PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Enda mer om dette:
Stikkord: Kongsberg
-
Mer fra Facebook
PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Som jeg har skrevet om, på blogg/i memoarer tidligere.
Så var det sånn, at min mor Karen, min stefar Arne Thomassen min lillesøster Pia og jeg.
Vi bodde i Storgata, (nå Halsegata), på Østre Halsen, fra våren/sommeren 1974 til sommeren 1975.
(Noe sånt).
Og mens vi bodde der, så var vi, på minst en helgetur, til min mors foreldre Ingeborg og Johannes, på Sætre.
(Og jeg bodde også, hos Ingeborg og Johannes, (Pia var hos vår fars foreldre), i en ukes tid, rundt et år tidligere.
Da min mor og Arne Thomassen var på charterferie, til Mallorca.
Og Ingeborg satt meg til å leke/vente, i andre etasje, like ved en bratt trapp, (ned til første etasje).
Husker jeg).
Dette var om våren/sommeren.
Og Pia og jeg, lekte utafor huset, (Ingeborg og Johannes bodde på et byggefelt), i Sætre.
Og vi lekte, med en slags nabogutt.
(Det var nesten som at vi lekte, i en slags sandkasse.
Men det var kanskje et nytt byggefelt.
Så det var noen bare jord-flekker her og der, (som vi lekte i/ved), da.
Noe sånt).
Bestemor Ingeborg gjorde seinere et poeng av, (nå og da), at Pia og jeg hadde tatt en slags ‘lur revansj’, ovenfor gutten, som gjorde et eller annet kødd, da.
(Noe sånt).
Og jeg lurer nå på, om den gutten, (som Pia og jeg såvidt ble kjent med, i 1974 deromkring), kan ha vært Stein.
Hm.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Mer om min far og min onde stemor Haldis sitt foretak Norske Vannsenger A/S. (Fra DT/BB 20. august 1985)
PS.
Den samme dagen, (20. august 1985), som det stod om min far og Haldis sitt nye foretak Norske Vannsenger A/S i avisa, så stod det også om CC Storkjøp A/S, (hvor jeg jobba ved siden av utvekslingselev-russeår på Gjerdes handelsskole, skoleåret 1988/89):
PS 2.
Da min far ble kjent med Haldis Humblen, våren 1980.
(Haldis sin sønn Jan var med i samme sykkelklubb som min far, (min far hadde kjøpt seg en Peugeot racersykkel den samme våren, så han var nybegynner).
Og Jan dro med faren min hjem til dem.
Noe sånt).
Så lokket min far meg med ned til Haldis.
(Dette var ikke lett.
For jeg hadde sittet oppe aleine, i Hellinga 7B, noen dager før.
Og venta på at min far skulle komme hjem, (fra Haldis).
Men min far kom ikke hjem.
Og han hadde ikke sagt fra om, at han ikke skulle komme hjem.
Så jeg, (som var ni år, og hadde vokst opp hos min mor i Larvik, cirka ti mil lenger sør).
Jeg ble sittende oppe å se på Kveldsnytt, (som jeg bare hadde sett en gang før vel, oppe hos onkel Håkon, i Havnehagen).
Og så prøvebildet.
(Noe sånt).
Så jeg fikk et slags støkk, da.
Må man vel si.
Siden at min far ikke sa fra om, at han ikke kom hjem, en eller annen hverdag, (våren 1980), var det vel).
Og da bydde Haldis på Spesial-sjokolade, (fra Nidar), husker jeg.
Og de ble vel bare solgt, (det var kanskje snakk om 300 grams poser), på CC Storkjøp, (sånn som jeg husker det).
For Haldis jobba på CC Elektro, (på den tida).
Og hu handla tydeligvis på CC Storkjøp, da.
Så at CC Storkjøp ble starta, i 1985.
Det er ikke riktig, (vil jeg si).
Dette må være snakk om en eller annen slags omorganisering, innen Staff-Gruppen.
(Noe sånt).
For selv om jeg ble tvunget, til å bo aleine, i min fars gamle leilighet, (først i Hellinga 7B og så i Leirfaret 4B).
Så fikk jeg likevel lov til, (av en eller annen grunn), å bli med Haldis, inn til CC, på enkelte lørdager.
(Haldis jobba kanskje seks dager i uka, (eller om hu jobba skift, og derfor jobbet for eksempel annenhver lørdag).
Hva vet jeg).
Så Christell, (som er Haldis sin datter med sunnmøringen Oddbjørn Humblen), og jeg, vi fløy rundt inne på CC Drammen, (som da ble kalt CC Brakerøya), på lørdager.
(Og andre unger, (som Annika Horten, Nina Monsen, Gry Stenberg, Tom-Ivar Myrberg, Tore Myrberg og min lillesøster Pia), var også med, (Myrberg-brødrene sin mor jobba også på CC Elektro og bodde på Bergeråsen, som Haldis).
Det var forskjellige unger hver gang liksom, (ettersom hvem Haldis/Christell hadde avtalt med).
For å si det sånn).
Så vi lekte på CC Drammen, (som da het CC Brakerøya), på lørdagene, (fra cirka 1980 til 1983, da Haldis begynte å jobbe på Cubus, som lå cirka en kilometer nærmere Solbergelva osv., like ved Bragernes torg).
(Noe sånt).
For min far lokket meg ned til Haldis, ved å si, at det var to jenter der, (Christell Humblen og Nina Monsen), på min alder, (egentlig var de et par år yngre), som jeg kunne leke med.
(Noe sånt).
Og vi lekte/handla/så litt, inne på CC Storkjøp, (og i cirka ti andre butikker), på lørdagene da, (husker jeg).
Så den butikken, (CC Storkjøp), fantes allerede, på begynnelsen av 80-tallet.
(Vil jeg si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Det kan kanskje ha vært sånn, at Einar Staff, (og hans høyre hånd Bent Fuglesang), kjøpte CC Storkjøp, av noen andre, (i 1985).
Hm.
Isåfall var konseptet spikret, (mer eller mindre), må man vel si.
Einar Staff er født i 1959.
Så han er bare elleve år eldre enn meg.
Og jeg fylte femten år, i 1985.
Så Staff fylte 26 år, i 1985.
Så han var da ganske ung.
(Kan det ha vært han jeg så, (eller om det var sønnen til Bent Fuglesang), sammen med ei lekker blondine, (som jeg spanderte røyk på), på CC Storkjøp sitt julebord, i 1989, (på Rica Tjøme, (vi kjørte buss)).
Disse jagde ei toppløs brunette, (som delte rom med blondina), gjennom gangene, på hotellet, (mer eller mindre).
Og hu nakne brunetta, (hu gikk bare i ei truse), endte opp, på samme nachspiel, som min CC Storkjøp-kollega Eirik Lund og meg.
Husker jeg).
Så Einar Staff kjøpte kanskje opp CC Storkjøp, (og CC Matsenter), og arvet konseptet.
Hm.
CC Storkjøp hadde nemlig samme eier, som CC Matsenter, (det vil si Einar Staff/Staff-gruppen).
Og de hadde felles annonser.
Vi hadde etterhvert felles spiserom, (inne hos CC Matsenter).
Og felles julebord, (nachspielet som Eirik Lund og jeg var på, var hos to brunetter, som jobba, (muligens i ferskvareavdelingen), på CC Matsenter).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Konseptet til CC Storkjøp, var litt sært, (må man vel si).
(Dette har jeg blogget om tidligere.
Husker jeg).
CC Storkjøp var en slags økonomipakning-butikk.
Og CC Matsenter fikk ikke lov å ha tilbud, på økonomi-pakninger.
Da klagde vår butikksjef, (på CC Storkjøp), Karin Hansen, på at de stjal varene våre.
(Noe sånt).
Så CC Storkjøp hadde mellom 500 og 1.000 ‘økonomipakning-aktige’ varer.
Mens CC Matsenter hadde mellom 5.000 og 10.000 ‘vanlige’ varer, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Da Rimi-Hagen/ICA kjøpte opp Staff-Gruppen, på begynnelsen/midten av 90-tallet.
Så gjorde de etterhvert om CC Storkjøp og CC Matsenter.
(Ifølge min tidligere klassekamerat Andre Willassen, (som etterhvert ble assisterende butikksjef på CC Matsenter).
Som var på min innflyttingsfest på St. Hanshaugen, i 1996).
CC Storkjøp ble gjort om til en vanlig Rimi-butikk.
Og CC Matsenter ble gjort om til et ICA supermarked.
(Noe sånt).
Så da forsvant dette litt sære CC Storkjøp/CC Matsenter-konseptet, da.
Og disse butikkene sluttet, å ha felles annonser osv.
(Hvis jeg skulle tippe.
Eller, de kunne jo hatt felles annonser fortsatt.
Men da som del av en stor CC Brakerøya/CC Drammen-annonse isåfall.
Skulle man vel tro).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Han Einar Staff som er født i 1959.
Han hadde muligens en far, som også het Einar Staff.
(Ser det ut som, når jeg søker på Google).
Og jeg mener at de som hadde nachspielet, (de to brunettene fra CC Matsenter sin ferskvareavdeling).
Og Eirik Lund, (Arnt Lund sin tvillingbror).
Jeg mener at de sa, at det var sønnen til eieren, som kom på døra, med hu lekre blondina.
(Etter at de hadde gått igjen).
Og han sønnen var litt eldre enn meg, (som da var atten år).
Så det kan stemme med Einar Staff, (som er født, i 1959).
(Dette var et ungt og pent par, sånn som jeg husker det.
Blondina var veldig flott/lekker, (hun kan ha vært på min alder, eller litt eldre).
Og Staff var ikke en feit slask, liksom.
Sånn som jeg husker det.
Han var velkledd, (må man vel si).
Og de passet vel bra sammen.
Selv om jeg som mann/tenåringsgutt, selvfølgelig var mest imponert over den pene blondina.
For å sin det sånn).
Og den truse-kledde brunetta.
Det var ei ung og flott kassadame.
(Mener jeg sånn halvveis å huske).
Jeg hadde vel kjøpt lunsj av henne, en eller to lørdager, (inne på CC Matsenter), mener jeg å huske.
Og det var vel da en baguette fra ferskvaren og en flaske cola.
(Noe sånt).
Dette var mens CC Storkjøp fortsatt brukte kontoret som spiserom, vel.
Hu brunetta, gjemte seg muligens på badet, da Staff og hans kone/forlovede dukket opp.
De ville ha trekant med brunetta, (sånn som jeg forstod det på brunetta, (hu forklarte det til ferskvare-damene, på en nesten febrilsk måte)).
Det var Staff som ville knulle brunetta, hadde blondina sagt til brunetta, (sånn som jeg forstod det).
Brunetta delte rom med Staff sin kjæreste-blondine.
Og Staff var visst kåt på brunetta.
Og brunetta måtte rømme i trusa, for å ikke bli rævpult av Staff, da.
(Noe sånt).
Og etter en stund kom Staff og blondina også på døra.
(På nachspiel-rommet).
Og brunetta gjemte seg da på badet, (eller om det var ‘tvilling-rom’).
Og Staff satt seg ned, like ved meg, inne på hotellrommet, (sammen med blondina).
Og blondina spurte meg etterhvert om hu kunne få en røyk.
Og så sa hu: ‘Du aner ikke hvor deilig den røyken var nå’.
(Noe sånt).
Så dette var muligens ei som hadde slutta å røyke, fordi at hu skulle ha en unge med Staff, (eller noe lignende).
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Hu ‘truse-brunetta’, (som ikke ville bli voldtatt av Staff).
Hu ligna litt på Trine, i klassen min, (hu gikk markedsføringslinja og jeg gikk datalinja), på Gjerdes videregående.
Hu var fra Kongsberg, (som Hege og Helge, (og en som gikk med Gagarin-jakke, fra Cubus)), mener jeg å huske.
(Og hu var med i en misse-konkurranse.
Som var del av juleballet, til Gjerdes videregående).
Men hu Trine jobba såvidt jeg veit, ikke på CC Matsenter.
Selv om hu satt på motsatt side av klasserommet, av meg.
Og klassen var delt, (i markedsføring og data), cirka halvparten av timene.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Jeg hadde aldri vært på julebord før.
(Selv om jeg hadde vært med Strømm Trevare på Stena Saga-tur, (på første halvdel av 80-tallet).
Men da var vi bare fire folk.
Det var min far, min fars arbeider Erik Thorhallsson, ei praktiant-jente fra Svelvik ungdomsskole (som ble røvet av en råner-gjeng) og meg).
Så jeg visste ikke hvor lista lå liksom, på julebord.
Jeg fikk tre drikkebonger, (husker jeg).
Og da måtte jeg spørre en av sjefene våre, på CC Storekjøp, (Tove), om hvordan drink jeg skulle bestille, (husker jeg).
(Hu anbefalte meg å bestille: ‘Snowball’.
Var det vel).
Og det var en kollega av meg, fra CC Storkjøp.
(Dette var en kar fra Sande.
Og jeg var på fest hos han en gang, (mens jeg jobba på CC Storkjøp).
Dratt med av Arnt eller Eirik Lund, vel.
Og han Sande-karen bydde da på hjemmebrent.
Som han forklarte at han lagde sjøl.
Noe sånt).
Og han Sande-karen, (som muligens het Terje), råflørta med ei fra CC Matsenter, på bussen, (til Tjøme).
(Husker jeg).
Han spurte vel nesten rett ut om de skulle pule på hotellet.
(Noe sånt).
Og disse pulte, inne på mitt hotell-rom, (eller om det var et tvilling-rom).
(Jeg mener fortsatt, at jeg husker pule-lydene dems, ihvertfall.
For å si det sånn).
Så lista lå ikke så høyt, på dette julebordet, da.
(Må man vel si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Det var forresten, en spesiell episode, før jeg gikk på bussen til Rica Tjøme.
Det var noen karer, (fra CC Matsenter vel), som henvendte seg til meg.
For de hadde funnet passet mitt, (på den mørke parkeringsplassen).
Jeg tok vel med pass, for å ha legitimasjon, på julebordet.
(Siden at vi skulle få drikkebonger, osv.
For å si det sånn).
Men hvordan jeg klarte å miste passet.
Det veit jeg ikke.
Jeg hadde bare dressjakke, (og ikke dressbukse).
(Så dette var nok før juleballet til Gjerde.
For jeg kjøpte dressbukse, (eller en finbukse som matchet en tweed-dressjakke som jeg ’tilfeldigvis’ hadde i et klesskap, (muligens arvet etter Thor Furuheim som døde ung, (jeg var rimelig slank))), før juleballet.
Husker jeg).
Så det ble til, at jeg brukte CC Storkjøp sin svarte arbeidsbukse, som dressbukse.
Men jeg prøvde vel, å finne dressbukse, (på H&M), i spisepausen.
Men jeg rakk vel ikke å finne ut av det.
(Jeg var nok ikke så flink i klesbutikker.
Og det var mange kunder på CC Drammen, (eller CC Brakerøya som det het på den tida), på lørdager).
Så jeg var kanskje litt stressa, da.
(Og jeg var vel også sulten og røyksugen.
For å si det sånn).
Og Arnt Lund, (eller hvem det var), klenga vel nesten på meg, på vei til den nevnte bussen, (eller om det var to busser), sånn som jeg husker det.
Men man kan kanskje forestille seg, at CC Storkjøp/Staff-gruppen gikk gjennom garderobeskapene våre, før julebord-bussturen.
Og så har de, (noen innen ledelse/styre/sikkerhet), kanskje rappa passet mitt, (og så angret seg), da.
(Noe sånt).
Selv om det vel høres litt rart ut.
(For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Jeg lurer på, om det her, er meg, (i filmen Secondløitnanten). Men jeg tørr ikke å si det helt sikkert, for det er ikke så bra kvalitet, på denne versjonen
PS.
Det ligner, fra sida ihvertfall, (må man vel si):
PS 2.
Dette er også meg, (som tysk fange), hvis jeg ikke tar helt feil, (vi måtte løpe, med de tyske hjelmene, på armen, (for min medsoldat Ragnhildsløkken, (var det vel), ville ikke ha en tysk hjelm, på hue), og da fikk jeg blodpropp, (tror jeg at det må ha vært), og fikk plutselig veldig vondt i armen, da vi var, på en øvelse, ved Heistadmoen, (utafor Kongsberg), noen dager seinere):
-
Mer om innspillingen av filmen Secondløitnanten
Nå har jeg tenkt med, på hva som hendte, under innspilingen, av filmen Secondløitnanten.
(Noe jeg var med på, (som statist), som del av førstegangstjenesten.
Høsten 1992).
Og de som har sett den filmen, husker kanskje, at noen tyske soldater, må løpe, inn på tunet, med de tyske hjelmene, på armene.
Og han som sakker litt av, (mot slutten av scenen), er meg.
Og da har kanskje noen, (av oss skuespillerne/statistene), fått blodpropp, i armen, av å ha en sånn hjelm hoppende, opp og ned, (mens de løp).
For det var sånn, at kompanisjef Isefjær, han samlet oss, (på campingplassen i Kvikne), om kvelden.
Og så spurte han hver og en, om han ville ha, en øl, (fra filmselskapet), som takk for hjelpen.
Men vi fikk jo to billetter hver, til denne filmen, i posten.
Så om det var sånn, at Forsvaret, hadde fått melding om, at en soldat, hadde fått blodpropp, i armen, (av å ha de tyske hjelmene, på armen).(For filmselskapet mente, at vi skulle ha hjelmene, på hodet.
Men noen vernepliktige, fra Hedmark vel, de protesterte da, og sa, at: ‘Øss skal itte ha slike tyske hjølmer på hugge’.Noe sånt).
Men så tenkte jeg sånn, (etter å ha fått ølen, av kompanisjef Isefjær).
At for eksempel i en bondefamilie, hvem er det, som får _en øl og ikke mer_, liksom.
Nei, det blir vel dattera som ikke er konfirmert enda, (eller noe i den duren).
Så jeg syntes, (som tidligere russ, studenkro/disco og pub til pub-runde-kar), at dette: ‘En øl og ikke mer’-greiene, ble som noe ‘jente-greier’, (eller noe tull), må jeg si.
Så jeg bare ga bort min øl, til en medsoldat, (muligens Frisell).
Og så var dette, (det vil si ølflaska), muligens egentlig ment, som noe slags ‘medusin’, mot blodpropp?
For jeg fikk så, (noen dager seinere, mens vi var på øvelse, ved Heistadmoen, utafor Kongsberg), veldig vondt, i armen.
Og det er muligens på grunn av, at jeg ikke drakk, den nevnte ølen.
For alkoholen i ølen, ville nok muligens, ha løst opp, den nevnte blodproppen, (som jeg ikke forstod hva var, på den tida, jeg fikk bare veldig vondt i armen, og brukte (for) mye paralgin forte/paracet osv., mot dette).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
-
Mer fra Norge
På tirsdag, så dro jeg, inn til Oslo, for å handle mat, (blant annet).
Jeg dro også innom Riksarkivet/Statsarkivet, (ved Sognsvann).
For de har ikke svart, på mine siste e-poster, (angående industrihistorie-forskning).
(Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Hos Riksarkivet, så hadde det, et rart skilt, hvor det stod, noe sånt, som: ‘Vennligst henvend dem i resepsjonen’.
(Noe sånt).
Og der, så satt det, en svært Hedmarking, (eller noe sånt), i Securitas-uniform.
(Noe sånt).
Men han var opptatt, med å skravle, med en annen kar.
Så jeg bare gikk opp trappa.
(Etter å ha kikket litt, på disse folka, (mens jeg gikk forbi), da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
I andre etasje, så så jeg kun, en kafeteria.
Så jeg gikk opp, til tredje etasje.
Der hadde de, blant annet, en lesesal.
Jeg gikk inn der, og så, at de hadde, noen gamle adressebøker, for Oslo.
De begynte jeg, å kikke i.
Og så gikk jeg, litt lenger, ‘borti der’.
Og en svær pakistaner, (var han vel), med ‘islamist-skjegg’, (må man vel kalle det), kom gående/løpende mot meg, mens han begynte, å skrike til meg, (må man vel si).
(Så han var, som Hitler sin pakistanske kamerat cirka.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Islamisten, (må man vel kalle han), ville at jeg skulle gå ned, med min jakke og bag.
Og så sa han noe mer.
Jeg sa så: ‘Hæ’.
Og så sa han, kun det første, på nytt.
(Noe sånt).
Så han pakistaneren, var ikke så god, på å prate da, (må man vel si).
(Og han begynte også, å hviske, på slutten.
Sånn at det ikke gikk an, å høre, hva han sa.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Jeg gikk så ned.
Og akkurat da, så ble han ‘gubben’, ferdig med å prate.
(Noe sånt).
Og så spurte jeg, han svære hedemarkingen, om hvor jeg skulle gjøre av bagen, (og jakka).
For jeg så, at han vekteren, hadde noen bag-er bak seg, i en hylle.
Men vekteren ville ikke ha tinga mine, i hylla.
Han ga meg istedet, en pollett, (uten at jeg hadde spurt om det, for jeg har en lignende pollett, fra Akademikerforbundet, på nøkkelknippet mitt).
Og så forklarte vekteren, hvor garderoben var.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Jeg gikk så opp igjen, i lesesalen.
Og jeg kikka litt, i noen bygdebøker der, osv.
(For jeg fant ikke ‘firma-arkivet’, da).
Og jeg gikk også, ut av lesesalen.
Og så spurte jeg, en kar, som satt bak, en disk der, (utafor lesesalen), i tredje etasje.
(En skalla kar, i 30/40-åra, vel).
Om han hadde noe, om min farfars slektsbedrift.
Han spurte om hvor den bedriften var fra.
Og da svarte jeg: ‘Svelvik’.
Nei, da var det Statsarkivet i Kongsberg, (som man skulle kontakte), svarte han skalla karen.
Og så nevnte jeg, at jeg hadde en grandonkel, som hadde et snekkerverksted, på Grønland, (i Oslo).
Men da svarte, han skalla karen, at han jobbet, i Riksarkivet, (og ikke i Statsarkivet).
(Noe sånt).
Så han ville, at jeg skulle sende, en e-post.
(Noe sånt).
Noe jeg gjorde, da jeg kom hjem.
Selv om jeg har sendt de mange e-poster tidligere.
Og jeg klarte ikke, å finne, noe ‘firma-arkiv’ der.
Så hvor de gjemmer, det arkivet.
Det kan man kanskje lure på.
(Noe sånt).
Og jeg spurte også, han skalla karen, om Statsarkivet holdt til, lenger ned, i etasjene der.
Og da svarte han vel nektende på det.
(Sånn som jeg forstod det).
Så det er, noe surr der.
De i tredje etasje, er visst både Riksarkiv og Statsarkiv for Oslo.
Men dette er visst blandet sammen, i en slags ‘smørje’.
(Noe sånt).
Ellers så finnes ikke Statsarkivet for Oslo.
Og så tuller de bare, med de som prøver, å finne det.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Etter dette, så tok jeg t-banen, til Storo.
(Jeg bytta t-bane, på Ullevål).
Og så tok jeg trikken, til Birkelunden.
Og så dro jeg, til den Rema-butikken, som var med, (da den butikken var en Kiwi-butikk), i den sketsjen, hvor komikeren Henrik Elvestad tulla, med Siri Rognli Olsen, (fra Braemar/England-ferja, sommeren 1989).
(For da slapp jeg, de fettede/ekle handlekurvene.
På Rema Thorvald Meyers gate).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
På Rema Sannergata, (som denne tidligere Kiwi-butikken heter, står det på kvitteringa).
Så var de utsolgt, for billig oppvaskmiddel.
Og de var også utsolgt, for billig melkesjokolade.
(Sånn som jeg husker det).
Billig melkesjokolade, (en vare, som de har, på Rema Ensjø, for eksempel), fant jeg ikke labelen til, engang.
Så det er mulig, at denne butikken, liksom ‘boikotter’, denne varen, (av en eller annen grunn)
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Det var også sånn, at kassereren, på Rema Sannergata.
Det var, en albaner, (i 30-åra muligens), som stod i kassa, istedet for å sitte.
Og han kassereren tulla også, (vil jeg si).
For han viste meg, en bærepose, mens kunden før meg, tasta inn minibank-koden.
Og når kasseren, var ferdig med, å slå inn varene mine.
Så spurte han meg, om jeg skulle ha, en pose.
Enda jeg allerede, hadde fått, en bærepose, (som lå, sammen med varene mine).
Og han kassereren, så også ‘stygt’ på meg, (må jeg nesten si).
(Noe sånt).
Så det var, en litt merkelig opplevelse, å handle, i denne butikken, (må jeg si).
(Selv om jeg slapp, de ‘grisete’ handlekurvene, på Rema Thorvald Meyersgate).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Etter dette, så gikk jeg, til Kiwi Mølla, (like ved).
(For jeg har noen ‘favoritt-varer’, på Rema.
Og noen ‘favoritt-varer’, på Kiwi.
Og noen ‘favoritt-varer’, på Coop.
For å si det sånn).
Og der, så skulle jeg ha, en skinkeboks, (til å ha, i reserve liksom, i kjøkkenskapet).
Men Kiwi har, to-tre slag skinkebokser.
Og det stod, at Stabburet sin, kosta 18-19 kroner.
Og den andre, (som var fra Gilde), stod det ikke pris under.
Så jeg tok med meg, den fra Stabburet, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
I denne butikken, så hadde de også, en albaner, i kassa, (som stod, istedet for å sitte).
(Hvis det ikke var, en pakistaner).
Og da jeg var ferdig, med å betale.
Så så jeg, på handlelappen.
(For jeg syntes, at det ble, litt dyrt).
Og jeg så, at skinkeboksen, kosta 38.90.
Og da, så gikk jeg inn, i butikken igjen.
(Mens en ‘Kiwi-neger’, (var det vel), gikk ut, av kontoret, like ved inngangen).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Under Stabburet-skinkeboksen, så stod det, feil label.
Men det stod ikke Gilde, på labelen.
Det stod, noe annet ‘rart’.
Så jeg måtte kikke, veldig nøye, på den labelen, (som stod under Stabburet-skinkeboksene), for å skjønne, at den labelen, egentlig var, for Gilde sine skinkebokser.
(For jeg kunne se strekkoden, med veldig liten skrift, på den feilplasserte labelen.
Og den strekkoden slutta, på 25.
Og Gilde-skinkeboksene sin strekkode, slutta også, på 25.
Fant jeg ut).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.
Her er mer om dette:
PS 13.
Jeg tok med en Gilde-skinkeboks, bort til kassa.
Og så sa jeg til han ‘Kiwi-negeren’, som da stod, i kassa, (istedet for å sitte).
At jeg ville bytte, (for det var feil prisa).
Han ‘Kiwi-albaneren’, stod da, litt gjemt der.
Og så sa han plutselig, (fra sitt ‘gjemmested’), at: ‘Det er ikke den samme varen’.
(Noe sånt).
Men skinkeboks er vel skinkeboks, (må man vel si).
Så dette var bare, som noe vås, og at han avbrøt/maste, (vil jeg si).
(Noe sånt).
Så det var veldig dårlig kundeservice da, (må man vel si).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 14.
Kiwi-negeren spurte så, om jeg skulle ha, den Gilde-skinkeboksen, istedet.
(Noe jeg allerede hadde sagt, at jeg skulle, mener jeg).
Så dette var nok, noe gate-teater, for den kommentaren, fra han Kiwi-negeren, passa ikke, helt inn, (i situasjonen da), må jeg si.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 15.
Jeg ble nok litt irritert, siden at jeg måtte gjenta meg selv.
Og siden at jeg også, ble avbrutt, (og mast på).
(Og fordi, at det var tull, med labelene).
Så jeg klagde til dem, og sa, at de måtte rydde opp, i labelene sine, da.
(Noe sånt).
Etter at jeg hadde fått tilbake, en tjue-kroning, (som kom ut, av en slags ‘mynt-maskin’ der, (som de muligens, kaller: ‘Cash-guard’)).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 16.
Etter dette, så gikk jeg, til Extra Birkelunden.
Og der, så var de utsolgt, for billig brød og billig husholdningssaft, (mener jeg å huske).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 17.
Det var også sånn, at det satt, ei norsk dame, i kassa der, (så det ut som), da jeg gikk inn, i denne butikken.
(Noe sånt).
Men da jeg skulle, i kassa.
Så satt han ‘vanlige’ pakistaneren, (med ‘islamist-skjegg’), der.
Og før meg, i køen, så dukka det etterhvert opp, ei norsk Coop-brunette.
(Noe sånt).
Hu kjøpte fastelavnsboller, (eller om det var Berlinerboller), og halspastiller.
(Noe sånt).
Og hu gikk også, med et par ‘jøde-hansker’, (eller hva man skal kalle det), halveis oppi baklomma.
(Noe sånt).
Mens hu samtidig, dytta en stabel, med tomme Gilde-bakker, (var det vel), gjennom kassa.
(Av en eller annen grunn).
Og han pakistaneren, begynte så, å spørre, (hu Coop-dama), om veksel.
(Noe sånt).
Og så begynte han, å spørre, alle kundene, i køen, om de skulle betale, med kort.
Og de bak meg, skulle begge betale, med kontanter.
Så de måtte gå, i en annen kasse, (som ble åpnet, mens jeg stod, ved kassene der).
(Noe sånt).
Så dette var, en veldig rar episode, (må jeg si).
For en erfaren kasserer, pleier vel ikke, å vente, til han er helt tom, for mynt, med å bestille veksel.
(For å si det sånn).
Da er man ikke, noe særlig god, i jobben sin, (vil jeg si).
(Noe sånt).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 17.
Riksarkivet ligger, i et naturskjønt område, (oppe ved Sognsvann):
PS 18.
Og da jeg kom hjem, så var det sånn, at alle Kiwi-varene mine, (som jeg hadde hatt, oppi bagen, sammen med Rema-varene).
De var fulle, av såpe.
For lokket, på dusjgele-flaska, hadde åpna seg.
(Og cirka en fjerde/femte-del, av innholdet, (i dusjgele-flaska), hadde rent ut, i bæreposen).
Så det er mulig, at han Kiwi-albaneren, dreiv og tulla, med varene mine, da.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Min Bok 3 – Kapittel 6: Enda mer fra innspillingen av Secondløitnanten
På campingplassen, i Kvikne, så skjedde det, (husker jeg), at 1940-lua mi, plutselig ble borte, i teltet, en dag.
Jeg skjønte det, at noen hadde rappa den da, og skreik ut da.
At hvis ikke jeg fikk den tilbake, så gadd ikke jeg å leike ‘julenisse’ noe mer.
(For jeg var omtrent den eneste der, som hadde noe penger, så jeg hadde lånt bort penger, til cola og godteri, osv., til mange av folka, som bodde i det samme teltet da.
Det vil si Frisell, (fra Drøbak vel), ihvertfall, mener jeg å huske).
Og etter at jeg kom tilbake fra kiosken, (eller noe), så lå 1940-feltlua mi, oppå liggeunderlaget mitt, mener jeg å huske.
Så den var det altså noen som først stjal, og så la tilbake igjen da, (av en eller annen grunn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Den siste kvelden, på campingplassen der, så ble alle soldatene, spurt av kaptein Isefjær, om de ville ha _en_ øl, som filmselskapet, hadde kjøpt, til soldatene.
(Det var vel en hansa boksøl, eller noe, tror jeg.
Noe sånt).
Isefjær, stilte alle soldatene opp på rekke.
Og alle ble spurt, en og en, om de ville ha en øl da.
Jeg sa ‘ja’, men jeg syntes også at det her virka ganske dumt da.
For jeg var jo tidligere blåruss og NHI-student, så jeg var ikke vant til å ‘spytte i glasset’, for å si det sånn.
Så hvis jeg skulle drikke alkohol, så syntes jeg det ble for dumt, å bare drikke en øl da.
Jeg var jo vant til å drikke til jeg spøy omtrent, hver helg, (i begynnelsen ihvertfall), som student i Oslo da.
Så jeg bare spurte om det var noen som ville ha min øl da, husker jeg.
Siden jeg syntes at det ble dumt, å bare drikke en øl da.
Da var det bedre å ikke drikke øl i det hele tatt, syntes jeg.
For jeg var noen ganger sånn, at jeg fikk lyst på mer øl, hvis jeg hadde drukket litt, da.
Og på den campingplassen der, i Kvikne, så var det jo ikke noe mulighet, for å kjøpe mer øl, etter at den første var drukket opp da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Den scenen, som jeg var med i, oppe i Kvikne der, som tysk nazi-soldat.
Det var den scenen, hvor en gruppe på 10-15 tyske soldater, omringet av norske soldater, småløp inn på tunet, på den gården der da.
Vi som var tyske soldater, vi løp på to rekker da, var det vel.
Og jeg var en av de to bakerste da.
Og jeg, jeg var ikke så fysisk sterk, som de andre ‘nazistene’ da.
Så jeg sleit med å holde følge da, og man kan se det på den filmen, (Secondløitnanten), mener jeg, at den ene nazisten, hang litt etter, inn på tunet der da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Noen av dem, som måtte være tyske soldater, de ville ikke løpe, med den fæle tyske hjelmen på seg.
Så den hjelmen, den måtte vi ha, hengende rundt armen, mens vi løp inn på tunet der da.
Og det gjorde veldig vondt faktisk.
For den hjelmen, den veide litt da.
Så når vi da løp der, så hoppa den opp og ned, og det gjorde vondt, i armen, hver gang reima til hjelmen, traff armen igjen da, når hjelmen var på vei ned.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Sersjant Dybvig, sa forresten til meg, at ‘du kledde den Ribsskog’, etter at jeg hadde tatt på meg den nazi-hjelmen, på gården der da.
(Etter at det hadde blitt bestemt, at jeg skulle være tysk soldat da).
Så Dybvig kødda litt da.
Og vi tok også et bilde, noen av oss ‘nazistene’, hvor vi tulla, og holdt armen til sånn til nazi-hilsen da.
Et bilde som jeg har sammen med tinga mine, hos City Self Storage.
(Og som Odd Sundheim, på lag 2, sendte til meg vel, etter militærtjenesten).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hvorfor jeg syntes at det var morsomt å ha på seg de tyske uniformene, det var vel fordi at det var noe som skjedde da, og som var spennende liksom da.
Da hadde man noe å fortelle om liksom, fra forsvaret da, syntes jeg.
Alle vet jo hvordan andre verdenskrig endte, og Tyskland var jo en mye større militærmakt, under andre verdenskrig, enn Norge var da.
Og det var ekte uniformer, fra krigen da.
Så jeg syntes at det var litt artig da, historisk sett liksom.
Jeg hadde også pleid å spille en del krigs-strategi-spill, med Øystein Andersen og Glenn Hesler og dem.
(Et spill som het ‘Axis and Allies’).
Og da måtte noen være Tyskland noen ganger der.
Og en gang tok jeg Russland, som Tyskland da, husker jeg.
På en spesielt smart måte da.
(Siden vi spilte med noen nye, spesielle regler vel, som vel Øystein Andersen hadde funnet på vel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Som norsk soldat der, så husker jeg spesielt at jeg stod inne i en lang stue, (eller noe), på gården der.
Og en av de norske militær-lederne, holdt en alvorlig tale da.
Og jeg stod liksom der, og fulgte med på talen da.
Og da måtte vi late som at vi syntes at den talen var veldig interessant og alvorlig da, og snu oss, og følge han som holdt talen, med blikket da, når han gikk rundt i rommet der da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker at den siste dagen der, (var det vel), så satt vi bare og slappa av, (og kjeda oss), i en bygning, på den gården der da.
Staff, fra Hedmark vel, hadde en walkman, med Red Hot Chili Peppers-kassetten i, (‘Blood Sugar Sex Magik’), og etterhvert, så kjeda jeg meg så mye, at jeg spurte om jeg kunne få låne den walkman-en hans litt.
Og det fikk jeg lov til da.
(For den kassetten, den hadde jeg vel nettopp kjøpt meg selv og.
Eller CD-en var det vel, som jeg hadde, hjemme på Ungbo, i Skansen Terrasse 23, på Ellingsrudåsen da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Midt i uka, så kjørte vi ned til Terningmoen igjen.
(Etter at vi var ferdige med å være statister da).
Men på Terningmoen, så ble vi vel bare en natt vel.
For da, så skulle vi nemlig være stedfortredere, for Garden, som noen slags statister der og, for reserveoffiserer, som skulle øve seg på å lede en tropp, i området rundt en militærleir, ved Kongsberg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Heistadmoen, het vel den leieren, ved Kongsberg, som vi holdt til i nærheten av da.
(Søkte jeg meg fram til på nettet nå).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på
Men men.
Men vi skulle ikke bo i noen brakker, i militæreleieren.
Neida.
Vi skulle ikke engang bo i lagstelt.
Vi skulle bo i knappetelt, etter å tråkka rundt i ‘fjellheimen’ der, i en god del timer da, ledet av noen, (litt ‘rustne’ kanskje), reserveoffiserer da.
Laget som jeg var på, vi satte opp et knappetelt, oppe på et fjell som het Barmen, (tror jeg at det var).
Og jeg husker at årets første snø kom, mens vi var oppå det fjellet der da, og dreiv og skulle sette opp teltet, eller noe.
Oppå det fjellet, så var det også bra utsikt, og jeg stod og prøvde å speide etter Berger der, husker jeg.
Men jeg kunne ikke si at jeg klarte å se så langt.
Jeg så vel sørover, tror jeg.
Men jeg skulle vel ha sett sør-vestover, tror jeg.
(Noe sånt).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men jeg hadde jo gått på Gjerdes Videregående, sammen med noen folk fra Kongsberg.
(Og bestemor Ågot var jo fra Numedalen, som var liksom oppafor Kongsberg der vel).
Så jeg følte meg nok litt mer hjemme der da, enn oppe i Elverum og i Kongsvinger, hvor vi var på den første øvelsen, nemlig ‘Øvelse Elg 1992’ da, (var det vel).
Vi var vel ved Heistadmoen der to ganger tror jeg, iløpet av dette året, som jeg var i Geværkompaniet.
(Hvis jeg ikke husker helt feil).
Dette var vel egentlig Garden sin jobb, (ettersom jeg skjønte det, ihvertfall), men de var noen ganger opptatt, med andre ting, (uten at jeg vet nøyaktig hva det var), og da måtte vi fra Geværkompaniet dra til Kongsberg, istedet for Garden, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mens vi var oppå det fjellet der, så fikk jeg plutselig så vondt i armen.
Så jeg måtte ned til sykestua, på Heistadmoen der da.
Og jeg fikk noen smertestillende tabletter der da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mens vi lå i det teltet, oppå det fjellet der, så var det også stridspause, i et par timer, husker jeg.
Drillos skulle spille VM-kvalifiseringskamp, (til USA-VM, i 1994, må det vel ha vært), mot Nederland, (eller noe), vel, og vi fikk lov til å høre på den kampen, på radio da.
Og Norge klarte vel ihvertfall minst uavgjort, (mener jeg å huske, ihvertfall), i den kampen da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Den første dagen der vel, så var det forresten en konflikt, mellom Andresen, fra Vinstra, og han reserveoffiseren da.
Andresen hadde vært litt smårebelsk, eller noe sånt, kanskje.
(Og sagt at han ville ha pause, eller noe sånt, kanskje).
Og da sa han reserveoffiseren, til Andresen, at hvis han ikke likte seg der, så måtte han være dum, siden han ikke hadde klart å dimme enda.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På fredagen, så skulle vi ta bussen ned til Terningmoen igjen, på morgenen/formiddagen.
Da jeg gikk på bussen, så spurte jeg troppsjef Frøshaug, (som stod ved inngangsdøra i bussen der, av en eller annen grunn), om vi kunne stoppe på veien, sånn at jeg fikk ringt NHI.
For jeg skulle egentlig ha vært på et ‘karakterklage-møte’, hos NHI, i Oslo, om det her kryssordprogrammet mitt, denne dagen, (var det vel).
(Men jeg hadde ikke klart å få ordnet meg fri da.
For dette var en av de første månedene, av tjenesten, og jeg var ikke så flink, til å prate med troppsbefalet og sånn da.
(Det var jo den episoden, da Frøshaug ble sur på meg, fordi jeg hadde rota bort feltlua mi, blant annet).
Og tjenesten, den sleit meg vel også ut litt.
Og det middagsselskapet, til han vennen til tante Ellen, det hadde kanskje tatt litt mye av konsentrasjonen min da.
Det er mulig.
Siden det var så sjelden at vi hadde noe sånt, i slekta vår da).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Frøshaug svarte meg, at ‘er det noe viktig da, Ribsskog?’, og forklarte at han ikke hadde noe lyst til at en haug med møkkete soldater skulle vise seg offentlig, (på en bensinstasjon, for eksempel), for det kunne ødelegge ryktet til Forsvaret da, (var det vel).
Jeg syntes det, at det var litt vanskelig, for meg, å veie opp mitt forhold til NHI, (eller egentlig fremtiden min vel), opp mot ryktet til Forsvaret.
Så jeg visste ikke helt hva jeg skulle svare.
Og jeg hadde også grua meg litt, til å ha mer med NHI-rektor Ole Øren, å gjøre.
Siden vi hadde gått så dårlig sammen, da han var min rådgiver, på den kryssord-oppgaven min da, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 2).
Så jeg gikk bare og satte meg ned, på et sete, nesten helt bakerst i bussen da.
Og tenkte vel noe sånt kanskje, som at det var for mange idioter, i Norge/Verden, (eller noe), vel.
(Jeg var så lei av sånne autoritære folk som NHI-rektor Ole Øren og troppsjef Sverre Frøshaug da).
Og jeg tenkte at jeg fikk nok bare prøve å være litt ‘laid-back’, når det gjaldt livet mitt fremover, (siden det virka som at det visst fantes så mange sånne ‘tverre’/autoritære/vanskelige folk, da, som stod litt i veien for meg liksom, (eller hvordan man skal forklare det)).
(Noe sånt).
Så det var nesten som at hele livet mitt gikk i grus da, (for å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også mye mer som hendte, dette året, som jeg var i Geværkompaniet.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 3.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
