen av sørlandshusene har svart tak, og noen har rødt tak.
Det er mulig.
Vi får se.
PS 3.
Det at det huset i Svelvik er gult, det er visst ikke pga. at de folka som bor der er svensker, likevel.
Det er fordi at de sørlandshusa pleide å være gule, før 1850, når hvitt ble på moten, (så disse med gult hus, de er vel de som holder mest på tradisjonene da kanskje):
I Stavern, så ser det enkelte steder ut nesten som i Nord-Norge:
Min mormor, Ingeborg, hun bodde jo i Stavern, etter at min morfar Johannes døde, på 80-tallet.
Nevlunghavn, (hvor Ingeborg og Johannes bodde, fra ca. 1975 til ca. 1983-84), er en typisk sørlandsby, med bare hvite hus.
Mens Stavern er kjent for stavernsgult da, som er navnet på en farge.
Som søstra mi hele tida dreiv og ‘messa’ om, da vi var i Stavern, og besøkte mormora vår, på slutten av 80-tallet.
Så det er nok noe med den fargen.
Er det sånn, at de stedene hvor de har gule og røde hus, der er de liksom norske?
Mer enn der de har bare hvite hus?
Hm.
Hvem vet, men man kan vel lure ihvertfall, vil jeg tro.
Vi får se.
Min kamerat fra Larvik, Frode Kølner, han sa ihvertfall at jeg burde gå ut, i Stavern, heller enn i Larvik, da jeg var på besøk hos mormora mi, i Stavern, på slutten av 80-tallet.
Er Stavern mer norsk enn Larvik?
Hvem vet.
Det er mye rart.
Vi får se om det er mulig å finne ut noe om dette.
Vi får se.
PS 6.
Jeg så en Knutsen og Ludvigsen-konsert, i Stavern faktisk, rundt 1975, må det vel ha vært.
Da mora mi tok med meg og søstra mi, på Knutsen og Ludvigsen-konsert da.
Vi bodde i Brunlandnes, ikke så langt unna Stavern.
Og vi dro noen ganger inn til Stavern og noen ganger inn til Larvik, med mora vår for å handle da.
Jeg lurer på om det var Cathrine Gran og dem, som også var med på Knutsen og Ludvigsen konsert?
Hvis det ikke var Herman og dem da?
Eller mora da, fedrene eller stefedrene våre var vel ikke med.
Og den feilen er, fra det året mora mi døde, i 1999.
Da jobba jeg som butikksjef, på Rimi Nylænde, og hadde en ny assistent der, som het Stian Eriksen, for den gamle assistenten, Jan Henrik, dro i militæret.
Så ringte jeg HV, og spurte om jeg kunne slippe unna den øvelsen i 1999, siden jeg hadde en helt ny assistent, som ikke klarte seg aleine, for han var under opplæring.
(Dette gjorde jeg i samarbeid med distriktssjefen, Jan Graarud, som også mente det at jeg burde få fri da, siden assistenten var under opplæring, så han ba meg ta det med HV, når jeg forklarte problemet med rep.-øvelsen, for han).
Og dette gjaldt en øvelse i Hurdal.
Og da sa HV, at jeg kunne få fri, mandag og onsdag.
Så da måtte jeg kjøre til Hurdal, tirsdag morgen, veldig tidlig.
Og så tilbake til Oslo, tirsdag kveld.
Og så tilbake til Hurdal torsdag morgen.
Og så fikk jeg fri fredagen og, for jeg spurte på torsdagen, (noen høye HV-offiserer, var det jeg spurte, som smilte og var glade, for øvelsen var så og si ferdig, på torsdag kveld).
Så tro jeg tilbake til Oslo, torsdag kveld, (jeg hadde en svart Ford Sierra), og dro på jobb på Rimi, på fredagen.
(Jeg var også på en date, på onsdagen, (tror jeg det var), på Grunerløkka, med en dame jeg traff et eller annet sted på nettet, som likte litteratur, så jeg tok med noen bøker.
Men jeg var sliten av all jobbingen og kjøring og rep-øvelsen, så det funka ikke så bra, med daten, husker jeg.
Jeg møtte aldri henne igjen, selv om hun, (som jeg ikke husker navnet på), fikk låne to bøker av meg.
Men men).
Men jeg ser på tjenestebeviset, så står det at jeg bare var der en dag i 1999:
30. august.
Men det er feil, jeg var der både tirsdagen og torsdagen.
Jeg skal se om jeg finner de datoene.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Det må vel ha vært 31. august og 2. september da, som jeg var på øvelse, i 1999, vil jeg tippe:
beklager hvis jeg sender mange e-poster, men jeg bare tenkte jeg kunne sjekke om dere hadde glemt meg bort, angående den fødselsannonsen til halvbroren min, i Nybrott, en eller to dager etter 10. november 1978.
Arne Thormod Thomassen og Karen Ribsskog, het foreldrene hans.
Jeg husker det stod i Nybrott, for mora vår, Karen, sendte meg til å kjøpe den avisa, da hun kom hjem fra sykehuset i Tønsberg, hvor faren hennes Johannes henta henne, og jeg og søstra mi var med.
Faren til Axel, han jobba i Oslo på den her tida, så han henta ikke mora mi, men han kjørte mora mi til sykehuset.
Og de dro ikke til Larvik sykehus, av en eller annen grunn, selv om vi bodde like ved, men til Tønsberg.
Og jeg og søstra mi fikk ikke lov å si til noen, at mora vår var gravid, fikk vi streng beskjed om.
Så glemte jeg meg, og sa det til ei lærerinne på skolen.
Og da sa mora mi, at jeg skulle si det, at hu _ikke_ skulle ha unge.
Men noen dager seinere, så dukka Arne Thomassen opp, og spurte om jeg skjønte hva som skjedde, og det var 10. november 1978, og så kom mora vår hjem med Axel, dagen etter, vil jeg tippe.
Så jeg tipper dette her må stå i Nybrott for 11. november 1978, eller en dag før eller etter.
Håper dere har tid til å lete etter dette, og beklager hvis det blir mye masing!
En ting jeg glemte å si, er at det kan ha vært 11. november 1978 og, eller 12. november, men ikke seinere enn 13. november, tror jeg, for jeg husker at jeg og søstra mi var hos besteforeldrene våre i Nevlunghavn, i en eller to dager, så om det var 10. november, eller 11. november, osv., det tørr jeg ikke si helt sikkert, men Axel ble ihvertfall født 10. november 1978.
Men tusen takk for svar igjen, det er veldig bra service av dere i Larvik, jeg husker også at de var hyggelig på biblioteket, da jeg bodde i Larvik, da dere var ved siden av Munken kino der, så var det noen gutter som blåste nysepulver, i nesa mi, da jeg gikk ut, og da begynte jeg å blø neseblod tror jeg, så hjalp ei dame meg, som jobba på biblioteket, å tørke bort blodet, var det vel, mens søstra mi så på.
Så hvis dama jobber der enda, så hils henne fra meg, og si takk for hjelpen, (dette var vel i 1978)!
