Hvis jeg ikke tar helt feil.
Så ble min mor bare 51 år, to måneder, og noe.
Og nå har jeg selv fylt 51 år og tre måneder.
Så nå har levd lenger enn min mor gjorde.
(For å si det sånn).
Så det er litt rart å tenke på.
(Må jeg si).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Min mor nevnte aldri Bernhof Ribsskog, (sånn som jeg husker det).
Og jeg tror ikke at min mormor nevnte Bernhof Ribsskog heller.
(Selv om hu hadde, en slags ‘seanse’, hvor hu fortalte min lillesøster Pia og meg, om ymse slektninger, (mest hennes danske overklasse-slekninger), på midten av 80-tallet.
Kort tid etter at min morfar Johannes døde).
Det var visst mest Bjørn Ribsskog og de, (min mors tremenning, som begynte med Ribsskog-slektsforskning, rundt årtusenskiftet), som hadde kontakt med Bernhof Ribsskog, (som døde barnløs).
(Noe sånt).
Men det var vel sånn, (rundt årtusenskiftet, eller seinere).
At jeg søkte, på Google, på navnet: ‘Ribsskog’.
(Dette var muligens før Wikipedia var helt oppe og kjøre).
Og da stod det, om min morfars onkel Bernhof Ribsskog, (og hans arbeid med normalplanen for grunnskolen osv.), på nettstedet, til Ila skole, (i Oslo).
(Var det vel).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Her er mer om dette:
(Samme link som overfor).
Jeg bodde på samme gård, som Martin, i noen måneder, (fra våren til sommeren), i 2005.
Og Martin virka litt knekt, (må man vel si), av den økonomiske fiaskoen, rundt fiskedammen, fra artikkelen overfor.
(Dette var noe han nevnte for meg, når vi egentlig diskuterte hva jeg hadde tenkt til å foreta meg framover.
Noe sånt).
Det var på hans samboer Grethe Ingebrigtsen sin gård, (Løvås gård i Kvelde, som Martin seinere har kjøpt), at han/vi bodde.
Så Martin kunne bare jobbe en time, per dag, (sa han til meg, i 2005).
Hvis man ser i min mormors testamente.
Så fikk Martin flere hundre tusen, av henne, for å drive denne fiskedammen.
Og det var muligens for å hjelpe Martin, at min mormor, solgte huset sitt, i Stavern, (på midten av 90-tallet).
(Og Larvik kommune heiv henne så inn, i en eldrebolig, i Nevlunghavn.
For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Her er mer om dette:
PS 4.
Bestemor Ingeborg sier at min mor fikk 131.000 i 1978.
(Etter Magna og Holder Adeler).
Men det var nok at morfar Johannes kjøpte et hus til oss i Jegersborggate, i Larvik.
Men det var i min morfars navn.
Og så solgte min morfar huset.
Og så satt han nok de pengene inn i et Labo-hus, i min mors navn, (noe som er nevnt et annet sted i testamentet), på Tagtvedt.
Men det var ikke snakk om to hus.
Det var nok de samme pengene, både i 1978 og i 1983.
(For å si det sånn).
Så noen tror kanskje at min mor fikk mer penger, enn hu fikk.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Da jeg bodde på Ungbo, i Skansen Terrasse 23.
(Hvor jeg bodde fra sommeren 1991 til januar 1996).
Så var det sånn en gang, (etter at jeg var ferdig med militæret, noe jeg var sommeren 1993).
At jeg fikk, et julekort, til en Ståle Ribsskog.
(Dette julekortet havna i Ungbo sin postkasse.
Men siden at jeg heter Ribsskog selv, så tok jeg med dette postkortet inn på rommet mitt.
Og så glemte jeg det).
Og etter at jeg begynte med slektsforskning, (i 2009), så har jeg funnet ut, at Ståle Ribsskog, (min mors tremenning), var Asbjørn Ribsskog sin eldste sønn.
Som var faren til den svenske politikeren Jenny Ribsskog.
Blant annet).
Og Ståle Ribsskog hadde visst bodd, (har jeg seinere funnet ut), i Skansen Terrasse 23, (som meg).
Men Ståle Ribsskog bodde ikke på Ungbo.
