Da jeg var liten gutt, så hadde jeg en teddybjørn, som het Bamse Brakar, husker jeg nå.
Det var ikke jeg som hadde funnet på navnet.
Det var kanskje mora mi.
Den lurer jeg på om jeg fikk i dåpsgave av Unse.
Jeg er ikke helt sikker.
Men jeg tror det var noe sånt.
Så fant jeg den igjen, da jeg ble sånn 3-4 år vel.
Jeg kan ikke huske bamsen før det.
Men da ble den min favorittbamse, ihvertfall.
Men den bamsen mangla en arm eller et bein.
Eller om det var et øre.
Det var vel hunden vår Rex, (en engelsk setter, som mora mi sin nye mann, Arne Thomassen, ikke klarte å dressere ordentlig så lenge vi hadde bikkja, i et år eller to vel. Men vi likte bikkja fordet, stort sett da), tror jeg, (eller kanskje Cora), som hadde bitt av øret til Bamse Brakar.
(Eller om det var beinet, eller hva det var).
(Og da tror jeg bestemor Ingeborg strikket på et nytt øre?
Hvis jeg husker riktig nå.
Lagd av garn da.
Men det ble jo ikke likt da.
Men men).
Men hvor den bamsen blei av, det veit jeg ikke.
Men det var noe jeg kom på nå, tilfeldigvis, fra da jeg vokste opp i Larvik da, som liten gutt, før jeg flytta til faren min på Berger, da jeg var ni år.
Da tror jeg ikke at jeg hadde med den bamsen, såvidt jeg kan huske ihvertfall.
Jeg følte meg da ganske voksen, som ni-åring, så jeg ga f.eks. alle lekebilene mine, til min yngre fetter Tommy.
Untatt et sett, som jeg fikk av mora mi, da hu hadde vært i England.
Med London-buss, London-taxi, og politimann/Bobby til hest.
Men det tror også at jeg fikk seinere.
Mora mi pleide ikke å ha så mye penger, som f.eks. faren min.
Så det var ikke så ofte jeg fikk fine ting av henne, akkurat.
Men det settet med London-buss og taxi osv., det var ganske artig, husker jeg.
Så det hadde jeg med på Berger-skolen da.
For jeg hadde ‘De Britiske Øyer’, i valgfag, med Leif Tangen.
Og da kjefta Tangen litt, og sa at den politimannen var bare tull, for politiet i London pleide ikke å sitte til hest, sa han.
Så han ble litt sur da.
Enda det var luke i taxien, mellom sjaførplassen og passasjersetet, som det var i de taxiene på den tiden.
De taxiene ser forresten like ut, utapå enda, synes jeg.
Enda det vel var i 1980, eller 1981, eller noe, som jeg fikk det settet.
Av mora mi.
En gang hu besøkte meg, hos min fars foreldre på Sand.
Noe som vel skjedde en 3-4 ganger, at hu plutselig dukka opp der.
Hvor jeg gikk hver dag etter skolen, de første årene jeg bodde på Berger.
For å spise middag og lese avisa, osv.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
