johncons

Stikkord: Larvik

  • Hva sier bestemor Ågot i luke 22?

    bestemor ågot luke 22

    PS.

    Og hvor vi stod og så på han Lersbryggen, da han var på jordet sitt?

    (Det var vel meg og bestemor Ågot, og faren min, Arne Mogan Olsen).

    Jo, det var i kjøkkenvinduet til Ågot, nesten som vanlig.

    (Jeg skriver nesten som vanlig, for en gang, også på 80-tallet, så stod bestemor Ågot, og faren min, også i det samme vinduet, og så på farfaren min, Øivind, som alltid satt i stua.

    Untatt denne ene gangen, når dem stod og så på, i kjøkkenvinduet, for da gikk bestefar Øivind rundt på jordet til Lersbryggen, helt alene, av en eller annen grunn.

    Og da lurte farmora mi og faren min fælt.

    Og jeg kikka også.

    Men dette var kanskje litt seinere, så jeg kikka da heller ut av et av stuevinduene, og så at farfaren min, Øivind Olsen, gikk rundt på det jordet til Lersbryggen da.

    For Ågot ble opprørt, må man vel nesten si, da hu så at Øivind gikk bortpå jordet til Lersbryggen, og det tror jeg at faren min også ble.

    Og jeg lurte litt på hvorfor de skulle blande seg i, hvor Øivind gikk, og hvorfor det var så nøye, så da kikka jeg heller ut av stuevinduet gitt, siden jeg syntes dem var sånn, at dem kanskje fulgte med for mye, på bestefar Øivind, farmor mi og faren min, og at de ble sjokka liksom, bare fordi han gikk litt rundt på det jordet, som faren min noen ganger brant bråte på og sånn da.

    Så det var vel mer sånn, at ihvertfall jeg ganske ofte var på det jordet.

    Vi ble oppmuntra til å fange humler, en sommerferie på 70-tallet, av bestemor Ågot og bestefar Øivind, og onkel Håkon og/eller faren vår vel, på det jordet, som barn, jeg og søstera mi, Pia Ribsskog, mens vi fortsatt egentlig bodde hos mora vår, Karen Ribsskog, i Larvik, men var på feriebesøk, på Sand/Bergeråsen da, hos vår fars familie, (noe vi, eller ihvertfall jeg, syntes var ganske gjevt, for da pleide vi å få mye godteri, og vi slapp skrikinga, til mora vår, som kunne være veldig slitsom/anspent, syntes jeg. Men men).

    Ågot fulgte alltid med på hvem som kom til eiendommen, og ‘kringkasta’ det da.

    (Bestemor Ågot var oppvokst på gård, i Rollag, i Numedal, så det var kanskje derfra hu var vant til å følge med sånn, på hvem som dukka opp.

    Hvem vet).

    Og Ågot var veldig ‘var’, så jeg tror ikke det var sånn, at hu noen gang gikk glipp av hvem det var, som besøkte ‘vår’ eiendom, (eller noen naboeiendommene, for å tulle litt).

    Så sånn var det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Denne artikkelen har jeg ikke sett før. Dette er bestemor Ingeborg, med sin maleriutstilling, i Nevlunghavn, sommeren 2008, (cirka et år før hun døde)

    bestemor ingeborg 2008

    http://www.op.no/kultur/article3699074.ece

    PS.

    Her kan man se det, at etter at jeg flyktet, hit til England, i 2005, så har bestemor Ingeborg blant annet sendt meg et kort, som hun har malt/tegnet, (under sin signatur ‘Ankerita’, i 2002), fra Mølen, (er det vel antagelig), i Nevlunghavn:

    Photo 2716

    PS 2.

    Selv om dette var noe bestemor Ingeborg hadde tegnet/malt, bak på en gammel pris-plakat, fra en av butikkene, i Nevlunghavn, Helgeroa eller Larvik.

    Jeg husker at bestemor Ingeborg, sa i 1996, var det vel, (da jeg kjørte innom mora mi, Karen Ribsskog, i Tønsberg og bestemor Ingeborg, i Nevlunghavn, før jeg dro videre på bilferie, til Danmark, med min Toyota HiAce), at hun likte godt butikken Europris, i Larvik, så det er kanskje derfra den plakaten er fra da.

    Hvem vet.

    Hun likte vel også butikken i Helgeroa, (hvor jeg ble sendt med handlelapp, for å kjøre å handle for henne, en gang sommeren 1996, husker jeg), den langs veien til Nevlunghavn.

    Og det var også en butikk, i selve Nevlunghavn, som hun nok kanskje handlet i noen ganger og, selv om det kanskje ikke var hennes favorittbutikk, fra det jeg husker hun fortalte meg, ihvertfall.

    Men men.

    PS 3.

    Her er mer om dette:

    Photo 2717

    PS 4.

    Den plakaten kan også ha vært fra bakeriet i Nevlunghavn eller fra butikken på campingplassen Oddane Sand.

    Hvem vet.

    Noe sånt.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Jeg sendte en e-post til Tingretten i Oslo







    Gmail – Boet etter Arne Thormod Thomassen/Fwd: opplysning







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Boet etter Arne Thormod Thomassen/Fwd: opplysning





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Sun, Dec 19, 2010 at 11:46 PM





    To:

    oslo.tingrett.postmottak@domstol.no



    Hei,

    jeg opplyser om at jeg også har et mulig krav etter Arne Thomassen, fordi han var min stefar, i Larvik, på 70-tallet, da jeg bodde hos mora mi, men hu sendte meg til faren min, på Berger, uten å gjøre opp bo og sende med meg noe arv.

    Han hadde masse moderne kunst på veggene, husker jeg, i Høybråtenveien, hvor han bodde sammen med Mette Holter.
    Jeg skulle egentlig trengt advokat til det her, men jeg prøver ihvertfall å sende noe greier.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Arne Mogan Olsen <arnemogan@gmail.com>

    Date: 2010/12/19
    Subject: opplysning
    To: eribsskog@gmail.com

    arne tormod tohmassen forlot denne verden igår. siden du ikke vil ha kontakt med dine familiemedlemmer så ser jeg av forpliktilse at jeg

    må sende deg denne beskjeden. når jeg er på denne kanalen kan jeg opplyse deg at det er til eu domstolen i haag du skal henvende deg.


    arne






  • Faren min skriver at min tidligere stefar Arne Thomassen visstnok er død







    Gmail – opplysning







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    opplysning





    Arne Mogan Olsen

    <arnemogan@gmail.com>





    Sun, Dec 19, 2010 at 6:53 PM





    To:

    eribsskog@gmail.com



    arne tormod tohmassen forlot denne verden igår. siden du ikke vil ha kontakt med dine familiemedlemmer så ser jeg av forpliktilse at jeg

    må sende deg denne beskjeden. når jeg er på denne kanalen kan jeg opplyse deg at det er til eu domstolen i haag du skal henvende deg.


    arne






    PS.

    Noen lurer kanskje på hvorfor jeg ikke skriver noe svar, til min far, Arne Mogan Olsen.

    Og det er fordi, at forrige gang, som jeg skrev noen spørsmål, til min far, for noen få uker siden.

    Så fikk jeg bare en e-post tilbake hvor faren min sa at jeg måtte komme meg på sinnsykehus, sånn som min mor, Karen Ribsskog, var på, i perioder, på 70- og 80-tallet.

    Så det er ikke så fristende, å skrive noe svar til min far.

    Jeg har forresten sagt til han, at jeg skal ta opp den omsorgssvikten, som han drev med, under oppveksten min, i retten.

    Og at vi får heller ta opp ting på en sivilisert måte i rettsalen.

    Så får vi se om det kommer fram noen opplysninger da, i en eventuell rettssak, som gjør at jeg skjønner mer av hva som foregikk, da jeg vokste opp, hos moren min i Larvik, og hos faren min på Berger, på 70- og 80-tallet.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Hva sier bestemor Ågot i luke 15?

    bestemor ågot luke 15

    PS.

    Man kan også se her, (når jeg tenkte meg litt mer om), at faren min, og onkel Håkon, dem tok seg ikke fri fra arbeidet, nede på verkstedet, den dagen som faren deres døde.

    Så jeg måtte trøste Ågot da.

    Håkon ville ikke trøste, når han kom opp i en pause fra jobbinga på verkstedet.

    Men jeg var bare 12-13 år, så derfor var det jeg ville at Håkon heller skulle trøste mora si.

    For jeg var jo bare et barn, eller en ungdom, og var ikke så voksen og moden osv. da.

    Det var ikke så lett for meg, som 12-13 åring, å skulle trøste farmora mi, som hadde blitt enke, den samme dagen.

    Og som også begynte å si, at Øivind ikke hadde vært snill mot henne.

    (Men han hadde jo vært sjuk i mange år, men likevel var det kanskje litt rart.

    Hm.

    Hvis faren min og onkel Håkon hadde vært veldig modne og voksne, så hadde de vel tatt seg fri fra arbeidet kanskje, og prata med mora si og sånn da, den dagen som Øivind døde, liksom for å få prata ut da, og trøste henne osv.

    Men faren min har alltid vært sånn, at han har brydd seg mye om penger og jobbing osv.

    Og kanskje brydd seg litt mindre om mennesker osv.

    At han kanskje har vært litt som onkel Skrue, på den måten.

    Hvem vet).

    Selv om vi kjørte ned der, alle i familien, til sykehuset i Horten.

    Men tanta mi, (onkel Håkon sin kone), Tone, anbefalte meg å ikke se Øivind som død.

    Så da måtte jeg følge det rådet, syntes jeg.

    Men det som var rart da, var at hennes egen sønn, Tommy, som var fem år yngre enn meg.

    Han ble med for å se bestefar Øivind, i kista, som død.

    Så hvorfor rådet Tone meg å ikke se Øivind, når hu ikke rådet sin fem år yngre sønn, mot å se Øivind som død?

    Nei, det ble jo helt rart, når jeg tenker på det.

    Onkel Håkon, han satt da igjen opp et sånt morskt/sinna ansikt, når de gikk for se på Øivind, i kista, på Horten sykehus, (etter at Tone og faren min og jeg hadde prata om jeg skulle bli med å se farfaren min i kista).

    Så der var det også et eller annet veldig spesielt.

    Så sånn var det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

  • Faren min, Arne Mogan Olsen, støpte en ‘gusje-gul’ jolle, på 70-tallet

    Jeg har jo skrevet om det, at min søster Pia og meg selv, ble kidnappet, av min far, Arne Mogan Olsen, da vi var 4-5-6 år gamle, og bodde hos vår mor, Karen Ribsskog, i Larvik.

    Jeg har jo skrevet om det, at søstera mi ikke fikk bli med tilbake til mora vår, i Mellomhagen på Østre Halsen, før en eller to uker etter meg, den sommerferien, i 1976 eller 1977, eller noe, (noe jeg erindrer veldig vagt, for jeg var i sjokk vel, men likevel).

    (Og da fikk jeg ikke lov, av mora mi, (sånn som jeg husker det), å ha så mye med søstera mi å gjøre, i tiden etter dette.

    Og jeg var vel heller ikke helt sikker på det, om hu jenta, som da dukka opp i Mellomhagen, virkelig var søstera mi.

    Men men.

    Jeg syntes hu så litt annerledes ut da.

    Men hu var kanskje en bytting?

    Hvem vet).

    Men faren min hadde en båt, på 70-tallet, (en cabin cruiser, heter det vel), på Sand, som ikke lå ved en brygge.

    (Men faren min må ha solgt denne båten, etter noen få år, for han hadde ikke noen båt, da jeg flyttet til Berger, høsten 1979).

    Båten, (som han hadde snekret selv, på snekkerverkstedet til farfaren min), lå fortøyd, ute i en bukt, hvor det var veldig langgrunt.

    Og søstera mi, hu var vel ikke så glad i å gå ut til den båten.

    Så hu klagde vel litt, på det kanskje.

    Faren min kjøpte så en gummijolle, men den gikk det hull på en gang, husker jeg.

    Men så støpte han seg en gusje-gul jolle, av noe glassfiber, eller noe.

    (Den samme jolla, som jeg skrev om på bloggen, her om dagen, at faren min ba noen ungdommer på Berger, om å hente, på øya Mølen, i Oslofjorden, fordi den jolla hadde havnet der, på en eller annen måte).

    Og jeg har jo skrevet om på bloggen, at faren min startet med å koke såpe.

    En virksomhet, som het Charlotte kosmetikk, og som var oppkalt etter min søster Pia Charlotte Ribsskog, (eller om hun het Pia Charlotte Olsen, på den tiden, mora vår bytta navn på oss, til Ribsskog, i 1976 vel).

    Men men.

    Så jeg lurte på om faren vår kanskje skulle hevne at mora vår bytta navn på oss til Ribsskog?

    Og at de holdt søstera mi i kjelleren, til ‘Ågot-huset’, som en slags sex-slave, eller noe?

    For så å drepe henne, og putte levningene hennes i såpa, som het Charlotte kosmetikk, og kanskje i vedovnen der.

    Det stod også noen ruste tønner, utafor verkstedet, som jeg ikke fikk lov å røre.

    Og faren min brant en kveld noe bråte, på jordet til Lersbryggen, hvor Jensen Møbler nå har bygget fabrikk.

    Mer da.

    Jo, men hva gjorde han isåfall med skjelettet, etter søstera mi?

    Det jeg lurer på nå, når jeg prøver å slappe av, å få blund på øynene osv., det er om faren min putta skjelettet av søstera mi, i en sånn glassfiberblanding, som han støpte den jolla av?

    For den jolla så sånn sånn gusje-gul, (eller skjelett-farge-aktig), ut nesten vel.

    Men men.

    Så om det var straffen for søstera mi?

    At siden hu ikke likte å vasse ut til båten, (som lå fortøyd til en bøye, nede ved Krok der, hvor det er veldig langgrunt), så tok faren min og støpte en jolle av henne, sånn at hun slapp å vasse?

    Hvordan folk/sekter, er det som er så grusomme da?

    Dette forstår jeg ikke helt.

    Er det illuminister, eller er det skogfinner, eller er det Johanitterordenen?

    Det må vel kanskje være djeveldyrkere/sjamanister?

    Dette er jo ikke noe jeg kan si sikkert da.

    Men det virker så rart.

    Jeg spurte jo om vi kunne besøke søstera mi en gang, rundt 1980 eller 1981, og da kjørte faren min og broren hans, med meg og to fettere av meg, i en eller to timer, til vi kom til en butikk, opp mot Hokksund, eller noe, kanskje, hvor de solgte såpe av merket Charlotte kosmetikk da.

    Så kjørte vi innom mora mi og søstera mi og halvbroren min Axel og den tidligere stefaren min Arne Thomassen, på Stenseth Terrasse, ved Drammen da, på vei tilbake til Sand.

    Men men, det mulig at jeg tar feil og, og at faren min bare er helt vanlig.

    Hvem vet.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Faren min spiste også mye piller, og var ikke seg selv, i de neste årene, på slutten av 70-tallet, husker jeg.

    (Han kræsja også i en av sine brukt-kjøpte Mercedeser, i fjellet mellom Berger skole og Gamlehjemmet vel.

    Noe som kom i Svelvik-avisa, husker jeg, for den avisa hadde faren min tatt vare på.

    Det stod også litt kritikk vel, av faren min, at han bare hadde forlatt vraket, og gått til sin bror, (min onkel), Håkon Mogan Olsen, som da bodde i Hellinga, rett ovenfor der min far bodde, i Hellinga 7B, (faren min bodde oppå en høyde, og onkelen min Håkon bodde nederst i Hellinga. Veien gikk mellom husene, sånn at man måtte gå ned fra veien, for å komme ned til Håkon og dem, og opp fra veien, for å komme opp til faren min sin leilighet. Men da jeg flytta til faren min, (fordi mora mi bestemte det vel), i 1979, så hadde Håkon og dem flytta opp til et større hus i Havnehagen).

    Men da jeg flytta til Berger, høsten 1979, da kjøpte faren min seg en racersykkel, av merke Peugeut, og meldte seg inn i en lokal sykkelklubb, våren 1980 vel.

    I sykkelklubben traff han en cirka 16-17 år gammel Jan Snoghøj, som er sønnen til Haldis Humblen.

    Og Jan Snoghøj introduserte faren min for Haldis Humblen, og de ble et par da.

    Og faren min begynt så å drikke hver kveld, etter at han flytta ned til Haldis.

    (Jeg tror ikke at han drakk like mye, da han bodde i Hellinga, ihvertfall sånn som jeg husker det, ihvertfall.

    Men men).

    Så det er kanskje noe han prøver å glemme eller fortrenge da.

    Hvem vet.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Da jeg vokste opp, på Bergeråsen, som 10-11 åring, så pleide vi å spise sånne her. Det var vel noe jeg lærte på Berger, og ikke i Larvik, tror jeg

    pleide å spise

    http://www.dagbladet.no/2010/12/08/nyheter/senterpartiet/innenriks/14626848/

    PS.

    Jeg tror det kanskje kan ha vært Gry Stenberg, som sa det, at det gikk an å spise sånne her.

    De smaker litt syrlig.

    (Og dem ble vel kalt ‘syre’, tror jeg, på Bergeråsen).

    Sånn at man nesten lurte på om noen hadde pissa på dem.

    Neida, man kunne se at de var reine, noen ganger, pga. dugg vel, var det kanskje.

    Dette var vel mellom Ulviksletta og Ulvika, på Bergeråsen, at jeg og Gry Stenberg og Christell Humblen og søstera mi, Pia Ribsskog, muligens, spiste de her, sånn som jeg husker det.

    Og det kan også ha vært at enten Nina Monsen eller Tom Ivar Myrberg var med.

    Vi var vel nesten som en gjeng.

    Ihvertfall innimellom.

    (Dette var vel før de eldste av oss begynte på ungdomsskolen.

    For etter at vi begynte på ungdomsskolen, så var det vel jentene på ungdomsskolen i Svelvik, som var de mest spennende, mener jeg å huske.

    Det var ikke sånn, at vi som gikk på ungdomsskolen, i Svelvik, vanka sammen med de som gikk på barneskolen, på Berger.

    Vi var liksom mye tøffere, vi som gikk på ungdomsskolen da.

    Så da var det ikke noe gjevt å ha med folk som gikk på barneskolen å gjøre.

    Selv om vi kanskje var litt overbærende ovenfor dem noen ganger, hvis de spurte om noe skolegreier, for eksempel.

    Men vi var ikke i noe gjeng med de.

    Så dette var nok mens alle vi i den gjengen, gikk på barneskolen, vil jeg tippe på).

    Så sånn var det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Denne var litt vrien, men jeg får gjøre et forsøk. Vi får se

    johncons tromsø il

    http://vgd.no/sport/fotball-norsk/tema/1571488/tittel/konspirasjon-mot-tromsoe-il/side/1

    PS.

    Men vi vet jo det, at min søster, Pia Charlotte Ribsskog, fra Larvik, må man vel si, hun sa det, i det Herrens år 1981, kan det kanskje ha vært, at vår mor, Karen Ribsskog, hadde sagt det, om et hus i Øvre Jegersborggate, i Larvik, at ‘bort der, til det huset, må dere ikke gå, for der bor tante Ellen, (som egentlig bodde i Industristrasse, i Aech, i Sveits da), og hun maner dere’.

    Så jeg regner med at det er enten søstera mi, Pia Ribsskog, eller tante Ellen (Savoldelli), og muligens samene, som kanskje tuller.

    Det er mitt beste tips foreløbig.

    Men jeg får prøve å ha det her litt i bakhodet.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Var/er min søster Pia Ribsskog medlem av en ‘bedehus’-gjeng i Larvik?

    Sånn jeg tenker nå, er at søstera mi Pia Ribsskog, kanskje er medlem av en slags ‘bedehus’-gjeng, i Larvik.

    For jeg flytta jo til faren min, Arne Mogan Olsen, i 1979, (da jeg var ni år), mens søstera mi ble boende i Larvik.

    Også har kanskje søstera mi prata dritt om meg, til en gjeng i Larvik, som fortsatt tuller med meg?

    Dette skjedde også på Østre Halsen, sånn som jeg husker det, at søstera mi ble med i en gjeng, som tulla med meg.

    Og på Bergeråsen må man vel nesten si at det samme skjedde.

    Så søstera mi Pia Ribsskog er kanskje litt som en lillesøster-versjon av Judas?

    Noe sånt er hun nok, hvis jeg skulle gjette.

    Så kanskje ‘Pipa’ ikke er noe bra kallenavn på henne.

    (Som faren til Frode Kølner kalte henne).

    Kanskje Pia Judasine Ribsskog passer bedre?

    Hvem vet.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog