johncons

Stikkord: Larvik

  • Min Bok 5 – Kapittel 18: Mer fra sommerferien 1996

    Bestemor Ingeborg hadde forresten en pakke røkelaks liggende i kjøleskapet, som hadde gått ut på dato, (husker jeg).

    Hun tilbydde meg denne røkelaksen, en dag, vitende om at den var gått ut på dato, da.

    Men da takket jeg nei, må jeg innrømme.

    Mat som var utgått på dato, det var ikke noe som fristet liksom.

    Og da sa bestemor Ingeborg det, (på sitt dansk-lignende norsk, eller hva man skal kalle det), at hun kunne spise den røkelaksen selv, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Da jeg dukket opp hos bestemor Ingeborg der.

    (Hvis ikke dette var under et senere besøk).

    Så satt bestemor Ingeborg i telefonen med Hans Kølner, (faren til Frode Kølner, fra Min Bok), i Larvik E-verk, husker jeg.

    Dette syntes jeg at var rimelig merkelig.

    Men jeg regnet med at dette bare var noe i forbindelse med noen strømregninger, (eller noe sånt), da.

    Selv om det kanskje ville ha vært litt rart, det og.

    Siden dette jo var en eldrebolig.

    Så sånt gikk vel gjennom Larvik kommune, skulle man vel kanskje tro.

    Men jeg har ikke prata noe med hverken Frode Kølner eller Hans Kølner etter det her.

    (Såvidt jeg kan huske, ihvertfall).

    Så hva det her egentlig var om, det veit jeg ikke.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg turte ikke å runke, da jeg bodde hos bestemor Ingeborg, husker jeg.

    (Noe jeg egentlig var vant til å gjøre hver dag, siden jeg bodde aleine, da).

    For jeg syntes at det hadde blitt litt flaut, hvis jeg hadde blitt ‘ferska’, da.

    Så en gang, (eller om dette var under et annet besøk), så gikk jeg ned til Kjærstranda der, (heter det vel).

    (Der bestemor Ingeborg ville at jeg skulle leie et windsurfing-brett, en gang, da hu bodde i Blombakken, på midten av 80-tallet, (like etter at bestefar Johannes hadde dødd).

    Men jeg ikke hadde lyst, da).

    Og der, så gikk jeg forbi to badenymfer, (som jeg seinere har lurt på om kan ha vært døtrene til kunstneren Odd Nerdrum, for mora mi fortalte meg sommeren etter, (var det vel), at han bodde nedpå der), og hu ene, (som jeg lurer på om kan ha vært Oda Broch), tok av seg badehåndkleet, og blotta seg, (mens jeg gikk forbi), da.

    Men da så jeg litt bort, (må jeg innrømme), for de her badenymfene så ganske unge ut, da.

    Og det var ganske mørkt, (for det her var om kvelden), så jeg la ikke merke til om hu Oda Broch, (eller hvem det kan ha vært), var naken eller hadde på seg badetøy, under badehåndkleet, som hu liksom ‘flasha’ med, som om det var en kåpe, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg prøvde å runke i et skogområde litt lengre bort, på Kjærstranda der, da.

    Men jeg fikk det vel ikke helt til å funke, å runke der, (må jeg innrømme).

    For det var i nærheten av noen hus, (og sånn), da.

    Så jeg syntes vel at dette var litt risikabelt, da.

    Og da jeg kom tilbake til bestemor Ingeborg, så lurte hu på hva jeg hadde drevet med, da.

    For hu syntes at jeg hadde brukt for lang tid, på den gåturen min, da.

    (Noe sånt).

    Hvis ikke det her var under et annet besøk, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg søkte litt på nettet nå, og den fine stranda, der hvor jeg lå og solte meg, like ved hu strøkne, lyshåra tenåringsjenta.

    (Og der hvor onkel Håkon og tante Tone telta).

    Det må ha vært Oddane Sand, (mener jeg).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En dag, mens jeg var hos bestemor Ingeborg, så ringte jeg til Larvik Line, og bestilte en tur-retur billett, til Hirtshals, da.

    Dette var med en luftpute-båt, (eller hva det heter igjen), som bare brukte et par-tre timer, på å krysse Skagerak, da.

    Jeg hadde vel helst håpet å dra med den kjente danskebåten Petter Wessel, over til Danmark.

    Men den båten hadde visst slutta å gå, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Bestemor Ingeborg, hun fortalte meg det, at hu likte å handle i en matbutikk, i Larvik, som het Europris.

    (Og som lå ikke så langt unna krysset Jegersborggate/Nansetgata der, mener jeg å huske.

    Cirka der det hadde ligget en lekebutikk, på 70/80-tallet, vel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så bestemor Ingeborg, hun ville sitte på med meg, til Larvik, den dagen, som jeg skulle ta ferja over til Danmark, da.

    Og da syntes jeg litt synd på bestefar Johannes, husker jeg.

    For jeg hadde ikke noe hastverk, med å kjøre til Larvik.

    For jeg hadde kjempegod tid, da.

    Men plutselig, så begynte bestemor Ingeborg å kommandere meg, da.

    Og sa at nå måtte vi kjøre, osv.

    Så det var jo et vanvittig stress da, sånn som jeg husker det.

    Og uten at jeg skjønte grunnen til dette.

    For bestemor Ingeborg hadde vel ingen avtale, i Larvik, som jeg visste om, ihvertfall.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    De veiene som går, fra Nevlunghavn og til Larvik.

    (Ihvertfall på den veien jeg kjørte.

    Og jeg kjørte ikke den veien som går om Stavern.

    Men jeg kjørte den veien som går forbi Mille-Marie Treschow der, da.

    (Mener jeg at onkel Martin viste meg, i 2005)).

    De er ganske smale, da.

    Og jeg mener å huske det, at bestemor Ingeborg begynte å klage på kjøringa mi også, på veien inn til Larvik, da.

    Så sånn var vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg hadde så god tid, før ferja gikk.

    Så jeg skulle kjøre en tur ut til Østre Halsen der, (hvor jeg jo bodde, da jeg gikk i første klasse, osv.), og se litt hvordan det så ut der igjen, da.

    (For jeg hadde ikke vært ute på Østre Halsen der, siden 70-tallet vel).

    Og bestemor Ingeborg, hu ville det, at jeg skulle slippe henne av, ved Larvik togstasjon og ferjeleiet der, da.

    (Av en eller annen grunn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det er mulig at jeg kjørte innom Rimi, (der hvor tidligere Torstrand Marked lå, på 70-tallet), på veien ut til Østre Halsen.

    Det husker jeg ikke helt sikkert.

    Men jeg kjørte ihvertfall forbi Rockwoll-fabrikken der da, (hvis jeg ikke tar helt feil).

    Som jeg husker, fordi jeg mener å ha lest i en Ingvar Ambjørnsen bok, at han jobba der, på 70-tallet.

    Og så videre over Lågen, og så til høyre etter Lågen og så forbi Shell-stasjonen, (som het Gulf, på begynnelsen av 70-tallet).

    Og så videre ned Storgata da, og så parkerte jeg ikke så langt unna Hvittensand der, da.

    (Cirka der hvor mora mi pleide å parkere muligens, på 70-tallet).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg gikk ned mot Hvittensand der.

    (Som ligger liksom der Lågen møter Larviksfjorden, da.

    Hvis jeg ikke tar helt feil).

    For det var liksom det eneste stedet jeg tenkte på, at man kunne gå til der, da.

    Og man må liksom gå på en slags sti, (var det vel), for å komme til den stranda, da.

    Og på den stien, så møtte jeg to tenåringsjenter, da.

    Og hu ene tulla med hu andre, og dytta henne bort mot meg, da jeg gikk forbi dem, husker jeg.

    (Mens hu sa et eller annet ord på Larviksdialekt, vel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På veien tilbake til Larvik, så mener jeg å huske at jeg kjørte forbi Hvalen, (den store restauranten, nede ved marinaen der), og jeg kjørte vel også gjennom Mellomhagen, tror jeg, (der hvor jeg jo bodde, (hos mora mi og Arne Thomassen), i et par år, midt på 70-tallet).

    Så sånn var vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Da jeg kom tilbake til Larvik, så hadde jeg fortsatt god tid, før ferja gikk, da.

    Og jeg venta litt ikke så langt unna Tollerodden der, (et kommunalt utebasseng, med sjøvann, (hvor det ikke koster penger å bade, liksom), som mora mi pleide å ta med søstera mi og meg til, på slutten av 70-tallet, etter at vi flytta til Jegersborggate).

    Og der, så satt jeg bare å slappa av, på en benk, eller noe, vel.

    Mens jeg kjeda meg litt, da.

    Og jeg la merke til at en dansk dame, sykla rundt der, sammen med sin unge datter, vel.

    (Hvis ikke det her var under et annet Larvik-besøk, da.

    Men jeg var ikke så mye i Larvik, etter at mora mi flytta derfra, på 80-tallet.

    Så jeg tror nok at dette må ha vært den sommeren jeg dro til Danmark, med den HiAce-en, altså sommeren 1996).

    Og at de antagelig hadde tatt ferja over, fra Danmark, bare for å sykle rundt litt, en dag, i Larvik, da.

    (Noe sånt).

    Sånn det virka som, for meg, ihvertfall.

    Noe som overrasket meg litt, siden jeg ikke kunne huske å ha lagt merke til noen dansktalende syklister, på den tida, som jeg selv bodde i Larvik, på 70-tallet.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som skjedde, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 5 – Kapittel 18: Sommerferien 1996

    Etter å ha jobba sammen med Irene Ottesen og Kristian Kvehaugen, på Rimi Bjørndal, i to-tre måneder.

    Så var jeg rimelig lei av dem da, i august 1996, (husker jeg).

    (For jeg hadde sommerferie sist da, av oss lederne, på Rimi Bjørndal der).

    Så jeg hadde lyst til å dra bort litt, i sommerferien, da.

    Samtidig, så hadde jeg ikke så mye penger.

    Så jeg bestemte meg for å dra på bilferie, til Danmark, da.

    Og Irene Ottesen hadde nevnt på jobben, at Løkken var et fint feriested, på Jylland, da.

    Så jeg siktet meg inn mot den byen, da.

    (Selv om jeg aldri hadde hørt om den byen, før Irene Ottesen nevnte den, må jeg innrømme).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Som jeg har skrevet om, i Min Bok, så var jo mora mi sammen med en italiener, da hu bodde i Larvik, på begynnelsen av 80-tallet.

    Og han hadde jo en folkevognbuss, som han brukte, som campingbil, da.

    Så det var kanskje derfor at jeg kom på den ideen, å bruke HiAce-en min, som campingbil, da.

    Det er mulig.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så en dag, et stykke ut i august-måned, i 1996.

    Så heiv jeg madrass-delen, av den sofesofaen, som jeg hadde funnet, i den boden, på Ungbo, inn i HiAce-en min.

    Og jeg tok ned de to rød og hvit-stripete gardinene, som jeg hadde fått, av Mette Holter, da jeg flytta inn på Ungbo, cirka fem år tidligere.

    Og så hang jeg de gardinene foran vinduene, bak i HiAce-en, da.

    Før jeg kjørte nedover mot Larvik, da.

    (Som jeg syntes at var det naturlige stedet for meg, å ta ferje over til Danmark fra.

    Siden jeg hadde vokst opp i Larvik, på 70-tallet).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På en eller annen måte, så hadde søstera mi Pia, fått snusen i det, at jeg skulle dra til Danmark, da.

    Og hu fortalte meg det, at mora mi, (som på denne tiden fortsatt bodde i Borgheim, på Nøtterøy), ville at jeg skulle dra innom henne, på veien nedover mot Larvik, da.

    Så jeg kjørte innom mora mi, da.

    Og på veien, så kjørte jeg forbi en mørkhudet guttunge, (må man vel kalle han), som solgte jordbær, langs veien, da.

    (Like ved en kirke, i Tønsberg-området, hvor jeg mener at søstera mi og meg, var med mora mi og hennes foreldre, på julegudstjeneste, en jul, på midten av 70-tallet, hvis jeg ikke husker helt feil).

    Og da tenkte jeg vel noe sånt, som at sommeren var tiden for jordbær, da.

    Og så kjøpte jeg med en kurv jordbær, som jeg hadde med til mora mi, da.

    Og dette stusset mora mi fælt på, husker jeg.

    Hu lurte på hvorfor jeg hadde kjøpt jordbær, da.

    Men det var vel ikke noen spesiell grunn til det, akkurat.

    Det var kanskje fordi at jeg hadde gått på fruktkurs, da.

    (Hvem vet).

    Jeg kjørte jo vanligvis mest inne i Oslo.

    (Til og fra jobb, osv).

    Så jeg hadde ikke sett så mye til det, at det ble solgt jordbær, langs veien, tidligere, (mens jeg hadde hatt bil og lappen), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mora mi fortalte meg at hu var blakk.

    Så hu lurte på om jeg kunne spandere en pose kaffe på henne, da.

    Det sa jeg at var greit.

    For da syntes jeg litt synd på henne, må jeg innrømme.

    Siden hu ikke hadde råd til å kjøpe seg en pose kaffe, engang.

    Så jeg kjørte henne til nærbutikken der da, hvor jeg betalte for en pose kaffe, (blant annet), som mora mi ikke hadde råd til å betale for selv da, (av en eller annen grunn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mora mi fortalte meg også det, at bestemor Ingeborg, hadde flytta tilbake igjen til Nevlunghavn, og fått seg en eldrebolig der.

    (Noe som var nytt for meg, da).

    Og hu fortalte meg også det, at bestemor Ingeborg hadde fem hundre kroner til meg, (eller noe), i bursdaggave, da.

    Og at bestemor Ingeborg ville det, at jeg skulle kjøre innom henne, i Nevlunghavn, da.

    Mora mi fortalte meg vel at bestemor Ingeborg bodde like ved det gamle biblioteket der, (som jeg husket fra 70-tallet, siden jeg var med bestemor Ingeborg dit en gang da, (da min mors foreldre bodde i det store skipperhuset deres, i Blombakken).

    Biblioteket, det var vel stengt på 90-tallet, og før det ble bibliotek, så var det vel skole der, så veien som bestemor Ingeborg bodde i, den het Skoleveien, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg kjørte innom bensinstasjonen i Helgeroa, på veien ut mot Nevlunghavn, (husker jeg).

    For jeg hadde litt lite bensin på bilen da, (fant jeg ut).

    Men på den bensinstasjonen, så var bensinpumpene så gammeldagse, at jeg ikke skjønte noe av dem, da.

    Så jeg måtte be en gutt i 18-års alderen, (eller noe), om å forklare for meg, hvordan den bensinpumpa fungerte, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Bestemor Ingeborg syntes at bilen min var morsom, (husker jeg).

    Og jeg ble invitert, til å være hos henne, i flere dager, da.

    (For bestemor Ingeborg hadde vel et gjesterom der, mener jeg å huske).

    Noe jeg sa at var greit, for jeg hadde ikke noen bestemte ferieplaner, da.

    Jeg tok det litt på sparket, liksom.

    Og jeg var ikke helt sikker på, om jeg hadde råd til å dra, med ferje, til Danmark.

    Eller om jeg istedet skulle kjøre ned til Sørlandet, en tur.

    Men siden Pia hadde spredd det så mye, at jeg skulle til Danmark, så ble jeg nesten litt fanget, av det, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Bestemor Ingeborg, hu hadde ikke fått klippet plenen sin der, husker jeg.

    Men hun hadde en gressklipper stående der, da.

    Så jeg klipte plenen der en dag, som det var fint vær da, (noe det vel forresten var alle de dagene jeg var der, tror jeg).

    Og jeg fikk også jobben, av bestemor Ingeborg, å kjøre ut til en ganske kjent matbutikk, (som jeg ikke klarte å se noe til, da jeg bodde i Kvelde, i 2005, og satt på med onkel Martin, noen ganger, for å besøke bestemor Ingeborg, i Nevlunghavn), i Helgeroa, (som lå på venstre hånd, langs veien, når man kjørte fra Nevlunghavn mot Larvik, (og velger den veien som ikke går om Stavern)).

    Og i den matbutikken, så måtte jeg veie opp en kilo eller to med frosne reker da, (hvis jeg husker det riktig).

    Og også kjøpe en del andre ting, (for bestemor Ingeborg), da.

    Og da jeg kom tilbake, til bestemor Ingeborg sin eldrebolig.

    Og ga henne kvitteringen, fra matbutikken, da.

    Og da fortalte bestemor Ingeborg det.

    At søstera mi Pia, hadde vært på besøk hos henne, tidligere den sommeren.

    Men at Pia ikke pleide å ta med kvitteringa, når hu var i butikken, og handla for henne.

    (Det må vel ha vært butikken i Nevlunghavn, isåfall, hvis jeg skulle tippe.

    Siden Pia ikke har hverken lappen eller bil, da.

    (Ihvertfall så hadde hu ikke det da jeg flykta til England, i 2005)).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg dro også på stranda, i Nevlunghavn, (husker jeg).

    (Den stranda ved siden av Gurvika der.

    Like ved der hvor bestefar Johannes, hadde funnet en hule, på 70-tallet, en gang.

    Som jeg muligens har skrevet om, i Min Bok vel).

    Og da la jeg meg ned, i nærheten av noen lokale ungdommer der, (husker jeg).

    Og det lurer jeg på om var han som hadde hjulpet meg med den bensinpumpa, på bensinstasjonen i Helgeroa, en dag eller to tidligere.

    For jeg mente at jeg kjente igjen han, da.

    (Hvis jeg ikke tar helt feil).

    Og han lå der sammen med blant annen en veldig strøken lyshåret dame, i 17-18-års alderen, (husker jeg).

    Som lå der toppløs da, (mener jeg å huske).

    Og plutselig, så stakk alle de kara, (som hu lå der sammen med), opp på et fjell der da, og lot hu dama ligge aleine der, (husker jeg).

    Noe hu klagde på, til han ‘bensinstasjon-karen’, da han dukka opp der igjen da, (husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Den neste dagen, (eller noe), så møtte jeg plutselig onkel Håkon(!), (husker jeg), utafor butikken, på campingplassen der, (som lå rett bak den sandstranda, som jeg hadde ligget og solt meg på, en av de forrige dagene, da).

    (Den stranda, det var forresten den samme stranda, hvor jeg en gang hadde kasta en glassmanet, på søstera mi, på 70-tallet.

    Og som jeg hadde gått rundt på, med en metalldetektor, (som jeg hadde kjøpt billig på postordre), en gang, på 80-tallet.

    Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok).

    Onkel Håkon, han fortalte meg det, at han og tante Tone, hadde pleid å ligge i telt, på campingplassen der, de siste somrene.

    Noe som var nytt for meg.

    For på den tida, som jeg bodde på Bergeråsen, (altså på 80-tallet).

    Så pleide de å dra på ferie til Danmark, (og til Bulgaria osv.), om somrene, (mener jeg å huske).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Onkel Håkon, han dro meg med, til teltet, som han og tante Tone, bodde i der, da.

    Og der var sannelig (fille)-tante Tone og.

    De bydde på en øl, (mener jeg å huske).

    For de hadde et fortelt, (eller om det var platting(?)), der og, da.

    Hvor jeg ble invitert til å sitte litt, da.

    Og jeg forklarte vel det, at jeg nettopp hadde operert kneet, og at jeg var på besøk hos bestemor Ingeborg, (i Nevlunghavn), og at jeg hadde tenkt meg videre til Danmark, da.

    Så sånn var vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 5 – Kapittel 11: Mer fra St. Hanshaugen

    Jeg kom på noen ting, som jeg tror at jeg har glemt å ta med, i de tidligere bøkene.

    Og det var, fra en gang, som jeg dro, for å besøke Frode Kølner og dem, i Larvik.

    (Antagelig den gangen, som jeg feira 17. mai, i Larvik, mens jeg gikk i fjerde klasse, nemlig våren 1981, vel).

    Og når jeg dro for å besøke enten mora mi eller Frode Kølner og dem, i Larvik.

    Så pleide jeg å ta toget fra Drammen, (fordi Sande stasjon var stengt på 80-tallet, mens den var åpen på 70- og 90-tallet).

    (Fordi faren min ville det, av en eller annen grunn.

    Selv om det ville vært billigere å tatt buss til Holmestrand, (som på den tiden var stasjonen etter Drammen, når man kjørte sørover, på Vestfoldbanen), og så tatt det samme toget derfra.

    For Holmestrand lå i samme retning som Larvik, (nemlig sørover).

    Mens Drammen lå motsatt vei, (nemlig nordover), da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og i Drammen, så hang det plakater, rundt om i hele byen.

    Om at på puben Dickens, (var det vel), så kunne man få gratisbilletter, til privatkampen Strømsgodset – Bayer Leverkusen.

    (Noe sånt).

    Så jeg fant den puben da, og gikk inn der.

    Og spurte om jeg kunne få en sånn gratisbillett, da.

    Og det fikk jeg og.

    Men han som ga meg den billetten, han sa noe sånt som at ‘kom tilbake når du blir atten, da’.

    (Med en litt tøff tone, vel).

    Og det likte ikke jeg, da.

    For jeg syntes at det var som at han kjefta, da.

    Så det her klagde jeg på til faren til Frode Kølner da, (mener jeg å huske).

    Eller, jeg viste dem ihvertfall den billetten da, (husker jeg).

    Men det var ikke sånn, at jeg dro på den kampen.

    For jeg syntes vel at det var som at jeg hadde gjort noe galt, da.

    Og fått kjeft, siden jeg spurte om den billetten, da.

    (Og det passet vel kanskje ikke inn i reiseplanene mine heller, å gå på den kampen, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Da jeg så, i nettavisene nå, at Vidar Theisen, var død.

    Så kom jeg på det, at på en fest, (som Magne Winnem hadde dratt meg med på), i Rimi-leilighetene, på St. Hanshaugen, på begynnelsen av 90-tallet.

    (På den tida, som Magne Winnem bodde der, da).

    Så tulleringte jeg, til familien, til Vidar Theisen, (husker jeg).

    Og jeg fikk prate med datteren hans, (eller noe), som satt hjemme på lørdagskvelden da, husker jeg.

    Og grunnen til at jeg tulleringte, fra den festen.

    (Som var hos en av naboene til Magne Winnem, (i Rimi-leilighetene der), sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Det var det, at Magne Winnem først tulleringte selv, vel.

    Han ringte nemlig til sin butikksjef, (Magne Winnem jobba på den her tida, som assisterende butikksjef, i den Rimi-butikken, som lå i det samme bygget, som han bodde i, (og som denne festen var i), nemlig den i Waldemar Thranes gate 5, da), Steinar Ohr, vel.

    Magne Winnem lot som om han var en dame, og snakket med damestemme da, til butikksjefen sin.

    (Sånn mener jeg at det var, ihvertfall.

    For jeg jobba jo ikke i Rimi selv, på den her tida, så det er mulig at jeg har bomma litt, på hvordan det her egentlig var).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter at jeg fikk meg lappen og bil.

    Så hendte det, en eller to ganger, at Wenche Berntsen og Marianne Hansen, ville sitte på med meg hjem, etter jobben.

    (For det var plass til tre foran, i HiAce-en min, da).

    Og da kjørte jeg ned Lambertseterveien, og forbi Statoil-stasjonen nederst i bakken der da, (hvor jeg pleide å handle, på søndagene, da jeg bodde, på Abildsø), husker jeg.

    Og da jeg kom til krysset Lambertseterveien/Enebakkveien, (for Wenche Berntsen bodde på Manglerud da, og ville vel at jeg skulle kjøre den veien).

    Så klagde både Wenche Berntsen og Marianne Hansen på at jeg ikke kjørte, til venstre gjennom krysset, raskt nok, da.

    Men jeg huska kanskje det, at jeg nesten hadde kræsja der, den gangen, som jeg bodde på Abildsø, og kjørte Magne Winnem sin Volvo ‘bybil’, i fylla, fra Dumpa og til Statoil-stasjonen, og tilbake, da.

    (Som jeg har skrevet om, i Min Bok 2).

    Så det var kanskje derfor, at jeg tok det litt rolig, i det krysset, da.

    For noen ganger, så kunne det komme biler, ganske raskt, fra i retning av Bogerud der, da.

    Så jeg ville vel gjerne ha oversikten da, før jeg kjørte gjennom det krysset.

    For den HiAcen min var litt daff, (eller daukjørt), også da, (må man vel si).

    Og det krysset er liksom i en bakke, da.

    Så jeg stod liksom i en oppoverbakke, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Line, (hu høye og pene blondinna, som var ekstrahjelp i kassa, og som studerte ved UIO, vel), hu sa til meg det, (på jobben), like etter at jeg hadde kjøpt den HiAce-en.

    At, ‘hvorfor kjøpte du ikke bilen til Pål, da?’.

    (Pål, som også jobbet på Rimi Nylænde, var jo Lines kjæreste, som jeg har skrevet om, i Min Bok 4).

    Men jeg visste jo ikke engang at Pål skulle selge bilen sin.

    Og den HiAce-en, den hadde jo bare kostet fire tusen.

    Så jeg svarte ikke noe, da.

    (For jeg syntes vel ikke akkurat at det her hadde noe særlig med jobben å gjøre, da).

    Og jeg syntes vel også at det var rart, at Pål, skulle selge bilen sin.

    For jeg huska jo det, at han ikke så lenge før det her.

    Hadde spurt meg, om jeg ikke syntes at det var dyrt, å betale to-tre tusen, for å få installert stereoanlegg, i bilen sin.

    (Som en bekjent av han, hadde forlangt, da).

    Men da svarte jeg ikke noe, for jeg hadde jo ikke bil selv, på den tida.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Den Danmarksturen, som Rimi Nylænde dro på forresten, (med Stena Saga).

    Den må ha vært etter at jeg kjøpte meg bil, (mener jeg).

    For jeg husker det, at clutch-wire-en røyk, (var det vel), på den HiAce-en, i Ryen-krysset, (eller noe), en gang, som jeg kjørte hjem fra jobb.

    Og jeg klarte akkurat å få kjørt bilen inn på den bensinstasjonen, som er i den samme bygningen, som Rimi Manglerud der, da.

    Og der var det også et bilverksted, og der skifta de clutch-wire-en, dagen før vi skulle til Danmark, (eller noe), mener jeg å huske.

    Og da skulle de ha så mye penger, (for de tok også service på bilen, i samme slengen).

    Så jeg måtte kjøre ut til Kredittkassen sin filial, på Fornebu, for å ta ut penger til Danmarksturen, (mener jeg å huske), siden jeg vel ikke hadde minibankkort, på den her tiden, (må det vel ha vært).

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og da jeg gikk ut fra Fornebu der, (etter å ha tatt ut penger).

    Så måtte jeg gå forbi en sjåfør, som stod ved siden av en svær, svart limousin, (på veien tilbake til der jeg hadde parkert bilen, da).

    Og da måtte jeg si noe, syntes jeg.

    Så da spurte jeg: ‘Venter du på kongen, eller?’, (husker jeg).

    Men det gjorde han ikke da, svarte han.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 4 – Kapittel 92: Fler erindringer fra den tiden jeg bodde som den lengstboende beboeren på Ungbo XXXI

    En gang, som jeg bodde, som den lengstboende beboeren, på Ungbo.

    Så var jeg på byen da, men hadde kanskje vært på et utested, som stengte, etter at den siste nattbussen hadde gått.

    Så jeg traska litt rundt på Galleri Oslo der da, (husker jeg).

    (For jeg leita vel etter et stille sted, hvor jeg kunne sitte og slappe av da, fram til den første T-banen gikk, i 7-8 tida vel, (et par-tre timer etter det her, da)).

    Og da kom jeg i krangel med en Follo-gjeng, inne på Galleri Oslo, (ikke så langt fra Cafe Fiasco der), husker jeg.

    Det var en høy gutt, nesten på min alder vel.

    Og ei ganske hot jente, i 18-års alderen vel.

    Og en kar til, vel.

    Og de begynte å kødde med meg, da.

    (For jeg starta aldri noe bråk, (vil jeg si).

    Jeg bare gikk rundt, ofte full, og prøvde kanskje å sjekke opp noen damer, (nå og da), og sånn, da).

    Og han høye Follo-karen, (for de fortalte vel at de var fra Follo, tror jeg), han begynte å spytte etter meg da, husker jeg.

    Men det ble ikke slåsskamp.

    Og hu sexy jenta, hu sa at hu syntes at jeg så fin ut, siden jeg hadde ‘sprett-rumpe’ da, (eller noe sånt).

    Og jeg er ikke helt sikker på hva sprett-rumpe er, (må jeg innrømme), så jeg ble litt satt ut da, (husker jeg).

    Og da begynte han høye karen å spytte etter meg da, (var det vel).

    Men så stakk vel den gjengen av, tror jeg.

    Og jeg lurer på om grunnen til at Glenn Hesler og Øystein Andersen dro meg med ut til Follo, en gang, for å tømme noen spilleautomater, på en videobutikk der, (for spilleautomatfirmaet deres), kan ha vært, for at de her Follo-folka, skulle sjekke, om det var meg de hadde møtt, på Galleri Oslo der, (eller noe sånt).

    Men det tørr jeg ikke å si sikkert, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På et møte for assisterende butikksjefer, (må det vel ha vært), på Rimis hovedkontor, på Sinsen.

    Så sa regionsjef Jon Bekkevoll, en gang, (sommeren 1995, må det vel ha vært, hvis jeg skulle gjette), at i nedgangstider, (som det vel fortsatt var da), så kjøpte folk mindre av alt, bortsett fra av snacks.

    Potetgull osv., det kjøpte de like mye av.

    Så potetgull, det behøvde ikke Rimi å sette ned prisene så mye på da, selv om det var nedgangstider.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På den tida, som jeg bodde som den lengstboende beboeren, på Ungbo, og samtidig jobba som assistent, på Rimi Nylænde.

    Så dukka det plutselig opp en kar fra Ringnes, på Rimi Nylænde der, og fortalte til butikksjef Elisabeth Falkenberg, og meg vel, som var like ved der, (av en eller annen grunn).

    At Villa Farris skulle bytte navn til Villa.

    Og da måtte jo jeg nesten spørre om grunnen til det, syntes jeg.

    Siden jeg hadde bodd i Larvik, under oppveksten, (på 70-tallet).

    (Farris er jo en innsjø, som ligger like ved Bøkeskogen, (blant annet), i Larvik.

    Og jeg har til og med vært og fisket, i Farris.

    Selv om det vel var min stefar Arne Thomassen, som fiska, (Pia og jeg var vel bare med, tror jeg), og vi vel ikke fikk noe fisk).

    Men det var visst ikke noe spesiell grunn til det her navneskiftet, da.

    Men Nora hadde vel kjøpt opp det Larvik-bryggeriet som produserte Farris, (og Villa Farris), på 70- eller 80-tallet vel.

    Og på 90-tallet så var navnet på dette bryggeriet Ringnes, og det var et Oslo-bryggeri, og de var vel kanskje lei av navnet Farris, da.

    Og synes kanskje at det holdt, at det navnet stod på mineralvann-flaskene, da.

    (Hvem vet).

    Så sånn var vel antagelig det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og en stund etter det her vel.

    Så ble Tab bytta ut, med Tab X-tra.

    Og da var det ei kunde-dame, (ei i 30-40-åra med lyst hår vel), som drakk Tab hver dag.

    Og da fikk butikksjef Elisabeth Falkenberg ordna det sånn, at hu kunde-dama, fikk de siste kassene med Tab, som de hadde, fra Ringnes, da.

    (Så det var kanskje de siste kassene med Tab, som fantes i hele Norge, eller noe, da.

    Det er mulig).

    Men de siste Tab-kassene, de tok jo slutt etterhvert de og.

    Og da, så begynte etterhvert hu dama å drikke Tab X-tra da, mener jeg å huske, at hu fortalte meg, en gang jeg oppdaterte henne, om ‘Tab-situasjonen’, i butikken, (må det vel ha vært).

    For de her kassene, med den siste Tab-en, i Norge.

    De stod vel inne på lageret, (der hvor safen var), eller nede på ‘hoved-lageret’, i kjelleren.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En annen gang, på den tida, som jeg jobba, som assistent, på Rimi Nylænde.

    (På den tida som vi bare var to ledere der vel, som vel var mellom januar 1995 og sommeren 1995).

    Så var det sånn, at en mannlig kunde, i 40-årene vel.

    Han spurte meg om vi ikke kunne ta inn minestrone-suppe, (jeg lurer på om det var i Rett i Koppen-versjon), mens jeg dreiv og rydda den hylla hvor suppene stod der, da.

    Jeg sa fra til butikksjef Elisabeth Falkenberg, om det her ønsket, da.

    (Selv om jeg aldri hadde hørt om minestrone-suppe før).

    Og hu sa det, at vi kunne godt ta inn den suppa, selv om den ikke var i sortimentet vårt egentlig, da.

    Så da bare noterte vi Hakon-varenummeret, (og litt annen vareinformasjon vel), på en ‘blank’ label, og lagde plass i hylla, da.

    (For dette var en vare som var i Hakon-sortimentet.

    Det vil si at ICA sikkert solgte den, da.

    Og at den fantes på Hakon sitt grossist-lager, på Skårer, da.

    Men den fantes ikke i Rimi sitt grunnsortiment da, som Rimi Nylænde egentlig førte).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På den tida som jeg jobba på gølvet og som leder, på Rimi Nylænde.

    Så var det jo veldig fokus, på butikkstadard der, (husker jeg).

    Og det må vel ha vært Hilde fra Rimi Hellerud/Trosterud som fikk meg til å tenke mye på at brus og øl-avdelinga, skulle se bra ut, (vil jeg tippe på, ihvertfall).

    Og jeg rydda jo butikken, hver kveld, (hvis jeg ikke en sjelden gang jobba tidligvakt, eller hadde fri, da).

    Så jeg var innom hver eneste hylle, i butikken, og shina den, hver dag, da.

    (Også på dager som vi fikk varer, faktisk).

    Og øl og mineralvann-avdelingen, den var jeg kanskje innom en ekstra gang, noen dager også, da.

    Det er mulig.

    (Det husker jeg ikke helt nøyaktig nå, hvordan jeg pleide å gjøre det her).

    Men en ting jeg pleide å gjøre der, ihvertfall.

    Det var at jeg skar bort de delene av papp-brettene, på halvpallene med øl, som det ikke stod noen six-packer med øl på lenger, da.

    Sånn at avdelingen skulle se mer selgende ut, da.

    (Syntes jeg ihvertfall.

    For da ble det nesten ikke noe papp synlig der, vanligvis på rundt den tida som ettermiddags-rushet kom, da.

    For brus og øl-avdelingen, den var i inngangspartiet, av butikken, da.

    Og jeg ryddet fra inngangpartiet og gjennom hele butikken, og fram til platået der, hver ettermiddag og kveld da, (og også kjølediskene shinet jeg, i samme slengen, hver dag, ihvertfall den siste perioden, som jeg jobba de aller fleste kveldsvaktene), på Rimi Nylænde, da jeg jobba, som assistent der).

    Men da fikk jeg, (etter å ha shina øl-avdelingen på den måten, i et års tid, eller noe, kanskje), høre det, av konsulent Kjell, fra Ringnes.

    At han ikke likte det, at jeg skjærte i papp-brettene, på den måten, da.

    Og dette sa han mens butikksjef Elisabeth Falkenberg også var i nærheten, vel.

    Så da svarte jeg ikke noe.

    Men da slutta jeg bare å skjære i de papp-brettene, da.

    Og jeg tok heller og fjernet de brettene, hvis det var lite øl igjen på de, da.

    (Dette var pappbrett som var mellomlag, mellom etasjene med øl, på halvpallene, fra Ringnes, (og andre bryggerier), da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Kjell, (fra Ringnes), han sa også det, en gang, (på den her tida), om Hilde fra Rimi Hellerud/Trosterud.

    (Utenom sammenhengen, må man vel si).

    At hu hadde jobba bra, som assistent, i Rema.

    Men da hu ble butikksjef, (i Rema), så jobba hu ikke så bra lenger, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Nå er det åtte stikkord-linjer, med notater, igjen på det A4-arket mitt, som jeg bruker som huskeliste her.

    (For jeg har kommet på et par nye ting, siden jeg skrev det forrige kapittelet, da).

    Men det blir færre og færre stikkord-linjer her, ihvertfall.

    Så jeg regner med at det bare blir et par kapitler til, av den her boken, nå.

    Så vi får se når jeg klarer å få skrevet de.

    Vi får se.

    PS.

    Grunnen til at han Kjell fra Ringnes, ikke likte det, at jeg skar i de papp-bretta, i øl-avdelingen, forresten.

    Det var fordi at vi bestilte øl der, for at det skulle se fullt ut, da.

    Og da bestilte vi noen ganger halvpaller, for å rullere, de øl-typene, som det ikke solgte så utrolig mye av, da.

    Men oftest, så bestilte vi kasser, (når det gjaldt Lysholmer-øl, for eksempel), for den solgte ikke en hel halvpall, hver uke, da.

    Men de to Lysholmer-typene, de solgte kanskje 4-5-6 kasser hver da, mellom hver levering.

    (I motsetning til vanlig Ringnes-pils, i den samme flaskestørrelsen, (nemlig 0.33 eller 0.35 liter).

    Den bestilte vi bare i halvpaller, (og aldri i kasser), da.

    For den solgte så mye, da.

    Og det samme med Ringnes 0.7-liter).

    Så da gjenbrukte han Kjell noen gamle pappbrett, som jeg, (og muligens også noen andre butikkmedarbeidere), hadde lagt, bak Ringnes-halvpallene der, da.

    Når jeg rydda i ølavdelingen, på de dagene, som han Kjell ikke var der, da.

    (Etter at han hadde klagd på meg da, siden jeg skar i de bretta.

    For da fortalte han vel, i samme slengen, hvor han ville, at jeg skulle legge, de gamle bretta da.

    (Istedet for å hive dem i papp-pressa)).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Det virker som at A-pressen nå får monopol, i begge de områdene, som jeg har vokst opp i. Nemlig Drammensområdet og Larviksområdet

    monopol i drammensområdet

    http://www.dagbladet.no/2012/08/15/kultur/medier/aviser/a-pressen/edda_media/22967291/

    PS.

    Og det virker som at Medietilsynet ber A-pressen om å selge for det meste aviser, i Follo.

    Østlandets Blad, (som er en Ski-avis, ifølge Wikipedia), Vestby Avis, Ås Avis, (og delvis også Enebakk Avis vel), er jo Follo-aviser.

    Dette virker rart, synes jeg.

    Det er liksom ok at A-pressen eier alle avisene i en region, hvis de selger alle avisene, i en annen region.

    Hva med at de for eksempel hadde måttet selge to aviser i Follo og to i Drammensdistriktet?

    Istedet for fire aviser i Follo og ingen i Drammensområdet, liksom?

    Dette virker litt rart for meg, må jeg si.

    Det er ihvertfall min mening.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Jeg sendte en e-post til Frelsesarmeen





    Gmail – Ad: Daglig leder



    Gmail
    Erik Ribsskog
    <eribsskog@gmail.com>



    Ad: Daglig leder



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>

    Mon, Jul 30, 2012 at 12:40 PM

    To:
    Anne Hernes Hjelle <Anne.Hjelle@frelsesarmeen.no>

    Hei,

    dette er det ikke jeg som har sendt dere.
    Det er noen som utgir seg for å være meg.
    Jeg har ikke hatt noe med Frelsesarmeen å gjøre, siden jeg var på juleverksted, hos Frelsesesarmeen, i Larvik, (som var naboen vår, må jeg vel si. Det huset som seinere brant), på 70-tallet.

    Så om dere kan få noen datakyndige til å finne ut hvem som begår identitetstyveri, mot meg?
    Dere som har en stor organisasjon hadde kanskje klart det.
    For politiet, (som lå i samme gate som Frelsesarmeen, i Larvik), de mangler visst vilje eller evne til å finne ut hvem det er som tuller.

    (For tullet hos dere er ikke unikt, dette har foregått daglig, i flere år, så det har blitt sendt tusenvis av lignende e-poster, som jeg jeg har sendt til politiet, men de sitter bare å ser på.

    Så her er det noe veldig rart som foregår).
    Mvh.

    Erik Ribsskog

    2012/7/30 Anne Hernes Hjelle <Anne.Hjelle@frelsesarmeen.no>

    Denne har nok kommet feil !

    Med vennlig hilsen

    Anne Hernæs Hjelle

    seksjonsleder

    Frelsesarmeens barne og familievern,

    Postboks 6866 ,

    St.Olavs plass 0130 Oslo

    Tlf.22990318 mobil 92057870

    anne.hjelle@frelsesarmeen.no

    ” for en bedre morgendag

    ved hjelp av suppe,såpe og
    frelse ”

    Fra: "eribsskog@gmail.com via finn.no"
    <ikkesvar@finn.no>
    Til: anne.hjelle@frelsesarmeen.no
    Dato: 26.07.2012 01:02
    Emne: Daglig leder


    FINN.no

    Hei!

    FINN.no har sendt deg en melding på vegne
    av
    eribsskog@gmail.com

    Hei. Jeg takker herved ja
    til stillingen, og jeg kommer 1. august. Innkaller deg herved til møte
    på mitt nye kontor kl. 10:00 samme dag. Du må selvsagt vise meg hvor kontoret
    er først. Vi møtes ved inngangen kl. 06:00, så tar du en omvisning.
    Hilsen

    Erik Ribsskog

    Henvendelsen gjelder annonsen
    med FINN-kode 36157970

    Hilsen FINN.no

    ______________________________________________________________________

    This email has been scanned by the Symantec Email Security.cloud service.

    For more information please visit http://www.symanteccloud.com

    ______________________________________________________________________