Jeg kom på nå, at jeg har skrevet det, at mora mi og Arne Thormod Thomassen, og søstra mi, og Axel, at de flytta til Stenseth Terrasse, ved Solbergelva, i 1979.
Men det må nok ha vært i 1980, at de flytta dit.
For jeg var vel på Sand, jula 1979.
Og så var jeg hos mora mi i Drammen da, (eller Stenseth Terrasse), jula 1980.
For jula 1979, så kom jeg til skade for å spørre faren min, om vi kunne få video, for faren min og onkelen min Runar diskuterte hva video var da.
Og da tror jeg at Runar kan ha funnet på, at de skulle tulle med meg.
For like etter det, så flytta faren min ned til Haldis.
Jeg fikk video da, men det kan kanskje ha vært penger fra noe kriminelt nettverk som Runar (Mogan Olsen, tannlege i Ås), var med i?
For på ferien, til Istra, som da lå i Jugoslavia, (nå i Kroatia), så virka det for meg, som at Ove var trent opp til å dytte meg ned gjennom et hull, i coluseumet, (en gammel romers nesten halvruin), i byen med det spesielle navnet Pula.
Men jeg gikk ikke helt fra til det hullet i gulvet, for det virka for meg, som om Ove plasserte seg bak meg, klar til å dytte.
Så her er det nok noe tull som ligger under.
At onkelen min, Runar Mogan Olsen, (som er gift med Inger, fra Sande, som er i Jehovas Vitner), nok kan ha hatt en større rolle, i tullingen mot meg, opp gjennom årene, enn jeg har trodd før.
Bare noe jeg har tenkt på, i halvsøve, før jeg våkna idag.
Så sånn kan kanskje det ha vært.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Og også med Axel er det noe rart.
For jeg flytta til faren min, da Axel var elleve måneder gammel, i oktober 1979, for at mora mi bestemte det, (selv om jeg også ville flytte).
Og jeg dro på besøk, til mora mi, hver tredje eller fjerde helg.
Så husker jeg en helg, på sommeren 1980.
Altså noen måneder før Axel ble to år gammel.
Da hadde de plassert Axel i en barnevogn, på toppen av en bakke.
Også kom jeg med toget rett fra faren min.
Og så stakk Pia av.
Og så kommanderte mora mi, at jeg måtte passe på Axel, enda jeg ville ut og leke med kamerater.
Og jeg hadde heller aldri passa på Axel før, så jeg visste ikke hvordan man gjorde det.
Men jeg var sinna fordi mora mi kommanderte meg til å passe på Axel.
Og fordi søstra mi stakk av.
Og fordi jeg hadde lyst til å leike med kamerater da.
Jeg hadde egentlig ikke noen faste plikter i Larvik, for jeg var der bare hver fjerde helg, eller noe, og da var jeg mest hos kamerater og i butikkene, for mora mi var så slitsom og krevende å omgås.
(Det var derfor jeg ville flytte til faren min).
Men Axel, som da var over et og et halvt år gammel, han lå i barnevogn, av den typen, som spedbarn bruker.
Og jeg tenkte at jeg måtte rulle vogna da, jeg skjønte ikke hva de mente.
Men jeg rulla jo vogna fort da, for jeg var ganske sinna.
Så tippa vogna, for den traff en rot, så vogna tippa sakte over.
Men sånn jeg tenker på det her nå, så må det ha vært et plott, fra mora mi og Pia.
For Axel var vel også litt for gammel til å ligge i den vogna.
Og hvis det er riktig, som jeg husker det nå, at Axel lærte å gå, jula like etter at han var to år gammel, så var Axel et år treigere, enn andre unger vel, med å lære å gå.
Så jeg lurer nå på, om de har slått Axel, og at han har fått en hjerneskade.
Mora mi og Pia og muligens Arne Thomassen, som er faren til Axel, som bodde mos mora mi lengre enn meg.
Også har de satt opp et plott da, for de visste kanskje det, at jeg kom til å rulle vogna sånn, for jeg hadde kanskje gjort det en gang før da, så hadde de kanskje sett det fra vinduet eller noe.
Da rulla jeg sikkert saktere, men den her gangen, så hadde de gjort meg sinna da.
De hadde sikkert planlagt det her, og funnet ut hva som ville gjort meg sinna da.
Og så vet muslimene i Oslo, som Axel kommer bra overens med, at Axel har en hjerneskade.
Og så driver de og jager meg da, siden de mener det er min feil at Axel fikk hjerneskade, siden jeg dytta vogna for hardt, så vogna tippa over.
Men da var jeg bare ni år, og burde egentlig ikke ha fått ansvaret med å passe på Axel.
For jeg bodde et helt annet sted, (hos faren min, 8-10 mil unna), og var ikke vant til å passe på Axel da.
Så jeg skjønte ikke hva de mente, når de sa at jeg skulle passe på Axel.
Mente de at jeg skulle rulle vogna da?
Hva var de ville at jeg skulle gjøre?
Det skjønte jeg ikke helt, for jeg pleide alltid å gå til kamerater, når jeg kom til Larvik.
Og det var liksom faren min jeg hørte på, og ikke mora mi, for vi kom ikke så godt overens.
Det var derfor jeg ville flytte til faren min.
