johncons

Stikkord: Karen Ribsskog

  • Det som har skjedd

    Det som har skjedd, er jo da, at Ribsskog-familien, dvs. ‘mormora’ mi Ingeborg, og ‘onkelen’ min Martin, og ‘tanta’ mi Ellen.

    De som er fra den falske adelsfamilien Gjedde, som egentlig er signøynerfamilien Gedde.

    Så sånn er det.

    De har sagt til politiet, at ‘faren’ min er alkoholiker, og at ‘mora’ mi var sinnsyk.

    Men jeg er egentlig sønnen til ‘farfaren’ min og ‘farmora’ mi.

    Og ‘faren’ min er sønn av fabrikkeier Jebsen, og har arvet alkoholismen sin fra han.

    Så det jeg har arvet er etter ‘farfaren’ min, Øivind, (som egentlig var faren min), som var så glad i sirup på brødskiva, så han fikk sukkersyke, for jeg er også glad i godteri og snacks og potetgull og pizza og sånn da.

    Så har politiet og norske myndigheter, hørt på ‘sigøynerne’ i Ribsskog-familien, og sagt til amerikanerne, da jeg dro til USA, i 2005, at de kunne bruke meg som ‘target-guy’, mot noe ‘mafian’.

    Så derfor får ikke jeg mine grunnlovsfestede rettigheter i Norge, siden norske myndigheter har gitt meg som en presang eller noe avfall, til amerikanerne.

    Så sånn er nok, dessverre.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Det er vel også derfor, at søstra mi dro til Egypt, rundt år 2000, var det vel.

    For å vise at hun også var sigøyner.

    Det heter jo ‘gypsies’, på engelsk, som betyr ‘egyptere’.

    Derfor var det å dra til Egypt, nok søstra mi sin måte å fortelle meg på, at hun ikke bare var ‘hippie’, som jeg trodde, men også ‘sigøyner’.

    Så søsteren min visste kanskje ikke at hun var datteren til Ågot og Øivind?

    Uansett, så har hun glidd inn i ‘sigøyner-familien’ Ribsskog da, vil jeg tippe, på en måte som jeg aldri gjorde, for jeg var mer i Olsen-familien, enn i Ribsskog-familien, egentlig hele tiden, det var bare faren min som glemte å forrandre navnet mitt, tilbake til Olsen, i Folkeregisteret, etter at jeg flyttet tilbake til Berger, da jeg var ni år, i 1979.

    Så sånn var det.

  • Ribsskog-familiens sleipe tater-aksjon

    Nå har jeg jo skrevet om tidligere, at min morfar, Johannes Ribsskog, sin bror, Øivin Ribsskog, skrev en bok om bl.a. taterspråk.

    Og røverspråk og tivolifolkets språk osv., hvor han avslørte deres hemmeligheter.

    Og forbryterspråk osv.

    Og bankespråk.

    Så det tok jo ikke lang tid, etter dette, før Ribsskog-familien, hadde fått både taterne, bankerne, røverne, forbryterne og tivolifolket etter seg.

    Min morfar Johannes, måtte flytte opp til Nord-Norge, hvor han var rådmann, i 15 år i Hadsel, for å slippe unna de verste bankerne og taterne.

    Så flyttet de ned til Sør-Norge igjen, når de trodde at den værste stormen hadde lagt seg.

    Men tatere og bankere og tivolifolket, de glemmer nok ikke så lett.

    Min morfar syntes ikke det var noe artig, å bli forfulgt av tatere og bankere og røvere og det som var.

    Og barna Karen, Ellen og Martin, de fikk aldri lov å gå på tivoli, så de ble hatske ovenfor sine foreldre Johannes og Ingeborg.

    Så sånn var det.

    Men min mor Karen, hun la en snedig plan.

    Som også min morfar var med på.

    For min morfar pleide alltid å si til meg, som barn, for morro skyld, trodde jeg, ‘du din tater’, ‘du din røver’.

    Og det var dette med den boken tror jeg, om tater-språk, osv.

    Og jeg har jo funnet ut det, at jeg og søstra mi, Pia Ribsskog, vi er ungene til Ågot og Øivind, besteforeldrene våre.

    Men mora mi hu tenkte at hvis jeg bodde hos faren min, så ville taterne angripe meg og da ville forbannelsen fra taterne, ha vært ferdig.

    Så derfor var min morfar så mollefunken, fordi han angret kanskje litt, at han gikk med på denne planen.

    For farfaren vår heter jo Øivind (Olsen).

    Men jeg og søstra mi heter Ribsskog, etter mora vår.

    Så Ribsskog, og en bestefar som heter Øivind, og oppvekst hos faren vår, ja da prøvde de å få, (faren min, Johannes og mora mi), de prøvde å få taterne til å tro det, at jeg og søstra mi, var barnebarn av Øivin Ribsskog.

    Men vi er egentlig ikke i familie med han engang.

    Fordi farmora mi, som egentlig er mora mi, Ågot Mogan Olsen, hu ble tulla med av fabrikkeier Jebsen under krigen, for han la en snedig plan, rundt en juledramflaske, som jeg har skrevet om på bloggen.

    Og Jebsen var av tysk ætt.

    Så da sa fabrikkfolket, på Berger, at Ågot var tyskertøs, etter krigen, enda Ågot var religiøs og ble tvunget av fabrikkeier Jebsen til dette, etter at Ågot og Ola drakk opp juledramflaska, fra polet i Drammen.

    Så sånn var det.

    Og Øivind (Olsen), han hadde gutta på skauen, spurt om ikke skulle være med på skauen, og da svarte Øivind at han hadde kjærring og ungær, så han ville ikke det.

    Og da ble han stempla som dårlig nordmann, etter krigen, som ‘ikke-jøssing’, og da ble kona hans og døtrene hans, dratt med til Jeløya, hvor de ble internert, og sikkert brukt som horer av kommunistene som kom over fra Sverige, som politi like etter krigen.

    Noe sånt.

    Hvis det ikke var enda værre, hvem vet.

    Så sånn var det.

    Mer da.

    Jo, så Ågot, hun hadde noen barn med fabrikkeier Jebsen, Arne og Håkon.

    Men Runar var ungen til Ågot og Øivind, derfor har Runar lyst hår og Arne og Håkon mørkt hår.

    Noe sånt.

    Mer da.

    Jo, så fikk Ågot to unger til, da hu var cirka 50 år, for Øivind savna jentene han hadde hatt under krigen.

    Men jeg er jo ikke jente, og folk syntes kanskje det var rart at Ågot og Øivind fikk så mange unger, så da tok ‘foreldra’ mine og adopterte meg.

    Og også seinere Pia.

    For da tenkte mora mi på det, at da kunne de bruke meg og Pia, til å bli kvitt forbannelsen, som taterne hadde bannlyst over slekta til Øivin Ribsskog, (som jeg og søstra mi egentlig ikke er i familie med).

    Siden ingen brydde seg om hva Øivind Olsen sa, for han ville jo ikke være med gutta på skauen, da de spurte om det.

    Det er også derfor faren min ikke ville ha arven, på Hurumlandet, etter brødrene til Øivind, som ikke har familie.

    Fordi at faren min er sønnen til Jebsen og ikke sønnen til Øivind.

    Så sånn er det.

    Og politiet er også med på dette, for jeg husker at mora mi prata lenge med politiet i Larvik, på slutten av 70-tallet, da jeg var guttunge, og jeg måtte sitte på trappa, til politistasjonen i Larvik, og mora mi sa ikke hvorfor.

    Så her er det nok mange som har svin på skogen, i Norge, for å bruke et krigsutrykk.

    Så sånn er nok det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Og hun Anne Katrine Skodvin, som var sjefen min i Rimi, hun er nok også med på det her.

    For hun synes at Ribsskog-folka er så fine, for hun tror jeg at er fra Romerike, eller noe.

    Så hun har sagt til seg selv som så, at vi får prøve å få noen tatere eller røvere, til å kvitte seg med de her tyskerungene.

    Så hu har f.eks. ansatt David Hjort da, som da kanskje er av taterslekt, i samme butikk som jeg jobbet, for å få meg opp i stry da.

