johncons

Stikkord: Karen Ribsskog

  • Min lillesøster Pia dukka opp et år og fem måneder etter meg. (Fra Tønsbergs Blad 29. desember 1971)

    min lillesøster pia

    https://www.nb.no/items/2d4427ebd5ee8744b3c427bbe804e47d?page=3&searchText=ribsskog~1

    PS.

    Det med Sandbu.

    Det hadde seg sånn, at min fars foreldre flytta, fra Berger til Sand, på 50/60-tallet.

    Og butikken på Sand, (Oddmund Larsen sin landhandel), hadde da post i butikk, (som det heter nå).

    Min farmor viste meg, på 80-tallet, at hu hadde et postkort liggende, (på soverommet sitt), som var poststemplet: ‘3076 Sandbu’.

    (Noe sånt).

    Og så forklarte hu meg, at det postkortet var sendt, fra butikken til Odmund Larsen.

    (For å si det sånn).

    Og det hadde jeg aldri hørt om før, (at en butikk hadde postkontor).

    I Larvik så hadde vi et flott postkontor, (med frimerke-utstillinger osv.), i begynnelsen av Jegersborggate, (i Larvik sentrum), i samme bygg som en bank, blant annet.

    Men på 80-tallet, så hadde de slutta, med post i butikk, på Sand.

    Og muligens på grunn av dette, så slutta folk å si Sandbu.

    Alle sa: ‘På Sand’, (sånn som jeg husker det).

    Selv om min farmor sin bolig-tomt og min farfar sin fabrikk-tomt, (Roksvold I og Roksvold II), visst var skilt ut, (har jeg funnet ut seinere), fra Søndre Høyen gård.

    Men det er mulig at de som hadde den gården, (Bøhmer), var nazister, (under krigen).

    Og at man derfor sa Sand/Sandbu, (som var nabogården/nabostedet), istedet for Høyen.

    (For å si det sånn).

    Og Roksvold-tomtene ligger oppå det samme platået, som butikken til Odmund Larsen.

    (Så vi så ned på Høyen, (fra noen store stuevinduer osv.).

    For å si det sånn).

    Og det platået er muligens en svær sandhaug/morene da, (selv om den morenen vel må ha vært bebodd ganske lenge, for min farmor hadde plommetrær osv., så det ligger nok en del jord, oppå morene-sanda, isåfall).

    Nå ligger det en morene, i Svelvik, en halv mil lenger nord.

    Men der må de mudre, for at ikke Svelvikstrømmen skal tettes.

    (Noe sånt).

    Så det er kanskje sånn, at folk, i mange hundre år, har mudret i Svelvikstrømmen, og så frakta sanda, en halv mil lenger sør, til Sand, og laget en svært sandhaug der.

    Hm.

    Eller om isbreen fortsatte litt, på den ene sida.

    Sånn at det ble to morener, (en i Svelvik, (på Verket), og en litt mindre på Sand).

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    eget postnummer

    https://digitaltmuseum.org/021166441020/3076-sandbu-brevhus-ii

    PS 3.

    I bygdeboka (‘Strømms Historie’) så står det ikke noe om Sandbu (kun Sand/Sanndt/Sannd) så det er mulig at det var kjøpmenna som syntes at Sandbu hørtes finere ut:

    ikke noe om sandbu

    At gårdsbygningene til gården Sand.

    De ligger litt ‘nedi lia’ der.

    (Nesten nede ved fjorden).

    De ligger ikke oppe på det platået hvor butikken til Odmund Larsen (som nå er innvandrer-butikk) lå.

    Så det er mulig at det heter Sandbu oppe ved riksveien (som nå er fylkesvei).

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Når det gjelder poststed-navnet Sandbu, (istedet for Sand).

    Så kan det kanskje ha vært sånn, at de ikke ville at det stedsnavnet skulle bli blanda, med for eksempel Sand i Rogaland.

    (Et poststed som jeg fant, når jeg søkte litt på nettet nå).

    Og de ville kanskje heller ikke ha det tungvinte: ‘Sand i Vestfold’, som poststed-navn.

