![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Boet etter Arne Thormod Thomassen/Fwd: opplysning
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Sun, Dec 19, 2010 at 11:46 PM | |
|
To: oslo.tingrett.postmottak@domstol.no | ||
| ||
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Boet etter Arne Thormod Thomassen/Fwd: opplysning
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Sun, Dec 19, 2010 at 11:46 PM | |
|
To: oslo.tingrett.postmottak@domstol.no | ||
| ||
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
opplysning
|
Arne Mogan Olsen <arnemogan@gmail.com> |
Sun, Dec 19, 2010 at 6:53 PM | |
|
To: eribsskog@gmail.com | ||
| ||
PS.
Noen lurer kanskje på hvorfor jeg ikke skriver noe svar, til min far, Arne Mogan Olsen.
Og det er fordi, at forrige gang, som jeg skrev noen spørsmål, til min far, for noen få uker siden.
Så fikk jeg bare en e-post tilbake hvor faren min sa at jeg måtte komme meg på sinnsykehus, sånn som min mor, Karen Ribsskog, var på, i perioder, på 70- og 80-tallet.
Så det er ikke så fristende, å skrive noe svar til min far.
Jeg har forresten sagt til han, at jeg skal ta opp den omsorgssvikten, som han drev med, under oppveksten min, i retten.
Og at vi får heller ta opp ting på en sivilisert måte i rettsalen.
Så får vi se om det kommer fram noen opplysninger da, i en eventuell rettssak, som gjør at jeg skjønner mer av hva som foregikk, da jeg vokste opp, hos moren min i Larvik, og hos faren min på Berger, på 70- og 80-tallet.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Man kan også se her, (når jeg tenkte meg litt mer om), at faren min, og onkel Håkon, dem tok seg ikke fri fra arbeidet, nede på verkstedet, den dagen som faren deres døde.
Så jeg måtte trøste Ågot da.
Håkon ville ikke trøste, når han kom opp i en pause fra jobbinga på verkstedet.
Men jeg var bare 12-13 år, så derfor var det jeg ville at Håkon heller skulle trøste mora si.
For jeg var jo bare et barn, eller en ungdom, og var ikke så voksen og moden osv. da.
Det var ikke så lett for meg, som 12-13 åring, å skulle trøste farmora mi, som hadde blitt enke, den samme dagen.
Og som også begynte å si, at Øivind ikke hadde vært snill mot henne.
(Men han hadde jo vært sjuk i mange år, men likevel var det kanskje litt rart.
Hm.
Hvis faren min og onkel Håkon hadde vært veldig modne og voksne, så hadde de vel tatt seg fri fra arbeidet kanskje, og prata med mora si og sånn da, den dagen som Øivind døde, liksom for å få prata ut da, og trøste henne osv.
Men faren min har alltid vært sånn, at han har brydd seg mye om penger og jobbing osv.
Og kanskje brydd seg litt mindre om mennesker osv.
At han kanskje har vært litt som onkel Skrue, på den måten.
Hvem vet).
Selv om vi kjørte ned der, alle i familien, til sykehuset i Horten.
Men tanta mi, (onkel Håkon sin kone), Tone, anbefalte meg å ikke se Øivind som død.
Så da måtte jeg følge det rådet, syntes jeg.
Men det som var rart da, var at hennes egen sønn, Tommy, som var fem år yngre enn meg.
Han ble med for å se bestefar Øivind, i kista, som død.
Så hvorfor rådet Tone meg å ikke se Øivind, når hu ikke rådet sin fem år yngre sønn, mot å se Øivind som død?
Nei, det ble jo helt rart, når jeg tenker på det.
Onkel Håkon, han satt da igjen opp et sånt morskt/sinna ansikt, når de gikk for se på Øivind, i kista, på Horten sykehus, (etter at Tone og faren min og jeg hadde prata om jeg skulle bli med å se farfaren min i kista).
Så der var det også et eller annet veldig spesielt.
Så sånn var det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Med hilsen
Erik Ribsskog
Jeg har jo skrevet om det, at min søster Pia og meg selv, ble kidnappet, av min far, Arne Mogan Olsen, da vi var 4-5-6 år gamle, og bodde hos vår mor, Karen Ribsskog, i Larvik.