    For da skulle liksom Hjort tenke sånn at jeg var barnebarnet til taterbokforfatter Øivin Ribsskog da.

    Så her har det vært mye rart.

    Han troppsjefen min i militæret, Frøshaug, han var vel også fra Romerike-traktene, mistenker jeg, så han var kanskje også med på det her.

    Og Tom, butikksjef i Kiwi, han er også fra Romerike vel, og kanskje også med på det her da, en kamerat av tremenningen min Øystein Andersen, som også er fra Lørenskog, i Romerike.

    Så her er det mye rart, det er sikkert.

    Og også Lene, som var sammen med Knut Hauge, kolleger da jeg jobbet på OBS Triaden, fra 1990 til 1992, de var nok også med på det her, hun Lene var fra Rælingen, det samme stedet som taterbokforfatter Øivin Ribsskog var fra.

    Så sånn var nok det her.

    Så det er mye rart, det er helt sikkert.

    Så det er kanskje på tide å hoste opp svina sine nå da, som Øystein Andersen pleide å si, å hoste opp.

    Og det var vel derfor faren vår lot meg og søstra mi dra alene på Liseberg, når vi var 12-13 år.

    For da trodde de vel at tivolifolket ville ta hevn da.

    Og vi var hos Johannes og Ingeborg, tidligere på sommeren, og da fikk vi russiske kamera, gamle og brukte, som lå på loftet der.

    Så da trodde de vel at vi ville ta med de til Liseberg da, men jeg tok ikke med mitt kamera.

    Men jeg tok det med høsten etter, når vi var på tur med fotballaget, Berger IL, til Liseberg.

    Så sånn var det.

    For lagleder Skjellsbekk, kjente en lagleder i Sverige, ved Gøteborg, så vi dro dit en helg for å spille fotball og dra på Liseberg osv., da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    PS 2.

    Og det her passer også med at faren min er alkoholiker.

    Mens jeg ikke har antydning til å være alkoholiker.

    Jeg er ‘social drinker’.

    Jeg drikker på fest, og når jeg er på byen.

    Mens på vanlige dager, så har jeg ikke lyst på alkohol, og kan godt ha øl og sprit og vin, stående i måneder og år, uten at jeg blir frista til å røre det.

    (Derimot godteri og snacks og pizza, osv., det forsvinner raskt).

    Men faren min er altså alkoholiker.

    Og Jebsen var nok også alkoholiker.

    Det var derfor han måtte tulle med rasjoneringskortet til farmora mi, under krigen, angående den juledramflaska da, som Ågot fortalte meg om, på 80-tallet, og som jeg har skrevet om på bloggen.

    Så faren min har nok arvet den alkoholismen han har, fra faren sin, fabrikkeier Jebsen, da.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tilfeldigvis kom på nå.

    Så sånn var det.

    Så ‘faren’ min, er altså min halvbror, for vi har samme mor, Ågot.

    Og Håkon og Runar er vel kanskje brødrene til meg og Pia da.

    Og ‘fetterne’ mine er nevøene mine osv.

    Noe sånt.

    Så sånn er nok det.

    Så det er mye rart, det er helt sikkert.

    Så sånn er det.

    Hm.

  • Jeg sendte en ny e-post til Vernepliktsverket







    Google Mail – Skjema før man møter på sesjon







    Google Mail


    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>



    Skjema før man møter på sesjon




    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>


    Fri, Oct 23, 2009 at 5:15 PM





    To:

    vpv.kontakt@mil.no



    Hei,

    da jeg var på sesjon, i Drammen, i skoleåret 1988/89, så lå det borti 'høgget' mot Mjøndalen og Drammen Travbane osv.
    Og jeg var fra Berger i Vestfold, og dit var det for langt å gå, tror jeg, fra Bragernes sentrum, så jeg fikk faren min til å kjøre, siden han jobba i Drammen, og hadde vannsengbutikk der.

    I bilen så fylte jeg ut skjemaet, og da stod det at jeg skulle skrive det, om noen i familien, hadde problem med sinnsykdom.
    Jeg visste at mora mi hadde vært på noe institusjon, men jeg visste ikke hvorfor.

    For mora mi var litt gammeldags, og var ikke åpen om sånne ting, ihverfall ikke til oss ungene.
    Så spurte jeg faren min, og han sa at både mora mi og morfaren min var sinnsyke.

    (Og han sa det til meg og søstra mi, når vi var unger og, at mora vår var 'gæern', når vi var på ferie hos faren vår, så vi ble jo redd for mora vår).

    Mora mi og morfaren min, de hadde jo bodd i Nord-Norge, i Vesterålen, på 50 og 60-tallet, så mora mi flytta ikke til Østlandet, før hu var 17-18 år vel.

    Og jeg har hørt med noen på Origo, som kjente familien, da de bodde i Hadsel, hvor morfaren min var rådmann, og fikk bygd en viktig bro, blant annet.
    Og mora mi gikk visst ikke for å være sinnsyk der oppe, så det kan ha vært faren min, som var noe 'mob', og som tulla med henne, og finne henne til å bryte sammen da.

    For jeg tror ikke at morfaren min var sinnsyk, det tror jeg var noe faren min fant på.
    For han var jo en kjent rådmann, som fikk gjort mye oppe i Hadsel og Stokmarknes, og nesten redda kommunen virka det som, ihvertfall så fikk kommunen en ny giv, med morfaren min, som rådmann, virka det som.

    Sikkert fordi at han var jurist, og visste hvordan man skulle åle seg fram i byråkratiet, som nok kan være en utfordring for folk, selv i vår moderne tidsepoke.
    Noe sånt.
    Men men.

    Så jeg tror heller det var sånn, at Ribsskog-familien min ble tulla med, når de flytta til Østlandet, etter at ungene hadde vokst opp i Nord-Norge.
    Da var nok ungene lette bytter for 'mob', eller hva man skalle det.

    Tanta mi Ellen ble dratt ut på kjøet i Oslo med narkotika og det hele, som ungjente på forsøksgym.
    Hun manglet nok balast for å takle det, å flytte omtrent rett til Oslo fra Stokmarknes, og ble sikkert tulla med av lokal 'mob' da, og måtte flytte til Sveits for å komme unna, lurer jeg på om var grunnen, ihvertfall.

    Og onkel Martin, han har angst virker det som, og er nok kriminell, han er ihvertfall ikke helt normal, han går inn i sånn trance noen ganger, virker det som, og vasker seg ikke, og sånn.

    Så Ribsskog-familien, de gikk 'ad undas', når de flytta sørover, og har nok blitt tulla med, av faren min, Arne Mogan Olsen, skjønner jeg nå.

    Og jeg flytta jo til faren min, som ni-åring, for jeg ville ikke bo hos mora mi, siden faren min sa hu var sinnsyk.

    Og da var jeg mye hos farmora mi, Ågot.
    Og hu hadde blitt tulla med av fabrikkeier Jebsen, av tyske aner, under 2. verdenskrig, på Berger.
    Så faren min er nok sønn til Jebsen, som er fra Nord-Tyskland.

    Og de kan være i det samme nettet som mormora mi, Ingeborg Ribsskog, som er fra Danmark, og barnebarn av den kjente danske mellomkrigsgeneralen, Anders Gjedde Nyholm, som ikke rustet opp, og som jeg mistenker kan ha vært noe tysk spion.

    For de er nemlig ikke adelige, har jeg sett på nettet, Gjedde-familien, så mormora mi har løyet om sin familiebakgrunn, for hu sa hele tida at de var adelige.
    Og farmora mi Ågot, sa at hu ga meg melk når jeg var liten, og at grunnen til at 'dem' (hu og Øivind), fikk søstra mi, var at Øivind så gjerne ville ha ei jente.

    Så jeg og søstra mi, er nok ungene til farmora og farfaren vår.
    Så vi er ikke i slekt med mora vår og morfaren vår, som liksom skulle være sinnsyke da.
    For jeg mistenker at militæret kanskje tuller med meg, (for jeg har blitt veldig mye tulla med), pga. at faren min fikk meg til å skrive at de her var sinnsyke da, enda de nok antagelig ikke var det, ihvertfall ikke mer enn at de var litt deprimerte og sånn, men det kan jo ha vært fordi at de ble tulla med.