    Og derfor så valgte de heller Sandbu, da.

    (Noe sånt).

    Og det var også sånn, at Bjørn Havre, (som døde for noen år tilbake), kalte sin teppe-butikk, for Sandbu Tepper.

    Så det kan være, at stedsnavnet Sandbu, har vært i bruk.

    Men at bygdeboka ikke har fått det med seg.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Når det gjaldt hvorfor de ikke brukte ‘Sand i Vestfold’ som poststed-navn, (istedet for Sandbu).

    Så kan det ha vært på grunn av, at det da ville ha blitt for likt ‘Sande i Vestfold’, (som ligger et par mil lenger sør).

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Rundt 1980, så fortalte min farfar Øivind Olsen meg, (av en eller annen grunn), at når det gjaldt byene Kristiansund og Kristansand.

    Så måtte man skrive ‘Kristiansund N’ og ‘Kristiansand S’ som poststed-navn.

    Og hvis man da skulle ha brukt ‘Sand i Vestfold’, (som poststed-navn), så ville man kanskje ha måttet skrevet: ‘Sand i Vestfold N’, (og ‘Sande i Vestfold S’).

    (Noe sånt).

    Men nå er ikke Sand og Sande like kjente steder, som Kristiansund og Kristiansand.

    Så å forvente at folk skal huske hva som ligger lengst nord, (av Sand og Sande).

    Det er kanskje for mye forlangt.

    (For å si det sånn).

    Og nå, (i våre dager), så ligger forresten Sand, (i Svelvik kommune), i Viken fylke.

    Mens Sande ligger, (i Holmestrand kommune), i Vestfold og Telemark fylke.

    (Siden et par år tilbake.

    Blir det vel).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Her står det at Kristiansund/Kristiansand-problemet opphørte når man begynte med postnummer, (men sånn som jeg husker min farfar, så var det fremdeles meningen at man skulle skrive ‘Kristiansand S’ og ‘Kristiansund N’, rundt 1980):

    problemet opphørte

  • Jeg er visst kjent i Tønsberg. (Fra Tønsbergs Blad 28. juli 1970)

    kjent i tønsberg

    https://www.nb.no/items/a898657823645d3dd6ead33863b7520f?page=3&searchText=ribsskog~1

    PS.

    Jeg har tidligere sett, at mine foreldre, satt inn fødselsannonse om meg, i Drammens Tidende.

    Men at de også gjorde det, i Tønsbergs Blad.

    Det visste jeg ikke.

    Jeg vet ikke om de da har ment, å liksom si fra, til min firemenning Kari Ribsskog Johansson f. Ribsskog og de, (i Melsomvik).

    (Noen fjerne slektninger, som jeg ikke har møtt.

    Og som min mor aldri nevnte.

    For å si det sånn).

    Hm.

    For jeg tror ikke at det var noen, (isåfall veldig få), på Berger, (hvor min far og de bodde), som leste Tønsbergs Blad.

    (For å si det sånn).

    Min far og de, (på Sand/Berger), abonnerte på Aftenposten, Drammens Tidende og Svelvik Nytt, på 80-tallet.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Det var jo forresten sånn.

    At onkel Martin, gikk på Vestfold Landbruksskole, (i Melsomvik), på begynnelsen av 70-tallet.

    Så det er mulig at det var for at han skulle få med seg dette.

    Eller, onkel Martin er vel født våren 1955, (sånn som jeg husker det).

    Så sommeren 1970, så var han bare femten år.

    Så han bodde nok hjemme, hos sine foreldre, på Klokkarstua.

    (Hvis jeg skulle tippe).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Da jeg flytta til min far og de, på Berger, høsten 1979.

    Så stod det en halvfull boks, med jordbær-Nesquick, bakerst i det øverste kjøkkenskapet, hos min farmor.

    (Noe sånt).

    Og det mente Martin, (i 2005), at var noe min mor, hadde kjøpt, i England, til han.

    Og min mor var au-pair i England, på slutten av 60-tallet.

    Da Martin var i fjorten års-alderen.

    Og det er egentlig ikke lov, å ansette så unge folk, lærte jeg som Rimi-butikksjef.

    (Hvis de er under femten, så er det barnearbeid.

    Så Rimi-distriktsjef Anne Kathrine Skodvin en gang.
    Noe sånt).

    Men Martin fulgte kanskje med på lasset liksom, da min far, ble sammen med min mor.

    Og min mor var visst en del på Roksvold, (hvor min farmor Ågot regjerte, med husarbeid og matlaging, osv.).

    Det var visst der, (hos Ågot, på den andre sida av fjorden, fra Klokkarstua), at min mor hadde blitt ‘kaffe-kjærring’.

    (Fortalte hu meg en gang, på midten av 90-tallet.

    Var det vel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min mors tremenning Kjell-Arild ‘KARisma’ Ribsskog sin mor Marie Kristine Amundsen Ribsskog, var visst fra Vallset/Stange, (så det er nok derfor, at den Ribsskog-linjen trives så godt, i Innlandet). Fra Hamar Arbeiderblad 9. februar 2002

    mor fra stange

    https://eavis.h-a.no/titles/hamararbeiderblad/11793/publications/23127/pages/58

    PS.

    Her er mer om dette, (fra Hamar Arbeiderblad 26. mars 1938):

    mer om vallset

    https://eavis.h-a.no/titles/hamararbeiderblad/11793/publications/3980/pages/4

    PS 2.

    Min firemenning Kari-Anne ‘Sula’ Ribsskog, (som visst også blir kalt Goiljklumpen), skrev et Ravi-aktig minneord, (fra Hamar Arbeiderblad 13. februar 2002):

    ravi 1

    https://eavis.h-a.no/titles/hamararbeiderblad/11793/publications/23130/pages/60

    PS 3.

    Her er mer om dette:

    ravi 2

    (Samme link som overfor).

    PS 4.

    Kjell-Arild Ribsskog sin far Bjarne Magnus Ribsskog, (min morfars fetter), flytta visst ned til Brumunddal, fra Trøndelag, (fra Ringsaker Blad 15. desember 1979):

    flytta ned til brumunddal

    https://www.nb.no/items/b9081932354370578676b72f90639d8c?page=1&searchText=ribsskog~1

    PS 5.

    Bjørn Ribsskog, (som døde for noen år siden), mente at Bjarne Magnus Ribsskog drev slektsgården i Trøndelag, til sin død.

    Men det er mulig at Bjarne Magnus Ribsskog har bodd i Brumunddal, den siste tiden.

    Bjarne Magnus Ribsskog var visst lærer.

    Men om han var lærer i Brumunddal, (eller oppe i Trøndelag), det veit jeg ikke.

    Hm.

    Og Bjarne Magnus Ribsskog var visst skilt, (ifølge Bjørn Ribsskog).

    Det er mulig at Bjarne Magnus Ribsskog bodde i Brumunddal, (og jobbet som lærer der), og at han fikk noen, (for eksempel sønnen Olav Martin), til å drive slektsgården, (og nabo-gården).

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Her er mer om dette:

    skilt lærer

    https://johncons-blogg.net/2010/05/en-oversikt-over-slekten-ribsskog.html

    PS 7.

    Det var visst sånn, at min morfars fetter, ikke ville være bonde lenger, da han var i 40/50-åra, (fra Hadeland 2. oktober 1979):

    ville ikke være bonde lenger

    https://www.nb.no/items/f11db97fd37c3b1f2e0476f3e80e31cf?page=1&searchText=%22bjarne%20ribsskog%22

    PS 8.

    Det er forresten sånn.

    At min morfar også hadde, en annen fetter, som het Bjarne Ribsskog.

    Nemlig han skips-kapteinen nede i Melsomvik.

    (Som jeg har blogget en del om.

    Etter at hans oldebarn Sophie Ribsskog Johansson kontakta meg på Facebook, for noen år tilbake.

    For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer om min firemenning Kari Johansson f. Ribsskog, (som jeg aldri møtte). Fra Tønsbergs Blad 12. mai 1962

    firemenning kari

    https://www.nb.no/items/b8c2d1fa38edb8ed99822855bd269652?page=3&searchText=ribsskog~1

    PS.

    Disse, (etter min morfars fetter Bjarne Ribsskog), bodde i Vestfold, som oss.

    (Selv om min hjemkommune Svelvik nå har blitt overført fra Vestfold til Viken.

    For å si det sånn).

    Men disse Ribsskog-folka, (etter Bjarne Ribsskog), ble aldri nevnt, av min mor, (eller far).

    (Sånn som jeg husker det).

    Og jeg har en døv kusine, (Lene Therese Løff Olsen), på farssiden.

    Men for å forklare, at vi bodde, i en annen del, av Vestfold/Østlandet.

    Så gikk min kusine på døveskolen i Holmestrand.

    (Og da jeg var på døvespråk-kurs, (hjemme hos Lene og de), arrangert av døveskolen i Holmestrand.

    Så nevnte de aldri noe om det i Andebu.

    Sånn som jeg husker det.

    Og det gjorde heller aldri Lene sine foreldre, (Tone og Håkon).

    For å si det sånn).

    Og jeg hørte vel aldri noe, om de etter Bjarne Ribsskog, (på den tida).

    Eller, det var forresten en gang.

    Borte hos min fars foreldre, på Sand.

    (Hvor jeg pleide å spise middag, etter skolen.

    På 80-tallet).

    At det stod om min firemenning Kari Ribsskog Johansson, i TV-programmet.

    Hu skulle være med på Frokost TV, (eller noe), med sine hjemmelagde dukker.

    (Noe sånt).

    Og det syntes jeg, at var litt pinlig, (sånn som jeg husker det).

    (At Ribsskog-navnet liksom ble forbundet med dukker.

    Og det var også rart, på en annen måte.

    For jeg visste ikke hvem disse folka var, (som tydeligvis var i min slekt).

    Selv om de kun bodde, noen få mil unna oss.

    For Vestfold var det minste fylket, når det gjalt areal.

    Men når det gjaldt antall byer, (Holmestrand, Horten, Tønsberg, Sandefjord og Larvik).

    Så var Vestfold det største fylket.

    For å si det sånn.

    Så når jeg bodde hos min mor i Larvik, så lå Sandefjord, (som er en særegen by vel, ifølge Larvik-folk), imellom meg og Tønsberg/Melsomvik, (hvor de etter Bjarne Ribsskog bodde).

    Og når jeg bodde hos min far på Berger, så lå Holmestrand og Horten, mellom meg og disse etter Bjarne Ribsskog).

    For jeg var vel i 15-16 års-alderen, kanskje.

    Men jeg kalte meg Erik Olsen, på skolen.

    (Etter min farfars ønske).

    Så det var bare på Sand/Roksvoll, (for det meste), at dette ble pinlig.

    (Må jeg si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Som jeg har blogget om tidligere.

    Så gikk onkel Martin, (min mors yngre bror), på skogbruk-skole i Melsomvik.

    (Har jeg funnet ut på nettet).

    Og det var vel på den samme plassen, (Vestfold Landbruksskole), hvor min firemenning Kari Ribsskog Johansson bodde, i en periode, (sammen med sin ektemann Gøran).

    Så det er nok sannsynlig, at onkel Martin, kjenner disse folka.

    Men han har aldri nevnt disse, for meg.

    Men nå flytta jeg, til min far, som ni-åring, (høsten 1979).

    Så det er mulig, at Martin, (eller min mor), kan ha nevnt disse ‘Bjarne Ribsskog-folka’, for min lillesøster Pia, (som bodde hos min mor, helt fram til våren 1982).

    (Var det vel).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Mer om Kari sin far Tore, (fra Tønsbergs Blad 2. juni 1962):

    kari sin far

    https://www.nb.no/items/92c8ddb88fb4b18d87d7e72c8380a999?page=15&searchText=ribsskog~1

    PS 4.

    Min mors vokste jo opp, der hvor hennes kontorsjef/rådmann-far Johannes jobba.

    Og det var i Nittedal, Vesterålen og Hurum.

    (For å si det sånn).

    Så de var egentlig ikke fra Vestfold.

    Men da min mor rømte fra min far, (med min lillesøster Pia og meg), i 1973, (da jeg var tre år gammel).

    Så rømte hu, til sine foreldre, på Sætre, (i Hurum), husker jeg.

    Og så endte det med, at vi flytta, ned til Vestmarka, (utafor Larvik), av en eller annen grunn, (noen uker/måneder seinere).

    (Min far mente en gang, (jeg snakka med han på telefonen, da jeg bodde i Liverpool sentrum, hvor jeg bodde fra 2006 til 2011), at det var han, som hadde skaffa min mor, denne boligen, i Vestmarka/Larvik.

    Mens det mest naturlige, ville vel være å tro, at det var min morfar, som hjalp min mor med dette.

    Siden at min mor jo rømte, fra min far, til sin far, (og mor).

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Så det var sånn, at min firemenning Kari Ribsskog Johansson og de.

    De bodde i midt-fylket, (i Melsomvik).

    Mens min far bodde i nord-fylket, (på Berger).

    Og min mor bodde i sør-fylket, (i Larvik).

    (På 80-tallet).

    Men for å gjøre det mer komplisert.

    Så havna min mor på sinnsykehus, (i midt-fylket), våren/sommeren 1986, (kan det vel kanskje ha vært).

    Og der snakka jeg ikke mye med henne.

    (Vi var innom der, en gang, sommeren 1987, (på vei til bestemor Ingeborg sitt 70 års-lag, i Stavern).

    Men da var det sånn, at vi bare var der, noen få minutter.

    Og min mor sa ikke noe, om noen slektninger i Melsomvik.

    For å si det sånn).

    Og etter dette, så flytta min mor, til nettopp Tønsberg/Borgheim/Nøtterøy.

    Men da bodde hu også på institusjon.

    (Dette var muligens et krise-senter.

    Selv om min lillesøster Pia, (som bodde hos sin stemor Haldis på denne tida, og derfor hadde mest kontakt med min mors slekt, siden at min far også bodde der, og de hadde telefon).

    Hu ville vel ha det til, at institusjonen på Borgheim, også var et sinnsykehus, (som det min mor hadde bodd på, (litt lenger inn i fylket), sommeren 1987)).

    Og min lillesøster Pia, dro meg med, for å besøke min mor der, pinsen/påsken og sommeren 1988.

    (Kan det vel kanskje ha vært).

    Men da var det mest snakk om, å dra med bussen, inn til Tønsberg, for å shoppe.

    (Sånn som jeg husker det).

    Min mor snakket aldri noe, om Kari Ribsskog, (eller noen andre i Ribsskog-slekten), mens hu bodde der, (sånn som jeg husker det).

    Hu syntes kanskje at det var pinlig, å bo, på denne institusjonen.

    Og det var vel sånn, at pratinga mest var om dagligdagse ting, (og knapt nok det), da jeg, (og Pia), besøkte henne der

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Jeg lurer på om det var her, (i Lysakerveien på Borgheim), at min mor bodde i 1988, (og så fikk hu seg en leilighet et steinkast unna, (også i Lysakerveien), i 1989):

    lysakerveien

    PS 7.

    Grunnen til at min lillesøster Pia og jeg, kunne besøke min mor, på institusjonen, på bildet overfor, i 1988.

    Det var fordi, at min mor, i perioder, var den eneste, som bodde, på dette krise-senteret.

    (Eller hva det var).

    Så det var sånn, at det kun var min mor, Pia og meg, som var der, hele påsken/pinsen, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Det var også sånn, (i 1989-1990 deromkring).

    At jeg lurte på.

    Om den leiligheten, som min mor bodde i, i Lysakerveien, var noe i tilknytning, til insititusjonen, på bildet, i PS 6.

    (Husker jeg).

    Siden at min mors leilighet.

    (Hvor hu vel bodde, fra cirka 1989 til cirka 1996).

    Lå rett over veien, (mer eller mindre), for den nevnte institusjonen, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Her er mer om dette, (fra Tønsbergs Blad 5. juli 1990):

    mer om mors adresse

  • Min mors onkel Øyvin Ribsskog, (som var lensmann i Aurskog), krangla visst med ei taterdronning, i avisa. (Fra Romerikes Blad 11. oktober 1974)

    krangla med taterdronning

  • Min mors tremening Kjell Arild ‘KARisma’ Ribsskog, (som arvet slektsgården i Flatanger, som så brant ned), gifta seg på 70-tallet. (Fra Ringsaker Blad 1.august 1978)

    brum bryllup

    https://www.nb.no/items/d26689ac9449a29a554c70a89288d29b?page=1&searchText=ribsskog~1

    PS.

    Begge var med i FRP, før noen hadde hørt om Siv Jensen, (fra Glåmdalen 6. juni 1981):

    frp yngre dager

    https://www.nb.no/items/c81f1c3750a471047bfe8f68dd0be801?page=3&searchText=ribsskog

    PS 2.

    Etter dette igjen, så ble visst min mors tremenning Kjell Arild istedet kommunist/radikal.

    (Noe jeg har blogget om tidligere).

    Og hu kona, (Karin f. Nygård), finner jeg ikke noe spor etter, noen steder.

    Men min mors tremenning Kjell Arild ble istedet sammen med ei Liv Iren Rosita Moshølen, og fikk ei datter, (nemlig hu ‘Sula’), da.

    (Og dattera vokste visst opp hos faren.

    Sånn som jeg husker det, (både KARisma og Sula dreiv med webdesign), fra da jeg søkte på ‘Ribsskog’, på Google, rundt årtusenskiftet, (mens jeg bodde på St. Hanshaugen).

    Noe sånt).
    Så sånn var visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    ‘Sula’ var visst brudepike, da mora gifta seg, (fra Finnmark Dagblad 6. august 1997):

    sula brudepike

    https://www.nb.no/items/b3694687e6a3811798c4a1c6e3a0f8b7?page=7&searchText=%22liv%20irene%20mosh%C3%B8len%22

    PS 4.

    Mer om Kjell-Arild Ribsskog sine politiske krumspring, (fra Helgeland Arbeiderblad 10. september 1997):

    politiske krumspring

  • Mer fra Facebook

    facebook nevlunghavn folk

  • Mer fra bestemor Ingeborg. (Fra Sandefjords Blad 19. april 1990)

    ingeborg toledo 2 1

    https://www.nb.no/items/fb998041ff8c794c8aded094ff285ab7?page=21&searchText=ribsskog~1

    PS.

    Her er mer om dette:

    toledo 2 2

    (Samme link som overfor).

    PS 2.

    Det at alle husker Schillers ord fra skolen.

    Det vet jeg ikke.

    Det er vel antageligvis bare bestemor Ingeborg, som hadde lært om dette.

    Siden at hu nok hadde privat-lærere, der hu bodde, i Palæet, i Frederiksværk, under oppveksten.

    Og det var sånn, på 70-tallet og, da jeg gikk i første klasse.

    Da skulle vi en gang ligge over, hos bestemor Ingeborg og bestefar Johannes, (i Nevlunghavn), husker jeg.

    Og jeg syntes at alle bøkene, i Østre Halsen skole sitt bibliotek, virka kjedelige, (husker jeg).

    (De fleste bøkene manglet omslag, (og var kanskje fra 20/30/40-tallet).

    Så det var bare et forfatter-navn og en bok-tittel, å gå ut fra.

    Og ikke et bilde engang.

    For å si det sånn.

    Så det var vanskelig å finne noe man likte, da.

    Må jeg si.
    Og dette var heller ikke frivillig.

    Vi ble dratt med til biblioteket, (av frøken), i en skoletime, (en eller to ganger i måneden).

    Og vi måtte finne en bok, (før timen var over), da.

    For å si det sånn.

    Og jeg hadde aldri vært i et bibliotek før.

    Så jeg sleit litt med å finne en bok jeg ønsket å låne.

    Og jeg syntes kanskje at det var finere, med bøker man eide selv.

    Noe sånt).

    Unntatt en bok, om en sigøyner-jente, (dette var en serie, på flere bøker), som jeg synes, at virka, litt morsom, ihvertfall.

    (Muligens fordi at denne boka hadde en forklaring, om hva handlingen gikk ut på, på baksida.

    Noe sånt).

    Og da hadde jeg tatt med den boka, for å lese på senga, i Nevlunghavn.

    Og da lagde bestemor Ingeborg og bestefar Johannes, (og min mor), et stort oppstyr, om dette.

    De hadde et slags ‘tredje grads-forhør’, etter at jeg egentilig hadde lagt meg, (på rommet til onkel Martin, (som gikk på landbruks-skole i Telemark, og muligens bodde en del på internat der)).

    Og de lurte på om vi ikke ble satt til, å lese Bjørnson og/eller Ibsen, (var det vel).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Den datteren, som besøkte bestemor Ingeborg, i Alicante.

    Det må antagelig ha vært tante Ellen.

    (Hvis jeg skulle tippe).

    Sånn som jeg husker det, så pleide bestemor Ingeborg å si, at min mor var syk, (det vil si sinnsyk), på den tida.

    Så jeg tror ikke at bestemor Ingeborg ville blitt glad for å se min mor der.

    (For å si det sånn).

    Og min mor hadde også dårlig råd, i alle år, etter at hu separerte seg fra min stefar, (Arne Thomassen), på begynnelsen av 80-tallet.

    (Sånn som jeg husker det).

    Jeg tror ikke at min mor, var noe mer i utlandet, etter at hu rømte til København, (og ble borte i mange måneder), rundt 1983.

    (Med unntak av et par svippturer, med Petter Wessel.

    For å si det sånn).

    Så sånn var vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Og enda mer fra bestemor Ingeborg. (Fra Sandefjords Blad 23. september 1989)

    ingeborg september

    https://www.nb.no/items/56989d5f14b769f0a820ee9aea854d6b?page=13&searchText=ribsskog~1

    PS.

    Min mormor nevnte aldri noe om edderkoppspinn, for meg, (på 70-tallet osv.), sånn som jeg husker det.

    Men da jeg gikk i første klasse, på Østre Halsen skole.

    (Noe jeg gjorde skoleåret 1977/78).

    Så fikk vi i oppdrag, (av noen lærere), å lage en heks, i noen slags håndarbeidstimer.

    Og når jeg kom hjem, (til Mellomhagen), med den heksa, noen uker før jul.

    Så sa min mor, at den kunne jeg gi til bestemor Ingeborg.

    (Noe sånt).

    Og vi var, hos bestemor Ingeborg, (og bestefar Johannes), i Nevlunghavn, den jula.

    (Jula 1977).

    Og da husker jeg, at det var litt vanskelig, å holde seg alvorlig, når bestemor Ingeborg begynte å spørre spørsmål, (lettere irritert vel), om den heksa, som jeg hadde lagd, på skolen.

    Den heksa hang bestemor Ingeborg, (eller om det var bestefar Johannes eller onkel Martin), etterhvert opp, (i taket), på soverommet sitt, (i andre etasje, i Blombakken), hvor hu hadde himmelseng osv., (husker jeg).

    Men det er mulig at det bare var for å sjekke, om hvordan jeg ville reagere, når hu viste meg hvor hu hadde hengt opp denne gaven.

    Så det er mulig at den heksa ikke hang der, så utrolig lenge.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Sånne garnkuler hadde min mor, (og stefar Arne Thomassen), hengende i stua, i Mellomhagen, (hvor vi bodde fra 1976 til 1978), husker jeg. Jeg stusset vel litt over hva det skulle være godt for, men jeg regnet vel med, at dette var noe i forbindelse med at min stefar hadde vært sjømann. Noe sånt

    stusset over