johncons

Stikkord: Larvik

  • Min Bok 3 – Kapittel 2: De første dagene på Terningmoen

    Romkameratene mine, den første tida, på Terningmoen.

    Det var Pettersen fra Fredrikstad.

    Det var Prestsveen, fra Brumunddal, (som seinere ble troppens BV-, (beltevogn), sjåfør).

    Det var en idrettsmann, fra Bærum, som ble kompaniet sin idrettsass., (eller idrettsassistent da, men i militæret, så sa man ikke så lange ord ofte vel, så han ble bare kalt idrettsass).

    Det var et åttemannsrom, som vi var på.

    Med fire køyesenger da, (i metall vel), og åtte cirka to meter høye metallskap da.

    (Som man kunne låse, med en hengelås).

    Og et bord og fire stoler vel.

    Som man ser, av navnene våre, så het alle noe på ‘P’ eller ‘R’.

    Dette var fordi at vi ble plassert på rom, alfabetisk.

    Så selv om jeg ikke husker hva idrettsassistenten, fra Bærum, het, så kan jeg ganske sikkert si det, at han het noe på ‘P’ Eller ‘R’, da.

    (For få het vel noe på ‘Q’).

    Vi var bare 5-6 mann, på rommet.

    For 2-3 folk, hadde ikke engang møtt fram, på den første møtedagen der da.

    Det var et veldig stort frafall, når det gjaldt vernepliktige.

    Og vi ble færre og færre, i troppen, for hver måned som gikk, gjennom førstegangstjenesten da.

    Så hvis vi var 100 mann, (i tropp 1), i juli 1992, så var vi kanskje bare igjen cirka 30 mann, i juni 1993.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var mye stress, så og si hver dag, i infanteriet.

    Men jeg fikk med meg det, at det ble sagt fra befalet, at vi burde låse inn tinga våre, om kvelden.

    Så jeg sa det til de andre folka, på rommet mitt da.

    Og seinere på kvelden, så dukka det opp noen folk i uniform, på rommet vårt, som vekka oss opp, og liksom skulle inspisere da.

    Og da sa visst dem til noen andre, at vi på rommet vårt, vi sånn skikkelig ordensfriker da, siden vi faktisk hadde husket å låse inn tinga våre, (som AG3, osv.), i skapene våre da.

    Jeg hadde latt en 20-pakning, med sigaretter, ligge på gulvet, (ved senga mi da), med en lighter oppå.

    Men det var ikke lov da, sa de som vekte oss.

    Så den røykpakka og lighteren, de tingene, de måtte jeg legge oppå leselampa, som var på veggen, ved senga mi da.

    Jeg lå i en underkøye, (som jeg var vant med, da jeg bodde hos mora mi i Larvik, og Pia alltid hadde overkøya, siden mora mi ville det da, siden hu trodde det var bedre, at jeg fikk Pia oppå meg, enn omvedt, hvis sengebunnen plutselig skulle knekke, på en slags mystisk måte da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Vi hadde utsikt, fra rommet vårt, til noen trær og sånn vel.

    Og noen grønne sletter vel.

    Så vi hadde vel den brakka, (mener jeg å huske, ihvertfall), som var lengst fra kasserna, og som vel også var nærmest hovedinngangen, til Terningmoen.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Man ble nesten helt rar i huet, syntes jeg, av denne masinga, fra befal osv., i militæret.

    Så om kveldene, de første dagene, så gikk praten ganske lett da.

    Uten at hue vel kanskje var helt med.

    Han idrettsassistenten, fra Bærum, han lå vel i køya over meg, tror jeg.

    (Noe sånt).

    Og han begynte å prate om damer, en av de første kveldene der, husker jeg.

    Jeg hadde jo vært klassen nerd og pingle, (må man vel si), på ungdomsskolen.

    Så jeg var jo ganske stolt av mine dame-erobringer, (som jeg har skrevet om i Min Bok og Min Bok 2), nemlig Nina Monsen, Laila Johansen, Kari fra NHI, Siri Rognli Olsen, Ragnhild fra Stovner, med flere.

    Så da han idrettsassistenten, fra Bærum, begynte å prate om damer, så var jeg helt med da.

    Og skulle akkurat til å begynne å forklare om Laila Johansen og Ragnhild fra Stovner og sånn da.

    (Det vil si mine erobringer fra Radio 1 Club, i Oslo, da).

    Men så tenkte jeg plutselig det, at kanskje det ville vært smartest, å holde litt kjeft.

    Kanskje det ikke var så smart, å snakke om alt for personlige ting der.

    Jeg kjente jo ikke de andre folka der så bra.

    Så midt i en setning, mens jeg akkurat skulle begynne å skryte av Laila Johansen, Christell Humblen og Nina Monsen, Sari Arokivi fra Finland, Kari fra NHI, Ragnhild fra Stovner, eller noen av mine andre damer, (eller hva man skal kalle de), der da.

    Så ombestemte jeg meg, liksom midt i setningen da.

    (Vi prata om fine damer vel).

    Og så sa jeg bare at, ja, jeg kjenner jo Kristin Sola, fra Sande.

    (For jeg måtte liksom si noe som ligna på ‘B’, når jeg først hadde sagt ‘A’, da.

    Og det var veldig lett, (syntes jeg), å liksom plumpe uti det, og si A der, syntes jeg, siden man omtrent ble hjernevaska og brutt ned der da, av alt ‘maset’, fra befalet, under de første dagene av rekruttjenesten da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Kristin Sola, hu gikk i klassen min, det første og andre året, på videregående.

    Og hu og venninna hennes, de var skikkelig fine da.

    Sa jeg da.

    (For jeg syntes at Sola og jeg, vi hadde gått ganske greit sammen, på Sande videregående, vel.

    Hu ga meg for eksempel det skjemaet, til samarbeidsavtalen, blant annet, sånn at jeg kunne gå på datalinja, i Drammen, det siste året, på handel og kontor, istedet for å gå enda et år markedsføring da, i Sande).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og da, så var det utrolig nok sånn, at han idrettsassistenten, (fra Bærum), han kjente også de her to Sande-damene da.

    Og han fortalte meg det, at hu mørkhåra venninna til Sola, (som jeg hadde syntes at var skikkelig fin da, og som jeg husker at Sola fortalte om, da vi gikk på markedsføringslinja, at hu dreiv og spleisa på å leie solarium sammen med).

    Han Bærum-karen, han kunne fortelle meg det, at hu mørkhåra venninna til Sola, hu hadde fått unge da.

    Noe som jeg syntes at var litt kjedelig da.

    For da var hu liksom ikke singel og sånn lenger da.

    (Eller hvordan man skal forklare det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg var ikke den eneste, som plumpa uti det, på rommet vårt, de første dagene der.

    En kveld, så fortalte Pettersen, fra Fredrikstad, at grunnen til at ‘n Ørjan, hadde blitt sendt hjem, fra Albertville-OL.

    Det var fordi at han hadde hatt sex med Anette Bøe og tre andre damer, på rommet.

    Og Anette Bøe, hu var sammen med skipresidenten, (eller noe), så derfor ble Ørjan Løvdahl sendt hjem da.

    (Fortalte Pettersen, en av de først kveldene der da.

    Etter at vi hadde blitt ‘tulla’ med av befalet der hele dagen da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Prestsveen, han glemte å låse skapet sitt, (med AG3 i, osv.), en kveld, husker jeg.

    Og da noen sa til han det.

    (Om det var meg eller et befal som inspiserte der, eller noe).

    Så svarte Prestsveen liksom som en unge da, syntes jeg.

    Og det gjorde Pettersen et poeng av og da, husker jeg.

    For Prestsveen snakka en litt sånn ‘sippete’ versjon av Brumundalsdialekten da, syntes jeg.

    Ihvertfall så gjorde Pettersen et poeng av det da, at Prestsveen sa noe på Brumundalsdialekt, (noe ‘je’ eller noe sånt da), som hørtes jævlig ut da.

    Og da plumpa jeg uti det igjen, og sa meg enig i det da, at den dialekta til Prestsveen, hørtes jævlig ut da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg vet ikke om Prestsveen klagde til troppsjef Frøshaug, på at han hadde blitt mobba, eller noe.

    Men noen dager seinere, så ble ihvertfall Prestsveen BV-sjåfør da, og flytta til en annen brakke vel.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En annen på det rommet, med mørkt hår vel, som jeg ikke husker navnet på.

    Han dro plutselig en av de første dagene, tilbake til Oslo.

    (Han var vel fra Groruddalen kanskje vel.

    Noe sånt).

    Også ble han hjemme, i en dag eller to.

    Også kom han plutselig tilbake igjen da.

    Og da hadde han gått glipp av mye der da, som hvordan man skulle ‘tre av’, og sånn da.

    (Noe som ble kalt ‘slutta orden’).

    Som jeg prøvde å forklare for han da.

    (For jeg var helt med, og ble litt hjernevaska kanskje av det her militærgreiene da.

    Må man vel si).

    Og jeg hadde den uvanen, at jeg noen ganger hang feltlua mi, på en sånn sengeknagg, mens vi rydda på rommet, osv.

    (For feltlua, den skulle man ikke ha på seg inne da).

    Og den dagen, (mener jeg at det var), som han fra Oslo, returnerte.

    Så ble feltlua mi borte da.

    Og på troppens oppstillingsplass, så spurte troppsjef Frøshaug meg, ‘har du rota bort feltlua di, Ribsskog’.

    Og da tenkte jeg det, at da måtte jeg prøve det, å svare ganske militært.

    Så da svarte jeg bare et høyt, langt og klart ‘ja’, da.

    (Istedet for å mumle noe sånt som at, ‘nei, den feltlua mi, den har jeg ikke rota bort, den er sikkert der eller der da’).

    Og da ble troppsjef Frøshaug litt sur, tror jeg.

    Av en eller annen grunn da.

    (Men Haraldsen, (en litt korpulent kar nesten vel, fra Oslo vel), i troppen, han syntes vel at det var litt morsomt, tror jeg, og snudde seg vel litt på oppstillingsplassen og gliste eller lo litt vel).

    Men jeg lurer på om det var han karen, som plutselig dro hjem til Oslo, og så kom tilbake, (og bare var på rommet, i noen timer, eller noe), som hadde rappa feltlua mi da.

    Men det tørr jeg ikke å si sikkert da.

    (Men etter den her dagen, så så jeg han aldri igjen, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og hvis vi klarte å rote bort, eller ødelegge, noe av utstyret, som vi fikk utdelt, i militæret.

    Så ble vi trukket, i den lønna, som vi fikk der da.

    (Som var cirka 900-1000 kroner kanskje, hver fjortende dag.

    Noe sånt).

    Akkurat det, det brydde ikke jeg meg så utrolig mye om, sommeren 1992.

    For jeg hadde jo jobba mye, på OBS Triaden, i ukene før jeg skulle i militæret.

    Så jeg hadde vel kontoen min ganske full av penger, tror jeg.

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så da jeg fikk et sånt skjema, som ble kalt TS-, (tap/skade), skjema.

    Av et av troppsbefalene vel.

    Så klarte jeg også det kunststykket, å fylle ut det skjemaet feil da.

    For ikke bare stod det ‘feltlue’, på det skjemaet.

    Neida, det stod også ‘feltlue vinter’, på det samme skjemaet.

    Og femti andre ting, kanskje.

    Så jeg blingsa litt da.

    (Jeg var kanskje litt trøtt og sliten, når jeg skulle fylle ut det her skjemaet.

    Det var jo under rekruttjenesten liksom, hvor vi noen dager hadde tjeneste fra 7 om morgenen, og til 7-8 om kvelden vel).

    Jeg hadde ihvertfall klart å krysse av, for ‘feltlue vinter’, (som kosta litt over hundre kroner vel), på det skjemaet da.

    Istedet for å krysse av for ‘feltlue’ da, som kosta en femtilapp mindre, (eller noe), kanskje da.

    Så det skjemaet, det fikk jeg tilbake igjen da.

    Med beskjed om å fylle ut et nytt sånt skjema, som det skulle stå riktig slag av feltlue på da.

    For jeg hadde vel ikke sett så nøye, på det skjemaet kanskje, men bare sett at det stod noe med ‘feltlue’ der da.

    Og hadde nok ikke sett at dette var feltlue vinter.

    For til daglig så var det ingen, i militæret, som snakka noe om ‘feltlue vinter’.

    For den lua, den ble alltid kalt for ‘BF’ da, når den ble nevnt, i militæret der da.

    Og BF, det var en forkortelse for bjønn-fitte.

    Siden den feltlue vinter, den hadde noe pels, (eller noe) på seg da, så når den lå i skapet, så kunne den minne litt om en bjørnefitte da, mente folk, (litt på fleip kanskje vel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye som skjedde, dette året, som jeg var i Geværkompaniet.

    Og det tenkte jeg, at jeg skulle skrive mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 3.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Jeg sendte en ny e-post til Vestfold Fylkeskommune









    Gmail – Dere må rydde opp i e-postadressene deres. Firmapost er også dumt, for dere skal tjene borgerne og ikke bare firmaene/Fwd: Kan ikke leveres: Til Jürg Jebsen, Berger Museum







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Dere må rydde opp i e-postadressene deres. Firmapost er også dumt, for dere skal tjene borgerne og ikke bare firmaene/Fwd: Kan ikke leveres: Til Jürg Jebsen, Berger Museum





    Erik Ribsskog



    <eribsskog@gmail.com>





    Fri, Apr 20, 2012 at 9:06 AM





    To:

    Nina Skagen Solberg <ninas@vfk.no>


    Cc:

    larvikmuseum@vestfoldmuseene.no



    Ok,
    men får ikke de penger fra dere da?

    Jeg skulle også ha spurt dere om noe annet.

    Jeg bodde på Bergeråsen, i Svelvik kommune, i skoleåret 1988/89.

    Også kom jeg inn på skole i Drammen, på Gjerdes VGS., (som var en dedikert handelsskole), på en samarbeidsavtale, mellom Buskerud og Vestfold, som lot Vestfold ha ti skoleplasser i Buskerud, og omvendt.

    Så jeg fikk busskort, mellom Drammen og Bergeråsen gratis, det året, noe som ikke var vanlig på den her tiden.
    For jeg hadde så bra karakterer, at jeg kom med på den samarbeidsavtalen da, som ei i klassen, (Kristin Sola), ga meg et søknadsskjema for.

    For da slapp jeg å gå på Markedsføring, i to år, men kunne gå datalinja, i Drammen sentrum da.
    Men jeg ville gjerne hatt noe dokumentasjon, på at jeg kom inn, på den samarbeidsavtalen, mellom Buskerud og Vestfold.

    For når man søker jobber, her i England, hvor jeg bor, så vil de at man skal skrive for eksempel fem prestasjoner, som man har gjort, i arbeidslivet og under utdanningen.

    Og det er ikke så lett å finne på noe, men dette viser jo at jeg hadde bra karakterer, for mange i Nordre Vestfold ønsket å studere i Drammen, siden jo Bergeråsen jo ligger nærmere Drammen enn for eksempel Tønsberg.

    Så jeg skulle gjerne hatt noe dokumentasjon på det her da.
    Og hatt som vedlegg til CV-en/jobbsøknadene mine.

    Håper dere kan finne dette!
    Mvh.
    Erik Ribsskog
    PS.
    Har du noen annen e-post-adresse til Vestfold-museene der eller?
    Jeg har forresten bodd i Larvik og, (før jeg bodde på Bergeråsen), og gikk forbi Herregården der, på vei til skolen, i andre og tredje klasse.

    Så kanskje de kan sende det til Berger.

    Vi får se.

    2012/4/20 Nina Skagen Solberg <ninas@vfk.no>

    Hei

    Denne mottakeren hører ikke til Vestfold fylkeskommune sitt epostsystem, men til vestfoldmusenene.