    Av faren min, Arne Mogan Olsen, og Ingeborg Ribsskog, osv.
    Så jeg lurte på om hvorfor dere spørr folk, om de har sinnsyke i familien, på skjemaene til sesjon.
    Er det for å tulle med de, og bruke de som fjernstyrte roboter og ødelegge livene deres?

    På forhånd takk for svar!
    Mvh.
    Erik Ribsskog





    PS.

    Her er mer om dette:







    Google Mail – Auto-svar: Skjema før man møter på sesjon [VPV26164]







    Google Mail


    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>



    Auto-svar: Skjema før man møter på sesjon [VPV26164]




    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>


    Fri, Oct 23, 2009 at 5:47 PM





    To:

    VPV Kontaktsenter <vpv.kontakt@mil.no>



    Hei,

    ja jeg glemte selvfølgelig personnummer, det er 250770 30568.
    Mvh.
    Erik Ribsskog
    2009/10/23 VPV Kontaktsenter <vpv.kontakt@mil.no>

    Din e-post er mottatt. En ny sak med saksnummer VPV26164 er opprettet. All e-post som gjelder denne saken vil ha dette saksnummeret i emnefeltet. Når du svarer på en slik e-post, vennligst ikke fjern saksnummeret fra emnefeltet.

    Din e-post vil normalt bli behandlet i løpet av 5 virkedager, men om den inneholder en formell søknad (for eksempel om utsettelse eller fritak), vil saksbehandlingstiden være ca 4 uker. Alle søknader besvares i brevs form.

    Gjelder e-posten ditt personlige vernepliktsforhold?

    I mange tilfeller trenger vi å vite hvem du er. Har du glemt å fortelle hvem du er, send svar på denne e-posten med fødsels- og personnummer (11 siffer) og fullt navn. Behold emnefeltet.

    Vennlig hilsen

    Vernepliktsverket

    www.vpv.mil.no

    Telefon: 03003

    _______________________________________

    Your email has been registered, and given the case number VPV26164. Please include this case number in the subject line of all following correspondence.

    Your email will normally be answered within 5 business days.

    Best regards

    Vernepliktsverket

    The National Service Administration





  • Nå har det kommet fler kommentarer om Ribsskog-familien, da de bodde i Nord-Norge. Og mora mi gikk visst ikke for å være sinnsyk, da de bodde der oppe





    Hei Erik!


    Skjønner at du går og “bærer” på endel ting om din familie. For å ta spørsmålene i rekkefølge. Om han var kommunist tro jeg ingen på Stokmarknes vet noe om, men man kan jo meninger om mangt og meget. Han var nok en vanlig nordmann. Vedr. din mor Karen har jeg aldri hørt at hun var sinnsyk, snakket med en som hadde gått i samme klasse som henne på skolen, han husket henne som en trivelig og omgjengelig jente. Hun hadde sikkert venner på Stokmarknes. De var jo sørfra, men det var ikke noe galt i det. Det er jo fortsatt mange på Stokmarknes som er “søringa”.


    Vedr. brua over til Børøya så blei den ferdig i 1967(den som er midt imot på det andre bildet), jeg kom heim etter 2 år i fredskorpset i Uganda og da var den akkurat ferdig. Den betydde en ny giv for Stokmarknes og Hadsel og er nå utbygd med bolig og industriomr. Bruen i bakgrunnen er Hadsel-brua fra 1978, ved flyplassen på Skagen. Ellers så kan du gå inn på http:www.urke.com/stokmarknes så får du se et bedre bilde av Stokmarknes som viser at det er mer enn en gate her etterhvert.


    Vedlegger foto av Møysalen 1266 moh. høyeste fjell i Lofoten og Vesterålen (har vært der 3 ganger) akkurat slik ser det ut idag, med hurtigruten som seiler ut fra Stokmarknes. Din bestefar nevnte fjellet i sitt kåseri.


    Ha en fin dag.


    Mvh.


    Ivar Mikalsen.


    vidam@online.no


    Kommentarene under er nye siden du sist var innom.


    Du kan redigere eller slette kommentaren din i en halvtime til.



    Exclamation_desat_24


    Hei,


    det var veldig bra å få svar, fra noen som husker Ribsskog-familien, da de bodde i Hadsel!


    Mormora, Ingeborg, var nok ikke så snill mot morfaren min Johannes da, tror jeg, siden hu sa at den brua til Børøya ikke var vellykka.


    Jeg har hørt både mora mi, Karen (da hun levde), og Martin, si at de savna å bo i Nordland, og jeg tror også at Johannes likte seg bra i Nord-Norge, det kunne vi jo høre i det kåseriet.


    Johannes og Ingeborg, de bodde i Nevlunghavn, like ved Larvik, da jeg vokste opp, så han fikk bo ved kysten, og hadde båt der, som vi noen ganger tok med mora mi og søstra mi og meg med, siden vi bodde i Larvik, like ved.


    Men vi har jo ikke så høye fjell på Østlandet, jeg har jo sett bilder fra Nord-Norge før, så jeg skjønner det, at de savna å være i Vesterålen, så jeg får ta meg en tur opp og se hvordan det ser ut i virkeligheten der oppe, hvis jeg får sjangsen til det en gang.


    Jeg tror noe kan ha foregått, på Østlandet, når de flytta ned dit, siden det gikk så skeis med Ellen og Martin og mora mi, og Johannes fikk grått hår, av å gå leite etter Ellen, som ungjente, i Oslo, når hu gikk på forsøksgym der da, og hadde visst sagt til Martin, at hvis han gjorde ei av ungjentene han tulla med, i Hurum, gravide, så ville han skyte seg selv.


    Og jeg husker også at Johannes var veldig nedfor.


    Jeg gikk jo på skole i Larvik, i 1978 og 79, og da kjørte Johannes forbi en gang, i 1979, var det vel, med en blå Mazda, han hadde.


    Og da, så stoppa jeg han, og fikk han til å kjøre meg hjem, for det var jo ikke hver dag han kjørte forbi, siden han bodde i Nevlunghavn, et par mil unna.


    Og da var Johannes helt nedfor, og molefunken, som en robot nesten, som skulle gjøre ærend for Ingeborg da, og handle på Nanset marked, en butikk i Larvik.


    Så jeg tror det må ha vært et eller annet som har skjedd, etter at de flytta ned til Østlandet igjen.


    På skolen i Larvik, i første klasse, så måtte vi lage en heks, for vi måtte ha håndarbeid.


    Og da ba mora mi meg om å gi den til Ingeborg.


    Så det var konflikter i familien.


    Ikke vet jeg hva som egentlig foregikk, men Ingeborg sin familie i Danmark, var ikke adelige, (Gjedde-familien), har jeg funnet ut nå, etter at Ingeborg døde, så hun har altså løyet om sin familiebakgrunn da.


    Og Ingeborg kjente også mye folk, i Larvik-distriktet, og fikk mange fine gjester, i bursdagsselskapene sine, i Nevlunghavn, siden hun var barnebarn, av en veldig mektig dansk general, som het Anders Gjedde Nyholm, som var øverstkommanderende general, i Danmark, i mellomkrigstiden.


    Og han rustet ikke opp, så det kan ha vært at den familien var tyske spioner, eller noe, lurer jeg på nå, og at dette tysk/danske/illuminati-nettverket, har tulla med Johannes og Ellen og mora mi eventuelt da.


    Ikke vet jeg nøyaktig, men jeg lurer på hva som har skjedd da.


    Men det var hyggelig å høre det, at mora mi ikke gikk for å være sinnsyk, oppe i Nord-Norge, som faren min pleide å si.


    Da jeg skulle på sesjon i Drammen, i 1988, så måtte jeg fylle ut på et skjema, om noen i familien hadde hatt sinnsykdom.