Jeg har jo skrevet om det, at søstera mi ikke fikk bli med tilbake til mora vår, i Mellomhagen på Østre Halsen, før en eller to uker etter meg, den sommerferien, i 1976 eller 1977, eller noe, (noe jeg erindrer veldig vagt, for jeg var i sjokk vel, men likevel).
(Og da fikk jeg ikke lov, av mora mi, (sånn som jeg husker det), å ha så mye med søstera mi å gjøre, i tiden etter dette.
Og jeg var vel heller ikke helt sikker på det, om hu jenta, som da dukka opp i Mellomhagen, virkelig var søstera mi.
Men men.
Jeg syntes hu så litt annerledes ut da.
Men hu var kanskje en bytting?
Hvem vet).
Men faren min hadde en båt, på 70-tallet, (en cabin cruiser, heter det vel), på Sand, som ikke lå ved en brygge.
(Men faren min må ha solgt denne båten, etter noen få år, for han hadde ikke noen båt, da jeg flyttet til Berger, høsten 1979).
Båten, (som han hadde snekret selv, på snekkerverkstedet til farfaren min), lå fortøyd, ute i en bukt, hvor det var veldig langgrunt.
Og søstera mi, hu var vel ikke så glad i å gå ut til den båten.
Så hu klagde vel litt, på det kanskje.
Faren min kjøpte så en gummijolle, men den gikk det hull på en gang, husker jeg.
Men så støpte han seg en gusje-gul jolle, av noe glassfiber, eller noe.
(Den samme jolla, som jeg skrev om på bloggen, her om dagen, at faren min ba noen ungdommer på Berger, om å hente, på øya Mølen, i Oslofjorden, fordi den jolla hadde havnet der, på en eller annen måte).
Og jeg har jo skrevet om på bloggen, at faren min startet med å koke såpe.
En virksomhet, som het Charlotte kosmetikk, og som var oppkalt etter min søster Pia Charlotte Ribsskog, (eller om hun het Pia Charlotte Olsen, på den tiden, mora vår bytta navn på oss, til Ribsskog, i 1976 vel).
Men men.
Så jeg lurte på om faren vår kanskje skulle hevne at mora vår bytta navn på oss til Ribsskog?
Og at de holdt søstera mi i kjelleren, til ‘Ågot-huset’, som en slags sex-slave, eller noe?
For så å drepe henne, og putte levningene hennes i såpa, som het Charlotte kosmetikk, og kanskje i vedovnen der.
Det stod også noen ruste tønner, utafor verkstedet, som jeg ikke fikk lov å røre.
Og faren min brant en kveld noe bråte, på jordet til Lersbryggen, hvor Jensen Møbler nå har bygget fabrikk.
Mer da.
Jo, men hva gjorde han isåfall med skjelettet, etter søstera mi?
Det jeg lurer på nå, når jeg prøver å slappe av, å få blund på øynene osv., det er om faren min putta skjelettet av søstera mi, i en sånn glassfiberblanding, som han støpte den jolla av?
For den jolla så sånn sånn gusje-gul, (eller skjelett-farge-aktig), ut nesten vel.
Men men.
Så om det var straffen for søstera mi?
At siden hu ikke likte å vasse ut til båten, (som lå fortøyd til en bøye, nede ved Krok der, hvor det er veldig langgrunt), så tok faren min og støpte en jolle av henne, sånn at hun slapp å vasse?
Hvordan folk/sekter, er det som er så grusomme da?
Dette forstår jeg ikke helt.
Er det illuminister, eller er det skogfinner, eller er det Johanitterordenen?
Det må vel kanskje være djeveldyrkere/sjamanister?
Dette er jo ikke noe jeg kan si sikkert da.
Men det virker så rart.
Jeg spurte jo om vi kunne besøke søstera mi en gang, rundt 1980 eller 1981, og da kjørte faren min og broren hans, med meg og to fettere av meg, i en eller to timer, til vi kom til en butikk, opp mot Hokksund, eller noe, kanskje, hvor de solgte såpe av merket Charlotte kosmetikk da.
Så kjørte vi innom mora mi og søstera mi og halvbroren min Axel og den tidligere stefaren min Arne Thomassen, på Stenseth Terrasse, ved Drammen da, på vei tilbake til Sand.
Men men, det mulig at jeg tar feil og, og at faren min bare er helt vanlig.
Hvem vet.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Faren min spiste også mye piller, og var ikke seg selv, i de neste årene, på slutten av 70-tallet, husker jeg.
(Han kræsja også i en av sine brukt-kjøpte Mercedeser, i fjellet mellom Berger skole og Gamlehjemmet vel.
Noe som kom i Svelvik-avisa, husker jeg, for den avisa hadde faren min tatt vare på.
Det stod også litt kritikk vel, av faren min, at han bare hadde forlatt vraket, og gått til sin bror, (min onkel), Håkon Mogan Olsen, som da bodde i Hellinga, rett ovenfor der min far bodde, i Hellinga 7B, (faren min bodde oppå en høyde, og onkelen min Håkon bodde nederst i Hellinga. Veien gikk mellom husene, sånn at man måtte gå ned fra veien, for å komme ned til Håkon og dem, og opp fra veien, for å komme opp til faren min sin leilighet. Men da jeg flytta til faren min, (fordi mora mi bestemte det vel), i 1979, så hadde Håkon og dem flytta opp til et større hus i Havnehagen).
Men da jeg flytta til Berger, høsten 1979, da kjøpte faren min seg en racersykkel, av merke Peugeut, og meldte seg inn i en lokal sykkelklubb, våren 1980 vel.
I sykkelklubben traff han en cirka 16-17 år gammel Jan Snoghøj, som er sønnen til Haldis Humblen.
Og Jan Snoghøj introduserte faren min for Haldis Humblen, og de ble et par da.
Og faren min begynt så å drikke hver kveld, etter at han flytta ned til Haldis.
(Jeg tror ikke at han drakk like mye, da han bodde i Hellinga, ihvertfall sånn som jeg husker det, ihvertfall.
Men men).
Så det er kanskje noe han prøver å glemme eller fortrenge da.
Hvem vet.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
http://www.dagbladet.no/2010/12/08/nyheter/senterpartiet/innenriks/14626848/
PS.
Jeg tror det kanskje kan ha vært Gry Stenberg, som sa det, at det gikk an å spise sånne her.
De smaker litt syrlig.
(Og dem ble vel kalt ‘syre’, tror jeg, på Bergeråsen).
Sånn at man nesten lurte på om noen hadde pissa på dem.
Neida, man kunne se at de var reine, noen ganger, pga. dugg vel, var det kanskje.
Dette var vel mellom Ulviksletta og Ulvika, på Bergeråsen, at jeg og Gry Stenberg og Christell Humblen og søstera mi, Pia Ribsskog, muligens, spiste de her, sånn som jeg husker det.
Og det kan også ha vært at enten Nina Monsen eller Tom Ivar Myrberg var med.
Vi var vel nesten som en gjeng.
Ihvertfall innimellom.
(Dette var vel før de eldste av oss begynte på ungdomsskolen.
For etter at vi begynte på ungdomsskolen, så var det vel jentene på ungdomsskolen i Svelvik, som var de mest spennende, mener jeg å huske.
Det var ikke sånn, at vi som gikk på ungdomsskolen, i Svelvik, vanka sammen med de som gikk på barneskolen, på Berger.
Vi var liksom mye tøffere, vi som gikk på ungdomsskolen da.
Så da var det ikke noe gjevt å ha med folk som gikk på barneskolen å gjøre.
Selv om vi kanskje var litt overbærende ovenfor dem noen ganger, hvis de spurte om noe skolegreier, for eksempel.
Men vi var ikke i noe gjeng med de.
Så dette var nok mens alle vi i den gjengen, gikk på barneskolen, vil jeg tippe på).
Så sånn var det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
http://vgd.no/sport/fotball-norsk/tema/1571488/tittel/konspirasjon-mot-tromsoe-il/side/1
PS.
Men vi vet jo det, at min søster, Pia Charlotte Ribsskog, fra Larvik, må man vel si, hun sa det, i det Herrens år 1981, kan det kanskje ha vært, at vår mor, Karen Ribsskog, hadde sagt det, om et hus i Øvre Jegersborggate, i Larvik, at ‘bort der, til det huset, må dere ikke gå, for der bor tante Ellen, (som egentlig bodde i Industristrasse, i Aech, i Sveits da), og hun maner dere’.
Så jeg regner med at det er enten søstera mi, Pia Ribsskog, eller tante Ellen (Savoldelli), og muligens samene, som kanskje tuller.
Det er mitt beste tips foreløbig.
Men jeg får prøve å ha det her litt i bakhodet.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
Sånn jeg tenker nå, er at søstera mi Pia Ribsskog, kanskje er medlem av en slags ‘bedehus’-gjeng, i Larvik.
For jeg flytta jo til faren min, Arne Mogan Olsen, i 1979, (da jeg var ni år), mens søstera mi ble boende i Larvik.
Også har kanskje søstera mi prata dritt om meg, til en gjeng i Larvik, som fortsatt tuller med meg?
Dette skjedde også på Østre Halsen, sånn som jeg husker det, at søstera mi ble med i en gjeng, som tulla med meg.
Og på Bergeråsen må man vel nesten si at det samme skjedde.
Så søstera mi Pia Ribsskog er kanskje litt som en lillesøster-versjon av Judas?
Noe sånt er hun nok, hvis jeg skulle gjette.
Så kanskje ‘Pipa’ ikke er noe bra kallenavn på henne.
(Som faren til Frode Kølner kalte henne).
Kanskje Pia Judasine Ribsskog passer bedre?
Hvem vet.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
Jeg bodde jo hos mora mi, i Jegersborggate, i Larvik, fra våren 1978 til høsten 1979, da jeg flytta til faren min på Bergeråsen, (siden at mora mi ville det, av en eller annen grunn).
Og en ting jeg husker at mora mi sa, en gang, i løpet av den tida jeg bodde i Jegersborggate.
Det var at hennes samboer da, Arne Thormod Thomassen, hadde en eks-dame som han hadde tre barn sammen med, i Larvik.
Det har jeg aldri turt å spørre han tidligere stefaren min Arne Thormod Thomassen, om var sant.
Men men.
Bare noe jeg kom på.
Videre så lurte jeg også på søstera mi, Pia Ribsskog, fra da hun bodde på Tagtvedt.
Hun flytta jo fra Tagtvedt, og til Bergeråsen, våren 1983, mener jeg det var.
Og da var hu nesten 11 og et halvt år da.
Så om Pia kan ha vært med i den nå vel ganske beryktede Tagtvedt-gjengen, eller noe?
For jeg var ikke så ofte og besøkte mora mi, på Tagtvedt.
For jeg likte meg bedre i Jegersborggate, nede i sentrum.
Tagtvedt lå liksom et stykke utafor sentrum, kanskje en kilometer eller noe.
Noe sånt.
Men men.
Jeg husker at mora mi, Karen Ribsskog, en gang sendte meg rundt ved Tagtvedt der, (gjennom en skog, mot Larvik sentrum), for å leite etter søstera mi, Pia, som var hos en venninne, en fredag, da jeg kom på besøk til dem, om høsten, eller noe.
Men jeg visste ikke hvor venninna bodde, men mora mi insisterte på at jeg måtte gå å leite.
Så noe rart var det med mora mi og/eller søstera mi, da de bodde på Tagtvedt, vil jeg si.
Men men.
Og i begynnelsen, så hadde søstera mi masse venninner på Tagtvedt, husker jeg.
Men etterhvert, så ville søstera mi bare sitte inne i sofaen, når vi besøkte mora vår.
(Hvis jeg husker det riktig).
Det var kanskje litt rart, at søstera mi mista alle venninnene sine, på Tagtvedt?
Det var visst noe som hadde skjedd, forstod jeg en gang, da Pia skulle gå til hestene på Nanset.
Så hadde visst noen vært dumme, forstod jeg.
Uten at jeg husker nøyaktig hva som skjedde da.
Det var også mer som skjedde på Tagtvedt.
Jeg skal se om jeg får skrevet mer om det.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Et par rare ting, som jeg husker nå, skjedde med mora mi, på 80-tallet, etter at søstera mi flytta til faren min og Haldis, på Bergeråsen.
(Det var vel enda fler rare ting og.
Men men).
Og det var det, at en tidligere sjømann, ved navn Steinar, flytta inn på det gamle rommet til søstera mi, på Tagtvedt.
Og han var sur på mora mi, for hu hadde visst knust en fin TV, som hadde tatt med dit.
Ulf Havmo, en klassekamerat av meg, fra Bergeråsen, var med meg og søstera mi, på besøk hos mora mi, på Tagtvedt, mens jeg gikk i 8. klasse, eller noe.
Han Steinar, han sa han skulle lage så mye mat, som chips osv., til meg og Ulf og søstera mi da.
Men det som skjedde, var at han Steinar ikke lagde noe mat, i det hele tatt, og at mora mi heller ikke lagde noe mat.
