johncons

Stikkord: Karen Ribsskog

  • Dette kan muligens være han sjenerte/usikre, som var en av de, som min mor ville at min lillesøster Pia og jeg skulle hilse på, da vi besøkte min mor, på Granli sinnsykehus, (på vei til bestemor Ingeborg sitt 70 års-selskap i Stavern), sommeren 1987

    den sjenerte

    PS.

    Her er mer om dette, (fra Tønsbergs Blad 5. desember 2002):

    thomas karlsen sentral 2

    https://www.nb.no/items/1d808d21445750f0401410ee7540193a?page=7&searchText=

    PS 2.

    Dette er ikke så relevant når det gjelder min mor, for hu flytta videre til et krisesenter, (var det vel), på Borgheim, i 1987/1988, (før den Granli-avdelingen for de tyngste pasientene åpnet):

    ikke så relevant når det gjelder min mor

    PS 3.

    Jeg var på samme lag som en Paulus, (Tom Wayne Holm Paulsen), i militæret, så jeg lurte en stund på om disse mailene var noe tull fra han.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 4.

    Her er mer om dette:

    mer om granli varsling

    PS 5.

    Da jeg bodde i Liverpool sentrum.

    (Hvor jeg bodde fra 2005 til 2011).

    Så kontaktet jeg Vestfold sentralsykehus.

    For jeg lurte på nøyaktig hvilken sinnsykdom, (blant annet), som det var, at min mor, (som døde i 1999), hadde hatt.

    Men da nektet Vestfold sentralsykehus, å sende meg noen papirer.

    (Husker jeg).

    For de mente at jeg, (som er min mors eldste barn), ikke var min mor, (som døde i 1999), sin ‘nærmeste’.

    (Hva nå de mente med det).

    Så nøyaktig hva legene mente, at det var, som feilte min mor.

    Det har jeg ikke fått noe klart svar på.

    Men jeg husker at det ganske ofte var tema, (når min lillesøster Pia og jeg besøkte min mor), etter at min mor slapp ut av Granli.

    At min mor måtte bruke medisiner, som hadde alvolige bivirkninger, (muligens at hu la på seg, eller noe lignende).

    (Og at min mor derfor, (i perioder), ikke ville bruke disse medisinene.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Jeg har ikke klart å få Sentralsykehuset i Vestfold, (som det het før), til å sende meg papirene etter min mor:

    henger seg opp

    PS 7.

    Jeg har ikke gått på journalist-høyskole, (eller lignende).

    Så jeg har ikke fått noe opplæring i å takle sånne varslere, som Paul Paulus Johnsen.

    Og hvis man søker på nettet, så får man ingen treff, på det navnet.

    (Hvis man tar med mellomnavnet).

    Så er mye mulig, at de mailene, er noe tull.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Og både Thomas Karlsen og Paul Johnsen, er irriterende navn, for slektsforskere, osv.

    For de navnene er så vanlige/kjedelige/’norske’.

    (Det er sikkert flere hundre/tusen, som har de navnene, (i Norge).

    For å si det sånn).

    Han Thomas Karlsen er vel også, som snytt ut av nesa, på Ambjørnsen.

    Så man kan nesten lure på, om det er Ambjørnsen, (som har jobbet på sinnsykehus, og skrevet romaner fra det miljøet), som tuller.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Her er mer om dette:

    ambjørnsen som snytt ut av nesa

    https://no.wikipedia.org/wiki/23-salen

    PS 11.

    Ambjørnsen har visst hatt problemer med ‘livstruende angst’, (så om Ambjørnsen virkerlig har jobbet på sinnsykehus, eller om han har vært pasient der, det kan man kanskje lure på):

    livstruende angst

    https://www.nb.no/items/1b28f753f888cca0a108ae875378d73a?page=5&searchText=%2223-salen%22

    PS 12.

    Min yngre søster Pia.

    Hu hadde en venninne, som het Cecilie Hyde.

    Og da min far solgte ‘min’ leilighet, på Bergeråsen, våren 1989.

    Så måtte jeg bo, i 3-4 måneder, hos min farmor Ågot, på Sand, (før jeg flytta til Oslo for å studere, høsten 1989).

    Og der, (på Sand), måtte også min yngre søster Pia bo.

    (Hu bodde der i drøye to år, vel.

    Noe sånt).

    Og Cecilie Hyde pleide å henge der en del, (på Roksvold), i juni/juli 1989, (sånn som jeg husker det).

    Og hu begynte å ‘hype’ Ingvar Ambjørnsen (og Lars Saabye Christensen) der, husker jeg.

    Jeg hadde ikke lest så mange romaner, (annet enn oversatte krim-romaner, av MacLean, Ludlum og Forsyth, osv.).

    (Og jeg hadde lest ‘Lillelord’ av Johan Borgen.

    I forbindelse med en skoleoppgave, (i norsk-faget), det andre året på handel og kontor).

    Men Ambjørnsen og Saabye Christensen hadde jeg ikke hørt om før, (sånn som jeg husker det).

    Jeg var vel mer en film, musikk og fotball-person, enn en bok-person.

    (For å si det sånn).