Men faren min sa at jeg måtte dra til mora mi, hver tredje eller fjerde helg.
Så faren min kan også ha vært med på det her.
For den dagen jeg flytta til faren min, så satt han og mora mi, i stua i Larvik, og prata i flere timer omtrent, og jeg måtte gå ut, for det var noe jeg ikke fikk lov til å høre.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Så jeg synes at mora mi må ta skylda for det, at Axel har hjerneskade.
Og søstra mi veit kanskje hva som foregikk, siden hun løp ut for å leke med venninnene sine, enda hun kunne leke med de hver dag, og jeg kunne bare leke med kameratene mine en gang i måneden.
Så jeg ble sinna for jeg syntes at mora mi og søstra oppførte seg så urettferdig og urimelig.
Hvis det er sant, at det er en sånn link, mellom Steinerskolen og Illuminati, så kan det forklare en del problemer, som har vært, på morssiden i familien min.
Altså på Ribsskog-siden av familien da.
Ettersom at både broren min Axel, og kusina mi Rahel, (datter til tanta mi Ellen Savoldelli, (født Ribsskog), som har bodd i ca. 30 år vel, i Sveits), har gått på Steinerskolen.
Ellen har også mange venner, (som også bestemor Ingeborg kjente), i Moss, som var lærere, på Steinerskolen.
(Blant annet en mann og kone, som var i begravelsen til moren min, i Moss krematorium, i 1999.
Og på vei fra begravelsen, til Hennie Onstad kunstsenter, hvor bestemor Ingeborg, hadde en minnesammenkomst, med mat osv., så kjørte vi innom det Steinerskole-paret, siden de skulle hente noe, eller lignende).
Jeg mener de het Von der Lippe.
En dame, fra Norge, som var hos Ellen, i Sveits, sommeren 1987, het ihvertfall Von der Lippe, mener jeg å huske.
Som ville kjøre karusell, sammen med meg, på markedet i nabolandsbyen, til Aesch, (hvor tante Ellen bodde), i 1987 da, og som klenga i pariserhjulet, eller hva det var, eller lente seg mot meg, uten å holde seg tilbake, ihvertfall.
Ei som var på Ellens alder, altså vel i slutten av 30-åra, eller i begynnelsen av 40-åra kanskje.
Noe sånt.
Så da begynner man å kjenne Illuminati-lusa på gangen her, i familien min.
Det vil jeg nok si.
Så Rahel og Ellen, vil jeg nok si, er gode kandidater til å være innen Illuminatiet da.
Og ihvertfall faren til Rahel, Reto Savoldelli, han har jeg mistenkt før.
Så sånn er det.
Jeg har også et bilde, hvor en Steinerskole-lærer, er i bursdagen til bestemor, i 1997, var det vel, da bestemor vel ble 80 år da.
Jeg har skrevet om det, at da jeg bodde hos mora mi, i Larvik, fram til 1979, så fikk jeg nesten aldri noen ting, for mora vår og stefaren vår, Arne Thomassen, hadde for det meste dårlig råd da.
Men, da jeg flytta til faren min, i 1979, da fikk jeg nesten alt jeg pekte på.
Ihvertfall ti ganger så mange ting, som jeg hadde fått av mora mi og Arne Thomassen da.
Så jeg var ganske bortskjemt, på det værste, vil jeg si.
Men jeg måtte jo bo aleine og da, så det var vel for at jeg ikke skulle bli for misfornøyd da kanskje.
Noe sånt.
Det var ihvertfall som natt og dag, på den måten der, at jeg fikk utrolig mye mer penger og ting, da jeg bodde hos faren min, enn da jeg bodde hos moren min.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Mora mi var faktisk på besøk en gang, husker jeg, på Sand, hos foreldra til faren min, Ågot og Øivind.
Og jeg tror at søstra mi var med og.
Og da var jeg veldig opptatt av sånne vervepremier og sånn da.
Og da ble mora mi med i den plateklubben.
Så fikk jeg sånn vervepremie da.
Men jeg tror jeg tok en ganske døv sånn kategori, på hvordan musikk de fikk.
Så jeg tror ikke søstra mi syntes det var så artig.
Og mora mi hadde vel egentlig dårlig råd også.
Så jeg vet ikke om dem egentlig hadde råd til å være med i den plateklubben.
Det var vel når de bodde på Tagtvedt, det her, tror jeg.
Etter at Arne Thomassen hadde flytta til Oslo, fast vel.
Men mens Axel og Pia vel fortsatt bodde, hos mora mi på Tagtvedt.
Men jeg husker fra da jeg var der på besøk, kanskje et år seinere da.
Så var mora mi fortsatt med i den musikklubben da.
Selv om hun vel hadde dårlig råd.
Så det er mulig at mora mi bare var veldig stressa og ikke var slem.
Her er den vuggesangen, som mora vår pleide å synge, til meg og søstra mi, da vi bodde i Storgata på Østre Halsen, i 1973 og 74 vel:
(Jeg tar jo med om alt mulig, så da tar jeg med om det og).
Var mora vår som en trollmor?
Hm.
Var det dette hun prøvde å fortelle oss.
Hvem vet.
Vi får se.
