Stikkord: Karen Ribsskog

Det var forresten også sånn.

At etter at jeg hadde slutta, på Rimi Langhus, (rundt månedsskiftet august/september, i 2004, må det vel ha vært).

Og før jeg dro for å studere, i Sunderland.

(Studiene mine der begynte i midten av september, husker jeg).

Så ringte Pia meg, (må det vel ha vært).

Hu ville at jeg skulle møte henne og bestemor Ingeborg osv., i Drøbak.

For de ville minnes min mor, ved hennes grav der, da.

(Noe vi noen år pleide å gjøre, på mora mi sin dødsdag, i årene etter at hu døde).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

(Når jeg søker på Dis.no nå.

Så ser jeg det, at mora mi jo døde, 13. september, i 1999:

http://www.disnorge.no/gravminner/bilde.php?id=2305661

Så det her kan vel ha vært rundt 13. september, i 2004, da.

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men).

Når jeg ikke hadde bil, (jeg hadde jo først en HiAce og litt seinere en Sierra).

Så pleide jeg å ta bussen, når jeg skulle ut til Drøbak.

Og denne gangen, så var jeg litt i sjokk, siden jeg hadde overhørt det, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’.

Så jeg tulla litt, og tok bussen til Drøbak, fra en holdeplass, som var bak Stortinget, (eller noe sånt), vel.

Og så gikk søstera mi på den samme bussen, ved Plata der, (nede på Jernbanetorget da), husker jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

I Drøbak, så møtte vi bestemor Ingeborg, ved den parkeringsplassen, som ligger over gata, for kirken der, (husker jeg).

Det var onkel Martin, (som muligens kjørte tante Ellen sitt hvite vrak av en bil, hvis jeg husker riktig), som bestemor Ingeborg hadde sitti på med, inn til Drøbak, (husker jeg).

Og onkel Martin sin unge datter, Liv Kristin Sundheim, fra Ås, (som det står om i skattelistene, at er født i 1991. Så hu var vel i 13 års-alderen, på den her tida, da), var også med, (husker jeg).

(Jeg så forresten på skattelistene, at det stod at Liv Kristin heter ‘Liv Kristin Ribsskog Sundheim’:

http://skattelister.no/skatt/profil/liv-kristin-ribsskog-sundheim-45807730/

Men Liv Kristin er altså datter av min onkel, (min mors lillebror), Martin Ribsskog.

Og hans tidligere kjæreste, (hvis ikke de var samboere), Kari Sundheim:

Og når Sundheim står som det bakerste etternavnet, så ser det jo ut som at faren eller ektemannen hennes, heter Sundheim.

Men Sundheim-navnet er etter mora, da.

Så de har tulla litt, (kan man kanskje si).

Så onkel Martin og mora til Liv Kristin, er kanskje hippier, (eller feminister), eller noe sånt, da.

Hvem vet).

Og vi gikk til graven, til mora mi, da.

Og de andre folka.

(Det vil si bestemor Ingeborg, Pia, onkel Martin og Liv Kristin).

De stod bare ved graven, (til mora mi), en kort stund, (husker jeg).

Så jeg syntes ikke at det ble som noen minnemarkering egentlig.

Så jeg ble stående ved graven til mora mi, en stund aleine, da.

(Bare for å få summet meg litt, liksom).

Etter at de andre hadde flytta seg, etter å ha kun stått ved graven, (til mora mi), i noen få sekunder, vel.

(Etter at bestemor Ingeborg, (må det vel ha vært), fikk oss til å gå fram til graven, i samlet flokk, og så stå der i noen sekunder, på en rekke, da.

Noe sånt).

Før Pia, (eller om det var bestemor Ingeborg), ropte på meg, og sa at jeg måtte slutte å stå der, da.

(Noe sånt).

Så det ble egentlig ikke som en ordentlig minnestund.

Det ble egentlig bare som noe tull, stress og mas, (må jeg vel si).

Så Pia, bestemor Ingeborg, onkel Martin og Liv Kristin.

De er kanskje veldig overfladiske, da.

(Eller bestemor Ingeborg er jo død, så det er kanskje stygt å skrive negative ting om henne.

Men jeg prøver jo å få skrevet om alt som har skjedd, så.

Men men).

For dette skulle vel være en tid for ettertanke da, eller ihvertfall en tid for å minnes mora mi.

Men det var som at disse andre, som jeg var der med, ikke hadde noen særlige tanker, inne i hodet sitt, liksom.

(Må jeg vel si).

Som de liksom kunne tenke på, mens de stod der ved graven, til mora mi, da.

Noe sånt.

Sånn virka det litt, for meg, ihvertfall.

(Hvis jeg skal være ærlig).

For hva var poenget, med å dra til Drøbak der, (for å minnes min mor), hvis dette bare var for syns skyld, liksom.

Nei, det kan man kanskje lure på.

Hm.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etter at vi var på kirkegården.

Så gikk vi til en cafe, i Drøbak sentrum, for å spise et lite måltid.

(Noe vi pleide å gjøre, under de her ‘seansene’, da).

Og jeg husker at det ble sånn, at jeg betalte for min mat.

Mens bestemor Ingeborg betalte for maten, til alle de andre, da.

(Av en eller annen grunn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg mener å huske det, at onkel Martin klagde på Liv Kristin, mens vi gikk tilbake, til ved kirken der, igjen.

For Liv Kristin var litt vill, kanskje.

Hu var ikke helt alvorlig, ihvertfall.

(Som man kanskje burde være, på sånne minnehøytideligheter, da.

Dette her var nok for å markere det, at det var fem år siden, at mora mi døde, tenker jeg nå).

Men Liv Kristin var jo nesten en ‘fjortiss’, (på den her tida), så hu hadde kanskje litt problemer, med å oppføre seg, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg hadde egentlig ikke lyst til å fortelle noen det, at jeg skulle, til Sunderland.

(For dette var jo egentlig en flukt, fra noe ‘mafian’, for meg, da).

Men da vi fem ‘Ribsskog-folka’, satt på den cafeen, i Drøbak sentrum, etter at vi hadde minnet mora mi.

Så var det bare noen få dager, til jeg skulle dra, til Sunderland, (for å studere), da.

Og av en eller annen grunn, så nevnte jeg det, at jeg skulle dra for å studere, (i utlandet), da.

(Kanskje det var snakk om å planlegge et nytt besøk, hos bestemor Ingeborg eller onkel Martin.

Hvem vet).

Men jeg stolte egentlig ikke på noen, av de her Ribsskog-folka, da.

(Ihvertfall ikke etter at jeg hadde overhørt det, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’).

Så da Pia, (var det vel), spurte meg om, hvor jeg skulle dra, for å studere.

Så sa jeg det, at jeg skulle studere, i Newcastle, da.

(En by som ligger i samme ‘metropolitian county’, (nemlig Tyne and Wear), som Sunderland, da.

Har jeg sett, på nettet nå, i forbindelse med at jeg dro på en to dagers-ferie, til Scarborough, i forrige uke, nemlig i slutten av juni 2013).

Og jeg hadde jo også lurt på, om jeg skulle studere, ved University of Newcastle.

(Noen måneder før det her).

Men valget falt til slutt på University of Sunderland, da.

Siden det var billigere, å studere der, da.

Jeg hadde egentlig ikke planlagt det, å fortelle Pia og dem, at jeg skulle dra, for å studere, i utlandet, da.

For jeg hadde glemt det, (må jeg innrømme), at det var fem år siden at mora mi døde, (på den her tida).

Så jeg var ikke forberedt på, å forklare min mors slekt om det, at jeg skulle studere, i utlandet, da.

Men dette plumpet nok bare ut av meg, liksom.

(Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).

Mens vi satt og spiste, (på uteserveringen), på den cafeen, da.

(En cafe som hadde utsikt til Oslofjorden, (og muligens Drøbaksund festning), vel.

Noe sånt.

Og som holdt til i et lite, hvitmalt trehus, vel.

Noe sånt).

Og jeg hadde ikke fortalt til noen, på jobben, at jeg skulle studere, i Sunderland.

(Selv om det er mulig, at de skjønte det, at jeg skulle studere, i England.

Jeg mener å huske at Fredrik Karlsson, (fra Rimi Langhus), ‘babla’ om noe sånt ihvertfall, våren eller sommeren 2004).

Så jeg var vant til å ikke nevne Sunderland, da.

Så da jeg fikk et direkte spørsmål, (fra Pia vel), om hvor jeg skulle studere.

Så sa jeg automatisk Newcastle da, (må jeg innrømme).

For jeg var vant til å ikke nevne at jeg skulle studere, i Sunderland, på jobben.

(For de trodde at jeg skulle studere i London, tror jeg.

Men det hadde ikke jeg sagt til dem.

Men de gjetta seg vel kanskje fram til det, at jeg skulle studere, i England, (tror jeg).

Det kan vel muligens ha vært sånn, at jeg hadde hatt med meg noen papirer, fra IEC, på jobben, en dag, etter at jeg hadde vært innom hos IEC, (i Nedre Slottsgate vel), før jeg dro til jobben, da.

Noe sånt).

For jeg tenkte vel noe sånt.

Som at hvis jeg skulle flykte, fra noe ‘mafian’.

Så var det vel en fordel, at færrest mulig folk, visste hvor jeg skulle dra, liksom.

Og søstera mi røyka jo hasj, (og sånn).

Så jeg stolte ikke helt på henne, etter at jeg hadde overhørt det, at jeg var forfulgt, av noe ‘mafian’, da.

(Hvis jeg skal være ærlig).

Så derfor, så sa jeg det, at jeg skulle til Newcastle, (og ikke til Sunderland), for å studere, da.

(Under den her markeringen, av min mors dødsdag, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Da vi kom tilbake til Oslo, (med bussen).

Så ville Pia at jeg skulle bli med henne, til der hun bodde, i Tromsøgata, (husker jeg).

Pia dro meg med, fra ved Plata der, og forbi Oslo City, og bort til ved Gunerius der, (husker jeg).

Og mens vi gikk forbi Oslo City, (var det vel), så husker jeg at jeg overhørte det, at en av de pakistanske ungdommene, som hang utafor der.

Sa noe sånt som, (om Pia og meg, virka det som), at: ‘De ser ut som at de er med i Matrix’.

(Noe sånt).

Så søstera mi gikk vel også i en mørk jakke, (sånn som jeg selv gjorde vel), på den her tida.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Vi gikk vel av trikken, på det stoppestedet som heter Lakkegata skole, (eller noe sånt), tror jeg.

(Eller om det kan ha vært stoppestedet før eller etter).

Og fra dette besøket mitt hos Pia.

Så mener jeg å huske det, at Pia sin mulatt-sønn Daniel, og en pakistansk kamerat av han, hang rundt meg der, i stua, til Pia, (og Negib), da.

(For hagedøra stod vel åpen der, tror jeg).

Og jeg husker det, at han pakistanske gutten, spurte Daniel, om flere ting, om meg, da.

(Som hva jeg eide, osv).

Og jeg husker det, at Daniel så svarte, (til han pakistanske gutten da), at jeg hadde leilighet og data, osv.

(Noe sånt).

Men Daniel sa også at han ikke visste om jeg eide leiligheten jeg bodde i, vel

(Noe sånt).

Så dette var vel litt underlig.

Hvorfor lurte han kameraten til Daniel, (som jo er født i 1995, så han var vel nettopp fylt ni år, på den her tida), på disse private tingene, om meg?

Hm.

Nei, dette var vel litt underlig.

Men det er jo så mange utlendinger i Oslo.

Og man kan jo nesten ikke si eller gjøre noe, før man blir kalt rasist.

Så det ble ikke til at jeg spurte noen der, om hvorfor disse ungene, ‘babla’ så mye, om meg, (liksom bak min rygg), da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.