johncons

Stikkord: Larvik

  • Hu her husker jeg fra oppveksten. Hu gikk foran meg, sammen med Anette Eknæs, Gøril og hennes lillesøster, da jeg gikk bort til min fars foreldre, (og vår slektsbedrift), etter skolen, (det kan kanskje ha vært våren 1980). De hadde cirka like trange ‘pølsebukser’, som hu Bøkelia-prestedattera i Larvik, (som jeg ble kjent med noen måneder/år tidligere). Noe sånt

    PS.

    Lillesøstera til Gøril er visst fortsatt ugift, (i en alder av nærmere 50 år):

    https://www.myheritage.no/site-family-tree-326081701/hege-stenberg-silnes?familyTreeID=1

    PS 2.

    Da jeg dimma, fra førstegangstjenesten, sommeren 1993.

    Så fikk jeg dimmepenger.

    Det var vil cirka 5000.

    (Noe som ikke var en formue, selv på den tida.

    Men det var en halv månedslønn kanskje.

    Noe sånt).

    Og jeg feira jo, at jeg var ferdig med militæret, på dimmefesten.

    Men den var litt treig, (det var i sommerferien, og det var lite kvinnfolk, der vi endte opp, må man vel si).

    Så jeg ville vel feire min nyvunnede frihet mer.

    Men min lillesøster Pia hadde flytta inn, hos meg, (på Ungbo, hvor jeg da bodde alene, må man vel si, selv om katta til Wenche fortsatt bodde der).

    Og Pia ‘elga’ seg på meg, når jeg skulle på byen.

    Og å gå på sjekkesteder osv. med søstera si.

    Det blir litt merkelig.

    Og Pia og jeg fikk heller ikke sitte i fred, og drikke, våre halvlitere.

    For på det første stedet vi var, (stedet over Manhattan/Underhuset i Karl Johan).

    Så ble vi kontaktet, av en av mine OBS Triaden-kolleger.

    Det var ei brunette, som var Lars Erik Koritov sin ‘undersott’, i spesialvareavdelingen.

    Og hu skulle forlove seg, sa hu til oss.

    (Noe sånt).

    Og så stakk hu.

    Og Pia og jeg dro istedet til Marylin, (som seinere ble So What), i Grensen.

    Og der så ville Pia danse.

    Det er litt rart, at søstera ens vil danse med en, (må man vel si).

    Men at vi gikk ut på byen sammen, var ikke så rart.

    Siden at det liksom bare var oss to, (på den tida), på Ungbo.

    (Siden at Pia hadde flytta inn hos meg der.

    For hu hadde ikke noen andre steder å bo.

    Må man vel si).

    Og mens Pia og jeg drev med den rare dansinga vår.

    Så ble jeg kontakta på dansegulvet.

    Av lillesøstera til Gøril.

    Jeg lurte først på om det var Gøril.

    Men det var ‘søstera’, (sa hu).

    Og da var det litt som, at Pia og jeg, ble forfulgt, av Svelvik-folk, i Oslo.

    Svelvik-folka bodde jo i Svelvik.

    Mens vi hadde liksom flytta til Oslo, (og jeg hadde ikke noe særlig kontakt med min far og hans slekt, (av samme grunner som jeg nå har omsorgssvikt-sak), blant annet så ble jeg ikke invitert i konfirmasjonen til min fars lillebror Runar sin datter Susanne, noen måneder tidligere, (selv om hu klagde på meg, fordi at jeg ikke hadde dukka opp på hennes konfirmasjon, i bryllupet til min fetter Tommy, i 2002)).

    Og da sa jeg ikke noe mer til lillesøstera til Gøril.

    For jeg hadde jo aldri trodd, at noen som jeg kjente, skulle se, at Pia og jeg dansa sammen, inne i Oslo.

    Da hadde jeg aldri turt å danse med Pia.

    Hvis jeg hadde visst at noen vi kjente, (og som visste at vi var søsken), var der.

    Så det var rimelig flaut, (må jeg si).

    Og hva Pia tenkte på, (da hu ville danse).

    Det kan man kanskje lure på.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Gøril, (og lillesøstera), er visst forresten i slekt med meg:

    https://www.myheritage.no/site-family-tree-67419522/ribsskog?familyTreeID=1&rootIndivudalID=1501920#!profile-1501396-info

    PS 4.

    Gøril har visst bodd på Rasta, (som ligger like ved Triaden-senteret, hvor jeg jobba, (på Matland/OBS Triaden), fra 1991 til 1993):

    PS 5.

    Gøril er visst også i slekt med Fretheim, (som vel var etternavnet til Magne Winnem sin distrikt/region-sjef i Rimi/Spar):

    PS 6.

    Gøril og de eide en kjempestor eiendom, (bondegården Høyen søndre), i Strømm:

    PS 7.

    Det er mulig at Gøril og de leide, av Svein Bøhmer:

    http://content.yudu.com/Library/A415gq/HaaenSndre/resources/index.htm?referrerUrl=http%3A%2F%2Fjohncons-mirror.blogspot.com%2Fsearch%2Flabel%2FS%25C3%25B8ndre%2520H%25C3%25B8yen

    PS 8.

    Det kan nesten virke som, at lillesøstera til Gøril, (som var veldig flott, må man vel si), har bytta kjønn, og blitt mann:

    https://www.myheritage.no/site-family-tree-343164451/kjos

    PS 9.

    Her er mer om dette:

    https://www.facebook.com/lill.isaksen.9?__tn__=%2Cd*F*F-R&eid=ARB6zi0x35epeKXaoNiMJcwKsO0po_jkY9FWzGOgjP2AJTOz4xQz72-PMUmtqFxU_E-IuucV_EzXKgmh&tn-str=*F

  • Nå blir faren til Frode Kølner glad. For han hata Fantomet, (husker jeg). Noe sånt

    https://www.dagbladet.no/kultur/fantomet-legges-ned/70448440

    PS.

    Faren til Frode Kølner mente, (på begynnelsen av 80-tallet), at Fantomet ikke var politisk korrekt.

    (Noe sånt).

    Det var ingen som sa ‘politisk korrekt’, på den tida.

    (Sånn som jeg husker det).

    Men det var det Hans Kølner mente, (sånn som jeg forstår det nå).

    For jeg leste, i Østlands-Posten, (kan det kanskje ha vært), under et feriebesøk, hos Frode Kølner og dem, i Larvik.

    (Frode Kølner var min bestekamerat.

    På den tida jeg bodde, hos min mor, (i Jegersborggate), i Larvik sentrum.

    Et sted jeg bodde fra våren 1978 til høsten 1979).

    Dette kan kanskje ha vært påsken 1981.

    (Noe sånt).

    Og jeg satt i stua deres, (i Trygves gate, i Larvik), og leste.

    Mens mora til Frode Kølner var hos sine slektninger i Kristiansand, vel.

    (Noe sånt).

    Og Hans Kølner, (som leste over skulderen min vel), sa at Fantomet, ikke var så bra.

    (Noe sånt).

    For Fantomet var liksom uovervinnelig.

    Så Fantomet var litt nazistisk, kanskje.

    (Var det vel, at Hans Kølner mente).

    Eller om det var sånn, at Hans Kølner ikke likte, at Fantomet, liksom var sjefen, for negerne, (i Afrika).

    (Noe sånt).

    Hans Kølner likte vel ikke, at en hvit mann, var lederen, for de sorte.

    (Noe sånt).

    Men det var sånn, at det var min farmor Ågot, som kjøpte Fantomet til meg, hver fjortende dag, (var det vel).

    (For jeg gikk bort til vår slektsbedrift Strømm Trevare, hver dag etter skolen.

    For å spise middag og noen ganger jobbe/klippe plenen, osv.).

    Etter at min farmor, de første årene, (etter at jeg flytta tilbake til min far på Berger, høsten 1979), hadde kjøpt Donald til meg, (hver uke), etter ønske fra min far, vel.

    Men min farmor mente visst, at jeg etterhvert, ble for stor, til å lese Donald.

    (Noe sånt).

    Hu mente vel, at Fantomet passet bedre, for gutter, i 11-12 års-alderen.

    (Noe sånt).

    Og derfor så kjøpte hu etterhvert heller det bladet, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Det kan forresten ha vært sånn.

    At det var meg selv, som ba min farmor, om å få bytte blad, til Fantomet, (fra Donald).

    For jeg syntes kanskje, at Fantomet, var kulere/tøffere, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Det var vel sånn forresten.

    At Mandrake var med, i Fantomet.

    Og onkel Håkon og/eller min farfar Øivind, var fan, av Mandrake, (i Aftenposten), husker jeg.

    (Noe de gjorde et poeng av, (ovenfor meg), liksom.

    Like etter at jeg flytta tilbake dit fra Larvik, (høsten 1979).

    I en pause, (som de hadde), fra arbeidet på verkstedet.

    Var det vel).

    Så det kan ha vært på grunn av det, (at jeg også lurte litt på den Mandrake-serien).

    At jeg heller ville lese Fantomet.

    (For å si det sånn).

    Aller helst, så ville jeg nok, fått både Donald og Fantomet.

    (For jeg samla på Donald.

    Etter at min far fant masse Donald-blader, (fra 60-tallet), oppå et loft, på et bygg, som liksom var, i mitt ‘utvidede gromgutt-teritorium’).

    Men det ville nok ikke min farmor Ågot ha gått med på.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    De gangene jeg besøkte Frode Kølner og dem, i ferier, (på begynnelsen av 80-tallet).

    Så var som regel mora til Frode Kølner, hos sine slektninger, i Kristiansand.

    Og i Larvik, så var det ingen, av oss tre kara, (Hans Kølner, Frode Kølner og meg), som klarte, å lage middag.

    (Selv om jeg gjorde et mislykket forsøk, med en frossenpizza, (fra supermarkedet Thorfinns), en påskeaften, vel.

    Men jeg skjønte ikke steikeovnen deres så bra.

    For å si det sånn).

    Så det var brød til middag, hver dag, (husker jeg).

    Gjerne i en hel uke.

    Det er jo en reklame, hvor noen unger sier: ‘Skal vi ha brød til middag?’.

    (En reklame som staten hadde, i sin tid, vel.

    Et slags ‘suppe-råd’, som staten har/hadde.

    Var det vel.

    Som hadde denne reklamen).

    Og brød til middag.

    Det er kanskje greit, en gang i blant.

    Men hver dag i en uke, (eller om det var to uker), liksom.

    Det blir litt for mye av det gode, (eller hva man skal kalle det), må man vel si.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Farfaren til Frode Kølner var visst lærer, (men hvordan de er i slekt med Bakke, veit jeg ikke):

    https://www.disnorge.no/gravminner/bilde.php?id=5235680

    PS 6.

    Faren til Frode Kølner hadde forresten, en søster, (som het Eva), som var så hjerneskadet, at hu bare lå, i en sykeseng, på Larvik sykehus, (noen meter unna), hele livet.

    (Med unntak av noen ganger, som de ‘transporterte’ henne, til strandstedet/institusjonen Gurvika.

    Et par mil unna).

    Og Hans Kølner sin mor Ragnhild, isolerte seg, (i andre etasje, i Trygves gate), etter at ektemannen Arthur døde.

    (I drøye 20 år, vel).

    Så hu Ragnhild, så jeg ikke, en eneste gang.

    Selv om jeg var på besøk hos dem, kanskje hundre ganger, mens hu bodde der.

    (Noe sånt).

    Og hu Ragnhild, ble heller aldri nevnt, før etter at hu døde.

    (Noe sånt).

    Og jeg hørte aldri noen lyder, fra henne, (så jeg skjønte ikke, at hu bodde der, for å si det sånn).

    (Selv om jeg noen ganger sov, på Frode sitt rom, i andre etasje.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Jeg så på gravsteinen, i PS 5 igjen.

    Og Ragnhild Kølner døde jo, i 1963, (og ikke i 1983), så jeg nå.

    Så da var det ikke Ragnhild, som hu farmora, til Frode Kølner het.

    Da var nok ikke Arthur farfaren heller.

    Så da stemmer det nok ikke, at farfaren var lærer.

    Hm.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Det kan jo være sånn.

    At farmora til Frode Kølner døde, i 1963.

    Og så viste Frode Kølner meg stua hennes, cirka 20 år seinere.

    (Og at de hadde hatt rommene til farmora og farfaren, som noen slags ubrukte ‘museums-rom’, i alle år, liksom.

    Hm).

    Og så har ikke jeg forstått grunnen til, at Frode Kølner viste meg, disse rommene, (som vel var avlåste).

    Men da finnes det altså muligens, et slags 60-talls-museum, i Trygves gate, i Larvik.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Det kan muligens også ha vært sånn, at de rommene, som Frode Kølner viste meg, (på første halvdel av 80-tallet).

    Det kan ha vært Eva Kølner, (hu som var hjerneskada), sine rom.

    Det kan være at Frode Kølner sin far Hans, flytta til Trygves gate, (noen få meter fra sykehuset), for å passe på søstera, etter at foreldrene døde.

    Og så hadde de derfor noen rom, til hu Eva, i andre etasje.

    (Hvor hu skulle bo, når hu var frisk nok).

    Selv om hu Eva Kølner, lå i sykesenga, da Frode dro meg med, til sykehuset, for å besøke henne.

    Dette var en dag, som det var fotball-landskamp.

    (Noe som jeg syntes, at det var artig, å se på).

    Og dette var mens jeg bodde hos min mor i Jegersborggate, (hvor jeg bodde fra våren 1978 til høsten 1979).

    Og på veien ned fra Eva Kølner sitt rom, så så jeg, en TV-skjerm.

    Og på TV, så hadde de begynt, å vise landskampen.

    Og vi hadde muligens bare svart/hvitt-TV, i Jegersborggate.

    Ihvertfall så var det sånn, at jeg begynte å se på fotball-kampen, på sykehuset, (husker jeg).

    Noe vi fikk lov til, siden at Frode var der ofte, muligens.

    (Noe sånt).

    Men dette var avdelingen for sinnsyke.

    (Noe Frode prøvde å forklare meg.

    Men jeg hadde lyst til å se på fotball-kampen.

    For å si det sånn).

    Og ei sinnsyk dame, (som var eldre), begynte å klage på, at vi satt der.

    Så vi måtte etterhvert gå, da.

    (For å si det sånn).

    Men jeg fikk ikke lov til vanligvis, å være seint ute, om kvelden.

    (På den tida).

    Så denne fotball-landskampen, begynte nok, i 18/19-tida, (eller noe lignende).

    (Hvis jeg skulle tippe).

    Og hvem legger seg, i 18/19-tida?

    Nei, da er det vel snakk om noen som er veldig hjerneskada.

    (Må man vel si).

    Men om Eva Kølner lå i sykesenga, hele dagen.

    (Eller om det var sånn, at hu dreiv med noen slags aktiviteter for eksempel, på dagtid).

    Det veit jeg ikke.

    Men hu kunne ikke prate, (for eksempel).

    (Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Mer om Eva Kølner:

    https://www.disnorge.no/gravminner/bilde.php?id=5235679

  • Jeg lurer på om det her er min stesøster Christell på påskeferie. Hm

    https://www.facebook.com/photo.php?fbid=520269934662135&set=pcb.520272294661899&type=3&theater

    PS.

    På midten av 70-tallet, så flytta min mors foreldre til Nevlunghavn, (etter at min mor, skilte seg fra min far, og flytta ned til Larvik/Vestmarka, i 1973), og seinere har min fars slekt fulgt etter, (som campingplass-gjester), først ved onkel Håkon, (på 90-tallet), og nå også med min fars stedatter Christell, (kan det virke som):

  • Umodne slektninger

    Min halvbror Axel, gikk i X antall år, på spesialskole, (på Majorstua).

    Antagelig fordi at han er umoden/tilbakestående.

    (Noe sånt).

    Og min lillesøster Pia, hu fikk ikke lov til, å begynne, i første klasse, (høsten 1978), sammen med de andre i sitt årskull, (årgang 1971), på Torstrand skole, (i Larvik).

    Fordi at hu var umoden, (var det vel, at min mor sa).

    Og min far er også umoden.

    For jeg husker, fra da jeg var 9-10 år gammel.

    Så spilte jeg fotball, på Berger IL.

    Og min far var en av fedrene, som kjørte oss, til Sande.

    Og jeg sentra/lobba, (på volley), til Thomas Jebsen.

    (Det var en vegg av Vinn Sande-forsvarere mellom oss).

    Og Thomas Jebsen prøvde ikke engang, (kunne det virke som).

    Og da klikka min far, (på sidelinja), husker jeg.

    Han gikk vekk fra banen, (mens han banna og sverta vel).

    Og etter dette, så slutta han vel, å være en fotball-far, (som kjørte oss til bortekampene), sånn som jeg husker det.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Det var forresten også, en vegg av Vinn Sande-forsvarere, mellom Thomas Jebsen og målet.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så det var kanskje ikke så rart, hvis han ikke prøvde å score.

    For det skulle nok mye til, at han kunne klare det, fra det han stod, (omringet av Vinn Sande-spillere), for å si det sånn.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Det var rart, at avisene, ikke skrev sånn om meg, da jeg rømte, (på grunn av noen ‘lobotomi-trusler’, må jeg si), fra Blakstad sinnsykehus, (til Danmark), våren 2015. De syntes kanskje ikke, at jeg var skummel nok. Hm

    https://www.dagbladet.no/nyheter/romt-pasient-fra-sykehus-i-asker-kan-vaere-voldelig/70335445

    PS.

    Her er mer om dette:

    http://johncons.angelfire.com/arkiv.html

    PS 2.

    Det er også sånn, at jeg har søkt Helsetilsynet, (og også myndighetene i Danmark), om erstatning, for urettmessig tvangsinnleggelse, osv.

    Etter dette tullet, i 2015.

    Og det er nå mer enn tre år siden, at jeg søkte, om erstatning.

    Og jeg har fortsatt ikke fått noe svar.

    Og enkelte Nav-damer, forviller seg inn på min blogg, og henger seg veldig opp i, dette som skjedde, (rundt de urettmessige tvangsinnleggelsene i Norge og Danmark osv.), i 2015.

    Og dette tar fullstendig fokuset, fra de ‘vanlige’ Nav-tingene.

    Og dette er nok bare toppen av isfjellet, (hvis jeg skulle tippe).

    For jeg husker, fra oppveksten, at det var tabu, rundt dette, med tvangsinnleggelser.

    På Bergeråsen, (hvor jeg blant annet bodde, fra jeg var ni til jeg var atten, (fra 1979 til 1989)).

    Så pleide vi, (dette var vel min stesøster Christell, min søster Pia, Gry Stenberg og Myrberg-brødrene), å synge en sang, om sinnsykehus.

    Og den gikk sånn her:

    ‘Det er høl i gjerdet på Lier.

    Det er høl i gjerdet på Lier.

    Det er høl i gjerdet på Lii-eer.

    Det er derfor Pia/Tore/osv. er her’.

    (Noe sånt).

    Og det var ikke sånn, at det var vi, (i ‘CC/Nedre-gjengen’), som hadde funnet på denne sangen.

    Det var det nok ikke.

    Det var en ganske vanlig sang, som unger pleier å erte hverandre med, (på den tida), sånn som jeg husker det.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    På Bergeråsen, så var det nok mest vanlig, (blant ungene), å synge om, at det var høl i gjerde på _Lier_.

    Men min stesøster Christell, (var det vel), hu bytta ut Lier med _Gaustad_.

    (Sånn som jeg husker det).

    Og det kan ha vært på grunn av, at hu, hadde en slags ‘bonus-bestemor’, (sin mors venninne), ved navn Solveig Rasmussen, (telegrafist på Holger Danske og Scandinavian Star), inne i Oslo.

    (I Eddaveien på Holmen.

    Bodde vel hu).

    Christell besøkte ofte Solveig, i sommerferiene osv., (husker jeg).

    (Selv om hu en gang klagde på, (da vi henta henne), at Solveig sin tannpasta, hadde gått ut på dato.

    Noe sånt).

    Og det er mulig, at Solveig, kan ha forklart Christell, om Gaustad.

    (For vi på Berger, hadde vel bare hørt om Lier, (for det meste).

    Og knapt nok det, (noen ganger).

    For å si det sånn.

    Det var ikke sånn, at vi sang lignende sanger, i Larvik-området, (hvor jeg bodde, hos min mor, fra 1973 til 1979), sånn som jeg husker det.

    Der gikk ‘erte-sangene’ mest på at rødruss og blåruss var dumme.

    Mener jeg å huske).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Her er mer om dette:

    https://johncons-blogg.net/2018/10/jeg-sendte-en-e-post-til.html

    PS 5.

    Noen lurer kanskje på, (se det første PS-et ovenfor).

    Hvordan jeg kunne ‘surre rundt’, en natt i Larvik, våren 2015.

    Når jeg ikke fiksa det, (å være ute en vårnatt), i Trondheim, i år.

    Men Larvik er det stedet, som trøndere drar til, for å bli brune.

    (Ihvertfall på 80-tallet).

    I sangen: ‘Fire pils og en pizza’.

    Så synger Åge Aleksandersen, at:

    ‘Ifjor dro vi ned til Larvik.

    Det var en herlig ferie det.

    Beggge ungan brun.

    Og pappa.

    God og brun han med’.

    Og i Larvik, så hadde jeg penger, (fra Nav).

    Så jeg dro, til en kro, ved tidligere Hansemann, vel.

    (Og en politimann, (eller om det var en vekter), kom inn.

    Og noen albanere drev utestedet vel.

    Noe sånt).

    Og der åt jeg burger og pommes frites, (og tok et par halvlitere), vel.

    (Noe sånt).

    Og etter dette, så fant jeg, et utested, i Storgata, (heter det vel).

    Dette var en bar/pub.

    Og der tok jeg to-tre halvlitere.

    Og jeg har vokst opp, i Larvik-området, (min mor bodde flere forskjellige steder der, på 70-tallet).

    Og 17. mai 1978, så gikk jeg, i 17. mai-tog, fra Halsen til Larvik.

    Så jeg gikk en ‘haug’, av sånne 17. mai-tog, hele natta, da.

    (For å holde varmen).

    Og jeg hvilte litt på steder som Oterøya og Bøkeskogen, osv.

    (Var det vel).

    Og jeg kjøpte ekstra sokker, (for jeg fikk gnagsår, for jeg hadde ganske nye Doc Martens), på Rema, ved brua over Lågen, (Gloppe bru, heter vel den brua).

    (I militæret, så pleide vi, å gå, med to par sokker.

    For da får man ikke gnagsår, (som regel).

    Så hvis jeg ikke hadde kjøpt sokker, så hadde jeg nok fått enda fler gnagsår.

    For å si det sånn).

    Og jeg kjøpte også, minst en kopp kaffe, på bensinstasjonen, som ligger, like ved tidligere Munken kino.

    Men det ble en lang natt, med masse vonde gnagsår.

    Og den siste halvtimen/timen.

    Så stod jeg, under en gatelykt, utafor ferje-terminalen.

    Og da ble jeg faktisk varmere, (for jeg var rimelig frøsen), av den lyspæra/lysrøret, (som var 1-2 meter over meg), sånn som jeg husker det..

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Jeg var også på en militæreøvelse, på Fosen, (like nord for Trondheim), høsten 1992.

    (Under førstegangstjenesten).

    Og da var det veldig mye vær, (husker jeg).

    Det var mye regn, snø, hagl og føyke.

    Selv om det vel fortsatt ikke, var noe særlig tele, i jorda.

    (Sånn som jeg husker det).

    Og i Trondheim, (den aktuelle natta), så hadde jeg ikke noen penger.

    (Ikke til kaffe, engang.

    Sånn som jeg husker det).

    Og jeg hadde aldri vært, i Trondheim, før i februar 2018.

    Så jeg var ikke lokalkjent der, og visste ikke hvor jeg kunne gå, for å få noe varme, i skrotten, en kald vårnatt, (med 10-15 kuldegrader kanskje), i Trondheim.

    (Dette var vel fjerde påskedag, at jeg ikke hadde tak over hodet.

    Så dette var vel snakk om, en natt til torsdag, (at jeg prøvde å knuse, noen ruter, hos Nav Falkenborg, som en slags nødvergehandling).

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer fra Facebook

    PS.

    Her er mer om dette:

  • Flashback til 70-tallet

    Min klasseforstander på Svelvik ungdomsskole Jan Aakvåg.

    (Eller Askvåg som han visst også kalte seg, i en forlovelses-annonse i Aftenposten, på 60-tallet).

    Han sa en gang, (muligens i en klassens time), at når folk blir eldre, så får de flashbacks.

    (Han brukte det engelske ordet.

    Sånn som jeg husker det.

    Flashback har kanskje ikke noen bra synonymer på norsk.

    Det var ihvertfall ikke sånn at Aakvåg prøvde seg, med det norske ordet ‘åtgløyme’, (eller ‘atterglimt’), eller noe lignende.

    For å si det sånn).

    Og nå fikk jeg nettopp, et sånt flashback, til 70-tallet.

    For det var noe litt rart, som hendte.

    Min mor Karen og jeg, var på danskebåten Petter Wessel, (som gikk mellom Larvik og Frederikshavn), selv om vi ikke skulle til Danmark.

    Min mor sa nemlig, til de ansatte, (på danskebåten), at vi skulle si hadet, til tante Ellen.

    (Noe sånt).

    Enda vi vel hadde hatt, ganske mye, å gjøre, med tante Ellen, på hennes Norgesbesøk.

    (Tante Ellen besøkte oss vel, i Jegersborggate 16, i Larvik sentrum.

    Og hu hadde med sin da ganske nyfødte datter Rahel, (som ikke hadde lært å snakke eller gå ennå).

    Og Rahel er vel født, en gang, i 1978.

    Hvis jeg ikke tar helt feil.

    Og dette var vel før min halvbror Axel ble født.

    Og han ble født i november 1978, (så han fyller 40 år neste måned).

    Så dette var nok sommeren 1978.

    Hvis jeg skulle tippe.

    Og tante Ellen, min mor, min lillesøster Pia og jeg.

    Vi sykla vel også sammen, til badeplassen Tollerodden, under dette Norgesbesøket til tante Ellen.

    (Hvis ikke det bare var Ellen som sykla.

    Hm).

    Sånn som jeg husker det).

    Tante Ellen bodde nemlig i Sveits, fra begynnelsen/midten av 70-tallet til midten/slutten av 00-tallet.

    (Noe sånt).

    Så hu bodde i utlandet, (og var gift med en sveitser, ved navn Reto Savoldelli), i nesten 40 år.

    (Var det vel).

    Men min mor og jeg, surra rundt, på Petter Wessel, i 10-15 minutter, (eller hva det kan ha vært).

    Og vi stod vel på dekk, (sammen med tante Ellen), og så på de, som vinka fra kaia.

    (Noe sånt).

    Så hvorfor min mor absolutt skulle ombord på danskebåten, det kan man kanskje lure på.

    (For å si det sånn).

    Vi kunne vel ha stått der, (på bygga), og vinka vi og, (som de ‘normale’ folka), må man vel si.

    Istedet for å risikere, å bli med danskebåten, helt til Frederikshavn, liksom.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Min kusine Rahel er visst nå en kjent person, (ifølge MyHeritage):