Vi måtte alltid legge oss veldig tidlig, husker jeg, jeg og søstra mi, hele tida jeg bodde hos mora mi, (fram til jeg var ni år), så måtte vi alltid gå å legge oss, seinest klokka 20, vil jeg si.
Så det var veldig kjedelig, for vi var sjelden trøtte, så tidlig.
Men mora vår likte oss nok ikke så bra, så hun ville vel ha oss ut av veien da.
Så sånn var nok det.
Hun var veldig streng, ihvertfall.
Og stefaren vår, Arne Thormod Thomassen, han var også like streng.
Så sånn var det.
Begge var ganske kalde og tøffe og strenge, vil jeg si.
Så det var ikke akkurat så artig å vokse opp der.
Og hver søndag omtrent, så var det ut til Nevlunghavn, og besøke bestefar Johannes og bestemor Ingeborg.
Noe som var som tortur, for vi ble overvåket og klaget på, så mye ved matbordet.
En søndagsmiddag tok gjerne en og en halv time vel.
Og vi måtte spørre veldig pent, ‘kan jeg få gå fra bordet’.
Og det var kun hvis vi hadde spist opp all maten, og ikke hadde sagt en lyd, eller rørt oss, under måltidet.
Noe sånt.
Men men.
Så det var som å være på kostskole eller i militæret da.
Så jeg og søstra mi, vi ble kvalme av å se på de andre barna, i barnehagen, for de spiste så stygt, reagerte vi på, siden vi var blitt utsatt for sånn jerndisiplin-opplegg da, ved søndagsmiddagene.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Men da mora vår fikk Axel, i 1978, så måtte jeg og søstra mi gjøre ærend, og bytte på å vugge Axel da, når han var et år osv., og lå i vugga si.
(Han pleide å grine på lørdagskveldene, når det var en serie, som alle syntes var artig, som het ‘I Ville Vesten’, som var på NRK da.
Og da hang det et speil, i stua, som vi kunne se, fra rommet til Arne og mora vår og Axel da.
Så kunne vi se ‘I Ville Vesten’ speilvendt da, på lørdagskveldene.
For mora vår eller Arne Thormod, de ville ikke vugge Axel.
(De satt alltid å røyka, og de lufta ikke, så stua var full av røyk, som svei i øya, for oss unga da, husker jeg nå, når jeg tenker tilbake til hvordan det var, i huset der, som jeg ikke synes er så artig å tenke tilbake på, for mora vår var så lunefull og spesiell da, og streng og litt slem på toppen av det, og vi var også ganske fattige i perioder, sånn at vi fikk lungemos til middag ofte, eller hva det var, og fikk bare vann å drikke. Så det var mye tull, så jeg drømte ofte om å flytte til faren min og dem da. Så sånn var det).
Neida, jeg og søstra mi måtte gjøre det.
Men teksten ble speilvendt da, så den var litt vrien å lese, men etterhvert så hadde vi sitti der så lenge, så jeg lærte å lese speilvendt og, noen ganger).
Jeg ble også sendt hele Larvik rundt, for å kjøpe mat og bleier og alt mulig, for mora mi og til Axel da, siden mora mi måtte være hjemme og passe på Axel, de første månedene, og Arne Thormod jobba i Oslo.
Så sånn var det.
På den tida, så sa mora vår, at vi måtte synge den her vuggesangen, for Axel, som alltid eller ofte grein da, så det var kanskje noe som feilte han:
Det er mulig.
Hvem vet.
Bare noe jeg kom på.
Så Axel var kanskje litt svensk da, etter faren sin, som jeg husker at også søstra mi og mora mi pleide å nevne, at Arne Thormod hadde svensk familie, på 70-tallet.
Hvem vet.
PS 2.
Så det var traumatiserende, vil jeg si, å vokse opp hos mora vår, og Arne Thormod, i Larvik, for mora vår var så gal og sprø, og begge var veldig strenge da, så det var ikke så artig, å bo der, så når jeg var der i helgene, etter at jeg flytta til Berger, så var jeg nesten aldri hjemme der.
Untatt på lørdagskveldene, så var det krangling foran TV-en da.
Men da var det bare en helg, så det var lett overstått.
Mens når man bodde der, og dette foregikk over år, så ble det ikke så artig da.
Selv om det varierte i perioder da.
Og vi reagerte ved å kaste den værste maten som mora vår lagde, osv.
Og heller dra å besøke kamerater, enn å være hjemme.
Så sånn var det.
PS 3.
Og jeg skrev jo det, ovenfor her, at etter at lillebroren vår, Axel, ble født, (det året jeg fylte åtte år), så ble jeg sendt, alene, i mange butikker i Larvik, for å kjøpe ting til mora mi, siden hu måtte være hjemme å passe på Axel, og faren til Axel, (meg og søstra mi sin stefar), han bodde i Oslo, på Ulvøya, hvor han leide en hybel eller leilighet, hos ei dame, som han etterhvert skyldte på leia hos, tror jeg, så mora vår måtte hente de tinga, tror jeg det var, klærna til Arne Thormod osv., for han skyldte på leia, når han hadde flytta tilbake til Larvik.
Noe sånt.
Mer da.
Jo, da fikk jeg handlelapper av mora mi, og så regna mora mi nøyaktig ut, så og si, hvor mye alt skulle koste da.
