johncons

Stikkord: Larvik

  • Jeg sendte en e-post til Arkivverket

    Erik Ribsskog
    Oppdatering/Fwd: Epost fra Arkivverket
    Erik Ribsskog  14. februar 2020 kl. 12:19

    Til: Postmottak



    Kopi: Kjersti , “statsarkivet.kongsberg” , statsarkivet oslo , Statsarkivet Trondheim , PFU Pressens faglige utvalg , “postmottak@sivilombudsmannen.no”


    Hei,

    nå har jeg enda en jobb til dere.

    Jeg har funnet ut at min tidligere stefar Arne Thormod Thomassen, var
    med å drive et firma som het Bo-Konsulenten A/S, (se vedlegg), i
    Larvik, på 70-tallet.

    Jeg lurte blant annet på om dere har noe om hvor de hadde kontor/lokale?

    (Har søkt hos Nasjonalbiblioteket.

    Men fant ikke noe der).

    Jeg mener å huske, at det var i Nansetgata, (fra da jeg var 3-4-5 år gammel).

    Min lillesøster Pia og jeg, pleide å få boller og Solo, fra et
    konditori, som lå på den andre sida av gata, (når vi var med vår
    stefar på jobb).

    Det holdt også til en annen kar der, (som muligens kan ha hatt
    bolig-oppussing-butikk der, tenker jeg nå).

    Og min mor besvimte der en gang, (rundt 1975-1976), husker jeg.

    På forhånd takk for eventuelt svar!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———
    Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: tir. 28. jan. 2020 kl. 01:29
    Subject: Re: Epost fra Arkivverket
    To: postmottak@arkivverket.no <postmottak@arkivverket.no>
    Cc: Refseth, Kjersti <kjersti.refseth@brreg.no>,
    statsarkivet.kongsberg <statsarkivet.kongsberg@arkivverket.no>,
    statsarkivet oslo <statsarkivet.oslo@arkivverket.no>, Statsarkivet
    Trondheim <Statsarkivet.Trondheim@arkivverket.no>, PFU Pressens
    faglige utvalg <pfu@presse.no>, postmottak@sivilombudsmannen.no
    <postmottak@sivilombudsmannen.no>

    Hei,

    dette strider mot alt jeg har lært på handel og kontor, (på Sande
    videregående), i sin tid.

    Det må da være det samme, om man skriver noe i et skjema eller med vanlig norsk.

    (Det mener jeg at var et av mantraene til handel og kontor-lærerinne Helle).

    Og om man skriver til dere i et brev eller i en mail, det må da bli det samme.

    Dette gir ingen mening for meg, (må jeg si).

    Den forrige klagen sendte jeg kopi av til Sivilombudsmannen.

    Så jeg få si at denne mailen er en purring til de.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Dette med Casa Leonardo er ikke bare-bare.

    For de har visst innbilt min stesøster Christell, at de er en lignende
    virksomhet, av McDonalds.

    Og hu Christell ba meg skrive en søknad for henne, til McDonalds i
    Drammen, på slutten av 80-tallet.

    Og hu klagde til meg, på at hu ikke fikk jobben.

    (McDonalds-sjefen hadde spurt henne, om hvorfor de skulle ansette henne.

    Og da visste ikke Christell hva hu skulle svare.

    Og hvorfor sa hu dette til meg.

    Det var muligens sånn, at bebreidet meg, at hu ikke fikk jobben, siden
    at jeg hadde skrevet søknaden.

    Noe sånt).

    Så disse i Casa Leonardo som Norsk Dusteforbund harselerte med.

    De kunne det vært greit å finne ut hvem var.

    Min søster Pia hadde ei venninne, som også het Pia, og som var
    adoptert fra Korea vel.

    Og hu jobber nå i Casa Renhold, (hvis jeg ikke tar helt feil).

    Så dette Casa-greiene, hadde det vært greit å funnet ut mer om.

    (Min stesøster ville også at jeg skulle være med henne, på jobb, på
    Casa Leonardo Gulskogen Senter, da hu telte kassa, nyttårsaften 1988.

    Så jeg har kanskje vært brukt som noe slags sikkerhetsansvarlig der,
    (mens de faste lederne var på julebutikken på Aker Brygge), uten at
    jeg fikk lønn.

    Så det hadde vært å vite, hvem jeg har jobba for liksom, må jeg si).

    tor. 16. jan. 2020 kl. 15:57 skrev postmottak@arkivverket.no
    <postmottak@arkivverket.no>:
    >
    >
    >
    >
    > Vår ref 2019/22375
    >
    > Vennlig hilsen
    > Erland Pettersen | fagdirektør
    > www.arkivverket.no


    mer om tidligere stefar.jpg
    801K

    PS.

    Her er vedlegget:

    PS 2.

    Jeg lurer på om det kan ha vært i Nansetgata 64, at min tidligere stefar Arne Thomassen sitt firma hadde kontor/lokale, (selv om det huset muligens var brunt, på 70-tallet):

    PS 3.

    ‘Konditoriet’ som jeg husker, var visst et bakeriutsalg, som hørte til dette huset:

    https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Nansetgata

    PS 4.

    Jeg fant Nansetgata 64A/’Solvang’, i gammel grunnbok, (en selvbetjeningsløsning hos Digitalarkivet), og der var min tidligere stefar Arne Thormod Thomassen eier, fram til 1977:

    PS 5.

    Det er mulig, at min stefar, kan ha tatt over Bo-Konsulenten A/S, (fra de tre andre eierne).

    For våren/sommeren 1975, så solgte Arne Thomassen et stort hus, i daværende Storgata, (nå Halsegata), på Østre Halsen.

    Og vi måtte flytte, til en ‘øde’ hytte, i Brunlanes, (som Bo-Konsulenten A/S nok hadde bygget, ihvertfall ledet min stefar arbeidet med å bygge denne hytta, husker jeg).

    Og da kan Arne Thomassen ha brukt pengene, fra Storgata, (på Østre Halsen), til å kjøpe Bo-Konsulenten A/S, (det vil si halve Nansetgata 64-bygget), og den nevnte hytta, (i Brunlanes).

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    I det øverste PS-et, så står det, at min stefar, bodde på Steinsnes, (på Østre Halsen), i 1972.

    Men det var ikke sånn, at min stefar tok med meg, (og min lillesøster Pia), dit.

    (Etter at han møtte min mor, (på Grand hotell i Larvik muligens), vinteren/våren 1974).

    Min mor, min lillesøster Pia og jeg.

    Vi bodde, (fra høsten 1973), i et lite hus, i Vestmarka, (etter at min mor hadde rømt fra min far).

    (Dette var visst et tidligere skolebygg, ved navn Urdheim).

    Og Arne Thomassen flytta vel inn der, (mer eller mindre), vinteren/våren 1974.

    (Etter at jeg liksom hadde vært mannen i huset, (og satt ut grøt til nissen osv.), jula 1973).

    Og så flytta vi, (min mor, min lillesøster Pia, Arne Thomassen og jeg), til Storgata på Østre Halsen, (i et stort hus der), våren/sommeren 1974.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Nansetgata 64A, var vel en vertikalt-delt tomannsbolig, (som det heter).

    Og da var det nok soverom i andre etasje.

    Men jeg var aldri oppe i andre etasje der, (sånn som  jeg husker det).

    (Arne Thomassen hadde et ganske lite kontor, (uten så mange vinduer), i første etasje.

    Og der måtte Pia og jeg bare sitte stille, (var det vel), mens min stefar gjorde kontorarbeid, (noe han muligens bare gjorde på lørdager)).

    Men da vi bodde i den nevnte hytta, i Brunlanes, (fra sommeren 1975 til våren 1976).

    Så hadde vi, en engelsk setter, som het Rex.

    Og den fikk plutselig Marin, (min mors yngre bror), mener jeg å huske.

    (Han brukte den som jakthund, (eller noe lignende).

    Var det vel).

    Og da lurer jeg på, om Martin kan ha bodd, i andre etasje, over Arne Thomassen sitt kontor.

    (Før min mors foreldre, fikk seg hus i Nevlunghavn, (like utafor Larvik), sommeren 1975.

    Var det vel).

    Men det tørr jeg ikke å si sikkert.

    (Onkel Martin jobba visst også en del, for min far og de, (på Strømm Trevareindustri).

    Den første tida, som min mor, var gift/samboer, med min far.

    Og Martin var også gjest hos oss, (i Storgata, på Østre Halsen), husker jeg.

    Så Martin fulgte kanskje litt med på kjøpet, for de to ‘Arne-folka’, (min far Arne Mogan Olsen og min stefar Arne Thormod Thomassen), som ble gift/samboer, med min mor.

    For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Solvang var visst ‘bare’ hele første-etasjen.