Så vi fikk ikke noe mat da.
Jeg og søstera mi, Pia, var vel ganske vant til å gå sultne, fra tida i Jegersborggate, hvor mora mi lagde fæl middagsmat, til meg og Pia, (ekkel lungemos osv.), som vi bare kasta, før vi gikk ut i Larvik sentrum da, for å finne vennene våre der osv.
Men Ulf Havmo klagde fælt da, spesielt på søndagen.
På at han var sulten.
(Enda han var veldig tynn.
Nesten like tynn som meg.
Men men).
Så det jeg fant på, var at vi gikk på toget i Larvik, når vi skulle hjem, uten å kjøpe billetter.
(Jeg hadde jo tatt det toget så mange ganger, fra jeg flytta til faren min, i 1979, så jeg kjente rutinene, på Vestfoldbanen).
Da fortalte vi det, at vi skulle til Drammen, men ikke hadde rukket å kjøpe billett.
Og da, så visste jeg det, at da ville konduktøren komme tilbake, etter neste stasjon, med en billett.
Og neste stasjon var Sandefjord.
Og da fikk jeg med meg Pia og Ulf Havmo, til å gå av toget i Sandefjord.
Så kjøpte vi en pizza, på kafeterian der, på Sandefjord togstasjon.
En liten pizza, som bestod av fire biter.
Jeg ble så sulten, for pizza var favorittretten min.
Så jeg spiste to biter, må jeg innrømme.
Men jeg spurte de andre om det var greit.
Men men.
For vi sparte jo noen penger da.
For da spurte vi så, om en billett, på Sandefjord stasjon, til Holmestrand.
For den bussen som gikk til Bergeråsen, den gikk mellom Holmestrand og Drammen.
Ihvertfall på den tiden.
Men faren min likte bedre at jeg dro via Drammen, mente jeg at jeg skjønte.
Enda det var kortere vei, å dra via Holmestrand.
Men men.
Men da sparte vi en del penger da, på å bare betale billett, mellom Sandefjord og Holmestrand.
Siden stasjonene mellom Larvik og Drammen, er følgende:
Larvik, Sandefjord, Stokke, Tønsberg, Skoppum (Horten), Holmestrand, Drammen.
For Vestfoldbanen, stoppa ikke i Sande, på 80-tallet, av en eller annen grunn.
(Sande ligger imellom Holmestrand og Drammen, på Vestfoldbanen, og er kun en drøy mil fra Bergeråsen).
Men men.
Så da sparte vi betalingen for to stasjoner da, (mellom Larvik og Sandefjord, og mellom Holmestrand og Drammen).
Og de pengene brukte vi på en liten pizza, til 40 kroner vel, på Sandefjord togstasjon, var det vel.
I 1985 kanskje, da jeg og Ulf var kanskje cirka 15 år da, og søstera mi Pia, var 13-14 år kanskje da.
Noe sånt.
Det var vel også noe brød der, som vi kunne spise av, mens vi venta på pizzaen.
Og vi fikk hvert vårt glass vann da, i kafeteriaen der da.
For Ulf Havmo klagde så mye på at han var sulten, husker jeg.
Så da fant jeg på det trikset der.
Siden jeg kjente rutinene på Vestfoldbanen ganske bra, etter kanskje 40-50 helgebesøk i Larvik, eller noe, fra 1979 til 1985 kanskje.
Noe sånt.
Det var vel etter dette, at mora vår flytta til Sande.
Noe jeg ikke likte, for jeg syntes hu flytta for nærme.
For jeg hadde liksom flytta fra henne, tenkte jeg, da jeg flytta til faren min, i 1979.
Og mora vår bodde også hos noen folk i Svelvik, i en del måneder.
Mens jeg gikk på ungdomsskolen, husker jeg.
Men hva det kom av, det skjønte jeg ikke helt.
Kanskje det var noe med han Steinar?
Hvem vet.
Han Steinar var en tidligere sjømann.
Og han drev med broderier osv., husker jeg, som han viste meg, på søstera mi sitt tidligere rom da.
En av de få gangene jeg var der, mens han Steinar bodde der.
Jeg syntes det med broderier var så ‘døvt’.
Så etter at han Steinar viste meg det, at han dreiv med broderier.
Etter det, så hadde jeg ikke mye respekt, eller noe annet til overs for han, for å si det sånn.
Han Steinar, han likte jeg ikke så særlig, skal jeg være ærlig.
Og jeg skjønte ikke hvorfor mora mi skulle ha han boende hos seg.
Det syntes jeg virka litt spesielt, for å være ærlig.
For de var visst ikke sammen, eller noe.
Han Steinar var visst bare en leieboer der, i huset til mora mi på Tagtvedt, skjønte jeg.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 2.
En annen rar episode, med mora mi, på 80-tallet, skjedde noen år seinere, mens jeg gikk på videregående i Sande, var det vel.
Så dette var nok mellom 1986 og 1988.
Antagelig enten i 1986 eller 1987, for jeg mener det må ha vært før, at jeg begynte å ta kjøretimer, i Drammen, skoleåret 1987/88.
Jeg var ikke så hypp på å ha bil egentlig.
For sykkelen min hadde blitt stjålet, på Bergeråsen.
(Den nevnte Apache-sykkelen).
Og jeg og faren min, vi hadde jo blitt enige om, mange år tidligere, at jeg skulle flytte inn til Oslo for å studere.
Sånn som onkelen min Runar hadde gjort, som var blitt tannlege i Ås.
(Etter å ha måttet klage for å komme inn på tannlegehøgskolen, ifølge mora mi, Karen Ribsskog, på 70-tallet, da vi bodde på Mellomhagen, i Østre Halsen.
For Runar visste at sønnen til direktøren for tannlegehøgskolen, hadde fått dårligere karakterer enn han selv.
Og sønnen til direktøren kom inn på tannlegehøgskolen.
Men det gjorde ikke Runar, enda Runar hadde bedre karakterer, visste Runar, enn sønnen til direktøren.
Så derfor klagde onkel Runar, og da kom han også inn på tannlegehøgskolen da.
Dette fniste og lo mora mi, Karen Ribsskog litt av da, på 70-tallet, da jeg var sånn 5-6-7 år kanskje, og vi bodde i Mellomhagen på Østre Halsen).
Men, ti år seinere, så hadde mora mi mista kontrollen, tror jeg.
Hu inviterte meg inn til Drammen.
Til kafeterian på Globus-gården.
(Et rundt kjøpesenter, fra 60-tallet vel, på Strømsø i Drammen.
Ikke langt fra Drammen Jernbanestasjon).
Og da hadde hun en pakistansk(!) kjæreste, tror jeg han var.
Og hele kafeteriaen der, var full av pakistanske menn da.
Så jeg bare sa såvidt hei, og gikk ut.
For den kafeteriaen, den hadde jeg vært på, sammen med farmora mi, Ågot Mogan Olsen, kanskje ti år før.
Og da var det bare norske folk der.
Mens ti år seinere, så var det bare pakistanske folk der, virka det som, pluss mora mi.
Så det virka litt rart, syntes jeg.
Jeg skjønte ikke hvorfor mora mi plutselig bare vanka sammen med pakistanere.
Det virka veldig rart for meg, ihvertfall i 1986.
Og jeg syntes det her virka litt truende da.
For jeg var fra Berger og gikk på skole, på videregående, i Sande.
Og på ingen av de stedene.
(Og vel heller ikke i Svelvik, hvor jeg hadde gått på ungdomsskole).
Så fantes det en eneste pakistaner eller muslim, på den her tida, såvidt jeg visste om, ihvertfall.
Så det her var veldig uvant for meg, og nesten som et sjokk.
Å se hele kafeterian på Globus-gården, fullt opp med bare pakistanere og mora mi.
Det var jo helt surrealistisk nesten, syntes jeg.
Så hva som foregikk der, det skjønte jeg ikke så mye av.
Men jeg bare gikk ut igjen da.
Mora mi gikk jo for å være gæern, (ihvertfall sa faren min alltid det, på 70-tallet, etter at foreldra mine ble skilt, ihvertfall).
Så jeg bare tenkte på det her, som et mora mi sine gærne påfunn da.
Men hva jeg skal tro om det nå, det veit jeg ikke.
Jeg bare tenker på det som noe rart, eller spesielt da.
Så sånn er det.
Så det er mye rart.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Klage på statskirken i Larvik/Fwd: Sønn og datter av Betania-prest, fra 70-tallet, i Larvik/Fwd: Søndagsskole på 70-tallet
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Tue, Nov 16, 2010 at 10:52 PM | |
|
To: tunsberg.biskop@kirken.no | ||
| ||