Jeg hadde en lidenskap i livet, da jeg bodde i Larvik.
Eller jeg hadde vel to, fotball og kronespill.
Så jeg spilte alltid en krone, på kronespillet, til Thorfinns-supermarkedet, når jeg måtte gå disse ærendene.
Men jeg visste at mora mi hadde dårlig råd.
Så hvis jeg vant tre kroner da, så la jeg de tilbake, sammen med pengene til mora mi.
For det var for spenningens skyld, tror jeg, at jeg spilte kronespill.
Så sånn var det.
Det var ikke sånn at jeg spilte opp alle pengene da.
Jeg spilte bare en krone, for å prøve.
Og da hadde jeg regnet ut, at jeg hadde råd til det, at det ville bli minst en krone til overs, etter handlerunden, den dagen.
Så sånn var det.
Jeg ble sendt til å handle, i butikker, som Thorfinns Supermarked da, som lå ved postkontoret og apoteket og sånn, med adresse Jegersborggate vel, men den butikken lå litt nedafor Jegersborggate.
Det lå i samme bygget som postkontoret, men det bygget var nesten et kvartal, eller hva man skal si, så butikken lå nedafor Jegersborggate, selv om kanskje bygget hadde adresse Jegersborggate.
Så sånn var det.
Mer da.
Jo, og jeg måtte også gå til varemagasin, som Albert Bøe, (faren til Annette Bøe), og Domus.
En gang jeg var på Domus, som var siste butikk, i handlerunden.
Da ble jeg angrepet av to unger, som var et år eldre enn meg vel.
Det var Laila og ‘Tin-Tin’, to unger som jeg visste hvem var, for de bodde oppe ved sykehuset der, hvor kameratene til meg og søstra mi også bodde.
Og da måtte jeg rømme inn i heisen, for jeg hadde masse bæreposer, med ting til Axel og sånn, som hadde stått på lappen til mora mi.
Og da gjemte jeg meg, på taket til Domus-bygget, hvor det var parkeringsplass.
Så så jeg at hu Laila hadde løpt opp trappa da, og stakk huet ut, for å se om jeg var på taket der.
Men hu kunne ikke se meg, for jeg stod gjemt bak en bil på parkeringsplassen, eller noe.
Men hun Laila, det var samme Laila, som jeg har skrevet om på bloggen før.
Og søstra mi, hu ble også med meg på en sånn handlerunde en gang.
Og hu kan godt ha blitt misunnelig, på meg, siden jeg spilte på kronespillet.
Så at søstra mi kan ha fått Laila og Tin-Tin til å angripe meg, det året jeg fylte åtte år og søstra mi fylte syv år?
Ikke vet jeg, men Laila og Tin-Tin, det var to folk, som jeg holdt meg unna.
De var litt som bøller, og en kamerat av meg, Frode Kølner, og mulig også Jarle, broren til Sølvi i klassen.
Jeg tror de advarte meg, mot Laila og Tin-Tin.
Men de første månedene i Larvik, så hang jeg og søstra mi sammen som erteris omtrent, da vi var nye i byen, og fikk kamerater osv.
Men jeg gikk jo på skole dette skoleåret, mens søstra mi, hu dumpa med en gang et år, så hu hadde et friår.
Så da hadde vi ikke samme venner og sånn da, så etterhvert så var søstra mi for seg.
Så hu kan godt ha blitt kjent med hu Laila, mens jeg var på besøk hos mine kamerater, f.eks.
Eller Tin-Tin(?)
Men som jeg har skrevet om på bloggen før, så var det sånn, da jeg besøkte mora mi, etter å ha flytta til faren min.
Så med en gang mora mi gikk ut, en lørdag, så kom hu Laila, (som var litt som ei slugge, selv om hu bare var 10-11 år da), til huset vårt, i Jegersborggate.
Og da slapp søstra mi henne inn, som om dette var et avtalt plott.
Og så holdt hu svære og kraftige bølle-jenta Laila, hu holdt meg nede, på senga til mora mi og Arne Thormod, som var i rommet ved siden av stua.
Så begynte hu Laila å kile meg, på veldig private steder da.
Jeg fikk ikke kommet meg unna, for hu var så bøllete og sterk.
Så hu skremte meg også, sånn at jeg ble litt paralysert, og søstra mi, var også med på det her, jeg så blikket hennes, og så forsvant søstra mi, eller holdt vakt da.
For jeg hadde da ikke noen måte å komme unna hun Laila, for når hu svære Laila, var i stua, så var jeg fanga på det soverommet da, mer eller mindre.
Men jeg reiv av henne håret, for jeg sa at hu skulle slutte, å kile meg på tissen da.
Men hu slutta ikke, hu var helt besatt av den her kilinga da.
Så da reiv jeg av henne, en god knytteneve med hår.
Og det tok tid å rive ut alt det håret, for det satt ganske hardt fast.
Men hu dreiv også å kilte lenge da.
Også begynte hu å prate om at lillebroren hennes, han klarte å få ståtiss han.
Så ville hun at jeg skulle få det.
Men da sa jeg, at da måtte hun vise meg hvordan hun så ut med buksa nede først.
For jeg synes det her var litt urettferdig, at bare jeg skulle ha av meg buksa, og ikke hu tøffe jenta.
Men det ville ikke hu bøllejenta.
Så da syntes jeg det her ble så dumt, så da våkna jeg skikkelig.
For det her hadde skjedd så fort, så det var tydelig planlagt, så jeg rakk ikke å tenke så mye.
Men da jeg skjønte, at det var bare jeg som skulle være naken, da ble jeg skikkelig forbanna, for det syntes jeg var urettferdig.
Så da turte ikke hu Laila å si noe mer.
Og hu var litt molefunken, siden en firedel av håret hennes, eller noe, var revet av.
Så da gikk hu ut til søstra mi, og så dro de, eller jeg, ut da.
Så her er det en link mellom søstra mi, og hu fæle bøllejenta Laila, fra Larvik sentrum.
Og også Tin-Tin muligens.
Tin-Tin, han husker jeg ikke hva heter, men han hadde lyst hår, og bodde en gate nærmere Jegersborggate, fra Trygves gate, (hvor en kamerat av meg som het Frode bodde), husker jeg.
Tin-Tin han hadde ei søster, som seinere ble vokalist, tror jeg det var, i Larvik/Stavern-gruppa the Girls.
Men det var seinere på 80-tallet, kanskje i 1981 eller 82, eller noe.
Hvem vet.
Men siden de ungene angrep meg på Domus.
Domus var jo forbrukersamvirket.
Og det er jo litt sånn kommunist-aktig kanskje.
Det blir som samvirkelaget da.
Det er noe sånn arbeidergreier, mener jeg.
Hvor folk måtte skrive navnet sitt, i ei bok, i informasjonen, for å få penger for pantelappen sin, husker jeg.
Så sånn var det.
Så om de ungene var i noe arbeider-‘mob’?
Noe kommunist-‘mob’?
Var det derfor at kameratene mine advarte meg mot dem?
Så er spørsmålet, havna søstra mi, i noe kommunist-‘mob’, i Larvik, det året hu ‘dumpa’, fra første klasse.
Eller slapp å gå første klasse, og var mye aleine hjemme da, sammen med mora mi og Axel da.
Det var skoleåret 1978/79, altså noen måneder etter vi flytta dit.
Jeg gikk førsteklasse på Østre Halsen skole, noen kilometer fra Larvik sentrum.
Og vi flytta til Jegersborggate, i Larvik sentrum, i april eller mai, 1977.
Så da, så sa mora mi og dem, at jeg måtte gå resten av året på Østre Halsen skole, selv om vi bodde i Larvik sentrum.
Så jeg måtte ta buss alene, fra Larvik, til Østre Halsen da, som syvåring, enda jeg ikke var kjent i Larvik.
Så jeg kunne ha endt opp i Tjølling og sånn, hvis jeg ikke hadde fulgt med.
Og jeg stod mange timer tilsammen, og venta, etter skolen.
For jeg skulle ikke ta buss tilbake til Larvik.
Neida, da skulle mora mi og Arne Thormod hente meg.
Og de var ofte en time forsinka, og sånn, så da stod jeg rett opp og ned, utafor Østre Halsen skole, i Storgata der, i en halvtime, eller time, hver dag, etter skolen da, og venta på mora mi og Arne Thormod da.
Så sånn var det.
Så begynte jeg i andre klasse, på Torstrand skole, høsten etter.
Og da begynte søstra mi i første klasse, på samme skole.
Men, søstra mi, hu ble sendt hjem.
Også fikk hu ikke lov å begynne i første klasse, før året etter.
Fordi søstra mi er født, 25. desember 1971.
Så hu var jo i 1971-kullet.
Men hu måtte gå sammen med 1972-kullet, på skolen.
Fordi lærerinna, på Torstrand skole, syntes at søstra mi hadde godt av, å vente et år da, før hu begynte på skolen, høsten 1978.
Så da ble søstra mi gående å drive dank et år da.
For hu hadde slutta på barnehagen.
Og da var hu mye hos ei mye yngre jente, som pleide å være hos naboen vår.
Det var en nabo, som hadde brunt hus vel.
Det var et hus nærmere Torstrand, i Jegersborggate.
Det var det huset, hvor en fyllik pleide å dukke opp, og så trodde han at søstra hans bodde der enda.
Men hu hadde jo flytta.
Så de ble plaga av han fylliken da.
I det huset, så bodde det ei tenåringsjente, som jeg prata med en eller to ganger vel.
Og hu var tanta til venninna til søstra mi.
Men hu venninna var mye yngre enn søstra mi.
Så hu tanta ga meg og Pia tyggegummi, en gang vi var på besøk der.
For hu jenta, hu klarte ikke å huske, om hu hadde fem tyggegummier.
Men om hu hadde to eller tre, tyggegummier, i pakka, det huska hu, sa hu tanta da.
Så fikk jeg og søstra mi en tyggegummi hver.
Så søstra mi var nok mye sammen med hu yngre venninna det året, som bodde ovenfor huset til Tin-tin og dem der.
Ei med mørkt hår vel.
Men søstra mi hadde også ei venninne, som gikk i klassen min, som het Sølvi.
Så hu hadde også ei eldre venninne.
Så at søstra mi ikke kunne gå i første klasse, sammen med 1971-kullet, det syntes jeg var litt rart.
For søstra mi var jo vant med å være med meg, i begynnelsen i Larvik, og besøke kamerater.
Og da vi bodde på Østre Halsen, i Mellomhagen, så hadde jeg tre nabogutter, som jeg var uvenner med.
Men jeg hadde noen kamerater, som jeg kjente litt da, men ingen bestekamerater.
Men søstra mi hadde bestevenninner, husker jeg, blant annet ei med mørkt hår, som var eldre enn henne, tror jeg.
Så at søstra mi ikke kunne gå i første klasse, sammen med 1971-kullet, i skoleåret 1978/79, det syntes jeg kanskje var litt rart.
Så kanskje søstra mi ble indoktrinert i noe kommunist-‘mob’, det skoleåret istedet, mens jeg var på skolen, i 2. klasse?
Hvem vet.
Det ble ihvertfall plott der, med en gang, da søstra mi begynte i første klasse, året etter.
Da ville jo jeg holde et øye med henne, siden det gikk så dårlig med henne, året før, da jeg lot henne være ifred.
Og da, så var det et plott, med en gutt, i klassen hennes, som var med å leike sisten, som mista brillene sine.
Og da fikk jeg kjeft av mora da, som var fra Torstrand.
Søstra mi ble også venninne med ei klassen min, med mørkt hår, som var fra Torstrand, husker jeg hu sa ihvertfall, etter at jeg flytta til Berger.
Ei som jeg ikke husker hva heter, men som det var et eller annet med da, for jeg huska hvem hu var, etter at jeg hadde flytta til Berger, selv om jeg vel aldri hadde prata noe med henne, tror jeg, selv om hu gikk i klassen min.
Nå har jeg sovet noen timer her, og nå skal jeg skrive litt om det jeg tenkte på, når jeg våknet nå.
I det jeg har funnet i arkivene til Aftenposten og VG nå, så kan man nesten ane konturene, av et ‘heksenettverk’.
Vi har bestemor Ingeborg, i Nevlunghavn, som er fra Danmark, og som spiser ting som brennesle og hyllebær osv.
(Og som har ting som har stått på et ‘hekseslott’ i Danmark, Højriis, hvor de hadde gifthage osv., Se bildet øverst på bloggen, av de ‘heksemaleriene’, på sort bunn).
Hun har jeg merket selv, at klarer å lage mat som får en til å føle seg sånn og sånn da.
Så har vi også naturmedisiner Jan Snoghøj, fra Berger, som også er fra Danmark, han har dansk far.
Så kan vi se hvordan nettverket virker.
Mormoren min, likte ikke at jeg flytta til faren min.
Så begynte faren min å sykle, så hadde Jan lagt planer, med heksenettverket, muligens via Danmark, men de har også et nettverk i Norge, virker det litt som for meg, (for jeg husker jeg var hos mormora mi, Ingeborg, da hu bodde i Stavern, og da hadde hu noe møte, med en gjeng med forretningsfolk nesten, når jeg lå på sofaen, og våkna, en dag, en sommerferie, sommeren 1990, tror jeg det var).
Så forhekser Jan og Haldis faren min, og får han til å la meg bo alene.
Og ‘heksa’ Ingeborg, i Nevlunghavn, får hevn, fordi jeg flytta fra moren min da, (enda det var moren min som sa at jeg måtte flytte til faren min).
(En gang vi lagde en heks, i håndarbeidstimene, på Østre Halsen skole, i 1. klasse, i skoleåret 1977/78, så sa også mora mi, at den skulle jeg gi til Ingeborg, til jul).
Er det riktig, slik det kanskje kan virke, at det eksisterer et slikt kabalistisk/naturmedisinsk/illuministisk nettverk, i Norge og Danmark og vel i verden?
Jeg tørr ikke å si det sikkert, men det kan nok virke sånn, vil jeg si.
Og da så jeg det, at fru Landhjem, tok inn katta vår i personalinngangen da, av butikken, en dag jeg var ute og leika.
Og da måtte fru Landhjem vise meg da, at katten hadde det bra der, og at hu ikke gjorde noe galt.
Så jeg fikk se det rommet, hvor katta fikk mat da, under butikken.
Noen ganger gikk jeg også ærend for fru Landhjem, da fikk jeg en is, til en krone.
Det var hvis jeg gikk på posten og henta en pakke, som alltid viste seg å være reklame, så jeg syntes det var en dum jobb, for det var jo bare som søppel.
Men men.
(Men jeg fikk ikke lov å pante flasker der, for det likte ikke fru Landhjem.
Eller, det var sånn, at jeg kunne ikke få penger, jeg måtte kjøpe noe.
For jeg og han Frode Kølner, som var kameraten min, vi var nesten som gategutter, som fløy rundt og leita etter tomflasker, over hele Larvik sentrum da, for vi bodde så og si midt i sentrum.
For en gutt som het Morten, som var sønn av en av kameratene til stefaren min, Arne Thomassen, han lærte meg å pante flasker på travbanen da, hvor mora mi sa at jeg skulle bli med Arne Thomassen da.
Men det at jeg gikk på travbanen, det var bare for å komme bort fra mora mi.
Så det var ikke sånn, at jeg har gått travbanen, etter at jeg flytta fra mora mi.
Nei, det var bare da jeg var med han stefaren min da, når jeg var guttunge, på travbanen, på søndagene, var det vel, før jeg flytta til Berger, da jeg var ni år, i 1979 da.
Men da var det bedre å pante de flaskene på Domus eller Albert Bøe f.eks., hvor vi fikk penger, for flaskene.
Så sånn var det).
Mer da.
Jo, en gang fikk jeg en fotball tegneseriebok og, som stod i bladhylla, i butikken hennes, en kolonialbutikk, som solgte mest nymalt kaffe, tror jeg.
(For den fotball tegneserieboka, den hadde stått i hylla, så lenge uten å bli solgt, så da sa fru Landhjem da, at den kunne jeg få.
Jeg pleide å gå innom butikken hennes en gang i blant, og prate om katta osv.
Og noen ganger handla jeg for mora mi der da, eller meg selv, for hun solgte vel noen karameller osv).
Så sånn var det.
Da jeg flytta til Berger, så ble jeg boende aleine, så da tok jeg med katta, Pusi, som mora mi døpte.
Og da kom fru Landhjem på besøk, en gang, for hun visste hvor det var, for hun pleide noen ganger å kjøre forbi, på vei til Oslo, eller noe.
For hu syntes at det var så fint, å kjøre langs Drammensfjorden, så det hendte noen ganger, at hu kjørte om Svelvik, mellom Sande og Drammen, en omvei på kanskje 3-4 mil, husker jeg at hu sa.
(For jeg forklarte henne hvor jeg bodde da, og hvor Pusi var, en gang jeg var på helgebesøk, i Larvik, hos mora mi, noe jeg var ca. en gang i måneden, de første åra, etter at jeg flytta til Berger).
Fordi det var så fin utsikt til fjorden, langs Svelvikveien, noe det også er da.
Og da satt katta alltid, på trappa, til leiligheten, i Hellinga da, som jeg bodde da.
Og det må ha vært i 1980, for jeg flytta til Leirfaret, i 1981.
Og da fant fru Landhjem fram til farmora mi på Sand, hvor jeg spiste middag.
Så dro vi bort på Bergeråsen, hvor fru Landhjem hadde vært allerede, så viste jeg at katta fikk kattemat og hadde en kasse med kattesand osv.
Så sånn var det.
Så da var fru Landhjem fornøyd, for hun visste det, at Pusi ikke hadde det så bra, når den bodde hos mora mi, for mora mi kjøpte ikke mat alltid, til Pusi.
Så sånn var det.
Og etter at lillebroren min Axel, ble født, så var det også mye støy, så Pusi ble stressa.
De ropte istedet for å prate og sånn og, når de bodde i Drammen, eller Stenseth Terrasse, og jeg bodde på Berger.
Mer da.
Jo, så flytta de tilbake til Larvik, mora mi og dem.
Og da tok jeg med Pusi en gang, når jeg var på besøk.
Og da var Pusi rolig og fin.
Så hadde visst katta dansa i gata, for Pusi var så glad for å være tilbake i Larvik og hos fru Landhjem.
Pusi ble født, i 1976 kanskje, da vi bodde i Mellomhagen, på Østre Halsen, i kjelleren til naboen der.
Så sånn var det.
Og Pusi levde til jula 1980 ca. vel.
Da skulle Haldis og dem på juleferie, og da måtte vi ha Susi hos oss, (eller hos meg), i Hellinga, sa faren min.
Det som skjedde var at Susi, (Christells katt), var ganske mannevond, og jagde Pusi.
Og jeg hadde to bråkete kamerater på besøk.
Petter og Christian Grønli, i de neste dagene.
Og vi var aleine hjemme og lagde mye bråk da.
Så katta kom ikke tilbake.
(Så dette kan ha vært noe plott).
Jeg så Pusi en gang, men da så Pusi så rar ut, (stressa), og turte ikke komme inn døra, for det var så mye bråk der.
Katta så nervøs ut da.
Pusi skjønte nok ikke det, at Susi bare skulle være der, i juleferien.
Og Pusi skjønte nok ikke heller det, at jeg egentlig savna katta, men at jeg var vant til å være aleine der, og kunne nesten ikke hive ut Petter og Christian, pga. katta.
Så etter det, så så jeg aldri Pusi igjen.
Selv om jeg leita og ropte veldig mye, etter at Petter og Christian begynte å holde seg hjemme.
Da mora mi rømte fra faren min, i 1973, var det vel, så kjørte hun en ganske liten bil vel, til Svelvik, fra Bergeråsen, Toppen, en vei der, hvor vi bodde.
Vi bodde i leiligheten hvor Anders Røykås og dem, bodde seinere.
Men men.
Toppen 4, tror jeg det var.
Så kjørte mora vår til Svelvik da.
Også videre til foreldrene sine, som da bodde på Klokkarstua, tror jeg, like over fjorden fra Svelvik.
Dette var da antagelig, for at da kunne han holde et øye på tante Ellen, som gikk på forsøksgym, inne i Oslo, for bestefar Johannes, han måtte inn til Oslo, hele tiden, likevel, for å lete etter tante Ellen, som hele tiden ble borte fra forsøksgym, for å røyke hasj i Slottsparken og sånne hippeting da sikkert.
Men denne jobben fikk ikke min morfar, ellers så ville jeg nok ha hørt det tidligere.
Og i 1969, så fødte min tante Ellen, min et år eldre fetter, (som var født på samme dag som meg, 25. juli, bare et år tidligere), Joakim, som var mongloid, heter det vel.
Dette var antagelig pga. for mye narkotikabruk og lignende, fra tante Ellen.
Min fetter Joakim, døde i Sveits, på 90-tallet vel, uten at jeg helt skjønner hvordan det kunne ha skjedd, for da jeg og søstra mi, var nede i Sveits, på besøk, hos tante Ellen, i 1987, så var fetter Joakim, helt frisk og sunn, og det var vanskelig for søstra mi og kusina mi, å kontrollere han, for han var så sunn og sterk, husker jeg.
Så sånn var det.
Så her var det nok muligens noe muffens.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Min morfar, var forresten en veldig sportslig kar, sammen med min mormor, så gikk de milelange turer, på ski, hver vinter, og spaserturer, i skog og mark, i Nevlunghavn, om sommeren.
Jeg husker en hyttetur, i en juleferie, på 70-tallet, da jeg var sånn 6-7 år kanskje, da hadde bestefar Johannes fått lånt en hytte oppe i en eller annen dal da, jeg tror det kan ha vært i Telemark.
Og da arrangerte han skirenn-konkurranse, for meg og søstra mi.
Det var sånn av vi måtte koke snø, for å få vann.
Og hytta var veldig kald, så mora mi tok på meg to gensere, utapå hverandre, da vi kom til hytta.
Så sånn var det.
Det var utedo og.
Og mora mi tulla.
Noen sa at vi kunne ikke parkere der, for det var noen hester som ripa i lakken.
Og da spurte mora mi han gutten i huset vel, om det var noen gjester som ripa i lakken.
Men men.
Mer da.
Mora mi hadde visst absolutt ville hatt noen glassfiberski, som hun fikk av bestefar Johannes, like før vi dro, da de vel var i en sportsbutikk i Larvik, tror jeg, siden vi ikke hadde god råd da, antagelig, hva vet jeg.
Det var kanskje julegave på forskudd muligens.
Men bestefar Johannes, kjøpte også et hus til oss, i Jegersborggate, i Larvik, hvis jeg skjønte det riktig, i 1978, som forskudd på arv(?)
Noe sånt.
Og da stod jeg og bestefar Johannes, og så på, at mora mi kom i full fart ned en bakke da.
Og da tryna mora mi nederst i bakken.
Og da kjefta bestefar Johannes litt, for mora mi ville absolutt ha noen dyre ski da.
Og da hadde vel bestefar Johannes foreslått treski da.
Så da sa han fra til mora mi, når hu lå i en haug der, nederst i bakken.
Men mora mi var egentlig ganske flink til å gå på ski, må jeg si, det var vel bare at hu var uvant med sånne glassfiberski da, som vel var nye da, og som var kanskje tynnere, enn vanlige ski.
Så den hytteturen, husker jeg ennå.
Jeg syntes det ble litt mye skikonkurranser.
Så under en skikonkurranse, så gikk jeg og satt meg på utedoen der, i en halvtime.
Så var konkurransen ferdig, da jeg kom tilbake.
Det var liksom som at bestefar gikk litt for nær, og heia litt for mye, jeg var ikke så glad i å gå på snørra, i den skibakken jeg, skal jeg være ærlig.
Og i den hytta, med både mora mi og mormora mi, så ble det litt slitsomt noen ganger, så da var det bra å ha utedoen, hvor det var en slags lås da, så man kunne få være litt i fred, for å ikke miste sinnets fred, eller hva man skal kalle det.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Min morfar hadde forresten veldig problem med å finne den hytta, i Telemark, var det vel.
Og vi kjørte feil, en del.
Men vi kom fram til en hytte, etterhvert.
Hvor altså han gutten på eiendommen, advarte om de hestene som kunne skade bilene da.
Så sånn var det.
Jeg lurer på om de folka kanskje bare lot oss få låne en hytte.
Det var nesten den stilen der.
For bestefar Johannes hadde ikke helt oversikten nei.
Vi kjørte i to biler oppover da, hvis jeg husker riktig.
Johannes kjørte en bil, og mora vår en annen.
Det var en butikk der, som vi pleide å gå til.
Og de solgte gamle Donald-blader.
Det hadde jeg ikke sett før, at de hadde gamle Donald-blader i hylla.
Selv om det kanskje bare var et blad, som det var snakk om.
Sånn at de hadde faktisk to forskjellige utgaver av Donald Duck, i bladhylla, samtidig.
Forstå det den som kan.
Men men, jeg prata med et par damer, som ihvertfall en av dem jobba der, om det, og det var sånn, at de pleide å ha gamle Donald der, så det var sånn dem pleide å ha i bladhylla det.
Så sånn var det.
PS 4.
På veien til den hytta, så kom mora vår, vekk fra Johannes sin bil.
Det var i en by.
Skien?
Så dro mora vår til politistasjonen, og fikk hjelp til å finne Johannes og Ingeborg da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Så det var stressende før vi kom fram til hytta, til og med.