    Men etterhvert så ble jo både Ambjørnsen og Saabye Christensen veldig kjente.

    Sånn at det i våre dager, vel knapt finnes en person, som ikke har hørt om de.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mora til Ola og Anne Uglum er visst død. Kondolerer

    mora til ola anne

    https://jolstad.vareminnesider.no/memorial_page/memorial_page_ads.php?order_id=3834340&set_site_id=75&cat=ads&sign=d90fdb403826c318f91a603b05852270

    PS.

    Det var jo sånn, at jeg flytta, fra min mor i Larvik, til min far på Berger, høsten 1979.

    Og så var det sånn, at min mor, hadde manet meg til, (i mangel av noe bedre ord), å kjøpe Matchbox-lekebiler, i lekebutikken Noldus, i Larvik, de siste månedene, som jeg bodde der.

    (Noe sånt).

    Selv om det ikke var noen, i min kamerat-gjeng der, som lekte, med lekebiler.

    (For å si det sånn).

    Det som da hendte, var at jeg litt fortumlet gikk, til lekebutikken.

    Men at jeg istedet kjøpte Corgi-lekebiler, (en av gangen).

    (Antagelig fordi at jeg lurte på hva den maningen til min mor, skulle bety.

    Noe sånt).

    Og min mor fikk senere noe lignende for seg.

    Da hu bodde Tagtvedt, (hvor hu bodde fra cirka 1981 til cirka 1985), så manet hu meg til, å kjøpe smurfe-figurer, i en annen lekebutikk i Larvik.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Men da jeg flytta til min far, høsten 1979.

    Så bestemte jeg meg for, at jeg var for gammel, til å leke, med lekebiler.

    Og så hadde jeg en yngre fetter, (Tommy), som bodde på Bergeråsen.

    Og han bodde bare et steinkast unna, (hos sine foreldre Håkon og Tone).

    Og jeg ga Corgi-samlingen min til Tommy.

    (Sånn som jeg husker det).

    Og jeg ble da invitert, i Tommy sitt bursdag-selskap.

    (Hvor det bare var smågutter.

    For å si det sånn.

    Men jeg prøvde å sitte der, og være høflig da, (selv om jeg var mye større enn de andre).

    Og det var også sånn, at det tok litt tid, før jeg fikk jevnaldrende kamerater på Berger.

    Siden at jeg hadde bodd mange år i Larvik.

    For å si det sånn).

    Og i den bursdagen, så var Ola Uglum, en av gjestene.

    (Hvis jeg ikke tar helt feil).

    Og jeg lurer på om jeg også ble bedt i hans bursdag.

    For jeg husker at jeg var hjemme hos Uglum-familien, og spilte høyt, på deres piano/orgel.

    (Jeg var ganske glad over å ha flytta tilbake til Berger.

    Så jeg spilte kanskje litt vel høyt, osv).

    Og en nyttårsaften, noen år seinere, så dro vel Anne meg med, inn i huset dems igjen.

    (Etter at hu hadde krangla, med min klassekamerat Espen Melheim.

    Som hadde vært klengete.

    Noe sånt).

    Og det året jeg gikk på skole, i Drammen, (skoleåret 1988/89), så haika jeg, en del ganger, med Anne sin far Ivar.

    (Selv om jeg haika mer med foreldrene til Espen Melheim.

    For å si det sånn).

    Og jeg lurer også på om jeg så Eva Uglum på Berger IL sin bingo, (på Snippen), osv.

    (Noe sånt).

    Så sånn var vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Fra dødsannonsen overfor, så ser jeg, at Ola er den yngste.

    Og som jeg har blogget om tidligere.

    Så var det sånn, rett etter at min yngre søster Pia rømte fra Tagtvedt til min fars samboer Haldis Humblen, på Berger.

    (Våren 1982).

    At noen spurte Pia, hvem hu var forelska i.

    (Noe sånt).

    Og hu svarte: ‘Leif’.

    Og da skulle jeg opp og hilse på Leif, (i Havnehagen).

    Men jeg så ikke noe til han.

    Men Haldis sin datter Christell, hadde fått ei jente, (på en lekeplass, like ved huset til Leif og dem), til å ta av seg buksa, (sånn at hu stod og viste fram trusa).

    Og det var mens lillebroren også var der.

    Og da kan det ha vært Kari og Ola, tenker jeg nå.

    Men hva det tullet fra Christell skulle bety.

    Det kan man kanskje lure på.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Det kan forresten ha vært Jørn Winters og de, (som bodde i et av nabohusene), som hadde det pianoet.

    Det tørr jeg ikke å si helt sikkert.

    (For dette er mange år siden nå.

    For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Det var forresten sånn, at jeg pleide å hjelpe min far, med å levere køyesenger/vannsenger i Oslo, (de første årene etter at jeg flytta tilbake til Berger).

    Og min far pleide å stoppe ‘ørten’ steder, inne i Oslo.

    Og en gang, (rundt 1980), så forvilla jeg meg inn i en lekebutikk, (i Oslo), mens min far dreiv med et eller annet.

    (Uten at jeg husker hvor i Oslo dette var nå.

    Det kan også ha vært i en forstad/drabantby.

    For å si det sånn).

    Og da fant jeg en Excalibur-lekebil, (i denne lekebutikken), husker jeg.

    (Jeg husker ikke om det var Corgi eller Matchbox.

    Må jeg innrømme).

    Og grunnen til at jeg kikket på lekebiler, (også i Oslo), det var vel fordi at jeg ble litt vant til det, etter at min mor manet meg til det, etter at jeg egentlig hadde slutta å leke med lekebiler.

    (For å si det sånn).

    Jeg husker at den lekebutikken (Noldus), i Larvik, var helt ny.

    Og de hadde flotte/store ‘snurre-stativer’, (et for Matchbox og et for Corgi), hvor lekebilene ble fint presentert, (der de hang), må man vel si.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Man skulle kanskje tro at Excalibur, (som egentlig er navnet på kong Arthurs mytiske sverd), var et gammelt britisk bilmerke, men det er visst et amerikansk bilmerke, som spesialiserer seg på å lage biler, med et gammeldags utseende:

    excalibur amerikansk bilmerke

    https://www.ebay.co.uk/itm/133771997371?_trkparms=amclksrc%3DITM%26aid%3D1110018%26algo%3DHOMESPLICE.COMPLISTINGS%26ao%3D1%26asc%3D20210609144404%26meid%3D1f98b0f07ff344e6aa0b1a370ffd3c28%26pid%3D101196%26rk%3D5%26rkt%3D12%26sd%3D254977402043%26itm%3D133771997371%26pmt%3D1%26noa%3D0%26pg%3D2047675%26algv%3DItemStripV101HighAdFeeWithCompV3Ranker%26brand%3DMajorette&_trksid=p2047675.c101196.m2219&amdata=cksum%3A1337719973711f98b0f07ff344e6aa0b1a370ffd3c28%7Cenc%3AAQAGAAACEPPC4GdVeGXCfJTstT6EgTPyqfEbnpa0wfxJmMpLwK%252FWXEEXhi0BhBtULaHKb8lBKz%252BqniUt8n9Jp2fPL1Wv8X%252BpiVQhRa%252FNLFwDCT3nv5v6p3u%252F2VTUFfQ1q5d6IPrtrBZCCF6zJel1iHxB6NctqBZtWLrchKOQ6G7qcmZ8o4gh507d7XIVJuMcnRN9ivMwl8cE%252Fdgh7a2NmjQv3OUGSbmJuHtv7QtvffCwC7hkpgJUH%252BNHHVP0WPT9kntTXzqbCkgY8%252BDY4yDjkWKkTMI5RWzqRV34FcI1cdFljHIJ11i1WE2GZU9ySfkj%252FmnBe1JCPxuQ2J0u2ZHtpgT60awH3ZrZHr8C5EEX8whyMrCs%252FgJ%252FTxkJ4UCOQCa7aa62eTA1ClrR%252Byg19cCLMXIh4%252FwDHOX%252BcP0ljcTMU1UlBQRLFBtTlEXz4aIYtVI7dXIEDh2ouCg1ZNFnTuFOMhfj4YYp2hbeS2vwhi%252Fw0XHGsLyWYGVhfkV12V3L1RzdudWg0SsZ95nBeMrZflkQo7%252BMK9M5NqCbhKO4KEs1YYyRr6b0qnrjuES5%252F4Wk3ACfxClIY5k5zTaR%252BdWc1sefNZkL5iMTOOStxsGV8dShTHDszsUGRRYd4h8h4dm9rapqmc7PyBllKg%252FGHqcuMRnAizj0Lhypdyh3ed45JIHGBGy6CB84dnk18QQB69slrfj0bqZ%252Ft2dgcg%253D%253D%7Campid%3APL_CLK%7Cclp%3A2047675

  • Mer fra Facebook

    evenrud facebook 1

    PS.

    Her er mer om dette:

    facebook evenrud 2

  • Min mor dreiv visst med forskjellige aktiviteter mens hu var på sinnsykehus. (Fra Tønsbergs Blad 20. juni 1987)

    diverse aktiviteter

    https://www.nb.no/items/77f2652dff4447bbb55a6330ebf16adf?page=21&searchText=ribsskog~1

    PS.

    Artikkelen overfor, er fra den tida, (juni 1987), som vi, (min far, hans samboer Haldis, min lillesøster Pia og jeg), dro innom min mor, på et sinnsykehus i midtre Vestfold, på vei til bestemor Ingeborg sitt 70 års-selskap, (på hotell Wassilioff), i Stavern.

    Og min mor fikk visst lov til å være med på male-kurs.

    Så hvorfor det var vi, (som ikke kjente bestemor Ingeborg like bra), som skulle være med i bestemor Ingeborg sin bursdag.

    Og ikke min mor.

    (Noe som vel ville vært mer naturlig).

    Det kan man kanskje lure på.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Granli het visst det sinnsykehuset, som min mor bodde på, (vi var innom og besøkte henne i cirka ti minutter, i juni 1987), i et eller to år:

    var på granli

    (Samme link som overfor).

    PS 3.

    Da vi var innom og besøkte min mor, (på vei til bestemor Ingeborg sitt 70 års-selskap), sommeren 1987.

    Så stod de sinnsyke på rekke og rad.

    Og vi skulle hilse på alle da, (Pia og meg).

    (Sånn som jeg husker det).

    Og en sinnsyk var spesielt sjenert, (husker jeg).

    (Han minna litt om Ambjørnsen.

    Men folk som jobber på sinnsykehus, kan vel ikke være så sjenerte, at man tror at de er pasienter der.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Dette sinnsykehuset lå visst i Sem, (jeg var ikke helt tilstede i bilen, for det var en lang krig liksom, mellom min fars samboer Haldis og meg, siden at Haldis hadde stjålet min far og min lillesøster Pia, og tvunget meg til å bo aleine, fra jeg var ni år gammel, (og det var også en slags scene angående hvorfor Haldis sin datter Christell ikke skulle være med, og hvor hu skulle være istedet)):

    sinnsykehuset lå i sem

    (Samme link som overfor).

    PS 5.

    Min mor var forresten i konfirmasjonen, til Christell og Pia, (i forsamlingslokalet Snippen på Sand), det samme året, (våren 1987).

    Og da skrøyt bestemor Ingeborg, av min mor, (sin datter), og sa at hu så strålende ut, (min mor hadde håret lagt bakover, i en slags 80 talls-frisyre), husker jeg.

    Så min mor hadde muligens godt av, å være på dette sinnsykehuset.

    (På en måte).

    Hu levde nok et kjedelig liv der, hvor hu sov godt og spiste godt, (hvis jeg skulle tippe).

    (Noe sånt).

    Men jeg fikk aldri snakket med min mor, om hva hu selv mente, om å bli tvangsinnlagt.

    (Det var visst min lillesøster Pia som hadde fått min mor tvangsinnlagt, (har Pia selv sagt), som 14/15-åring.

    Og det var visst sånn, at min mor prøvde å gå, fra sin venninne i Svelvik, (hvor hu av eller annen grunn bodde, i noen måneder), og til meg, (i Leirfaret 4B, hvor jeg da hadde bodd aleine, i mange år).

    Og så hadde visst min mor hatt for lite krefter.

    Og så hadde hu visst falt sammen, i veikanten, på Grunnane.

    (Midt mellom Svelvik og Berger).

    Og så hadde visst min lillesøster Pia, på en eller annen måte, fått vite dette.

    Og så hadde min ‘fjortiss-lillesøster’, visst fått min mor tvangsinnlagt, (nede i Sem), da.

    Uten at jeg har hørt om noe lignende før, (at fjortiss-jenter driver med sånt).

    Må jeg si).

    Så sånn var visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Det kan forresten ha vært han Thomas Karlsen, (fra det øverste bildet), som var han sjenerte/keitete.

    Det var sånn, at min mor stod ved siden av meg, da jeg måtte hilse på han.

    Og at hu forklarte, at han sjenerte, het det og det, da.

    (Noe sånt).

    Den sjenerte hadde ihvertfall mørkt hår.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Min mor og Thomas Karlsen, (aka. ‘den sjenerte’), syntes visst at malekurset var nyttig:

    nytting malekurs

    (Samme link som overfor).

  • Min lillesøster Pia dukka opp et år og fem måneder etter meg. (Fra Tønsbergs Blad 29. desember 1971)

    min lillesøster pia

    https://www.nb.no/items/2d4427ebd5ee8744b3c427bbe804e47d?page=3&searchText=ribsskog~1

    PS.

    Det med Sandbu.

    Det hadde seg sånn, at min fars foreldre flytta, fra Berger til Sand, på 50/60-tallet.

    Og butikken på Sand, (Oddmund Larsen sin landhandel), hadde da post i butikk, (som det heter nå).

    Min farmor viste meg, på 80-tallet, at hu hadde et postkort liggende, (på soverommet sitt), som var poststemplet: ‘3076 Sandbu’.

    (Noe sånt).

    Og så forklarte hu meg, at det postkortet var sendt, fra butikken til Odmund Larsen.

    (For å si det sånn).

    Og det hadde jeg aldri hørt om før, (at en butikk hadde postkontor).

    I Larvik så hadde vi et flott postkontor, (med frimerke-utstillinger osv.), i begynnelsen av Jegersborggate, (i Larvik sentrum), i samme bygg som en bank, blant annet.

    Men på 80-tallet, så hadde de slutta, med post i butikk, på Sand.

    Og muligens på grunn av dette, så slutta folk å si Sandbu.

    Alle sa: ‘På Sand’, (sånn som jeg husker det).

    Selv om min farmor sin bolig-tomt og min farfar sin fabrikk-tomt, (Roksvold I og Roksvold II), visst var skilt ut, (har jeg funnet ut seinere), fra Søndre Høyen gård.

    Men det er mulig at de som hadde den gården, (Bøhmer), var nazister, (under krigen).

    Og at man derfor sa Sand/Sandbu, (som var nabogården/nabostedet), istedet for Høyen.

    (For å si det sånn).

    Og Roksvold-tomtene ligger oppå det samme platået, som butikken til Odmund Larsen.

    (Så vi så ned på Høyen, (fra noen store stuevinduer osv.).

    For å si det sånn).

    Og det platået er muligens en svær sandhaug/morene da, (selv om den morenen vel må ha vært bebodd ganske lenge, for min farmor hadde plommetrær osv., så det ligger nok en del jord, oppå morene-sanda, isåfall).

    Nå ligger det en morene, i Svelvik, en halv mil lenger nord.

    Men der må de mudre, for at ikke Svelvikstrømmen skal tettes.

    (Noe sånt).

    Så det er kanskje sånn, at folk, i mange hundre år, har mudret i Svelvikstrømmen, og så frakta sanda, en halv mil lenger sør, til Sand, og laget en svært sandhaug der.

    Hm.

    Eller om isbreen fortsatte litt, på den ene sida.

    Sånn at det ble to morener, (en i Svelvik, (på Verket), og en litt mindre på Sand).

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    eget postnummer

    https://digitaltmuseum.org/021166441020/3076-sandbu-brevhus-ii

    PS 3.

    I bygdeboka (‘Strømms Historie’) så står det ikke noe om Sandbu (kun Sand/Sanndt/Sannd) så det er mulig at det var kjøpmenna som syntes at Sandbu hørtes finere ut:

    ikke noe om sandbu

    At gårdsbygningene til gården Sand.

    De ligger litt ‘nedi lia’ der.

    (Nesten nede ved fjorden).

    De ligger ikke oppe på det platået hvor butikken til Odmund Larsen (som nå er innvandrer-butikk) lå.

    Så det er mulig at det heter Sandbu oppe ved riksveien (som nå er fylkesvei).

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Når det gjelder poststed-navnet Sandbu, (istedet for Sand).

    Så kan det kanskje ha vært sånn, at de ikke ville at det stedsnavnet skulle bli blanda, med for eksempel Sand i Rogaland.

    (Et poststed som jeg fant, når jeg søkte litt på nettet nå).

    Og de ville kanskje heller ikke ha det tungvinte: ‘Sand i Vestfold’, som poststed-navn.

    Og derfor så valgte de heller Sandbu, da.

    (Noe sånt).

    Og det var også sånn, at Bjørn Havre, (som døde for noen år tilbake), kalte sin teppe-butikk, for Sandbu Tepper.

    Så det kan være, at stedsnavnet Sandbu, har vært i bruk.

    Men at bygdeboka ikke har fått det med seg.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Når det gjaldt hvorfor de ikke brukte ‘Sand i Vestfold’ som poststed-navn, (istedet for Sandbu).

    Så kan det ha vært på grunn av, at det da ville ha blitt for likt ‘Sande i Vestfold’, (som ligger et par mil lenger sør).

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Rundt 1980, så fortalte min farfar Øivind Olsen meg, (av en eller annen grunn), at når det gjaldt byene Kristiansund og Kristansand.

    Så måtte man skrive ‘Kristiansund N’ og ‘Kristiansand S’ som poststed-navn.

    Og hvis man da skulle ha brukt ‘Sand i Vestfold’, (som poststed-navn), så ville man kanskje ha måttet skrevet: ‘Sand i Vestfold N’, (og ‘Sande i Vestfold S’).

    (Noe sånt).

    Men nå er ikke Sand og Sande like kjente steder, som Kristiansund og Kristiansand.

    Så å forvente at folk skal huske hva som ligger lengst nord, (av Sand og Sande).

    Det er kanskje for mye forlangt.

    (For å si det sånn).

    Og nå, (i våre dager), så ligger forresten Sand, (i Svelvik kommune), i Viken fylke.

    Mens Sande ligger, (i Holmestrand kommune), i Vestfold og Telemark fylke.

    (Siden et par år tilbake.

    Blir det vel).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Her står det at Kristiansund/Kristiansand-problemet opphørte når man begynte med postnummer, (men sånn som jeg husker min farfar, så var det fremdeles meningen at man skulle skrive ‘Kristiansand S’ og ‘Kristiansund N’, rundt 1980):

    problemet opphørte

  • Jeg er visst kjent i Tønsberg. (Fra Tønsbergs Blad 28. juli 1970)

    kjent i tønsberg

    https://www.nb.no/items/a898657823645d3dd6ead33863b7520f?page=3&searchText=ribsskog~1

    PS.

    Jeg har tidligere sett, at mine foreldre, satt inn fødselsannonse om meg, i Drammens Tidende.

    Men at de også gjorde det, i Tønsbergs Blad.

    Det visste jeg ikke.

    Jeg vet ikke om de da har ment, å liksom si fra, til min firemenning Kari Ribsskog Johansson f. Ribsskog og de, (i Melsomvik).

    (Noen fjerne slektninger, som jeg ikke har møtt.

    Og som min mor aldri nevnte.

    For å si det sånn).

    Hm.

    For jeg tror ikke at det var noen, (isåfall veldig få), på Berger, (hvor min far og de bodde), som leste Tønsbergs Blad.

    (For å si det sånn).

    Min far og de, (på Sand/Berger), abonnerte på Aftenposten, Drammens Tidende og Svelvik Nytt, på 80-tallet.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Det var jo forresten sånn.

    At onkel Martin, gikk på Vestfold Landbruksskole, (i Melsomvik), på begynnelsen av 70-tallet.

    Så det er mulig at det var for at han skulle få med seg dette.

    Eller, onkel Martin er vel født våren 1955, (sånn som jeg husker det).

    Så sommeren 1970, så var han bare femten år.

    Så han bodde nok hjemme, hos sine foreldre, på Klokkarstua.

    (Hvis jeg skulle tippe).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Da jeg flytta til min far og de, på Berger, høsten 1979.

    Så stod det en halvfull boks, med jordbær-Nesquick, bakerst i det øverste kjøkkenskapet, hos min farmor.

    (Noe sånt).

    Og det mente Martin, (i 2005), at var noe min mor, hadde kjøpt, i England, til han.

    Og min mor var au-pair i England, på slutten av 60-tallet.

    Da Martin var i fjorten års-alderen.

    Og det er egentlig ikke lov, å ansette så unge folk, lærte jeg som Rimi-butikksjef.

    (Hvis de er under femten, så er det barnearbeid.

    Så Rimi-distriktsjef Anne Kathrine Skodvin en gang.
    Noe sånt).

    Men Martin fulgte kanskje med på lasset liksom, da min far, ble sammen med min mor.

    Og min mor var visst en del på Roksvold, (hvor min farmor Ågot regjerte, med husarbeid og matlaging, osv.).

    Det var visst der, (hos Ågot, på den andre sida av fjorden, fra Klokkarstua), at min mor hadde blitt ‘kaffe-kjærring’.

    (Fortalte hu meg en gang, på midten av 90-tallet.

    Var det vel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min mors tremenning Kjell-Arild ‘KARisma’ Ribsskog sin mor Marie Kristine Amundsen Ribsskog, var visst fra Vallset/Stange, (så det er nok derfor, at den Ribsskog-linjen trives så godt, i Innlandet). Fra Hamar Arbeiderblad 9. februar 2002

    mor fra stange

    https://eavis.h-a.no/titles/hamararbeiderblad/11793/publications/23127/pages/58

    PS.

    Her er mer om dette, (fra Hamar Arbeiderblad 26. mars 1938):

    mer om vallset

    https://eavis.h-a.no/titles/hamararbeiderblad/11793/publications/3980/pages/4

    PS 2.

    Min firemenning Kari-Anne ‘Sula’ Ribsskog, (som visst også blir kalt Goiljklumpen), skrev et Ravi-aktig minneord, (fra Hamar Arbeiderblad 13. februar 2002):

    ravi 1

    https://eavis.h-a.no/titles/hamararbeiderblad/11793/publications/23130/pages/60

    PS 3.

    Her er mer om dette:

    ravi 2

    (Samme link som overfor).

    PS 4.

    Kjell-Arild Ribsskog sin far Bjarne Magnus Ribsskog, (min morfars fetter), flytta visst ned til Brumunddal, fra Trøndelag, (fra Ringsaker Blad 15. desember 1979):

    flytta ned til brumunddal

    https://www.nb.no/items/b9081932354370578676b72f90639d8c?page=1&searchText=ribsskog~1

    PS 5.

    Bjørn Ribsskog, (som døde for noen år siden), mente at Bjarne Magnus Ribsskog drev slektsgården i Trøndelag, til sin død.

    Men det er mulig at Bjarne Magnus Ribsskog har bodd i Brumunddal, den siste tiden.

    Bjarne Magnus Ribsskog var visst lærer.

    Men om han var lærer i Brumunddal, (eller oppe i Trøndelag), det veit jeg ikke.

    Hm.

    Og Bjarne Magnus Ribsskog var visst skilt, (ifølge Bjørn Ribsskog).

    Det er mulig at Bjarne Magnus Ribsskog bodde i Brumunddal, (og jobbet som lærer der), og at han fikk noen, (for eksempel sønnen Olav Martin), til å drive slektsgården, (og nabo-gården).

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Her er mer om dette:

    skilt lærer

    https://johncons-blogg.net/2010/05/en-oversikt-over-slekten-ribsskog.html

    PS 7.

    Det var visst sånn, at min morfars fetter, ikke ville være bonde lenger, da han var i 40/50-åra, (fra Hadeland 2. oktober 1979):

    ville ikke være bonde lenger

    https://www.nb.no/items/f11db97fd37c3b1f2e0476f3e80e31cf?page=1&searchText=%22bjarne%20ribsskog%22

    PS 8.

    Det er forresten sånn.

    At min morfar også hadde, en annen fetter, som het Bjarne Ribsskog.

    Nemlig han skips-kapteinen nede i Melsomvik.

    (Som jeg har blogget en del om.

    Etter at hans oldebarn Sophie Ribsskog Johansson kontakta meg på Facebook, for noen år tilbake.

    For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer om min firemenning Kari Johansson f. Ribsskog, (som jeg aldri møtte). Fra Tønsbergs Blad 12. mai 1962

    firemenning kari

    https://www.nb.no/items/b8c2d1fa38edb8ed99822855bd269652?page=3&searchText=ribsskog~1

    PS.

    Disse, (etter min morfars fetter Bjarne Ribsskog), bodde i Vestfold, som oss.

    (Selv om min hjemkommune Svelvik nå har blitt overført fra Vestfold til Viken.

    For å si det sånn).

    Men disse Ribsskog-folka, (etter Bjarne Ribsskog), ble aldri nevnt, av min mor, (eller far).

    (Sånn som jeg husker det).

    Og jeg har en døv kusine, (Lene Therese Løff Olsen), på farssiden.

    Men for å forklare, at vi bodde, i en annen del, av Vestfold/Østlandet.

    Så gikk min kusine på døveskolen i Holmestrand.

    (Og da jeg var på døvespråk-kurs, (hjemme hos Lene og de), arrangert av døveskolen i Holmestrand.

    Så nevnte de aldri noe om det i Andebu.

    Sånn som jeg husker det.

    Og det gjorde heller aldri Lene sine foreldre, (Tone og Håkon).

    For å si det sånn).

    Og jeg hørte vel aldri noe, om de etter Bjarne Ribsskog, (på den tida).

    Eller, det var forresten en gang.

    Borte hos min fars foreldre, på Sand.

    (Hvor jeg pleide å spise middag, etter skolen.

    På 80-tallet).

    At det stod om min firemenning Kari Ribsskog Johansson, i TV-programmet.

    Hu skulle være med på Frokost TV, (eller noe), med sine hjemmelagde dukker.

    (Noe sånt).

    Og det syntes jeg, at var litt pinlig, (sånn som jeg husker det).

    (At Ribsskog-navnet liksom ble forbundet med dukker.

    Og det var også rart, på en annen måte.

    For jeg visste ikke hvem disse folka var, (som tydeligvis var i min slekt).

    Selv om de kun bodde, noen få mil unna oss.

    For Vestfold var det minste fylket, når det gjalt areal.

    Men når det gjaldt antall byer, (Holmestrand, Horten, Tønsberg, Sandefjord og Larvik).

    Så var Vestfold det største fylket.

    For å si det sånn.

    Så når jeg bodde hos min mor i Larvik, så lå Sandefjord, (som er en særegen by vel, ifølge Larvik-folk), imellom meg og Tønsberg/Melsomvik, (hvor de etter Bjarne Ribsskog bodde).

    Og når jeg bodde hos min far på Berger, så lå Holmestrand og Horten, mellom meg og disse etter Bjarne Ribsskog).

    For jeg var vel i 15-16 års-alderen, kanskje.

    Men jeg kalte meg Erik Olsen, på skolen.

    (Etter min farfars ønske).

    Så det var bare på Sand/Roksvoll, (for det meste), at dette ble pinlig.

    (Må jeg si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Som jeg har blogget om tidligere.

    Så gikk onkel Martin, (min mors yngre bror), på skogbruk-skole i Melsomvik.

    (Har jeg funnet ut på nettet).

    Og det var vel på den samme plassen, (Vestfold Landbruksskole), hvor min firemenning Kari Ribsskog Johansson bodde, i en periode, (sammen med sin ektemann Gøran).

    Så det er nok sannsynlig, at onkel Martin, kjenner disse folka.

    Men han har aldri nevnt disse, for meg.

    Men nå flytta jeg, til min far, som ni-åring, (høsten 1979).

    Så det er mulig, at Martin, (eller min mor), kan ha nevnt disse ‘Bjarne Ribsskog-folka’, for min lillesøster Pia, (som bodde hos min mor, helt fram til våren 1982).

    (Var det vel).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Mer om Kari sin far Tore, (fra Tønsbergs Blad 2. juni 1962):

    kari sin far

    https://www.nb.no/items/92c8ddb88fb4b18d87d7e72c8380a999?page=15&searchText=ribsskog~1

    PS 4.

    Min mors vokste jo opp, der hvor hennes kontorsjef/rådmann-far Johannes jobba.

    Og det var i Nittedal, Vesterålen og Hurum.

    (For å si det sånn).

    Så de var egentlig ikke fra Vestfold.

    Men da min mor rømte fra min far, (med min lillesøster Pia og meg), i 1973, (da jeg var tre år gammel).

    Så rømte hu, til sine foreldre, på Sætre, (i Hurum), husker jeg.

    Og så endte det med, at vi flytta, ned til Vestmarka, (utafor Larvik), av en eller annen grunn, (noen uker/måneder seinere).

    (Min far mente en gang, (jeg snakka med han på telefonen, da jeg bodde i Liverpool sentrum, hvor jeg bodde fra 2006 til 2011), at det var han, som hadde skaffa min mor, denne boligen, i Vestmarka/Larvik.

    Mens det mest naturlige, ville vel være å tro, at det var min morfar, som hjalp min mor med dette.

    Siden at min mor jo rømte, fra min far, til sin far, (og mor).

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Så det var sånn, at min firemenning Kari Ribsskog Johansson og de.

    De bodde i midt-fylket, (i Melsomvik).

    Mens min far bodde i nord-fylket, (på Berger).

    Og min mor bodde i sør-fylket, (i Larvik).