Nei, han bodde muligens i leiligheten til min Matland/OBS Triaden-kollega Fanney Ingadottir, (og hennes islandske mor).
Eller om han bodde en etasje lenger opp, (eller ned).
(Og ikke solgte til de nevnte islendingene).
Og der bodde han sammen med sin kone Siri Omvik Ribsskog, (og deres datter Berit, som vel var et par år gammel, da de flytta derfra, noen få år, før jeg havna på Ungbo, i kjelleren der, sommeren 1991).
Og da jeg gikk det andre året på NHI.
Da NHI holdt til på Helsfyr).
Så dro jeg innom Kredittkassen, på Helsfyr.
For jeg skulle heve studielån-giroen, fra Lånekassa.
(Eller sette disse pengene inn på konto.
Jeg hadde hatt Fokus Bank-konto, det første året jeg bodde i Oslo, (studieåret 1989/90).
Men den klarte jeg å overtrekke, mot slutten av studieåret.
Noe jeg har skrevet mer om i Min Bok 2).
Og det var Siri Ribsskog, (en slank dame, med brunt/svart hår), viste det seg.
(Mannen i kassa mente at Siri Ribsskog burde hilse på meg.
Noe sånt).
Og jeg forklarte, (til Siri Ribsskog, etter at hu hadde lurt på hvem jeg var), at jeg gikk på NHI.
(Mannen i kassa, hadde vel brukt fornavnet hennes, da han ropte på henne.
Noe sånt).
Men Siri Ribsskog sa vel ikke, at de også hadde bodd, i Skansen Terrasse 23, (sånn som jeg husker det).
(Det fant jeg vel først ut seinere.
Da jeg fikk det nevnte julekortet, (til Ståle Ribsskog), så trodde jeg vel, at det var feil adresse på kortet.
Og at det kanskje var snakk om en slags sammenblanding, med min adresse.
Noe sånt.
Eller, jeg lurte ihvertfall på dette.
Og det er mulig at jeg viste det nevnte postkortet, til min søster Pia.
Så det var ikke sånn at jeg gjorde noe med det nevnte postkortet.
Bestemor Ingeborg nektet å hjelpe meg, med den høye studieavgiften, (som Lånekassa ikke dekket alt av), på NHI.
Og derfor var jeg sjelden i kontakt med henne, på den tida, som jeg fikk det nevnte postkortet.
Og Siri Ribsskog nevnte vel ikke, at hennes ektemann het Ståle.
Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Mer om Siri Omvik Ribsskog f. Omvik Larsen, (som muligens har gifta seg på nytt, etter at Ståle døde):
PS 3.
Siri sin mor, (som var fra Bergen, som faren), døde visst i 1995, (fra Aftenposten 16. august 1995):
PS 4.
Støresøstera er visst venninne med Märtha:
PS 5.
Lillesøstera har sinnablogg light:
PS 6.
Når det gjelder Skansen Terrasse 23, så bodde min mors tremenning Ståle, hans kone Siri og deres datter Berit, (min firemenning), i fjerde etasje, (og de solgte året før jeg flytta dit), mens min søster Pia, min kamerat Glenn Hesler og meg, bodde i Ungbo-bofelleskapet i kjelleren, og Fanney og de bodde vel, i andre etasje, sånn som jeg husker det, (fra Arbeiderbladet 22. august 1990):
Det var jo sånn, at min mor, fikk meg til å kjøre henne, til en visning, i Drøbak, (hvor bildet overfor er tatt), i 1996.
Men min mor nevnte aldri Ole Ribsskog, (eller hans far Bjørn).
Og min mor hadde vel aldri bodd i Drøbak før.
Så hvorfor hu ville flytte, akkurat dit.
Det kan man kanskje lure på.
(For å si det sånn).
Men hu ville kanskje ha en ny start, da.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
PS.
Her er mer om dette, (fra Tønsbergs Blad 5. desember 2002):
PS 2.
Dette er ikke så relevant når det gjelder min mor, for hu flytta videre til et krisesenter, (var det vel), på Borgheim, i 1987/1988, (før den Granli-avdelingen for de tyngste pasientene åpnet):
PS 3.
Jeg var på samme lag som en Paulus, (Tom Wayne Holm Paulsen), i militæret, så jeg lurte en stund på om disse mailene var noe tull fra han.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 4.
Her er mer om dette:
PS 5.
Da jeg bodde i Liverpool sentrum.
(Hvor jeg bodde fra 2005 til 2011).
Så kontaktet jeg Vestfold sentralsykehus.
For jeg lurte på nøyaktig hvilken sinnsykdom, (blant annet), som det var, at min mor, (som døde i 1999), hadde hatt.
(Husker jeg).
For de mente at jeg, (som er min mors eldste barn), ikke var min mor, (som døde i 1999), sin ‘nærmeste’.
(Hva nå de mente med det).
Så nøyaktig hva legene mente, at det var, som feilte min mor.
Det har jeg ikke fått noe klart svar på.
Men jeg husker at det ganske ofte var tema, (når min lillesøster Pia og jeg besøkte min mor), etter at min mor slapp ut av Granli.
At min mor måtte bruke medisiner, som hadde alvolige bivirkninger, (muligens at hu la på seg, eller noe lignende).
(Og at min mor derfor, (i perioder), ikke ville bruke disse medisinene.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Jeg har ikke klart å få Sentralsykehuset i Vestfold, (som det het før), til å sende meg papirene etter min mor:
PS 7.
Jeg har ikke gått på journalist-høyskole, (eller lignende).
Så jeg har ikke fått noe opplæring i å takle sånne varslere, som Paul Paulus Johnsen.
Og hvis man søker på nettet, så får man ingen treff, på det navnet.
(Hvis man tar med mellomnavnet).
Så er mye mulig, at de mailene, er noe tull.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Og både Thomas Karlsen og Paul Johnsen, er irriterende navn, for slektsforskere, osv.
For de navnene er så vanlige/kjedelige/’norske’.
For å si det sånn).
Så man kan nesten lure på, om det er Ambjørnsen, (som har jobbet på sinnsykehus, og skrevet romaner fra det miljøet), som tuller.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Her er mer om dette:
PS 10.
Enda mer om dette:
PS 11.
Ambjørnsen har visst hatt problemer med ‘livstruende angst’, (så om Ambjørnsen virkerlig har jobbet på sinnsykehus, eller om han har vært pasient der, det kan man kanskje lure på):
PS 12.
Min yngre søster Pia.
Hu hadde en venninne, som het Cecilie Hyde.
Så måtte jeg bo, i 3-4 måneder, hos min farmor Ågot, på Sand, (før jeg flytta til Oslo for å studere, høsten 1989).
Og der, (på Sand), måtte også min yngre søster Pia bo.
(Hu bodde der i drøye to år, vel.
Noe sånt).
Og Cecilie Hyde pleide å henge der en del, (på Roksvold), i juni/juli 1989, (sånn som jeg husker det).
Og hu begynte å ‘hype’ Ingvar Ambjørnsen (og Lars Saabye Christensen) der, husker jeg.
Jeg hadde ikke lest så mange romaner, (annet enn oversatte krim-romaner, av MacLean, Ludlum og Forsyth, osv.).
(Og jeg hadde lest ‘Lillelord’ av Johan Borgen.
I forbindelse med en skoleoppgave, (i norsk-faget), det andre året på handel og kontor).
Men Ambjørnsen og Saabye Christensen hadde jeg ikke hørt om før, (sånn som jeg husker det).
Jeg var vel mer en film, musikk og fotball-person, enn en bok-person.
Men etterhvert så ble jo både Ambjørnsen og Saabye Christensen veldig kjente.
(For å si det sånn).
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS.
Det var jo sånn, at jeg flytta, fra min mor i Larvik, til min far på Berger, høsten 1979.
Og så var det sånn, at min mor, hadde manet meg til, (i mangel av noe bedre ord), å kjøpe Matchbox-lekebiler, i lekebutikken Noldus, i Larvik, de siste månedene, som jeg bodde der.
(Noe sånt).
Selv om det ikke var noen, i min kamerat-gjeng der, som lekte, med lekebiler.
Det som da hendte, var at jeg litt fortumlet gikk, til lekebutikken.
Men at jeg istedet kjøpte Corgi-lekebiler, (en av gangen).
(Antagelig fordi at jeg lurte på hva den maningen til min mor, skulle bety.
Noe sånt).
Og min mor fikk senere noe lignende for seg.
Da hu bodde Tagtvedt, (hvor hu bodde fra cirka 1981 til cirka 1985), så manet hu meg til, å kjøpe smurfe-figurer, i en annen lekebutikk i Larvik.
(Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Men da jeg flytta til min far, høsten 1979.
Så bestemte jeg meg for, at jeg var for gammel, til å leke, med lekebiler.
Og så hadde jeg en yngre fetter, (Tommy), som bodde på Bergeråsen.
Og han bodde bare et steinkast unna, (hos sine foreldre Håkon og Tone).
Og jeg ga Corgi-samlingen min til Tommy.
(Sånn som jeg husker det).
Og jeg ble da invitert, i Tommy sitt bursdag-selskap.
(Hvor det bare var smågutter.
Men jeg prøvde å sitte der, og være høflig da, (selv om jeg var mye større enn de andre).
Og det var også sånn, at det tok litt tid, før jeg fikk jevnaldrende kamerater på Berger.
Siden at jeg hadde bodd mange år i Larvik.
For å si det sånn).
Og i den bursdagen, så var Ola Uglum, en av gjestene.
(Hvis jeg ikke tar helt feil).
Og jeg lurer på om jeg også ble bedt i hans bursdag.
For jeg husker at jeg var hjemme hos Uglum-familien, og spilte høyt, på deres piano/orgel.
(Jeg var ganske glad over å ha flytta tilbake til Berger.
Og en nyttårsaften, noen år seinere, så dro vel Anne meg med, inn i huset dems igjen.
(Etter at hu hadde krangla, med min klassekamerat Espen Melheim.
Som hadde vært klengete.
Noe sånt).
Og det året jeg gikk på skole, i Drammen, (skoleåret 1988/89), så haika jeg, en del ganger, med Anne sin far Ivar.
(Selv om jeg haika mer med foreldrene til Espen Melheim.
For å si det sånn).
Og jeg lurer også på om jeg så Eva Uglum på Berger IL sin bingo, (på Snippen), osv.
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Fra dødsannonsen overfor, så ser jeg, at Ola er den yngste.
Og som jeg har blogget om tidligere.
Så var det sånn, rett etter at min yngre søster Pia rømte fra Tagtvedt til min fars samboer Haldis Humblen, på Berger.
(Våren 1982).
At noen spurte Pia, hvem hu var forelska i.
(Noe sånt).
Og da skulle jeg opp og hilse på Leif, (i Havnehagen).
Men jeg så ikke noe til han.
Men Haldis sin datter Christell, hadde fått ei jente, (på en lekeplass, like ved huset til Leif og dem), til å ta av seg buksa, (sånn at hu stod og viste fram trusa).
Og det var mens lillebroren også var der.
Men hva det tullet fra Christell skulle bety.
Det kan man kanskje lure på.
(For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Det kan forresten ha vært Jørn Winters og de, (som bodde i et av nabohusene), som hadde det pianoet.
Det tørr jeg ikke å si helt sikkert.
(For dette er mange år siden nå.
For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Det var forresten sånn, at jeg pleide å hjelpe min far, med å levere køyesenger/vannsenger i Oslo, (de første årene etter at jeg flytta tilbake til Berger).
Og min far pleide å stoppe ‘ørten’ steder, inne i Oslo.
Og en gang, (rundt 1980), så forvilla jeg meg inn i en lekebutikk, (i Oslo), mens min far dreiv med et eller annet.
(Uten at jeg husker hvor i Oslo dette var nå.
Det kan også ha vært i en forstad/drabantby.
For å si det sånn).
Og da fant jeg en Excalibur-lekebil, (i denne lekebutikken), husker jeg.
(Jeg husker ikke om det var Corgi eller Matchbox.
Må jeg innrømme).
Og grunnen til at jeg kikket på lekebiler, (også i Oslo), det var vel fordi at jeg ble litt vant til det, etter at min mor manet meg til det, etter at jeg egentlig hadde slutta å leke med lekebiler.
(For å si det sånn).
Og de hadde flotte/store ‘snurre-stativer’, (et for Matchbox og et for Corgi), hvor lekebilene ble fint presentert, (der de hang), må man vel si.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Man skulle kanskje tro at Excalibur, (som egentlig er navnet på kong Arthurs mytiske sverd), var et gammelt britisk bilmerke, men det er visst et amerikansk bilmerke, som spesialiserer seg på å lage biler, med et gammeldags utseende:
PS.
Artikkelen overfor, er fra den tida, (juni 1987), som vi, (min far, hans samboer Haldis, min lillesøster Pia og jeg), dro innom min mor, på et sinnsykehus i midtre Vestfold, på vei til bestemor Ingeborg sitt 70 års-selskap, (på hotell Wassilioff), i Stavern.
Og min mor fikk visst lov til å være med på male-kurs.
Så hvorfor det var vi, (som ikke kjente bestemor Ingeborg like bra), som skulle være med i bestemor Ingeborg sin bursdag.
(Noe som vel ville vært mer naturlig).
Det kan man kanskje lure på.
(For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Granli het visst det sinnsykehuset, som min mor bodde på, (vi var innom og besøkte henne i cirka ti minutter, i juni 1987), i et eller to år:
PS 3.
Da vi var innom og besøkte min mor, (på vei til bestemor Ingeborg sitt 70 års-selskap), sommeren 1987.
Så stod de sinnsyke på rekke og rad.
Og vi skulle hilse på alle da, (Pia og meg).
(Sånn som jeg husker det).
Og en sinnsyk var spesielt sjenert, (husker jeg).
(Han minna litt om Ambjørnsen.
Men folk som jobber på sinnsykehus, kan vel ikke være så sjenerte, at man tror at de er pasienter der.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Dette sinnsykehuset lå visst i Sem, (jeg var ikke helt tilstede i bilen, for det var en lang krig liksom, mellom min fars samboer Haldis og meg, siden at Haldis hadde stjålet min far og min lillesøster Pia, og tvunget meg til å bo aleine, fra jeg var ni år gammel, (og det var også en slags scene angående hvorfor Haldis sin datter Christell ikke skulle være med, og hvor hu skulle være istedet)):
(Samme link som overfor).
PS 5.
Min mor var forresten i konfirmasjonen, til Christell og Pia, (i forsamlingslokalet Snippen på Sand), det samme året, (våren 1987).
Og da skrøyt bestemor Ingeborg, av min mor, (sin datter), og sa at hu så strålende ut, (min mor hadde håret lagt bakover, i en slags 80 talls-frisyre), husker jeg.
Så min mor hadde muligens godt av, å være på dette sinnsykehuset.
(På en måte).
Hu levde nok et kjedelig liv der, hvor hu sov godt og spiste godt, (hvis jeg skulle tippe).
(Noe sånt).
Men jeg fikk aldri snakket med min mor, om hva hu selv mente, om å bli tvangsinnlagt.
(Det var visst min lillesøster Pia som hadde fått min mor tvangsinnlagt, (har Pia selv sagt), som 14/15-åring.
Og så hadde visst min mor hatt for lite krefter.
Og så hadde hu visst falt sammen, i veikanten, på Grunnane.
(Midt mellom Svelvik og Berger).
Og så hadde visst min lillesøster Pia, på en eller annen måte, fått vite dette.
Og så hadde min ‘fjortiss-lillesøster’, visst fått min mor tvangsinnlagt, (nede i Sem), da.
Uten at jeg har hørt om noe lignende før, (at fjortiss-jenter driver med sånt).
Må jeg si).
Så sånn var visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Det kan forresten ha vært han Thomas Karlsen, (fra det øverste bildet), som var han sjenerte/keitete.
Det var sånn, at min mor stod ved siden av meg, da jeg måtte hilse på han.
Og at hu forklarte, at han sjenerte, het det og det, da.
(Noe sånt).
Den sjenerte hadde ihvertfall mørkt hår.
(Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Min mor og Thomas Karlsen, (aka. ‘den sjenerte’), syntes visst at malekurset var nyttig:
(Samme link som overfor).
