johncons

Stikkord: Karen Ribsskog

  • Globusgården er med i Min Bok. Farmora mi Ågot dro meg med på kafeteria her, en gang, sommeren 1978, (var det vel), på den tida jeg egentlig bodde i Larvik, (og Ågot hadde dratt meg med rutebilen, inn til Drammen, (fra Sand), for å gjøre ærend, vel). Mora mi ba meg møte henne, på den samme kafeteriaen, snaue ti år seinere, (da jeg bodde i min fars leilighet, på Bergeråsen), og da var hu der sammen med mange pakistanske menn, (husker jeg). Det skjønte jeg ikke noe av, så jeg dro derfra ganske raskt, (for å si det sånn)

    sommeren 1978

    http://dt.no/kultur/derfor-bor-globusgarden-bevares-1.8189357

    PS.

    Under denne byturen, så var vi også over på Bragernes-sida, (husker jeg).

    Jeg husker at Ågot mata duene, på Bragernes Torg.

    (Eller, ihvertfall så prata Ågot om duene, (husker jeg), som satt høyt oppe, på børs-bygningen, må det vel ha vært).

    Men da jeg senere gjorde det samme, (altså mata duene), i Basel, sommeren 1987.

    Så fikk jeg kjeft av tante Ellen, (som på den tida bodde i Sveits, og som Pia og jeg var å besøkte den sommeren), husker jeg.

    For det ble sett på som uskikk, å mate duene, (i Sveits), da.

    (Av en eller annen grunn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Jeg flytta jo til faren min, på Berger, (like ved der bestemor Ågot bodde, på Sand), året etter, (altså i 1979).

    Og de første årene, som jeg bodde, hos faren min.

    Så hendte det, (2-3 ganger kanskje), at bestemor Ågot, dro meg med, (med bussen), inn til Drammen.

    Og på en av disse Drammens-turene.

    (Det var vel antagelig den sommeren 1978.

    Men det kan ha vært på en seinere Drammens-tur og).

    Så var det sånn.

    At da bestemor Ågot og jeg, satt og venta på Berger-bussen, inne på rutebilstasjonen, i Drammen.

    Så var det ei kone, som spurte bestemor Ågot.

    Om bestemor Ågot kunne passe på handleposene til hu kona, mens hu kona var på do, da.

    (Noe sånt).

    Og det sa bestemor Ågot, at var greit da, (husker jeg).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Fra disse Drammens-turene, med bestemor Ågot, (på slutten av 70- og begynnelsen av 80-tallet).

    Så husker jeg også det, (forresten).

    At bestemor Ågot, (ihvertfall en gang), dro meg med, til Mekka Matsenter, (på Bragernes), for å handle mat, da

    Dette var muligens favoritt-matbutikken, til bestemor Ågot, i Drammen, (vil jeg tippe på, ihvertfall).

    (Mens jeg selv kanskje syntes at det Mekka-navnet var litt rart, da.

    Men dette var ikke en innvandrer-butikk, vil jeg si.

    Dette var i kjelleren, i et varemagasin-aktig bygg, hvor Elkjøp, (var det vel), holdt til, i etasjen over.

    (Noe sånt).

    Og i etasjen over det igjen, så var det en kafeteria, med ‘plastball-lekerom’.

    Og der pleide jeg noen ganger å leke, når jeg ble dratt med av Haldis, inn til Drammen, (enkelte lørdager, på begynnelsen av 80-tallet).

    På den tida som Haldis jobba på Cubus, (som lå i et bygg, som lå på skrått over et gatekryss vel, fra det bygget, som Mekka Matsenter holdt til i, da).

    For da måtte Christell, Pia og jeg, (var det vel).

    Vi måtte finne på noe å gjøre, (i Drammen), alle de timene, som Haldis var på jobb, (på Cubus), da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Og en annen gang igjen, som jeg var med Ågot inn til Drammen, (på begynnelsen av 80-tallet, vel).

    Så husker jeg det, at det var Holmenkollen-hopprenn.

    Og vi så såvidt litt på en TV, som stod i vinduet, til en el-butikk, på Strømsø, vel.

    (En butikk som hadde utstillingsvindu, i forbindelse med en trapp som gikk ned fra Bybrua, vel.

    Noe sånt).

    Men det var så mye tåke, denne dagen, at det ikke gikk an å se noe omtrent, på den TV-skjermen da, (mener jeg å huske).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer fra Facebook

    • Samtale startet 25. september
    • Erik Ribsskog
      Erik Ribsskog

      Hallå Brusk,
      har du blitt kommunist og kurdisk frihetskjemper?
      Tok ikke du bilde av meg, på Sunderland museum, høsten 2004?
      Har du det bildet enda, lurte jeg.
      Hva het Gabriella og Julian, i din leilighet, til etternavn, forresten?
      Mvh.
      Erik Ribsskog
    • 18. oktober
    • Brûsk Silêman Kurdo
      Brûsk Silêman Kurdo

      Hei Erik ! det er lenge siden…jeg er ikke kommunist, og har alltid vært en kurdisk frihetskjemper Jeg så meldingen din bare nå. det er så merkelig at jeg ikke så den før
    • Erik Ribsskog
      Erik Ribsskog

      Hei Brusk,
      jeg bare så at du har vært på partiet rød sin valgvake.
      Jeg har vært aktiv i høyre, og jeg er nordmann, så jeg har ikke noe sterke synspunkter på kurdisk frihetskamp.
      Bare så du vet det.
      Du sendte Friend Request, for en ved navn Salsa Suave.
      Var det han vi kalte Muhammed, som bodde i ‘din’ leilighet, i the Forge?
      En fra Rimi sa at melding min havnet under ‘other’, av en eller annen grunn.
      Jeg vet ikke hva det kommer av.
      Vi ble jo introdusert av ei tysk computing-dame, som bodde, i ‘min’ leilighet.
      Før hu flytta, til Marr House, (het det vel), sammen med Nelufer.
      Husker du hva hu tyske computing-dama het?
      (Hu gikk vel på ditt årstrinn, på Computing.
      Noe sånt).
      Møtte du Frode Eika Sandnes forresten, da han var i Sunderland, høsten 2004?
      Husker du fikk e-poster fra han.
      Han er visst høyt oppe nå, i HIOA.
      Artig å høre fra deg igjen.
      Hva driver du med for tiden?
      Har du vært med å krige, nede i Syria/Kurdistan, (eller hva det heter)?
      Mvh.
      Erik Ribsskog
    • Erik Ribsskog
      Erik Ribsskog

      Jeg har forresten jobba sammen med fire kurdisk-tyrkiske søsken, på Rimi Bjørndal.
      (I tilfelle jeg ikke sa det, i Sunderland).
      Det var Hava, Sema, Songül og Muhammed Özgyr.
      Og foreldra deres jobba der og, (for et vaskefirma), med å vaske gulvet, på Rimi Bjørndal, i 1997 deromkring, vel.
      (Disse var fra Holmlia).
      Det er mange andre ting jeg ikke husker, fra Sunderland.
      Hva het Julian, (i din leilighet), til etternavn, forresten?
      Mvh.
      Erik Ribsskog
    • I dag
    • Brûsk Silêman Kurdo
      Brûsk Silêman Kurdo

      Hei Erik! Jeg beklager for at jeg svarer bare nå. det er mange som klager at jeg ikke svarer fort
      Jeg er ikke så flink til å huske navn.jeg husker ikke hva venninne til Nuliyfer heter
      Jeg har ikke noe kontakt med Frode siden jeg ikke er student lenger. Jeg har bodd på Holmlia før det kan hende at jeg kjenner de menneskene du har nevnt.
      Hvis du er i Oslo, kan jeg gjerne drikke en kaffe sammen med deg hvis du vil Jeg ser at du har skrevet bøker. Det er bra ..du er flink
    • I dag
    • Erik Ribsskog
      Erik Ribsskog

      Hei Brusk,
      det er ikke noe hastverk, det er bare artig å høre fra folk fra Sunderland.
      Kan det ha vært Katrin Fischer som var Nelufer sin venninne?
      Jeg er ikke så glad i kaffe.
      Min farmor Ågot var nesten som min mor, under oppveksten, og hun drakk alltid kaffe med sine søsken etc., men min far drakk ikke kaffe, og ikke jeg heller.
      Jeg drakk mest cola, og i Sunderland så drakk jeg jo mye øl, som du sikkert husker.
      Og jeg har overhørt at jeg er forfulgt av ‘mafian’, på jobb i Oslo, det var derfor jeg flyttet til Sunderland, i 2004.
      Så jeg er aldri i Oslo, for tiden.
      Ikke før jeg får rettighetene mine, av myndighetene.
      Jeg har bedt politiet om å etterforske, og fortelle meg hva som foregår, men de vil ikke gjøre jobben sin.
      Jeg skriver memoarer, for jeg dro tilbake til University of Sunderland, (Clanny House), i 2011.
      Men jeg ble kastet ut, og måtte bo på hostell, (Azalea Lodge), for prøve-løslatte kriminelle osv., så jeg satt bare på rommet, og kjedet meg. Men jeg hadde en PC, så jeg begynte å skrive memoar-bøker, for jeg hadde ikke internett der, eller noe annet å gjøre.
      Jeg tror ikke at Nelufer er på Facebook.
      Hva het Julian til etternavn?
      Hva het Leyla til etternavn, (hun som var tyrkisk-kurdisk fra London vel).
      Hva het Iwo til etternavn?
      Hva het Gabriella til etternavn?
      Jeg skriver om tiden i Sunderland nå, så derfor jeg spørr.
      Jeg husker at du dro meg med på søndagstur til Sunderland Museum and Winter Gardens, en av de første helgene, i Sunderland.
      Og så tok du et bilde av meg, i trappen, i the Winter Garden.
      Jeg kunne ha brukt det bildet, på utsiden av boken fra Sunderland, tenkte jeg.
      Men jeg flyttet mye rundt, i 2005, og jeg måtte flykte fra Kvelde, (jeg jobbet på en gård, for min onkel Martin, våren/sommeren 2005), og fikk ikke tatt med tingene mine, til Liverpool, (hvor jeg endte opp).
      Pia, (som du var snill og lånte bort rommet ditt til), hun bor jo i Oslo.
      Men jeg har ikke noe kontakt med Pia, for jeg får ikke min arv, etter bestemor Ingeborg, som døde i 2009.
      Så jeg blir lurt, (siden jeg bor i England), av de andre i min slekt.
      Men du kan jo høre om hun vil drikke kaffe likevel.
      Hun heter Pia Ribsskog og jobber i Norsk Forbund for Utviklingshemmede.
      Hennes venninne heter Siv Hansen, tror jeg, og bor i Hurum, (tror jeg).
      (Det var hun som leide rommet til Muhammed, for £100, jul/nyttår 2004/2005).
      Takk for Facebook-melding uansett.
      Mvh.
      Erik Ribsskog
  • Min Bok 5 – Kapittel 232: Fler erindringer fra tiden jeg bodde på St. Hanshaugen V

    Det var også sånn, husker jeg.

    At min studiekamerat, (ved HiO IU), Dag Anders Rougseth, (som fortalte meg det, at han likte best å bli kalt ‘Dagga’).

    Han sa også det, en gang.

    (På begynnelsen av tredje semester, var det vel muligens).

    At han likte en ny TV-serie, som het ‘Shield’, (husker jeg).
    Men hvorfor han fortalte meg det, (utenom sammenhengen liksom).

    Det veit jeg ikke.

    For jeg hadde liksom ikke noe problem, med å finne nok TV-serier og filmer, å se på.

    Jeg hadde vel ikke så mye fritidsproblemer akkurat, (på den her tida), vil jeg si.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Dagga sa også det en gang, (husker jeg).

    At det hadde dukket opp en ny TV-kanal, som var gratis, vel.

    Og der viste de mange klassiske filmer, i sort-hvitt da, (sa Dagga).

    Og Dagga anbefalte meg å se på denne TV-kanalen da, (som jeg har glemt hva heter nå), av en eller annen grunn.

    For da jeg spurte han Dagga, om hva han syntes, at var så kult, med svart-hvitt-filmer.

    Så kom vel ikke han Dag Anders Rougseth med noe særlig klart svar, (mener jeg å huske).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at den dagen, som jeg flytta alle tingene mine, til City Self-Storage.

    Så ringte bestemor Ingeborg meg, midt i flyttinga, (husker jeg).

    Sånn at jeg stod i gangen, i tredje etasje, i Rimi-bygget, og prata med bestemor Ingeborg, på mobilen, da.

    Mens jeg hadde heisen der, full av banan-kasser, med bøker osv., da.

    (Som jeg skulle kjøre, bort til City Self-Storage, på Majorstua, da).

    Og akkurat mens jeg stod der, (utafor døra, til leiligheten min), og prata, med bestemor Ingeborg, (på mobilen).

    (For bestemor Ingeborg skulle vel si ‘hadet’, (eller noe sånt), vel

    Siden jeg jo skulle flytte, til England).

    Så dukka det opp ei dame, som bodde i enten fjerde eller femte etasje, (i Rimi-bygget der), vel.

    (Ei ung dame i begynnelsen av 20-årene, vel).

    Som gikk alle trappene, ned mot første etasje, da.

    Og jeg måtte jo bare nikke, (eller noe sånt), og liksom gjøre tegn med hodet, mot mobilen min, da.

    For å prøve å forklare det, at det var mormora mi, som ringte, da.

    Og at jeg derfor liksom måtte ‘bable’ en del, i telefonen, da.

    Istedet for å få alle tingene mine, ut av heisen, med en gang, da.

    Så det ble litt flaut, med den flyttinga mi da, (må man vel si).

    Så det er kanskje et tips til folk, å skru av ringelyden, på mobilen, mens man driver og flytter.

    Det er mulig.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Grunnen til at bestemor Ingeborg ringte meg, på et uheldig tidspunkt.

    Det kan ha vært på grunn av det, at jeg hadde tulla litt, i Drøbak, da min mors slektninger, spurte meg, om når jeg skulle flytte, (til England), på den cafeen vi satt på der, da.

    (Etter at vi hadde vært ved graven til min mor.

    For å liksom minnes henne, siden det var fem år siden, at hu døde, da).

    For jeg tulla vel litt, og sa det, at jeg skulle flytte til England, på torsdagen, (var det vel kanskje).

    Men så hadde jeg bestilt billetter, med et fly som gikk dagen før, da.

    For jeg hadde jo overhørt det, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’.

    Så jeg stolte ikke engang på mine egne slektninger, (på den her tida), må jeg innrømme.

    Så jeg tulla litt med dem, når de liksom begynte å forhøre meg litt da, om den her flyttinga, da.

    (Mens vi satt på den cafeen, i Drøbak der).

    Og jeg sa at jeg skulle flytte til Newcastle, (og ikke til Sunderland), da.

    Og sa også at jeg skulle flytte på torsdagen, (var det vel), og ikke på dagen før, (som var riktig), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn.

    At mens jeg stod utafor Rimi-bygget, og lasset disse banan-kassene mine, (med bøker osv.), inn i den varebilen, som jeg hadde leiet, fra Bislett Bilutleie.

    (For å kjøre disse tingene, bort til City Self-Storage, på Majorstua, da).

    Så stod det to St. Hanshaugen-karer, i 20-åra vel, og kommenterte om meg, (mener jeg å huske).

    (De var vel kanskje på vei til Rimi, eller noe sånt, da).

    Og han ene sa noe sånt, (til han andre), som at: ‘Det er jo han som er mesterhjernen, de får jo aldri tak i han nå’.

    (Noe sånt.

    Hvis jeg hørte det riktig.

    Og uten at jeg skjønte helt hva det her skulle bety, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, på den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til dette.

    Vi får se.