    Og da sa faren min, Arne Mogan Olsen, at mora mi, (Karen), og morfaren min, (Johannes, som var rådmann hos dere), hadde hatt problemer med sinnsykdom.


    Men jeg kan ikke huske at noen andre har sagt at morfaren min var sinnsyk.


    Så kanskje noen i Vesterålen, husker om morfaren min Johannes Ribsskog, gikk for å være sinnsyk, eller om faren min kan ha jugd, når han sa at Johannes var sinnsyk og en annen gang, da han sa at Johannes var kommunist.


    Tusen takk for svar, og på forhånd takk hvis noen veit noe mer om, om Johannes var sinnsyk og kommunist, som faren har sagt ved et par anledninger ihvertfall.


    Mvh.


    Erik Ribsskog







    http://blv.origo.no/-/bulletin/show/454405_hav-og-fjell-farvel-kaaseri-fra-nrk-radio-fra-1965-om-h

  • Her er noen sparkstøttinger, eller sparker, som det også kalles

    rapp

    PS.

    Jeg og søstra mi, fikk en spark hver, av farmora vår Ågot, da vi var sånn 5-6 år gamle vel, det var vel den første vinteren vi bodde i Mellomhagen, på Østre Halsen, i Larvik.

    Og jeg hadde også spark, husker jeg, da jeg bodde på Bergeråsen, og den var borte hos Ågot, på Sand.

    Selv om jeg sjelden brukte den sparken til noe nyttig, det var mest for morro skyld, da vi var små.

    Det var ikke sånn at jeg brukte sparken til og fra skolen, for eksempel, nei, da enten gikk jeg eller sykla, kanskje ikke til skolen, men det hendte jeg sykla fra Bergeråsen og bort til Ågot.

    Det varierte litt.

    Men oftest gikk jeg vel, for det ble etterhvert noe feil på Apache-sykkelen som jeg fikk av morfaren min, Johannes, i 1978, (eller den ble stjålet, var det vel), og som jeg tok med til Berger, selv om mora mi egentlig hadde sagt at jeg ikke fikk lov til det, men jeg var så glad i den sykkelen.

    Så jeg heiv den inn i bilen til faren min, en amerikansk Ford Lincoln Continental stasjonsvogn, på 5-6 meter.

    Men det er mye som kan tyde på, at det egentlig var Ågot, som var mora til meg og Pia.

    Den tida, da vi ikke fikk lov å besøke faren vår, i 1974 og 1975, da vi bodde på ei hytte i Brunlandnes, da var Ågot der, og mora mi dytta henne ned trappa, sånn at Ågot brakk armen, var det vel.

    Dette var vel på slutten av 1974 kanskje, eller begynnelsen av 1975.

    Noe sånt.

    Ågot pleide å kalle meg for Runar, som var navnet på den yngste sønnen hennes, (selv om jeg bare trodde hu begynte å bli senil).

    Ågot sa en gang, rundt 1980, at hu ga meg melk, da jeg var liten, og da jeg sa det til faren min, så ble han oppgitt.

    Ågot sa også, at dem fikk Pia, søstra mi, fordi Øivind ønska så gjerne å ha ei jente, og Øivind det var farfaren vår, så hm.

    Og Ågot hjalp meg alltid, hvis det var noen konflikter, mellom meg og faren min f.eks., Ågot var nesten alltid på min side, og hjalp med alt mulig, hvis jeg spurte da.

    Mer enn f.eks. fetterne og kusinene mine, ungene til Runar, (som er tannlege i Ås, og bor i Son), de var bare ‘ungane til Runar’ de, så hvis det var noe jeg ikke likte, av mat, så sa Ågot bare, ‘vi gir det til ungane til Runar’, de var som en pest nesten de, og faren min likte heller ikke de.

    Runar og dem, var på besøk støtt og stadig, i helger da.

    Mens jeg var på besøk hos Ågot, hver dag etter skolen, og spiste middag da, og prata om alt mulig.

    Så Ågot var mer som en mor, for meg, enn mora mi var, vil jeg si, under oppveksten, for mora mi bodde jo i Larvik, og hu tulla mye med meg, som faren min, mens Ågot hu prøvde vel alltid å være snill, vil jeg si.

    Så sånn var det.

    Og Haldis, (den nye samboeren til faren min), hu hadde jeg nesten aldri noe med å gjøre, så hu var aldri som noen mor for meg, i tilfelle noen tror det, siden søstra mi, Pia, bodde hos Haldis.

    Så det kan nok hende at Ågot og Øivind var foreldrene til Pia og meg.

    Ingeborg, mormora mi, sa også det en gang, at noe var galt, da jeg ble født.

    Jeg krabba med magen opp, og ikke magen ned.

    Noe som nok var tull fra bestemor Ingeborg, men, hun ville kanskje si, på sin spesielle måte, at noe var galt, rundt oppveksten min da.

    Hvem vet.

    Noe var det nok ihvertfall.

    Så sånn er nok det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Og dette passer også med det Christell sa i begravelsen til Ågot, i år 2000, var det vel.

    Når jeg og faren min og onklene mine Runar og Håkon, hadde bært Ågot til grava, på kirkegården i Svelvik.

    (Faren min og Runar og Håkon, hadde visst sitti oppe hele natta, sa Susanne, og diskutert om jeg skulle bære.

    Og faren min ville at jeg skulle gå foran og bære, sammen med han, og Runar og Håkon bak.

    Og faren min vant til slutt.

    Men jeg visste ikke at jeg skulle bære, for søstra mi hadde mest kontakt med Olsen-familien, (som med Ribsskog-familien), for jeg hadde jo kutta ut faren min, etter at søstra mi og Christell og Jan, fortalte meg i 1989, i Kristiansand, at faren min hadde misbrukt søstra mi Pia, som lita jente.

    Så etter gudstjenesten, og før vi skulle bære Ågot til grava, så ble jeg fortalt, plutselig, at jeg skulle bære kista, til grava, noe ingen hadde sagt til meg på forhånd.

    Men kista til Ågot veide nesten ingen ting, virka det som, så det var ikke akkurat så tung jobb, (selv om jeg hadde et skada kne).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på).

    Da sa Christell, når vi var framme ved graven, at ‘går det bra med deg, du har jo ikke så mye familie igjen nå Erik’.

    Enda hu var der, søstra mi var der, nevøen min var der, faren min var der, onkler og fettere og kusiner i hopetall vel var der.

    Så det ga jo ikke noe direkte mening, det Christell sa.

    Men Christell har vel aldri vært den skarpeste kniven i skuffen, som folk sier, så det er mulig at det bare var noe hu sa, uten å tenke seg om.

    Sånt kan man aldri vite med Christell, sånn som jeg kjenner henne, for hun er ikke kjent for å være glupest da.

    Selv om hun jobba veldig pliktoppfyllende tror jeg, hu og søstra mi, da de gikk på skolen, så de fikk nok bra karakterer.

    Men ingen av de fikk vel artium, tror jeg, ihvertfall har vel hverken Christell eller Pia studert på universitetsnivå, såvidt jeg vet ihvertfall.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg kom på.

    PS 3.

    Denne bloggen er nesten som mine memoarer også den nå.

    For jeg skriver jo om alt mulig som har skjedd meg.

    Og, jeg har jo hørt at jeg er forfulgt av noe ‘mafian’, og får ikke mine rettigheter, så da er det kanskje greit at jeg skriver noe memoar-aktige greier, for det virker ikke som at jeg skal få rettighetene mine fra myndighetene.

    Livet mitt har for det meste vært slit og strev, og jeg har liksom ikke kommet noe vei i det, synes jeg, så at jeg ikke skal komme meg noe videre, fra der jeg er nå, fordi myndighetene og politiet driver å systematisk tuller med meg, virker det som, det synes jeg ikke noe særlig om, det synes jeg er noe jævlig dritt hvis jeg skal være ærlig.

    Bare for å få med om det.

    Så sånn er det.

    PS 4.

    Nå skreiv jeg også om Susanne, ovenfor, som er dattera til onkel Runar og Inger, fra Klejverhagan vel, ved Sande.

    Og hu Susanne gifta seg ifjor, var det vel.