    Så det er mulig at ingen bodde på Solvang, da Pia og jeg, var med dit.

    (Våren/sommeren 1974.

    Var det vel antagelig.

    At Pia og jeg fikk boller og brus der, (et par-tre lørdager).

    For å si det sånn).

    Det er mulig, at det bare var kontorer/’boliginnredning-butikk’ der, (på den tida).

    (Hva vet jeg).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Her er mer om dette:

    https://eie.no/bolig/larvik/leilighet/nansetgata-64a/69190082/

    PS 10.

    Det kan ha vært sånn, at Rex bodde, i Nansetgata.

    (På et av kontorene der).

    Det mener jeg vagt å huske.

    (Uten at jeg tørr å si det sikkert).

    Og at Martin bare lånte Rex nå og da.

    Rex hadde bitt av øret, på min bamse, (‘Bamse Brakar’, som min mor kalte den), som jeg hadde fått, av baronesse Magna ‘Meme’ Adeler f. Nyholm vel, (min mormors tante), i dåpsgave.

    (Noe sånt).

    Og det er mulig at Rex etter dette, liksom ble ‘utvist’, fra hytta i Brunlanes.

    Og at den måtte bo, i Nansetgata.

    Og hvis den da, dreiv og løp, rundt beina, på de kundene, som skulle innom salgskontoret der.

    Så var det kanskje ikke rart, at Arne Thomassen gikk konkurs, med denne virksomheten.

    (Våren 1978.

    Så flytta vi til et lite, hvitt trehus, i Jegersborggate 16, i Larvik sentrum.

    Og det huset var eiet, av min morfar Johannes Ribsskog, (for å si det sånn).

    Så da hadde nok Arne Thomassen gått konkurs, (hvis jeg skulle tippe).

    Og han begynte å jobbe i Oslo-området osv., i perioder.

    For å si det sånn.

    Min mor visste en gang Pia og meg, på TV, (i Jegersborggate 16, hvor min mor bodde fra 1978 til 1980 og fra 1981 til 1982 vel), at Arne Thomassen, dreiv og malte nye navn, (mens han hang i noen tau), på noen tankskip, som da hadde ligget lenge i opplag, utafor Holmestrand).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer om min tidligere stefar Arne Thormod Thomassen. (Fra Handelsregistre for Kongeriket Norge 1972)

    https://www.nb.no/items/5e35dc4af207ef4fb3e4a1022f527fae?page=687&searchText=”arne%20th.%20thomassen”

  • Mer fra Facebook

    PS.

    Her er mer om dette:

  • Det kan ha vært denne veksten, som min morfar Johannes fant et par av, da han gikk tur, i Nevlunghavn, på 70-tallet. Disse viste han til min mor, min lillesøster Pia og meg, (en gang vi gikk søndagstur). Og på den neste søndagsturen, så plukka min mor og min lillesøster disse blomstene, (som min morfar hadde sagt om, at var sjeldne/freda), bare for å være slemme, virka det som for meg, (som de viste den pistrete blomsterbuketten til, bak ryggen på min morfar)

    https://no.wikipedia.org/wiki/Gullkløver

    PS.

    Gullkløver er visst egentlig ikke så sjeldne, på Østlandet.

    (Som man kan se hvis man leser skjermbildet ovenfor.

    Eller hvis man søker på ‘gullkløver’ på nettet).

    Så det er mulig, at min morfar, (som kunne være veldig tøysete), tulla når han sa at disse blomstene, var så sjeldne.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Hva som gikk av min mor.

    Da hu plukka disse sjeldne blomstene, bak ryggen, på min morfar.

    (Det var vel sånn, at min mor og Pia, sa at de måtte tisse.

    Når vi var like ved disse blomstene, på søndagsturen etter at min morfar viste oss dem.

    Eller om det var sånn, at dette var på tilbakeveien, på den søndagsturen, som bestefar Johannes, visste oss disse kløver-plantene).

    Det kan man kanskje lure på.

    For det kan jo ha vært sånn, at min morfar, ble deprimert/melankolsk, når han så, (på sin neste fottur forbi Omrestranda), at noen hadde plukket, hans kjære gullkløver-blomster, (som det litt virket som, at var, hans stolthet og glede).

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Hva de lokale Nevlunghavn-folka syntes, om disse gullkløver-blomstene.

    Det veit jeg ikke.

    De visste kanskje ikke om de.

    Ellers så var det kanskje sånn, at alle prata om de.

    Antagelig så prata de vel mer, om svanene osv., (og livet rundt fiskebåtene ved havna).

    (Hvis jeg skulle tippe).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Min morfar, hadde jo jobba, i cirka ti år, som rådmann, i Hadsel, (i Vesterålen), på 50/60-tallet.

    (I feriene, så gikk min morfar rundt i naturen der, (sammen med sin sønn Martin, som var noe yngre, enn min mor og hennes lillesøster Ellen).

    Og han fant blant annet en bestand av hegre-fugler der.

    Noe han rapporterte om, til en regionsavis.

    Var det vel).

    Og i Nord-Norge så kan muligens min morfar ha hørt, at disse plantene, (gullkløver), er veldig sjeldne.

    Men det er kanskje riktig å si, i Nord-Norge.

    Men så langt sør, som i Nevlunghavn.

    Så er visst ikke disse plantene, like sjeldne.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Min mor, var muligens, en sånn ‘back to nature-hippie’.

    (Hu kunne navna på alle slags skogsbær, sopp, blomster og fugler, (noe hu lærte Pia og meg, når vi gikk turer i Larviks-distriktet og også når vi var på hytteferier i Telemark osv.), husker jeg.

    For å si det sånn.

    Og hu likte også å dra på piknik/skog-turer osv., (med Pia og meg), ut i naturen, (enten i lag med sin samboer Arne Thomassen, eller med en mer eller mindre ‘random’ Halsen/Larvik-tenåringsgutt, som nettopp hadde fått lappen).

    Sånn som jeg husker det).

    Så min mor kan ha visst, at disse blomstene, (gullkløver), ikke var så sjeldne likevel, på Østlandet.

    Og så har hu kanskje plukka de, for å liksom være morsom, (uten å gidde å forklare ståa ordentlig, til min morfar).

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Her er mer om dette:

    https://johncons-blogg.net/2015/09/mer-skriverier-av-bestefar-johannes.html

    PS 7.

    Det å seile rundt, (i en nordlandsbåt/vikingskip), i både juni og juli.

    (Som min morfar skriver om i sitt leserinnlegg, i PS-et ovenfor).

    Det er muligens noe min morfar måtte gjøre.

    For han ble visst melankolsk, av mørketida der oppe, (sa min mormor, (som var danskfødt), en gang, X antall år etter at min morfar døde).

    Så min morfar, ville kanskje, liksom ‘lade seg opp’, med sollys.

    Sånn at han overlevde vinteren/mørketida, uten å bli deprimert/melankolsk.

    (For å si det sånn).

    Eller om det var sånn, at bestefar Johannes og onkel Martin, seilte rundt, i helger, osv.

    (Det er jo midnattsol, (mer eller mindre), så langt nord, om sommeren, (husker jeg at min mor en gang fortalte, på slutten av 70-tallet, var det vel).

    Så de kan jo ha seilet/rodd rundt, mellom øyene der, om ettermiddagene/kveldene/nettene også, (i tillegg til helgene).

    For å si det sånn.

    For skolen i Norge, slutter vel, rundt 20. juni.

    (Ihvertfall i våre dager).

    Så at de seilte rundt i hele juni, er vel ikke helt sannsynlig.

    Men det var kanskje snakk om helger/kvelder, (eller bare den siste delen av juni), da.

    Må man vel anta).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    I avis-artikkelen i PS 6.

    Så kaller forresten min morfar, min mors lillebror, for: Johan-Martin.

    Men det slutta de visst å si, X antall år seinere.

    (For å si det sånn).

    For jeg har aldri hørt, at noen har kalt, min mors bror, for noe annet, enn Martin.

    (Må jeg si).

    Bortsett fra at min morbror sine Østfold/Askim-kamerater, kalte han, for ‘Ribsskauen’, i 2005.

    (Da jeg bodde noen måneder, på min morbror sin samboer Grethe Ingebrigtsen sin gård, i Kvelde.

    Noe jeg har skrevet mer om, i Min Bok 8.

    For å si det sånn).

    Men jeg har aldri hørt, at noen har kalt min morbror, for noe med Johan.

    (Selv om han visst heter Johan Martin Ribsskog, hos Folkeregisteret.

    Sånn som jeg har forstått det).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Det fra PS 7.

    Om at bestefar Johannes og onkel Martin, dreiv og seilte rundt, i Nord-Norge, om somrene, (på første halvdel av 60-tallet).

    Det har min morfar fortalt mer om, i sitt kåseri ‘Hav og fjell farvell’, (som jeg bestilte, av NRK, mens jeg bodde i Leather Lane, (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011), i Liverpool).

    Og der forklarer min morfar om, at han og Martin, minst en gang, sov under seilet, (i båten).

    Og hvis det var så lyst der, (om somrene), som min mor en gang forklarte om.

    Så var det kanskje ikke nødvendig.

    (Hvis ikke de var slitne, da.

    Og ikke fant noen havn, hvor de kunne slå opp teltet, for eksempel.

    Eller sove under en gran, som onkel Martin nevnte, som en mulig ‘sommer-overnattingsplass’, våren/sommeren 2005).

    Men de syntes kanskje, at det var mer kos, å sove sammen, under seilet, da.

    (Hva vet jeg).

    Og de sov kanskje sånn ‘kuk i ræv’, (som man sa i militæret, (og som Staff og Kristiansen visst testa), og som Gjensidige har en reklamefilm om).

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Her er mer om dette:

    PS 11.

    Enda mer om dette:

    PS 12.

    Onkel Martin sa forresten våren/sommeren 2005, (cirka 20 år etter at bestefar Johannes døde), at han hata bestefar Johannes, og at han syntes, at bestefar Johannes var en jævel.

    (Noe sånt).

    Så det er mulig, at bestefar Johannes misbrukte onkel Martin.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Jeg har ikke hoppet i høyet på Brekke gård, men jeg har stjælt noen hester der, (hadde jeg nær sagt)

    https://www.facebook.com/groups/266282843489204/

    PS.

    Det som skjedde, var at Petter og Christian Grønli.

    (Som jeg var kamerat med, i cirka et år.

    Fram til deres mor Tove døde, (og de måtte flytte til sin far i Mexico), vinteren 1981.

    For å si det sånn).

    De dro meg med, til Brekke gård.

    (Jeg hadde jo vokst opp, hos min mor i Larvik.

    Så jeg hadde aldri hørt om Brekke gård.

    Må jeg si).

    For der kunne man ri på hester, (noe disse hadde gjort før), sa de.

    Jeg var egentlig mer glad i TV-spill og fotball, osv.

    Men likevel, så mente Petter og Christian, at jeg måtte prøve først.

    Og vi snakka ikke med bonden, eller noe.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så jeg var ikke helt sikker, på dette.

    Men hestene var ikke så store.

    (Det kan ha vært unge kaldblodshester.

    Eller ponnier.

    Hvem vet).

    Og de stod, i en nokså liten innhegning.

    Så jeg bare klatra opp, på et gjerde, og hoppa opp, på en av hestene.

    (Muligens etter å ha gitt de litt gress, (eller noe lignende), i noen minutter.

    Min stefar Arne Thomassen i Larvik, hadde et par travhester, (på en stall i Verningen).

    Så jeg var litt vant med hester.

    Og min mor hadde også tatt med meg, (og min lillesøster Pia), på et ridekurs, (kun en time, for jeg syntes ikke at det var det helt store), på Tagtvedt/Hovland/Nanset, i Larvik, på midten av 70-tallet.

    Var det vel).

    Og hesten begynte å løpe litt rundt, (mens jeg holdt rundt halsen dens, var det vel).

    Og det var en ting.

    Men den andre hesten, begynte å steile.

    Sånn at hovene var, ikke så langt unna meg.

    Og da fikk jeg nok.

    Og det skjønte den første hesten.

    (Kunne det virke som).

    For den gikk da bort til gjerdet, sånn at jeg kunne klatre av.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Og så stod Petter, Christian og jeg, og prata litt sammen der.

    (Jeg venta vel på at Petter og Christian også skulle prøve.

    For å si det sånn).

    Og da kom det en bonde bort.

    (Muligens han Morten Werner.

    Fra skjermbildet øverst i bloggposten).

    Men da fortalte ikke vi, at jeg hadde ridd, på den ene hesten.

    Vi bare hilste og sa hei, (var det vel).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Enda mer fra Facebook

    PS.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Enda mer om dette:

    PS 3.

    Og enda mer om dette:

    PS 4.

    Og enda enda mer om dette:

  • Mer fra Facebook

    PS.

    Her er mer om dette:

  • Mer fra Facebook

    PS.

    Her er mer om dette:

  • Dette stedet har jeg blogget om tidligere. Da Petter og Christian Grønli var med meg, på helgebesøk, til min mor i Larvik, på begynnelsen av 80-tallet, så lå det et gatekjøkken her, (på/nedenfor den samme plassen/tomten). Og der satt Petter og Christian seg, (på søndagen vel), og prøvde å stirre ned folk. Og da en familiefar, (som kjørte innom gatekjøkkenet), spurte hva de drev med, så svarte Christian Grønli: ‘Vi glaner’

    https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/JoX0l6/mann-paagrepet-etter-brann-i-larvik-ble-loeslatt-etter-polititabbe-forrige-uke?utm_content=row-1&utm_source=vgfront

    PS.

    Da jeg bodde i Larvik, (hos min mor i Jegersborggate), fra våren 1978 til høsten 1979.

    Så lå biblioteket, i samme bygg, som Munken kino.

    (I Storgata.

    Heter det vel).

    Og der pleide min lillesøster Pia og jeg, noen ganger å ende opp.

    Når vi dro på ‘oppdagelsesferder’ sammen, (på sykkel), i Larvik sentrum.

    (Våren/sommeren 1978.

    Like etter at vi flytta dit, fra Østre Halsen.

    Pia hadde nettopp lært seg å sykle.

    Og derfor sa vel min mor, at jeg skulle passe på henne, det første tida der.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    På første halvdel av 80-tallet, så var jeg også en del i Larvik.

    På helge/ferie-besøk hos min mor eller min kamerat Frode Kølner, (og de).

    Og en gang, (et stykke ut på 80-tallet).

    Så husker jeg, at Frode Kølner skrøyt fælt, av det nye ‘Mars-biblioteket’.

    (Det som har brent nå).

    Så han er kanskje litt vanskelig å trøste nå.

    For han var veldig glad i det biblioteket, (som da var nytt), husker jeg.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Det var også sånn, at en gang, på slutten av 70-tallet.

    Da Pia og jeg, var på biblioteket i Storgata.

    For å spille sjakk, (som vår morfar Johannes hadde lært oss), og lese tegneserier.

    Så skulle vi gå.

    Og Pia stod borte ved utgangsdøra.

    (Fordi at hu ville hjem og spise middag muligens.

    Noe sånt).

    Og så gikk jeg ut.

    Og da stod det noen gutter der, (i trappeoppgangen), som blåste noe pulver, oppi nesa på meg.

    Og jeg begynte å blø neseblod.

    Og en bibliotek-dame dro meg med, inn på doen der, og fikk tørket bort blodet, og fikk meg til å stappe noe papir i nesa.

    (Noe sånt).

    Og etter det, så har jeg hatt store problemer med at jeg har blødd neseblod.

    (Spesielt under oppveksten).

    Så jeg lurer litt på, hvem disse guttene var.

    Og om de liksom var styrt av noen.

    Og om Pia var med på det.

    Og hva dette pulveret egentlig var.

    Hm.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Eikedalen, (navnet på en politileder, som nevnes i artikkelen ovenfor).

    Det var forresten naboene våre, (som vi delte et portrom med), i Jegersborggate.

    Pia var ofte hos de.

    Der lekte hu med Lillan, (en jente som var et par år yngre enn Pia), som var niese og barnebarn, av de to kvinnfolka, som bodde, i det nevnte nabohuset.

    (Selv om disse ikke nevnte noe, om at de var, en ‘politi-slekt’.

    For å si det sånn.

    Men det var et par episoder, som jeg husker derfra.

    Tanta til Lillan, ga Pia og meg en tyggis hver, fra Lillan sin tyggispakke, (Lillan huska ikke om hu hadde to eller fire tyggiser, mente tanta), en gang jeg ble dratt med på besøk hos de, (den eneste gangen jeg var der vel).

    Og en annen gang, så var det en episode, med en fyllik, som ville prate med søstera si.

    Men søstera hadde flytta derfra for mange år siden, (fortalte bestemora til Lillan, til min mor).

    Men dette glemte fylliken, i fylla, da.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Her er mer om dette:

    https://johncons-blogg.net/2013/08/mer-fra-facebook_9126.html

  • Mer fra Facebook

    PS.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Enda mer om dette:

    PS 3.

    Og enda mer om dette:

    PS 4.

    Og enda enda mer om dette:

    PS 5.

    Og enda enda enda mer om dette:

    PS 6.

    Og enda enda enda enda mer om dette:

    PS 7.

    Og enda enda enda enda enda mer om dette: