johncons

Stikkord: Larvik

  • Mer om Depeche/Lyche-gjengen i Drammen

    Sommeren 1989, så var jeg først en uke i Brighton, på sommerferie.

    Jeg jobba heltid, på CC Storkjøp, men jeg var også en uke, i Stavern, på sommerferie, mener jeg.

    Kanskje seinere den samme sommeren.

    Og da, så kontakta jeg ikke hu Hege, som jeg møtte på danskebåten, Petter Wessel, hvor Magne Winnem dro meg med, helt på førsten da jeg ble kjent med han, høsten før, (høsten 1988).

    For hu gikk vel siste året på ungdomsskolen, og jeg gikk siste året på videregående.

    Så jeg var tre år eldre enn henne da.

    Men under oppveksten, så så jeg alltid yngre ut enn jeg var.

    F.eks. da jeg var i Brighton, sommeren 1985, den sommeren jeg fylte 15 år, så sa hu ene engelske lærerinna, i Hove der, at jeg så ut som at jeg var 12 år, (som jeg har skrevet om på bloggen tidligere).

    Men farmora mi ‘gura’ så fælt, når hu Hege fra Stavern, som var med mora si som var lærerinne vel, og klassen sin, med danskebåten.

    Når hu ringte for å spørre etter meg, på Sand.

    Etter at jeg hadde ringt og prata med faren hennes.

    For dette var før jeg rota meg bort i hu Nina Monsen, (som var den første jeg hadde sex med. Jeg bare klinte med hu fra Stavern. Det var også bare en dagstur, så vi hadde ikke noe lugar, eller noe sånn. Så det var ikke noe usømmelig som skjedde. Bare for å ta med om det).

    Så jeg hadde ikke hatt noen dame før det her egentlig.

    Bortsett fra to jenter på ca. 16 år, som jeg rota med i Brighton, (sommeren, noen måneder tidligere), begge på den samme kvelden.

    Ei fra Oslo og ei fra Hammerfest.

    Jeg rota med hu fra Oslo, også kom hu fra Hammerfest, og heiv bort hu fra Oslo, og så rota jeg visst med hu fra Hammerfest istedet.

    For jeg var litt sjenert, når det gjaldt roting med jenter, så jeg klagde ikke noe, selv om kanskje hu fra Oslo var finest.

    Men men.

    Men da hadde farmora mi Ågot, blitt så sur, så jeg turte ikke å kontakte hu Hege, som var ei lærerinne-datter og bondedatter, tror jeg, i Stavern, ut forbi Herman Wildenweys gate der.

    Ut mot der det er noe sprangridningsgreier for hester, tror jeg.

    En vei der, som er ganske trafikkert ihvertfall, men som jeg ikke husker helt hvor går.

    Kanskje til Brunlanes.

    Hm.

    Samme det.

    Men hu kontakta jeg ikke, sommeren 1989, for hu ble farmora mi Ågot Mogan Olsen, hysterisk av, når hu ringte til Sand, og hadde spurt, ‘er ‘n Erik der’, eller noe sånt.

    Hu likte ikke måten hu prata på visstnok.

    Men Ågot skjønte kanskje ikke at hu jenta var fra Stavern, og prata Staverns/Larvik-dialekt da.

    Men men.

    Men jeg var jo så vant til jenter på den tida der.

    Siden søstera mi og Cecilie hadde flytta inn oss meg, på Bergeråsen, noen måneder tidligere.

    Så jeg snakka med noen andre lokale jenter.

    Jeg var vel den eneste som var på besøk, hos bestemor Ingeborg, de dagene der.

    Søstera mi var kanskje i Spania enda.

    Eller om hu ikke ville til Stavern.

    Hm.

    Jeg dro på stranda, og da sa bestemor Ingeborg, at nabodattera/døtrene, var litt sånn billige, at de lå på stranda, nedenfor militærleieren, i Stavern, og briska seg, eller brifa eller viste puppa, eller hva det var, som bestemor Ingeborg sa.

    Bestemor Ingeborg baksnakket ihvertfall ei eller to nabojenter, med lyst hår, som bodde ovenfor rekkehuset hennes, og litt til venstre vel.

    Ei jeg bare såvidt skimta en gang.

    Og sikkert så litt rart på, siden bestemor Ingeborg prata dritt om henne, for å si det sånn.

    Ei på min alder eller et år eldre kanskje.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bestemor Ingeborg bodde i rekkehuset ved siden av herr og fru Holsæther, i Herman Wildenveys gate, i Stavern da.

    Så sånn var det.

    Så jeg la meg ikke ned på stranda der.

    I tilfelle hu ‘fæle’ blondinna, som bestemor Ingeborg hadde advart om, (hu nabojenta), lå der, og oppførte seg ‘fælt’ da.

    Men jeg la meg, for å sole meg, oppå noen knauser der.

    Eller fjell, eller hva man skal kalle det.

    Jeg hadde visst glemt å tatt med meg badeshorts.

    Men, man blir helt surrete i hue, av å være for lenge i samme hus, som bestemor Ingeborg.

    Så jeg ville bare ut av det huset, og endte opp med å ligge og sole meg i underbuksa, på de fjella der da.

    (Sånn som noen damer ligger i parker osv., at de soler seg i underbuksa.

    Men men.

    For jeg hadde ikke tatt med meg badeshorts tror jeg, av en eller annen grunn).

    Og bestemor Ingeborg lånte meg en damesykkel hun hadde, som jeg skulle bruke for å komme meg ned til byen, sa bestemor Ingeborg.

    En damesykkel med kurv foran.

    Så jeg tullesykla nede i Stavern sentrum og sånn da, med den sykkelen, og lata som at jeg sykla i fylla og liksom brukte hele veien da, og kjørte i store svinger, når jeg sykla.

    Sånn at bilene ikke kom forbi.

    Forbi hotell Wasiloff der, osv.

    Men men.

    For jeg måtte tulle litt, syntes jeg, siden jeg kjørte på sykkelen til bestemor Ingeborg.

    Men jeg var så vant til jenter, så jeg begynte å prate med to sånne lokale ungjenter, fra Stavern, som også lå der.

    Og de kjente hu Hege da.

    Og sa hu var så flau for hu hadde så store pupper.

    Men de lokale jentene, de var kanskje enda yngre enn hu Hege.

    Og jeg sa jeg var fra Larvik, så da turte de kanskje prate med meg.

    Men de lå der toppløse og jeg lå der i en slags blå silketruse, eller fløyelstruse, eller noe, som faren min egentlig hadde.

    (For jeg var ikke så flink til å kjøpe klær, som sokker og undertøy osv., på den tida.

    For jeg var fra Berger, og der var det ingen klesforretninger, for å si det sånn.

    Men men).

    Men de hadde ikke så store pupper, de var litt mer sånn som jenter var i gamle dager, at det tok litt tid før de fikk pupper vel.

    Men men.

    Men hu ene av de ‘sylfidene’, (eller hva man skal kalle dem), forklarte at hu Hege var flau fordi hu hadde så store pupper da.

    Hu Hege som jeg traff på danskebåten, noen måneder tidligere da.

    Men som jeg ikke turte å kontakte, den sommeren.

    Fordi bestemor Ågot hadde klikka fullstendig, når hu Hege fra Stavern hadde ringt henne.

    Så jeg turte ikke å ringe hu Hege, (selv om jeg var i Stavern i en uke kanskje), siden hu var kanskje bare 15 eller 16 da, siden hu var vel da nettopp ferdig med 9. klasse.

    Og jeg var nettopp ferdig med videregående, så jeg var 18-19 år.

    Det var den sommeren jeg fylte 19 år.

    Og jeg hadde også møtt ei jente som het Sari Arokivi, fra Finland, i Brighton, den sommeren.

    Ei som var sånn 17-18 år vel, og med pene, grønne øyne.

    Og som drev med ballett osv., og som skulle studere det.

    Noe sånt.

    Så jeg var vel nesten sammen med henne enda da.

    For jeg ringte ihvertfall hu finske, (som da vel fortsatt var i Brighton), fra telefonen hjemme hos bestemor Ågot.

    Så jeg hadde vel kanskje fått klint fra meg, kan man vel si, den sommeren, med hu finske i Brighton da.

    Det tror jeg nok.

    For vi klinte ganske mye, på diskotekene i Brighton, osv.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Så det var ikke så lett, å være en gutt som var seint i puberteten.

    (Som jeg har skrevet om tidligere, så fikk jeg ikke hår på tissen, før jeg ble 17 år.

    Den sommeren jeg var på ferie, sammen med søstera mi, Pia Ribsskog, i Sveits, hos tante Ellen.

    Men men.

    Samme det).

    Så sånn var det.

    Så hu Hege fra Stavern, hu ringte jeg _ikke_ sommeren 1989.

    Men jeg var i Stavern hver sommer, for å besøke bestemor Ingeborg da, fra sommeren 1986 kanskje til sommeren 1990.

    Noe sånt.

    Det hadde liksom blitt en tradisjon da.

    Et par sommere, før det, så var jeg også i Nevlunghavn, og besøkte bestemor Ingeborg der.

    Og den første sommeren av de, så levde også bestefar Johannes.

    Så sånn var det.

    Så det at jeg dro til Stavern, om sommerene.

    Det starta med det, at jeg tok opp igjen kontakten, med bestefar Johannes, (min morfar), da bestefar Øivind, (min farfar), døde.

    Da ringte jeg bestefar Johannes, og sa fra.

    Og da ble jeg og søstera mi, invitert til Nevlunghavn, sommeren etter, som var sommeren 1983 kanskje.

    Hvis ikke det var sommeren 1984.

    Og da hadde jeg nesten ikke hatt kontakt, med bestemor Ingeborg og bestefar Johannes, siden jeg flyttet til faren min, på Berger, i 1979.

    For min farfar, Øivind, han kunne ikke gå god for bestefar Johannes da, husker jeg at han sa.

    For bestefar Johannes, han hadde visst vært sånn, i kommunestyret i Hurum.

    (Hvor han jobba som kontorsjef, og var i kommunestyret for Arbeiderpartiet).

    At han kunne legge fram et forslag, i en sak, (som skulle til behandling, i kommunestyret i Hurum).

    Og så kunne bestefar Johannes, gjøre det, (ifølge bestefar Øivind), at han plutselig skifta mening, og stemte mot sitt eget forslag(!)

    Og da sa Øivind, (rundt 1979 eller 1980 vel), etter at jeg hadde spurt, at han _ikke_ kunne gå god for bestefar Johannes (Ribsskog).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Og bestefar Øivind var jo fra Hurum, (fra Støa ved Holmsbu).

    Og hadde mange brødre, som fortsatt bodde der.

    Blant annet enn ganske kjent kunstmaler, som het Gunnar Bergstø.

    Og også Idar Sandersen, som jeg ringte for et eller to år siden, og prata om slektsforskning med, (som jeg har skrevet om på bloggen).

    Og også en bror som het Otto Bergstø, som det vel var, som jeg arvet, i 2006, (siden faren min ikke ville ha arv), sånn at jeg kunne flytte inn i den leiligheten jeg fortsatt bor i, her i Liverpool, (og ut av et heller litt ‘lugubert’ kanskje, bofelleskap, hvor jeg ikke følte meg helt hjemme. Men men).

    Så bestefar Øivind, han visste kanskje litt om hva som foregikk i Hurum da.

    For det var også samme dagsavis, i Hurum og på Berger/Sand, hvor vi bodde, nemlig Drammens Tidende.

    Så det stod kanskje noen ganger om morfaren min, Johannes Ribsskog, i Drammens Tidende da, siden han var tidligere rådmann, i Hadsel kommune, i Vesterålen, og siden han var i kommunestyret i Hurum.

    Kanskje jeg burde kontakte Drammens Tidende, og høre om de har noen artikler om det.

    Vi får se.

    Mer da.

    Jo, men sommeren etter, så ringte jeg hu Hege da.

    Da hu nettopp var ferdig med første året på videregående da, (må det vel antagelig ha vært).

    Og da møtte jeg hu og ei venninne, nede i Stavern sentrum.

    For liksom å bare sjekke om hu var sur på meg, eller noe.

    Eller bare være litt sosial, eller høflig, eller hva man skal kalle det.

    Siden jeg slutta å ringe plutselig, ca. et og et halvt år tidligere.

    Etter at hu farmora mi Ågot, hadde gått helt berserk, og fikk raserianfall mot meg, når hu Hege, (som var tre år yngre enn meg, som så ung ut for alderen), ringte.

    (Enda hu hadde jo pupper og sånn, som de andre Stavern-jentene sa.

    Men det kunne jo ikke bestemor Ågot se gjennom telefonen da.

    Det er jo sant.

    Men men.

    Hu var egentlig også veldig ordentlig og hyggelig og høflig og, hu Hege, må jeg vel si.

    Selv om jeg bare traff hu et par ganger.

    Så var det ihvertfall sånn hu virka for meg.

    Så det var synd at bestemor Ågot, skulle begynne å ‘gure’, når det gjaldt henne.

    For det ble liksom ikke det samme, når jeg kontaktet henne igjen, etter et og et halvt år da.

    For jeg fikk liksom ikke forklart det da, hvorfor jeg ikke hadde kontaktet henne.

    Men kanskje hu skjønte det, fra da hu prata med bestemor Ågot, at bestemor Ågot, begynte å klikke, på grunn at hu ringte da.

    Det er mulig.

    Hva vet jeg.

    Men men.)

    Så da møtte hu Hege meg, sommeren 1990, var det vel.

    I Stavern sentrum da, utafor en kiosk kanskje, eller noe.

    Og da hadde hu ei venninne der og.

    Og begge hadde syklene sine med seg, av en eller annen grunn.

    Så skulle dem hjemover.

    Så gikk vi tre sammen da, (mens dem rulla sykla sine).

    Og vi gikk blant annet forbi en lokal gjeng, tror jeg.

    Men men.

    Også kom vi til dit hvor bestemor Ingeborg bodde.

    (For hu jenta bodde i samme retningen, ut fra Stavern sentrum, som bestemor Ingeborg gjorde).

    Men hu bodde litt lenger nede ‘i lia’ der da.

    Noe sånt.

    På en gård, mener jeg det var.

    Noe sånt.

    Mer da.

    Jo, så var det en litt artig historie.

    For den sommeren, (sommeren 1990), så var også tante Ellen, på besøk, hos bestemor Ingeborg.

    Fra Sveits.

    Sammen med min kusine Rahel, (som er like gammel som Axel, halvbroren min, som er født i 1978).

    Så det var sommeren Rahel fylte 12 år.

    Og Rahel hadde også med ei venninne, som heter Sofia vel, fra Danmark.

    Disse jentene bodde i et telt, i hagen til bestemor Ingeborg.

    Rett utafor det rommet som jeg pleide å ha, når jeg var på besøk der.

    Selv om jeg mista det rommet, når tante Ellen kom dit, eller noe, og måtte sove på sofaen i stua da.

    Ihvertfall sov jeg enten på det rommet lengst inn, i nederste etasje.

    Ellers så sov jeg på sofaen i stua, hvis tante Ellen eller onkel Martin, ble gitt det rommet, av bestemor Ingeborg.

    Men men.

    Samme det.

    Mer da.

    Jo, så hadde jeg sagt at jeg ikke ville ha hvitløk, til middag, den dagen.

    (Noe sånt).

    Også sa tante Ellen, at ‘men ingen av oss skal vel kysse noen’.

    Men da sa jeg ikke noe.

    For tante Ellen visste nok ikke det, at jeg hadde en date med hun Hege, seinere den dagen.

    Så jeg sa ikke noe.

    Men jeg venta litt lenge, med å si hadet, til hu Hege da.

    Sånn at hu ga meg et kyss, (ikke tungekyss da, bare vanlig kyss).

    Før de jentene gikk videre eller sykla videre da.

    (Mest for å tulle litt med tante Ellen.

    For det ble ikke det samme, å møte hu Hege, i Stavern.

    Når hu hadde ei venninne der jeg ikke kjente.

    Og de trilla på de her syklene sine.

    Og mens vi nesten gikk rett på en guttegjeng, eller ihvertfall gjeng, osv.

    Noe sånt).

    Så jeg var kanskje litt preget av alvoret rundt det her.

    Det var liksom litt mer ‘laid-back’ på danskebåten.

    Uten sykler osv.

    Så det var sånn at jeg måtte nesten tigge meg til et kyss.

    Men men.

    Men jeg gjorde meg litt til da.

    Siden tante Ellen hadde prata om å kysse.

    Så syntes jeg det nesten ble som en nederlag, hvis jeg ikke hadde fått kyssa.

    Så derfor måtte jeg nesten gjøre meg litt til, og vente med å si ordentlig hadet.

    Og da skjønte hu Stavern-jenta, at jeg hinta om å få et kyss.

    Og da sa hu det, ‘å vil du ha kyss’.

    Og så ga hu meg et kyss på munnen da, som takk for daten, eller gåturen, var det egentlig.

    Så hu skjønte det av seg selv, at jeg syntes det hadde vært greit.

    Men jeg var ikke sikker på om hu ville ha gitt meg det.

    For det var liksom det med den guttegjengen.

    Den gjengen som vi møtte på veien.

    At det var noe spesielt med den.

    Men men.

    Samma det.

    Men så gikk jeg hjem til bestemor Ingeborg da.

    Hvor tante Ellen også var.

    Og da ropte nesten tante Ellen, (når jeg kom inn i stua).

    At, ‘å, har du fått et kyss’.

    Så da tok jeg litt innersvingen på tante Ellen syntes jeg.

    For jeg likte ikke det, at hu sa sånn, at det ikke var noe sjangs, for at jeg skulle få noe kyss.

    Så jeg kunne like gjerne spise masse hvitløk hver dag.

    Men, jeg var jo oppvokst i Larvik.

    Så jeg syntes det var litt sånn, at jeg kunne tenkes å møte noen damer der.

    Som jeg kanskje kunne kysse med f.eks. da.

    Siden jeg jo ikke bare satt hjemme sammen med bestemor Ingeborg og tante Ellen, osv.

    Jeg hadde jo også et privatliv, for dem da.

    Jeg var ikke sånn, at jeg likte å prate om kjærester osv., med bestemødre og tanter osv.

    Jeg var jo i den ungdomsstida, hvor litt av det morsomme, var å liksom bli sammen med damer og sånn da.

    Og liksom prøve seg fram litt med dem.

    Og da blir det liksom litt flaut, eller hva det er, å dele hver detalj, om sånt, med tante Ellen og bestemor Ingeborg.

    Men, det som var.

    Var at tante Ellen var jo fra Sveits, og bestemor Ingeborg var jo fra Danmark.

    Så jeg fant det ikke naturlig, å prate med dem, om ei Stavern-jente, som jeg møtte på Petter Wessel heller.

    Altså, det var jeg som var mest hjemme der, tenkte jeg kanskje.

    I Stavern, siden jeg var oppvokst, i Brunlanes, like ved, og hadde bodd på ei hytte der, kanskje fem minutter å kjøre fra Stavern.

    Og hadde vært på Knutsen og Ludvigsen-konsert, i Stavern, i 1974 eller 75 kanskje, med mora mi og Cathrine Gran og dem da.

    F.eks.

    Og hadde også prøvd å rappe masse tyggegummi-kuler, i en butikk/kiosk, like ved Stavern kirke der.

    Sammen med Cathrine Gran, som herma etter meg.

    Og vi angrep den boksen med tyggegummi-kuler.

    For jeg fikk så sjelden godteri.

    Også hadde vi blitt lovet godteri.

    Og jeg savna butikkene på Østre Halsen.

    For det var ingen butikker nærme den hytta i Brunlanes.

    Så jeg gikk helt berserk, med en sånn boks med tyggegummikuler.

    I en butikk i Stavern, i 1974 eller 75 da.

    Da jeg var 4-5 år.

    Jeg og Cathrine Gran, (niesa av en som eide/eier Grans Bryggeri vel).

    Så kassadama ble helt paff der hu satt.

    Og mora mi kjefta.

    Så vi fikk visst ikke ta så mange tyggegummi-kuler vi ville.

    Vi fikk bare lov å få en.

    Men det var så sjelden vi fikk godteri.

    Så jeg hadde kanskje glemt hvordan det var.

    Så jeg hadde tulla mye i Stavern.

    Lenge før bestemor Ingeborg flytta dit.

    Så jeg følte meg litt hjemme der da.

    Så jeg prata ikke med bestemor Ingeborg så mye, hvis jeg skulle møte den tidligere kameraten min, Frode Kølner, fra Larvik.

    Eller hu jenta fra Stavern da.

    Det var ikke sånn at jeg nødvendigvis gadd å rapportere det.

    Det var mer tilfeldig.

    Jeg lot meg ikke styre av bestemor Ingeborg eller tante Ellen liksom.

    Selv om jeg var på ferie sammen med dem.

    Så sånn var det.

    Men det er vel heller ikke vanlig, at man lar seg bli styrt av bestemora og tanta si.

    Selv om man er på ferie sammen med de.

    Det tror jeg vel kanskje ikke.

    Hvem vet.

    Ihvertfall ikke når man er 18-19 år osv.

    Så jeg syntes at tante Ellen gikk litt nærme.

    For hu spurte om jeg skulle kysse noen, og sånn.

    Og hva hadde hu med det liksom?

    Altså, jeg var jo seint i puberteten.

    Og det med damer, det var et litt sånt skjørt emne, for meg.

    For jeg sleit litt med selvtilliten da, når de andre gutta i klassen plutselig ble skikkelig kraftige og fikk hår på tissen og større tiss.

    (Som man jo la merke til, i garderoben etter gymmen.

    For alle dusja i en sånn fellesdusj, osv.

    Og Geir Arne Jørgensen, i klassen min, han kringkasta, sånne ting.

    At, ‘nå har du fått tømmerstokk Ulf’, om pikken til Ulf Havmo, i klassen min, når vi gikk på ungdommskolen.

    Så man trengte ikke å følge med noe særlig selv.

    Det var nok å høre på hva Geir Arne i klassen kringkasta i garderoben nesten, etter gymmen, på ungdomsskolen.

    Så det var litt kjipt, å ha Ulf Havmo, som en slags kamerat, når han hadde den tømmerstokken.

    Og jeg ikke hadde fått hår på tissen enda, og kommet skikkelig puberteten enda.

    (Som jeg først gjorde på videregående).

    Så da fikk jeg også litt større tiss.

    (En helt vanlig en, vil jeg vel si).

    Selv om jeg ikke fikk en sånn ‘tømmerstokk’ kanskje, som Geir Arne i klassen, prata høyt om i garderoben, at Ulf hadde fått.

    Og like etter, så begynte Ulf å prate om, at Geir Arne også begynte å få tømmerstokk.

    Og Ulf Havmo, ville si til Geir Arne, (etter gymmen, fortalte Ulf meg, en dag, noen dager før da).

    At han ville si til Geir Arne, at han måtte gå bort på snekkerverkstedet til familien min, for å kappe at seg litt av pikken sin.

    For han hadde jo begynt å få tømmerstokk han og.

    Men da sa jeg det til Ulf, at han _ikke_ fikk lov å av meg, til å si det.

    For Geir Arne og jeg var uvenner, og han fikk ikke lov å gå bort der.

    For han hadde visst bl.a. driti, (ifølge faren min), i et lager faren min hadde, like ved, (på Saga der), det var mens vi gikk på barneskolen, husker jeg, for jeg husker at jeg kjefta på Geir Arne, og sa at faren min skulle arrestere han, (men jeg mente egentlig ‘anmelde’, men jeg sa feil).

    Og da hadde Geir Arne kanskje sagt, at det var det kanskje det jeg hadde gjort.

    Siden jeg hadde liten tiss, på ungdomsskolen da, siden jeg ikke kom i puberteten, før jeg gikk på videregående.

    Men men.

    Men etter at jeg kom i puberteten, så har ihvertfall noen damer sagt at jeg har stor tiss.

    Så jeg har egentlig ikke brydd meg så mye om det ‘stor tiss’-greiene.

    Etter at jeg hadde sex med hu Nina Monsen, da jeg var 18 år, det året jeg var russ i Drammen.

    Jeg var liksom forbi det ungdomsskole-greiene der, (det med ‘tømmerstokken’ til Ulf Havmo osv.), da jeg selv kom i puberteten, og gikk på videregående, på Handel og Kontor.

    For der var det vel ingen som snakka om f.eks. pikk-størrelse, i garderoben, etter gymmen.

    Det var noe ungdomsskole-greier kanskje det.

    Ihvertfall tenkte vel jeg på det som det.

    Og brydde meg mer om hva damene syntes om pikken min, enn om hva f.eks. gutter i klassen min syntes.

    Ihvertfall etter at jeg begynte å studere, i Oslo, i 1989.

    For på NHI og HiO IU, så hadde man jo ikke gym da.

    Så sånn var det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Nå skreiv jeg meg bort litt.

    For det her skulle egentlig være om Depeche/Lyche-gjengen, i Drammen.

    Og hvorfor jeg begynte å skrive om Stavern.

    Det var fordi at sommeren 1989.

    Sommeren etter at jeg var russ i Drammen.

    Og hang en del med søstera mi, etter skolen og før jobben, i Drammen sentrum.

    For jeg måtte jo vente et sted, og få kjøpt meg en baguett kanskje.

    Før jobben begynte.

    Og få litt roen da.

    Før en travel arbeidsøkt, på CC Storkjøp, som begynte klokka 16 da.

    Så da hendte det at jeg møtte søstera mi, på en eller annen kafeteria, i Drammen sentrum.

    (Som Cafe Lyche da).

    Og spiste en baguette, med ost og skinke oftest vel.

    Før jeg dro på jobben, på CC Storkjøp.

    For jeg jobba 3-4 vakter hver uke vel.

    Ved siden av tredje året på Informasjonsbehandlings-linja, (datalinja), på handel og kontor, økonomilinja, på Gjerdes VGS.

    Så da ble jeg kjent med den her Lyche-gjengen da.

    På en sånn måte, at jeg visste hva folka het osv.

    Gjennom søstera mi, (og delvis Cecilie Hyde), som fortalte dette.

    Hvis man spurte søstera mi, om hvorfor hu var i sånn rar gjeng, full av ‘raringer’.

    Så ville søstera mi svare, at ‘det er vennene mine’.

    Så søstera mi hadde alternative venner da.

    Jeg vet ikke hvorfor søstera mi ikke følte seg hjemme, med ‘mainstream’-venninner.

    (Hun hadde vel en mainstream-kjæreste.

    Han som het noe med ‘Per Øivind’, eller noe vel.

    En gutt med utstående ører, fra Åssiden.

    Hvis ikke han var nazist da.

    Som kanskje kunne tenkes.

    Hm.

    Hva vet jeg).

    Mer da.

    Men søstera mi hadde visst blitt dytta.

    Da hu gikk på skole i Stenseth, eller Solbergelva.

    For Pia bodde hos mora mi der, rundt 1980.

    For mora mi flytta litt rundt omkring, mellom Larvik og Drammensområdet, osv.

    Og da hadde Pia ødelagt en tann.

    På samme måte som Kjetil Holshagen, stanga i cola-flaska jeg drakk av en gang.

    (Mens jeg gikk ned Leirfaret da.

    Så jeg var kanskje ikke så smart.

    Men Kjetil fant noe på bakken, og dukka, og sa ‘se her’.

    Også plutselig, så reiste han seg jævla fort opp, uten å se flaska som jeg drakk av.

    (Litt som en villstyring).

    Og begge fortenna mine skallet av.

    Den ene fortanna, mistet jeg nesten halve tanna av da.

    Mens den andre skallet av mest på baksida.

    Så sånn var det.

    Men onkel Runar, som var tannlege, skulle senere ha det til vel, at bare den ene tanna hadde knekt.

    Men det er ikke sånn jeg husker det.

    Men onkel Runar, han lagde ikke fortenna like store igjen, som de var før de knakk.

    For jeg hadde ganske store og fine fortenner.

    Men nå, etter dette skjedde, da jeg var 12-13 år vel.

    Eller noe.

    Så har ikke de fortenna sett like store og fine ut, husker jeg.

    Men men.

    Så jeg kan nesten ikke anbefale onkel Runar som tannlege.

    Han la også amalgam-fyllinger, i alle tenna mine med hull i.

    (En del jeksler etter russetida osv).

    På samme tida, som det stod om i VG og Dagbladet, at amalgam kunne være skadelig.

    (På begynnelsen av 90-tallet).

    Enda jeg leste avisa hver dag, og nevnte for onkel Runar, at avisene advarte mot amalgam.

    Likevel, så la onkel Runar amalgam i tenna mine.

    Da er kanskje gull bedre?

    Men det er jo dyrere da.

    Så jeg var ikke så fornøyd egentlig, med onkel Runar, som tannlege.

    Hvis jeg skal være helt ærlig.

    Men faren min betalte regninga da.

    Men jeg var ikke helt sikker, på om jeg ikke egentlig burde betalt selv.

    Så sånn sett er det bra å bo i England.

    For det ville kanskje ha vært uhøflig av meg, å fått meg en tannlege i Oslo.

    Mens onkel Runar jobba som tannlege i Ås, mener jeg.

    Men dette var litt som et problem for meg, i livet mitt.

    For jeg prøvde jo å kutte ut faren min.

    Men tann-problemer, trakk meg mot faren min sin bror, tannlege Runar Mogan Olsen, i Ås.

    Så det at onkel Runar er tannlege, (ganske nærme Oslo), gjorde det vanskelig for meg, å kutte ut min fars familie da.

    Som jeg egentlig hadde tenkt til, etter at søstera mi Pia Ribsskog, sa da vi var i bryllup, i Kristiansand, våren 1989, at hu hadde blitt misbrukt seksuelt, av faren min, da hu var lita jente, i Hellinga 7B der, en leilighet, som faren min solge i 1981, da søstera mi var 9-10 år vel.

    Og hvor jeg flytta til i 1979.

    Så det her skjedde før 1979.

    (Det husker jeg, at søstra mi fortalte at det skjedde, mens jeg og søstera mi, egentlig bodde hos mora vår i Larvik, men var på ferie, på Bergeråsen, hos faren vår.

    For da måtte søstera mi dele dobbeltsenga, med faren vår.

    For han hadde bare et soverom.

    Og der var det bare plass til en dobbeltseng, og en enkeltseng.

    Og jeg ble plassert i enkeltsenga, etter ordre av faren min.

    Og søstera mi måtte sove i dobbeltsenga, sammen med faren min.

    Og da husker jeg det, at det var sånn, at søstera mi egentlig ikke ville det.

    Men jeg var så liten da, selv, at jeg skjønte ikke at det var pga. noe seksuelt.

    Som søstera mi fortalte meg at det var, i 1989.

    Men, faren min jobba jo med å produsere køyesenger.

    Men han hadde bare en enkeltseng, for barn, stående på soverommet sitt.

    Hvorfor kunne han ikke satt inn en køyeseng der.

    Når han lagde køyesenger, på verkstedet, på Sand, like ved, hver dag?

    Det var nok litt rart ja, når jeg tenker tilbake.

    Hvorfor ville faren min at søstera mi skulle sove i senga hans?

    Hvorfor satt han ikke inn en køyeseng, på det eneste soverommet, når han hadde to barn, som han hadde samværsrett med?

    Ikke vet jeg.

    Men det var veldig rart, at køyeseng-makern, ikke ville at dattera si skulle sove i en køyeseng, men heller ville at hu skulle sove ved siden av køyeseng-makern sjøl, i dobbeltsenga hans.

    Men men.

    Hva vet jeg.

    Jeg stoler ikke på noen av dem egentlig.

    Hverken søstera mi eller faren min.

    Så hva som egentlig skjedde mellom søstera mi og faren min, da de sov i samme dobbeltseng, på 70-tallet, da søstera mi var jentunge, det veit jeg ikke helt, skal jeg være ærlig.

    Men søstera mi, Pia Ribsskog, sier at faren min fingra henne, eller var klåfingra, eller noe sånt.

    Det varierer hva hu sier.

    Men han lå nok kanskje å klådde på søstera mi da, når hu var sånn 4-5 år kanskje, og de lå i samme dobbeltseng da.

    For jeg husker at søstera mi sa det, at hu ikke ville ligge i samme seng som faren min, til faren min, da hu var på rundt den alderen.

    Så sånn var det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 2.

    Grunnen til at jeg egentlig begynte å skrive om Stavern nå.

    Det var fordi, at sommeren 1989.

    Sommeren etter at jeg hadde gått et år på skole i Drammen, og blitt kjent med Depeche/Lyche-gjengen osv., gjennom søstera mi, Pia Ribsskog, (som ikke hadde normale venner, men bare ‘rare’ venner).

    Men men.

    Jeg leste også veldig mye tegneserier, opp gjennom oppveksten.

    For jeg fikk mye penger av faren min til mat, siden jeg bodde aleine.

    Så jeg kjøpte nesten alltid en avis hver dag, og også et tegneserieblad da.

    Som jeg satt og leste, når jeg kom hjem, til leigheten ‘min’, i Leirfaret, etter en endt skoledag, (hvor jeg også var innom farmora mi på Sand, for å se om jeg hadde fått noe post dit, for postmann leverte i noen år vel, posten min bort på Sand. Før jeg fant ut, at den postkassa, på Bergeråsen, den er sikkert min. Og satt på navnet mitt på den vel. Men faren min, han hadde ikke postkasse i Leirfaret/Hellinga. Han fikk vel posten sin bort på Sand, eller ned til Haldis. Så sånn var det. Og den postkassa fikk være i fred, sånn som jeg husker det. Mens sykkelen min ble stjælt. Men men).

    Så sånn var det.

    Så jeg syntes den Lyche-gjengen var litt artig jeg og da.

    Antagelig siden jeg leste mye tegneserier, eller noe.

    Hvem vet.

    Men jeg ble aldri noe mer enn overfladisk kjent, med noen av de folka.

    Annet enn Cecilie Hyde, som søstera mi ofte dro med hjem til oss.

    Men hu var også dattera til ei venninne av mora mi, visstnok.

    Så hum må kanskje regnes som en venn av familien.

    Hva vet jeg.

    Noe sånt.

    Selv om jeg altså ikke stoler noe på henne, etter at hu sa hu skulle få bestemora si til å vekke meg, en gang jeg sov over hos dem, under Svelvikdagene, 1989, men det som skjedde, var at jeg ikke ble vekka.

    Men men.

    Så jeg forsov meg til jobben på CC Storkjøp.

    Men men.

    Og fikk kjeft av sjefen der, Karin, som syntes at jeg var veldig sein.

    Men hu tenkte kanskje ikke på det, at bussene den gangen, gikk annenhver time, fra Svelvik til Drammen.

    Og at bussen tok opp mot en time, fra Berger, (og litt mindre tid fra Svelvik da, kanskje ca. 40-45 minutter).

    Så hvis jeg våkna klokka 9-10.

    (For farmora mi Ågot ringte, for CC hadde visst ringt henne).

    Så måtte jeg kanskje vente opp mot 2 timer, på bussen, (siden det var en lørdag, i sommerferien, det her).

    Og så ta bussen til Drammen, som tok kanskje tre kvarter.

    Og så gå i nesten en halvtime, bort til Brakerøya, (eller 15 minutter), hvor CC-senteret lå.

    Så da var jeg kanskje ikke på jobben, før kl. 12, selv om CC kanskje ringte klokka 9.

    Siden bussene ikke gikk så ofte langs Drammensfjorden der, og siden det var ca. 3 mil, fra Svelvik til Drammen.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men den sommeren, når jeg var alene på besøk hos bestemor Ingeborg vel, i Stavern.

    Og jeg traff de to ‘sylfide’-jentene, på et fjell, ved stranda, ved militærleieren der.

    (Som kjente hu Hege fra Stavern, som jeg traff da jeg var på dagstur til Fredrikshavn, med Magne Winnem og noen Røyken-folk, (blant annet en som het Stein vel, som seinere jobba på Dressmann i Oslo), med Petter Wessel fra Larvik).

    Men men.

    Den samme ferien, så hadde jeg ikke så mye å gjøre.

    Og jeg hadde vel ikke så mye penger kanskje, etter ferie i Brighton osv.

    Men jeg traff noen frike-jenter også i Stavern.

    Som jeg også syntes ligna litt på tegneseriefigurer kanskje.

    Kanskje de var anarkister?

    Jeg tror de likte the Clash.

    Hm.

    De så ca. ut som the Cure-fans kanskje.

    Med svart farga hår og svarte klær vel.

    De ligna på de ‘rare’ vennene til søstera mi.

    Noen sånne alternative jenter da.

    For å si det sånn.

    Og de jentene, (ihvertfall hu ene av de), de preika jeg litt med, om Lyche-gjengen i Drammen.

    Jeg lurte på om de hadde vært på Cafe Lyche, i Drammen, og prata med Cecilie Hyde og de der.

    Men det hadde de ikke.

    Jeg forklarte at Cecilie Hyde like Depeche Mode osv., og at hele den gjengen på Lyche, også likte Depeche Mode og sånn da.

    Og da sa hu alternative jenta fra Stavern da.

    At hu likte ikke synthere.

    For de var sånn, at hvert eneste hår måtte ligge riktig, osv.

    Så i Stavern så kjente de ikke til den her Lyche-gjengen da.

    De alternative jentene.

    Jeg tror hu kanskje var anarkist(?)

    Så den Depeche/Lyche-gjengen, i Drammen.

    Den var kanskje ikke alternativ.

    Dem var kanskje ikke anarkister.

    Den Depeche/Lyche-gjengen, dem var kanskje mer New Age/hekser.

    Dem ligna på de alternative jentene i Stavern, syntes jeg.

    Det var kanskje derfor jeg tok kontakt med hu alternative jenta i Stavern da, for en preik.

    Siden jeg kjente de ‘raringene’ i Drammen, gjennom søstera mi, Pia Ribsskog, da.

    Men hu alternative i Stavern, hu hadde ikke noe lyst til å dra til Cafe Lyche i Drammen, skjønte jeg.

    For hu likte ikke synthere.

    Så de var kanskje litt spesielt rare, de alternative i Drammen da.

    Hm.

    Hva vet jeg.

    Men jeg vet ikke om søstera mi, Pia Ribsskog, helt skjønte det her.

    Jeg vil ihvertfall si da, at det var gnisninger da, mellom de alternative i Drammen og de alternative i Stavern.

    Sånn som jeg skjønte det, fra preik jeg hadde foretatt selv, rundt sommeren 1989 da.

    Så da var det vel kanskje noe galt et sted.

    Hvis det er splid mellom de rare og sorthårede og sortkledde liksom.

    Hvis det er splid mellom frikerne.

    Hvis det er splid mellom ‘tegneseriefigurene’.

    Da er det kanskje noe galt et sted.

    Enten i Drammen eller i Stavern.

    Hvem vet.

    Men kanskje et varsko om at noe kanskje var galt, med den her Lyche/Depeche-gjengen i Drammen, kanskje hadde vært på sin plass.

    Dem er litt vanskelige å skjønne hva er.

    Er det en lokal fanclub for Depeche Mode?

    Eller var det noe mer.

    For under Svelvikdagene, sommeren 1989.

    Når jeg gikk sammen med Cecilie Hyde, og søstera mi der.

    Rundt Svelvik samfunnshus der.

    Så var det noen ungdommer fra Drammen vel.

    Som plutselig skreik ‘Depeche’, hver gang dem så oss.

    Og nesten angrep oss.

    Så den her Depeche/Lyche-gjengen.

    De hadde minst en annen gjeng, som fiender, skjønte jeg.

    (Selv om jeg ikke var med i den gjengen.

    Jeg var gjest hos Cecilie Hyde, siden hun var en venn av familien vår, (datter av min mors venninne, og venninne av søstera mi, og nesten som min adoptivdatter/søster, siden hun hadde bodd så mye hos meg, som erteris-venninne, av søstera mi, Pia Ribsskog).

    Så den Depeche-gjengen var nok ikke bare som en lokal Drammen-fanclub av Depeche Mode.

    Hva hadde Depeche/Lyche-gjengen gjort, siden de hadde fiende-gjenger, i Drammensområdet?

    Hvem vet.

    Det var det her jeg egentlig kom på, at jeg hadde kontakt med noen alternative jenter, i Stavern faktisk, (siden jeg ikke hang med Frode Kølner hele tida, når jeg var i Larvik/Stavern, på den tida. For han ble litt sånn ‘glatt’, synes jeg. Eller litt sånn snobbete kanskje, og sånn litt vel underfundig leende bak ryggen min noen ganger kanskje. Noe sånt).

    Han har jo flytta til Tønsberg nå, har jeg sett på internett.

    Så han Frode Kølner, han var vel mer som en sånn sossete Tønsberg-gutt, som f.eks. Steinar Nielsen og Pål Eier, som gikk i klassen min, på Sande Videregående.

    Mens jeg var en mer vanlig gutt fra Berger, som var ‘mainstream’ vel, eller egentlig så var jeg jo et offer for omsorgssvikt, fra familien min.

    Så jeg var en som satt oppe for lenge og så på TV hver kveld, og alltid var trøtt, og måtte gå med min fars klær, osv.

    Siden jeg ikke hadde så mye klær selv.

    Så jeg var ikke helt mainstream.

    Men jeg hadde jo hadde jo bodd i Larvik, på 70-tallet.

    Så jeg var kanskje som en 70-talls gutt, fra Larvik/Østre Halsen, som ble boende for meg selv, lenger nord i Vestfold, fra jeg var ni år.

    Så jeg var ikke helt nerd heller.

    Jeg var nesten voksen, da jeg flytta til faren min, som niåring.

    (Sånn mentalt sett, mener jeg vel.

    At jeg kanskje var ganske moden for alderen, mentalt sett, da jeg flyttet til Berger fra Larvik, som ni-åring, i 1979, for å bo hos faren min, istedet for hos moren min, i Larvik).

    Jeg hadde ihvertfall bodd i Larvik sentrum, i et og et halvt år da, ca.

    Og også mange andre steder, i Larvik-området.

    Så jeg var liksom ganske oppegående for alderen, da jeg var ni år, vil jeg vel si.

    Men jeg hadde jo ikke noen mor, som ga meg fine klær ofte, og sånn.

    Så jeg var litt sånn, at jeg kanskje var litt trøtt og litt deprimert, og kanskje så litt bleik ut, og var kanskje ikke den i klassen som hadde kulest klær.

    Jeg var den som var glad hvis jeg i det hele tatt klarte å komme meg på skolen liksom.

    For jeg mye deppa, fra å bo alene, og hadde mye fravær og forsov meg mye også da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Mer fra Trond Johansen fra Svelvik




    Åssen går det da Trond,

    Erik Ribsskog 24. oktober kl. 09:58

    løper du fortsatt rundt på Svelvikdagene og roper om det er noen damer som vil ha sleika fitta?

    Erik Ribsskog

    Trond Johansen 24. oktober kl. 10:07 Rapporter

    Heisan:) her er det bra:) det er ikke flere å rope på for alle er blitt sleika:)

    Erik Ribsskog 24. oktober kl. 10:24

    Tviler ikke.

    Søstera mi, Pia, hu likte ikke at du ropte sånn, husker jeg at hu sa.

    Men hu har jeg kutta ut nå.

    Husker du at jeg bodde aleine, på VGS., for jeg skal ha rettsak mot faren min tenkte jeg.

    Har også overhørt at jeg er forfulgt av noen i Oslo, kalt 'mafian', så jeg har flykta til England.

    Trond Johansen 24. oktober kl. 10:43 Rapporter

    Det husker jeg.

    Såpass ja. Går det bra sånn ellers med livet etter alt dette rote?

    Erik Ribsskog 24. oktober kl. 11:00

    Hei,

    nei, politiet vil jo ikke engang fortelle meg hvem den her 'mafian' er.

    Så jeg vet jo ikke hva jeg skal gjøre.

    Jeg kan jo ikke ha noe vanlig liv, mens dette foregår.

    Og dette var noe jeg overhørte, i Oslo, i 2003.

    Og jeg ble forsøkt drept på min onkel Martin Ribsskog sin gård i Larvik, i 2005.

    Men jeg skjønner ikke hvorfor jeg har blitt forfulgt osv.

    Så jeg prøver å ta opp problemer fra gamle dager.

    Kanskje det har noe med gamle dager på Berger osv., å gjøre.

    Jeg husker at Kristin Sola og Monika Johansen fra klassen vår, tok meg til side i et friminutt, og spurte om det var sant at jeg bodde alene.

    Så jeg har prøvd å få tak i de.

    De hadde visst hørt det et sted.

    Problemet mitt er at Lensmannen i Svelvik, han krever at jeg møter opp på lensmannskontoret i Svelvik, for å anmelde faren min, for omsorgssvikt.

    Men, jeg er jo flyktning, i utlandet.

    Jeg synes ikke jeg kan dra tilbake til Norge, før jeg får rettighetene mine, fra politiet.

    (Jeg vil at de skal etterforske drapsforsøk mot meg, og at de skal fortelle meg hvem den her 'mafian' er, som forfølger meg, som dem har i Oslo.

    Det er jo ikke meninga at dem skal holde sånt hemmelig.

    Det skal jo politiet få avisene til å skrive om det, hvis dem har noe 'mafian' i Oslo.

    Men men).

    Men hvis du gidder så kan du jo høre med han Lensmannen i Svelvik, om han kan gjøre et unntak, og begynne å etterforske.

    Hvis du sier at du veit at jeg vokste opp aleine, så er jo det bevis.

    Og Kristin Sola og Monica Johansen og han Jan Ivar, som gikk i klassen min, 2. året, visste visst også det.

    Men men.

    Du får se det ann.

    Takk for svar ihvertfall.

    Takk for sist og, som vel var Svelvikdagene en gang etter at jeg hadde flytta til Oslo.

    Sorry hvis jeg var litt usosial da, men det var litt sånt tøft i Oslo, med gjenger og sånn overalt, og narkomane og tigger osv., så jeg ble nok litt prega av det.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    Trond Johansen 24. oktober kl. 11:09 Rapporter

    Skjønner nå veldig mye om hvorfor her ja.

    Kan du ikke bare sende en beskjed etterhvert om hva jeg kan gjøre for å hjelpe med noe?

    Det var jo gøy å høre fra deg etter så mange år da og att det er sånn ganske bra deg.

    Erik Ribsskog 24. oktober kl. 12:13

    Hei,

    takk for svar!

    Ja, kanskje du kunne fått Gro-Marit til å skrive i Svelvik-avisa.

    Eller hørt med han Lensmann Håkestad, tror jeg han heter, om han kan etterforske faren min for omsorgssvikt.

    Skriver også om alt som skjer på blogg, inkludert om det her, for å prøve å få rettighetene.

    Kanskje noen leser det, som har foreståelse for at folk har rettigheter, og ønsker å skrive klage til politiet, på hva som foregår, eller innlegg i avisa, f.eks.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    Trond Johansen 24. oktober kl. 12:47 Rapporter

    Skal se hva jeg får gjort.

    Vet ikke hvem som er lennsmann, for her er det bare rot ja.

    Erik Ribsskog 24. oktober kl. 14:39

    Ok,

    det er kult Tjoms.

    (Hvis du blir kalt det enda).

    Nei, jeg har jo lest at dem nettopp har bygd dyr skole til mange millioner på Berger, og nå skal dem stenge ned skolen.

    Jeg så også at Jensen Møbler hadde bygd på jordet 'mitt' borte på Sand, der hvor farmora mi bodde.

    (Jeg pleide å spise middag der, før jeg begynte på VGS., før jeg lærte å steike Grandiosa osv).

    Så jeg har hevd på det huset til Ågot og, for jeg disponerte noen reol-skuffer i stua der.

    Faren min solgte jo leiligheten jeg bodde i, på Bergeråsen, i eksamen-stria, siste året på VGS., når jeg gikk i Drammen.

    Her er en av e-postene jeg har fått av han lensmann.

    Men han er visst litt som en sånn paragrafrytter og kommunist nesten.

    For jeg mener at omsorgssviktssaker, de må ha lang foreldelsesfrist.

    For det tar offerne lang tid å få kontroll i livet sitt.

    Hvis han ikke skjønner det, så vil han kanskje ikke skjønne.

    Men det er jo noe som heter 'Svelvik-mafiaen', som jeg har hørt om, som alle kjørte Mitshubishi osv.

    Uten at jeg veit nøyaktig hvem det var.

    Men jeg har hørt om snakk om dem.

    Men om han er der, det veit jeg ikke.

    Men jeg må si takk for svar og for eventuell hjelp.

    Jeg har kontakta mange folk, men det er nesten ingen som oppfører seg normalt, når jeg kontakter dem, og sier fra hva som foregår.

    Så det er ikke værst, hvis du kan takle det at jeg kontakter deg om det her.

    Så igjen takk for eventuell hjelp.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Her er en av de e-postene jeg sendte lensmann, men jeg blei litt forbanna på han, etterhvert og kalte han fitte og det som var vel.

    Men men.

    Her er mer om dette:

    2009/5/15 Jan Henrik Håkestad <jan.henrik.hakestad@politiet.no>

    Viser til din mail som er sendt til Søndre Buskerud

    PD.

    Jeg
    har lest din siste mail og tidligere mailer som er sendt i forbindelse
    med telefonsjikanesaken. Sistnevnte sak er med dens påstander
    henlagt på bevisets stilling av påtalejurist.

    I din
    mail , som jeg forstår du ønsker å bruke som en anmeldelse, er det mange
    formelle feil. Dette har også vært gjennomgående ved din tidligere
    mailkorrespondanse med politiet.


    generellt grunnlag kan jeg opplyse at det vil være vanlig å oppsøke

    politiet for å avgi en politiforklaring, i en slik sak. Når
    man sender en slik anmeldelse vil det være viktig å forklare seg om
    hvilke straffbare forhold som har skjedd, når de har skjedd, hvor
    og på hvilken måte. Din beskrivelse av situasjonen fra du var 9 år

    er "at faren min lot meg bo aleine på Bergeråsen". Dette er en
    særdeles liten fyllestgjørende beskrivelse av den omsorgssvikt du
    hevder.

    Det
    bemerkes at din påstand vil kunne rammes av barneloven (lov om

    barn og foreldre fra 1981). I forhold til brudd på denne
    bestemmelse er det vanlig at offentlige instanser som
    Barnevernstjenesten går inn å gjøre undersøkelser. En generell
    påstand om omsorgssvikt ved å ha vært alene fra 9 til 19 år vil kreve

    dokumentasjon.

    I
    tillegg kan nevnes at det forhold du påstår kan være strafferettslig
    foreldet.

    Jeg
    finner på bakgrunn av din mail IKKE grunnlag for å registrere den som en
    mottatt anmeldelse. Du henvises til personlig å oppsøke norsk

    politimyndighet for å fremme din anmeldelse med utfyllende forklaring
    omkring det straffbare forhold.

    Ved
    eventuelle spørsmål kan undertegnede
    kontaktes.

    Med
    vennlig hilsen

    Jan-Henrik Håkestad

    Politiførstebetjent

    Svelvik lensmannskontor

    Tlf.
    33783902








  • Jeg sendte en ny e-post til Berger Museum







    Gmail – Oppvekst på Berger







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Oppvekst på Berger





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Wed, Oct 20, 2010 at 10:06 PM





    To:

    Hanne Butvillo <hanne.butvillo@vestfoldmuseene.no>



    Hei,

    det var kjempebra.
    Jeg tror jeg klarer meg bedre uten de andre i familien, egentlig.
    Jeg har jo bodd aleine siden jeg var ni år osv.
    Jeg burde heller se fremover, og prøve å heller få meg en egen familie, tror jeg.

    Istedet for å bare bli utnyttet av mine foreldre og søsken osv.
    Men men.
    Men hvis du prater med han Jebsen, så kunne du jo kanskje hørt om han huska noe fra den episoden, med farmora mi, Ågot Mogan, fra Rollag, og spritflaska i posten fra Drammen, osv.

    Han var vel kanskje ikke så gammel under krigen.
    Uansett, veldig bra jobbing fra Berger Museum.
    Det er bra at dere får det til, og synd at det ikke gikk an å bevare Samhold.

    Men folka synes kanskje det er artigere på Kroa der, selv om at det vel kanskje ikke er lov å ta med spriten selv dit, som det var på Samhold.
    Men men, sånn er det.
    Takk for svar ihvertfall, og takk til Berger Museum og Vestfoldmuseene, (jeg har også bodd i Larvik, noen år under oppveksten, hos mora mi nemlig, for hu flytta dit, fra faren min, så jeg bodde der noen år, før jeg flytta til Berger igjen, og ble boende alene da, men da hadde jeg jo hatt litt oppvekst i Larvik og, selv om mora vår var ganske streng osv. Men men).

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    2010/10/20 Hanne Butvillo <hanne.butvillo@vestfoldmuseene.no>

    Hei Erik

    Det jeg leser ut i fra din fortelling er en ganske trist oppvekst hvor du var mye overlatt til deg selv, og ble forlatt av de som skulle ta seg av deg.

    Det var mye i din fortelling som måtte ha gjort veldig vondt og som du sikkert må slite med fortsatt. Håper derfor livet ikke bare er mørke, men at du har det bra i England og at du finner svarene du søker!

    Det virker som om det er mange familiehemmeligheter som det er umulig for meg å finne ut av, og kanskje umulig for deg også. Av det du forteller virker det som om det ikke bare var deg som hadde det vanskelig, av familiemedlemmene dine. Håper

    det går bedre med alle og at dere får den hjelpen dere trenger og at dere kan nærme dere hverandre igjen, om det er det du ønsker da.

    Med vennlig hilsen

    Hanne






    PS.

    Her er den fortellinga mi, om oppveksten min på Berger, osv., (samt min farmor Ågot’s fortelling, om spritflaska fra polet i Drammen osv., under krigen), som Berger Museum/Vestfoldmuseene, kanskje skal ha i arkivet sitt.

    Det var bra museum!

    Her er mer om dette:

    Erik Ribsskogs fortelling på Facebook oktober 2010

    PS 3.

    Nå var jeg fæl til å klage, på folk i Norge.

    At ingen gjorde noe for å hjelpe meg, siden jeg ikke fikk rettighetene mine, fra myndighetene osv.

    På bloggen, her om dagen.

    Men nå var Berger Museum/Vestfoldmuseende veldig flinke, og gikk foran som et godt eksempel, vil jeg si.

    Så det var veldig bra!

    Mange takk til Berger Museum!

    Så håper jeg at avisene, (hvor er Svelviposten/Drammens Tidende/Østlandsposten?), kanskje kan skrive snart de og.

    Sånn at det kanskje kan bli mulig å rydde opp i alt dette ‘tullballet’, som foregår.

    Det håper jeg ihverfall.

    Igjen mange takk til Berger Museum!

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Jeg lurer på om grunnen til at jeg blir angrepet av noen tyrkere, er pga. tyrkerhodet til Adeler?

    tyrkerhodet til adeler

    PS.

    For Cort Adeler, (fra Brevik), som min mor arvet etterkommeren til, da min mormor (som egentlig arvet), satt arven inn i et hus på Tagtvedt, for mora mi da.

    Så sånn var det.

    Så jager antagelig noen tyrkere meg og familien min da.

    Fordi at Cort Adeler, han kjempet jo mot tyrkerne, for Venezia, var det vel.

    Og da var det visst ganske vanlig, å ha et tyrkerhodet, i våpenskjoldet sitt, for de som hadde kriget mot tyrkerne.

    Og det har visst ikke tyrkerne glemt enda, kan det virke som.

    Selv om det var mange hundre år siden, at Cort Adeler kriget mot tyrkerne.

    Så sånn er nok det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Jeg sendte en ny e-post til Dansk Adelsforening







    Gmail – Til baron Wedell-Wedellsborg







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Til baron Wedell-Wedellsborg





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Sun, Oct 17, 2010 at 11:55 PM





    To:

    ww@bruunhjejle.dk



    Hei,

    nå husker jeg hvordan dette med arven etter Holger baron Adeler var.
    Min mor, fikk jo arven, av sine foreldre, som var de direkte arvingene.
    Og min mor var da sammen med min stefar, i Larvik, Arne Thormod Thomassen.

    Og han ga meg noen bøker etter Napoleon, på dansk, som lå i garasjen, i huset på Tagtvedt, i Larvik, som pengene etter Adeler ble satt inn i, (jamfør min mormors testamente).
    Og når de bøkene var på dansk, og jeg fikk de mens min far, Arne Mogan Olsen var der, (noe som var sjeldent, for jeg måtte ta toget til vanlig, når jeg besøkte moren min i Larvik, så dette var som en spesiell begivenhet).

    Så da ble nok Arne Thomassen baron da.
    Og jeg og Arne Thomassen sin sønn, Axel Nicolay Johannes Thomassen.

    Vi ble nok begge baroner da.

    Og min søster Pia Charlotte Ribsskog ble nok baronesse da.

    (Jeg tror hun heter Charlotte etter Charlemagne, aka. Karl den Store.
    Og Axel heter kanskje Nicolay, etter en russisk tsar)?
    Jeg er nok oppkalt etter kong Erik Glipping, av Danmark, mistenker jeg.

    Men jeg skal ikke si det helt sikkert.
    For ingen har fortalt meg om at jeg er etter kongelige og baron Adeler.
    Jeg har bare blitt fortalt om at jeg er etter forsvarssjefen, i Danmark, min tippoldefar Anders Gjedde Nyholm, osv.

    Men men.
    Men nå har jeg fortalt det, sånn som jeg oppriktig forstår det.
    At jeg også fikk arv etter Holger baron Adeler, (de bøkene om Napoleon), gjennom min stefar Arne Thomassen.

    (Som sammen med min mor fikk huset i Tagtvedt, av min morfar Johannes Ribsskog, som var gift med min mormor, Ingeborg Ribsskog, som var niese av Holger baron Adeler, som var ektemannen til hennes tante, og Adelers døde barnløse, så min mormor og morfar arvet, (sannsynligvis arvet også hennes to brødre i Danmark etter Holger baron Adeler, men det er det ikke forklart om i detalj, i min mormors testamente).

    Så da tror jeg at jeg ble baron, den gangen, når jeg fikk de bøkene om Napoleon, av min stefar i Larvik, Arne Thormod Thomassen.
    En gang på begynnelsen av 80-tallet vel.
    Selv om min far og min stefar, ikke fortalte hvem de bøkene var etter.

    Men faren min sa at jeg burde lese dem.
    Og de leste jeg også, de bøkene, som var på dansk, om Napoleon og krigene hans og Josefine, osv.
    Men men.
    Men min far solgte huset, det året jeg tok artium, midt i skoleåret, under eksamens-stria og russefeiring, som det heter i Norge.

    Så jeg aner ikke hvor de bøkene ble av.
    Men jeg arvet ihvertfall etter Holger baron Adeler, så da kan jeg ikke skjønne det på noen annen måte, enn at jeg også da ble baron.
    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg husket, da jeg tenkte tilfeldigvis på dette nå.
    Så derfor burde jeg vel få være med i Dansk Adelsforening, siden Holger baron Adeler, var fra Danmark.
    Og jeg er jo norsk statsborger, så da kan jeg også starte en Norsk Adelsforening, (en søsterforening, av deres forening, i Danmark, tenkte jeg).

    Håper du har mulighet til å svare på dette, og beklager at det blir mange e-poster!
    Mvh.
    Erik Ribsskog


    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: 2010/10/11
    Subject: Fwd: Til baron Wedell-Wedellsborg

    To: ww@bruunhjejle.dk

    Hei,

    nå fant jeg også ut, at jeg også er direkte etter Odin, og masse danske konger og noen av Lothringen osv, og Geva og Sigurd Ring, het han vel.

    Og Waldemar Seier og Karl den Store osv.

    (Virker det som ihvertfall).
    Så da er jeg kanskje for fin til å være med?
    Jeg er ikke så flink på de greiene her, så du får bare si fra du som vet mer om dette med adelskap osv.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.
    Her er mer om dette:

    Direkte ane (62 generasjoner)

    Deg Karen Margrethe Elisabeth Ribsskog Ingeborg Elisabeth Ankerita Ribsskog (født Heegaard) Karen Margrethe Heegaard (født Nyholm) Mary Eva Carla Nyholm (født Fog)

    din mor

    hennes mor hennes mor

    hennes mor

    Ludolph Erasmi Fog Henrik Georg Fog Rasmus Jørgensen Fog Jørgen Rasmussen Fog Rasmus Jørgensen Fog
    hennes far hans far

    hans far

    hans far hans far

    Magdalene Davidsdatter Fog (født Foss) David Lauritsen Foss Laurits Foss Maren Foss (født Pedersdatter Thøgersen Løvenbalk) Peder Thøgersen Løvenbalk
    hans mor

    hennes far

    hans far hans mor

    hennes far

    Thøger Jensen Løvenbalk Jens Lauridsen Løvenbalk Laurits Mogensen Løvenbalk Mogens Jensen Løvenbalk Jens Nielsen Løvenbalk
    hans far

    hans far

    hans far hans far

    hans far

    Niels Eriksen Løvenbalk Erik Christoffersen Løvenbalk Christoffer II Klipping, Konge af Danmark Erik V Glipping, Konge af Danmark Christoffer I Konge af Danmark
    hans far

    hans far

    hans far hans far

    hans far

    Valdemar II Sejr Konge af Danmark Sophia Dronning av Danmark (født von Minsk Poloz, Fürstinn zu Novgorod) Vladimir "Wolodar" von Minsk Poloz. Fyrste av Novgorod Anastasia V Fyrstinne av Wladimir Kunigunde Graffinn von Weimar
    hans far

    hans mor

    hennes far hans mor

    hennes mor

    Adele Graffinn von Löven Lambert II Graff von Löven Gerberge von Niederlothringen Karl Hertug av Niederlothringen Gerberge av Tyskland
    hennes mor hennes far

    hans mor

    hennes far hans mor

    Heinrich I av Tyskland Otto den store Hertug av Saksen Ludolf Hertug av Saksen Bruno I Hertug av Saksen Wigbert Hertug av Saksen, Bayern og Wes
    hennes far hans far

    hans far

    hans far hans far

    Geva av Danmark Sigurd Ring Randveig Radbardsson Aufhr Den dypsindige. Ivarsdotter Ivar Vidfadne Halvdansson
    hans mor

    hennes far

    hans far hans mor

    hennes far

    Halvdan "Sjnalle" Haraldsen Harold Valdarsson Valdar Hroarsson Hroar Halfdansson Halfdan Frodasson
    hans far

    hans far

    hans far hans far

    hans far

    Frodi Hræreksson Fridleifsson Fridleif Frodasson Frodi "Fridsami" Danasson Olafsson Dan Olafsson Olaf Vermundsson
    hans far

    hans far

    hans far hans far

    hans far

    Vermund Frodasson Frodi Havarsson Haver Fridleifsson Fridleif Frodasson Frodi Fridleifsson
    hans far

    hans far

    hans far hans far

    hans far

    Friedleif Skjoldsson

    Skjold Danskekonge Odin (Woden)
    hans far

    hans far

    hans far

    Viste denne profilen


    Odin (Woden)

    Født:

    Ca 215

    Død

    Bilder

    Nærmeste familie

    Ukjent Frigg (Friege) Frea

    Hans kone

    Skjold Danskekonge

    Hans sønn


    ———- Forwarded message ———-

    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: 2010/10/11
    Subject: Til baron Wedell-Wedellsborg

    To: Henrik Wedell-Wedellsborg <ww@bruunhjejle.dk>

    Hei,

    jeg så nå, at alle i baron Adeler-slekten, ble baroner.

    (Og ikke bare eldste sønn).
    Og, min mor fikk jo arven etter Holger baron Adeler, av sine foreldre, (Ingeborg Ribsskog f. Heegaard, født i Frederiksværk, og Johannes Ribsskog, fra Norge), rundt i 1980, (siden min mormors tante, var gift med baronen, og disse døde barnløse).

    Det ble satt inn i et hus til henne, i Larvik.
    Og da mener jeg at min mor også fikk baron-tittelen.
    Og min mor var enslig forsørger, så hun var både som en mor og en far for oss.

    (Jeg var der riktignok ikke så mye, men jeg fikk bl.a. noen bøker om Napoleon, som jeg tror var etter Holger baron Adeler, av min stefar da Arne Thomassen.
    For de bøkene var på dansk nemlig, og lå i garasjen der, på Tagtvedt).

    Så jeg mener at da er jeg og min bror, (Axel Thomassen), baroner.
    Og min søster Pia Ribsskog baronesse.
    Jeg sender med bilder fra MyHeritage, som viser dette.

    Mvh.

    Erik Ribsskog





    2 attachments

    holger baron adeler tullet med.JPG
    140K
    min mormors tante.JPG
    134K




  • Jeg skrev mer på Facebook-siden til Berger Museum




    Berger museum synes det er trist at Samhold rives, men en kan ikke bevare et bygg som er råttent. Det er godt at historien, arkivet og mange gjenstander fra samhold er bevart i Berger museum.

    svelviksposten.no

    Forsamlingslokalet for lokalsamfunnet på Berger skal nå rives for å erstattes med leiligheter, mange års historie går bort, men ny kan nå komme til.


    12. august kl. 12:04 · · · Del


    • 4 personer liker dette.


      • Aina Marie Becher Vadet der har vi hatt myyyye morro.


        12. august kl. 21:53 · ·


      • Kåre Henning Trist ja, men godt at Berger museum bevarer noe av historien.


        13. august kl. 11:29 · ·


      • Erik Ribsskog


        Kunne en ikke ha restaurert det, sånn som noen har gjort med bedehuset.

        Her kunne en ta med seg 'himkoken', og sitte og pjalle hele kvelden.

        Det kan man ikke på den kroa på fabrikken der.

        Litt dårlig å rive bygget hvor ens besteforeldre kanskje møttes på dans osv.

        Jebsen skryter av at dem tar vare på Berger fabrikken og arbeiderboligene, men Samhold var en viktig del av stedet det og.

        Det her var en stygg ripe i lakken for dem som styrer på Berger nå, synes jeg.

        Hva er det arkivet som nevnes forresten?

        Kanskje det står noe om mine besteforeldre, som jobba for Jebsen, lurer jeg.

        Er det snakk om å legge ut det arkivet på nett, for eksempel?

        (Dumt spørsmål, det er sikkert bare en klikk som skal sitte og gosse seg over å være de eneste som får se hva det er for noe greier, i det arkivet).

        Men men.

        Mvh.

        Erik Ribsskog

        23. august kl. 03:19 · · 1 person


      • Berger museum


        Hei Erik!
        Samhold eies av private. Så lenge det ikke er fredet eller under spesiell vernestatus så kan ikke myndighetene gjøre noe. Det er heldigvis ikke hele Samhold som rives, men den delen som er råtten har vi blitt fortalt.

        Når det gjelder resten av Berger, så er arbeiderboligene i øvre og nedre gate verneverdige i likhet med Kleiva. I Kleiva ligger også en anbefaling fra Riksantikvaren om utvendig bevaring.

        En av boligene er nå et museumsbygg, men hele Berger kan ikke musealiseres, og verneinteresserte er derfor avhengig av private eiere med en interesse for bevaring.

        Flott at bedehuset er restaurert! Ellers er man dessverre avhengige av at private ser verdien av bevaring, da det ikke bevilges mye penger til fredede og verneverdige hus. En er også avhengig av at både kommunen og fylkeskommunen følger med og har interesse for feltet.

        Når det gjelder arkivet er det tatt i mot av Berger museum, lagt i kartonger for videre merking og arbeid. Arkivet er ikke registrert ennå, men venter på at det skal komme en person fra Vestfoldmuseene avdeling arkiv for å registrere det.

        Arkivet er tilgjengelig for alle som måtte ønske det, og det gjelder alle arkivene. Det er selvsagt unntak for de delene av arkivet som faller inn under personvernloven, men jeg kan ikke tenke meg at det er så mye i Samholdarkivet som gjør det.

        For å finne besteforeldrene dine er nok fabrikkens arkiv mer nyttig. Det avhenger av tidsperioden det dreier seg om, og hvilken av fabrikkene de arbeidet ved. Det er lite arkiver som omhandler Fossekleiva før 1936, altså før sammenslåingen. Det er mest arkiver fra nedre Berger selv om det ikke er komplett derfra heller.

        Det er Jørg Jebsen som har ordnet hele arkivet og gjort en kjempejobb med det, Fylkesarkivet i Vestfold (nå seksjon for arkiv) som har registrert det, og det er Berger museumsforening som har sørget for bevaringen av det.

        Alle som er interesserte i Bergers historie er velkomne – her er ingen liten klikk som holder andre borte. Det er bare å ta kontakt!


        for 13 minutter siden · ·


      • Erik Ribsskog


        Ok,

        jeg får ikke fulgt med så bra, her fra England.

        Jeg måtte flykte fra Norge, for jeg overhørte i Oslo, i 2003, at jeg var forfulgt av 'mafian'.

        Men jeg vokste jo opp på Berger, og hørte aldri noen snakke om 'mafian'.

        Og jeg har jo pleid å lese minst en avis hver dag, men aldri lest om 'mafian'.

        Og jeg ble forsøk drept på min onkel Martin Ribsskog, (delvis fra Hurum), sin samboer sin gård, i Kvelde, i 2005.

        Og politiet gir meg ikke rettighetene mine.

        Så derfor har jeg ikke vært i Norge, siden 2005.

        Men hvis jeg får rettighetene mine, en gang, så kanskje jeg tar en tur, og ser om jeg finner noe i arkivene om farmora og farfaren min, som begge jobba for Jebsen, i årene like før og etter krigen.

        Jeg har jo skrevet om en episode, da Jebsen brukte rasjoneringsklippet, til farmora mi, og kjøpte sprit fra polet i Drammen, under krigen.

        Og postmannen erta farmora mi, (som jobba som tjenestepike, for Jebsen), og farmora mi tok med flaska ned til 'n Ola, (enda hu var kristen, og nesten aldri drakk), og drakk opp flaska.

        Det var alt farmora mi fortalte, (til meg på 80-tallet, for jeg bodde alene på Bergeråsen, for faren min bodde hos Haldis Humblen, så jeg spiste middag hos farmora mi, på Sand, hvor dem fikk bygget seg opp et snekkerverksted, Strømm Trevare, (farfaren min, Øivind Olsen, var fra en fiskerfamilie, på Holmsbu, Støa, og han jobba som snekker for Jebsen, for han var vant til å snekre fiskekasser, for dem fiska sild, var det vel, i Drammensfjorden da vel), etter å ha kommet seg bort fra Jebsen-jobbinga).

        Så kanskje det står noe mer om dette, eller noe annet om mine besteforeldre, i arkivene deres.

        Det hadde vært artig å sett.

        Vi får se om myndighetene i Norge skjerper seg.

        Veldig artig å få svar uansett!

        Mvh.

        Erik Ribsskog, (jeg ble kalt Olsen da jeg bodde på Berger, etter faren og farfaren min, men mora mi hadde egentlig bytta navn på meg til sin fars etternavn, Johannes Ribsskog, som var kontorsjef i Hurum kommune blant annet, etter at hu flytta fra faren min, på Toppen, på Bergeråsen, da jeg var tre år, og ned til Larvik).

        for noen sekunder siden ·








    http://www.facebook.com/permalink.php?story_fbid=150381511645842&id=108767235831634&il=0&notif_t=share_reply

    PS.

    Da måtte jeg nesten ta med ‘n Ola, på MyHeritage også, syntes jeg.

    Her er mer om dette:

    'n ola

    http://www.myheritage.no/site-family-tree-67419522/ribsskog

  • Jeg sendte en ny Facebook-melding, angående Godtebutikken.net




    hei

    Mellom Deg og Anders Hauge

    Anders Hauge 8. oktober kl. 17:33 Rapporter

    veldig bra godtebutikk du har starta! Eg skal bestilla 4 påsar med snop av deg på tirsdag når eg får lønning. Me får sjå kå som skjer. Men eg lurte på når du skal ta inn potetgull, og om det er mange gode sortar potetgull der som ikkje finnes i norge ? Uansett lykke til med både butikken og bloggen!

    Erik Ribsskog 8. oktober kl. 19:52

    Hei,

    ja, jeg tenkte jeg skulle selge Walkers crisps, og Hoola Hoops og Doritos tortilla chips, f.eks.

    Disse kommer i 6-7 pakninger a ca. 30 gram.

    Så det blir da ca. 20 kroner i porto, som sjokoladen.

    Problemet er å finne en emballasje, som gjør at potetgullet overlever ferden i posten, fram til Norge.

    Så det sliter jeg litt med.

    Men jeg har jobbet i emballasjeindustrien, som Company Researcher, for Packaging Europe.

    Så jeg vet at det finnes der ute.

    Men jeg har sett emballasje, som koster ca. 20 kroner.

    Og det er litt mye, for da blir prisen kanskje 50-60 kroner, for en samlepose med ca. 200 gram potetgull/snack.

    Så jeg skal prøve å finne en billigere emballasje først.

    Så jeg kan ikke love når jeg skal begynne å selge potetgullet.

    Hvis det blir mye etterspørsel, så kan jeg selge det for 49 kroner, for ca. 200 gram.

    Men det er litt drøy pris, synes jeg.

    Men hvis noen har spesialbestillinger, så kan de sende det på e-post.

    Så kan jeg legge ut det, som en egen vare.

    Og kjøpe det her i England.

    Men da tar det litt lenger tid å få sendt.

    For da må jeg gå rundt i butikker her, og finne den varen, en dag jeg har tid.

    Så da kan det ta kanskje opp til en uke, å få sendt det.

    Men det er bare å bestille spesialbestillinger.

    Eller komme med forespørsler, så kan jeg regne ut en pris.

    Og da finner jeg også ut hva som er populært av godteri/snacks.

    For kanskje også andre i Norge er på utkikk etter disse varene.

    Vi får se.

    Med Godtebutikken.net-hilsen

    Erik Ribsskog

    Anders Hauge 8. oktober kl. 22:26 Rapporter

    Takk for svar! Eg får berre smørja meg med tolmodigheit da, ang potetgullet. Kan eg spørja kva som er ditt personlige favorittsnop ? Eg og kameraten min Stig Andresen likar best toblerone og M sjokoladen (men stig likar ikkje m&m's) Er det nokon sjokolade ala toblerone i England som du kan ta inn i butikken ? Toblerone er jo veldig dyr i norge også. men men. Me kjøpe helst når Stig har fått trygd. På tirsdag får du ein bestilling fra meg, sia du har veldig gode prisar og virkar som ein oppegåande kar (på bloggen da). men men

    me får sjå kå som skjer…
    God helg!

    Erik Ribsskog 8. oktober kl. 23:18

    Hei,

    ja, de har Toblerone her og.

    Jeg kan se, om jeg finner noen smaker, som de ikke har Norge.

    Vi får se.

    Det hender at jeg også handler på Lidl, og der hadde noe veldig god julemarsipan, sist jeg var der.

    Så kanskje slenger på noen sånne varer og.

    Men lakris og marspian er ikke så vanlig, her i England, som i Norge, synes jeg det virker som.

    Så da er det nesten julekvelden, hvis man finner marsipan og lakris-godteri.

    (Selv om jeg begynner å lære hvor jeg kan finne de forskjellige tingene nå).

    Jeg ble faktisk kalt Erik Marsipan, av mora mi, som liten, for da vi bodde i Skreppestad-blokkene, utafor Larvik, så lagde mora mi marsipan, i juleferien, jula 1976 vel.

    Og da brukte hu gul og grønn konditorfarge, osv., husker jeg.

    Så jeg har alltid vært glad i godteri.

    Farmora mi, pleide å lage kransekake, til jul, til alle i slekta noen år.

    Og da pleide jeg å få formene, som det var marsipan-rester igjen i da.

    Og da fikk jeg spise marsipan fra formene da.

    Selv om det kanskje ikke var helt renslig?

    For kakene blir jo bakt, eller stekt, mener jeg.

    Men jeg har alltid vært en godte-gris, (som det vel kanskje heter).

    Så for meg å drive å godtebutikk, det passer bra tror jeg.

    Takk for interessen!

    Med Godtebutikken.net-hilsen

    Erik Ribsskog








  • Jeg sendte en e-post til Berger I.L.

    epost sendt

    http://www.bergeril.no/no/ombil,kontakt/

    PS.

    Her er mer om dette:

    Hei,

    jeg overhørte at jeg var forfulgt av noe de kalte ‘mafian’, inne i Oslo, i 2003, og ble forsøkt drept på min onkel Martin Ribsskog sin samboer sin gård, i Kvelde, i 2005.

    Så jeg har flykta til England.

    Jeg jobba som butikksjef og har studert data i fire år på universitetsnivå, i Oslo, på NHI og HiO IU.

    Men jeg får ikke svar fra politiet engang, om hvem den her ‘mafian’ er.

    Så jeg skriver om alt jeg har drevet med, på nettet.

    Jeg lurte på om dere kan bekrefte, at jeg spilte fotball, på alderbestemte klasser, for Berger IL, fra ca. 1980 til ca. 1985.

    Trenere var Leif Moen, faren til Anders Røkås og faren til Ole Christian Skjellsbekk, i klassen min.

    Vi vant Vinn Sande Cup, et år, (jeg redda på streken og redda frispark).

    Og Skjellsbekk kjente en trener utafor Gøteborg, så vi dro på helgetur dit, og spilte mot noen svensker, som var et par år yngre.

    Jeg spilte også en kamp, for Fram, i Farrishallen vel.

    For jeg bodde hos mora mi, fram til 1979.

    Da flytta jeg til faren min Arne Mogan Olsen.

    Og jeg gikk derfor under navnet Erik Olsen, men faren min glemte å skifte navn på meg, hos Folkeregisteret, så jeg har egentlig hett Erik Ribsskog, siden 1976.

    Men da jeg flytta til faren min, så fikk meg, (merkelig nok), et par gule, smørefrie glassfiberski, av min stefar i Larvik, Arne Thormod Thomassen.

    Farmora mi, var det vel, Ågot Mogan Olsen, fikk meg til å gå et Onsdagsløp, med Berger IL, opp til Blindvann, vinteren 1979/80.

    (Jeg hadde ikke engang hørt om onsdagsløpet, for det hadde vi vel ikke i Larvik, som jeg visste om, ihvertfall).

    Men de skia var så tråe, så jeg kom på sisteplass.

    Og fikk dotter i øra, av alle som ropte ‘løype’.

    Så det var siste gangen jeg var med på Onsdagsløpet, for å si det sånn.

    På forhånd takk hvis dere har noe bekreftelse på dette.

    Mormora mi var jo fra Danmark, og jeg har to tremenninger der, som begge er direktører.

    Og jeg ser at han ene, han skriver om klubbmesterskap i tennis, på CV-en sin vel.

    Så da kunne jeg hatt om at jeg har vært med å vinne Vinn Sande-cup da, i fotball, på CV-en, tenkte jeg.

    For jeg har jo jobba en del med organisasjon og ledelse osv., og er med i f.eks. NITO’s lederforum, så kanskje jeg skal bli direktør jeg og.

    Og da bør man visst ha noen idretts-bragder på CV-en, virker det som for meg.

    Så hvis dere kunne bekrefta det, at jeg var med på å Vinne Vinn Sande cup, med Berger IL, så hadde det vært artig.

    På forhånd takk for eventuell hjelp!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Jeg sendte en Facebook-melding til Ellen Greftegreff




    Skidag

    Erik Ribsskog 4. oktober kl. 09:25

    Hei,

    var det ikke du som hjalp meg, når vi hadde skidag, på Berger skole, og jeg var utslitt, for jeg hadde gule, smørefrie glassfiberski, som var veldig tråe.

    Så jeg lå og hvilte i snøen utafor løypa opp til Blindvann.

    Så kom du og noen andre jenter i klassen din forbi, og hjalp meg til å starte å gå igjen.

    Stemmer dette, kan du huske dette.

    Bare lurte på om det var noe tull med de skia.

    Jeg fikk dem av stefaren min, Arne Thomassen, i Larvik, på den tida jeg flytta til faren min, Arne Mogan Olsen, på Berger.

    På forhånd takk for eventuelt svar!

    Mvh.

    Erik Ribsskog








  • Magne Winnem, (som jeg var forlover for), driver og sjefer, på Facebook

    magne winnem driver å sjefer på facebook

    http://www.facebook.com/group.php?gid=15567916559

    PS.

    Jeg husker den dansketuren, med Petter Wessel, fra Larvik, som Magne Winnem, ba meg med på, like etter at jeg ble kjent med han, (han gikk i klassen min), på Gjerdes VGS., i 1988.

    Så dro han med meg, til parfymeriet, ombord på Petter Wessel.

    Jeg hadde tenkt å kjøpe Lagerfeld, for det var den jeg kjøpte, når jeg var i England, var det vel, sommeren før.

    For to ‘klyser’, fra Tønsberg, Pål Eier og Steinar Nielsen vel, som gikk i klassen min, første året på videregående, i Sande, de dreiv og spraya en hel sånn, i garderoben en gang.

    (Kanskje for å mobbe meg, som ikke turte å dusje, det skoleåret, for jeg hadde ikke fått hår på tissen enda, og det var litt flaut, siden jeg faktisk gikk første året på videregående.

    Men men).

    Så kjøpte Magne Boss deo-spray da.

    Og da kunne ikke jeg være dårligere, syntes jeg.

    Da ble det for dumt med Lagerfeldt, syntes jeg.

    Så da kjøpte jeg Boss jeg og.

    En sånn svart deo-spray, som kosta nesten et par hundre kroner vel.

    Og den brukte søstera mi og Cecilie Hyde av, husker jeg, etter at de flytta opp til meg, noen få måneder seinere.

    For den hadde jeg stående på det gamle rommet mitt da.

    I klesskapet der, var det vel.

    Så sånn var det.

    Så Magne han har vært ‘boss’, ihvertfall siden 1988, og han holder på ennå.

    Jeg husker at en gang, da Magne Winnem jobba som vakt/mannskap i Holmenkollen.

    Så klagde Winnem til meg seinere, for at han hadde blitt satt til å være leder, for mannskapet i Holmenkollen da.

    Under hopprennet da antagelig.

    Winnem sa det, at siden han var butikksjef, så ble han alltid satt til å være leder, (eller boss da), overalt hvor han dukka opp.

    Men men.

    Så jeg trodde kanskje at Winnem hadde fått nok av å være boss nå.

    Men tydeligvis ikke, det kan man vel se ovenfor her.

    Men men.

    Bare noe jeg tilfeldigvis la merke til.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Nå tenkte jeg på det.

    At det kan jo bare ha vært, at de her Pål Eier og Steinar Nielsen.

    Som ihvertfall han siste av, vel må sies å ha vært litt femi.

    At de kanskje var litt ‘kaute’ på hverandre(?)

    De hadde ihvertfall en sånn ganske lystig ‘leik’ inne i garderoben der, i Sande-hallen, husker jeg.

    Dem lo og sprang rundt inni garderoben der da, mens dem spraya, mer eller mindre, en hel Lagerfeld-deo, (som lukter ganske søtt også vel, mener jeg å huske).

    Så dem gjorde kanskje hverandre tent, eller noe, tenker jeg nå.

    Siden dem fniste og sånn, eller ihvertfall skråla, mener jeg å huske, mens dem løp rundt der da.

    Jeg skjønte ikke noe særlig av det der, egentlig, da det skjedde.

    Og en sånn Lagerfeld deo-spray, den kosta jo skjorta nesten, ihvertfall 200-300 kroner, i Norge, kan jeg tenke meg.

    Så hva dem dreiv med, i den episoden der, det skjønte jeg ikke.

    Men man kan vel ikke skjønne alt.

    Men det er kanskje noen andre som skjønner det.

    Vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 3.

    Her er mer om dette:

    mer om lagerfeld

    http://www.preisvergleich.de/produkt/karl-lagerfeld-deodorant-atomiseur-anti-perspirant-spray/625162/1/