    (På 80-tallet).

    Men for å gjøre det mer komplisert.

    Så havna min mor på sinnsykehus, (i midt-fylket), våren/sommeren 1986, (kan det vel kanskje ha vært).

    Og der snakka jeg ikke mye med henne.

    (Vi var innom der, en gang, sommeren 1987, (på vei til bestemor Ingeborg sitt 70 års-lag, i Stavern).

    Men da var det sånn, at vi bare var der, noen få minutter.

    Og min mor sa ikke noe, om noen slektninger i Melsomvik.

    For å si det sånn).

    Og etter dette, så flytta min mor, til nettopp Tønsberg/Borgheim/Nøtterøy.

    Men da bodde hu også på institusjon.

    (Dette var muligens et krise-senter.

    Selv om min lillesøster Pia, (som bodde hos sin stemor Haldis på denne tida, og derfor hadde mest kontakt med min mors slekt, siden at min far også bodde der, og de hadde telefon).

    Hu ville vel ha det til, at institusjonen på Borgheim, også var et sinnsykehus, (som det min mor hadde bodd på, (litt lenger inn i fylket), sommeren 1987)).

    Og min lillesøster Pia, dro meg med, for å besøke min mor der, pinsen/påsken og sommeren 1988.

    (Kan det vel kanskje ha vært).

    Men da var det mest snakk om, å dra med bussen, inn til Tønsberg, for å shoppe.

    (Sånn som jeg husker det).

    Min mor snakket aldri noe, om Kari Ribsskog, (eller noen andre i Ribsskog-slekten), mens hu bodde der, (sånn som jeg husker det).

    Hu syntes kanskje at det var pinlig, å bo, på denne institusjonen.

    Og det var vel sånn, at pratinga mest var om dagligdagse ting, (og knapt nok det), da jeg, (og Pia), besøkte henne der

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Jeg lurer på om det var her, (i Lysakerveien på Borgheim), at min mor bodde i 1988, (og så fikk hu seg en leilighet et steinkast unna, (også i Lysakerveien), i 1989):

    lysakerveien

    PS 7.

    Grunnen til at min lillesøster Pia og jeg, kunne besøke min mor, på institusjonen, på bildet overfor, i 1988.

    Det var fordi, at min mor, i perioder, var den eneste, som bodde, på dette krise-senteret.

    (Eller hva det var).

    Så det var sånn, at det kun var min mor, Pia og meg, som var der, hele påsken/pinsen, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Det var også sånn, (i 1989-1990 deromkring).

    At jeg lurte på.

    Om den leiligheten, som min mor bodde i, i Lysakerveien, var noe i tilknytning, til insititusjonen, på bildet, i PS 6.

    (Husker jeg).

    Siden at min mors leilighet.

    (Hvor hu vel bodde, fra cirka 1989 til cirka 1996).

    Lå rett over veien, (mer eller mindre), for den nevnte institusjonen, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Her er mer om dette, (fra Tønsbergs Blad 5. juli 1990):

    mer om mors adresse

  • Min mors onkel Øyvin Ribsskog, (som var lensmann i Aurskog), krangla visst med ei taterdronning, i avisa. (Fra Romerikes Blad 11. oktober 1974)

    krangla med taterdronning

  • Min mors tremening Kjell Arild ‘KARisma’ Ribsskog, (som arvet slektsgården i Flatanger, som så brant ned), gifta seg på 70-tallet. (Fra Ringsaker Blad 1.august 1978)

    brum bryllup

    https://www.nb.no/items/d26689ac9449a29a554c70a89288d29b?page=1&searchText=ribsskog~1

    PS.

    Begge var med i FRP, før noen hadde hørt om Siv Jensen, (fra Glåmdalen 6. juni 1981):

    frp yngre dager

    https://www.nb.no/items/c81f1c3750a471047bfe8f68dd0be801?page=3&searchText=ribsskog

    PS 2.

    Etter dette igjen, så ble visst min mors tremenning Kjell Arild istedet kommunist/radikal.

    (Noe jeg har blogget om tidligere).

    Og hu kona, (Karin f. Nygård), finner jeg ikke noe spor etter, noen steder.

    Men min mors tremenning Kjell Arild ble istedet sammen med ei Liv Iren Rosita Moshølen, og fikk ei datter, (nemlig hu ‘Sula’), da.

    (Og dattera vokste visst opp hos faren.

    Sånn som jeg husker det, (både KARisma og Sula dreiv med webdesign), fra da jeg søkte på ‘Ribsskog’, på Google, rundt årtusenskiftet, (mens jeg bodde på St. Hanshaugen).

    Noe sånt).
    Så sånn var visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    ‘Sula’ var visst brudepike, da mora gifta seg, (fra Finnmark Dagblad 6. august 1997):

    sula brudepike

    https://www.nb.no/items/b3694687e6a3811798c4a1c6e3a0f8b7?page=7&searchText=%22liv%20irene%20mosh%C3%B8len%22

    PS 4.

    Mer om Kjell-Arild Ribsskog sine politiske krumspring, (fra Helgeland Arbeiderblad 10. september 1997):

    politiske krumspring