    Mvh

    Nina Skagen Solberg

    Fra: Erik Ribsskog

    [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sendt: 19. april 2012 18:46

    Til: VFK-FADM Firmapost

    Emne: Dere må rydde opp i e-postadressene deres. Firmapost er også dumt, for dere skal tjene borgerne og ikke bare firmaene/Fwd: Kan ikke leveres: Til Jürg Jebsen, Berger Museum

    ———- Forwarded message ———-

    From: <postmaster@vestfoldmuseene.no>

    Date: 2012/4/19

    Subject: Kan ikke leveres: Til Jürg Jebsen, Berger Museum

    To: eribsskog@gmail.com

    Levering til disse mottakerne eller gruppene mislyktes:

    nord-jarlsbergmuseene@vestfoldmuseene.no

    Finner ikke angitt e-postadresse. Kontroller adressen, og prøv å sende meldingen på nytt. Klikk Hjelp hvis problemet vedvarer.

    span style=”font-family:"Tahoma","sans-serif";color:gray”>

    Diagnoseinformasjon for systemansvarlige:

    Genererende server: Vestfoldmuseene.no

    nord-jarlsbergmuseene@vestfoldmuseene.no

    #550 5.1.1 RESOLVER.ADR.RecipNotFound; not found ##

    Opprinnelige meldingshoder:

    Received: from mail-iy0-f181.google.com (209.85.210.181) by

     mail.vestfoldmuseene.no (192.168.1.53) with Microsoft SMTP Server (TLS) id

     14.0.639.21; Thu, 19 Apr 2012 18:44:23 +0200

    Received: by iagk10 with SMTP id k10so15989606iag.40        for

     <nord-jarlsbergmuseene@vestfoldmuseene.no>; Thu, 19 Apr 2012 09:44:20 -0700

     (PDT)

    DKIM-Signature: v=1; a=rsa-sha256; c=relaxed/relaxed;

            d=gmail.com; s=20120113;

            h=mime-version:date:message-id:subject:from:to:content-type;

            bh=kM9tGziS+QPW7hJI6QU5TGkGWQ1m6aDnWOVoUHcVXoU=;

            b=ab9aSlwLWfcwxi6oNbUtZmp8fDrdl88Ym9iCv1x2WHQRE/DLTGca3i2OavPXudL8Ka

             85BKCDvWktcx3Bt4LUCFIZ4SjybGOQHBaWLrzTBuXvFDJh+6HRG0exyiJsvOgVh1qCaH

             IToJv8Ph3WTau+9pinWmkNE8HZkrOOll/uPr0tAX+b1Sg568gINHD9H8Oad+nGOneCzX

             aGIfpoCsYuCfuMOJmqJwfIE0/2+BUolQ4q+MwJrI+AXg+WRP8pPVlIah7simsua+fFAk

             0N6HhmhcRj6O8KZTJQPX4J5ILTIxD7qYGf4kZOKiD8LHarZfNS/6ovDLukklvI0DEvhr

             c0tw==

    MIME-Version: 1.0

    Received: by 10.50.217.230 with SMTP id pb6mr3125548igc.1.1334853860821; Thu,

     19 Apr 2012 09:44:20 -0700 (PDT)

    Received: by 10.231.230.200 with HTTP; Thu, 19 Apr 2012 09:44:20 -0700 (PDT)

    Date: Thu, 19 Apr 2012 17:44:20 +0100

    Message-ID: <CAGtfns5POFTaFGdnsFeaVhT5fHpFCdYPTYchBTQCAvoQSonnPg@mail.gmail.com>

    Subject: =?ISO-8859-1?Q?Til_J=FCrg_Jebsen=2C_Berger_Museum?=

    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    To: <nord-jarlsbergmuseene@vestfoldmuseene.no>

    Content-Type: multipart/mixed; boundary="14dae93411e7338af604be0ae260"

    Return-Path: eribsskog@gmail.com

    Final-Recipient:

    rfc822;nord-jarlsbergmuseene@vestfoldmuseene.no

    Action: failed

    Status: 5.1.1

    Diagnostic-Code: smtp;550 5.1.1 RESOLVER.ADR.RecipNotFound; not found

    ———- Forwarded message ———-

    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    To: <nord-jarlsbergmuseene@vestfoldmuseene.no>

    Cc:

    Date: Thu, 19 Apr 2012 17:44:20 +0100

    Subject: Til Jürg Jebsen, Berger Museum

    Hei,

    jeg søkte på nettet og fant noe i en Vestlandsavis, om at en Jebsen, som var bror til 'Berger-Jebsen', var far til halvparten av ungene i bygda:

    (Se også vedlagt skjermutskrift).

    Var det sånn, da farmora mi Ågot, (Ågot Mogan Olsen f. Mogan, fra Veggli/Rollag i Numedalen), jobbet hos fabrikkeier Jebsen, på Berger Gård, før, under og etter krigen.

    At en av dine forgjengere var på a Ågot?

    Er faren min, (Arne Mogan Olsen), Jebsen-sønn tror du?

    Ågot prata en gang på 80-tallet, om ei flaske juledram, som Jebsen hadde bestilt i farmora mi sitt navn, under krigen.

    Og at a Ågot tok med flaska ned til broren sin Ola, som bodde på Sand vel.

    Ågot sa også en annen gang på 80-tallet, at 'dem var'ke noe snille mot tyskerjentene'.

    Og Jebsen var jo fra Nord-Tyskland.

    Hvordan var vet her?

    Hva var det egentlig som skjedde under krigen der, på Berger Gård, på rommet til tjenestepikene, eller hvor det kan ha vært?

    Erik Ribsskog

    PS.

    Jeg leste også i et avisarkiv, at etter krigen, så hadde fabrikkeier Jebsen forært noen altertavler, til Berger kirke.

    Så noe må vel ha skjedd under krigen.

    Han ba vel om forlatelse, til Gud og menigheten da, gjennom disse tavlene?





  • Jeg sendte en ny e-post til Larvikbanken





    Gmail – SV: Forespørsel om lån



    Gmail
    Erik Ribsskog
    <eribsskog@gmail.com>



    SV: Forespørsel om lån



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>

    Thu, Apr 19, 2012 at 1:56 PM

    To:
    "Moldstad Hilde Gulbrandsen (Larvikbanken)" <hgm@larvikbanken.no>

    Cc:
    lene.larsen@larvikbanken.no

    Hei,
    det er 250770 30568.
    Jeg har også fått svar av
    Lene M K Larsen , så jeg skjønner ikke hva som foregår.
    Kanskje en sjef hos dere kan se på det?

    Erik Ribsskog

    2012/4/19 Moldstad Hilde Gulbrandsen (Larvikbanken) <hgm@larvikbanken.no>

    Hei
    J

    For at jeg skal kunne behandle denne saken, trenger jeg ditt fødselsnummer.

    Fin om du kunne sende det

    Med vennlig hilsen

    Hilde Gulbrandsen Moldstad

    Autorisert finansiell rådgiver

    Logo brevark

    Direkte: (+47) 33 11 28 21

    Faks: (+47) 33 11 28 01

    E-post: hgm@larvikbanken.no

    Web: http://www.larvikbanken.no

    Larvikbanken – for alle faser i livet

    Fra: Post (Larvikbanken)

    Sendt: 13. april 2012 08:05

    Til: Moldstad Hilde Gulbrandsen (Larvikbanken)

    Emne: VS: Forespørsel om lån

    Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sendt: 13. april 2012 00:26

    Til: Post (Larvikbanken)

    Emne: Forespørsel om lån

    Hei,

    jeg er barnebarn av Ingeborg og Johannes Ribsskog, som bodde i Nevlunghavn.

    Min mor døde i 1999, så da Ingeborg døde i 2009, så skulle jeg arve, (siden Johannes døde på midten av 80-tallet).

    Min mormor var fra dansk adel og de hadde malerier fra Højriis slott, blant annet.

    Likevel, så har jeg bare fått 3000 sendt på PayPal, i arv.

    Det er for lite, mener jeg, og jeg vil ha åpent skifte.

    Og da trenger jeg 30.000 før i sommer.

    Jeg har også noe eiendom i Holmsbu, som jeg har arvet siden min far ikke ville ha arv etter onklene sine der.

    Jeg lurte på om jeg kunne få lån på den eiendommen.

    Helst så mye som mulig, for jeg driver også å starter opp en e-handel-virksomhet, i Storbritannia, og tenker også på å skaffe meg egen bolig her.

    Håper dere har mulighet til å hjelpe.

    Jeg bodde i Jegersborggate, i Larvik, som guttunge, og var innom alle bankene i Larvik for å spørre om sparebøsser, husker jeg, på 70-tallet, så hvis dere har noen medarbeidere igjen fra den tiden, så husker kanskje de meg.

    Mvh.

    Erik Ribsskog


    Denne meldingen og eventuelle vedlegg er kun tiltenkt sin rettmessige mottaker, og kan inneholde fortrolige opplysninger.

    Dersom du har mottatt meldingen ved en feiltagelse, vær vennlig å varsle avsender samt slette meldingen.

    This email and any files transmitted with it are confidential and intended solely for the use of the individual or entity to whom they are addressed.

    If you have received this email in error please notify the system manager and delete the email.



    PS.

    Her er den andre e-posten jeg fikk fra Larvikbanken, i dag:





    Gmail – SV: Ny oppdatering/Fwd: Oppdatering/Fwd: Forespørsel om lån



    Gmail
    Erik Ribsskog
    <eribsskog@gmail.com>



    SV: Ny oppdatering/Fwd: Oppdatering/Fwd: Forespørsel om lån



    Larsen Lene K. (Larvikbanken)

    <lene.larsen@larvikbanken.no>

    Thu, Apr 19, 2012 at 12:14 PM

    To:
    Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Hei Erik.

    Vi viser til mail vedr. lån i Larvikbanken og beklager å måtte meddele at din søknad ved denne anledning ikke kan bli imøtekommet.

    Med vennlig hilsen

    Lene M K Larsen

    Rådgiver

    cid:image001.jpg@01CBDFCA.25374C80

    Direkte: (+47) 33 11 28 31

    Faks: (+47) 33 11 28 01

    E-post: mailto:lene.larsen@larvikbanken.no

    Web:
    http://www.larvikbanken.no

    Larvikbanken – for alle faser i livet

    Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sendt: 17. april 2012 14:18

    Til: Larsen Lene K. (Larvikbanken)

    Emne: Re: Ny oppdatering/Fwd: Oppdatering/Fwd: Forespørsel om lån

    Hei,

    jeg bor i England, og britiske skattemyndigheter har fortalt meg, at jeg ikke behøver å levere selvangivelse igjen, før jeg har fått meg en ny jobb.

    Men jeg sender med kopi av bankutskrifter, hvor man kan se at jeg får britisk arbeidsledighetstrygd, hvor jeg får snaue 130 pund hver fjortende dag nå, (etter et trekk, på drøyve fem pund, hver fjortende dag, siden jeg skylder Council Tax,
    til Liverpool City Council, fra da jeg jobbet som selvstendig næringsdrivende, i 2007 og 2008).

    Håper dette er i orden!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    2012/4/17 Larsen Lene K. (Larvikbanken) <lene.larsen@larvikbanken.no>

    Hei Erik

    Takker for din henvendelse og forespørsel om lån her i Larvikbanken.

    For videre behandling må vi ha en kopi av din selvangivelse 2011 og inntektsdokumentasjon, kopi
    av dine to siste lønnslipper.

    Med vennlig hilsen

    Lene M K Larsen

    Rådgiver

    Feil! Filnavn er ikke angitt.

    Direkte:
    (+47) 33 11 28 31

    Faks: (+47) 33 11 28 01

    E-post: mailto:lene.larsen@larvikbanken.no

    Web:
    http://www.larvikbanken.no

    Larvikbanken – for alle faser i livet

    Hei,

    de skal visst brygge bro og, der hvor jeg eier, så det blir nok mye verdt.

    Sender med vedlegg om dette, fra Drammens Tidende.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-

    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2012/4/14

    Subject: Oppdatering/Fwd: Forespørsel om lån

    To: post@larvikbanken.no

    Hei,

    jeg har forresten funnet ut det, at den kunsten, som bestemor Ingeborg hadde, det var noe som ble reddet unna tyskerne, under krigen.

    Og de som bor på Højriis nå, de er også tyske.

    Og tante Ellen er jo nesten tysk, etter å ha bodd det meste av sitt liv i den tysktalende delen, av Sveits.

    Og Rahel, hennes datter, jobber som skuespillerinne i Berlin.

    Så det ville vært litt nedtur, om tyskerne skal få tak i denne kunsten nå.

    For de pusser visst opp rundetårnet og sånn, på Højriis, og prøver å få tilbake møbler, osv.

    Men da kommer de nok til å si at Jylland er tysk, eller noe, mistenker jeg.

    Så det ville jo vært litt kjedelig kanskje.

    Så jeg vil at dette fortsatt skal reddes unna tyskerne.

    Det burde vel vært på museum og ikke på det slottet mener jeg.

    For hvis det har vært Wehrmacht der, så er jo det slottet litt skjendet, mener jeg.

    Så håper på hjelp med dette.

    Sender med fotografi jeg fikk av bestemor Ingeborg, mens hu levde, sendt hit til Liverpool, av nevnte malerier, (og med bilde av bestemor Ingeborg, onkel Martin og hans datter).

    Sender også med et søk jeg snappet opp med et tracking-cookie-program, som jeg har på min blogg, om Wehrmacht og Højriis.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-

    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2012/4/12

    Subject: Forespørsel om lån

    To: post@larvikbanken.no

    Hei,

    jeg er barnebarn av Ingeborg og Johannes Ribsskog, som bodde i Nevlunghavn.

    Min mor døde i 1999, så da Ingeborg døde i 2009, så skulle jeg arve, (siden Johannes døde på midten av 80-tallet).

    Min mormor var fra dansk adel og de hadde malerier fra Højriis slott, blant annet.

    Likevel, så har jeg bare fått 3000 sendt på PayPal, i arv.

    Det er for lite, mener jeg, og jeg vil ha åpent skifte.

    Og da trenger jeg 30.000 før i sommer.

    Jeg har også noe eiendom i Holmsbu, som jeg har arvet siden min far ikke ville ha arv etter onklene sine der.

    Jeg lurte på om jeg kunne få lån på den eiendommen.

    Helst så mye som mulig, for jeg driver også å starter opp en e-handel-virksomhet, i Storbritannia, og tenker også på å skaffe meg egen bolig her.

    Håper dere har mulighet til å hjelpe.

    Jeg bodde i Jegersborggate, i Larvik, som guttunge, og var innom alle bankene i Larvik for å spørre om sparebøsser, husker jeg, på 70-tallet, så hvis dere har noen medarbeidere
    igjen fra den tiden, så husker kanskje de meg.

    Mvh.

    Erik Ribsskog


    Denne meldingen og eventuelle vedlegg er kun tiltenkt sin rettmessige mottaker, og kan inneholde fortrolige opplysninger.

    Dersom du har mottatt meldingen ved en feiltagelse, vær vennlig å varsle avsender samt slette meldingen.

    This email and any files transmitted with it are confidential and intended solely for the use of the individual or entity to whom they are addressed.

    If you have received this email in error please notify the system manager and delete the email.


    Denne meldingen og eventuelle vedlegg er kun tiltenkt sin rettmessige mottaker, og kan inneholde fortrolige opplysninger.

    Dersom du har mottatt meldingen ved en feiltagelse, vær vennlig å varsle avsender samt slette meldingen.

    This email and any files transmitted with it are confidential and intended solely for the use of the individual or entity to whom they are addressed.

    If you have received this email in error please notify the system manager and delete the email.




  • Jeg sendte en ny e-post til Larvikbanken





    Gmail – SV: Ny oppdatering/Fwd: Oppdatering/Fwd: Forespørsel om lån



    Gmail
    Erik Ribsskog
    <eribsskog@gmail.com>



    SV: Ny oppdatering/Fwd: Oppdatering/Fwd: Forespørsel om lån



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>

    Tue, Apr 17, 2012 at 1:17 PM

    To:
    "Larsen Lene K. (Larvikbanken)" <lene.larsen@larvikbanken.no>

    Hei,

    jeg bor i England, og britiske skattemyndigheter har fortalt meg, at jeg ikke behøver å levere selvangivelse igjen, før jeg har fått meg en ny jobb.
    Men jeg sender med kopi av bankutskrifter, hvor man kan se at jeg får britisk arbeidsledighetstrygd, hvor jeg får snaue 130 pund hver fjortende dag nå, (etter et trekk, på drøyve fem pund, hver fjortende dag, siden jeg skylder Council Tax, til Liverpool City Council, fra da jeg jobbet som selvstendig næringsdrivende, i 2007 og 2008).

    Håper dette er i orden!

    Mvh.

    Erik Ribsskog
    2012/4/17 Larsen Lene K. (Larvikbanken) <lene.larsen@larvikbanken.no>

    Hei Erik

    Takker for din henvendelse og forespørsel om lån her i Larvikbanken.

    For videre behandling må vi ha en kopi av din selvangivelse 2011 og inntektsdokumentasjon, kopi av dine to siste lønnslipper.

    Med vennlig hilsen

    Lene M K Larsen

    Rådgiver

    cid:image001.jpg@01CBDFCA.25374C80

    Direkte: (+47) 33 11 28 31

    Faks: (+47) 33 11 28 01

    E-post: mailto:lene.larsen@larvikbanken.no

    Web:
    http://www.larvikbanken.no

    Larvikbanken – for alle faser i livet

    Hei,

    de skal visst brygge bro og, der hvor jeg eier, så det blir nok mye verdt.

    Sender med vedlegg om dette, fra Drammens Tidende.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-

    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2012/4/14

    Subject: Oppdatering/Fwd: Forespørsel om lån

    To: post@larvikbanken.no

    Hei,

    jeg har forresten funnet ut det, at den kunsten, som bestemor Ingeborg hadde, det var noe som ble reddet unna tyskerne, under krigen.

    Og de som bor på Højriis nå, de er også tyske.

    Og tante Ellen er jo nesten tysk, etter å ha bodd det meste av sitt liv i den tysktalende delen, av Sveits.

    Og Rahel, hennes datter, jobber som skuespillerinne i Berlin.

    Så det ville vært litt nedtur, om tyskerne skal få tak i denne kunsten nå.

    For de pusser visst opp rundetårnet og sånn, på Højriis, og prøver å få tilbake møbler, osv.

    Men da kommer de nok til å si at Jylland er tysk, eller noe, mistenker jeg.

    Så det ville jo vært litt kjedelig kanskje.

    Så jeg vil at dette fortsatt skal reddes unna tyskerne.

    Det burde vel vært på museum og ikke på det slottet mener jeg.

    For hvis det har vært Wehrmacht der, så er jo det slottet litt skjendet, mener jeg.

    Så håper på hjelp med dette.

    Sender med fotografi jeg fikk av bestemor Ingeborg, mens hu levde, sendt hit til Liverpool, av nevnte malerier, (og med bilde av bestemor Ingeborg, onkel Martin og hans datter).

    Sender også med et søk jeg snappet opp med et tracking-cookie-program, som jeg har på min blogg, om Wehrmacht og Højriis.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-

    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2012/4/12

    Subject: Forespørsel om lån

    To: post@larvikbanken.no

    Hei,

    jeg er barnebarn av Ingeborg og Johannes Ribsskog, som bodde i Nevlunghavn.

    Min mor døde i 1999, så da Ingeborg døde i 2009, så skulle jeg arve, (siden Johannes døde på midten av 80-tallet).

    Min mormor var fra dansk adel og de hadde malerier fra Højriis slott, blant annet.

    Likevel, så har jeg bare fått 3000 sendt på PayPal, i arv.

    Det er for lite, mener jeg, og jeg vil ha åpent skifte.

    Og da trenger jeg 30.000 før i sommer.

    Jeg har også noe eiendom i Holmsbu, som jeg har arvet siden min far ikke ville ha arv etter onklene sine der.

    Jeg lurte på om jeg kunne få lån på den eiendommen.

    Helst så mye som mulig, for jeg driver også å starter opp en e-handel-virksomhet, i Storbritannia, og tenker også på å skaffe meg egen bolig her.

    Håper dere har mulighet til å hjelpe.

    Jeg bodde i Jegersborggate, i Larvik, som guttunge, og var innom alle bankene i Larvik for å spørre om sparebøsser, husker jeg, på 70-tallet, så hvis dere har noen medarbeidere igjen fra den tiden, så husker kanskje de meg.

    Mvh.

    Erik Ribsskog


    Denne meldingen og eventuelle vedlegg er kun tiltenkt sin rettmessige mottaker, og kan inneholde fortrolige opplysninger.

    Dersom du har mottatt meldingen ved en feiltagelse, vær vennlig å varsle avsender samt slette meldingen.

    This email and any files transmitted with it are confidential and intended solely for the use of the individual or entity to whom they are addressed.

    If you have received this email in error please notify the system manager and delete the email.



    2 attachments

    kontoutskrift februar.jpg
    321K
    kontoutskrift mars.jpg
    324K


  • Jeg sendte en ny e-post til Larvikbanken





    Gmail – Ny oppdatering/Fwd: Oppdatering/Fwd: Forespørsel om lån



    Gmail
    Erik Ribsskog
    <eribsskog@gmail.com>



    Ny oppdatering/Fwd: Oppdatering/Fwd: Forespørsel om lån



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>

    Sat, Apr 14, 2012 at 7:33 PM

    To:
    post@larvikbanken.no

    Hei,

    de skal visst brygge bro og, der hvor jeg eier, så det blir nok mye verdt.
    Sender med vedlegg om dette, fra Drammens Tidende.
    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: 2012/4/14

    Subject: Oppdatering/Fwd: Forespørsel om lån
    To: post@larvikbanken.no

    Hei,

    jeg har forresten funnet ut det, at den kunsten, som bestemor Ingeborg hadde, det var noe som ble reddet unna tyskerne, under krigen.

    Og de som bor på Højriis nå, de er også tyske.

    Og tante Ellen er jo nesten tysk, etter å ha bodd det meste av sitt liv i den tysktalende delen, av Sveits.
    Og Rahel, hennes datter, jobber som skuespillerinne i Berlin.
    Så det ville vært litt nedtur, om tyskerne skal få tak i denne kunsten nå.

    For de pusser visst opp rundetårnet og sånn, på Højriis, og prøver å få tilbake møbler, osv.
    Men da kommer de nok til å si at Jylland er tysk, eller noe, mistenker jeg.
    Så det ville jo vært litt kjedelig kanskje.

    Så jeg vil at dette fortsatt skal reddes unna tyskerne.
    Det burde vel vært på museum og ikke på det slottet mener jeg.
    For hvis det har vært Wehrmacht der, så er jo det slottet litt skjendet, mener jeg.

    Så håper på hjelp med dette.
    Sender med fotografi jeg fikk av bestemor Ingeborg, mens hu levde, sendt hit til Liverpool, av nevnte malerier, (og med bilde av bestemor Ingeborg, onkel Martin og hans datter).

    Sender også med et søk jeg snappet opp med et tracking-cookie-program, som jeg har på min blogg, om Wehrmacht og Højriis.
    Mvh.
    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: 2012/4/12

    Subject: Forespørsel om lån

    To: post@larvikbanken.no

    Hei,

    jeg er barnebarn av Ingeborg og Johannes Ribsskog, som bodde i Nevlunghavn.
    Min mor døde i 1999, så da Ingeborg døde i 2009, så skulle jeg arve, (siden Johannes døde på midten av 80-tallet).

    Min mormor var fra dansk adel og de hadde malerier fra Højriis slott, blant annet.
    Likevel, så har jeg bare fått 3000 sendt på PayPal, i arv.
    Det er for lite, mener jeg, og jeg vil ha åpent skifte.

    Og da trenger jeg 30.000 før i sommer.
    Jeg har også noe eiendom i Holmsbu, som jeg har arvet siden min far ikke ville ha arv etter onklene sine der.
    Jeg lurte på om jeg kunne få lån på den eiendommen.

    Helst så mye som mulig, for jeg driver også å starter opp en e-handel-virksomhet, i Storbritannia, og tenker også på å skaffe meg egen bolig her.
    Håper dere har mulighet til å hjelpe.

    Jeg bodde i Jegersborggate, i Larvik, som guttunge, og var innom alle bankene i Larvik for å spørre om sparebøsser, husker jeg, på 70-tallet, så hvis dere har noen medarbeidere igjen fra den tiden, så husker kanskje de meg.

    Mvh.

    Erik Ribsskog



    vil bro ha noe å si for verdi av eiendom hm.JPG
    156K


    PS.

    Her er vedlegget:

    vil bro ha noe å si for verdi av eiendom hm

  • Jeg sendte en lånesøknad til Larvikbanken





    Gmail – Forespørsel om lån



    Gmail
    Erik Ribsskog
    <eribsskog@gmail.com>



    Forespørsel om lån



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>

    Thu, Apr 12, 2012 at 11:26 PM

    To:
    post@larvikbanken.no

    Hei,

    jeg er barnebarn av Ingeborg og Johannes Ribsskog, som bodde i Nevlunghavn.
    Min mor døde i 1999, så da Ingeborg døde i 2009, så skulle jeg arve, (siden Johannes døde på midten av 80-tallet).

    Min mormor var fra dansk adel og de hadde malerier fra Højriis slott, blant annet.
    Likevel, så har jeg bare fått 3000 sendt på PayPal, i arv.
    Det er for lite, mener jeg, og jeg vil ha åpent skifte.

    Og da trenger jeg 30.000 før i sommer.
    Jeg har også noe eiendom i Holmsbu, som jeg har arvet siden min far ikke ville ha arv etter onklene sine der.
    Jeg lurte på om jeg kunne få lån på den eiendommen.

    Helst så mye som mulig, for jeg driver også å starter opp en e-handel-virksomhet, i Storbritannia, og tenker også på å skaffe meg egen bolig her.
    Håper dere har mulighet til å hjelpe.

    Jeg bodde i Jegersborggate, i Larvik, som guttunge, og var innom alle bankene i Larvik for å spørre om sparebøsser, husker jeg, på 70-tallet, så hvis dere har noen medarbeidere igjen fra den tiden, så husker kanskje de meg.

    Mvh.

    Erik Ribsskog



    4 attachments

    arv1.jpg
    73K
    arv2.jpg
    64K
    arv3.jpg
    40K
    arv4.jpg
    29K


    PS.

    Her er vedleggene:

    arv1

    arv2

    arv3

    arv4

  • Min Bok 2 – Kapittel 95: Fler erindringer fra det andre og tredje året jeg bodde i Oslo

    En gang, i tiden før jeg dro i militæret vel.

    Så var Magne Winnem, Andre Willassen og jeg, ute på byen, i Oslo.

    Vi dro på Radio 1 Club, (hvis ikke de hadde skiftet navn til Hit House, på den her tiden da).

    (Hit House ble etterhvert kalt ‘Shit House’, forresten, (som slang), og fikk dårlig rykte, husker jeg.

    Noe jeg syntes var synd, for jeg hadde jo sjekka opp min del av damer, på Radio 1 Club, for å si det sånn.

    For eksempel Laila Johansen og Ragnhild fra Stovner, som jeg har skrevet om tidligere, i Min Bok 2).

    Jeg husker det, at jeg kom bort fra Willassen og Winnem, inne på Radio 1 Club der.

    Og jeg husker at jeg var veldig full.

    Tre karer dro meg med på å spille biljard, oppe i andre etasjen der.

    (Jeg tror ikke at Radio 1 Club hadde biljardbord.

    Så det het kanskje Hit House, på den her tiden).

    En annen kar, og jeg, spilte på lag.

    Mens to kamerater spilte på det andre laget da.

    Og jeg husker det, at jeg kom borti ei kule, i fylla.

    Og etter kampen, så begynte han ene på motstanderlaget, (en med ganske kort, mørkt hår vel, med gele i, tror jeg), å skulle banke meg opp.

    Og han slo meg mange ganger i trynet, husker jeg.

    Men han slo så løst, at jeg merka det nesten ikke da.

    Men det ble en skikkelig scene da.

    (Må man vel si).

    Og jeg var jo stup full, så jeg hadde nok problemer nesten, med å holde meg på beina da.

    Så jeg sleit skikkelig da, når disse her bråkmakerne begynte å tulle med meg da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og som om ikke det var nok.

    Så var det sånn, når Willassen, Winnem og jeg, hadde gått ut fra diskoteket, om natta, like før stengetid vel.

    For å komme oss hjem vel.

    Siden Willassen vel var like full som meg vel, minst.

    For det var sånn, at Willassen, han hadde glemt igjen dressjakka si, (var det vel), oppe ved biljardbordet der da, på Radio 1 Club/Hit House.

    Der hvor jeg like før hadde vært i slåsskamp da.

    Og jeg var liksom den av oss tre, som bodde i Oslo da.

    Og den av oss som hadde vært mest på Radio 1 Club vel, (må man vel si).

    Jeg dro jo dit noen ganger aleine, allerede da jeg bodde på Abildsø vel, på noen lørdagskvelder.

    Og Magne Winnem hadde jo, (som jeg har skrevet om tidligere, i Min Bok 2, en lei tendens, til å plutselig bare forsvinne, når han var på Radio 1 Club da.

    Selv om han hadde for eksempel hadde lovt å låne meg penger, sånn som han gjorde, nyttårsaften 1989).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg fant jakka til Willassen, oppe ved biljardbordet der da, på Radio 1 Club/Hit House.

    Og da jeg skulle gå ut, fra diskoteket igjen.

    Så gikk jeg trappa ned til første etasje der da.

    (Av en eller annen grunn).

    Og da satt faktisk de to bråkmakerne, som han ene av hadde begynt å slåss mot meg, i trappeoppgangen der, ned til første etasje på Radio 1 Club/Hit House der da, husker jeg.

    Men da gjorde de ikke noe fysisk, når jeg møtte dem igjen da.

    De bare satt der da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Den første gangen, som jeg var på Ungbo der.

    Nemlig i det introduksjonsmøtet, som hu unge, slanke, lyshåra dama, fra Vestlandet og jeg var på, før vi flytta inn, på Ungbo der, i Skansen Terrasse 23 da, (sommeren 1991).

    Så husker jeg at overhørte det, like etter at dette møtet var ferdig vel.

    (I stua/gangen på Ungbo der).

    At Inger Lise sa til Per, at ‘han var nesten like kjekk som deg han’, (om meg da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det siste året, som jeg gikk på NHI, så hadde jeg et fag, som het organisasjon, samarbeid og ledelse vel.

    Hvor vi fikk i oppgave, å skrive om organisasjonen, til et firma.

    Var det linjeorganisasjon, for eksempel.

    Og vi skulle også legge ved organisasjonskart, mener jeg å huske.

    Jeg hadde jo vært på jobbintervju, på Rimi Rosenkrantzgate, noen få måneder, før det her.

    Og min bestekamerat, (må man vel kalle han), fra den her tiden, nemlig Magne Winnem, jobba jo som assisterende butikksjef/butikksjef, i Rimi da.

    Så jeg tenkte at jeg kunne velge Rimi da.

    (Eller Hagen-gruppen, som firmaet/konsernet vel ble kalt, på den her tiden).

    Siden vi hadde fått en innleveringsoppgave, som gikk på å skrive om et stort, norsk firma da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så jeg ringte Rimi, i Sinsenveien, flere ganger, da.

    Men de sendte meg ikke noe organisasjonskart, eller noen ting, i det hele tatt.

    Så jeg måtte ringe igjen og igjen da, til Rimi/Hagen-gruppen, og ble forsinket med oppgaven da.

    Til slutt, så var det en leder/medarbeider, på hovedkontoret til Rimi der, som forklarte meg det, at Hagen-gruppen ikke var et børsnotert selskap.

    Og som fortsatte med å forklare meg det, at jeg nok heller burde prøve å kontakte et børsnotert selskap, for å få hjelp til den her oppgaven, fra de da.

    For de var visst ikke helt sikre, i Rimi/Hagen-gruppen, på hvor mye informasjon, som de ville gi meg, (en NHI-student), om sin organisasjon da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så da kontaktet jeg istedet UNI Storebrand, husker jeg.

    (Som vi hadde vært på bedriftbesøk hos, det første eller andre året, på Sande Videregående, husker jeg.

    Den dagen som Larvik-bandet Drama ble oppløst, husker jeg, at jeg leste, på forsiden av en avis, på kafeteriaen, på Drammen Jernbanestasjon, den dagen, (var det vel).

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    UNI Storebrand, de sendte et ganske forseggjort skriv, (var det vel), med organisasjonskart, og det hele, da.

    (Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Og de hadde vel linjeorganisasjon, mener jeg å huske.

    Eller linjeorganisasjon med stab, var det kanskje.

    (Hvis jeg ikke husker helt feil).

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men jeg ble jo forsinka, på grunn av det her tullet, fra Rimi/Hagen-gruppen da.

    Det var vel sånn at de lovte å sende meg organisasjonskart, mener jeg å huske.

    Men så ombestemte de seg vel, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Eller, man må vel nesten si, at Rimi/Hagen-gruppen, brøt et løfte, som de hadde gitt meg, om å sende meg organisasjonskart og annen informasjon, til den oppgaven jeg hadde, i det organisasjon/ledelse-faget, på NHI da.

    (Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Nå har jeg drevet mye med webdesign osv., i dag, så dette kapittelet, som jeg skriver på idag, det blir nok ikke så utrolig langt, dessverre.

    Men jeg har fortsatt en del notater her, om ting som skjedde, i tiden før jeg dro i militæret, sommeren 1992.

    Så vi får se om jeg klarer å få skrevet mer om dette, en av de neste dagene.

    Vi får se om jeg klarer det.

    Vi får se.

  • Jeg sendte en e-post til Seher.no





    Gmail – Trekant-Pia og Firkant-Pia




    Erik Ribsskog
    <eribsskog@gmail.com>


    Trekant-Pia og Firkant-Pia



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>

    Sat, Mar 31, 2012 at 12:35 AM

    To:
    seher@seher.no

    Cc:
    Pia Ribsskog <pia@nfunorge.org>

    Bcc:
    firmapost@skagerakenergi.no

    Hei,

    jeg så på Dagbladet på nettet, her i dag, at dere skrev om Trekant-Pia, fra Larvik.

    Jeg lurte på om dere kunne gjøre en artig gimmic, med min søster, siden hun også heter Pia og også er fra Larvik.

    Min søster Pia er nemlig firkant-Pia!
    En gang, når vi begge bodde på Ungbo, i Skansen Terrasse 23, på Ellingsrudåsen, i Oslo, på 90-tallet, så hadde nemlig Pia med seg tre afrikanere hjem samtidig, fra byen.

    Og det ble krøll for jeg lå og sov, og Pia rappa røyk på rommet mitt.
    Og dagen etter, så skulle jeg og halvbroren vår Axel og min kamerat Glenn Hesler, (som også bodde på Ungbo der), spille fotball, på Ellingsrud, og jeg ble sur for noen hadde rappa juicen min i kjøleskapet, og det var mørkt og dårlig luft i stua, for to av afrikanerne sov der, uten å lufte.

    Og Axel og Glenn hadde nemlig vekt meg.
    Så jeg var litt sur, og dundra fotballen i veggen i stua da.
    For noen hadde rappa juice, og noen hadde overnattingsgjester uten å si fra, (noe som var husregelen da).

    Og da våkna jo begge afrikanerne, og en til, (muligens faren til Pia sin sønn Daniel, nemlig Keyton), og de dro ned til byen vel.
    Og Pia ble sur, og sa at dette liksom var mine gjester da, så måtte synes at det var greit at Pia gikk inn på rommet mitt og rappa røyk fra en kartong jeg hadde som Glenn hadde kjøpt med til meg, i Sverige, for han jobba med spilleautomater, og kjørte derfor nærme grensa.

    Etter noen dager så sa Pia, at afrikanerne kunne ikke ha rappa juicen min i kjøleskapet, for 'vi har jo ikke noen saks'.
    Men de kunne jo ha brukt kniv eller revet opp kartongen.

    Så det var årets dummeste, må man vel si.
    Kanskje dere kunne ha lagd noe artig om firkant-Pia, tenkte jeg.
    Pia ble nemlig plaga med klengenavn i Larvik.

    Jeg hadde en kamerat der, når jeg var 7-8 år, som het Frode Kølner, som jeg ofte besøkte, i Trygves gate, like ved Larvik sykehus.

    Faren hans, Hans Kølner, kalte søstera mi, (som ikke hadde så mange venner, så hu ble med meg en del ganger til Frode, i starten), for Pipa.
    Men dette var jo i 1978 vel.
    Så det er kanskje på tide for Pia å få nytt klengenavn.

    Nemlig firkant-Pia, tenkte jeg.
    Det blir jo så morsomt siden det allerede er en trekant-Pia, i media, som også er fra Larvik.
    Hu ble vel ikke kalt for Pipa, av Hans Kølner, tenker jeg.

    For at man skal få klengenavn av faren til kameraten til broren da.
    Var ikke han faren til Frode litt barnslig da?
    Hm.
    Så det er nok på tide med et nytt klengenavn, tenkte jeg.

    Så kanskje dere kan ta med både trekant-Pia og firkant-Pia på noe greier i Larvik, eller kondomeriet i Oslo, eller lignende?
    For å lage en artig sak, om at det er to ganske kjente 'kant-Pia-er' fra Larvik da.

    Håper dette er i orden!

    Mvh.

    Erik Ribsskog
    PS.
    Kjenner også Lene fra Rælingen, som jobber hos dere, fra da vi var kollegaer, på OBS Triaden, på 90-tallet.

    Kjenner også typen til Eva Olsen, (fra Svelvik), som jobba hos dere, (ifølge min søster firkant-Pia, ihvertfall), på slutten av 80-tallet.
    (Fra en Danmarkstur jeg sneik meg med, med skolen til Eva Olsen, Gjerdes Videregående, det første året mitt som student i Oslo, når jeg liksom ikke var helt ferdig med å være russ da, men skulle gjøre noen sprell liksom).

    PS 2.
    Sender også kopi til e-verket i Larvik, hvor Hans Kølner pleide å jobbe, så kanskje de kan sende videre til han, eventuelt.
    Håper firkant-Pia kan få møte trekant-Pia.

    Da blir hu sikkert glad!
    På forhånd takk for hjelp!



  • Min Bok 2 – Kapittel 81: Enda mer fra OBS Triaden, mm.

    Arne Thomassen, han sa det, en gang, det året, som jeg leide av han og Mette Holter, på Furuset.

    At mens han var sammen med mora mi, (Karen Ribsskog), og vi bodde i Mellomhagen, på Østre Halsen, utenfor Larvik, på midten av 70-tallet.

    Så hadde han fått en kamerat, som var ekspert på sinnsykdom, eller noe, til å prate med mora mi.

    Og hu var sinnsyk da, sa han kameraten.

    Og Arne Thomassen fortalte meg det, at han kunne se det på meg, at jeg også hadde det samme, som mora mi da.

    Fordi jeg ble så anspent, når dem fikk gjester jeg ikke kjente, osv.

    Jeg selv lurte vel kanskje på om det var fordi jeg var litt sjenert kanskje, og var vant til å bo for meg selv, osv.

    Men jeg sa ikke noe da.

    Men Arne Thomassen fortalte meg at man kunne leve med den her sykdommen da.

    (Det som mora mi hadde hatt av noe slags sinnsykdom da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men nå var vel ikke Arne Thomassen noe ekspert på sånt her, akkurat.

    Så jeg tok ikke det han sa så særlig seriøst, må jeg innrømme.

    (Selv om stusset en del på det her da, må jeg innrømme).

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    På jobben, på OBS Triaden, så pleide han med det mørke håret, som jeg seinere jobba sammen med, i ferskvareavdelingen.

    (En som liksom hadde mørk sleik og et ‘colgate-aktig’ smil vel.

    Og som seinere, når jeg spilte fortball med Glenn Hesler og Øystein Andersen sin kamerat Tom, (som jeg har skrevet om før i Min Bok 2 vel), som var butikksjef på Kiwi, på St. Hanshaugen.

    På midten av 90-tallet.

    Så pleide noen folk som jeg hadde vært kolleger av, på OBS Triaden, å være med, i den ‘fotball-gjengen’, til han Tom da.

    Blant annet han med det mørke håret, fra ferskvareavdelingen da.

    Og en annen, ganske tynn og hengslete kar, (som het Anders muligens vel), som pleide å jobbe på gølvet, på OBS Triaden, vel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Han med det mørke håret, i ferskvareavdelingen.

    Han pleide å si til meg, at jeg spiste for usunn mat, (eller noe), når jeg hadde lunsj-pause.

    (Dette var før jeg begynte å jobbe i ferskvaren da.

    Så det var kanskje litt rart at han kommenterte om det).

    Kanskje fordi jeg drakk cola, eller noe.

    Så en gang, når det var tilbud, på Yoplait-jogurt.

    Så kjøpte jeg det, husker jeg.

    For da jeg gikk på ungdomsskolen, så var jeg ikke noe glad i melk, husker jeg.

    Men meierienes frukt-jogurt, de klarte jeg å få ned, mener jeg å huske.

    Så nevnte jeg det til han med det mørke håret, i ferskavareavdelingen da, når han kom inn på spiserommet der, i en lunsj-pause da.

    At se, nå har jeg kjøpt meg jogurt, nå kan du ikke klage på at jeg er så usunn lenger vel.

    (Noe sånt).

    Men da var det feil og da.

    For da svarte han fra ferskvaren noe sånn som at, ‘hvis du hadde spist en jogurt som det ikke var så mye sukker i så’.

    For da var det galt og, når jeg spiste sånn Yoplait-jogurt da, (skjønte jeg).

    Så etter den episoden, så skjønte jeg det, at uansett hva jeg spiste, så kom sikkert han karen i ferskvaren til å mene at jeg var usunn antagelig da.

    Men de episodene, når jeg fikk høre at jeg var så usunn.

    De fikk meg vel kanskje til å tenke litt mer på kostholdet mitt, osv., da.

    Det er mulig.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Jeg husker forresten at kassaleder Helene, (hu som var fra Finland), en gang, sa til meg, at noen av kassererne ikke likte at jeg var avløser.

    Men hun ville bruke meg som avløser like vel da.

    Og hva det gikk på, det mener jeg at jeg overhørte.

    Og det var at hu Marit, (var det vel), hadde sagt til Helene, at hver gang jeg hadde avløst henne, så hadde hu diff i kassa.

    Men jeg må innrømme det, at jeg var vant til at femtiøringene lå der, og bindersene, (eller om det var strikker), til å bunte seddel-buntene, som vi la ned i drop-safen, lå der, og at pantelappene lå der liksom da.

    Men alle kassererne, de hadde sitt eget system nesten, i kassaskrinet sitt da.

    Så jeg ble litt stressa noen ganger, av å avløse enkelte av dem da.

    Hvis skrinet deres var for forskjellig fra mitt eget skrin, som jeg var mest vant til da.

    Så jeg innrømmer det at jeg kan ha rota litt da.

    Når jeg avløste dem som liksom hadde et ‘rart’ skrin da.

    Men vanligvis så fikk jeg ikke ikke noe særlig diff selv.

    Men Marit, (var det vel), hu mente at jeg bare var nøye, når jeg slo på mitt eget oppgjør da.

    Men det var vel kanskje ikke helt riktig.

    Altså, det jeg så på som viktigst, det var vel kundeservice-en liksom.

    Så hvis det mangla ti øre, i skrinet, eller en femti-øring, så ødela ikke det dagen min liksom.

    For jeg hadde jo gått handel og kontor, og markedsføringslinja, et år, blant annet, så jeg var kanskje mer vant til å tenke kundeservice da.

    Enn i tiøringer.

    (Eller hvordan man skal forklare det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men etterhvert så ble det sånn, at avløserne hadde med seg sine egne skrin.

    Og slo på sitt eget kasserer-nummer, når de avløste kassererne da.

    Men da kunne det bli problem, hvis man glemte seg, og la for eksempel en tusenlapp, i drop-safen da.

    For da fikk jo den kassereren man avløste, en plussdiff, på tusen kroner.

    Og man selv, (som avløser), fikk en minusdiff, på tusen kroner da.

    En gang, så fikk jeg en sånn minusdiff, (husker jeg).

    Men hu kasserer-dama, (ei jeg ikke husker navnet på nå), hu fikk vel ikke noe plussdiff vel.

    Så da satt jeg igjen med en stor minusdiff da.

    Og da lurte jeg på om hu kasserer-dama jugde husker jeg.

    Og om hu rappa den tusenlappen, når hu så at hu hadde ‘min’ tusenlapp i oppgjøret sitt da.

    Hvem vet.

    Jeg husker ihvertfall at jeg mistenkte at det kunne være sånn.

    Jeg husker ikke navnet på hu kassadama.

    Men det var ei med lyst hår, på min alder, som jobba deltid der vel.

    Mener jeg å huske.

    (Hvis jeg ikke husker helt feil).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, mens jeg var på noe slags pub-til-pub runde, (eller noe), i Oslo sentrum, mens jeg jobba, på OBS Triaden.

    Så lurte jeg vel på, hvilken pub, som jeg skulle gå på da.

    (Noe sånt).

    Jeg kikka litt inn på Andys Pub, i Stortingsgata, hvor jeg hadde vært og drukket, en eller to ganger vel, før det her da.

    Og da så jeg ei kassadame, fra OBS Triaden, som het Caroline, (eller noe sånn), vel.

    Og hu satt ved et bord, (eller om hu stod og prata), med en ganske barsk kar, som var litt eldre enn henne da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men en seinere gang, da jeg var på jobben.

    Så spurte jeg hu Caroline, (eller hva hu het igjen), om det var henne jeg hadde sett, på Andys Pub der da.

    Men da mente hu at det ikke var henne da.

    Noe jeg egentlig fant det vanskelig å tro, (for å være ærlig).

    For jeg mente at jeg hadde kjent henne igjen, når jeg så henne gjennom vinduet, i Stortingsgata der da.

    Men jeg sa ikke noe mer da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Våren/sommeren etter at det vikariatet mitt gikk ut, hos OBS Triaden.

    (Altså våren/sommeren 1991).

    Så jobba Magne Winnem på Rimi Rosenkrantzgate, (var det vel, ihvertfall så var det en Rimi, som lå mellom Stortinget og Rådhuset da, ganske langt ned mot fjorden).

    Jeg skulle på Danmarkstur, med OBS Triaden, (med Stena Saga), husker jeg.

    Så jeg trengte noen klær.

    Og jeg var også litt lei, av OBS Triaden, siden jeg ikke visste sikkert, at jeg kom til å få mange vakter, sommeren 1991 da.

    (Siden vikariatet mitt nettopp hadde gått ut der).

    Fram til jeg begynte å studere, på NHI igjen.

    Og jeg hadde vel nevnt det her for Magne Winnem da.

    Som hadde en dansk butikksjef, (mener jeg å huske), på Rimi Rosenkrantzgate der.

    Så jeg var interessert i heltidsjobb, fram til NHI begynte igjen da.

    Og Winnem hadde nevnt det for sin danske Rimi-butikksjef, at jeg var interessert i en ny jobb da.

    Så jeg hadde et jobbintervju, med han danske Rimi-butikksjefen, i Rosenkrantzgate der, mens jeg jobba deltid på OBS Triaden da.

    På slutten av det friåret mitt, fra NHI.

    Men jeg nevnte det da, (i jobbintervjuet), at jeg skulle begynne å studere igjen, til høsten, på NHI.

    Og derfor fikk jeg ikke jobb, på Rimi Rosenkrantzgate.

    For han danske butikksjefen, han så etter en person, som kunne jobbe heltid der fast fremover da.

    Og ikke bare et par-tre måneder, fram til august-måned liksom.

    (For det hadde vel da blitt litt vel turbulent kanskje.

    Hvis de måtte ansette en ny medarbeider, og denne slutta igjen like etterpå).

    Så han danske Rimi-butikksjefen, han takket meg, husker jeg.

    Siden jeg hadde vært ærlig, og nevnt det, at jeg skulle begynne å studere heltid, på NHI igjen, til høsten da.

    (Og ikke hadde prøvd å skjule det da).

    For det visste han visst ikke fra før da, (sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).

    Enda vel Magne Winnem vel må ha visst om det her.

    Så det er mulig at Magne Winnem, (som jobba som assisterende butikksjef der vel), prøvde å villede sin danske butikksjef da.

    Og kanskje prøvde å skape stry for meg også.

    Hvem vet.

    Altså ved å ikke fortelle sjefen sin om at jeg skulle begynne å studere, til høsten da, (mener jeg).

    For da hadde vel det blitt et skikkelig rabalder, (kan jeg tenke meg), når den tid kom.

    Hvis jeg hadde latt som at jeg var interessert, i en fast heltidsjobb der.

    Også hadde jeg bare slutta, etter en par måneder, for å begynne å studere igjen.

    Det hadde vel vært som svindel nesten.

    (For å overdrive litt kanskje, men likevel).

    Så jeg syntes at dette jobbintervjuet, det ble kanskje litt rart da.

    Hvorfor ville han danske Rimi-sjefen, til Magne Winnem, prate med meg om en fast heltidsjobb, liksom.

    Når det var kjent, (må man vel si), ihvertfall blant mine kamerater og kjente, at jeg skulle begynne å studere heltid igjen, på NHI, høsten 1991.

    Nei, det her virka litt rart da, (må jeg innrømme).

    Selv om jeg ikke sa noe til Winnem vel.

    Kanskje fordi jeg var litt stressa, siden jeg jo også skulle handle klær, denne dagen, (en skjorte, blant annet), til den Danmarksturen da.

    Og nå idag så virker vel denne episoden fortsatt litt rar, vil jeg vel si.

    (Når jeg tenker mer på det her, mener jeg).

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Det var fortsatt en god del mer som hendte, det andre og tredje året, som jeg bodde i Oslo.

    Og det tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.