PS.
Min tidligere klassekamerat, (og ‘Sand-nabo’), Geir Arne Jørgensen, ble født to dager seinere, på samme sykehus:
PS 2.
Her er mer om dette:
Stikkord: Karen Ribsskog
-
Min Bok 8 – Kapittel 40: Mer fra Løvås
Det var også sånn, at da Andrea lurte på det, om jeg hadde brukt, badet/’dusjen’.
Så sa vel Martin det, (mener jeg å huske).
At Andrea hadde funnet, et ‘danglebær’, i sluket, til badekaret.
(Noe sånt).
Så det mente de, at var, etter meg, da.
(Noe sånt).
Og det kan godt være, for jeg pleide, å noen ganger drite, (i skogen), borte ved Enga.
(Når jeg jobbet lengre økter der.
Istedet for å gå tilbake, til gården, og forstyrre ungene til Grete, liksom).
For sånn pleide vi, (altså min mor, lillesøster og stefar), å gjøre det, (altså at vi gikk på do, i skogen).
Den første tida, som vi bodde, på den hytta, i Brunlanes, (i 1975, var det vel).
(Som jeg har skrevet om, i Min Bok).
For der var det ikke toalett, (den første tiden), da.
(Før vi etterhvert, fikk en slags ‘camping-do’, (som vel lukta litt rart), da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at når jeg sommeren 2005, jobbet lange økter, borte på Enga.
(Med å rydde småtrær, som Martin hadde hogd ned, (med motorsag).
For Martin ville det, at jeg skulle legge disse trærna, (som var for tynne, til å bruke som ved, antagelig), i hauger, da.
Noe sånt).
Så pleide noen ganger, begge hestene, (på gården), å stå og gresse, like ved der jeg jobba, da.
(Av en eller annen grunn).
Så Isa og Andrea, måtte gå bort, til ved der jeg jobba, for å hente hestene sine, (når de skulle ri på de), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at jeg ikke bare rydda småtrær, borte ved Enga.
Det var også sånn, at det lå mange større trær, (som var kvista), og tømmerstokker.
Rundt på/ved Enga, (og også andre steder, på eiendommen).
Og når jeg hadde samla og kvista, (og vel også saget, hvis disse trærna, var spesielt lange), mange sånne trær/tømmerstokker.
Så dukka Martin opp, på Enga, en dag.
Med SUV-en og tilhenger, (var det vel kanskje).
(Hvis det ikke var en traktor og tilhenger).
Og da, så satt jeg oppå planke-lasset, (eller om det var inni bilen/traktoren), mens Martin kjørte sakte, mot gården.
(Noe sånt).
Og da, så fulgte hesten Odin, (var det vel), etter bilen/traktoren, (husker jeg), mens vi kjørte sakte, bort mot gården, da.
Så hesten, skulle liksom følge med, (på hva som skjedde), eller noe i den duren da, (virka det som).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at jeg en gang, spurte onkel Martin.
Om man måtte ha noe slags kurs, eller noe, for å bruke motorsag.
(For Martin satt meg ikke, til å bruke den, (av en eller annen grunn), da.
Og han ga meg heller ikke noe opplæring, i å bruke, motorsag).
Og det syntes visst Martin, at var et dumt spørsmål, da.
(Noe sånt).
Men det var også sånn, at onkel Martin, ikke bare, lot meg låne bilen, (hvis jeg skulle et ærend), for eksempel.
Martin skulle alltid kjøre meg, da.
Og han sa heller aldri det, (sånn som jeg husker det), at jeg bare kunne låne bilen, hvis det var noe.
Så det var litt rart, må man vel si.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Det fantes forresten, to motorsager, på gården, (sånn som jeg husker det).
Og de pleide, å ligge, her og der, (på eiendommen), da.
For Martin sendte meg, en gang, for å hente en motorsag.
(På den andre sida, av bekken, vel).
Da han ikke kunne finne, den første motorsaga, liksom.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Min Bok 8 – Kapittel 39: Mer om psykolog Silke
Ikke nok med at psykolog Silke (Gjetrang), som onkel Martin dro meg med tid, var fra Tyskland.
(Og da antagelig fra tidligere Øst-Tyskland, hvis jeg skulle tippe.
Siden at silke jo er et materiale, som er, fra Kina.
Og Kina er jo et kommunist-land, (som Øst-Tyskland også var).
Noe sånt).
Silke kunne også være rimelig dum, vil jeg si.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Nå sjekka jeg det, på Wikipedia nå.
Og silke, på tysk, betyr visst: ‘Himmel’:
https://no.wikipedia.org/wiki/Silke_%28navn%29
Så det er mulig, at dette navnet, ikke har noe, med Øst-Tyskland, å gjøre.
Men det kan jo likevel være sånn, at psykolog Silke, var fra tidligere Øst-Tyskland.
(For alt hva jeg vet).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Når jeg leste det nå, at Silke betyr: ‘Himmel’.
Så var det jo sånn, at butikkmedarbeider Hava Özgyr, fra Rimi Bjørndal, (i 1997 og 1998), hun hadde også, et fornavn, som betydde: ‘Himmel’, (antagelig på kurdisk eller tyrkisk da), sa hun.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Tilbake til det, at Silke, var dum.
For Silke sa det, at det måtte være sånn, at enten Pia, Axel eller jeg, var gal.
Og det var fordi, (sa Silke), at det var en tredel sjangse, til å arve, min mors sinnsykdom.
Og da måtte altså en av oss tre barna, til min mor, være gal da, (mente Silke).
Men da tror jeg, at Silke, har misforstått.
For hvis det er en tredel sjangse, til å arve noe sånt.
Så blir det som at hver av oss ungene, til mora mi, kasta en terning.
Og hvis den terningen landet, på en eller to øyne, så arvet vi det.
Men Silke mente det, at det ble som, at en terning, ble kastet en gang.
Og hvis den landet på en eller to, så arvet Pia min mors galskap.
(Uten at jeg vet nøyaktig, hvilken diagnose/galskap, som min mor hadde).
Og hvis terningen landet, på tre eller fire, så arvet Axel min mors galskap.
Og hvis terningen landet, på fem eller seks, så arvet jeg min mors galskap.
Men jeg tror da, at Silke, må ha misforstått, hvordan dette var.
Hva hvis min mor hadde fått fire unger, for eksempel.
Hvordan hadde Silke ment, at det hadde vært da.
For en av meg, Pia og Axel, måtte være gal, mente Silke.
Siden at vår mor visstnok var gal, da.
Og da mistenker jeg, at Silke har misforstått, hvordan arv fungerer, og at hu muligens var litt dum, da.
(Noe sånt).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
En gang, før vi flytta, til Jegersborggate, (våren 1978), så dro mora mi med, lillesøstera mi Pia og meg, til Adelsten, i Larvik sentrum. Dette var en butikk, med dameklær, (husker jeg). Og den butikken lå, i Prinsegata, (på motsatt side, av Domus), vel. Og der, så kjeda jeg meg, (husker jeg). Så jeg fikk med meg, lillesøstera mi Pia, på å bytte sånne ‘størrelse-knotter’, som var festet, på kleshengerne, som dameklærna, hang på, da. Og ingen i butikken, (hverken de som jobba der, eller mora mi), klagde noe, på Pia og meg, (sånn som jeg husker det). Så sånn var det
http://johncons-mirror.blogspot.no/2015/12/fler-mobilbilder_16.html
PS.
Jeg lurer på, om Adelsten lå her, (cirka over gaten, for hvor politistasjonen i Larvik lå, på 70-tallet):
PS 2.
Enda mer om dette:
PS 3.
Når det gjaldt, den Domus-Paleys-sangen, i PS-et ovenfor.
Så var det sånn, (på 80-tallet), husker jeg.
At Bergeråsen-folk, som Christell Humblen og Gry Stenberg.
De reagerte veldig sterkt på den sangen, (så sterkt, (må man vel si), at de kom opp, på besøk, til meg, (i Leirfaret 4B), som om de var med, i en slags Stompa-film, (med jenter istedet for gutter), kan man vel kanskje si), og visste at den skulle bli vist, på TV, (virka det som for meg).
(På den tida, som jeg bodde, i Leirfaret 4B.
Like etter at Dover – Calais, var med, i Grand Prix.
Noe som var, i 1986, leste jeg, på Wikipedia nå).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Her er mer om dette:
https://sv.wikipedia.org/wiki/Dover%E2%80%93Calais
PS 5.
Enda mer om dette:
-
Min slektning Øystein ‘ØA’ Andersen, (som er adoptert, fra Korea, av min fars kusine Reidun Andersen f. Zachariassen), pleide ganske ofte, å prate om denne butikk-kjeden, (EPA), på 80/90-tallet, (husker jeg)
http://johncons-mirror.blogspot.no/2015/12/fler-mobilbilder_16.html
PS.
Øystein Andersen brukte ‘EPA’, som et uttrykk, (eller skjellsord), vil jeg si.
Øystein Andersen hadde, nesten sitt eget språk, med masse rare ord og uttrykk, (må jeg si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Øystein Andersen brukte også uttrykket/skjellsordet: ‘EPA-traktor’, (husker jeg).
(Men hva det skulle bety, det forstod jeg ikke så mye av, må jeg innrømme).
Og Øystein Andersen hadde også mange andre rare ord, som han brukte, mer eller mindre hyppig.
‘Ujavn’, brukte Øystein Andersen, som et skjellsord, (må man vel si).
‘Puck’, brukte også Øystein Andersen, som et skjellsord, vel.
(Men Ole Tonny Bergum, (fra Bergeråsen), sa da, (en gang, som Øystein Andersen, ikke hang sammen med meg), at ‘Puck’, det var navnet, på det moped-merket, som en av naboene mine, (en slags gubbe vel), på Bergeråsen, kjørte.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
‘Jostein’, (etter en butikkmedarbeider, med det navnet, som jobba, på Lauritzen bokhandel, i Drammen), brukte også Øystein Andersen, som et skjellsord, (husker jeg).
Og det var også sånn, at Øystein Andersen, ofte snakket, om to skrekkfilm-figurer, (ved navn Jason og Freddy Kruger), husker jeg.
Så det å bo, på Bergeråsen, ble helt annerledes, etter at jeg ble kjent, med min slektning Øystein Andersen, (gjennom min kamerat Kjetil Holshagen), må jeg si.
For Øystein Andersen, var så rar/spesiell da, (må man vel si).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Selv om EPA, pleide å annonsere, i Larviksavisen Østlands-Posten, (som på bildet ovenfor).
Så var det ikke sånn, at EPA hadde butikk, i Larvik.
Nei, den butikken, lå i enten Skien eller Porsgrunn, (mener jeg, å huske, fra da jeg tok disse bildene, på Nasjonalbiblioteket, for en en uke eller to siden, var det vel).
Og å dra, til enten Skien eller Porsgrunn.
Det var ikke noe, som virka fristende, for meg, på den tida, som jeg bodde, i Larvik, (noe som var, fra jeg var tre år, til jeg var ni år, husker jeg).
For det lengste jeg reiste aleine, på den tida.
(Mens jeg bodde, hos min mor).
Det var, (med buss), fra Larvik til Nevlunghavn, (husker jeg).
(Dette var, en gang, like før jeg flytta, til faren min, høsten 1979.
Og bestefar Johannes, ville prate med meg, i ‘peisestue-fløyen’, i huset/slottet hans, i Nevlunghavn.
(Mens bestemor Ingeborg, serverte oss ferdigsmurte horn, (som var hjemmebakte), med brunost, vel.
Noe sånt)).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Så jeg tror ikke, at jeg noen gang, har vært, i en EPA-butikk.
(Ikke som jeg kan huske, ihvertfall).
Og det var heller ikke, noen EPA-butikk, i Lørenskog, (hvor Øystein Andersen bodde).
(Ikke som jeg kan huske, ihvertfall).
Så jeg kan ikke huske, å noen gang ha sett, en EPA-butikk, (som Øystein Andersen var så opptatt av), må jeg innrømme.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Mens jeg bodde, i Mellomhagen, (på Østre Halsen), hvor jeg bodde, fra våren 1976 til våren 1978, vel.
Så begynte mora mi, å sende meg, med min stefar Arne Thormod Thomassen, til travbanen.
Og den første travbanen, som jeg var med stefaren min til.
Det var Klosterskogen travbane, (i/ved Skien/Porsgrunn), husker jeg.
Og Klosterskogen travbane, den er litt kjedelig, (sånn som jeg husker det).
Der måtte man liksom sitte stille, (hvis jeg ikke tar helt feil).
Mens på Jarlsberg travbane, (ved Tønsberg), for eksempel.
Der kunne man, (hvis man var guttunge), løpe rundt, og samle tomflasker og spille på kronespill, (og sånn), da.
(Noe sånt).
Så Skien/Porsgrunn, det virka kanskje, som et litt kjedeligere sted, enn søndre Vestfold, da.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Det var også sånn.
At min mor, noen ganger, (for eksempel, den gangen, som vi dro til Rauland, mens vi bodde, i Jegersborggate, (hvor jeg bodde, fra våren 1978 til høsten 1979)), kjørte ned, til Skien/Porsgrunn.
(Eller Grenland, som det vel heter).
Og da, så pleide mora mi, å bli nervøs, når vi skulle kjøre over, en bro, som gikk over en elv, (eller noe i den duren), i Grenlands-distriktet, da.
For dette, var en vippebro, (husker jeg).
Og da, så var mora mi redd for, at de skulle tulle med vippebrua, mens vi kjørte over den, (virka det som, for meg), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Det kan muligens ha vært lærerboligen, som mora mi, lillesøstera mi og meg, bodde i, (fra høsten 1973 til våren 1974), i Vestmarka. Hm
http://www.nb.no/nbsok/nb/c2b4e5719c2d55ca70e4c1ac18ac9c92?index=1#458
PS.
Men når jeg ser bildet, så må jeg nok si, at det var, i dette skolebygget, (Vestmarken skole), at vi bodde:
http://www.nb.no/nbsok/nb/c2b4e5719c2d55ca70e4c1ac18ac9c92?index=1#456
PS 2.
Her er mer om dette:
http://www.nb.no/nbsok/nb/aaf97611aba1666eff9fa6a8b3096eec?index=2#513
PS 3.
Og like før vi flytta, fra Vestmarka.
Så var det masse ‘kukaker’, på gulvet, i den skolebygningen.
(Dette var etter, at Pia og jeg, hadde vært, på besøk, hos min far.
I forbindelse med, at min mor og Arne Thormod Thomassen hadde vært, på Mallorca, vel.
Noe sånt).
Og etter at mora mi hadde henta, Pia og meg, (på Sand).
(Og jeg hadde ikke noe lyst til å være med, (tilbake til Vestmarka).
Så jeg låste meg inn på do, (hos bestemor Ågot).
Og mora mi måtte si, at vi hadde fått hund, for å få meg til å komme ut, av toalettet.
(Noe sånt).
Men det var ingen som heiv ut mora mi og Arne Thomassen, fra Roksvold.
(Eller sa, at de måtte gå).
Og jeg kunne vel ikke oppholde meg, inne på en liten do, i all evighet, heller.
Så jeg måtte liksom låse opp der, etterhvert, da.
For å si det sånn).
Og da vi kom fram, til Vestmarka.
Så lå det masse ‘kukaker’, på gulvet, i skolebygningen.
(Med en gang, når vi kom inn, i det første klasserommet, må det vel ha vært).
Og en liten shaferhvalp, (ved navn Cora), som jeg ikke hadde sett før, var også der.
Og den bikkja, fikk skylda, for all møkka, (husker jeg).
Men det var også sånn, (som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 2).
At det andre året jeg bodde i Oslo.
Da jeg leide, (et rom), av nettopp Arne Thormod Thomassen og hans samboer Metter Holter, på Furuset.
Så var det sånn, at Arne og Mette, hadde en slags familievenn, ved navn Svein Martinsen, (fra Romerike).
(Den samme Svein Martinsen, som kjøpte klesbutikken Harda Klær, i Lillestrøm, (var det vel).
Og han ‘sponset’ klær, til ‘tause Birgitte’, i TV-programmet Casino, (på 90-tallet), husker jeg).
Og han Svein Martinsen, tipset meg om, at det var ledig jobb, (for kassamedarbeidere), på Matland/OBS Triaden.
Men han fortalte også, en ‘forbrukersamvirke-historie’.
(Som jeg vel, blant annet har sendt om, (i en e-post), til Coop.
Og jeg har vel også skrevet om dette, i Min Bok 2).
Og en leder i Coop, hadde funnet ut, at på et fryselager, så hang det masse griser, som det var gått mark i.
(Ettersom at strømmen hadde gått.
Eller noe i den duren).
Og så sa han Coop-direktøren, til de andre Coop-lederne.
At: ‘Stol på meg, dette fikser jeg’.
(Noe sånt).
Og uka etter, så var det tilbud, på sterkt krydret grillkjøtt, i alle Coop-butikker, over hele Østlandet.
(Noe sånt).
Og om dette kan ha vært ‘røver-språk’, for noe med ‘strikkegenser-gjengen’, (har jeg såvidt tenkt på).
For det virka som, at troppsjef Sverre Frøshaug, i Geværkompaniet, hinta noe, om denne gjengen.
For de jentene, har jeg aldri hørt noe mer fra, siden.
Men at en hel jentegjeng, kan forsvinne, sånn uten videre.
Det er vel ikke mulig.
Så det må ha vært noen kyr, (inne i skolebygningen), eller noe sånt, (må man vel tippe på).
Kanskje hu budeia, (som var det første mennesket, som jeg snakka med vel, bortsett fra mine slektninger), liksom tok hevn, ved å la noen kuer gå rundt, inne hos oss, mens vi var på ferie.
(Noe sånt).
Siden at jeg hadde gått inn, i fjøset hennes, og spurt om møkka hu måkte ned i møkkakjelleren, var ‘bæsj’.
Eller kanskje en liten schaferhvalp klarer, å drite så mye.
Her er det mye rart, som kan ha skjedd, må man vel si.
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 4.
Jeg vet ikke om Inis, er kona eller dattera, til Svein Martinsen, (han hadde to døtre, mener jeg å huske, og hu ene het noe med Angelica, mener jeg å huske, at min halvbror Axel ‘gnålte’ om, på den tida, som jeg leide et rom, av hans far og stemor, nemlig studieåret 1990/91):
https://www.regnskapstall.no/informasjon-om-harda-klaer-inis-martinsen-101641955S0
-
Min Bok 8 – Kapittel 35: Og enda mer fra Løvås
Det var også sånn.
At onkel Martin og jeg, en gang, (under en av våre ‘øl-drikking-seanser’, var det vel, antagelig), på Løvås.
Prata om, den gangen, som onkel Martin, hadde vært på besøk, hos mora mi, stefaren min, lillesøstera mi og meg, i Storgata 30, på Østre Halsen.
(Hvor vi bodde, fra våren 1974 til sommeren 1975).
Jeg kommenterte om det, at onkel Martin, da hadde drukket sjokolademelk.
Og at Pia og jeg, måtte nøye oss, med vanlig melk.
Selv om onkel Martin, (som fylte 50 år, våren 2005, og derfor er født, våren 1955), må ha vært 18-20 år gammel, da han besøkte oss, (i Storgata), på Østre Halsen.
(Mens jeg var 3-4 år gammel, da.
Og Pia var 2-3 år gammel, da).
Så onkel Martin, var kanskje litt bortskjemt da, (som ung mann), må man vel kanskje si.
(Noe sånt).
Og mora vår, (som var i spisestue-delen, av huset, da onkel Martin drakk sjokolademelk, (på kjøkkenet, var det vel), sånn som jeg husker det.
Hu spurte ikke, Pia og meg, om vi ville ha sjokolademelk, da.
(Selv om jeg husker, at jeg syntes, at det så rimelig godt ut, med sjokolademelk, (i forhold til vanlig melk da), for å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Grunnen til, at Martin og jeg, begynte å snakke, om sjokolademelk, (på Løvås).
Det var det, at onkel Martin nevnte, at han, (i sin tid), hadde jobba, for min far, (og også min farfar, (Øivind Olsen), må han vel da, ha jobbet for), på Strømm Trevare, (på Sand), i Svelvik.
Og det visste ikke jeg, fra før.
Men jeg visste det, at Martin, var så glad, i sjokolademelk, (i sine ‘yngre’ dager).
(Dette visste jeg jo, fra det besøket, (til onkel Martin), hos min mor, stefar, lillesøster og meg, (i Storgata), på Østre Halsen.
Som jeg har skrevet om, tidligere i dette kapittelet).
Så jeg kom da på, noe som hendte, på den tida, som jeg flytta, til min far, (på Berger/Sand), i 1979.
Og det var det, at bestemor Ågot, fortalte meg det, at det stod en boks, med Nesquick jordbærmelk-pulver, (et stykke bak), i et av de øverste kjøkkenskapene, (i ‘Ågot-huset’), på Roksvold.
(Noe sånt).
Og da spurte jeg onkel Martin, om dette egentlig, var hans boks, med jordbærmelk-pulver.
Og det var det, sa onkel Martin.
Den boksen, hadde visst mora mi, kjøpt med til onkel Martin, i England, (hvor hu, på den tida, (på slutten av 60-tallet), hadde jobba, som au-pair).
(Noe sånt).
Så både min mor og onkel Martin, har visst bodd, i noen måneder/år, i ‘Ågot-huset’, på Sand, (på slutten av 60-tallet), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det er mulig, at onkel Martin skrønte, om den jorbærmelk-pulver-boksen.
Men jeg husker det, at jeg kikka litt, i hyllene, i butikken, på Sand, (som på den her tida, (nemlig slutten av 70-tallet), ble drevet, av Oddmund Larsen.
Og jeg klarte ikke, å se noe jordbærmelk-pulver der.
(Selv om de hadde, både Nesquick og Oboy sjokolademelk-pulver der, husker jeg).
Så det er mulig, at det jordbærmelk-pulveret, til bestemor Ågot, var kjøpt, i utlandet, (for alt hva jeg vet).
Men at den jordbærmelk-pulver-boksen, (som var åpna, mener jeg å huske), skulle ha stått, i skapene, til bestemor Ågot, i ti år, da?
(Fra mora mi, var au pair, i England, på slutten, av 60-tallet.
Og til jeg flytta, (fra min mor i Larvik), til min far, på Bergeråsen, på slutten, av 70-tallet).
Det høres litt rart ut, (det og), må jeg si.
For da hadde jeg vel kanskje, blitt litt dårlig, av å drikke, den jordbær-melka.
(Skulle man vel tro).
Men det ble jeg ikke.
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Så jeg får ta et lite forbehold her, i tilfelle, at onkel Martin, har skrøna.
For hvis det hadde vært sånn, at onkel Martin, hadde jobba, en del, for min far og dem, (på Strømm Trevare, på Sand).
Så ville vel, min far og dem, ha fortalt meg, om det, (ihvertfall etter at jeg flytta dit, i 1979), skulle man vel tro.
(Noe sånt).
Hm.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Jeg lurer på om det var her, at de jentene, som søstera mi og jeg kjente, (i Vestmarka), bodde. Hm
PS.
Disse jentene, var en hel flokk, med jenter, (som pleide å gå i strikkegensere), sånn som jeg husker det.
Og jeg var bare tre år gammel, på den tida.
(Og søstera mi Pia, var bare cirka to år gammel).
Men disse Vestmarka-jentene, var litt eldre, (enn meg), da.
Og de hadde liksom ei leder-jente, (må man vel si), som var eldst, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Og her var det vel, at jeg nesten ble overkjørt, av brøytebilen, en gang, (påsken 1974, var det vel, antagelig).
Faren min parkerte, i veien, (istedet for å kjøre opp til venstre).
Og så kom brøytebilen, mens faren min var borte, (for han bar min lillesøster Pia, opp til huset, der mora mi bodde), da.
Men brøytebilen stoppa, da.
Men det var som noe traumatiserende, for meg, å se på, at den brøytebilen, kom nærmere og nærmere, der jeg stod, (må jeg si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Her er mer om dette:
PS 4.
Jeg lurer på, om det var hu her, som var leder, i ‘strikkegenser-gjengen’, (for hu bor i det huset, (fra det øverste bildet, i denne bloggposten), nå, fant jeg ut, ved å se, på nettstedene Se eiendom og Gule sider):
http://www.op.no/nyheter/her-er-inntektstoppen-i-larvik/s/1-85-6927524
PS 5.Her er mer om hun ledersken:
http://www.op.no/nyheter/gardeier-i-vestmarka-i-larvik-satte-opp-skilt-som-provoserte/s/1-85-6241816
PS 6.
Og hun ledersken, (som muligens var hun Anne Brit, på bildet ovenfor), hu fikk ei jente, som var på min alder, (eller litt eldre), til å ligge, og vri på seg, (og hu stønna og skræva vel også, (eller noe i den duren), mener jeg å huske), foran meg, (i et annet rom, enn der resten av ‘strikkegenser-gjengen’ og søstera mi var da), husker jeg.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Jeg lurer på, om det var her, som mora mi, søstera mi og meg, (og seinere også Arne Thormod Thomassen), bodde, fra høsten 1973 til våren 1974, (som jeg har skrevet om, i Min Bok). Hm
PS.
For der, (hvor Urdheim ligger), så heter det Granum, nemlig:
PS 2.
Her er mer om dette:
PS 3.
Så det som skjedde, i 2005, da jeg bodde, i det ‘skuret’, på Løvås, (noen kilometer unna Granum).
Det var nok det, at Granum-grevlingene huska det, at jeg hadde satt ut grøt der, på julaften, i 1973.
Og så dro en Vestmarka-grevling avgårde da, for å liksom hjelpe meg, når Løvås-grevlingen, ble for nærgående.
(Noe sånt).
Også hadde disse to grevling-klanene slåsskamp, under hytta/skuret mitt, da.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 4.
Her kan man se, hvordan Granum-grevlingen har gått, da:
