Stikkord: Karen Ribsskog
-
Her var det vel, at min mor, (Karen Ribsskog), spanderte overnatting, på min søster Pia og meg selv, i forbindelse med min mormor Ingeborg Ribsskog, sin 80 års-dag, (var det vel), i Gurvika, sommeren 1997. Det ble litt dumt, siden at jeg plutselig, fikk ansvaret for, (av Pia), å kle på, min nevø Daniel, (som Pia fikk, med Keyton fra Somalia, sommeren 1995), som på den tida, var 1-2 år gammel
PS.
Det var tydeligvis ikke bare jeg, som ikke likte det, at jeg måtte kle på Daniel, (kan det virke som):
-
Det her, er boligen, som min mor kjøpte, for arven, etter Adeler. Min lillesøster Pia og lillebror Axel, bodde også her, før Pia flykta, til min stemor Haldis, på Bergeråsen, våren/sommeren 1982. Pia hadde det rommet, som vinduet til, er rammet inn, med blått. Etter at Pia flykta til faren min og Haldis, så flytta det etterhvert inn, en pensjonert sjømann, (eller noe i den duren), ved navn Steinar vel, på det rommet. Noe sånt. Og en gang, som min klassekamerat Ulf Havmo var med, min søster og meg, på besøk, til min mor, (dette var vel, mens jeg gikk, på Svelvik ungdomsskole, hvor jeg gikk, fra høsten 1983 til våren 1986), så møtte Ulf Havmo han Steinar, husker jeg. (Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok)
https://lokalhistoriewiki.no/index.php/Hestehavna_%28Larvik%29
PS.
Her er mer om dette:
http://johncons-mirror.blogspot.no/2009/03/jeg-sendte-e-post-til-rune-gerhardsen.html
PS 2.
Enda mer om dette:
http://johncons.angelfire.com/om.htm
PS 3.
Et annet sted, i sitt testamente, så skriver bestemor Ingeborg det, at min mor, fikk pengene, etter Adeler, i 1978.
Og i såfall, så var det huset i Jegersborggate 16, som min mor fikk, for arven, etter Adeler.
Det virker som at bestemor Ingeborg, noen ganger tøyset/blandet litt, når hun skrev, om slikt som arv osv., (av en eller annen grunn).
(For årstallet 1983, (som det står, i bestemor Ingeborg sitt testamente, i PS-et ovenfor), det stemmer jo ikke med det, at min søster Pia, rømte derfra, i 1982.
Noe jeg husker, for Pia var med til Køge, høsten 1982, (da faren min og dem, hentet meg, på leirskolen Barnas gård, i/ved Oppegård-distriktet vel).
Og jeg husker sikkert, at Pia bodde på Tagtvedt, før hun rømte, til Haldis.
For jeg var med Pia, og lekte med alle hennes venninner der.
Og jeg lette også etter Pia, hos ei venninne av henne, på Hovland, en gang, (noe mora mi ba meg om å gjøre).
Og Pia var også hestejente, i en stall, ved tidligere Hovland travbane, (husker jeg), på Tagtvedt.
Og mora mi, sa også det, (under et av Pia og meg sine helgebesøk der), at hu trodde det, at Pia, hadde falt, i Lågen, (da hu rømte, til Haldis).
Og Lågen ligger nærme Tagtvedt, (men langt fra Jegersborggate), så det var helt sikkert sånn, at Pia bodde, på Tagtvedt, da hu rømte, til Haldis).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 4.
Her er mer om dette:
(Samme link som ovenfor).
PS 5.
Min mormor kvitterte, for arven, i 1983, (så det er jammen ikke greit å vite, hvordan dette har foregått):
(Samme link som ovenfor).
PS 6.
Holger baron Adeler, døde visst, i 1979, så det må ha vært en gang, mellom 1979 og 1983, at min mor, fikk disse pengene:
(Samme link som ovenfor).
-
Her er min fødselsannonse
PS.
Min tidligere klassekamerat, (og ‘Sand-nabo’), Geir Arne Jørgensen, ble født to dager seinere, på samme sykehus:
PS 2.
Her er mer om dette:
-
Min Bok 8 – Kapittel 40: Mer fra Løvås
Det var også sånn, at da Andrea lurte på det, om jeg hadde brukt, badet/’dusjen’.
Så sa vel Martin det, (mener jeg å huske).
At Andrea hadde funnet, et ‘danglebær’, i sluket, til badekaret.
(Noe sånt).
Så det mente de, at var, etter meg, da.
(Noe sånt).
Og det kan godt være, for jeg pleide, å noen ganger drite, (i skogen), borte ved Enga.
(Når jeg jobbet lengre økter der.
Istedet for å gå tilbake, til gården, og forstyrre ungene til Grete, liksom).
For sånn pleide vi, (altså min mor, lillesøster og stefar), å gjøre det, (altså at vi gikk på do, i skogen).
Den første tida, som vi bodde, på den hytta, i Brunlanes, (i 1975, var det vel).
(Som jeg har skrevet om, i Min Bok).
For der var det ikke toalett, (den første tiden), da.
(Før vi etterhvert, fikk en slags ‘camping-do’, (som vel lukta litt rart), da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at når jeg sommeren 2005, jobbet lange økter, borte på Enga.
(Med å rydde småtrær, som Martin hadde hogd ned, (med motorsag).
For Martin ville det, at jeg skulle legge disse trærna, (som var for tynne, til å bruke som ved, antagelig), i hauger, da.
Noe sånt).
Så pleide noen ganger, begge hestene, (på gården), å stå og gresse, like ved der jeg jobba, da.
(Av en eller annen grunn).
Så Isa og Andrea, måtte gå bort, til ved der jeg jobba, for å hente hestene sine, (når de skulle ri på de), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at jeg ikke bare rydda småtrær, borte ved Enga.
Det var også sånn, at det lå mange større trær, (som var kvista), og tømmerstokker.
Rundt på/ved Enga, (og også andre steder, på eiendommen).
Og når jeg hadde samla og kvista, (og vel også saget, hvis disse trærna, var spesielt lange), mange sånne trær/tømmerstokker.
Så dukka Martin opp, på Enga, en dag.
Med SUV-en og tilhenger, (var det vel kanskje).
(Hvis det ikke var en traktor og tilhenger).
Og da, så satt jeg oppå planke-lasset, (eller om det var inni bilen/traktoren), mens Martin kjørte sakte, mot gården.
(Noe sånt).
Og da, så fulgte hesten Odin, (var det vel), etter bilen/traktoren, (husker jeg), mens vi kjørte sakte, bort mot gården, da.
Så hesten, skulle liksom følge med, (på hva som skjedde), eller noe i den duren da, (virka det som).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at jeg en gang, spurte onkel Martin.
Om man måtte ha noe slags kurs, eller noe, for å bruke motorsag.
(For Martin satt meg ikke, til å bruke den, (av en eller annen grunn), da.
Og han ga meg heller ikke noe opplæring, i å bruke, motorsag).
Og det syntes visst Martin, at var et dumt spørsmål, da.
(Noe sånt).
Men det var også sånn, at onkel Martin, ikke bare, lot meg låne bilen, (hvis jeg skulle et ærend), for eksempel.
Martin skulle alltid kjøre meg, da.
Og han sa heller aldri det, (sånn som jeg husker det), at jeg bare kunne låne bilen, hvis det var noe.
Så det var litt rart, må man vel si.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Det fantes forresten, to motorsager, på gården, (sånn som jeg husker det).
Og de pleide, å ligge, her og der, (på eiendommen), da.
For Martin sendte meg, en gang, for å hente en motorsag.
(På den andre sida, av bekken, vel).
Da han ikke kunne finne, den første motorsaga, liksom.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Min Bok 8 – Kapittel 39: Mer om psykolog Silke
Ikke nok med at psykolog Silke (Gjetrang), som onkel Martin dro meg med tid, var fra Tyskland.
(Og da antagelig fra tidligere Øst-Tyskland, hvis jeg skulle tippe.
Siden at silke jo er et materiale, som er, fra Kina.
Og Kina er jo et kommunist-land, (som Øst-Tyskland også var).
Noe sånt).
Silke kunne også være rimelig dum, vil jeg si.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Nå sjekka jeg det, på Wikipedia nå.
Og silke, på tysk, betyr visst: ‘Himmel’:
https://no.wikipedia.org/wiki/Silke_%28navn%29
Så det er mulig, at dette navnet, ikke har noe, med Øst-Tyskland, å gjøre.
Men det kan jo likevel være sånn, at psykolog Silke, var fra tidligere Øst-Tyskland.
(For alt hva jeg vet).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Når jeg leste det nå, at Silke betyr: ‘Himmel’.
Så var det jo sånn, at butikkmedarbeider Hava Özgyr, fra Rimi Bjørndal, (i 1997 og 1998), hun hadde også, et fornavn, som betydde: ‘Himmel’, (antagelig på kurdisk eller tyrkisk da), sa hun.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Tilbake til det, at Silke, var dum.
For Silke sa det, at det måtte være sånn, at enten Pia, Axel eller jeg, var gal.
Og det var fordi, (sa Silke), at det var en tredel sjangse, til å arve, min mors sinnsykdom.
Og da måtte altså en av oss tre barna, til min mor, være gal da, (mente Silke).
Men da tror jeg, at Silke, har misforstått.
For hvis det er en tredel sjangse, til å arve noe sånt.
Så blir det som at hver av oss ungene, til mora mi, kasta en terning.
Og hvis den terningen landet, på en eller to øyne, så arvet vi det.
Men Silke mente det, at det ble som, at en terning, ble kastet en gang.
Og hvis den landet på en eller to, så arvet Pia min mors galskap.
(Uten at jeg vet nøyaktig, hvilken diagnose/galskap, som min mor hadde).
Og hvis terningen landet, på tre eller fire, så arvet Axel min mors galskap.
Og hvis terningen landet, på fem eller seks, så arvet jeg min mors galskap.
Men jeg tror da, at Silke, må ha misforstått, hvordan dette var.
Hva hvis min mor hadde fått fire unger, for eksempel.
Hvordan hadde Silke ment, at det hadde vært da.
For en av meg, Pia og Axel, måtte være gal, mente Silke.
Siden at vår mor visstnok var gal, da.
Og da mistenker jeg, at Silke har misforstått, hvordan arv fungerer, og at hu muligens var litt dum, da.
(Noe sånt).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
En gang, før vi flytta, til Jegersborggate, (våren 1978), så dro mora mi med, lillesøstera mi Pia og meg, til Adelsten, i Larvik sentrum. Dette var en butikk, med dameklær, (husker jeg). Og den butikken lå, i Prinsegata, (på motsatt side, av Domus), vel. Og der, så kjeda jeg meg, (husker jeg). Så jeg fikk med meg, lillesøstera mi Pia, på å bytte sånne ‘størrelse-knotter’, som var festet, på kleshengerne, som dameklærna, hang på, da. Og ingen i butikken, (hverken de som jobba der, eller mora mi), klagde noe, på Pia og meg, (sånn som jeg husker det). Så sånn var det
http://johncons-mirror.blogspot.no/2015/12/fler-mobilbilder_16.html
PS.
Jeg lurer på, om Adelsten lå her, (cirka over gaten, for hvor politistasjonen i Larvik lå, på 70-tallet):
PS 2.
Enda mer om dette:
PS 3.
Når det gjaldt, den Domus-Paleys-sangen, i PS-et ovenfor.
Så var det sånn, (på 80-tallet), husker jeg.
At Bergeråsen-folk, som Christell Humblen og Gry Stenberg.
De reagerte veldig sterkt på den sangen, (så sterkt, (må man vel si), at de kom opp, på besøk, til meg, (i Leirfaret 4B), som om de var med, i en slags Stompa-film, (med jenter istedet for gutter), kan man vel kanskje si), og visste at den skulle bli vist, på TV, (virka det som for meg).
(På den tida, som jeg bodde, i Leirfaret 4B.
Like etter at Dover – Calais, var med, i Grand Prix.
Noe som var, i 1986, leste jeg, på Wikipedia nå).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Her er mer om dette:
https://sv.wikipedia.org/wiki/Dover%E2%80%93Calais
PS 5.
Enda mer om dette:
-
Min slektning Øystein ‘ØA’ Andersen, (som er adoptert, fra Korea, av min fars kusine Reidun Andersen f. Zachariassen), pleide ganske ofte, å prate om denne butikk-kjeden, (EPA), på 80/90-tallet, (husker jeg)
http://johncons-mirror.blogspot.no/2015/12/fler-mobilbilder_16.html
PS.
Øystein Andersen brukte ‘EPA’, som et uttrykk, (eller skjellsord), vil jeg si.
Øystein Andersen hadde, nesten sitt eget språk, med masse rare ord og uttrykk, (må jeg si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Øystein Andersen brukte også uttrykket/skjellsordet: ‘EPA-traktor’, (husker jeg).
(Men hva det skulle bety, det forstod jeg ikke så mye av, må jeg innrømme).
Og Øystein Andersen hadde også mange andre rare ord, som han brukte, mer eller mindre hyppig.
‘Ujavn’, brukte Øystein Andersen, som et skjellsord, (må man vel si).
‘Puck’, brukte også Øystein Andersen, som et skjellsord, vel.
(Men Ole Tonny Bergum, (fra Bergeråsen), sa da, (en gang, som Øystein Andersen, ikke hang sammen med meg), at ‘Puck’, det var navnet, på det moped-merket, som en av naboene mine, (en slags gubbe vel), på Bergeråsen, kjørte.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
‘Jostein’, (etter en butikkmedarbeider, med det navnet, som jobba, på Lauritzen bokhandel, i Drammen), brukte også Øystein Andersen, som et skjellsord, (husker jeg).
Og det var også sånn, at Øystein Andersen, ofte snakket, om to skrekkfilm-figurer, (ved navn Jason og Freddy Kruger), husker jeg.
Så det å bo, på Bergeråsen, ble helt annerledes, etter at jeg ble kjent, med min slektning Øystein Andersen, (gjennom min kamerat Kjetil Holshagen), må jeg si.
For Øystein Andersen, var så rar/spesiell da, (må man vel si).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Selv om EPA, pleide å annonsere, i Larviksavisen Østlands-Posten, (som på bildet ovenfor).
Så var det ikke sånn, at EPA hadde butikk, i Larvik.
Nei, den butikken, lå i enten Skien eller Porsgrunn, (mener jeg, å huske, fra da jeg tok disse bildene, på Nasjonalbiblioteket, for en en uke eller to siden, var det vel).
Og å dra, til enten Skien eller Porsgrunn.
Det var ikke noe, som virka fristende, for meg, på den tida, som jeg bodde, i Larvik, (noe som var, fra jeg var tre år, til jeg var ni år, husker jeg).
For det lengste jeg reiste aleine, på den tida.
(Mens jeg bodde, hos min mor).
Det var, (med buss), fra Larvik til Nevlunghavn, (husker jeg).
(Dette var, en gang, like før jeg flytta, til faren min, høsten 1979.
Og bestefar Johannes, ville prate med meg, i ‘peisestue-fløyen’, i huset/slottet hans, i Nevlunghavn.
(Mens bestemor Ingeborg, serverte oss ferdigsmurte horn, (som var hjemmebakte), med brunost, vel.
Noe sånt)).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Så jeg tror ikke, at jeg noen gang, har vært, i en EPA-butikk.
(Ikke som jeg kan huske, ihvertfall).
Og det var heller ikke, noen EPA-butikk, i Lørenskog, (hvor Øystein Andersen bodde).
(Ikke som jeg kan huske, ihvertfall).
Så jeg kan ikke huske, å noen gang ha sett, en EPA-butikk, (som Øystein Andersen var så opptatt av), må jeg innrømme.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Mens jeg bodde, i Mellomhagen, (på Østre Halsen), hvor jeg bodde, fra våren 1976 til våren 1978, vel.
Så begynte mora mi, å sende meg, med min stefar Arne Thormod Thomassen, til travbanen.
Og den første travbanen, som jeg var med stefaren min til.
Det var Klosterskogen travbane, (i/ved Skien/Porsgrunn), husker jeg.
Og Klosterskogen travbane, den er litt kjedelig, (sånn som jeg husker det).
Der måtte man liksom sitte stille, (hvis jeg ikke tar helt feil).
Mens på Jarlsberg travbane, (ved Tønsberg), for eksempel.
Der kunne man, (hvis man var guttunge), løpe rundt, og samle tomflasker og spille på kronespill, (og sånn), da.
(Noe sånt).
Så Skien/Porsgrunn, det virka kanskje, som et litt kjedeligere sted, enn søndre Vestfold, da.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Det var også sånn.
At min mor, noen ganger, (for eksempel, den gangen, som vi dro til Rauland, mens vi bodde, i Jegersborggate, (hvor jeg bodde, fra våren 1978 til høsten 1979)), kjørte ned, til Skien/Porsgrunn.
(Eller Grenland, som det vel heter).
Og da, så pleide mora mi, å bli nervøs, når vi skulle kjøre over, en bro, som gikk over en elv, (eller noe i den duren), i Grenlands-distriktet, da.
For dette, var en vippebro, (husker jeg).
Og da, så var mora mi redd for, at de skulle tulle med vippebrua, mens vi kjørte over den, (virka det som, for meg), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