    Men det som var litt rart, så jeg nå, er at hu heter Susanne Mogan Eskildsen.

    Så hu har beholdt navnet til Ågot, kan vi se, Mogan, men hu har ikke beholdt navnet til Øivind, Olsen, så det er litt rart, for de heter Olsen mer enn Mogan, vil jeg si.

    Siden navn arves etter faren da.

    Men men.

    Men nesten det rareste, det er at hu heter Eskildsen nå.

    For hu, og søsknene hennes, de har en fetter, på Klejverhagan, som heter Eskild.

    Og det er en ting, men han er også ‘mongo’.

    Så at hu har etternavn som er det samme som navnet til fetteren sin, som er ‘mongo’, eller vel har downs da, eller noe, det er litt spesielt, vil jeg vel kanskje si.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg la merke til nå.

    Så sånn er det.

    PS 5.

    Det betyr vel kanskje at Susanne synes at Olsen-familien er mongo.

    Siden hu skifta fra Susanne Mogan Olsen til Susanne Mogan Eskildsen, og den Eskild de har fra før, i den familien, er ‘mongo’.

    Hva vet jeg, det kan jo bare være en tilfeldighet og.

    Hvem vet.

    Vi får se.

  • Jeg sendte en e-post til Svelvik Ungdomsskole, om de kunne sende meg karakterboka mi, siden noen tror at jeg er litt dum og ikke hadde gode karakterer







    Google Mail – Karakterer på ungdomsskolen







    Google Mail


    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>



    Karakterer på ungdomsskolen




    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>


    Sat, Oct 17, 2009 at 1:10 AM





    To:

    svelvik.ungdomsskole@svelvik.kommune.no



    Hei,

    jeg gikk på Svelvik Ungdomsskole, fra høsten 1982, var det vel, til våren 1986, mener jeg det må ha vært.
    Nå driver jeg og diskuterer på nettet osv., og noen folk skal ha det til at jeg er litt dum, som om jeg har downs osv., sier de.

    De vil visst ikke helt tro at jeg fikk gode karakterer på skolen, de er vel litt innskrenka kanskje, hva vet jeg.
    Men jeg husker da jeg gikk i 7. klasse, så fikk jeg vel så og si bare M-er, første halvåret.

    Så våkna konkurranseinstinktet mitt, så fikk jeg 3-4 S-er, i andre halvår av 7. klasse, og første halvår av 8. klasse.
    Så fikk jeg for det meste M-er etter dette, for jeg tok det litt roligere, for jeg skjønte at jeg kom fint inn på hvilken linje jeg måtte ønske, på videregående, så jeg avsluttet med bare M-er vel.

    Men jeg lurte på det, er det mulig å få utskrift av karakterboka, fra 7 og 8 klasse, når jeg fikk alle de S-ene?
    For familien til faren min, de har den karakterboka, og jeg har ikke så mye med han faren min, Arne Mogan Olsen å gjøre nå.

    Jeg tror at han egentlig var sønn til fabrikkeier Jebsen, egentlig, for han dreiv å tulla litt med farmora mi, under krigen da, han fabrikkeier Jebsen da, så når for tida, så driver faren min og tuller med meg, og driver med bølleringing osv., som jeg har anmeldt, så jeg tror ikke jeg får tak i den karakterboka.

    Jeg kalte meg Erik Olsen, etter faren min, da jeg gikk på Svelvik Ungdomsskole, men mora mi, skilte seg jo fra faren min, i 1973, og flytta med meg og søstra mi til Larvik, og så skifta hu navn på seg selv og oss til Ribsskog.

    Og faren min glemte å si fra til folkeregisteret, så jeg ble hetende Ribsskog, også i folkeregisteret, etter at jeg flytta til Berger også.
    Selv om jeg kalte meg Olsen på skolen, og jeg fikk lærerne til å kalle meg Olsen også, husker jeg, selv om dem prøvde seg litt på å kalle meg Ribsskog, men da retta jeg dem, for vi var enige om at jeg skulle hete Olsen.

    Men da jeg ble myndig, altså det året jeg fylte 18, så gikk jeg i 2. klasse, på Sande videregående, og da orka jeg ikke det maset, med å skrike at jeg het Olsen, så da ble jeg hetende Ribsskog da, siden det står i papirene til myndighetene.

    Men da jeg gikk på Svelvik ungdomsskole, så gikk jeg altså under navnet Erik Olsen, og jeg har personnummer 250770 30568.
    Det hadde vært veldig bra om dere kunne fikset dette, det er jo greit å ha karakterboka si fra ungdomsskolen liksom, ihvertfall når enkelte vil ha det til at man har IQ som en tolvåring med downs, og hva det nå er de sier.

    Så dette håper jeg at dere kan ordne opp i!
    På forhånd takk for hjelp!
    Mvh.
    Erik Ribsskog





  • Faren min skylder på mora mi, når det gjaldt at jeg ikke fikk en så bra oppvekst

    Men mora mi var jo fra Nord-Norge, har jeg skjønt mer nå.

    For de bodde jo der i 11 år, fram til 1965.

    Så fra 1954 til 1965.

    Og mora mi var vel født i 1949, så hu var fem år, da de flytta til Stokmarknes, og sytten år, da de flytta til Holmsbu, i 1965, hvor hu traff faren min, et par år seinere da.

    Noe sånt.

    Og jeg ble født i 1970, og mora mi var også et år eller to i England, som au-pair, hos noen slektninger av Ingeborg, eller noe, tror jeg det var.

    Noe sånt.

    Mens faren min, han hadde jo bodd på Berger, fra han ble født, i 1944, eller om det var 1945.

    Og Berger er rett over fjorden, fra Holmsbu.

    Så faren min, han var jo mest hjemme, på Bergeråsen.

    Så han måtte jo da ta seg av mora mi.

    Men hu lå i senga og grein, en gang, husker jeg.

    Og faren min hadde visst slått henne, og hatt seg med elskerinner i Oslo, osv.

    Han hadde blant annet ei elskerinne i Oslo, veit jeg, som het Margrethe, og bodde på Bislett, og som var fra ei bygd på Vestlandet, tror jeg.

    Det vet jeg, for han var også sammen med henne, på en dansketur jeg fikk være med på, på begynnelsen av 80-tallet, mens han var samboer med Haldis.

    Så jeg vet at han har vært utro mot Haldis.

    Og jeg skjønte at han kjøpte horer i Aalborg, da jeg og søstra mi og faren min var der, på begynnelsen av 80-tallet, og også i Karlstad, syntes jeg det virka som, da jeg og faren min dro dit, et år før vi var i Aalborg, ca. vel, og han sendte meg rundt i byen, på søndagen, for å bruke noen penger, i noen timer, husker jeg.

    Så sånn var det.

    Så jeg vet at faren min var utro både mot mora mi, (har jeg hørt, jeg leste noen brev fra Ingeborg vel, som faren min viste meg), og mot Haldis, da.

    Så faren min var ikke så snill mot mora mi, som han burde ha vært, mot ei dame fra Nord-Norge, synes jeg.

    Så jeg synes at faren min nok må ta hovedansvaret, for omsorgssvikten, mot meg, under oppveksten min, siden faren min var mye mer etablert, vil jeg si, på Østlandet, enn mora mi var.

    Faren min hadde foreldre og en bror, (Håkon), og mye kamerater, på Berger, så han var bare bajas han, og casanova, i 20 og 30-åra, som ikke tok ansvaret sitt, for mora mi og meg og søstra mi, alvorlig, vil jeg si.

    Så han har svikta ansvaret sitt, vil jeg si, faren min som vel fyller 65 år idag.

    Men men.

    Mer da.

    Jo, og av samme grunn, så må vel jeg sies å være fra Berger da, og ikke fra Larvik.

    Siden faren min er fra Berger, men mora mi var fra Nord-Norge, og ikke fra Larvik.

    Larvik var bare et sted mora mi flytta til, for å komme unna faren min, vil jeg si at det virker som.

    Men ingen i Ribsskog-familien hadde bodd i Larvik, før mora mi flytta dit.

    Derfor vet jeg ikke om jeg kan sies å være fra Larvik da, siden vi var innflyttere.

    Mens min far var fra Berger, og jeg bodde der til jeg var tre år, men gikk jeg vel også for å være innflytter, siden jeg hadde bodd i Larvik, fra jeg var tre år, til jeg var ni år.

    Og hvis jeg regner mora mi, for å være fra Stokmarknes, hvor hu bodde fra hu var fem år til hu var sytten år.

    Er jeg fra Larvik da, hvor jeg bodde fra jeg var tre år til jeg var ni år?

    Tja, nei jeg er vel fra Berger da, tror jeg.

    Hvis jeg ikke kan si at jeg er fra både Berger og Larvik, da.

    Jeg sliter litt med å bli enig med meg selv, om den, men jeg må nok si at jeg fra Berger, ja, siden jeg bodde der først, og faren mins familie er derfra, og mora mi sin familie, flytta til Hurum, på andre sida av fjorden, når de flytta tilbake til Østlandet, fra Nord-Norge.

    Så sånn er nok det.

    En annen ting jeg tenker på, er at broren min Axel nok var bytting.

    Det var så mye rart rundt fødselen hans.

    Mora mi sa til meg og søstra mi, at vi ikke fikk fortelle noen, at mora mi skulle ha unge.

    Og selve det som skjedde, den dagen mora mi dro til sykehuset, 10. november 1978, det var som en militæroperasjon, omtrent, som var ‘tima og tilrettelagt’, som Olsenbanden ville ha sagt det.

    Jeg hadde klare ordre om hva jeg skulle gjøre, og jeg kan jo prøve å skrive om hva som skjedde.

    9.10:

    Mora mi sa at jeg skulle ligge i dobbeltsenga, i første etasje, sammen med henne, av en eller annen grunn.

    Arne Thormod var ikke hjemme.

    10.10:

    Arne Thormod vekker meg, og spørr om jeg skjønner hva som skjer.

    Og mora mi var ikke i senga, så hu var vel i bilen da.

    (Arne Thormod dukka opp fra ingen steder fra, han jobba egentlig i Oslo, på den her tida).

    Jeg dro på skolen vel, eller om jeg hadde fri, jeg og søstra mi gikk i kiosken og kjøpte godteri.

    Jeg skulle egentlig ha spart penger og kjøpe Nybrott, men jeg kjøpte godteri, for jeg visste om to kroner, som lå i en skuff i stua, antagelig i skrivebordet til Arne Thormod, eller noe.

    Så kom nok Johannes og henta meg og søstra mi, og kjørte oss til Nevlunghavn.

    11.10.

    Ingeborg ‘gura’.

    Jeg hadde fortalt henne når jeg slutta på skolen.

    Men da jeg kom til bilen, som venta ved Televerket, så sa Ingeborg at de hadde stått der i mange timer.

    Så Ingeborg ville ha det til, at jeg hadde sagt feil klokkeslett.

    Men jeg husker at jeg sa riktig klokkeslett.

    Og jeg gikk i 2. klasse, så skoledagen var ikke så lang.

    Så Ingeborg rota, de kunne ikke ha stått der i to-tre timer, tror jeg.

    Jeg hadde ihvertfall ikke sagt feil tid, som Ingeborg sa jeg hadde, det husker jeg, at jeg tenkte med meg selv, mens jeg gikk inn i bilen og fikk kjeft.

    Ingeborg var nervøs da.

    Jeg gikk ikke Herregårdsbakken den dagen, men gikk rundt andre veien, av en eller annen grunn.

    Bare noe som falt meg inn.

    Men men.

    Så kjørte vel Johannes, til sykehuset i Tønsberg.

    Mora mi kjefta enten på kvelden den dagen, var det vel, på at jeg ikke hadde kjøpt Nybrott.

    Men da henta jeg kronestykkene i skuffen i stua, i Jegersborggate, (for jeg visste hvor det lå penger og sånn, det var kjedelig på 70-tallet, uten tv-spill, internett og video og dvd osv., så det eneste morsomme var å kikke i skuffer og skap, og sånn).

    Men men.

    Så gikk jeg i kiosken ovenfor busstasjonen, på kvelden da, og kjøpte Nybrott.

    Så jeg tror fødselsannonsen til Axel, stod dagen etter han var født(?)

    Altså 11. november 1978.

    Men vi får se om biblioteket i Larvik klarer å finne den, vi får se.

    Men vi fikk streng beskjed, om å ikke si det til noen, at mora vår skulle ha unge.

    Ei dame, som var på besøk, sa etter at Axel ble født, at mora mi ikke så gravid ut, på fotografi, fra Danmarksferien, sommeren 1978, altså ca. fire måneder før dette.

    Jeg ble litt frika ut av, at vi ikke fikk lov å si til noen, at mora mi skulle ha unge.

    Så jeg glemte meg, og sa det til lærerinna i svømming, som vi også hadde i norsk, som vikar.

    Og så huska jeg det, og fortalte mora mi.

    Og mora mi visste hvem hu var.

    Så det her var alvorlig da.

    Så jeg tror at mora mi og Arne Thormod må ha vært noe ‘mafian’.

    Enten russisk eller kommunist-mafia?

    Hvem vet.

    Og at et par fra Tønsberg, den dagen, nok fikk høre det, at ungen deres, (Axel), var dødfødt.

    Og de fikk ikke se ungen.

    For jeg tror ikke mora mi var gravid, egentlig.

    Arne Thormod holdt seg i Oslo etter det her.

    Så jeg måtte ut og kjøpe Nybrott da.

    Arne Thormod var også i Oslo, i månedene før det her, og jobba, det var bare å kjøre mora mi til sykehuset, som han gjorde da.

    Eller hvordan det skjedde, men han vekte meg, om morgenen, 10. november 1978, ihvertfall, husker jeg.

    Så sånn var det.

    Mora mi hadde jo brunt hår, og Arne Thormod hadde vel mørkt hår, tror jeg, selv om det vel var mer grått kanskje.

    Men at Axel skulle få helt lyst hår, som han har, og begge foreldra har mørkt hår.

    Og hvorfor dro de ikke til Larvik sykehus, 2-300 meter unna?

    Og heller til Tønsberg, 3-4 mil unna?

    Nei her er det så mye rart, så jeg tror at Axel nok var en bytting, som ble stjålet på sykehuset, av et par som ikke fikk se ungen, men bare ble fortalt at det var dødfødt da.

    Og at de så skulle drepe Axel, kanskje, og si at han led krybbedøden, og at det var det de myntene var for, som lå i den skuffen, at de skulle ligge over øynene hans da, som mafia-offer.

    Noe sånt.

    Så her var det så mye rart, at her var nok Axel bytting, vil jeg tippe på.

    Så sånn var nok det.

    Så det er mye rart.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Her er en oppdatering fra Origo-siden Vesterålsliv, hvor vi diskuterer hvordan det var da Ribsskog-familien bodde i Stokmarknes

    Rediger

    Du kan redigere dette innlegget som du har

    skrevet.

    'Hav og fjell farvel', kåseri fra NRK radio, fra 1965, om Hadsel og

    Vesterålen, fra min morfar Johannes Ribsskog, (tidligere rådmann i Hadsel).

    Min morfar Johannes Ribsskog, bodde med kone (Ingeborg), og tre barn, Karen

    (min mor), Ellen og Martin, i/ved Stokmarknes, på 50 og 60-tallet.

    De flyttet nedover til Østlandet, rundt 1965, (siden min morfar var fra

    Rælingen), og det gikk ikke så bra med de, så jeg lurer på om noen vet hvordan

    det var, da Ribsskog-familien bodde i Hadsel, på 50 og 60-tallet?

    Og det gikk ikke så bra med barna, mora mi, Karen Ribsskog, havna på

    institusjon, for folk med psykiske problemer, og døde i 1999. Tante Ellen, hu

    havna med en gang på narko-kjøret i Oslo, som hippie, og morfaren min måtte gå å

    leite etter henne, hele tida, og onkel Martin, han er en ustelt hippie, som bare

    liker seg i skauen og sånn.

    Så jeg lurer på om noen husker noe, fra da Ribsskog-familien bodde i/ved

    Stokmarknes?

    Mora mi skal visst ikke ha hatt noe venner, har hu danske mormora mi sagt,

    som jeg ikke gikk så bra overens med.

    Her er linken til kåseriet fra min morfar, hvis noen er interessert:

    Johannes

    Ribsskog – ‘Hav og fjell farvel’.

    Johannes

    Ribsskog – ‘Hav og fjell farvel’.

    Vist 69 ganger. Følges av 2 personer.


    Kommentarer


    Exclamation_desat_24

    Hei! Jo jeg husker familien Ribsskog godt. Jeg var borte fra Stokmarknes fra

    1957 til 1967, men jeg var jo heime på ferie så jeg husker godt hans

    Nordlandsbåt med rød og hvite striper i seilet. Også husker jeg at fru Ribsskog

    “gikk seg vild” på fjellet, men da de fant henne satt hun på trappa på

    Ørnheihytta, så det gikk nå bra, det var tåke og dårlig sikt.
    Ribsskog var

    vel også den første rådmannen i Hadsel kommune.
    Hans kåseri var meget

    interesant å høre på. Vedlegger et bilde fra Stokmarknes okt.2009.
    Mvh. Ivar

    Mikalsen.


    Exclamation_desat_24

    Hei,

    det var veldig hyggelig å få respons både her og på Origo-mail!

    Min mormor, Ingeborg Ribsskog, var jo fra Danmark, og jeg ble tidlig uvenn

    med henne, da jeg gikk i første klasse, så lærte jeg at Danmark ikke var snille

    mot Norge, under dansketida, og da jeg sa det til hu, så klikka hu litt da, og

    vi var uvenner etter det, for det meste.

    Hu sa jo også at familien hennes var fra den danske adelsfamilien Gjedde, og

    morfaren hennes het Anders Gjedde Nyholm, og han var øverstkommanderende general

    i Danmark, under mellomkrigstiden.

    Men jeg så på nettet, at den adelsslekten, Gjedde, var utdødd, så de er fra

    en annen Gjedde-familie.

    Så det er vel litt alvorlig at en sånn familie, med viktige generaler, lyver

    om familiebakgrunnen?

    Jeg har ihvertfall blitt tullet med hele livet. Jeg mistenker at Ingeborg var

    i Malteserordenen, eller en annen orden, og jeg har måttet rømme til England nå,

    jeg mistenker også søstra mi litt, for urent trav, Pia Ribsskog.

    Min far, og Ingeborg, sa at Johannes var kommunist.

    Men for meg så virker han som en vanlig nordmann.

    Gikk han for å være kommunist i Hadsel, eller?

    Faren min sa på 70-tallet, da jeg og søstra mi var unger, at mora vår, (Karen

    Ribsskog), var sinnsyk.

    Gikk hu for å være sinnsyk der opp eller?

    Ingeborg og søstra mi sa at mora mi ikke hadde noen venner i Nord-Norge, men

    at Ellen var populær.

    Gikk de for å være sørfra, da de bodde der, eller gikk de for å være

    Stokmarkinger?

    Var tanta mi Ellen sånn at hu spådde i hånda og likte orientalske ting,

    nesten som ei spåkone, da hu bodde der, eller var det her noe hu begynte med da

    hu gikk på forsøksgym i Oslo?

    Jeg har ikke så mange å spørre i familien, så jeg prøver her, og jeg sier

    igjen på forhånd tusen takk for svar, og igjen takk for bra respons!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Morfaren min, Johannes Ribsskog, var også i Larviksavisene, når han var

    pensjonist. Her er noe jeg huska fra 70-tallet, da jeg bodde i Larvik, og

    morfaren min bodde i Nevlunghavn, like ved Larvik, og som Larvik bibliotek

    klarte å finne i mikrofilm-arkivet sitt og sendte på e-post til meg i

    England:

    http://johncons-mirror.blogspot.com/2009/10/larvik-bibliotek-er-flinke-og-greie.html

    Du kan redigere

    eller slette kommentaren din i en halvtime til.


    Exclamation_desat_24

    Jeg kom på en ting til.

    Øya på bildet. Ingeborg sa at Johannes fikk bygd ei bro, men den var ikke så

    vellykka, for det var ikek så mange som ville bo på øya, men var det øya på

    bildet der, at dem bygde bro til, og stemmer det at det var Johannes som fikk

    bygd broa, og at det ikke var vellykka?

    Var det fordel å få broa over sundet der, (seinere, fra øya og over resten av

    sundet), eller hadde det vært bedre å fått broa lenger unna, for å slippe all

    biltrafikken gjennom Stokmarknes.

    Mora mi fortalte noen ganger om Stokmarknes, og da sa hu at det bare var en

    gate der :), men det stemmer vel ikke. Jeg sa det samme om Fredrikshavn i

    Danmark, at det bare var en gate, men det er jo fler gater.

    Men mora mi tulla ofte, ellers så var hu hysterisk, hu sa at hu skjønte

    nyhetene på samisk, men det var vel bare tull, eller er det sånn folk får inn

    samisk der oppe, eller bare tulla mora mi?

    Ellen har kjøpt ei hytte, eller gård, i Finnmark, men jeg husker at Martin sa

    i 2005, at hu skulle ha kjøpt i Nordland, istedet, men Martin gikk konkurs med

    Fiskedam, i Spydeberg, i Østfold, på begynnelsen av 90-tallet vel, så han har

    nok ikke råd til å kjøpe eiendom i Nord-Norge.

    Men men.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog





    http://blv.origo.no/-/bulletin/show/454405_hav-og-fjell-farvel-kaaseri-fra-nrk-radio-fra-1965-om-h

    PS.

    Her er Ørnheihytta, hvor bestemor Ingeborg, (som døde tidligere i år), satt på trappa, da hu gikk seg vill på fjellet i Hadsel, på 50 eller 60-tallet. (Så fant noen henne der da, så kan man kanskje diskutere om det var en bra ting, eller om det var en dårlig ting, selv om det nok kanskje er litt vel slemt. Men men):

  • Larvik bibliotek det var et sted jeg og søstra mi pleide å gå for å spille sjakk eller lese Asterix, da vi bodde i Larvik, selv om de har flytta nå







    Google Mail – Forside av Nybrott fra 1978 eller 1979







    Google Mail


    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>



    Forside av Nybrott fra 1978 eller 1979




    Larvik bibliotek

    <bruker4@larvik.folkebibl.no>


    Wed, Oct 14, 2009 at 2:10 PM





    To:

    Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>


    Cc:

    britt@larbib.no



     Hei!

     Dette er oppdrag vi vanligvis ikke tar. Jobben er nok mer tidkrevende enn

     du kanskje tror, særlig når vi ikke vet datoen mer nøyaktig. Men vi skal

     se hva vi kan gjøre, bare vær forberedt på at det kan ta noe tid.

     mvh Larvik bibliotek

         Britt-Karin Johansen

    > Hei,

    > jeg ringte nå nettopp, og spurte om dere hadde Nybrott, den gamle

    > Larvikavisa, arkivert.

    >

    > Og det hadde dere i mikrofilm, fikk jeg til svar om.

    >

    > For jeg gikk på Torstrand skole, i Larvik, fra høsten 1978 til høsten

    > 1979,

    > og en dag før jeg gikk til skolen, så hadde mora mi abonnert på Nybrott,

    > og

    > den lå på trappa vår, i Jegersborggate, mener jeg, eller like innafor

    > døra,

    > og da var det bilde av morfaren min, og to døde svaner, i Nevlunghavn, på

    > omtrent hele forsida.

    >

    > Så jeg lurte jeg på om det er mye arbeid, å bare kikke over forsidene, fra

    > 1978 og 1979, for det er lett å finne, et stort bilde, av morfaren min og

    > to

    > døde svaner.

    >

    > Om dere kunne se om dere fant det, for jeg er i England, og er

    > arbeidsledig,

    > og blir tullet med av noe kommunist-mafia, tror jeg, og at de svanene

    > skulle

    > liksom være meg og søstra mi da, for kona til Johannes, Ingeborg, hu var

    > dansk, og i noe Malteserorden, eller noe, fant jeg ut.

    >

    > Hu fortalte meg og søstra mi, et år eller to før det her, om ‘den grimme

    > ælling’ da, den stygge andungen.

    >

    > Og om de døde svanene, var noe kommunist-mafia greier, for å symbolisere

    > meg

    > og søstra mi?

    >

    > Så jeg prøver å få tak i den avisa da.

    >

    > Men bestekameraten min, fra da jeg bodde i Larvik, Frode Kølner, han er nå

    > kjent businessmann vel og har regnskapsfirma osv., så han har ikke svart

    > på

    > e-post engang, så han tror jeg ikke at jeg får til å sjekke det her.

    >

    > Så jeg lurte på om dere kunne det, en dag, hvis det var stille, for

    > eksempel, for det kan være litt viktig det her da.

    >

    > For mormora mi, fra Nevlunghavn, som døde tidligere i år, Ingeborg

    > Ribsskog,

    > hun sa jo alltid til meg, at hennes danske familie, Gjedde-familien, var

    > fra

    > dansk adel.

    >

    > Men det har jeg sjekka opp, (hun mente det var fra Ove Gjedde osv.), men

    > det

    > har jeg sjekka opp, og den slekten er utdødd.

    >

    > Så min mormor har løyet om sin familie, at de var adelige, (for hun er fra

    > en annen Gjedde-familie da, som først het Gedde, og som delvis er fra

    > Litauen osv).

    >

    > Så det er mye tull som har foregått da.

    >

    > Så jeg bare lurte på, hvis dere har tid, om dere kan se gjennom de

    > førstesidene bare, fra 1978 og 1979, på Nybrott, for jeg er nå

    > arbeidsledig

    > i England, og kommer meg ikke til Norge, uansett hvor mye jeg måtte ønske

    > det.

    >

    > Hvis det er en dag det er stille da, tenkte jeg.

    >

    > På forhånd takk for hjelp, i såfall.

    >

    > Mvh.

    >

    > Erik Ribsskog

    >

    Husk våre nye tjenester:

    Du kan få påminnelse fra oss på e-post eller sms to dager før forfall.

    Nå kan du også få hentemeldinger ved reservering pr sms.

    Slå det på selv i MappaMi eller spør oss.

    Har du spørsmål om disse tjenestene eller noe annet? Send LBIB + melding

    til 1980.

    mvh.

    Larvik bibliotek

    tlf: 33171050

    larbib@larvik.folkebibl.no

    www.larbib.no

    Nansetgata 29

    Postboks 2001 Stubberød

    3255 LARVIK





    PS.

    Det var den første sommeren vi bodde i Larvik, som vi pleide å gå på biblioteket, husker jeg.

    Sommeren 1978.

    Og sjakk det hadde morfaren vår i Nevlunghavn, Johannes Ribsskog, lært oss.

    For vi var vel bare en uke på sommerferie, i Danmark, på telttur, til København, hvor vi kjørte gjennom Sverige.

    Så det var mange uker i sommerferien som vi sykla rundt i Larvik da, hvor vi hadde bodd, siden april kanskje, det samme året.

    Så det var spennende, husker jeg, å flytte til Larvik sentrum, som syvåring.

    Selv om jeg var litt kjent i Larvik fra før og, for vi pleide å bo i distriktet, og hadde ofte vært med mora vår på cafe, og handlerunde, i Larvik, fra vi var tre-fire år.

    Så sånn var det.

    En gang jeg og søstra mi var på biblioteket, som da lå ved siden av Munken Kino, ikke langt fra Larvik jernbanestasjon.

    Da var det noen gutter, som jeg ikke visste hvem var, som blåste noe pulver.

    Nysepulver, er det noe som heter det?

    Ja, de blåste det rett i ansiktet mitt, så jeg begynte å blø neseblod.

    Det var kanskje da jeg fikk problemer med det.

    Så ei av de som jobba på biblioteket, måtte ta meg med inn på doen der, husker jeg, sånn at jeg fikk tørka vekk noe blod osv.

    Mens søstra mi så på da.

    Så hva det var, det vet jeg ikke, men det kan ha vært noe ‘mafian’, i forbindelse med søstra mi og mora mi og mormora mi da, eventuelt.

    Eller om det var gjennom stefaren min, (og vel også søstra mi da), Arne Thormod Thomassen, som antagelig er i noe russisk mafia(?)

    Hm.

    Ja, hvem vet, noe var det nok ihvertfall, for jeg skjønner ikke hva de gutta gjorde der, og hvorfor de skulle blåse nysepulver, (ganske mye), rett i trynet på meg, da jeg gikk ut døra der.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Jeg kontaktet NRK Østlandssendinga, angående et kåseri, som min morfar Johannes Ribsskog hadde, på radio, på slutten av 70-tallet







    Google Mail – Kåseri av Johannes Ribsskog







    Google Mail


    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>



    Kåseri av Johannes Ribsskog




    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>


    Tue, Oct 13, 2009 at 1:50 PM





    To:

    02345@nrk.no



    Hei,

    jeg driver å prøver å finne et kåseri, som min morfar, holdt på radio, i 1978 eller 79.
    Så finner vi det ikke i NRK's arkiver, hverken hos NRK eller Nasjonalbiblioteket.

    Men jeg husker jeg hørte morfaren min på radio, en dag, før jeg gikk til skolen, da jeg gikk på Torstrand skole, i Larvik, og det var fra høsten 1978 til høsten 1979.

    Men de kunne ikke finne noe sånt kåseri da.

    Så da foreslo Nasjonalbiblioteket, at jeg kontaktet distriktssendingene.
    Og min morfar bodde jo da i Nevlunghavn, like ved Larvik, og jeg bodde som sagt i Larvik, så jeg lurer på om det kan ha vært et kåseri, som var på Østlandssendingen, heter det vel, de programmene som lages av NRK i Vestfold, Telemark og Buskerud?

    Og Nasjonalbiblioteket sa at jeg burde prøve å høre med dere, om dere visste noe om dette, om dere har dette kåseriet, og/eller andre ting, i arkivet deres, fra min morfar, for jeg vet at han var ganske ofte på radio og i aviser, blant annet i Larviksavisa Nybrott, (som er nedlagt nå), så husker jeg at han var på førstesida, da han fant noen døde svaner i Nevlunghavn, i 1978 eller 79, da.

    Så jeg håper dere har muligheten til å undersøke dette!
    På forhånd takk for hjelp!
    Mvh.

    Erik Ribsskog





    PS.

    Jeg lurer på om de svanene kan ha vært noe ‘mafian’ jeg.

    Det er vel litt rart å få hele førstesida i Nybrott, pga. to døde svaner?

    Bestemor Ingeborg hun var omtrent alltid på kjøkkenet, untatt en gang hun fortalte om ‘den grimme ælling’, eller ‘den stygge andungen’ da, av HC Andersen, til meg og søstra mi, som ble en svane.

    Kan de to døde svanene, som min morfar var på førstesida i Nybrott med, ha symbolisert meg og søstra mi, og at det her var noe ‘mafian’ fra bestemor Ingeborg, og kanskje Johannes og mora mi da.

    For vi pleide ikke å abonnere på Nybrott, akkurat.

    Det gjorde vi ikke da Axel ble født, husker jeg, da måtte jeg gå å kjøpe avisa.

    Mens det her var nok noen måneder før, og avisa lå på trappa, eller innafor døra, når jeg skulle gå til skolen, så det var jeg som fant den avisa, med morfaren min på forsida da.

    Og da var nok det i skoleåret 1978/79, (og ikke 1979/80), siden jeg ikke husker at søstra mi også skulle til skolen.

    Men hun kan jo også ha begynt til et annet tidspunkt da.

    Hvem vet.

    Hm.

    Kanskje biblioteket i Larvik kan skaffe den førstesida, av den nå nedlagte arbeideravisa Nybrott?

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog